Helse- og omsorgsdepartementet hadde i 2008
et utgiftsbudsjett på 120 mrd kroner. Departementet har ansvar for
11 virksomheter, fire regionale helseforetak, ett deleid selskap
og ett særlovsselskap.
Riksrevisjonen har avgitt ti revisjonsbrev uten merknad
og ett revisjonsbrev med merknad til Helsedirektoratet.
Anskaffelser av rutinemessige karakter er budsjettert
og regnskapsført som store utstyrsanskaffelser i Helse- og omsorgsdepartementet, Statens
legemiddelverk og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Riksrevisjonen
ser alvorlig på at departementet budsjetterer og regnskapsfører
i strid med bevilgningsreglementet. Riksrevisjonen konstaterer at
departementet vil iverksette tiltak, bl.a. ved utarbeidelsen av
St.prp. nr. 1 for 2010.
Helsedirektoratet forvalter ca. 9,5 mrd. kroner
i tilskuddsmidler på det helsepolitiske området, og tilskudd er
et viktig virkemiddel for måloppnåelse på områder som blant annet
rus og psykisk helse.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at departementet
i St.prp. nr. 1 og videre i tildelingsbrev til Helsedirektoratet
har feilbudsjettert mellom tilskudds- og driftsmidler. Helsedirektoratet
har benyttet over 100 mill. kroner av tilskuddsmidlene til drift
av ordningene. Bruken av midlene er ikke i samsvar med Stortingets
forutsetninger, og er et brudd på bevilgningsreglementets krav.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet ser
alvorlig på feilbudsjetteringen og at det er etablert et prosjekt
som skal gjennomgå budsjettering og regnskapsføring.
Riksrevisjonen er kritisk til at departementet
i tildelingsbrevet til Helsedirektoratet ikke har satt krav til
rapportering av måloppnåelse på tilskuddsområdet, men kun har satt
krav til økonomirapportering. Riksrevisjonen er videre kritisk til
at departementet i liten grad rapporterer om måloppnåelse av tilskuddsordninger
til Stortinget. Manglende rapportering kan bidra til usikkerhet
om midlene anvendes til de formål som Stortinget har forutsatt.
Departementet viser til at Helsedirektoratet
er aktivt med i utarbeidelse av St.prp. nr. 1 og øvrige styringsdokumenter,
og at mål- og resultatkravene framkommer her. Riksrevisjonen konstaterer
at departementet er enig i at det er viktig å ha fokus på de resultater
som oppnås med bruk av tilskuddsmidler. Riksrevisjonen har merket
seg at departementet vil vurdere ytterligere mål- og resultatstyring
knyttet til Helsedirektoratets tilskuddsforvaltning sett i sammenheng
med utforming av St.prp. nr. 1.
Riksrevisjonen finner det uheldig at saksbehandlingstiden
hos Norsk pasientskadeerstatning i gjennomsnitt er 2,5 år for saker
der det innvilges erstatning. Pasienter som påklager avgjørelser inn
for Pasientskadenemnda må vente ytterligere ca. ett år på endelig
avgjørelse. Lang saksbehandlingstid kan medføre personlige økonomiske konsekvenser.
Ventetiden kan videre innebære en betydelig tilleggsbelastning for
den enkelte søker.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det totalt
sett kan ta tre til fire år før sakene er endelig avgjort. Riksrevisjonen
finner det kritikkverdig at departementet ikke i tilstrekkelig grad
har tilrettelagt for at Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda
kan redusere den totale ventetiden til brukerne, herunder utvikle
effektive ikt-løsninger.
Departementet uttaler at det er en målsetting
at gjennomsnittlig saksbehandlingstid i Norsk pasientskadeerstatning
skal ned til to år for saker som oppnår erstatning. Riksrevisjonen
kan vanskelig se at en saksbehandlingstid på to år kan ses som tilfredsstillende
for brukerne.
