2. Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2008–2009
- 2.1 Helse- og omsorgsdepartementet
- 2.2 Justis- og politidepartementet
- 2.3 Kommunal- og regionaldepartementet
- 2.4 Kunnskapsdepartementet
- 2.5 Samferdselsdepartementet
"Stortinget ber Regjeringen utrede behov og forankring av et tverrfaglig psykisk helsearbeid i kommunene."
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
"Vedtaket ble truffet ved behandling av St. prp. nr. 1 (2008–2009), jf. Budsjett- innst. S. nr.11 (2008–2009).
Regjeringen la 19. juni 2009 fram St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen for Stortinget. Reformens siktemål er mer koordinerte helse- og omsorgstjenester, og en større innsats for å forebygge og begrense sykdom. Som del av reformen er det et siktemål å klargjøre kommunenes framtidige oppgaver og ressursbehov. Helse- og omsorgsdepartementet vil, basert på Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2008–2009), følge opp anmodningsvedtaket som del av Samhandlingsreformen."
Komiteen registrerer at Regjeringen tar sikte på å følge opp vedtaket som ledd i gjennomføringen av samhandlingsreformen. Komiteen avventer behandlingen av reformen før spørsmålet om utkvittering av anmodningsvedtaket blir vurdert.
"Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag til tiltak for å styrke jordmortjenesten både med hensyn til kapasitet og kvalitet, og at dette forelegges Stortinget i egnet form."
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
"Vedtaket er truffet ved behandling av St.meld. nr. 12 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 240 (2008–2009).
Helse- og omsorgsdepartementet har i brev til Helsedirektoratet som omhandler oppfølgingen av St. meld. nr. 12 (2008–2009) En gledelig begivenhet – om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, bedt Helsedirektoratet utrede forslag til tiltak for å styrke jordmortjenesten både med hensyn til kapasitet og kvalitet. Helse- og omsorgsdepartementet vil deretter vurdere mulige tiltak og tar sikte på en nærmere omtale i statsbudsjettet for 2011."
Komiteen registrerer at Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til mulige tiltak for å styrke jordmortjenesten i tilknytning til statsbudsjettet for 2011. Komiteen avventer Regjeringens tilbakemelding før det tas stilling til om vedtaket kan utkvitteres.
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 fremme forslag om en sterkere satsing på helhetlig rusbehandling og oppfølging."
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
"Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. nr. 8:79 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 323 (2008–2009).
Regjeringen la 19. juni 2009 fram St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen for Stortinget. Reformens siktemål er mer koordinerte helse- og omsorgstjenester, og en større innsats for å forebygge og begrense sykdom. Situasjonen for de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige er en pasientgruppe som fokuseres i arbeidet. Helse- og omsorgsdepartementet vil, basert på Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2008–2009), følge opp anmodningsvedtaket som del av Samhandlingsreformen. I tillegg vises det til det løpende arbeidet for å styrke tjenestenes kapasitet og kvalitet som skjer knyttet til Regjeringens "Opptrappingsplan for rusfeltet 2007–2010" med konkrete forslag i Prop. 1 S (2009–2010). "
Komiteen registrerer at Regjeringen tar sikte på å følge opp anmodningsvedtaket som en del av samhandlingsreformen. Komiteen viser til at forslaget til reform ligger til behandling i Stortinget og avventer denne før det tas stilling til om vedtaket kan utkvitteres.
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle parter som forholder seg til nakkeskader, må forholde seg til WHOs retningslinjer gjennom å bruke ICD-10-koding og ICF ved bruk av DRG (diagnoserelaterte grupper) og diagnostisering, behandling, oppfølging, skadeomfang, jus og forsikring."
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
"Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:90 (2007–2008) jf. Innst. S. nr. 353 (2008–2009).
Den internasjonale klassifikasjon av sykdommer og helseproblemer (ICD-10) er et standardisert system som er godkjent av WHO. ICD-10 angir ikke retningslinjer for diagnostikk og behandling, men for enkelte sykdomsgrupper er det utarbeidet retningslinjer for bruk av ICD-10 koder slik at det kan gi grunnlag for bedre statistikk og mer korrekt refusjon av innsatsstyrt finansiering (ISF). En slik veiledning vil også i noen grad bidra til at diagnostikken følger fastlagte prinsipper. Helse- og omsorgsdepartementet vil be Helsedirektoratet vurdere om det bør utarbeides nærmere retningslinjer for kodepraksis når det gjelder nakkeskader.
