Jeg viser til brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen
18. november 2009, og har følgende kommentarer til de spørsmål komiteen
tar opp.
Departementet vil innledningsvis peke på at
universitets- og høyskoleloven bestemmer at styremedlemmer og rektor
har krav på en rimelig godtgjørelse for vervet etter regler som
styret fastsetter. Under henvisning til at styrearbeidet ved institusjonene
kan være av svært ulikt omfang har departementet sett det som hensiktsmessig
at institusjonene har fleksibilitet til selv å fastsette godtgjørelsen
til styremedlemmene, og har derfor så langt ikke fastsatt overordnede
retningslinjer slik loven på dette punktet gir anledning til. Departementet
vil understreke at man ikke har tatt stilling til om den godtgjørelse
det er referert til er akseptabel eller ikke, men har konkludert
med at det på bakgrunn av et enkeltstående tilfelle ikke er tjenlig
å fastsette overordnede retningslinjer for godtgjørelse til styremedlemmer
i sektoren.
Departementet har i tilslutning til anmerkningen gått
nærmere inn i grunnlagsmaterialet for vedtaket fra desember 2005
om godtgjørelser i vedkommende institusjons styre. Det fremgår at honoraret
til studentrepresentantene også godtgjør arbeid i ulike andre samarbeidsfora
og -utvalg og i Studentparlamentets organer i tillegg til selve
styrevervet. Departementet vil ta forholdet opp med vedkommende
institusjon slik at godtgjørelse for styrevervet skal fastsettes
for seg og adskilt fra andre funksjoner.
Dette gjelder en personalsak som ble løst ved
at tidligere universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen tiltrådte
en nyopprettet stilling som direktør ved Bergens medisinske forskningsstiftelse
med grunnlag i avtale mellom institusjonene. Departementet har vurdert
det slik at avtalen som er inngått mellom universitetet og stiftelsen
vil komme UiB til gode all den tid nevnte stiftelse har som formål
å støtte forskning ved UiB og Helse Bergen HF, og at saken i praksis
gjelder forhold knyttet til arbeidsforhold og ansettelseskontrakter.
Departementet har på bakgrunn av dette lagt til grunn at anskaffelsesreglementet
ikke kommer til anvendelse. Departementet viser til de orienteringer
vi tidligere har gitt til Riksrevisjonen i denne saken. Det vises
til vedlagte brev av 06. april 2009 og 19. mai 2009.
Departementet fikk høsten 2008 fikk kjennskap til
at det var utfordringer knyttet til behandling av merverdiavgift
blant annet på tjenester som leveres fra utlandet som følge at Universitetet
i Oslo orienterte departementet om at man på eget initiativ hadde
startet en undersøkelse av merverdiavgiftsbehandlingen ved institusjonen som
tydet på at det var mangler på dette området ved universitetet.
Departementet konkluderte ut fra de opplysningene som forelå fra
Universitetet i Oslo med at det var sannsynlighetsovervekt for at
også andre institusjoner i universitets- og høyskolesektoren sto
overfor tilsvarende utfordringer. Som følge av dette utviklet departementet
med bistand fra et konsulentselskap våren 2009 en selvtest for merverdiavgiftshåndtering
ved statlige universiteter og høyskoler for å identifisere områder
hvor man ikke har tilstrekkelig kontroll med hensyn til beregning
og innberetning av merverdiavgift. Samtlige institusjoner i sektoren
har nå benyttet selvtesten og identifisert risikoområdene.
Departementet forutsetter at institusjonene
etterlever gjeldende lover og regler. Departementet vil derfor foranledige
at institusjonene gjennomgår leveransene av tjenester fra utlandet
og sørger for at det beregnes og innbetales korrekt merverdiavgift
på slike tjenester. Det vil derfor ikke oppstå tap på statens hånd
når prosessene ved institusjonene er fullført og eventuelle feil
er gjort opp.
Det er departementets vurdering at selv om det fortsatt
finnes avvik, kan det registreres at regnskapskvaliteten utvikler
seg positivt. Departementets oppfølging og tiltak både særskilt
og i den ordinære styringsdialogen har gitt resultater i form av
forbedringer ved enkeltinstitusjoner og i universitets- og høyskolesektoren,
hvor de fleste avvikene er registrert. Departementet har lagt vekt
på at regelverket som styrer regnskapsføringen skal være godt gjennomarbeidet
og at praksis skal være kontrollerbar. I tilslutning til dette vil
vi nevne at universitetene og høyskolene avlegger regnskap etter
prinsipper fastsatt i de forløpige statlige regnskapsstandardene.
For å sikre enhetlige regnskap har departementet med utgangspunkt
i regnskapsstandardene fastsatt og utarbeidet tertial- og årsoppgjørspakker som
institusjonene skal benytte når regnskapene presenteres. I tilknytning
til regnskapspakkene har departementet utviklet kontroller som skal sikre
at regnskapsavleggene er konsistente og at de ikke inneholder formelle
feil. Dokumentasjon av kontrollene inngår som en obligatorisk del
av regnskapsmaterialet ved tertial- og årsoppgjørene. Regnskapskvaliteten
og de formelle kravene til regnskapene ble særskilt vektlagt i regionsseminarene
i oktober 2009. Departementet vil fortsatt ha fokus på å bedre regnskapskvalitet gjennom
å forsterke internkontrollen og følge opp at institusjonene har
den nødvendige kompetanse og kapasitet til å ivareta god kvalitet,
både gjennom generelle tiltak, ved oppfølging av enkeltinstitusjoner
med særlige behov og ved utvidet kontroll.