Riksrevisjonen ser det som viktig at departementet
etablerer tilstrekkelige rammebetingelser slik at Norsk pasientskadeerstatning
kan prioritere informasjonsarbeid pålagt i forskrift samt gjennomføre
brukerundersøkelser. Riksrevisjonen er derfor kritisk til at dette
arbeidet blir nedprioritert, noe som kan resultere i at pasienter
ikke fremmer aktuelle saker. Manglende brukerundersøkelser kan medføre
at forbedringspotensial knyttet til brukertilfredshet går tapt.
Riksrevisjonen merker seg at departementet er enig
i at Pasientskadenemnda har behov for en oppgradering av ikt-systemene.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet
ikke har stilt rapporteringskrav om resultatmål for datakvalitet
ved Norsk pasientregister i tildelingsbrevet til Helsedirektoratet.
Riksrevisjonen finner det også uheldig at det ikke foreligger grunnlag
for å si noe om datakvaliteten i 2008.
Norsk pasientregister er ikke fullstendig. Svakheter
i datakvaliteten skyldes blant annet bruk av ulike systemer i spesialisthelsetjenesten
og at det ikke foreligger entydige registreringsregler og -praksis
i sektoren. Manglende målformulering og svakheter i datakvalitet
kan føre til mangelfullt grunnlag for styring og administrasjon av
spesialisthelsetjenesten.
Riksrevisjonen kan vanskelig se at departementets
løpende vurderinger av kvaliteten på datamaterialet fra Helsedirektoratet
er tilstrekkelig. Riksrevisjonen mener også at det kan stilles spørsmål
ved om styringssignalene til både Helsedirektoratet og de regionale
helseforetakene er tilfredsstillende.
Helsedirektoratets tilskuddsbudsjett utgjør
om lag 95 pst. av direktoratets samlede budsjett og omfatter 175
ulike tilskuddsordninger.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at over 100 mill. kroner
er feil regnskapsført mellom tilskudds- og driftsmidler i Helsedirektoratets regnskap.
Regnskapsføringen er i strid med bevilgningsreglementets krav. Tilskuddsmidler
er brukt til ordinær drift og har ikke gått til de formål som ordningen
er tiltenkt. Feil bruk av flere poster viser store svakheter i direktoratets regnskapsføring,
og Riksrevisjonen kan ikke se bort fra at de totale feilføringene
kan være større.
Riksrevisjonen er kritisk til at direktoratet
har en mangelfull helhetlig styring av tilskuddsforvaltningen, og
at rapporteringen av måloppnåelse på de enkelte tilskuddsordningene
er fragmentert. Svakhetene i styringen og feil i regnskapet kan bidra
til usikkerhet om måloppnåelse og om alle midlene anvendes til de
formål som Stortinget har forutsatt.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at direktoratet fremdeles
ikke etterlever regelverket for offentlige anskaffelser og ikke
fyller kravene til sporbarhet, anskaffelsesprotokoll og begrunnelse
for direkte kjøp. Dette kan medføre risiko for dårlig økonomistyring,
manglende ressursutnyttelse og misligheter.
Departementet opplyser at det er igangsatt arbeid
med å gjennomgå budsjettering og regnskapsføring av Helsedirektoratets
tilskudds- og driftsmidler. Riksrevisjonen har merket seg at det
er etablert et prosjekt for å bedre Helsedirektoratets rutiner knyttet
til tilskuddsforvaltning og et prosjekt som skal bidra til etterlevelse
av regelverk for offentlige anskaffelser. Riksrevisjonen ser positivt
på at det i løpet av 2. halvår 2009 vil bli etablert en særskilt
styrings- og rapporteringsordning på disse to områdene.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Komiteen har merket
seg at Riksrevisjonen har avgitt ti revisjonsbrev uten merknader
og ett revisjonsbrev med merknader til Helsedirektoratet.
