Føremålet med denne proposisjonen er å be om Stortinget
si godkjenning av oppstart av eit nytt investeringsprosjekt for
framskaffing av ein kommunikasjonssatellitt til Forsvaret.
Stortinget vart gjennom St.prp. nr. 78 (2006–2007),
St.prp. nr. 1 (2007–2008), St.prp. nr. 1 (2008–2009), samt Prop.
1 S (2009–2010) informert om framdrifta i prosjektet for å framskaffe
kapasiteten til Forsvaret.
Gode kommunikasjonssystem er avgjerande for at
Forsvaret skal kunne bidra til stabilitet og effektiv overvaking
av norske interesseområde, samt å kunne handtere episodar raskt
og truverdig. Sterkare fokus på militært nærvær i nordområda fører
med seg at Forsvaret sitt behov for kommunikasjonskapasitet vil
vere aukande dei kommande åra. Behovet vert ytterlegare forsterka
ved Forsvaret si deltaking i operasjonar i utlandet der det ikkje
finst naudsynt kommunikasjonsinfrastruktur. Forsvaret sin nye måte
å operere på i eit nettverksbasert forsvar set nye krav til sikker
tilgang på effektive og sikre kommunikasjonskanalar. Røynsler frå
operasjonar dei seinare åra syner at det berre er satellittkommunikasjon
(SATCOM) som kan oppfylle krava til kommunikasjon med naudsynt bandbreidde
over lange avstandar til Forsvaret sine farty og landavdelingar
både heime og ute.
I 2008 nytta Forsvaret omlag 80 mill. kroner
til leige av satellittkapasitet. Eit eigarskap til ein satellitt
er difor venta å gje ei betydeleg innsparing både med omsyn til
driftskostnader og levetidskostnader samanlikna med leige av kapasitet.
Forsvaret si røynsle frå leige av satellittkapasitet er òg at satellittdekninga
er dårleg i nordområda. Ein satellitt med norsk eigarskap vil prioritere
kapasitet mot nordområda for å betre denne situasjonen.
Forsvarsdepartementet har vurdert i alt sju
ulike alternativ. Null-alternativet, som var basert på vidare leige
av kapasitet, vart forkasta fordi eit eigarskap til kapasiteten
vart rekna som betre både med omsyn til tilgang, kapasitet og økonomi.
Dei andre vurderte alternativa var bilaterale
samarbeid med Storbritannia, Luxembourg, USA, Spania samt eit nasjonalt
prosjekt der Forsvaret sjølve skulle framskaffe og drifte ein satellitt. Vidare
er det utgreidd eit alternativ basert på eit samarbeid mellom Forsvarsdepartementet
og Nærings- og handelsdepartementet (NHD).
Av dei vurderte alternativa var det berre to
alternativ som hadde akseptabel kapasitet og kostnad for Forsvaret.
Det eine var samarbeidsprosjektet med NHD (kalla StatSat). Det andre
alternativet var eit materiellprosjekt i samarbeid med ein internasjonal
aktør (Hisdesat) heimehøyrande i Spania og delvis eigd av den spanske
staten.
StatSat-alternativet gjekk ut på å framskaffe
ein satellitt i eit samarbeid mellom Forsvaret og eit planlagt nyoppretta
aksjeselskap under NHD. StatSat sin kapasitet, utover den som vert
avsett til Forsvaret, ville fyrst og fremst verte brukt til å dekkje
eit kommersielt behov ved den norske satellittnedlesingsstasjonen
TrollSat i Antarktis. Her ville eventuell overskotskapasitet for
Forsvaret verte leigd ut på den opne marknaden.
Det er vurdert at eit internasjonalt materiellsamarbeid
med ein vel etablert operatør som Hisdesat vil redusere både usikkerheit
knytt til framskaffing og drift av satellitten og til plassering
av satellitten i rommet. Spania har i hovudsak alt avklara plassering
av satellitten i rommet. Eventuell overskotskapasitet for Forsvaret
er planlagd leigd ut på den opne marknaden, inkludert til offentlege
myndigheiter.
Samarbeidet med Spania har ei total kostnadsramme
på 982 mill. kroner. Tilsvarande for StatSat-alternativet er 1 615
mill. kroner.
I tillegg til høgare investeringskostnad for
staten i StatSat-alternativet, vil alternativet òg gje høgare levetidskostnader
enn i eit samarbeid med Spania. Eit internasjonalt materiellsamarbeid med
Spania, med omsyn til mellom anna levetidskostnader og risiko i
organisering og gjennomføringsevne, er difor vurdert til å vere
den beste løysinga både for Forsvaret og for staten.
Prosjektet vil altså framskaffe ein kommunikasjonssatellitt
til Forsvaret i eit bilateralt materiellsamarbeid med Spania. Samarbeidet
vil gje Forsvaret eigarskap til ein definert kapasitet av ein felleseigd
militær kommunikasjonssatellitt og full kontroll over den norskeigde
delen av satellitten. Prosjektet vil sikre Forsvaret tilgang til sikker
og robust breibandskommunikasjon over satellitt i heile satellitten
sin levetid. Levetida er rekna til minst 2028.
Samarbeidspartane vil vere Forsvaret og det spanske
satellittselskapet Hisdesat. Hisdesat er om lag 40 prosent eigd
av den spanske staten, resten er eigd av kommersielle aktørar.
Forsvaret vil ha eit 40 prosent eigarskap i prosjektet
og i satellitten, og vil sjølv ha kontroll over denne delen. Dei
resterande 60 prosent er eigd av Hisdesat. Forsvaret sin eigarskap
vil altså ikkje omfatte eigarskap i selskapet Hisdesat, men berre
i prosjektet og i satellitten.
Ekstern kvalitetssikring av prosjektet er gjennomført
i samsvar med retningslinene frå Finansdepartementet. Resultata
frå kvalitetssikringa ligg til grunn for den tilrådde kostnadsramma.
Rapporten frå ekstern kvalitetssikring konkluderer
med at eit bilateralt samarbeid med Spania er den beste løysinga
både for Forsvaret og staten.
Tilrådinga av dette alternativet er basert på
at dette er den rimelegaste løysinga som er tilfredsstillande for
Forsvaret, og at eit materiellsamarbeid med ein etablert satellittoperatør
vil redusere usikkerheiten i prosjektet, både i gjennomføringa av
framskaffinga og i driftsfasen.
Den tilrådde kostnadsramma for prosjektet er 982
mill. kroner medrekna ei avsetting for usikkerheit. Gjennomføringskostnadene
(post 1) for prosjektet er rekna å utgjere 50 mill. kroner.
Regjeringa sin politikk er å krevje gjenkjøp
ved framskaffingar til Forsvaret over 50 mill. kroner frå utanlandske
leverandørar. I dette prosjektet er det så langt ikkje endeleg avklart
om det kan stillast krav til gjenkjøp.