Justis- og politidepartementet hadde i 2008
et utgiftsbudsjett på 18,6 mrd kroner. Departementet har ansvar
for 16 virksomheter og to selskaper.
Riksrevisjonen har avgitt 14 avsluttende revisjonsbrev
uten merknad og tre avsluttende revisjonsbrev med merknad til Politidirektoratet, Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning og Direktoratet for nødkommunikasjon.
Riksrevisjonen finner det spesielt kritikkverdig at
sentrale virksomheter har fått flere vesentlige merknader til sin
forvaltning og gjennomføring av budsjettet. Etter Riksrevisjonens
oppfatning har ikke departementets oppfølging av de underliggende
virksomhetene vært god nok, spesielt med bakgrunn i at flere av
forholdene har vært tatt opp tidligere. Dette gjelder spesielt svakheter ved
ikt-forvaltningen i Politidirektoratet, politidistriktenes kontroll
av vaktselskaper og svakheter på anskaffelsesområdet i kriminalomsorgen.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det kritikkverdig
at det fortsatt er betydelige utfordringer og forsinkelser på over
to år i prosjektet. Justis- og politidepartementet opplyser at dette
gjelder særlig usikkerheten og framdriften knyttet til utvikling
av kommunikasjonssentralene i brann og helse. Riksrevisjonen er
bekymret for framdriften i prosjektet, og etter Riksrevisjonens
oppfatning er det fortsatt stor usikkerhet om når byggetrinn 1 er
i drift i de tre nødetatene og hvilke konsekvenser dette får for
utbyggingen av det landsdekkende nødnettet. Spesielt synes det å være
behov for å øke fokuset på delprosjektene innen brann og helse.
Riksrevisjonen konstaterer at departementet
har forståelse for Riksrevisjonens bekymring for forsinkelsen knyttet
til første byggetrinn av nødnettet, og departementet uttaler at
det legger ned betydelige ressurser for å medvirke til at leveransen
kan ferdigstilles så raskt som mulig. Videre uttaler departementet
at den største utfordringen i Nødnettprosjektet har vært at leverandøren
ikke har overholdt framforhandlet framdriftsplan og levert i henhold
til dette.
Riksrevisjonen har stilt spørsmål ved hvilke merkostnader
og hvilken risiko det innebærer å fortsette å benytte de gamle eksisterende
systemene i nødetatene, herunder om forsinkelsene i ytterste konsekvens
kan få innvirkning på liv og helse. Riksrevisjonen har merket seg
at departementet forutsetter at nødetatene i en situasjon hvor nødnettet
er forsinket utfører sine oppgaver på en måte som gjør at det ikke
går utover liv og helse.
Riksrevisjonen har også merket seg at departementet
skal vurdere om det er behov for endringer i organiseringen av nødnettprosjektet.
Videre har departementet gitt Direktoratet for nødkommunikasjon
beskjed om å gå i forhandlinger med leverandøren for å løse gjenstående
problemer, herunder å få på plass nye omforente og realistiske framdriftsplaner.
Riksrevisjonen vil peke på at det er uheldig at forsinkelsen også
innebærer en senere realisering av gevinster som følge av et nytt
felles digitalt nødnett. Riksrevisjonen forutsetter at departementet
innhenter informasjon og dokumentasjon på merutgifter i nødetatene,
som følge av leverandørens forsinkelse, og at det i tillegg beregnes
tap av gevinster for nødetatene.
I kontrakten er det satt krav til finansiell
styrke hos leverandøren. Riksrevisjonen har merket seg at departementet
nå følger denne saken tett opp og at det vil iverksette nødvendige
tiltak. Riksrevisjonen er kritisk til at dette ikke er avklart tidligere.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det
er svakheter ved informasjonssikkerheten på flere områder innen
justissektoren, spesielt med bakgrunn i Justis- og politidepartementets
rolle i arbeidet med informasjonssikkerheten i staten. Riksrevisjonen
har merket seg at departementet nå har utarbeidet en felles policy
for informasjonssikkerhet ved elektronisk samhandling i straffesakskjeden,
og at det er iverksatt flere tiltak for å bedre informasjonssikkerheten
i sektoren. Riksrevisjonen vil understreke departementets ansvar
for å følge opp overholdelsen av kravene til informasjonssikkerhet
for de virksomheter departementet har overordnet ansvar for. Riksrevisjonen
er også kritisk til at Domstoladministrasjonen ikke i tilstrekkelig
grad har prioritert arbeidet med informasjonssikkerhet. Etter Riksrevisjonens
oppfatning må forståelsen for overholdelse av disse kravene være
forankret i ledelsen på alle nivåer i virksomhetene.