Komiteen viser til at den i brev
av 18. november 2009 til helse- og omsorgsministeren stilte flere
spørsmål i tilknytning til Riksrevisjonens rapportering. Statsråden
svarte i brev av 25. november 2009. Brevene følger som vedlegg til
denne innstillingen.
Komiteen har registrert Riksrevisjonens
reaksjon på at Helse- og omsorgsdepartementet i St.prp. nr. 1 og
videre i tildelingsbrev til Helsedirektoratet har feilbudsjettert
mellom tilskudds- og driftsmidler. Komiteen har merket
seg Riksrevisjonens påpekning av at Helsedirektoratet har benyttet
over 100 mill. kroner av tilskuddsmidlene til drift, at bruken av
disse midlene ikke er i samsvar med Stortingets forutsetninger,
og at den er et brudd på bevilgningsreglementets krav. Komiteen merker
seg at departementet ser alvorlig på feilbudsjetteringen og at det
er etablert et prosjekt som skal gjennomgå budsjettering og regnskapsføring.
Komiteen forutsetter derfor at
disse forhold nå er brakt i orden.
Komiteen mener i likhet med Riksrevisjonen
at det er viktig at Stortinget får en god rapportering om måloppnåelse
slik at det dermed ikke kan skapes tvil om midlene blir anvendt
til de formål som Stortinget har forutsatt.
Komiteen viser til spørsmål nr.
2 fra komiteen til statsråden og statsrådens svar. Komiteen merker
seg at departementet ikke har rettet opp direktoratets feilbruk
av tilskuddsmidler på en slik måte at tilskuddsmottakerne er kompensert. Komiteen forutsetter
at dette rettes opp.
Komiteen viser videre til at
statsråden presiserer at vanlige krav til mål- og resultatsstyring også
skal gjelde i forholdet mellom departementet og Helsedirektoratet. Komiteen mener
det er en positiv utvikling og forutsetter at dette følges nøye
opp.
Komiteen har merket seg at saksbehandlingstiden
hos Norsk pasientskadeerstatning i gjennomsnitt er 2,5 år for saker
der det innvilges erstatning, og at pasienter som klager avgjørelser inn
for Pasientskadenemnda må vente ytterligere ca. ett år på endelig
avgjørelse. Komiteen mener at tre til fire års behandlingstid
før søknader er endelig avgjort er for lang tid. Komiteen mener derfor
at dette arbeidet må tilrettelegges slik at den totale ventetiden
kan reduseres betydelig. Komiteen mener også i likhet
med Riksrevisjonen at Norsk pasientskadeerstatning må prioritere
informasjonsarbeid som er pålagt i forskrift samt gjennomføre brukerundersøkelser. Komiteen ser
på dette som et viktig tiltak for å sikre at pasientene kan få benytte
sine rettigheter og for å kunne registrere brukertilfredshet og
mulig forbedringspotensial i denne sammenheng. Komiteen viser
videre til statsrådens svar i brev av 25. november 2009, og er ikke
fornøyd med at statsråden ser for seg en varig gjennomsnittlig saksbehandlingstid
på mer enn to år for saker i Norsk pasientskadeerstatning. Det er
viktig at arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden intensiveres
ytterligere.
Komiteen har merket seg at Norsk
pasientregister ikke er fullstendig, og at svakheter i datakvaliteten
blant annet skyldes bruk av ulike systemer i spesialisthelsetjenesten,
og at det ikke foreligger entydige registreringer og praksis i sektoren. Komiteen merker
seg at Riksrevisjonen derfor stiller spørsmål ved om styringssignalene
til både Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene er tilfredsstillende. Komiteen forutsetter
at dette er forhold som blir ytterligere belyst og rettet opp.
Komiteen viser for øvrig til
at det foreligger en omfattende sak om Riksrevisjonens undersøkelse
av økonomistyringen i helseforetakene som skal behandles av Stortinget
på et senere tidspunkt.