Dokument nr. 3:2 er Riksrevisjonens årlige rapport
til Stortinget om resultatet av kontrollen med forvaltningen av
selskaper der staten er eier (selskapskontroll).
Riksrevisjonens kontroll for 2008 har omfattet 39
heleide aksjeselskaper, 43 deleide aksjeselskaper, 4 regionale helseforetak,
6 statsforetak, 5 selskaper som er organisert ved særskilt lov og 26
studentsamskipnader.
For 2008 har Riksrevisjonen funnet grunnlag
for merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser
under Finansdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kultur-
og kirkedepartementet, Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet
og Samferdselsdepartementet.
Regjeringen har uttalt i St.meld. nr. 13 (2006–2007)
at den vil legge stor vekt på å vurdere styrenes arbeid på en god
og systematisk måte. Ifølge aksjeloven og tilsvarende bestemmelser for
andre selskapsformer, hører forvaltningen av det enkelte selskap
under styret. Styret skal se til at selskapets virksomhet er gjenstand
for betryggende kontroll og at selskapet forvaltes i samsvar med
de rammer og forventninger som eier har gitt. Styret skal også føre
tilsyn med den daglige ledelsen og selskapets virksomhet for øvrig.
I St.meld. nr. 13 (2006–2007) har Regjeringen, blant
annet gjennom prinsippene for god eierstyring i staten, uttalt at
styrene i statlige selskaper bør ha en plan for eget arbeid, arbeide
aktivt med egen kompetanseutvikling og foreta en evaluering av sin
egen virksomhet.
Riksrevisjonen har undersøkt hvordan departementene
følger opp at styrene i statlige selskaper fungerer tilfredsstillende.
Det er også kartlagt i hvilken grad styrene i statlige selskaper
har utarbeidet planer for eget arbeid, iverksatt tiltak for egen
kompetanseheving og gjennomført egenevaluering. Videre er det undersøkt
om departementenes innretning av styring, oppfølging og kontroll
er tilpasset statens eierandel, selskapenes egenart og risiko og
vesentlighet.
Riksrevisjonens undersøkelse bygger på en kartlegging
av forvaltningen av selskapene under Nærings- og handelsdepartementet,
Olje- og energidepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Fiskeri-
og kystdepartementet. Disse departementene har vært orientert om
undersøkelsen og resultatene av den. Det er tatt hensyn til departementenes
kommentarer ved utarbeidelsen av Riksrevisjonens rapport.
De regionale helseforetakene finansieres gjennom
årlige bevilgninger fra staten. Hvert regionalt helseforetak viderefordeler
sin del av bevilgningen til de underliggende helseforetakene. De
største bevilgningene gis som basistilskudd, og som tilskudd til
innsatsstyrt finansiering av sykehus.
I perioden 2002–2008 har de regionale helseforetakene
til sammen fått bevilget om lag 480 mrd. kroner. Det har vært en
økning i samlet bevilgning til de regionale helseforetakene i alle årene
etter helseforetaksreformen, se figur 1. I denne perioden har de
regionale helseforetakene hatt et samlet akkumulert regnskapsmessig
underskudd på om lag 25 mrd. kroner. En stor del av dette underskuddet
er styrt fra eier, siden eier har valgt å ikke dekke deler av avskrivninger
og økte pensjonskostnader.
De regionale helseforetakene har samlet gått
i regnskapsmessig underskudd alle årene etter reformen.
I årene fra 2002 til 2006 ble de regionale helseforetakene
målt etter et korrigert resultat, der økte avskrivninger knyttet
til fastsettelsen av åpningsbalansen ble trukket fra det regnskapsmessige
årsresultatet. Fra og med 2007 opphørte måling etter korrigert resultat,
slik at de regionale helseforetakene nå bare måles etter det regnskapsmessige
årsresultatet. Som følge av dette er det bare regnskapsårene 2007
og 2008 som er sammenlignbare, og som er inkludert i undersøkelsen.
De regionale helseforetakene skal hvert år utarbeide
en melding om virksomheten til departementet. Meldingen skal vise
hvordan krav er fulgt opp og gi departementet grunnlag for styring
og kontroll med de regionale helseforetakene. Riksrevisjonen har
gjennomgått de årlige meldingene for 2008, valgt ut enkelte krav
i oppdragsdokumentene for 2008 og undersøkt tilstanden og måloppnåelsen
på disse. For å kunne si noe om statusen og utviklingen på de utvalgte indikatorene
og kravene som er stilt i oppdragsdokumentene, og å sammenligne
tilstanden på tvers av helseregionene, har Riksrevisjonen i tillegg
brukt statistikk fra Norsk Pasientregister (NPR).
Bakgrunnen for undersøkelsen er de funnene som
ble gjort i forbindelse med revisjonen av ISF-tilskuddet for 2003,
og forvaltningsrevisjonen av kodekvaliteten ved helseforetakene.
Undersøkelsene viste at det var betydelige svakheter i kvaliteten
på de medisinske kodene som dannet grunnlaget for ISF-tilskuddet.
For å undersøke om kodekvaliteten ved helseforetakene
er forbedret og om grunnlaget for de statlige bevilgningene er korrekt,
har Riksrevisjonen gjennomført en revisjon av ISF-tilskuddet for
2008. For 2008 fikk de regionale helseforetakene samlet bevilget
16,8 mrd. kroner over kapittel 732 post 76 til ISF, jf. St.meld.
nr. 3 (2008–2009).
Formålet til Norsk rikskringkasting AS (NRK) er
å tilby allmennkringkasting til hele Norges befolkning. Ved omdannelsen
til aksjeselskap i 1996 ble NRK gitt muligheten til å delta i annen virksomhet
utover allmennkringkasting gjennom datterselskaper. Det heleide
datterselskapet NRK Aktivum AS (NRK Aktivum) ble som følge av dette
etablert i 1997. Av NRK Aktivums vedtekter § 3 framgår det at formålet
med virksomheten er "kommersiell omsetning av varer og tjenester
med relasjon til mediemarkedet, herunder særskilt produksjon og
salg av varer og tjenester basert på Norsk rikskringkasting AS' program-
og kringkastingsvirksomhet".
Forutsetningen for NRK Aktivums drift er at
den skal bidra til å styrke allmennkringkastingsvirksomheten, ved
at overskuddet fra den forretningsmessige virksomheten føres over
til programproduksjon og lignende i morselskapet. Ved Stortingets
behandling av endringene i kringkastingsloven er det understreket
at den forretningsmessige virksomheten skal være innrettet "på en
slik måte at det ikke vil skje noen form for subsidiering av datterselskaper
gjennom kringkastingsavgiften". Stortinget legger videre til grunn
som en absolutt forutsetning at NRKs tilbud til seere og lyttere
i allmennkanalene holdes reklamefritt.
