5.1 Innledning – Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Gul bok

Postene 90–99 på statsbudsjettet inneholder bevilgninger som endrer sammensetningen av statens formuesportefølje i kapitalregnskapet. De største postene på utgiftssiden er utlån til statsbankene, som utgjør 68 pst. av det samlede bevilgningsforslaget i 2010 på om lag 113 mrd. kroner.

Inntektssiden består i hovedsak av avdrag og tilbakebetalinger fra statsbanker og statsbedrifter. Det samlede bevilgningsforslaget i 2010 utgjør knapt 69 mrd. kroner.

Differensen mellom utlån og tilbakebetalinger på vel 44 mrd. kroner dekkes av statslånemidler, jf. bevilgningsforslag på kap. 5999.

Tabell 5.1 Oversikt over statsbudsjettets 90-poster

5.2 Kap. 100 Utenriksdepartementet

Post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Utenriksdepartementet

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2010 foreslås bevilget 360 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag. Forslag om fullmakt til å overskride bevilgningen er ført opp i kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. C.

5.3 Kap. 161 Næringsutvikling

Post 95 NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Utenriksdepartementet

Norfund er et statlig eid investeringsfond og et virkemiddel i norsk utviklingspolitikk. Fondet skal sammen med partnere etablere levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke vil bli igangsatt som følge av høy risiko. Fondet skal prioritere investeringer i de fattigste, minst utviklede landene (MUL) og områder hvor Norge har spesiell kompetanse og interesse, spesielt innen ren energi. Norfund skal balansere hensynet til lønnsomhet mot utviklingsmål og miljømessige og sosiale hensyn.

Det foreslås en tilsvarende stor kapitalpåfylling til fondet som i de foregående år. I dagens finansielle krise har det vist seg vanskelig å få fullfinansiert slike prosjekt. Norfund bør med påfyllingen av grunnfondskapitalen kunne vise ekstra fleksibilitet i forhold til krav om avkastning ved slike investeringer.

For 2010 foreslås bevilget 441,25 mill. kroner til styrking av grunnfondskapitalen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.4 Kap. 286 Forskningsfond

Post 95 Fondskapital – Fondet for forskning og nyskaping

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Kunnskapsdepartementet

Fondet for forsking og nyskaping vart oppretta 1. juli 1999 og har frå 1. januar 2009 ein fondskapital på 72 mrd. kroner. Fondet skal medverke til å oppfylle dei overordna forskingspolitiske måla, jf. St.meld. nr. 20 (2004–2005). Fondet har i dei siste åra vore eit viktig instrument for å styrkje løyvingane til forsking. Framfor alt har midlane gått til satsingar som betrar kvaliteten i norsk forsking.

Regjeringa foreslår å auke kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping med 5 mrd. kroner frå 1. januar 2010, slik at samla kapital blir 77 mrd. kroner. Dersom renta held seg på same nivå som i dag, vil dette gi ei årleg avkastning på om lag 210 mill. kroner.

Regjeringa foreslår å øyremerkje avkastninga av 2/3 av den auka kapitalen til investeringar i forskingsinfrastruktur. Midlane skal både nyttast nasjonalt og til norsk deltaking i viktige internasjonale forskingsinfrastrukturar.

Kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping er plassert som kontolån til staten med ei rente som tilsvarer renta på statsobligasjonar med ti års bindingstid.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at Fondet for forskning og nyskaping – hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen i 1999 var å kunne skape strategisk handlingsrom i norsk forskning og etter hvert også har bidratt til å finansiere kvalitetsreformen – de senere år synes å gradvis reduseres til et regulært driftsfond som skal finansiere allerede eksisterende poster. NIFU STEP uttrykker det slik i rapport 41/2009: "Forskningsfondets rolle i den samlede finansieringen fortsetter å svekkes. Samtidig som veksten har gått ned, og fondsavkastningens andel av den samlede forskningsfinansieringen synker, har også øremerkingen av avkastningen tiltatt". Disse medlemmer vil advare sterkt mot denne utviklingen. Disse medlemmer mener videre at den foreslåtte økningen i forskningsfondet ikke kan karakteriseres som offensiv nok.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen med årets budsjett ettertrykkelig illustrerer at man har gått bort fra målet om at 3 pst. av BNP skal gå til forskning innen år 2010. Årets budsjett gjør det også usannsynlig å nå målet om 100 mrd. kroner i Forskningsfondet innen utgangen av denne stortingsperioden. Samtidig bidrar man i årets budsjett til en unødvendig fragmentering av norsk forskningspolitikk ved å opprette regionale forskningsfond.

