Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser
til at komiteen parallelt med behandlingen av nærværende
rapport også har behandlet Riksrevisjonens rapport om revisjonen
av Arbeids- og velferdsetaten for budsjettåret 2008, Tillegg 2 til
Dokument 1 (2009–2010). Komiteen har i den sammenheng
foretatt en omfattende gjennomgang av Nav-systemet, herunder høring
med brukerorganisasjoner, ansattes representanter, administrativ
ledelse og tre tidligere og nåværende statsråder. Det er også berørt
spørsmål knyttet til arbeidslivssentrenes virksomhet.
Komiteen viser til at Navs arbeidslivssentre
er en relativt liten, men viktig aktør i arbeidet med å skape et
inkluderende arbeidsliv. Arbeidslivssentrene er organisert som selvstendige
enheter i hvert fylke og disponerte i 2008 ca. 250 mill. kroner
og hadde ca. 410 ansatte.
Sentrene skal bidra til å redusere sykefraværet, få
flere med redusert arbeidsevne i arbeid og hjelpe til at de beholder
det, samt få eldre til å stå lenger i arbeid.
Riksrevisjonens undersøkelse har belyst ulike sider
av sentrenes virksomhet som internstyring, samhandling, ikt-støtte
og kompetanse. Bidrar arbeidslivssentrene gjennom sitt arbeid til
et mer inkluderende arbeidsliv? Fungerer forvaltningen og oppfølgingen
av tilretteleggingstilskuddet etter forutsetningene, og er resultatene
og effektene av tilretteleggingstilskuddet som forutsatt?
Komiteen registrerer at undersøkelsen
viser at arbeidslivssentrene prioriterer arbeidet med å bistå IA-bedriftene
i å redusere sykefraværet. Virksomheten synes å ha en gunstig, men
marginal effekt på sykefraværet. Flere bedrifter anser imidlertid
at bistanden de har mottatt fra sentrene, har gjort dem bedre i
stand til å jobbe for å redusere sykefraværet.
Komiteen vil peke på at det kan
reises tvil om prioriteringen og systematikken for virksomheten.
Det er ikke registrert måltall for sykefraværet for flertallet av
IA-virksomhetene, og over halvparten av de sykemeldte i bedriftene
er ikke registrert med oppfølgingsplan slik de skal i henhold til
arbeidsmiljøloven.
Komiteen har videre merket seg
at virksomheter med høyt sykefravær bare i begrenset grad har mottatt
en større andel av tjenester fra arbeidslivssentrene enn bedrifter
med mindre problemer på dette området. Dette tyder på behov for
en klarere prioritering og målretting av tjenestetilbudet, og komiteen forutsetter
at dette er en av de sider ved virksomheten ledelsen vil vurdere
særskilt.
Rekruttering av arbeidstakere med redusert arbeidsevne
er et viktig mål for virksomheten. Riksrevisjonens undersøkelse
avdekker at få IA-bedrifter har måltall for rekruttering av personer med
nedsatt funksjonsevne, og at bedriftene ikke opplever at arbeidslivssentrene
bidrar i særlig grad til å hjelpe dem i arbeidet for å sikre tilbud til
denne arbeidstakergruppen.
Riksrevisjonen viser til at av 693 bedrifter
som hadde sagt seg villig til å tilby IA-plass i 2008, ble bare
96 plasser benyttet.
Komiteen er overrasket over at
aktuelle IA-plasser i bedriftene ikke er tatt i bruk, og vil understreke
at arbeidet med å skaffe arbeid til mennesker med nedsatt funksjonsevne
er en politisk høyt prioritert oppgave. Komiteen vil
generelt understreke nødvendigheten av effektiv samhandling innen
Nav-systemet for å sikre brukere med særlige behov et godt tilbud.
Tilrettelegging på arbeidsplassen, transportordninger mv. er avgjørende
forutsetninger for å lykkes med å få mennesker med nedsatt arbeidsevne
i jobb.
Komiteen forutsetter at Regjeringen
sørger for at intensjonene i IA-avtalen på dette området følges
opp og at Stortinget orienteres om resultatene på egnet måte.
Undersøkelsen viser videre at arbeidslivssentrene
i liten grad har prioritert tiltak for å øke den reelle pensjoneringsalderen
og at bruk av ressurser til dette formålet er redusert i løpet av 2008.
Sentrenes innsats for å stimulere til seniorarbeid i IA-virksomhetene
er følgelig marginal. Komiteen legger til grunn at
Regjeringen vil styrke innsatsen på dette området og ber om å bli holdt
underrettet om resultatene.
Komiteen registrerer at arbeidslivssentrene bare
i begrenset grad er integrert i den nye Nav-organisasjonen. Nav
Fylke, som arbeidslivssentrene er underlagt, fungerer ulikt fra
fylke til fylke. Manglende informasjonsflyt og samhandling mellom
sentrene og Nav Lokal om hvilke IA-bedrifter som bør prioriteres,
bidrar ikke til en effektiv forvaltning. Komiteen vil
understreke betydningen av klare styringssignaler og gode rapporteringsrutiner
og har merket seg at statsråden vil foreta en vurdering av arbeidslivssentrenes
rolle i sammenheng med hvordan samarbeidet om et mer inkluderende
arbeidsliv blir videreført.
Komiteen viser til at det i 2007
ble innført ny ikt-støtte til arbeidslivssentrene, men at funksjonaliteten
i det nye ikt-verktøyet i mindre grad er tilpasset arbeidslivssentrenes
oppgaver, og at registreringspraksisen ikke er enhetlig. Komiteen registrerer
at departementet vil vurdere tiltak for å bedre forholdet.
Komiteen noterer at bevilgningene
til tilretteleggingstilskudd har økt de siste årene, men at det
i alle årene fra 2005–2008 har vært et betydelige mindreforbruk. Komiteen vil
peke på viktigheten av en realistisk budsjettering og vil understreke
Regjeringens ansvar for at bevilgede midler benyttes i tråd med
Stortingets vedtak og forutsetninger.
Undersøkelsen har avdekket svakheter i forvaltningen
av tilretteleggingstilskuddet. Komiteen har imidlertid
merket seg at departementet vil vurdere tiltak for å bedre internkontrollen,
og forutsetter at Riksrevisjonen følger saken.