Målet for undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken
grad NRK Aktivum bidrar økonomisk til å styrke allmennkringkastingsvirksomheten
og i hvilken grad den forretningsmessige virksomheten i NRK er innrettet
slik at den utøves innenfor de rammene som Stortinget har trukket
opp.
Ved behandlingen av Dokument nr. 1 (2008–2009)
framkom det at kontroll- og konstitusjonskomiteen
"ser alvorlig på at departementet i oppfølgingen av
eierskapet i SIVA SF i for liten grad har vektlagt foretakets særlige
ansvar for vekstkraft i distriktene. Komiteen viser til at Riksrevisjonen ser
alvorlig på at en vesentlig del av selskapets tildelte midler er
delt ut utenfor det distriktspolitiske virkeområdet uten at departementet
har oversikt over hvilken effekt dette har hatt for vekstkraften
i distriktene. Komiteen imøteser Riksrevisjonens varslede forvaltningsrevisjon for
å vurdere SIVAs resultater og måloppnåelse".
Formålet med statens eierskap i Selskapet for
industrivekst SF (SIVA SF) er å bidra til innovasjon og næringsutvikling
gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke regionale innovasjons-
og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet. SIVA har et særlig
ansvar for å bidra til å fremme vekstkraften i distriktene. Selskapet
er et viktig virkemiddel for å bidra til å utvikle nødvendige og
lønnsomme prosjekter som ellers ikke ville blitt iverksatt. Ved
behandlingen av St.meld. nr. 46 (2003–2004) bemerket næringskomiteen
at en avgjørende faktor for SIVAs suksess er evnen til å bidra til
verdiskaping og sysselsetting i privat sektor i regionene. Næringskomiteen
understreket videre at SIVA innenfor innovasjonsområdet har en viktig
oppgave som nasjonal nettverksaktør i å spre kunnskap og FoU-aktivitet
fra sentrale kunnskapsmiljøer til distriktsområder.
Selskapet mottar bevilgninger over statsbudsjettet
fra Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.
For 2009 utgjorde tilskuddene til næringshageprogrammet, FoU-inkubatorprogrammet
og industriinkubatorprogrammet til sammen 65 mill. kroner. Formålet
med tilskuddet fra Nærings- og handelsdepartementet er å sette SIVA
i stand til å bidra til utvikling av norsk innovasjonsevne og økt
verdiskaping over hele landet. Tilskuddet fra Kommunal- og regionaldepartementet
skal særlig bidra til utvikling av næringsliv og arbeidsplasser
i det distriktspolitiske virkeområdet. Det er fastsatt at midlene
i hovedsak skal benyttes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.
Formålet med undersøkelsen er å vurdere i hvilken
grad SIVAs næringshageprogram, FoU-inkubatorprogram og industriinkubatorprogram bidrar
til at SIVA når målene om næringsutvikling, innovasjon og vekstkraft
i distriktene. Videre er det undersøkt i hvilken grad Nærings- og
handelsdepartementets og Kommunal- og regionaldepartementets styring
og oppfølging av programmene er tilrettelagt for å sikre selskapets måloppnåelse.
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2003 vedtok
Stortinget at Luftfartsverket skulle omdannes til statsaksjeselskap
med virkning fra 1. januar 2003. Formålet med omdanningen var å
gi tidligere Luftfartsverket større fleksibilitet og økonomisk handlefrihet
enn det som forvaltningsbedriftsmodellen ga. Det ble forutsatt at
omdanningen ikke skulle endre Luftfartsverkets samfunnsmessige rolle
og forpliktelser. I St.meld. nr. 15 (2006–2007) er det lagt til
grunn at den eksisterende lufthavnstrukturen skal opprettholdes.
Selskapet har ansvar for planlegging, utbygging og drift av 46 statlige lufthavner,
flysikringstjenesten for sivil og militær luftfart og tilrettelegging
for sikker og effektiv luftfart. Den viktigste av de samfunnspålagte oppgavene
er å drive bedriftsøkonomisk ulønnsomme lufthavner for å sikre et
flyplassnett som gir et tidsmessig tilbud i alle deler av landet. Et
mindretall av lufthavnene er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Det er
forutsatt at driften av de ulønnsomme lufthavnene skjer gjennom
en kryssubsidiering.
I Innst. S. nr. 142 (2006–2007) understreket transport-
og kommunikasjonskomiteen at Avinors overordnede formål er å legge
til rette for sikker, miljøvennlig og effektiv luftfart i hele landet.
Ved behandlingen av St.meld. nr. 15 (2006–2007) understreket transport-
og kommunikasjonskomiteen videre at kryssfinansieringsmodellen ikke
skal undergrave en rasjonell drift av selskapet. Også ved behandlingen
av statsbudsjettet for 2006 understreket transport- og kommunikasjonskomiteen
målet om punktlig og effektiv luftfart.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken
grad Avinor ivaretar formålet om en sikker, miljøvennlig og effektiv
luftfart. Videre vurderes Samferdselsdepartementets oppfølging av
dette.
Formålet til Posten er å drive post- og logistikkvirksomhet
basert på så vel fysiske som elektroniske løsninger og annen virksomhet
som står i direkte sammenheng med dette. Virksomheten kan drives
av selskapet selv, av heleide datterselskaper eller gjennom andre
selskaper det har eierandeler i eller samarbeider med. Selskapet skal
utføre samfunnspålagte oppgaver i henhold til lovgivning og konsesjon.
For å sikre fortsatt lønnsomhet har Posten i
flere år drevet en aktiv posisjonering innenfor logistikk- og ikt-områdene
gjennom egen ekspansjon og oppkjøp av virksomheter i Norden. Som
en følge av dette har omsetningen i Posten-konsernet økt fra rundt
18 000 mill. kroner i 2004 til rundt 28 700 mill. kroner i 2008.
Omsetningsveksten er i sin helhet knyttet til Postens ikke-leveringspliktige
tjenester.
Ved behandling av St.meld. nr. 11 (2003–2004) Om
virksomheten til Posten Norge AS la samferdselskomiteen vekt på
at Postens styre skal holde et langsiktig fokus på virksomhetens
kjerneoppgaver. Komiteen bemerket at det er viktig at dette fokuset
blir fastholdt i en prosess med videre effektivisering og omlegging.
