Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Gunn Olsen, Kåre Simensen og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Olemic Thommessen og Lars Bjarne Tvete, fra Sosialistisk Venstreparti, Einar Horvei, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, er enig med forslagsstillerne i at barnevernet er en svært viktig deltaker for å sikre at alle barn får en trygg og god oppvekst. Barnevernet har betydelige oppgaver i dagens samfunn, og det politiske arbeidet med barnevern er avhengig av at det foreligger god forskning og dokumenterbart materiale til grunn for de beslutninger som tas. Komiteen er videre enig i forslagsstillernes oppfatning av at noen kommuner har et velfungerende barnevern, mens andre sliter med lite ressurser og lange restanser, og at dette kan få alvorlige konsekvenser for de barna det gjelder.

Komiteen deler forslagsstillernes bekymring for at barnevernet ikke makter å gi den hjelpen mange barn trenger på grunn av store utfordringer knyttet til ressurser og samhandling. Komiteen vil derfor understreke betydningen av at forsknings- og utviklingsprogrammer etableres og videreføres, slik at det formidles god og etterrettelig kunnskap om hvilke utfordringer barnevernet står overfor, hvordan barnevernet lykkes i sitt arbeid og hvorfor det ikke lykkes. Det er i den sammenheng viktig å se på økonomistyring og ressursforvaltning innen barnevernet både på statlig og kommunalt nivå. Målet er å få til et effektivt barnevern hvor ressursene brukes på tiltak direkte rettet mot barn og deres familier, og ikke på en topptung organisasjon med unødig byråkrati og administrasjon og hvor politiske og ideologiske føringer virker styrende på virksomheten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at et totalansvar for barnevernets første- og andrelinjetjeneste kan vise seg å gi et mer helhetlig tiltak. I dag er det slik at kommunen innstiller i forhold til tiltak. Saken oversendes så til fylkesnemndene som fatter beslutningen. Samarbeid mellom fagteam og kommunalt barnevern er utfordrende, og det hevdes at beslutninger tas fjernt fra dem som har kunnskap om og kjennskap til det enkelte barn. Disse medlemmer mener videre at der hvor kommunene mener at de kan gi bedre tilbud ved å få økt beslutningsmyndighet og et helhetlig ansvar, bør det åpnes for det. Gjennom et selvstendig ansvar på kommunenivå vil man kunne unngå de negative effekter som har funnet sted på grunn av det økende konfliktnivået vi har sett mellom kommunalt og statlig barnevern.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener i utgangspunktet at fylkesnemndene bør legges ned, og oppgavene overføres til det ordinære rettssystemet. Samtidig mener disse medlemmer at administrasjonen av fylkesnemndene er altfor kostnadskrevende og at det må effektiviseres.

Disse medlemmer merker seg også at enkelte fylkesnemnder har lang saksbehandlingstid. Dette går ut over barn og familier i en sårbar situasjon og er enda et argument for avvikling av fylkesnemndene.

Komiteen viser til at en rapport fra 2008 dokumenterer at det en del steder er et høyt konfliktnivå mellom kommunalt barnevern og fagteamene i det statlige barnevernet («Vurdering og videreutvikling av fagteam», Rambøll Management AS, 2008). Rapporten synliggjør på hvilken måte et slikt konfliktfylt forhold svekker tilbudet til barna.

Komiteen påpeker at en rekke kommuner besitter god kompetanse og gode systemer for å ivareta ansvaret for barnevernet. Det er likevel slik at flere av våre kommuner er små og derfor vil få problemer med å etablere gode nok kompetansemiljøer og administrative enheter for å ivareta et helhetlig barnevernsansvar på en god måte. Barnevernsfeltet er derfor et område som komiteen mener er egnet for interkommunalt samarbeid en rekke steder i landet.

