Brev fra Kunnskapsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 30. november 2009

Svar på spørsmål til Dok 1 (2009-2010)

Jeg viser til brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen 18. november 2009, og har følgende kommentarer til de spørsmål komiteen tar opp.

Spørsmål nr. 1

Departementet vil innledningsvis peke på at universitets- og høyskoleloven bestemmer at styremedlemmer og rektor har krav på en rimelig godtgjørelse for vervet etter regler som styret fastsetter. Under henvisning til at styrearbeidet ved institusjonene kan være av svært ulikt omfang har departementet sett det som hensiktsmessig at institusjonene har fleksibilitet til selv å fastsette godtgjørelsen til styremedlemmene, og har derfor så langt ikke fastsatt overordnede retningslinjer slik loven på dette punktet gir anledning til. Departementet vil understreke at man ikke har tatt stilling til om den godtgjørelse det er referert til er akseptabel eller ikke, men har konkludert med at det på bakgrunn av et enkeltstående tilfelle ikke er tjenlig å fastsette overordnede retningslinjer for godtgjørelse til styremedlemmer i sektoren.

Departementet har i tilslutning til anmerkningen gått nærmere inn i grunnlagsmaterialet for vedtaket fra desember 2005 om godtgjørelser i vedkommende institusjons styre. Det fremgår at honoraret til studentrepresentantene også godtgjør arbeid i ulike andre samarbeidsfora og -utvalg og i Studentparlamentets organer i tillegg til selve styrevervet. Departementet vil ta forholdet opp med vedkommende institusjon slik at godtgjørelse for styrevervet skal fastsettes for seg og adskilt fra andre funksjoner.

Spørsmål nr. 2

Dette gjelder en personalsak som ble løst ved at tidligere universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen tiltrådte en nyopprettet stilling som direktør ved Bergens medisinske forskningsstiftelse med grunnlag i avtale mellom institusjonene. Departementet har vurdert det slik at avtalen som er inngått mellom universitetet og stiftelsen vil komme UiB til gode all den tid nevnte stiftelse har som formål å støtte forskning ved UiB og Helse Bergen HF, og at saken i praksis gjelder forhold knyttet til arbeidsforhold og ansettelseskontrakter. Departementet har på bakgrunn av dette lagt til grunn at anskaffelsesreglementet ikke kommer til anvendelse. Departementet viser til de orienteringer vi tidligere har gitt til Riksrevisjonen i denne saken. Det vises til vedlagte brev av 06. april 2009 og 19. mai 2009.

Spørsmål nr. 3

Departementet fikk høsten 2008 fikk kjennskap til at det var utfordringer knyttet til behandling av merverdiavgift blant annet på tjenester som leveres fra utlandet som følge at Universitetet i Oslo orienterte departementet om at man på eget initiativ hadde startet en undersøkelse av merverdiavgiftsbehandlingen ved institusjonen som tydet på at det var mangler på dette området ved universitetet. Departementet konkluderte ut fra de opplysningene som forelå fra Universitetet i Oslo med at det var sannsynlighetsovervekt for at også andre institusjoner i universitets- og høyskolesektoren sto overfor tilsvarende utfordringer. Som følge av dette utviklet departementet med bistand fra et konsulentselskap våren 2009 en selvtest for merverdiavgiftshåndtering ved statlige universiteter og høyskoler for å identifisere områder hvor man ikke har tilstrekkelig kontroll med hensyn til beregning og innberetning av merverdiavgift. Samtlige institusjoner i sektoren har nå benyttet selvtesten og identifisert risikoområdene.

Departementet forutsetter at institusjonene etterlever gjeldende lover og regler. Departementet vil derfor foranledige at institusjonene gjennomgår leveransene av tjenester fra utlandet og sørger for at det beregnes og innbetales korrekt merverdiavgift på slike tjenester. Det vil derfor ikke oppstå tap på statens hånd når prosessene ved institusjonene er fullført og eventuelle feil er gjort opp.

Spørsmål nr. 4

Det er departementets vurdering at selv om det fortsatt finnes avvik, kan det registreres at regnskapskvaliteten utvikler seg positivt. Departementets oppfølging og tiltak både særskilt og i den ordinære styringsdialogen har gitt resultater i form av forbedringer ved enkeltinstitusjoner og i universitets- og høyskolesektoren, hvor de fleste avvikene er registrert. Departementet har lagt vekt på at regelverket som styrer regnskapsføringen skal være godt gjennomarbeidet og at praksis skal være kontrollerbar. I tilslutning til dette vil vi nevne at universitetene og høyskolene avlegger regnskap etter prinsipper fastsatt i de forløpige statlige regnskapsstandardene. For å sikre enhetlige regnskap har departementet med utgangspunkt i regnskapsstandardene fastsatt og utarbeidet tertial- og årsoppgjørspakker som institusjonene skal benytte når regnskapene presenteres. I tilknytning til regnskapspakkene har departementet utviklet kontroller som skal sikre at regnskapsavleggene er konsistente og at de ikke inneholder formelle feil. Dokumentasjon av kontrollene inngår som en obligatorisk del av regnskapsmaterialet ved tertial- og årsoppgjørene. Regnskapskvaliteten og de formelle kravene til regnskapene ble særskilt vektlagt i regionsseminarene i oktober 2009. Departementet vil fortsatt ha fokus på å bedre regnskapskvalitet gjennom å forsterke internkontrollen og følge opp at institusjonene har den nødvendige kompetanse og kapasitet til å ivareta god kvalitet, både gjennom generelle tiltak, ved oppfølging av enkeltinstitusjoner med særlige behov og ved utvidet kontroll.