Videre understreket komiteen at nye tjenester som kommer til, må
være i tråd med formålet for Postens virksomhet, at man må kunne
stille strenge krav til lønnsomhet for disse tjenestene, og at en
forbedring av Postens lønnsomhet fremdeles må brukes til å sikre
gode posttjenester til konkurransedyktige priser over hele landet. Også
i St.meld. nr. 12 (2007–2008) Om verksemda til Posten Norge AS forutsettes
det at oppkjøp blir gjort med det formål å underbygge kjernevirksomheten
i Norge, og at det blir stilt høye krav til lønnsomhet for de nye
tjenestene. I meldingen framkommer det at kjernevirksomheten til
konsernet er post- og logistikkvirksomhet basert på fysiske så vel
som elektroniske løsninger.
Målet for undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken
grad Postens ekspansjon er i samsvar med Stortingets forutsetninger.
Videre belyser undersøkelsen Samferdselsdepartementets oppfølging
av Postens ekspansjon og økonomi.
I bevilgningsreglementet § 3 er det slått fast
at "[b]udsjettet skal inneholde alle statlige utgifter og inntekter
knyttet til virksomheter og tiltak som får sine utgifter og inntekter
fastsatt ved Stortingets bevilgningsvedtak". Videre framkommer det
at "[u]tgifter og inntekter skal føres opp i budsjettet med brutto
beløp".
Når forvaltningsorganer omdannes til selvstendige
rettssubjekter, er det som oftest slik at egenkapitalen og eventuelle
lån er bevilget i sin helhet gjennom bevilgningsvedtak.
Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond –
Norge på vegne av Finansdepartementet. Folketrygdfondet ble med
virkning fra 1. januar 2008 omdannet fra forvaltningsorgan til særlovselskap,
jf. Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 49 (2006–2007). Folketrygdfondet
fikk med dette gjennom egen lov status som selvstendig rettssubjekt.
I lov om Folketrygdfondet § 7 står det at staten ved
opprettelsen skal gjøre et egenkapitalinnskudd. Ved behandlingen
av statsbudsjettet for 2008 og St.prp. nr. 30 (2008–2009) ble det bevilget
et egenkapitalinnskudd på totalt 35 mill. kroner.
I statsregnskapet, konto 6270, framkommer det at
innskudd under Finansdepartementet ved utgangen av 2008 var på 35
mill. kroner, mens det i årsrapporten for Folketrygdfondet framkommer
at innskutt kapital er på 37,7 mill. kroner. Av disse var 2,7 mill.
kroner registrert som "annen innskutt egenkapital". Denne kapitalen
er overført fra forvaltningsorganet til særlovselskapet uten bevilgningsvedtak
i Stortinget.
Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse
Nord RHF signerte 30. april 2007 tre likelydende rammeavtaler med
selskapet Paragona om rekruttering av helsepersonell for en minimumspris
på 360 000 kroner per utvalgte kandidat. Ved utgangen av 2008 var
faktiske kostnader knyttet til avtalen ca. 7 mill. kroner. Kontraktsperioden
var to år med mulighet for forlengelse på inntil to år. Kontraktene
ble inngått som direkteanskaffelser uten forutgående konkurranse
på initiativ fra Helse Vest RHF.
For å oppnå best mulig kommersielle vilkår hadde
Helse Vest RHF behov for at flere regioner engasjerte seg. Forut
for kontraktsinngåelsen ble Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF derfor
kontaktet og orientert om Paragona. Det ble avtalt at Helse Vest
RHF skulle ta ansvar for at det ble gjennomført en korrekt juridisk
prosess.
Hovedregelen etter regelverket for offentlige
anskaffelser er at enhver anskaffelse så langt det er mulig skal
være basert på konkurranse. Regelverket har enkelte unntak fra dette
kravet, blant annet en bestemmelse som sier at konkurranse kan unnlates
dersom anskaffelsen bare kan foretas hos én leverandør i markedet.
Det skal svært mye til for å sannsynliggjøre at andre leverandører
ikke kan levere den aktuelle ytelsen. Det er ikke tilstrekkelig
at oppdragsgiver mener at bare én leverandør kan oppfylle behovene,
eller bare vet om én leverandør på grunn av manglende kunnskap om
markedet.
Helse Vest RHF påberoper seg denne unntaksbestemmelsen
som hjemmel for ikke å konkurranseutsette avtalene. Når det gjelder
hvilke undersøkelser av leverandørmarkedet som ble foretatt, opplyser
Helse Vest RHF at det over lang tid hadde kartlagt foretaksgruppens
utfordringer knyttet til rekruttering av spesialiststillinger. For
å sikre bemanning av kritisk ledige stillinger ble det forsøkt ulike
strategier, uten å lykkes. Sykehus i Skandinavia ble kontaktet for å
kartlegge hvilke rekrutteringsmuligheter som kunne være hensiktsmessige.
I forbindelse med dette ble Paragonas konsept trukket fram som meget
vellykket av sykehus i både Danmark og Sverige. Helse Vest RHF innhentet
referanser for konseptet fra Danmark, Sverige og Skottland. Videre
opplyser Helse Vest RHF at rekrutteringsselskapene Mercuri Urval
og Adecco ble kontaktet for å avklare om de kunne tilby et tilsvarende
konsept som Paragona. På daværende tidspunkt hadde Helse Vest RHF
rammeavtaler med disse selskapene. Helse Vest RHF opplyser at ingen
av selskapene på dette tidspunktet kunne levere tilsvarende konsept som
Paragona. I tillegg opplyser Helse Vest RHF at det ble gjort søk
på ulike nettsteder for å undersøke om det fantes alternative leverandører.
Det foreligger en anskaffelsesprotokoll der
det i begrunnelsen for valg av leverandør blant annet framgår at
det er mange leverandører som kan rekruttere leger i Europa, men
at det ikke har vært mulig for Helse Vest RHF å finne noen leverandører
som kan levere et tilsvarende rekrutteringsopplegg som Paragona.
Helse Vest RHF har imidlertid ikke lagt fram noen dokumentasjon
for de nevnte undersøkelsene av leverandørmarkedet.
Saken ble forelagt Helse- og omsorgsdepartementet
for vurdering av hvorvidt anskaffelsen burde vært konkurranseutsatt.
Departementet uttaler at Helse Vest RHF har foretatt en meget grundig
undersøkelse av leverandørmarkedet som viser at det bare var én
leverandør som kunne tilby de rekrutteringstjenestene det var behov
for. Departementet vurderer det slik at vilkårene i unntaksbestemmelsen
er oppfylt, og konkluderer med at det ikke var nødvendig å konkurranseutsette
anskaffelsen.
Spesialisthelsetjenesten er pålagt å foreta
en prioritering av pasienter og vurdere om pasientene har rett
til nødvendig helsehjelp (rettighetspasienter). For rettighetspasienter
skal det fastsettes en frist for når de senest skal tas inn til utredning/behandling.