I Norge ble ICD-10 tatt i bruk i somatisk spesialisthelsetjeneste fra 1999. Det er utarbeidet kodeveiledning. Kodeverket ICD-10 benyttes blant annet som en del av aktivitetsrapporteringen i spesialisthelsetjenesten, og danner grunnlag for planlegging og dimensjonering, samt finansiering av aktiviteten gjennom ISF-systemet. Det er utarbeidet veiledningsmateriell for ICD-10. Helsedirektoratet har i brev til de regionale helseforetakene presisert at retningslinjer for koding er forpliktende for kodepraksis. Dette gjelder også for pasienter med nakkeskader.
ICF er et standardisert klassifikasjonsverktøy som skal brukes til å beskrive pasientens funksjonelle tilstand. Det kan være et supplement til ICD-10 koder med tanke på funksjonstap og hjelpebehov. ICF kodeverket er under utvikling. Helsedirektoratet deltar i et nordisk samarbeid omkring koder og standarder for ICF. Kodeverket er tilpasset behov for en oversikt over et samlet hjelpebehov, og egner seg ikke for å spesifisere tilstanden for den enkelte pasient.
Helse- og omsorgsdepartementet anser med dette vedtaket som fulgt opp."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet viser til Helse- og omsorgsdepartementets redegjørelse for oppfølging av vedtaket. Flertallet tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til brev fra Helse- og omsorgsdepartementet datert 16. september 2009 der vedtaket og behandlingen av dette omtales. Disse medlemmer kan på bakgrunn av omtalen vanskelig se at vedtaket er oppfylt. Dersom Regjeringen mener vedtaket bør endres, må den komme tilbake til Stortinget med forslag om dette på egnet måte.
"Stortinget ber Regjeringen arrangere en konsensuskonferanse, der representanter fra både fagmiljø og brukerorganisasjoner drøfter faglige, etiske og prioriteringsmessige sider av forslaget om å tilby heroinassistert behandling for rusmiddelavhengige i Norge."
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
"Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. nr. 8:93 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 326 (2008–2009).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til at Stoltenberg-utvalget har som mandat å utrede tiltak overfor gruppen av de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige, herunder spørsmålet om heroinassistert behandling. Utvalget er bedt om å sikre seg at berørte parter får komme med innspill til utvalgets arbeid. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til anmodningsvedtaket i sammenheng med oppfølgingen av utvalgets innstilling."
Komiteen registrerer at helse- og omsorgskomiteen ikke har merknader til Regjeringens forslag til oppfølging og avventer oppfølgingen av Stoltenberg-utvalget før det tas stilling til om anmodningsvedtaket kan utkvitteres.
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet."
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
"Vedtaket ble truffet ved behandling av Ot.prp. nr. 83, jf. Innst. O. nr. 122 (2008–2009). Helse- og omsorgsdepartementet vil gi Helsedirektoratet i oppdrag å utforme og etablere en ny spesialistgodkjenningsordning for leger, tannleger og optikere. I dette arbeidet vil berørte yrkesorganisasjoner inviteres til et samarbeid. Det legges opp til at Helsedirektoratet overtar saksbehandlingen av enkeltsøknader om spesialistgodkjenning i løpet av 2011. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hensyn til den fremtidige ordning for godkjenning og utdanning av spesialister i helsetjenesten."
Komiteen vil peke på at anmodningsvedtaket forutsetter at det fremmes "en egen sak" om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet. Komiteen har imidlertid merket seg at helse- og omsorgskomiteen ikke har merknader til Regjeringens forslag til oppfølging.
Komiteen avventer Regjeringens tilbakemelding før det tas stilling til om anmodningsvedtaket kan utkvitteres.
"Stortinget ber Regjeringen foreta en vurdering, sett opp mot forpliktelsene som følger av Den europeiske menneskerettskonvensjon, for å åpne for bruk av elektronisk kontroll også ved straffeprosessuelt besøksforbud. Erfaringene fra Sverige vil være av stor betydning i denne vurderingen (jf. Innst. O. nr. 68)."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 24. august 2009:
"Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Innst. O. nr. 68 (2008–2009) om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven (kontaktforbud med elektronisk kontroll, endring av saksbehandlingsreglene for besøksforbud mv.), jf. også lov 19. juni 2009 nr. 75 om endringer i straffeloven og straffeprosessloven (elektronisk kontroll ved kontaktforbud, saksbehandlingsreglene for besøksforbud mv.). Som forutsatt i anmodningsvedtaket, vil erfaringer fra Sverige når det gjelder elektronisk kontroll forut for domfellelse, være av stor betydning ved vurderingen av om det skal åpnes for bruk av elektronisk kontroll ved straffeprosessuelt besøksforbud. Det vil også være viktig å se på erfaringene fra bruk av elektronisk kontroll ved kontaktforbud i Norge. Regjeringen vil avvente disse erfaringene og komme tilbake til Stortinget med en vurdering i en lovproposisjon."