Riksrevisjonens kontroll av våpenforvaltningen innen
enkelte enheter i politiet viser at lokale rutiner og lokal praksis
ikke ivaretar bestemmelsene i gjeldende våpeninstruks for politiet. Riksrevisjonen
finner dette kritikkverdig. Svake rutiner i våpenforvaltning ved
en av politiets enheter kan være tilstrekkelig til at våpen kan
komme på avveie og føre til store skader. Ifølge Justis- og politidepartementet
vil de innskjerpinger som nevnes i departementets svar, og som Politidirektoratet
vil igangsette, gi tilstrekkelig kontroll med våpenbeholdningen
i politiet. Etter Riksrevisjonens vurdering bør overordnet ledelse
i Politidirektoratet følge tettere opp at gjeldende regelverk for
våpenforvaltning etterleves, og at avvik fra regelverket blir rapportert. Riksrevisjonen
vil også understreke viktigheten av at inspeksjoner av lokale rutiner
bør kunne dokumenteres for etterfølgende kontroll.
Riksrevisjonen har over flere år vært kritisk
til Politidirektoratets ikt-forvaltning, og stiller også spørsmål
ved om Justis- og politidepartementet i tilstrekkelig grad har bidratt
til å avhjelpe den alvorlige situasjonen som har oppstått i ikt-infrastrukturen
i politi- og lensmannsetaten. Etter Riksrevisjonens vurdering er
det en betydelig risiko for at flere driftstanser kan oppstå og
medføre merkostnader for staten. Riksrevisjonen har merket seg at
et nytt driftsted-II er etablert som en "reserveløsning" i påvente
av realisering av en "fullverdig reservedrift". En fullverdig reservedriftsløsning
er avhengig av modernisering av politiets ikt-infrastruktur og flere
av politiets informasjonssystemer. Justis- og politidepartementet
tar forbehold om at framdriften ved moderniseringen av ikt-infrastrukturen
er avhengig av årlige budsjetter. Riksrevisjonen mener at det er
alvorlig at det fortsatt er uvisst når en fullverdig reservedriftsløsning
og en oppdatert ikt-infrastruktur kommer på plass i politi- og lensmannsetaten.
Riksrevisjonen finner det uheldig at manglende avklaringer
med hensyn til disponeringen av leilighetene i Oslo politidistrikt,
har medført at enkelte leiligheter har forfalt til ubeboelig standard.
Etter Riksrevisjonens vurdering har statens eiendom og verdier ikke
blitt ivaretatt på en akseptabel måte.
Riksrevisjonen forutsetter at Politidirektoratet sikrer
seg at Politihøgskolens systemer og rutiner for beregning av merverdiavgift
utføres i henhold til regelverket.
Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at
enkelte politidistrikter fortsatt har unnlatt å kontrollere lokale
vaktselskaper. Justis- og politidepartementet har opplyst at Politidirektoratet
har satt i gang tiltak for å styrke politidistriktenes kontrollaktiviteter
rettet mot vaktselskaper. Riksrevisjonen forutsetter at de tiltak
som skal iverksettes vil gi en tilfredsstillende kontroll.
Riksrevisjonen ser det som uheldig at det er avdekket
svakheter ved anskaffelsesvirksomheten og har merket seg at Justis-
og politidepartementet ser alvorlig på at det fortsatt er brudd
på anskaffelsesregelverket. Departementet opplyser at Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning (KSF) i brev til underliggende enheter, har
bedt om at disse innen 31. oktober 2009 iverksetter tiltak som særlig
bedrer planleggingen av innkjøp.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at kriminalomsorgen
ikke har tilfredsstillende interne kontrollrutiner som sikrer korrekt
behandling av merverdi- og arbeidsgiveravgift. Revisjonen påviste
også svakheter i rutinene med utbetaling av lønn og godtgjørelser
og avstemming av husleieinntekter. Justis- og politidepartementet
opplyser at KSF har bedt underliggende enheter om å rapportere hvilke
rutiner disse har etablert for å ivareta korrekt beregning av merverdiavgift
innen utgangen av oktober 2009. Innen samme frist har KSF også bedt
om at region øst rapporterer hvilke rutiner den har etablert for
å sikre korrekt beregning av arbeidsgiveravgiften. KSF har videre
gitt regionene frist til utgangen av august 2009 med å iverksette
tiltak for å bedre rutinene for avstemming av husleieinntekter.
KSF vil i tillegg utarbeide felles opplæringsplaner for lønns- og
regnskapsområdet innen utgangen av 2009.
Riksrevisjonen ser alvorlig på de svakheter
som er avdekket og forutsetter at Justis- og politidepartementet
og KSF følger opp at planlagte tiltak blir iverksatt innen gitte
frister.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker tatt opp på nytt:
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Det gjøres for øvrig oppmerksom på at det for tiden
gjennomføres en forvaltningsrevisjon om myndighetenes innsats mot
organisert kriminalitet som vil kunne ha ytterligere merknader til Politidirektoratets
oppgaveløsning og gjennomføring av Stortingets vedtak og forutsetninger.
Komiteen har merket
seg at Riksrevisjonen har avgitt 14 avsluttende revisjonsbrev uten merknader
til virksomheter under Justis- og politidepartementets ansvarsområde.
Det er avgitt tre avsluttende revisjonsbrev med merknad til henholdsvis
Politidirektoratet, Kriminalomsorgens sentrale forvaltning og Direktoratet
for nødkommunikasjon.