Fristen skal settes uavhengig av kapasitet i tjenestetilbudet. Når pasientene
ikke kan gis et relevant og forsvarlig tilbud innen den individuelt
fastsatte fristen, anses dette som fristbrudd.
Ifølge Helsedirektoratets veileder innen TSB
er det pasientutsatt frist når pasienter etter eget ønske foretrekker
å stå på venteliste ved en institusjon framfor å takke ja til et
alternativt tilbud ved annen institusjon med tilsvarende tiltak.
Pasienten blir da satt på venteliste ved den institusjonen pasienten
selv ønsker å komme inn på. Pasienten har fortsatt krav på helsehjelp,
men ikke innenfor den fastsatte fristen. Ifølge veilederen bør pasienten
i slike tilfeller få beskjed om å henvende seg til fastlege/henvisende
instans dersom tilstanden utvikler seg i alvorlig retning i ventetiden.
Fastlege/henvisende instans bør i slike tilfeller ta fornyet kontakt
med spesialisthelsetjenesten, eventuelt sende ny henvisning slik
at det kan vurderes om pasientens endrede tilstand tilsier nye eller
endrede behandlingstiltak.
Flere private institusjoner som har avtale med Helse
Sør-Øst RHF, opplyser at de fra koordineringsenheten ved Klinikk
rus og avhengighet (KRA) i daværende Aker universitetssykehus HF,
har fått føringer om håndtering av henviste rettighetspasienter
som venter på behandling. Når rettighetspasienter med individuelt
fastsatt behandlingsfrist ikke kan gis et tilbud ved institusjonen
innen fristens utløp, er institusjonen blitt bedt om å forhøre seg
via brev om pasienten ønsker å frasi seg den fastsatte fristen,
for dermed å kunne bli stående på venteliste hos den samme institusjonen.
KRA bekrefter dette.
Eksempler på standardbrev fra to institusjoner viser
at brevene sendes pasientene når institusjonen ut ifra kapasitetshensyn
ikke kan tilby behandling innen den individuelt fastsatte fristen. Videre
viser brevene at pasienten inviteres til å stå på venteliste for
behandling ved den aktuelle institusjonen, men med ny utsatt frist
fastsatt av institusjonen. Brevene inneholder lite informasjon om
hva utsatt frist innebærer for pasientens rettigheter. Det gis ingen
informasjon om at pasienten har krav på et alternativt, likeverdig behandlingstilbud
innen fristen, eller hvilken instans som har ansvaret for å gi et
slikt alternativt, likeverdig tilbud. Ingen av brevene inneholder opplysninger
om at pasienten bør henvende seg til fastlege / henvisende instans
dersom tilstanden forverrer seg i den forlengede ventetiden. Det gis
heller ingen informasjon om hvilket tilbud pasienten vil motta dersom
vedkommende ikke samtykker til utsatt frist. I det ene brevet opplyses
det om at pasienten ved å velge å stå på venteliste ved institusjonen
frasier seg retten til behandling innen fastsatt frist, mens tilsvarende informasjon
ikke gis i det andre brevet.
Helse Sør-Øst RHF bekrefter at pasientens samtykke
til å stå på venteliste fører til at pasientens rett til behandling
innen fastsatt frist faller bort. For at det skal skje, er det en
forutsetning at pasienten er klar over at det er en pasientutsatt frist
pasienten har samtykket til og følgene av samtykket. Dette må framkomme
i brevet. Videre presiserer Helse Sør-Øst RHF at pasientens samtykke
til å stå på venteliste ikke alene er tilstrekkelig til å bli registrert
som pasientutsatt frist. Det er også avhengig av en konkret vurdering
av den enkelte pasient om denne praksisen er i samsvar med kravet
til medisinsk forsvarlighet. Det er derfor viktig at pasientene
blir bevisstgjort om viktigheten av å ta kontakt med fastlege/henvisende
instans ved forverring av tilstanden, slik at pasienten får nødvendig
helsehjelp innen forsvarlig fastsatt behandlingsfrist.
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler at det
er tilfreds med at Helse Sør-Øst RHF har imøtekommet kritikken om
manglende informasjon i standardbrevene, ved å utarbeide et forslag
til nytt standardbrev som vil bli oversendt helseforetak og avtaleparter.
Universiteter og høyskoler har gjennom universitets-
og høyskolelovens § 12-4 og retningslinjene for forvaltning av statens
eierinteresser i aksjeselskaper under Kunnskapsdepartementet fått
hjemmel til å opprette/eie aksjeselskaper. Kunnskapsdepartementet
har fastsatt reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende
samarbeid og erverv av aksjer (Rundskriv F 20-07). I reglementet
framkommer det at institusjonen ikke direkte eller indirekte kan
subsidiere aktivitet ved samarbeidende virksomhet, og at samarbeidende
institusjon fullt ut må dekke de kostnadene som følger av dets virksomhet.
Reglementet fastslår videre at samarbeidet skal forvaltes slik at
det ivaretar institusjonenes økonomiske interesser.
NTNU Technology Transfer AS (NTNU TTO) har som
hovedformål å sikre, foredle, forvalte, markedsføre og selge bruks-
og eiendomsrett til ideer og oppfinnelser som er utviklet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet (NTNU). I 2008 utgjorde selskapets inntekter fra tjenestesalg
til NTNU ca. 15 pst. (5,4 mill. kroner) av en samlet omsetning på
35,9 mill. kroner. Selskapets årsresultat var i samme år 1,9 mill. kroner.
Selskapet har både i 2008 og i tidligere år vært avhengig av tjenestesalg
til NTNU for å unngå betydelige årlige underskudd.
Tjenestesalget er regulert gjennom en samarbeidsavtale
og en årlig tjenesteavtale. I henhold til avtalene omfatter samarbeidet
følgende:
Tilrettelegging for forskningsbasert nyskaping ved
NTNU gjennom holdningsskapende og kulturbyggende infrastrukturtiltak
og generell opplæring. Dette omfatter også aktiviteter og tiltak med
formål å stimulere og motivere til økt nyskaping blant vitenskapelig
ansatte.
Faglig rådgivning og bidrag i utvikling av NTNUs
strategier og tiltak for nyskaping og eksterne relasjoner og generell
ivaretakelse av NTNUs kommersielle interesser. Dette omfatter først
og fremst faglig rådgivning og bidrag i tiltak som er initiert av
og/eller ledet av NTNU.
Riksrevisjonen har mottatt leveranserapporter som
viser hvilke typer tjenester og aktiviteter som inngår i avtalene
mellom selskapet og universitetet. I disse rapportene framkommer
det at NTNU TTO innenfor avtalene har fakturert NTNU for oppdatering
av NTNU TTOs nettsider, for salgsmøter der selskapets prosjektportefølje
presenteres, for at ansatte i selskapet har deltatt på eksterne
seminarer og kurs, og for utdannelse av prosjektledere i NTNU TTOs
egen organisasjon i forbindelse med utviklingen av spin-off-selskapene.