Komiteen har merket seg at Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til anmodningsvedtaket i tilknytning til en lovproposisjon. Komiteen avventer behandlingen av proposisjonen før det tas stilling til om vedtaket kan utkvitteres.
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en revisjon av begrepsbruken i den nye bygningsloven slik at den blir mer hensiktsmessig og i samsvar med innarbeidet begrepsbruk i næringen."
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 19. august 2009:
"Det fremgår av Innst. O. nr. 50 (2008–2009) punkt 1.2 at foranledningen for anmodningen er at det under kommunal- og forvaltningskomiteens behandling av Ot.prp. nr. 45 (2008–2009) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (byggesaksdelen) ble påpekt av Byggenæringens Landsforbund (BNL) at det i loven er brukt til dels kompliserende begreper.
Kommunal- og regionaldepartementet forstår Stortingets vedtak slik at det særlig er begrepsbruken i forbindelse med omtale av godkjenningsordningen som ønskes gjennomgått.
Både i plan- og bygningsloven og i utkastet til forskrift til plan- og bygningsloven om byggesak brukes begrepene "tildeling av ansvarsrett", "lokal godkjenning" og "lokal godkjenning for ansvarsrett". Innholdsmessig er disse begrepene synonymer, og de innebærer at kommunen skal vurdere foretakenes system og organisering med hensyn til kvalifikasjoner før foretaket tildeles ansvarsrett for det aktuelle tiltaket.
Departementet har forklart begrepsbruken i lov og forskrift i høringsnotatet som ble sendt på høring 23. juni 2009, og begrepsbruken vil bli ytterligere forklart i veiledninger.
Departementet finner det ikke hensiktsmessig med en ny lovprosess nå, men vil foreta en gjennomgang av begrepsbruken vedrørende bestemmelsene om godkjenning ved første lovrevisjon av plan- og bygningsloven."
Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen ikke har merknader til Regjeringens forslag til oppfølging av anmodningsvedtaket og følgelig aksepterer departementets begrunnelse for ikke å foreta en revisjon av begrepsbruken i den nye bygningsloven.
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til tiltak slik at elever som trenger utvikling i talespråk, tegnspråk, alternativ kommunikasjon, supplerende kommunikasjon, eller en kombinasjon av disse, får innfridd sine rettigheter etter lovverket."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 8. september 2009:
"Når det gjelder CI-opererte barn/elever som velger talespråk, så ga Kunnskapsdepartementet 17.02.09 Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utarbeide forslag til konkrete forskrifter for CI-opererte barn som velger talespråk med svarfrist 01.09.09. Direktoratet har 03.07.09 sendt departementet en juridisk vurdering om hjemmelsgrunnlaget for å gi forskrifter innenfor dagens regelverk. Direktoratet har vurdert Hørselhemmedes landsforbunds forslag til retningslinjer, og mener at det kun er hjemmelsgrunnlag for å fastsette kompetansekrav for tilsetting av undervisningspersonale og regulering av det fysiske og psykososiale miljøet. Direktoratet anbefaler imidlertid at det ikke fastsettes særskilte regler om dette for særskilte elevgrupper. Direktoratet konkluderer med at opplæringsloven på mange områder ikke inneholder hjemler til å forskriftsfeste særskilte regler for denne gruppen barn/elever. Kunnskapsdepartementet vil derfor be Utdanningsdirektoratet vurdere behovet for egne forskrifter for barn/elever med CI, og eventuelle konsekvenser av dette for andre barn/elevgrupper med særlige behov som grunnlag for et eventuelt videre arbeid med nødvendige lov- og forskriftsendringer. Det vil bli satt ny frist for dette oppdraget.
Det offentlig oppnevnte Midtlyngutvalget avga 2. juli 2009 sin innstilling NOU 2009:18 Rett til læring. Anmodningsvedtaket i sin helhet må sees i sammenheng med oppfølgingen av denne, og Stortinget vil bli informert. Jf. også vedtak nr 349 og 350."