Komiteen viser til at den i brev
av henholdsvis 12. og 18. november 2009 til justisministeren stilte
flere spørsmål i tilknytning til Riksrevisjonens rapportering. Statsråden
svarte i brev av 20. november, 1. og 7 desember 2009. Brevene følger
som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen vil peke på at Riksrevisjonen
i år synes å være sterkere i sin kritikk enn tidligere. Sentrale
virksomheter har fått flere vesentlige merknader til sin forvaltning
og gjennomføring av budsjettet. Komiteen har også
merket seg at etter Riksrevisjonens oppfatning har ikke departementets
oppfølging av de underliggende virksomhetene vært god nok, spesielt
med bakgrunn i at flere av forholdene har vært tatt opp tidligere. Her
nevnes spesielt svakheter med ikt-forvaltningen i Politidirektoratet,
politidistriktenes kontroll av vaktselskaper og svakheter på anskaffelsesområdet
i kriminalomsorgen. Komiteen vil understreke at det
er viktig at departementet følger opp forhold som påtales av Riksrevisjonen,
og mener det er nødvendig at de nevnte forhold nå følges raskt opp.
Komiteen vil på nytt peke på
behovet for en fullverdig reservedriftsløsning på ikt-området i politi-
og lensmannsetaten. Det er viktig at ikt-infrastrukturen fungerer
godt i en etat som har så stor betydning når det gjelder samfunnssikkerhet. Komiteen forventer
at Regjeringen nå får fortgang i arbeidet med å modernisere ikt-infrastrukturen
og at arbeidet i etaten følges tett opp fra departementet.
Komiteen har videre merket seg
de store forsinkelsene med nødnettprosjektet. Fremdriften og oppfølgingen
av prosjektet har vært alarmerende og gir grunn til å stille spørsmål
ved om departementet har fulgt saken godt nok opp. Det er helt påkrevd
at det ansvarlige departement følger denne type oppdrag tett, selv
om en underliggende etat har ansvaret for å styre utbyggingen. Komiteen viser
til at Stortinget gjennom St. prp. nr. 83 (2008–2009), jf. Innst.
S. nr. 346 (2008–2009) ble orientert om forsinkelser og kostnadsoverskridelser
og vedtok tilleggsbevilgninger. Komiteen legger til
grunn at departementet nå har tatt nødvendige grep slik at framdrift
og budsjett holdes og at første utbyggingstrinn av prosjektet blir
ferdigstilt og evaluert slik det ble redegjort for i proposisjonen.
Komiteen viser til at kontrollen
med vaktselskaper fortsatt ikke er tilfredsstillende. Fem politidistrikter
har ikke gjennomført vandelskontroll i 2008, og tre av disse har
ikke hatt noen kontrollaktivitet de siste tre årene. Komiteen forventer
at tiltak som er iverksatt i form av økt kompetanse og nye regler
for kontroll av selskaper, vil bidra til at kontrollen blir bedre ivaretatt
i fremtiden.
Komiteen har merket seg at våpenforvaltningen
i politi- og lensmannsetaten er undersøkt. Kontrollen har avdekket
at flere rutiner ikke er gode nok og at det er ulik praksis bl.a.
når det gjelder lagring av tjenestevåpen i patruljebiler i de kontrollerte
enhetene. Det fremkommer også at kontroll av våpenbeholdning utføres
i varierende omfang og at det er stor variasjon i lokalt instruksverk
vedrørende tjeneste-, beslags- og forvaltningsvåpen. Komiteen vil
særlig peke på at Politidirektoratet ikke har mottatt statusrapporter
for 2008 for våpen, ammunisjon og tilbehør slik våpeninstruksen
pålegger.
Komiteen mener kontrollen viser
at rutiner og oppfølging på våpenområdet ikke har vært gode nok.
Det er positivt at departementet nå har besluttet å sette ned en
arbeidsgruppe som skal vurdere behovet for å endre eller supplere
gjeldende våpeninstruks for å få et klarere regelverk og mer enhetlig
praksis i våpenforvaltningen. Komiteen avventer dette
arbeidet og ber om å bli orientert om oppfølgingen i neste regnskapsrevisjon. Komiteen forventer
også at Politidirektoratet følger opp at regelverket etterleves.
Komiteen vil peke på at det er
bekymringsfullt at det fortsatt er brudd på anskaffelsesregelverket
i kriminalomsorgens sentrale forvaltning. Det er også uheldig at
det ikke er tilfredsstillende interne kontrollrutiner som sikrer
korrekt behandling av merverdi- og arbeidsgiveravgift og at det
er svakheter i andre regnskapsrutiner. Komiteen legger
til grunn at de tiltak som er planlagt iverksatt, fører til forbedringer,
og at departementet følger nøye opp at så skjer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til spørsmål fra komiteen og statsrådens
svar. Disse medlemmer viser til at statsråden har
det overordnede ansvar for å påse at offentlige midler ikke blir misbrukt. Disse
medlemmer viser til at statsråden har vært kjent med den
bemerkelsesverdige håndteringen Oslo politidistrikt og Politidirektoratet
har hatt av politiets leiligheter i Rådyrveien i Oslo. Den manglende
oppfølgingen er blitt en rådyr erfaring for staten og tapet vil
materialisere seg ved realisasjon av eiendommene.