NTNU opplyste videre i brev 10. august 2009
at universitetet ikke har tatt ut sin institusjonsandel av nettoinntektene
ved salg av eiendeler i spin-off-selskaper, men at det har latt
disse stå i NTNU TTO for å styrke selskapets virksomhet og måloppnåelse.
Kunnskapsdepartementet viser til at NTNU TTO er
et selskap som er etablert som en helt sentral aktør i universitetets
organisering av arbeidet med formidling, innovasjon og kommersialisering
av forskningsresultater. Dette er, i henhold til universitets-
og høyskoleloven § 1-3, oppgaver som universitetene gjennom lov
er pålagt å utføre. Departementet har lagt til grunn at den enkelte
institusjon selv må vurdere hvordan institusjonens arbeid med innovasjon
og kommersialisering organiseres. Ettersom NTNU har etablert dette
arbeidet i eget selskap, må man ifølge departementet regne med at
en rekke av de tjenestene NTNU kjøper av selskapet, er oppgaver
som ligger nært opp til oppgaver som ellers ville vært utført ved
NTNU. Departementet forutsetter generelt at universiteter og høyskoler løpende
vurderer hensiktsmessigheten av å kjøpe slike tjenester og at institusjonene
har avtaler med selskapene som tydelig avklarer slike forhold. Videre
uttaler departementet at institusjonene må sikre at slike kjøp av
varer og tjenester ikke skjer på en slik måte at det innebærer ulovlig
offentlig støtte, og departementet forutsetter videre at institusjonene
har avtaler med selskapene som tydelig avklarer forhold knyttet
til institusjonens kjøp av tjenester fra selskapene.
I sin oppfølging av selskapene innhenter og gjennomgår
departementet blant annet styrenes årsberetninger, selskapenes årsregnskaper
og revisjonsberetningene som viser resultatet av revisors kontroll.
Departementets oppfølging av institusjonenes eierskap i selskap
skjer blant annet med grunnlag i den kontrollen som utføres av selskapenes
revisor og resultatet slik det framgår av revisjonsberetningen.
Departementet viser til at de legger til grunn at ekstern revisor
skal føre kontroll med at selskapet følger god bokføringsskikk,
og opplyser videre at institusjonenes forvaltning av statens eierskap
følges opp i den løpende styringsdialogen med sektoren og gjennom
innhenting av styrets årsberetninger, selskapenes årsregnskaper
og revisjonsberetningene som viser resultatet av revisors kontroll.
Departementet opplyser videre at det er avholdt seminar
for sektoren der sentrale forhold knyttet til forvaltningen og samhandlingen
med selskapene er behandlet, og at departementet for øvrig følger
opp institusjonenes forvaltning av statens eierskap i den løpende
styringsdialogen med sektoren.
Riksrevisjonen har gjennom flere år rapportert om
avvik mellom de regionale helseforetakenes regnskaper og det som
er ført i statsregnskapet under kapittel 732 post 77. I Dokument
nr. 1 (2007–2008) ble det rapportert om at kontrollen for 2007 viste
at de regionale helseforetakene oppga å ha mottatt 124,2 mill. kroner
mer enn det som var ført i statsregnskapet.
Departementet opplyser at det er hentet inn tilleggsinformasjon
fra de regionale helseforetakene som viste at avviket for 2007 var
på vel 12 mill. kroner. Videre opplyser departementet at de regionale
helseforetakene har lagt om rutinene sine for 2008, slik at det
skal være enklere å hente ut den relevante informasjonen fra regnskapssystemene.
Riksrevisjonens kontroll viser likevel at de regionale helseforetakene
oppgir å ha mottatt 217,2 mill. kroner mindre enn det som er ført
i statsregnskapet for 2008. Tiltakene som er iverksatt, har ikke
i tilstrekkelig grad redusert avviket mellom de regionale helseforetakenes regnskaper
og statsregnskapet under kapittel 732 post 77 – Refusjon poliklinisk
virksomhet ved sykehus.
Saken blir fulgt opp av Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen rapporterte i Dokument nr. 1 (2007–2008)
om at de regionale helseforetakenes oppfølging og kontroll av avtalespesialistene
var mangelfull, og at de i liten grad hadde oversikt over avtalespesialistenes
faktiske prioriteringer. Riksrevisjonen mente dette var alvorlig,
da det gir høy risiko for at rettighetspasienter ikke prioriteres
slik prioriteringsforskriften forutsetter.
Departementet viser til at det i Nasjonal helseplan
(2007–2010) ble varslet om at det skulle settes i gang et arbeid
med sikte på å endre rammebetingelsene for avtalespesialistene for
å få en bedre integrering av disse i de regionale helseforetakenes
"sørge for"-ansvar. Det er besluttet at det skal arbeides videre
med en modell der forhandlingsansvaret for takstsystemet til avtalespesialistene
flyttes fra staten til de regionale helseforetakene. Departementet
har i oppdragsdokumentene for 2009 stilt krav om at de regionale
helseforetakene skal bidra i arbeidet med nye rammebetingelser for
avtalespesialistene og sørge for at avtalespesialistenes kapasitet utnyttes
for å sikre tilgjengelige tjenester for pasientene og kortere ventetider.
Saken blir fulgt opp av Riksrevisjonen.
I Dokument nr. 1 (2007–2008) rapporterte Riksrevisjonen
om at det har tatt uforholdsmessig lang tid å få implementert retningslinjene
for bierverv som ble vedtatt allerede i 2003. Riksrevisjonen så
også alvorlig på at helseforetakene i liten grad har oversikt over
ansatte som har driftsavtale som avtalespesialister, og ansatte
med bierverv i legemiddelindustrien. Dette kan etter Riksrevisjonens
vurdering bidra til å øke risikoen for uheldige rollesammenblandinger
og inhabilitet og svekke tilliten til helsepersonells integritet.
Departementet opplyser at det på foretaksmøter i
2008 ble stilt krav om at det i forbindelse med arbeidet med organisering
av stabs- og støttefunksjoner skal utvikles felles systemer for
enhetlig rapportering og kontroll av ansattes bierverv. Rapporteringen
til departementet viser at tre av de regionale helseforetakene i
2009–2010 vil få på plass it-baserte systemer som håndterer krav
til enhetlig rapportering og kontroll av ansattes bierverv. Helse
Nord RHF vil etablere dette i 2010–2012.