Komiteen viser til uttalelse fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen hvor det heter:
"Komiteen har merket seg at Utdanningsdirektoratet har gitt en juridisk vurdering av hjemmelsgrunnlag for å gi forskrifter med retningslinjer for hvordan elever med CI skal følges opp i skolen. Direktoratet finner at det ikke er hjemmelsgrunnlag for dette, utover for kompetanse og for læringsmiljøet. Komiteen imøteser en vurdering av hvilke forskrifter som kan innføres der hvor det er lovhjemmel, samt en videre utredning av behovet for ytterligere lovhjemler. Komiteen imøteser en slik løsning slik at CI opererte får nødvendig hjelp til grunnleggende kommunikasjon."
Komiteen slutter seg til dette og registrerer at Regjeringen tar sikte på å følge opp anmodningsvedtaket i tilknytning til behandlingen av Midtlyngutvalgets innstilling "Rett til læring". Komiteen avventer denne og forutsetter at opplysninger om fremdrift mv. gis i Meld. St. 4 for 2010–2011.
"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av systemet for finansiering av internasjonale skoler som inkluderer både tilskuddsordningen og ordning for finansiering gjennom Lånekassen, for å se om dagens ordninger er formålstjenlige."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august 2009:
"Kunnskapsdepartementet tar sikte på å redegjøre for saken i Prop. 1 S (2010–2011) for budsjetterminen 2011."
Komiteen viser til at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ikke har merknader til Regjeringen oppfølging og har merket seg at anmodningsvedtaket vil bli omtalt i Prop. 1 S for 2010–2011. Komiteen avventer denne før det tas stilling til om vedtaket kan utkvitteres.
"Stortinget ber Regjeringen vurdere endring i opplæringsloven slik at elever som trenger utvikling i talespråk, tegnspråk, alternativ kommunikasjon, supplerende kommunikasjon, eller en kombinasjon av disse, sikres likeverdige rettigheter i lovverket."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 8. september 2009:
"Når det gjelder CI-opererte barn/elever som velger talespråk, så ga Kunnskapsdepartementet 17.02.09 Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utarbeide forslag til konkrete forskrifter for CI-opererte barn som velger talespråk med svarfrist 01.09.09. Direktoratet har 03.07.09 sendt departementet en juridisk vurdering om hjemmelsgrunnlaget for å gi forskrifter innenfor dagens regelverk. Direktoratet har vurdert Hørselhemmedes landsforbunds forslag til retningslinjer, og mener at det kun er hjemmelsgrunnlag for å fastsette kompetansekrav for tilsetting av undervisningspersonale og regulering av det fysiske og psykososiale miljøet. Direktoratet anbefaler imidlertid at det ikke fastsettes særskilte regler om dette for særskilte elevgrupper. Direktoratet konkluderer med at opplæringsloven på mange områder ikke inneholder hjemler til å forskriftsfeste særskilte regler for denne gruppen barn/elever. Kunnskapsdepartementet vil derfor be Utdanningsdirektoratet vurdere behovet for egne forskrifter for barn/elever med CI, og eventuelle konsekvenser av dette for andre barn/elevgrupper med særlige behov som grunnlag for et eventuelt videre arbeid med nødvendige lov- og forskriftsendringer. Det vil bli satt ny frist for dette oppdraget.
Det offentlig oppnevnte Midtlyngutvalget avga 2. juli 2009 sin innstilling NOU 2009:18 Rett til læring. Anmodningsvedtaket i sin helhet må sees i sammenheng med oppfølgingen av denne, og Stortinget vil bli informert. Jf. også vedtak nr 13 og 350."
Komiteen viser til sine merknader til vedtak nr. 13 av 23. oktober 2008.
"Stortinget ber Regjeringen å gjennomgå Statsped-systemet med sikte på å styrke og videreutvikle kompetansen om alternativ og/eller supplerende kommunikasjon (ASK), samt å vurdere å opprette ett eller flere nasjonale kompetansesentre for ASK."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august 2009:
"Det offentlig oppnevnte Midtlyngutvalget avga 2. juli 2009 sin innstilling NOU 2009:18 Rett til læring. Anmodningsvedtaket må sees i sammenheng med oppfølgingen av denne, og Stortinget vil bli informert. Jf. også vedtak nr 13 og 349."
Komiteen viser til at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ikke har merknader til Regjeringens forslag til oppfølging av anmodningsvedtaket og registrerer at Regjeringen tar sikte på å følge opp vedtaket i tilknytning til behandlingen av Midtlyngutvalgets innstilling "Rett til læring". Komiteen avventer denne og forutsetter at opplysninger om fremdrift m.v. gis i Meld. St. 4 for 2010–2011.