Begge disse forhold er uheldige i en internasjonal brytningstid i overgangen til en post-industriell kunnskapsøkonomi. Disse medlemmer mener at et slagkraftig forskningsråd med klare nasjonale oppdrag og strategier og midler til nasjonale grunnforskningsprogrammer er nødvendig for å løse morgendagens utfordringer. I en tid med turbulens i mange markeder vil konkurransen om nye kunnskapskrevende arbeidsplasser øke.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å styrke forskningsfondet med 25 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, slik at kapitalen i fondet fra 1. januar 2010 ville vært på 102 mrd. kroner. Dette ville anslagsvis styrket forskningsinnsatsen i 2011 med om lag 70 mill. kroner utover det som følger av flertallets forslag til kapitalinnskudd i fondet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2010, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2009–2010), hvor dette medlem i stedet foreslo, i tråd med Venstres løfte i valgkampen, å styrke fondsbeholdningen med 73 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Fondet vil etter dette utgjøre 150 mrd. kroner, og økningen på 73 mrd. kroner vil – gitt en rentesats på 3,5 pst. – medføre en ekstra avkastning til forskningsformål på om lag 2,55 mrd. kroner i 2011 utover Regjeringens forslag. Dette medlem vil understreke at et solid forskningsfond er den beste garantien for stabilitet og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene, forutsatt at Regjeringen benytter fondsavkastningen i tråd med det som er intensjonen bak fondet. Hensikten må være å skape rom for strategiske satsinger på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

Post 97 Fondet for vitenskapelig utstyr (Ny)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har foreslått betydelig økning av kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping de siste årene. For budsjettåret 2010 vil disse medlemmer prioritere opprettelse av et nytt fond for vitenskapelig utstyr der det avsettes 10 mrd. kroner. Dette vil bidra til økt satsing på dette viktige området, ved avkastningen fra utstyrsfondet, i 2011.

Disse medlemmer viser for øvrig til at man er uenige i dannelsen av regionale forskningsfond i 2009. Norge trenger en samlet forskningspolitikk, ikke en fragmentering av forskningsinnsatsen. Opprettelsen av regionale forskningsfond er etter disse medlemmers oppfatning et skritt i gal retning, fordi det nettopp bidrar til en slik fragmentering. Dessuten er Norge et lite land, og regionalt vil det bli små miljøer som skal fordele betydelige beløp. Disse medlemmer er av den oppfatning at man hever kvaliteten ved å la de regionale miljøene konkurrere om tildelinger med det øvrige Forsknings-Norge.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

5.5 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Kommunal- og regionaldepartementet

Regjeringen ber om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 300 mill. kroner under kap. 571 post 90 og 50 mill. kroner under kap. 572 post 90 i 2010 som forskudd på rammetilskudd til kommunene og fylkeskommunene for 2011.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. C.

5.6 Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Løyvinga skal dekkje venta brutto utlån til bustadlån. Brutto innbetalingar vert løyvde på kap. 3614 post 90, tidligare kap. 4544 post 90, jf. omtale under denne posten i Prop. 1 S (2009–2010) frå Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Til og med statsbudsjettet for 2009 har løyvinga på posten dekt venta netto utlån til bustadlån utover det som vert dekt av fondet til Statens Pensjonskasse. I samband med tilrettelegging for meir systematisk og betre informasjon om statlege utlån vert renteinntektene frå og med statsbudsjettet 2010 løyvd og rekneskapsført ut frå opptente renter basert på kalenderåret.

Overslaget på brutto utbetalingar er 6 000 mill. kroner i 2010. I dette overslaget er det, i samband med innføringa av føringsprinsippet om at renteinntekter vert løyvd og rekneskapsført ut frå opptente renter basert på kalenderåret, inkludert utlån til opptente, men ikkje betalte renter per 31. desember 2010, med 91 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.7 Kap. 732 Regionale helseforetak

Post 91 Opptrekksrenter for lån t.o.m. 2007, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Helse- og omsorgsdepartementet

De regionale helseforetakene kan ta opp lån i statskassen til investeringsformål. Foretakene skal ikke betale renter i den perioden lånene trekkes opp. Renter i denne perioden skal i stedet kapitaliseres og tillegges lånene gjennom en egen lånebevilgning for opptrekksrenter på post 91. For 2010 foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.8 Kap. 1333 Infrastrukturfond (Nytt)

Post 95 Fondskapital

Komiteens medlemmer fra Høyre vil etablere et vedlikeholdsfond til samferdselsformål på 50 mrd. kroner. Dette vil gi en årlig avkastning på om lag 2 mrd. kroner i 2011 som disse medlemmer vil bruke for å møte noen av utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold av vei- og jernbanenettet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

5.9 Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning

Post 90 Fond for miljøvennlig teknologi, fondskapital (Ny)

Komiteens medlemmer fra Høyre er av den oppfatning at vi må satse mer de nærmeste tiårene på utvikling og investering i klimavennlig teknologi. Det er av stor viktighet for konkurransekraften til teknologidrevne industriklynger og god miljøsatsing i tråd med globale målsettinger. Disse medlemmer går inn for at miljøteknologi bør bli et fjerde satsingsområde – i tillegg til infrastruktur, utdanning og forskning og skattelette – for avkastningen fra Statens pensjonsfond – Utland.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