Saken blir fulgt opp av Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen rapporterte i Dokument nr. 1 (2007–2008)
om at det var vesentlige avvik mellom lovlig tildelte spesialistlegestillinger
og faktisk antall stillinger ved flere helseforetak. Det lovregulerte
legefordelingssystemet har ikke fungert som forutsatt, og regelverket
oppfattes som uklart. Riksrevisjonen registrerte at legefordelingssystemet
skulle gjennomgås, og at nødvendige tiltak skulle iverksettes. Riksrevisjonen
fant det imidlertid alvorlig at departementet som forvalter av systemet
ikke tidligere i større grad har vektlagt at manglende etterlevelse
av systemet kan føre til svekket økonomisk kontroll, forsterking
av ubalanse i legemarkedet samt problemer med rekruttering og godkjennelse
av spesialistutdanningen.
Departementet opplyser at det i sin eierstyring har
lagt vekt på at det sikres bedre kontroll med bemanningsutviklingen,
noe som er en viktig faktor for å oppnå økonomisk balanse i helseforetakene.
På foretaksmøtene i januar 2008 ble det stilt krav om at de regionale
helseforetakene skal etablere et utvalg for hvert av de underliggende
helseforetakene som skal godkjenne alle nyopprettede stillinger
og ansettelser i vakante stillinger i helseforetaket. Videre skal
de regionale helseforetakene sikre at helseforetakene følger etablerte
rutiner ved ansettelse, oppretting eller omdisponering av stillinger
som er omfattet av legefordelingssystemet. Departementet opplyser
at det for å bedre helseforetakenes melderutiner til Nasjonalt råd
for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR), arbeides
med å lage en ny databaseløsning. Fram til NRs nye database tas
i bruk fra 2010, skal de regionale helseforetakene bidra til en
avvikling av legestillinger som er opprettet utenfor fordelingssystemet
i 2009.
Saken blir fulgt opp av Riksrevisjonen.
I Dokument nr. 1 (2007–2008) rapporterte Riksrevisjonen
om at departementet ikke hadde nødvendig oversikt over foretaksgruppenes
behov for vedlikehold av sykehusbygg. Foretaksgruppenes nedprioritering
av vedlikehold har ført til avvik fra lover og forskrifter om arbeidsmiljø
og bygningssikkerhet. Departementet svarte at det har ansvar for
å sørge for at de regionale helseforetakene har strategiske planer for
sitt vedlikehold, slik at nødvendig og prioritert vedlikehold gjennomføres.
Riksrevisjonen påpekte at slike planer i liten grad eksisterer,
at nedprioritering av vedlikehold kan få alvorlige sikkerhetskonsekvenser
for ansatte, pasienter og pårørende, og at det på sikt kan generere
unødig store kostnader.
Departementet opplyser at det på foretaksmøtene
i januar 2008 ble stilt krav om at de regionale helseforetakene
må sørge for at det foreligger vedlikeholdsplaner i regionene som sikrer
god forvaltning av eksisterende kapital. Planene må omfatte oppgraderingsbehov
og ses i sammenheng med nye investeringsprosjekter.
Saken blir fulgt opp av Riksrevisjonen.
Riksrevisjonens merknader knyttet til kontrollen for
2007 ble rapportert til Stortinget høsten 2008 i Dokument nr. 1
(2008–2009). Departementet har stilt krav til de regionale helseforetakene
i 2009, og Riksrevisjonen vil vurdere resultatene av departementets
oppfølging i forbindelse med kontrollen for 2009.
Riksrevisjonen har tidligere hatt merknader
til effektiviteten i NSBs persontransport og Samferdselsdepartementets
oppfølging av dette.
Opplysninger som er innhentet fra NSB, viser
at effektiviteten i den statlig kjøpte persontransporten i NSB (målt
ved forholdet mellom personkilometer og driftskostnader) har økt
med 13 pst. fra 2001 til 2008. Siden 2006 har det derimot vært en
reduksjon i effektiviteten målt ved samme indikator, og fra 2007
til 2008 er effektiviteten redusert med 0,9 pst. Reduksjonen i effektivitet
skyldes økte driftskostnader. NSB opplyser at økte avvikskostnader
er en viktig årsak til den totale kostnadsøkningen.
Reduksjonen er fortsatt større for Lokaltog
Oslo enn for den statlig kjøpte persontransporten som helhet. Effektiviteten
i Lokaltog Oslo var i 2008 rundt 13 pst. lavere enn i 2001. Videre
framkommer det av punktlighetsstatistikken at punktligheten innen
Lokaltog Oslo er redusert med 2 prosentpoeng fra 2007, og at punktligheten
er svakest i rushtiden. Nye analyser viser samtidig at produktiviteten
innen Lokaltog Oslo (målt ved forholdet mellom antall kjørte setekilometer
og relaterte driftskostnader) har økt med 10 pst. i perioden 2001–2008.
Utviklingen innen Lokaltog Oslo innebærer at NSB leverer den avtalte
togproduksjonen på en mer effektiv måte, men at færre benytter seg
av NSBs tilbud innen disse togproduktene.
Samferdselsdepartementet opplyser at departementet
er opptatt av produktivitetsutviklingen til NSBs persontogvirksomhet,
og at de følger opp dette gjennom møter og rapportering fra selskapet.
Departementet vil vurdere hvordan produktivitetsutviklingen innenfor
selskapets ulike virksomhetsområder skal følges opp i de kommende
årene.
Saken blir fulgt opp av Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen viser til St.meld. nr. 13 (2006–2007)
der Regjeringen har foretatt en kategorisering av statlige selskaper
ut fra formålet med eierskapet. Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen
av statlige selskaper for 2008 har omfattet selskaper med sektorpolitiske
mål og selskaper med forretningsmessige mål og andre spesifikt definerte
mål. I kontrollen med forvaltningen av statlige selskaper for 2008
har Riksrevisjonen funnet svakheter i måloppnåelsen i de regionale
helseforetakene under Helse- og omsorgsdepartementet, i NRK under
Kultur- og kirkedepartementet, i SIVA SF under Nærings- og handelsdepartementet
og i Avinor AS og Posten Norge AS under Samferdselsdepartementet.
Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet en
mal for å bedre kvaliteten på de regionale helseforetakenes rapportering
i årlig melding. Revisjonen for 2008 viser at bare ett av fire regionale
helseforetak har brukt malen. Etter Riksrevisjonens vurdering fører
de regionale helseforetakenes mangelfulle rapportering i årlig melding
gjennom flere år til at departementet ikke mottar tilstrekkelig
informasjon til å kunne vurdere hvordan de regionale helseforetakene ivaretar
sitt "sørge for"-ansvar. Riksrevisjonen mener at det bør settes
i verk ytterligere oppfølgingstiltak for å sikre mer enhetlig rapportering.