Komiteen mener at et levende og sterkt lokalt engasjement, særlig med hensyn til de oppgaver som barnevernet er satt til å løse, er av stor betydning når det gjelder gode lokale prioriteringer. God innsats og gode tiltak for barn og unge med særskilte utfordringer er en betingelse for at denne gruppen skal kunne mestre et selvstendig voksenliv. Komiteen er opptatt av at politikere bør få det ansvaret det er å sikre gode rammevilkår for denne gruppen i egen kommune. Et sterkere lokalt engasjement innen barnevernsområdet gir mange muligheter for den enkelte kommune til å bedre barnevernets ressursbruk, gi et mer helhetlig tilbud og sikre et godt lokalt fagmiljø med gode utviklingsmuligheter for dem som har sitt arbeid i sektoren.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at et totalansvar for barnevernet på kommunalt nivå i en rekke kommuner vil kunne gi et bedre barnevern. Disse medlemmer viser til at Trondheim kommune fikk innvilget et oppgavedifferensieringsforsøk i forbindelse med den statlige overtagelsen av de tidligere fylkeskommunale oppgavene innen barnevernsområdet. Dette fordi kommunen i lengre tid hadde jobbet med samarbeid på tvers av ulike tjenester for barn og unge og hadde høy kompetanse på barnevern. Trondheim kommune kunne gjennom fire år som forsøkskommune vise til meget gode resultater. I forsøksperioden ble det barnevernsfaglige kompetansenivået i kommunen styrket, og det ble høy grad av både politisk engasjement for og vilje til å satse økonomisk på barnevernet. Tilbudet til barn og unge utviklet seg til å bli meget mangfoldig i perioden. Kjøp av tiltaksplasser ble ikke styrt av økonomiske og ideologiske styringssignaler fra Barne- og likestillingsdepartementet, nå Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, men mer ut fra barnas behov.

Disse medlemmer mener at ordninger med kommunale forsøk skal ha som mål å tilføre kunnskap og empiri som grunnlag for nyorganiseringer og endringer i offentlig sektor. Når resultatene av en forsøksordning har vist seg så positive, slik vi har sett i trondheimsforsøket, mener disse medlemmer at manglende videreføring av prosjektet var det samme som å undergrave selve motivet bak ordningen. Det er rimelig å legge til grunn at de erfaringer vi har fra Trondheim, ikke er tilstrekkelige til å innføre en ny reform, men resultatene tilsier at man her var på rett vei. Disse burde derfor ha ført til en beslutning om å videreføre forsøket i Trondheim, samt utvide forsøksordningen til også å gjelde andre kommuner. Da ville man på sikt kunne sett om denne innretningen også burde gjennomføres i hele landet.

Disse medlemmer vil på grunnlag av ovennevnte fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjenopprette og utvide forsøksordningen med lokalt ansvar for barnevernstjenesten, og tilrettelegge for at alle kommuner, enten på selvstendig grunnlag eller gjennom interkommunalt samarbeid, gis mulighet til å søke om å delta i et slikt forsøk.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå arbeidsfordelingen mellom den kommunale barnevernstjenesten og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) med tanke på å overføre oppgaver fra Bufetats regionskontorer til kommunene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre deler forslagsstillernes ønske om å åpne mulighetene for kommunene til å ta et helhetlig ansvar for alle barnevernets virkeområder, og støtter derfor forslaget om å se på arbeidsfordelingen mellom den kommunale barnevernstjenesten og Bufetat.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, imøteser blant annet på denne bakgrunn den varslede helhetlige evalueringen av barnevernsreformen som skal igangsettes våren 2010, og ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget om oppfølgingen av denne.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Dokument 8:21 S (2009–2010) fra stortingsrepresentanter fra Kristelig Folkeparti om en opptrappingsplan for å sikre full barnevernsdekning. Dette medlem viser til at organiseringen av barnevernet har gjennomgått en omfattende reform. Parallelt med opptrappingen av ressurser må organiseringen av barnevernet videreutvikles for å sikre at ressursene brukes så effektivt som mulig. Det er for tidlig å trekke omfattende konklusjoner om organisering av barnevernet på nåværende tidspunkt, men dette medlem støtter forslaget om å gjennomgå arbeidsfordelingen mellom den kommunale barnevernstjenesten og Bufetat.