5.10 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Post 90 Fondskapital (Ny)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen i Kulturminneåret 2009 ikke foreslår noe som bedrer situasjonen for fredede bygg i privat eie. Det er fortsatt ingen insitamenter fra det offentlige som oppmuntrer til jevnt og godt vedlikehold av fredede bygg i privat eie. Disse medlemmer viser til at det i statsbudsjettet for 2010 ikke er foreslått endringer i forhold til utgiftsføring av vedlikehold på fredede hus. Videre er budsjettpostene hos Riksantikvaren som er relevante for fredede bygg, ikke foreslått økt.

Disse medlemmer vil understreke behovet for at Regjeringen følger opp Stortingets intensjoner. I St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner varslet regjeringen Bondevik II en opptrapping av kulturminnefondet, og disse medlemmer viser til stortingsvedtak nr. 428, 8. juni 2005, der regjeringen oppfordres til å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at 2009 er utpekt til å være et kulturminneår. Formålet er blant annet å aktualisere og bringe mangfoldet av kulturminnene fram i lyset. Disse medlemmer er glade for at Stortinget i løpet av forrige periode klarte å følge opp vedtaket fra St.meld. nr. 16 (2004–2005), jf. Innst. S. nr. 227 (2004–2005) Leve med kulturminner, om å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond slik at fondskapitalen kommer opp i 1,4 mrd. kroner. Avkastningen fra Kulturminnefondet bidrar med 55 mill. kroner til kulturminnetiltak i 2010, men behovet er langt større. Disse medlemmer foreslår derfor ytterligere kapitalavsetning til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner i 2010. Dette vil kunne øke overføringene til kulturminnetiltak i 2011 med om lag 8 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

5.11 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Post 95 Kapitalinnskudd

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Olje- og energidepartementet

Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering ble etablert i 2007 med et innskudd på 10 mrd. kroner for å sikre en langsiktig og stabil finansiering av satsingen på energiomlegging. Regjeringen styrket Grunnfondet med 10 mrd. kroner i 2009, og Regjeringen foreslår å øke kapitalen med ytterligere 5 mrd. kroner i 2010. Avkastningen fra Grunnfondet forventes å bli på om lag 1 mrd. kroner fra 2011 når fondskapitalen kommer opp i 25 mrd. kroner.

Fondets midler vil bli plassert som kontolån til staten, med en rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med ti års bindingstid. Statsobligasjoner vil gi en stabil avkastning over tid og ha lav risiko. I tillegg gir dette en enkel administrasjon av fondet. Fondets avkastning føres årlig inn på statsbudsjettets inntektsside (80-post), og tilsvarende beløp bevilges på statsbudsjettets utgiftsside under kap. 1825 post 50 og post 70.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser på petroleumsvirksomheten som en fremtidsrettet næring med fortsatt potensial for vekst og utvikling. Mye tyder på at olje- og gassektoren blir en av Norges viktigste næringer i flere tiår fremover, og vil være av stor betydning for en videre utvikling av vårt velferdssamfunn, sysselsetting og verdiskapning. Petroleumsforekomstene krever stadig mer bruk av teknologi for å utvinnes lønnsomt og forsvarlig. Funnene er generelt mindre, lengre til havs og dypere under havbunnen. Fornuftig utnyttelse av ressurser på norsk sokkel forutsetter videre satsing på teknologiutvikling.

Disse medlemmer foreslår at det avsettes 10 mrd. kroner til Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering, der avkastningen skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter. Det er særlig viktig at det skapes en stabil organisasjonsform for et slikt fond, der avkastningen skal gå til målrettet forskning bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien for oljeleting og annen energiforskning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at disse partienes hovedprioritet i energipolitikken er å omstille Norge til et klimavennlig samfunn, samtidig som vi opprettholder en velfungerende og sikker energiforsyning. Skal vi løse de internasjonale klimautfordringene, kreves det at rike land som Norge tar en lederrolle i arbeidet med å vise fattigere land at det er mulig å kombinere lave utslipp med et høyt velstands- og velferdsnivå. Disse medlemmer mener Norge har store muligheter til å legge om energibruken, ta i bruk ny miljøteknologi i energiforsyningen og industrien, samtidig som dette kan bidra til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser. Disse medlemmer vil vektlegge betydningen av å bruke energi mer effektivt, ta i bruk klimavennlig løsninger og utvikle nye klimavennlige teknologier for framtiden. Disse medlemmer synes det var positivt at det ble bred enighet om klimaforliket, avtalen om St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk, Innst. S. nr. 145 (2007–2008), om mer ambisiøse mål for klimaarbeidet og flere konkrete tiltak i flere sektorer. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag har økt satsingen på klima- og miljøtiltak på enkelte områder, men Regjeringen ligger fremdeles langt etter i arbeidet med å få økonomien inn på en kurs som gjør at målene i klimaforliket ligger an til å bli nådd.

Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringens arbeid med ny fornybar energiproduksjon har gått for sakte, med blant annet det resultat at målet om 3 TWh vindkraft i 2010 ikke vil bli nådd. Dette er en konsekvens av at den rød-grønne regjeringen vraket samarbeidet med Sverige om et opplegg med grønne sertifikater for å stimulere til fornybar energiproduksjon. Det er positivt at Regjeringen i sin erklæring har lovet å innføre et grønt sertifikatmarked i samarbeid med Sverige, og at Regjeringen vil fremme forslag om en overgangsordning fram til et slikt system er på plass. Det er av stor betydning at denne overgangsordningen blir like virkningsfull som et grønt sertifikatmarked ville vært.

Ny fornybar energi, energisparing og energiomlegging vil bidra med miljøvennlig kraft og redusere utslippene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2010, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2009–2010) og avsnitt 5.9 i denne innstillingen, hvor det foreslås å opprette et nytt fond for satsing på miljøvennlig teknologi. Disse medlemmer foreslår i innstillingens avsnitt 5.9 å sette inn en fondskapital på 5 mrd. kroner i 2010.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på at det er nødvendig med en sterkere satsing på utbygging av fornybar energi enn det Regjeringen legger opp til. Norge har store naturgitte forutsetninger for produksjon av fornybar energi. Blant annet er potensialet for utbygging av vindkraft stort, men få av de planlagte vindkraftprosjektene er realisert. Dette medlem er skuffet over at Regjeringen skrinlegger Stortingets målsetting om utbygging av 3 TWh vindkraft innen 2010, men tar dette som et bevis på liten vilje til satsing på utbygging av fornybar energi i forrige stortingsperiode. I påvente av etableringen av et felles grønt sertifikatmarked med Sverige i 2012, må støtten til elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder i Norge forbedres. For å utløse vesentlig ny produksjon er det nødvendig å øke kapitalavsetningen til Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering. Dette medlem foreslår å øke kapitalinnskuddet i Grunnfondet med 15 mrd. kroner i 2010 utover Regjeringens forslag. Dette vil øke avkastningen fra Grunnfondet med anslagsvis 600 mill. kroner i 2010, som gjøres tilgjengelig for utbygging av fornybar energi gjennom Energifondet i påfølgende budsjettår. Dette medlem foreslår også å øke den direkte overføringen til Energifondet over statsbudsjettet med 75 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2010, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2009–2010), hvor det foreslås å øke kapitalen i Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering med 5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag i en bred satsing på fornybar energi, energiomlegging og energisparing.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

5.12 Kap. 1830 Forskning

Post 95 Forskningsfond (ny)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å satse på fornybar energiproduksjon. Norge bør i større grad utnytte det lønnsomme energipotensialet innen vann, vind og bio, samt drive FoU for å gjøre umodne teknologier mer lønnsomme og effektive. Disse medlemmer mener det er viktig å ha langsiktige og forutsigbare rammebetingelser som stimulerer til å utløse/fremskynde investeringer i fornybar energi. Det er viktig at bransjen ikke setter prosjekter på vent inntil ordningen med teknologinøytrale grønne sertifikater er på plass. Fornybarfondet bør derfor styrkes for å kunne utløse flere investeringer. Disse medlemmer foreslår på den bakgrunn å øke fondskapitalen med 10 mrd. kroner. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen dreier Enovas forvaltning av kapitalen til å gi støtte som er i tråd med de teknologinøytrale prinsipper som skal legges til grunn i ordningen med grønne sertifikater.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

5.13 Kap. 1833 CO2-håndtering

Post 95 Fond CLIMIT (ny)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett og Innst. 2 S (2009–2010).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

5.14 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Kunnskapsdepartementet

Løyvinga dekkjer det totale behovet som Lånekassen har for utlån til studentar og berekna renter i løpet av året som ikkje er betalt ved utgangen av året. Regjeringa foreslår å løyve omlag 16,4 mrd. kroner for 2010.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at Regjeringen, til tross for lovnader i valgkampen, kun foreslår å justere satsene for utdanningsstøtte opp 1,6 pst. for studieåret 2010–2011. Dette står i grell kontrast til lovnadene fra samtlige rødgrønne partier i valgkampen om å innføre 11 måneders studiestøtte for studenter. Dette punktet, som både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har programfestet, er heller ikke en del av Soria Moria II. Det er etter dette medlems mening en gåte hvordan regjeringspartiene har forhandlet bort et punkt i regjeringserklæringen som de samme partiene har programfestet.