Riksrevisjonen merker seg den positive utviklingen
i ventetid for rettighetspasienter innen psykisk helsevern for barn
og unge. Samtidig har ventetiden for rettighetspasienter innen somatikk
økt i perioden 2006–2008. Riksrevisjonen mener at Helse- og omsorgsdepartementet
må ha stor oppmerksomhet mot denne utviklingen.
Det er fortsatt store regionale forskjeller
i praktiseringen av prioriteringsforskriften innenfor somatikken,
og forskjellene har vært vedvarende i de siste tre årene, fra 2006
til 2008. Riksrevisjonen peker på at Helse- og omsorgsdepartementet må
følge opp med tiltak slik at prioriteringene blir mer enhetlige.
De regionale helseforetakene har hatt en positiv regnskapsmessig
utvikling fra 2007 til 2008. Helse- og omsorgsdepartementet og Riksrevisjonen
er enig om at det er en forutsetning for god økonomistyring at de
regionale helseforetakene har tilstrekkelig kostnadskontroll og
forutsigbare inntekter. Riksrevisjonen viser til at andelen strykninger
av planlagte operasjoner fortsatt er høy, og vil peke på at dette
kan svekke økonomien i foretakene.
Riksrevisjonen viser også til undersøkelsen
av økonomistyringen i helseforetakene, Dokument 3:3 (2009–2010).
Riksrevisjonen peker på at omfanget av feilkoding
fortsatt er for høyt, og at det ikke har skjedd noen vesentlig forbedring
siden revisjonen i 2003. Riksrevisjonen kan ikke utelukke at det
er vesentlige feil i de data som rapporteres fra sykehusene som
grunnlag for ISF-refusjonen fra staten til de regionale helseforetakene.
Helse- og omsorgsdepartementet opplyser i sitt svar
at Helsedirektoratet samarbeider med de regionale helseforetakene
for å bedre kvaliteten på den medisinske kodingen, og at hovedvekten siden
2007 er lagt på å øke kompetansen hos dem som foretar koding. Riksrevisjonen
påpeker i den forbindelse at koordinert og systematisk opplæring
i koderegelverket er en forutsetning for å sikre korrekt koding.
Etter Riksrevisjonens vurdering kan omfanget av feilkoding som undersøkelsen
viser indikere at de tiltak og strategier som har blitt gjennomført,
ikke har gitt de resultater som var forutsatt. Etter Riksrevisjonens
syn må kvaliteten på den medisinske registreringen heves for å gi
riktig grunnlag for refusjonen fra staten.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at den kommersielle
virksomheten i NRK i de siste årene ikke har oppnådd et økonomisk
resultat som bidrar til å styrke allmennkringkastingen. Dette gjelder
også for selskapets driftsresultat, som er uavhengig av eierskapet
i RiksTV. Etter Riksrevisjonens vurdering er det økonomisk lite tilfredsstillende
at NRK ikke har hatt bedre avkastning på de verdiene som ligger
i sekundærutnyttelse av NRKs produksjon. Videre mener Riksrevisjonen
at svak avkastning over tid kan innebære at den gjennomførte kapitalutvidelsen i
2006 kan oppfattes som en form for subsidiering av NRK Aktivum.
Riksrevisjonen viser til at SIVA gjennom det vedtektsfestede
formålet har et særlig ansvar for å fremme vekstkraft i distriktene.
Riksrevisjonen konstaterer at de programmene og tiltakene som først
og fremst er rettet mot det distriktspolitiske virkemiddelområdet,
i liten grad har bidratt til nye arbeidsplasser i distriktene. Det
er enighet om at næringsutvikling i distriktene er en kompleks utfordring
der det er vanskelig å frambringe resultater. Riksrevisjonen vil
derfor understreke behovet for at Nærings- og handelsdepartementet
og Kommunal- og regionaldepartementet gir tydelige føringer for innretningen
av de aktuelle programmene, slik at disse programmene i større grad
kan bidra til nyetableringer og nye arbeidsplasser i de delene av
landet der dette er mest krevende.
Riksrevisjonen viser til at Avinor i flere år
har hatt en underdekning av flygeledere. Samferdselsdepartementet
har uttalt at Avinor gjennom økt bruk av overtid likevel i stor
grad har maktet å opprettholde kapasiteten i lufttrafikktjenesten. Riksrevisjonen
peker på at situasjonen med at underdekning av flygeledere fortsetter
i flere år framover, og en langvarig, omfattende og systematisk
bruk av overtid, utgjør en risiko for kapasiteten i flysikringstjenesten.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at Avinor
i årene 2005–2008 har hatt en høyere kostnadsvekst enn før omdanningen
til aksjeselskap. Samferdselsdepartementet uttaler i sitt svar at det
i slutten av 2005 var stor uro og mange driftsavbrudd i Avinor,
og at departementets første prioritet var å sikre driftsstabilitet
og ro i organisasjonen. Departementet uttaler videre at Avinor nå
gjennomfører et resultatforbedringsprogram som skal medvirke til
kostnadsreduksjoner. Riksrevisjonen peker på at dette er et viktig
arbeid for å sikre Avinors langsiktige evne til å utføre sine oppgaver,
uten å påføre selskapets brukere økte kostnader.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at Avinor
i hele perioden 2003–2008 har manglet flere utslippstillatelser
og hatt brudd på utslippstillatelser. Samferdselsdepartementet har
uttalt at departementet har ønsket å være tilbakeholden med å engasjere
seg på andre myndigheters ansvarsområde. Etter Riksrevisjonens vurdering
er det et legitimitetsproblem for staten når et departement som
eier av et selskap aksepterer brudd på forurensningsloven. Riksrevisjonen
finner det derfor kritikkverdig at Samferdselsdepartementet ikke
har fulgt opp Avinors manglende utslippstillatelser, til tross for
at Avinor årlig har rapportert om dette.
Ut fra forventningen om svekket avkastning i den
tradisjonelle postvirksomheten, peker Riksrevisjonen på at det er
en nødvendig forutsetning for de nye tjenestene at de oppnår en avkastning
som ligger høyere enn det avkastningskravet som gjelder konsernet
som helhet. Riksrevisjonens undersøkelse viser at de nye tjenestene
i perioden 2004–2008 foreløpig ikke har oppnådd en slik avkastning.
Riksrevisjonen er enig med Samferdselsdepartementet om at lønnsomheten
bør vurderes i lys av forutsetningen om framtidig avkastning. På
bakgrunn av de realiserte resultatene og de gjennomførte verdivurderingene
er det derfor etter Riksrevisjonens vurdering svært viktig at Samferdselsdepartementet
etablerer en bedre resultatoppfølging av Postens ekspansjon.