"Stortinget ber Regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan man i størst mulig grad kan sikre studentaktiv forskning."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august 2009:
"Regjeringen stadfestet politikken for forskningsbasert undervisning senest i St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja, avsnitt 5.2.4 side 73. Blant tiltakene er at Regjeringen i samarbeid med Universitets- og høgskolerådet vil utvikle en veiledning i hvordan den brede definisjonen av forskningsbasert undervisning skal brukes. Kunnskapsdepartementet vil i forbindelse med etatsstyringen av universiteter og høyskoler be dem tilrettelegge for studentaktiv forskning."
Komiteen tar til etterretning at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ikke har merknader til Regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket.
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå forskningsetiske regler for master- og doktorgradsprogrammer når det gjelder forskning på barn og unge innenfor skjæringspunktet helse- og sosialforskning, og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august 2009:
"Kunnskapsdepartementet vil følge opp vedtaket i samarbeid med blant annet de nasjonale forskningsetiske komiteer, som vil bli bedt om å gjennomgå regelverket, og gi råd om eventuelle endringer. Departementet tar sikte på å komme tilbake til saken i Prop. 1 S (2010–2011) for budsjetterminen 2011."
Komiteen viser til at Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til saken i forbindelse med Prop. 1 S for 2010–2011 og avventer dette før det tas stilling til om anmodningsvedtaket kan utkvitteres.
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at det tas i bruk intelligente kommunikasjonsløsninger (ITS) for å øke kollektivandelen og bedre trafikksikkerheten i de store byområdene."
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 19. august 2009:
"Samferdselsdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2009–2010)."
I Prop. 1 S (2009–2010) for Samferdselsdepartementet heter det følgende om oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 426:
"Intelligente transportsystem og -tenester (ITS) er allereie i betydeleg grad tekne i bruk i kollektivtransport og for trafikktryggleik.
Samferdselsdepartementet starta våren 2009 arbeidet med å revidere sin strategi for bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i transportsektoren. Dette blir gjort m.a. på grunnlag av Stortingets behandling av Nasjonal Transportplan 2010–2019.
Det er viktig å utnytte dei moglegheitene ITS gir med omsyn til å nå dei måla som er sette for framkome, trafikktryggleik, miljø og tilgjenge for alle. ITS gir også utfordringar når det gjeld personvern, IT-tryggleik, risiko, organisering, eigarskap til informasjon og utnytting av han, konkurransetilhøve mellom aktørar, lovverk og deltaking i det internasjonale samfunn, jf. St.meld. nr. 16 (2008–2009).
I samsvar med Samferdselsdepartementets overordna strategi blir det i heile transportsektoren arbeidd med å utnytte bruken av ITS. Sentralt i dette arbeidet står bruk av ITS m.a. for å auke kollektivdelen og betre trafikktryggleiken i dei store byområda.
For å auke kollektivdelen er det starta eit arbeid med å utvikle brukarvenleg elektronisk billettering for kollektivtransporten, innføre ein nasjonal reiseplanleggar for reiser både med bil og kollektivt, sanntids informasjonssystem, og parkering for innfart til byar med bruk av AutoPASS-brikke. I utviklingsprosjekt for betre utnytting av tilgjengeleg transportkapasitet i Bergen vil 5 000 personar teste spontan samkøyring i 2010. Brukaren kan da via mobil eller internett få melding om ledig kapasitet i privatbil, buss eller drosje som skal same veg.
På trafikktryggleiksområdet er det i gang ei omfattande utvikling både nasjonalt og internasjonalt, der utnytting av ulike ITS-tiltak står sentralt. Dette gjeld både ITS-tiltak i køyretøy til hjelp for føraren, informasjon, kontroll, trafikkstyring og betre avgjerdsgrunnlag for styresmaktene.
For å oppnå best mogleg effekt er det på tvers av sektorane generelt viktig med samordning, samarbeid og kompetanseutvikling for bruk av ITS. Til dette arbeidet løyver Samferdselsdepartementet midlar til ITS Norge.
Aktuelle system og tenester må vurderast ut frå føresetnader og krav, personvern, kost/nytte og verknader i samspel med andre løysingar."
Komiteen viser til uttalelse av 17. november 2009 fra transport- og kommunikasjonskomiteen hvor det opplyses at komiteen tar sikte på å følge opp aktuelle saker innen komiteens saksområde i tilknytning til behandlingen av statsbudsjettet for 2010 og anser på dette grunnlag anmodningsvedtaket som utkvittert.