Dette medlem ønsker å innfase 11 måneders studiestøtte for studenter, og viser til svar fra departementet på spørsmål nr. 140 fra Venstres fraksjon i finanskomiteen om at dette ikke vil ha noen budsjettmessig effekt i 2010.

Dette medlem mener videre at studiestøtten for 2010–2011 må indeksreguleres med utgangspunkt i støttenivået i 2005, og viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2010, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2009–2010), hvor det bl.a. foreslås å øke rammene på post 90 med 131,7 mill. kroner som følge av en slik indeksregulering. Dersom basisstøtten prisjusteres for studieåret 2005–2006 og alle påfølgende år, vil dette innebære en økning av basisstøtten i 2010 med om lag 1 600 kroner i året i forhold til nivået i foreslått budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

5.15 Kap. 2412 Husbanken

Post 90 Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Kommunal- og regionaldepartementet

Posten omfattet til og med 2009 utbetalinger av nye lån og lån til rentestøtte. Fra 2010 foreslås det at posten i tillegg til utbetalinger av nye lån også skal omfatte lån til opptjente, men ikke betalte renter fra kundene. Videre foreslås det at rentestøtten ikke lenger skal inngå i denne posten. Det er budsjettert med vel 14 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag. Forslag til låneramme for Husbanken i 2010 er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. C.

5.16 Kap. 2421 Innovasjon Norge

Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Nærings- og handelsdepartementet

Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto innlån for risiko- og lavrisikolåneordningene i 2010. Bevilgningen dekker også refinansiering av tidligere opptatte innlån for disse ordningene og den avviklede distriktsrettede låneordningen. Det foreslås en total innlånsbevilgning på 45,9 mrd. kroner for 2010. Anslaget på brutto innlånsvolum er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2010.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.17 Kap. 2425 Klimatek (nytt)

Post 91 Investeringskapital

Komiteens medlem fra Venstre vil slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og entreprenører, og det må bli mindre regelverk og regulering. Satsingen på entreprenørskap i videregående skole må økes, og samarbeidet mellom næringsliv og skole må styrkes. Forskning viser at 20 pst. av dem som har vært med i en ungdomsbedrift senere starter egen virksomhet. Det er derfor viktig for dette medlem å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans for private investorer. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for 2010, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2009–2010). Det satses spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap Klimatek som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet baseres på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon Norge, dvs. at det legges opp til en investeringskapital på 1 mrd. kroner, hvorav staten bidrar med 500 mill. kroner og private investorer med 500 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

5.18 Kap. 2426 SIVA SF

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Nærings- og handelsdepartementet

SIVAs låneramme er fra utgangen av 2007 fastsatt til 700 mill. kroner. Per 25. september 2009 var lånerammen utnyttet med 580 mill. kroner. SIVA kan foreta innlån i statskassen og selv velge løpetid på lånene. Det enkelte innlån knyttes til et statspapir, og rentesats på innlånet blir satt lik renten på statspapiret og med tilsvarende løpetid. Innlån fra og avdrag til statskassen bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang SIVA tar opp et nytt eller tilbakebetaler et gammelt lån. Innlån budsjetteres under kap. 2426 post 90, mens avdrag budsjetteres under kap. 5326 post 90. Det er anslått at SIVA vil refinansiere og ta opp nye lån i løpet av 2010 på til sammen 100 mill. kroner. Dette er et anslag, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2010.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 95 Egenkapital

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009-2010) Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås en bevilgning på 200 mill. kroner til økt innskuddskapital i SIVA. Midlene skal forbeholdes eiendomsaktiviteten og skal bidra til framdrift i planlagte utbyggingsprosjekter gjennom datterselskapet SIVA Eiendom Holding AS. Selskapet gjennomfører utbyggingsprosjekter i forsknings- og kunnskapsparker og oppfører spesialtilpassede bygg for industrivirksomheter og kunnskapsbedrifter i hele landet.

Formålet med eiendomsvirksomheten er nærmere omtalt i proposisjonen. Nye eiendomsinvesteringer baseres normalt på frigjøring av egenkapital ved salg av eiendommer, avdrag på lån og oppsparing av overskudd. I dagens marked er det vanskelig for selskapet å frigjøre tilstrekkelig egenkapital ved salg av eiendommer, samtidig som bankene stiller krav om høyere egenkapitalandel for å bidra med lånefinansiering. Tilførsel av ny egenkapital vil bidra til at flere utbyggingsprosjekter vil kunne gjennomføres som planlagt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.19 Kap. 2428 Eksportfinans ASA

Post 90 Lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009-2010) Nærings- og handelsdepartementet

For å sikre fortsatt tilbud om finansiering av eksportkontrakter som kvalifiserer for statlig støttede lån fra Eksportfinans, ble det i november 2008 framforhandlet en avtale om at staten skal tilby Eksportfinans markedsmessige lån med bestemte vilkår i to år framover. Lånene vil ha en løpetid på inntil fem år. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har konkludert med at avtalen ikke innebærer statsstøtte, og avtalen er godkjent av generalforsamlingen i Eksportfinans.