Etter Riksrevisjonens vurdering inneholder svarbrevet
fra Samferdselsdepartementet flere utsagn som Riksrevisjonen ikke
kan se samsvarer med funnene i undersøkelsen. Etter Riksrevisjonens
vurdering er avkastningen på investert kapital og eiers avkastningskrav
ulike størrelser som vanskelig kan sammenlignes direkte. Videre
viser departementet til at ErgoGroup i sterk grad har bidratt til
god verdiutvikling i konsernet, uten at departementet etter Riksrevisjonens
vurdering tar høyde for at denne verdiøkningen er nesten identisk
med de investeringene som er gjort gjennom oppkjøp av nye selskaper.
På bakgrunn av Samferdselsdepartementets svar synes
det å være enighet om at bedret økonomi som følge av oppkjøp skal
bidra til å styrke de leveringspliktige tjenestene innenfor den
tradisjonelle postvirksomheten. Samferdselsdepartementet gir uttrykk
for at Posten i årene 2006–2008 har brukt overskudd fra annen virksomhet til
å dekke opp for ulønnsomhet i de konsesjonspålagte tjenestene. Etter
Riksrevisjonens vurdering viser produktregnskapene for 2006 og 2007
at de leveringspliktige tjenestene som helhet har hatt et resultat
som overstiger eiers og långivernes forventninger. Det medfører
derfor ikke riktighet at overskudd fra annen virksomhet i disse
årene er brukt til å dekke opp for ulønnsomhet i de konsesjonspålagte
tjenestene.
Etter Riksrevisjonens syn innebærer den manglende
konkurranseutsettingen av rammeavtaler om rekruttering av helsepersonell,
at anskaffelsen ikke er foretatt i tråd med regelverket for offentlige
anskaffelser. Riksrevisjonen registrerer at Helse- og omsorgsdepartementet
tar Riksrevisjonens vurdering til etterretning. For å få best mulig
vilkår for avtalen kontaktet Helse Vest RHF to andre helseregioner
(Helse Midt-Norge og Helse Nord) og tok på seg ansvaret for å gjennomføre
anskaffelsen. Dette innebærer etter Riksrevisjonens vurdering at
det er gjort en betydelig anskaffelse uten at regelverket for offentlige
anskaffelser er fulgt.
Riksrevisjonen vil påpeke at tilstrekkelig og
korrekt informasjon til pasienter er en vesentlig forutsetning for
at de skal kunne ivareta sine rettigheter. Den beskrevne praksis
innen TSB i Helse Sør-Øst innebærer etter Riksrevisjonens syn at
pasientens mulighet til å ivareta sine rettigheter svekkes. Helse-
og omsorgsdepartementet opplyser i sin uttalelse at det vil ta initiativ overfor
Helse Sør-Øst RHF for å få en vurdering av om gjeldende praksis
er i overensstemmelse med prioriteringsforskriften. Bruk av pasientutsatt
frist forutsetter at initiativet kommer fra pasienten selv. Praksisen
i Helse Sør-Øst innebærer etter Riksrevisjonens vurdering en utsettelse
som er initiert av behandlingsinstitusjonene på grunn av manglende
kapasitet. Videre innebærer praksisen at pasienten forledes til
å akseptere at opprinnelig behandlingsfrist, som er satt ut fra
en vurdering av hva som er medisinsk forsvarlig ventetid, utsettes
på grunn av manglende kapasitet. Konsekvensen er at pasienten taper
sin rettighetsstatus. Praksisen innen TSB i Helse Sør-Øst er etter
Riksrevisjonens vurdering et alvorlig brudd på pasientrettighetsloven.
Riksrevisjonen viser til at reglementet om statlige
universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av
aksjer (Rundskriv F 20-07) fastslår at institusjonene ikke direkte
eller indirekte kan subsidiere aktivitet ved samarbeidende virksomhet,
og at samarbeidende virksomhet fullt ut må dekke de kostnadene som følger
av dets virksomhet. Kunnskapsdepartementet uttaler i sitt svar at
NTNUs gjennomgang av tjenesteavtalene i 2008 har medført at NTNU TTO
AS selv må dekke kostnadene ved flere aktiviteter, og at NTNU mener
å ha funnet løsninger som er i samsvar med reglementet. Riksrevisjonen
påpeker at flere av de aktuelle aktivitetene inngår som grunnlag
for faktureringen også i 2008. Etter Riksrevisjonens vurdering er
det derfor fortsatt ikke avklart at NTNUs betaling for tjenester
er i samsvar med regelverket.
Riksrevisjonen viser til at styringen av selskaper bygger
på en klar rolledeling mellom selskapenes eiere og selskapenes styrer
og daglige ledelse. Eieren har et ansvar for å sette mål for selskapene
og følge opp at disse nås, mens styrene har ansvaret for driften
i selskapene. I St.meld. nr. 13 (2006–2007) framheves det at oppfølging
av resultater er en sentral del av et aktivt eierskap.
Gjennom kontrollen med forvaltningen av statlige
selskaper for 2008 er det dokumentert flere tilfeller der statens
oppfølging av selskapenes resultater ikke er tilfredsstillende.
Hovedutfordringen er, etter Riksrevisjonens vurdering, knyttet til
eiers ansvar for å følge opp at selskapene når sine mål og ivaretar
de føringene som er gitt. På bakgrunn av kontrollen for 2008 mener Riksrevisjonen
at departementene ikke har fulgt opp selskapenes resultater i samsvar
med Regjeringens intensjoner for et aktivt eierskap.
Undersøkelsen viser at departementene mottar begrenset
informasjon om hvordan styrene fungerer og utfører sitt arbeid,
og det kan etter Riksrevisjonens vurdering være vanskelig for departementene
å vurdere om styrene i statlige selskaper fungerer tilfredsstillende.
Nærings- og handelsdepartementet har i sin uttalelse beskrevet tiltak
som kan forbedre denne oppfølgingen og samtidig presisert at departementene
som eiere skal drive overordnet styring og at det er styrets sak
å avklare hvordan styret skal følge opp gitte forventninger. Riksrevisjonen
er enig i dette, men vil samtidig understreke at departementene
har et ansvar for å følge opp at eiers forventinger blir innfridd.
Av saker som er tatt opp tidligere, vil Riksrevisjonen
fortsatt følge opp:
Avvik knyttet til
kapittel 732 post 77 – Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus
Oppfølging av avtalespesialistene
Rutiner for oppfølging av ansattes bierverv
Systemet for fordeling av nye spesialistlegestillinger
Vedlikehold av sykehusbygg
Effektiviteten i NSBs persontransport.