De statlige lånene skal benyttes til nye eksportkreditter, dvs. lån som kvalifiserer under den såkalte CIRR-ordningen. CIRR-lån skal bidra til at norsk eksport av kapitalvarer kan få finansiering som gjør at den kan konkurrere på like vilkår som eksport fra andre land med nasjonale eksportkredittordninger. Lånene fra staten kan også brukes til å finansiere tidligere inngåtte kontrakter, under forutsetning av at kontraktene er inngått før 1. mars 2009, og at finansieringen skjer på markedsvilkår.

Eksportfinans har per 1. september 2009 ikke trukket på låneavtalen med staten. Det er fortsatt stor usikkerhet omkring både innlåns- og utlånssituasjonen, i tillegg til at valutamarkedsforhold gjør det vanskelig å forutsi selskapets behov for trekk under statens låneavtale. Det er tidligere forutsatt at finansieringsbehovet i 2009 og 2010 kan bli på rundt 50 mrd. kroner, hvorav om lag 30 mrd. kroner kan komme til utbetaling i 2009. Fra og med desember 2008 og til og med juni 2009 har Eksportfinans utbetalt 12,4 mrd. kroner i lån som kan kvalifisere for innlån under avtalen med staten. I tillegg er det signert låneavtaler for 25,5 mrd. kroner i gjenstående beløp for utbetaling som kan gi grunnlag for å trekke på avtalen, dersom lånene kvalifiserer under avtalen og kommer til utbetaling før 31. desember 2010. Det vises også til omtale under kap. 934 post 73 i proposisjonen.

Bevilgningen skal dekke Eksportfinans’ brutto innlån fra staten i 2010. Det foreslås en bevilgning på 20 mrd. kroner for 2010. Anslaget på det totale innlånet er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med de årlige proposisjonene om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.20 Kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt

Post 91 Utbetaling iflg. trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Nærings- og handelsdepartementet

Trekkfullmakter innebærer at Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) kan låne midler fra statskassen dersom erstatningsutbetalinger under en garantiordning overstiger ordningens bankinnskudd. Dersom GIEK foretar trekk i statskassen, forutsettes midlene tilbakebetalt etterfølgende år når fordringer som følge av erstatning helt eller delvis gjenvinnes. Trekk i statskassen renteberegnes.

For Alminnelig garantiordning, U-landsordningen og ordningene under avvikling er likviditetssituasjonen god, slik at det ikke forventes behov for trekkfullmakter i 2010.

Etter erstatningsutbetalingen i 2009 har byggelånsgarantiordningen ingen egenkapital. Uroen i finansmarkedet vedvarer, og for å ta høyde for eventuelle nye erstatningsutbetalinger, foreslås rammen for trekkfullmakten videreført på samme nivå som i 2009, dvs. 600 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. C.

5.21 Kap. 2491 Statnett SF (nytt)

Post 96 Kapitalinnskudd

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Statnett den 11. mars 2009 søkte om tilførsel av egenkapital på 4 mrd. kroner. I forslaget til statsbudsjett for 2010 har Regjeringen konkludert med at det ikke er behov for å tilføre foretaket økt egenkapital. Dette medlem vil peke på at Statnett som systemoperatør står foran enorme investeringer knyttet til nybygginger, oppgraderinger og utenlandskabler i årene som kommer. Foretaket har blant annet planer om å oppgradere nettet i Finmark for å legge til rette for industri og ikke minst som en forutsetning for å kunne utløse en betydelig satsing på fornybar energi. Dette medlem mener Regjeringens avslag varsler om liten vilje til å legge til rette for verdiskaping og økt utbygging av fornybar energi. Avslaget gir et negativt signal i forhold til staten som eier sin vilje til å gjennomføre nødvendige nettinvesteringer, og kan få som konsekvens at tilretteleggingen for ny fornybar produksjon i Norge vil skje i lavere tempo enn planene ellers tilsier. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å tilføre Statnett SF 4 mrd. kroner i økt egenkapital.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

5.22 Kap. 3100 Utenriksdepartementet

Post 90 Tilbakebetaling av nødlån i utlandet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Utenriksdepartementet

Posten gjelder tilbakebetaling av nødlån gitt til nordmenn i utlandet, jf. kap. 100 post 90. For 2010 foreslås bevilget 318 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.23 Kap. 3286 Forskningsfond

Post 96 Avvikling av regionale forskningsfond og tilbakebetaling av fondskapital (ny)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at de regionale forskningsfondene fører til en ytterligere fragmentering av forskningsinnsatsen i Norge, og midlene bør heller brukes i det vanlige virkemiddelapparatet i Norges forskningsråd.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

5.24 Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse

Post 90 Tilbakebetaling av lån (ny)

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Posten er nyoppretta og skal dekkje venta innbetaling av avdrag på og innfriingar av bustadlån. I tillegg skal løyvinga dekkje tilbakeføring av utrekna opptente, men ikkje betalte renteinntekter ved inngangen til året som er ført under kap. 614 post 90 Utlån (tidlegare kap. 1544 post 90). Til og med statsbudsjettet for 2009 har innbetaling frå lånekundane ved terminforfall og innløysingar vore budsjetterte under kap. 1544 post 90, jf. omtale under denne posten i Prop. 1 S (2009–2010) Fornyings- og administrasjonsdepartementet. For budsjettåret 2010 er det lagt til grunn årlege innbetalingar på 3 500 mill. kroner, inkludert 61 mill. kroner i tilbakeføring av utrekna opptente renter per 1. januar 2010, og 2 mill. kroner i tilbakeføring av tap/kostnadsløyving. Overslaget er basert på ein auke i forventa gjennomsnittleg innløyst sum, pluss årlege forventa avdrag i forhold til saldert budsjett 2009. Føresetnaden om 350 innløysingar per månad i heile budsjettperioden er den same som i saldert budsjett 2009.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.25 Kap. 3732 Regionale helseforetak

Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Helse- og omsorgsdepartementet

Posten dekker avdragsinnbetalinger fra regionale helseforetak på lån tatt opp før 2008. For 2010 foreslås at det budsjetteres med 670 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.26 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap

Post 96 Salg av aksjer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner fra mulige statlige aksjesalg i 2010. Endelige og fullstendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret når transaksjonene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.

Departementet er avhengig av å bruke meglerforetak og annen faglig bistand for å gjennomføre transaksjoner, jf. omtalen under kap. 950 post 21. Salg av aksjer bruttobudsjetteres.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.27 Kap. 4023 Fiskeri-, havbruks og transportrettet FoU

Post 90 Tilbakebetaling av lån fra Nofima

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Fiskeri- og kystdepartementet

Nofima fikk i september 2007, som del av etableringa av selskapet, et mellomfinansieringslån fra staten på 42,842 mill. kroner. I tråd med vedtak i Revidert nasjonalbudsjett 2009 skal lånet være innbetalt innen 1. juli 2010.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.28 Kap. 4322 Svinesundforbindelsen AS

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Samferdselsdepartementet

Svinesundsforbindelsen ble åpnet for trafikk i juni 2005, og bompengeinnkrevingen startet 1. juli 2005. Utbyggingen er finansiert med statlige lån, og påløpte renter i byggetiden ble lagt til lånet. Lånet utgjorde 719,5 mill. kroner per 31. desember 2008.

Nettoinntektene fra bompengeinnkrevingen skal deles mellom Norge og Sverige. Samferdselsdepartementet legger til grunn at Norges andel av nettoinntektene i 2010 vil være om lag 60 mill. kroner, hvorav 27 mill. kroner vil gå til avdrag på lån.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.29 Kap. 4533 Sametinget

Post 90 Avvikling av Samefolkets fond (ny)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av "Samefolkets fond" og er av den oppfatning at samefolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer viser til forslag i Innst. 2 S (2009–2010) om å oppheve dette fondet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjett for 2010 bevilges under:

5.30 Kap. 4540 Nasjonale minoriteter

Post 90 Avvikling av Romanifolkets fond (ny)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av "Romanifolkets fond" og er av den oppfatning at romanifolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer viser til forslag i Innst. 2 S (2009–2010) om å oppheve dette fondet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

5.31 Kap. 4725 Felles institusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben

Post 90 Lån til boligformål

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Forsvarsdepartementet

Posten gjelder tilbakebetaling av avdrag innenfor Forsvarets låneordning, samt forskudd og avdrag på regresskrav i Befalets låneordning der Forsvaret har overtatt lånene fra banker. Det budsjetteres med 648 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.32 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning

Post 90 Redusert lån og rentegjeld Post 93 Omgjøring av studielån til stipend

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Kunnskapsdepartementet

Løyvinga på post 90 gjeld innbetalte avdrag og betalte berekna renter frå tidlegare år.

Avskrivne og betalte renter er frå 2010 splitta i avskrivne og betalte renter inneverande og tidlegare budsjettperiodar.

Avskriving av ikkje-renteberande lån samt avskriving av renteberande lån over kap. 2410 postane 73 og 74, som tidlegare vart ført på post 91, blir frå 2010 førte på denne posten.

Tilbakebetaling av opphavleg hovudstol er berekna å utgjere om lag 6,326 mrd. kroner i 2010. Tilbakebetaling av rentegjeld frå tidlegare periodar er berekna å utgjere om lag 743 mill. kroner i 2010.

Tilbakebetaling frå tap/kostnadsløyvingar utgjer om lag 615 mill. kroner (omfattar både hovudstol og berekna renter frå tidlegare periodar, spesifisert på kap. 2410 postane 73 og 74).

Innbetalte gebyr og rentefritak blir frå 2010 ikkje lenger førte på denne posten.

Regjeringa foreslår ei samla løyving på post 90 på 7 685,5 mill. kroner i 2010.

Post 93 omfattar innbetaling frå eit fond (Konverteringsfondet) til Lånekassen basert på konvertering av lån til stipend, jf. kap. 2410 post 50. Regjeringa foreslår ei løyving på post 93 på 4 134,2 mill. kroner i 2010.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.33 Kap. 5312 Husbanken

Post 90 Avdrag

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Kommunal- og regionaldepartementet

Posten omfatter til og med 2009 mottatte avdrag, tap og rentestøtte. Dette følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Fra 2010 foreslås det å følge prinsippet om budsjettering av opptjente renter med kalenderåret som budsjettperiode. I posten inngår da foruten ordinære og ekstraordinære avdrag, også tilbakebetaling av opptjente, ikke betalte renter og tap. Det foreslås en bevilgning på 8 964,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.34 Kap. 5325 Innovasjon Norge

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Nærings- og handelsdepartementet

Posten omfatter avdrag på de innlånene Innovasjon Norge har tatt opp i statskassen. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Det foreslås en bevilgning på 43,8 mrd. kroner. Anslaget er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2010.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.35 Kap. 5326 SIVA SF

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Nærings- og handelsdepartementet

Det vises til omtalen under kap. 2426 post 90. SIVA har et låneforfall i statskassen på 40 mill. kroner i mai 2010. På denne bakgrunn budsjetteres det med avdrag på 40 mill. kroner på SIVAs statskasselån i 2010. Dette er et anslag, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2010.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.36 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 95 Avdrag på lån til Jugoslavia

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

Det ble i 1983 gitt lån til Jugoslavia på 40 mill. norske kroner, jf. St.prp. nr. 92 (1982–1983) og Innst. S. nr. 262 (1982–1983). Lånet var et avdragslån med endelig forfall i august 1999. Det ble betalt avdrag til og med terminen 1. februar 1991 og renter til og med terminen som forfalt 1. februar 1992.

Etter oppløsningen av Jugoslavia ble lånet fordelt på de enkelte republikkene. Låneforpliktelsene for Kroatia, Slovenia og Bosnia-Hercegovina er gjort opp. På bakgrunn av en avtale i Paris-klubben fikk Serbia og Montenegro ettergitt 51 pst. av gjelden i 2002 og begynte å betale renter i 2003. I tråd med samme avtale ble ytterligere 30 pst. av gjelden ettergitt i begynnelsen av 2006. Første avdrag på lånet ble betalt i 2008. For 2010 er avdragene beregnet til 0,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.37 Kap. 5460 Garanti-instituttet for eksportkreditt

Post 91 Avdrag på lån til byggelånsgarantiordningen

Sammendrag av Prop. 1 S (2009–2010) Nærings- og handelsdepartementet

GIEK tok i mai 2009 opp et lån i statskassen på 104 mill. kroner for å dekke erstatningsansvar under byggelånsgarantiordningen. Lånet skal tilbakebetales fortløpende når fordringene som følge av erstatning helt eller delvis gjenvinnes og eventuelt gjennom premieinntektene dersom det er likviditet under byggelånsgarantiordningen. Det er knyttet stor usikkerhet til når en eventuell gjenvinning vil bli effektuert, slik at departementet vil komme tilbake med nytt bevilgningsforslag i løpet av 2010. Renter inntektsføres under kap. 5614 post 80.

På denne bakgrunn fremmes forslag om en bevilgning på 100 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.38 Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Gul bok

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 44,2 mrd. kroner i 2010. Bevilgningen til statslånemidler er dermed en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner. Det vises til tabell 4.17 i Gul bok for nærmere detaljer.

Ved nysalderingen om høsten gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen blir statsregnskapet gjort opp, og det blir foretatt en endelig årsavslutningsrapportering slik at kap. 5999 viser brutto finansieringsbehov slik det framkommer i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil kunne avvike fra budsjettvedtaket i forbindelse med nysalderingen om høsten som følge av at det endelige regnskapet på de enkelte budsjettpostene vil kunne avvike noe fra de vedtatte bevilgningene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine foregående merknader og bevilgningsforslag på 90-poster.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine foregående merknader om bevilgninger på 90-poster, og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

Komiteens medlem fraKristelig Folkeparti viser til sine foregående merknader om bevilgninger på 90-poster, og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine foregående merknader om bevilgninger på 90-poster, og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2010 bevilges under: