Tabell 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster
under rammeområde 21
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter
i hele kroner |
Finansdepartementet |
1600 | | Finansdepartementet | 336 700 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 287 700 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 37 200 000 |
| 70 | Tilskuddsmidler
fra Finansmarkedsfondet | 11 800 000 |
1602 | | Kredittilsynet | 286 900 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 286 900 000 |
1605 | | Senter
for statlig økonomistyring | 324 900 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 309 500 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 15 400 000 |
1608 | | Tiltak
for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring | 16 600 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 16 600 000 |
1610 | | Toll-
og avgiftsetaten | 1 363 200
000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 1 279 600 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 83 600 000 |
1618 | | Skatteetaten | 4 654 600
000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 4 260 300 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 124 300 000 |
| 22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 218 700 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 51 300 000 |
1620 | | Statistisk
sentralbyrå | 679 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 485 400 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 183 200 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 10 400 000 |
1632 | | Kompensasjon
for merverdiavgift | 15 345 000
000 |
| 61 | Tilskudd til kommuner
og fylkeskommuner, overslagsbevilgning | 13 900 000 000 |
| 72 | Tilskudd til private
og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning | 1 445 000 000 |
1634 | | Statens
innkrevingssentral | 253 200 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 238 200 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 15 000 000 |
1637 | | EU-opplysning | 4 600 000 |
| 70 | Tilskudd til frivillige
organisasjoner | 4 600 000 |
1638 | | Kjøp
av klimakvoter | 1 238 100
000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | 8 100 000 |
| 21 | Kvotekjøp, generell
ordning, kan overføres | 1 220 000 000 |
| 22 | Kvotekjøp, statsansattes
flyreiser, kan overføres | 10 000 000 |
1645 | | Statens
finansfond | 30 000 000 |
| 70 | Tilskudd til drift | 30 000 000 |
1650 | | Statsgjeld,
renter mv. | 20 445 500
000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 30 900 000 |
| 89 | Renter og provisjon
mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 20 414 600 000 |
| | Sum
utgifter rammeområde 21 | 44 978 300 000 |
|
| | | |
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter
under departementene |
4600 | | Finansdepartementet | 12 300 000 |
| 2 | Diverse refusjoner
| 500 000 |
| 85 | Avkastning fra
Finansmarkedsfondet | 11 800 000 |
4605 | | Senter
for statlig økonomistyring | 35 700 000 |
| 1 | Økonomitjenester
| 35 700 000 |
4610 | | Toll-
og avgiftsetaten | 255 600 000 |
| 1 | Ekspedisjonsgebyr
| 6 200 000 |
| 2 | Andre inntekter
| 2 400 000 |
| 3 | Refunderte pante-
og tinglysingsgebyr | 2 000 000 |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner
| 240 000 000 |
| 85 | Overtredelsesgebyr
- valutadeklarering | 5 000 000 |
4618 | | Skatteetaten | 105 000 000 |
| 1 | Refunderte utleggs-
og tinglysingsgebyr | 50 000 000 |
| 2 | Andre inntekter
| 30 000 000 |
| 5 | Gebyr for utleggsforretninger
| 23 000 000 |
| 7 | Gebyr for bindende
forhåndsuttalelser | 2 000 000 |
4620 | | Statistisk
sentralbyrå | 193 500 000 |
| 1 | Salgsinntekter
| 300 000 |
| 2 | Oppdragsinntekter
| 183 200 000 |
| 85 | Tvangsmulkt | 10 000 000 |
4634 | | Statens
innkrevingssentral | 1 697 500
000 |
| 2 | Refusjoner | 32 500 000 |
| 85 | Misligholdte lån
i Statens lånekasse for utdanning | 200 000 000 |
| 86 | Bøter, inndragninger
| 1 200 000 000 |
| 87 | Trafikantsanksjoner
| 65 000 000 |
| 88 | Forsinkelsesgebyr,
Regnskapsregisteret | 200 000 000 |
4638 | | Salg
av klimakvoter | 825 000 000 |
| 1 | Salgsinntekter
| 825 000 000 |
|
|
Avskrivninger,
avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift
i samband med nybygg, anlegg mv. |
5491 | | Avskrivning
på statens kapital i statens forretningsdrift | 704 105 000 |
| 30 | Avskrivninger
| 704 105 000 |
|
Renter
og utbytte mv. |
5603 | | Renter
av statens kapital i statens forretningsdrift | 71 729 000 |
| 80 | Renter av statens
faste kapital | 71 729 000 |
5605 | | Renter
av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer | 10 338 200
000 |
| 80 | Av statskassens
foliokonto i Norges Bank | 1 517 600 000 |
| 81 | Av verdipapirer
og bankinnskudd i utenlandsk valuta | 1 000 000 |
| 82 | Av innenlandske
verdipapirer | 1 277 400 000 |
| 83 | Av alminnelige
fordringer | 80 000 000 |
| 84 | Av driftskreditt
til statsbedrifter | 227 200 000 |
| 85 | Renteinntekter
fra bytteavtaler mv. | 7 165 000 000 |
| 89 | Garantiprovisjon
| 70 000 000 |
| | Sum
inntekter rammeområde 21 | 14 238 634 000 |
| | Netto rammeområde
21 | 30 739 666 000 |
Komiteen viser til
Stortingets vedtak 26. november 2009, der netto utgiftsramme for rammeområde
21 er fastsatt til 30 739 666 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2009–2010).
Det er bare forslag som i sum er i samsvar med vedtatt
utgiftsramme som kan føres opp i denne innstillingen, jf. forretningsordenen
§ 21, femte ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjettforslag for 2010, jf. Innst. 2 S (2009–2010),
hvor det bl.a. er foreslått en rekke bevilgningskutt til drift og
administrasjon innenfor Finansdepartementets område. Fremskrittspartiets
rammeforslag fikk ikke flertall, og disse medlemmer fremmer
derfor ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon
mv. Disse medlemmer vil allikevel kommentere områder der
det er behov for forbedringer. Disse medlemmer konstaterer
at til tross for at Regjeringen iverksetter en rekke omorganiseringer
og effektiviseringstiltak innenfor flere områder, så er disse ikke
beregnet å føre til besparelser. Disse medlemmer mener
at delmålet med ethvert effektiviseringstiltak må være å redusere
statens kostnader, og ønsker derfor å redusere bevilgningene slik
at reelle besparelser oppnås. Disse medlemmer ønsker
å stanse den uhemmede utgiftsveksten i det offentlige, og ønsket
derfor redusert bevilgning under Finansdepartementet i forhold til
Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser
til at det i effektiviseringsarbeidet til Kredittilsynet har blitt
lagt stor vekt på utvikling av nye og eksisterende datasystemer
og løsninger. Allikevel kan det ikke synes at dette resulterer i
lavere kostnader.
Disse medlemmer minner
om at Riksrevisjonens virksomhetskontroll flere ganger har vist betydelige
svakheter i Toll- og avgiftsetatens evne til å gjennomføre forutsatte
risikoanalyser med sikte på en effektiv kontroll. Sammenslåing av
tolldistrikter har ifølge rapporter ikke gitt de forespeilede resultater.
Disse medlemmer påpeker at heller
ikke forslaget til driftsbudsjett for 2010 reflekterer de forventede
driftsbesparelsene.
Disse medlemmer registrerer at
Norges komplekse og omfattende toll- og avgiftssystem bidrar til
en stadig økende arbeidsbyrde for toll- og avgiftsetaten.
Disse medlemmer mener imidlertid
at løsningen på denne utfordringen ikke ligger i å øke bevilgningene
til etaten, men heller å gjennomgå toll- og avgiftsreglene med sikte
på forenklinger for brukerne og økt bruk av elektroniske løsninger,
samtidig som etatens rutiner for risikoanalyse fullt ut implementeres.
Sistnevnte er et forhold hvor ansvaret i første rekke ligger hos etatens
ledelse.
Disse medlemmer mener Finansdepartementet
bør følge opp at kontrollrutiner og risikoanalyser i fremtiden medfører
effektiv ressursutnyttelse.
Disse medlemmer mener videre
at flere kameraer på grenseovergangene vil medføre lettere jobb
for tollerne og mer effektiv kontroll over grensen.
Disse medlemmer vil påpeke at
Riksrevisjonen gjentatte ganger har tatt opp manglende elektronisk
innrapportering av særavgifter. Helt tilbake i brev av 11. mai 2004
til Toll- og avgiftsdirektoratet tok Riksrevisjonen dette opp. Direktoratet
opplyste den gang at det tok sikte på at elektronisk innrapportering
ville bli gjennomført i kommende strategiperiode (2005–2008), og
at dette skulle være en prioritert oppgave. Elektronisk innrapportering
har over flere år vært nevnt i virksomhetens tildelingsbrev som
et virkemiddel for å redusere næringslivets rapporteringsbyrder. Disse
medlemmer viser til at Riksrevisjonen igjen påpeker at toll-
og avgiftsetaten fortsatt foretar manuell registrering av innsendte
avgiftsoppgaver i avgiftsfastsettelsessystemet AFS. Disse
medlemmer viser til at Finansdepartementet opplyser at det
i løpet av 2009 er planlagt at AFS skal endres slik at systemet
kan motta elektroniske særavgiftsoppgaver. Disse medlemmer påpeker
at manuell registrering av avgiftsoppgaver anses å være ressurskrevende,
kilde til feilregistrering og bidrar til å øke behovet for kompenserende
tiltak.
Disse medlemmer understreker
at toll- og avgiftsetaten per 1. mars 2009 disponerer hele 1 763
årsverk. Ved en endret toll- og avgiftspolitikk, samt en effektivisering
innen etaten, er disse medlemmer overbevist om at
toll- og avgiftsetaten ikke trenger en så stor økning i bevilgningene
for 2010 som foreslås.
Disse medlemmer viser
til at driftsutgiftene til skatteetaten stadig økes til tross for
at skatteetaten har vært igjennom en omorganisering som skulle gi
besparelser og mer effektiv drift. Videre skulle man anta at man
i 2010 med de IKT-løsningene som finnes, kan forvente enda mer besparelser
og mindre behov for så mange ansatte. Disse medlemmer vil
også anta at den nye ordningen med leveringsfritak for korrekt forhåndsutfylt
selvangivelse, som 49,7 pst. av lønnstakerne og pensjonistene for
inntektsåret 2007 valgte å benytte seg av, burde resultere i store
besparelser for skatteetaten. Disse medlemmer antar
også at det faktum at 63 pst. av dem som leverte selvangivelse gjorde
det elektronisk, burde tilsi en enorm besparelse i ressursbruk for
skatteetaten. Disse medlemmer registrerer at skatteetaten
ikke har klart dette. Disse medlemmer påpeker at
til tross for innføring av moderne IKT-systemer og enklere levering
av selvangivelse, så får ikke skattebetalere tilbakeført for mye
betalt skatt før ca. halvannen måned etter at selvangivelsen er
levert, og for enkelte flere måneder senere. I andre land, som for
eksempel Estland, tar det kun 2–3 dager før skatteyteren har skattepengene
tilbake på kontoen sin.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjettforslag for 2010, jf. Innst. 2 S (2009–2010),
som har en lavere ramme for område 21. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon.
Komiteens medlem fraKristelig
Folkeparti viser til sitt budsjettforslag for 2010, jf. Innst.
2 S (2009–2010), og vil på denne bakgrunn ikke fremme egne bevilgningsforslag
under rammeområde 21 Finansadministrasjon i denne innstilling. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett foreslo en egen tiltakspakke mot svart økonomi, hvor tolletaten
ble foreslått styrket med 10 mill. kroner, og skatteetaten styrket
med 30 mill. kroner. Dette medlem foreslo også en
styrking av arbeidet med etikk i Statens pensjonsfond – Utland med
2 mill. kroner, slik at rammeområde 21 samlet ble styrket med 42
mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sitt alternative budsjettforslag for 2010, nærmere omtalt i
Innst. 2 S (2009–2010), som har et forslag til utgiftsramme for
rammeområde 21 som er 169,4 mill. kroner lavere enn det Stortinget
har vedtatt. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn
ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
01 | Driftsutgifter
| 269 142 | 275 400 | 287 700 |
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 32 998 | 36 000 | 37 200 |
70 | Tilskuddsmidler
fra Finansmarkedsfondet | 11 800 | 11 800 | 11 800 |
96 | Innskudd egenkapital Folketrygdfondet
| 35 000 | | |
| Sum kap. 1600 | 348 940 | 323 200 | 336 700 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
1 | Driftsutgifter | 236 200 | 247 300 | 286 900 |
| Sum kap. 1602 | 236 200 | 247 300 | 286 900 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknader i Innst. 2 S (2009–2010) og Høyres alternative budsjett
hvor det er foreslått å styrke Kredittilsynet med 10 mill. kroner
utover forslaget til Regjeringen. I en periode med ettervirkninger
av en global finanskrise er arbeidet til Kredittilsynet svært viktig,
og Høyre har da også foreslått en ekstrabevilgning i Revidert nasjonalbudsjett
for 2008 og for 2009.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
1 | Driftsutgifter
| 294 923 | 285 000 | 309 500 |
21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 36 787 | | |
45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold,
kan overføres | | 15 000 | 15 400 |
| Sum kap. 1605 | 331 710 | 300 000 | 324 900 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres | 14 663 | 20 700 | 16 600 |
| Sum kap. 1608 | 14 663 | 20 700 | 16 600 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
1 | Driftsutgifter
| 1 194 415 | 1 219 200 | 1 279 600 |
45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 56 635 | 94 100 | 83 600 |
| Sum kap. 1610 | 1 251 050 | 1 313 300 | 1 363 200 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett
2009 | Forslag 2010 |
1 | Driftsutgifter
| 4 027 046 | 4 126 800 | 4 260 300 |
21 | Spesielle driftsutgifter
| 95 314 | 120 400 | 124 300 |
22 | Større IT-prosjekter,
kan overføres | 78 549 | 63 500 | 218 700 |
45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold,
kan overføres | 73 657 | 50 000 | 51 300 |
| Sum kap. 1618 | 4 274 566 | 4 360 700 | 4 654 600 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at partiene i sine alternative statsbudsjett
foreslår å avvikle arveavgiften, nærmere omtalt i Innst. 3 S (2009–2010)
og Innst. 4 L (2009–2010). Ifølge departementet er kostnadene ved
administrering av arveavgiften i 2010 beregnet til å utgjøre 76,9
mill. kroner. En avvikling av arveavgiften vil således medføre et tilsvarende
mindrebehov for ressurser hos skatteetaten.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
1 | Driftsutgifter
| 478 451 | 467 100 | 485 400 |
21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 193 825 | 177 500 | 183 200 |
45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 4 545 | 11 100 | 10 400 |
| Sum kap. 1620 | 676 821 | 655 700 | 679 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
61 | Tilskudd til kommuner
og fylkeskommuner,
overslagsbevilgning | 12 421 308 | 13 650 000 | 13 900 000 |
72 | Tilskudd til private og ideelle
virksomheter,
overslagsbevilgning | 1 356 255 | 1 490 000 | 1 445 000 |
| Sum kap. 1632 | 13 777 563 | 15 140 000 | 15 345 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
1 | Driftsutgifter
| 254 058 | 249 800 | 238 200 |
45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold,
kan overføres | | | 15 000 |
| Sum kap. 1634 | 254 058 | 249 800 | 253 200 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
70 | Tilskudd til frivillige organisasjoner
| 4 300 | 4 500 | 4 600 |
| Sum kap. 1637 | 4 300 | 4 500 | 4 600 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
1 | Driftsutgifter,
kan overføres | | 8 000 | 8 100 |
21 | Kvotekjøp, generell
ordning, kan overføres | 4 714 | 715 000 | 1 220 000 |
22 | Kvotekjøp, statsansattes flyreiser,
kan overføres | | 8 400 | 10 000 |
| Sum kap. 1638 | 4 714 | 731 400 | 1 238 100 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
Komiteens medlem fra Venstre mener handel
med utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette
medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter
vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener
at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale
tiltak, og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen
nå innebærer, skal tas nasjonalt.
Dette medlem viser videre til
at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for
2007, 2008 og 2009 har vært kritisk til Regjeringens svært friske
budsjettering når det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt kun
vært kjøpt kvoter for en liten brøkdel av det som har vært avsatt
i budsjettene. Regnskapet for 2008 viser for eksempel at det ble
kjøpt kvoter for 4,7 mill. kroner, mens det ble budsjettert med
505 mill. kroner.
Dette medlem mener at Regjeringen
fortsetter en trend med en altfor ambisiøs budsjettering når det
foreslås å sette av 1 220 mill. kroner til dette i 2010. Basert
på tidligere erfaringer og det faktum at flere av de prosjekter
Regjeringen vurderer foreløpig ikke er godkjent av FN under rammene
av klimakonvensjonen, foreslo dette medlem at posten
reduseres med 505 mill. kroner, tilsvarende den budsjetterte bevilgningen for
2009 i Venstres alternative statsbudsjett 2010, nærmere omtalt i
Innst. 2 S (2009–2010).
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
70 | Tilskudd til drift | | | 30 000 |
| Sum kap. 1645 | | | 30 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
1 | Driftsutgifter | 24 146 | 30 300 | 30 900 |
88 | Renter og provisjon
m.m. på utenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning | -615 | | |
89 | Renter og provisjon mv. på
innenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning | 17 693 568 | 20 467 500 | 20 414 600 |
| Sum kap. 1650 | 17 717 099 | 20 497 800 | 20 445 500 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
1 | Diverse inntekter
| 1 | | |
2 | Diverse refusjoner
| 2 203 | 500 | 500 |
16 | Refusjon av foreldrepenger
| 3 537 | | |
18 | Refusjon av sykepenger
| 1 469 | | |
85 | Avkastning fra Finansmarkedsfondet
| 11 815 | 11 800 | 11 800 |
| Sum kap. 4600 | 19 025 | 12 300 | 12 300 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
1 | Økonomitjenester | | 36 900 | 35 700 |
| Sum kap. 4605 | | 36 900 | 35 700 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
1 | Ekspedisjonsgebyr
| 6 442 | 6 000 | 6 200 |
2 | Andre inntekter
| 4 757 | 2 300 | 2 400 |
3 | Refunderte pante-
og tinglysingsgebyr | 1 606 | 2 000 | 2 000 |
11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner
| 267 648 | 260 000 | 240 000 |
15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak
| 234 | | |
16 | Refusjon av foreldrepenger
| 8 339 | | |
17 | Refusjon lærlinger
| 47 | | |
18 | Refusjon av sykepenger
| 15 982 | | |
85 | Overtredelsesgebyr - valutadeklarering
| | | 5 000 |
| Sum kap. 4610 | 305 055 | 270 300 | 255 600 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
1 | Refunderte utleggs-
og tinglysingsgebyr | 41 084 | 50 000 | 50 000 |
2 | Andre inntekter
| 55 349 | 29 100 | 30 000 |
5 | Gebyr for utleggsforretninger
| 22 157 | 23 000 | 23 000 |
7 | Gebyr for bindende
forhåndsuttalelser | 1 551 | 2 000 | 2 000 |
15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak
| 596 | | |
16 | Refusjon av foreldrepenger
| 29 976 | | |
17 | Refusjon lærlinger
| 82 | | |
18 | Refusjon av sykepenger | 70 791 | | |
| Sum kap. 4618 | 221 586 | 104 100 | 105 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
1 | Salgsinntekter
| 780 | 300 | 300 |
2 | Oppdragsinntekter
| 182 238 | 177 500 | 183 200 |
15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak
| 117 | | |
16 | Refusjon av foreldrepenger
| 7 420 | | |
18 | Refusjon av sykepenger
| 10 525 | | |
85 | Tvangsmulkt | 10 690 | 9 000 | 10 000 |
| Sum kap. 4620 | 211 770 | 186 800 | 193 500 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
2 | Refusjoner | 51 477 | 31 500 | 32 500 |
16 | Refusjon av foreldrepenger
| 2 790 | | |
18 | Refusjon av sykepenger
| 3 266 | | |
85 | Misligholdte lån
i Statens lånekasse for utdanning | 209 390 | 190 000 | 200 000 |
86 | Bøter, inndragninger
| 1 351 431 | 1 210 000 | 1 200 000 |
87 | Trafikantsanksjoner
| 49 834 | 55 000 | 65 000 |
88 | Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret
| 199 014 | 170 000 | 200 000 |
| Sum kap. 4634 | 1 867 202 | 1 656 500 | 1 697 500 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
1 | Salgsinntekter | 284 | 2 565 000 | 825 000 |
| Sum kap. 4638 | 284 | 2 565 000 | 825 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2009 fremmet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for
2010 legge frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å
slette klimakvoter fremfor å selge disse i markedet sammenliknet
med å øremerke gevinsten ved kvotesalget til andre utslippsreduserende
tiltak, og legge frem forslag om enten redusert kvotesalg eller
øremerking av salgsgevinster til klimatiltak."
Disse medlemmer konstaterer at
dette ikke er gjort.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre har merket seg at Regjeringen har budsjettert
med salg av klimakvoter over Finansdepartementets budsjett for 825
mill. kroner. Disse medlemmer viser til at mengden
kvoter som det er budsjettert med salg av, i mengde er en betydelig
del av Norges årlige klimagassutslipp.
Disse medlemmer har merket seg
at miljøeffekten av et slikt kvotesalg ikke er drøftet i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til EUs klimakvotesystem, hvor det er den samlede tilgangen på utslippskvoter
som bestemmer hvor store klimagassutslippene faktisk blir. Når Norge
selger 6,33 mill. tonn CO2 inn i kvotesystemet, betyr det at EUs
klimagassutslipp øker tilsvarende. Disse medlemmer mener
at det mest effektive tiltaket – som gir størst utslippsreduksjon
i forhold til innsatsen – for å redusere utslipp av klimagasser,
er sletting av klimakvoter fremfor å selge dem i EUs kvotemarked.
Derfor foreslår disse medlemmer å slette klimakvoter
tilsvarende 1,5 mill. tonn CO2 fremfor å selge dem i EUs kvotemarked.
Salget av klimakvoter blir dermed 4,8 mill. tonn fremfor 6,3 mill.
tonn. Dette vil redusere Norges salgsinntekter fra salg av klimakvoter
med 195 mill. kroner, fra 825 mill. kroner til om lag 630 mill.
kroner. Disse medlemmer mener at sletting av klimakvoter
er et effektivt virkemiddel for å redusere de samlede klimagassutslippene og
dermed god miljøpolitikk i praksis.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at det totale utslipp av klimagasser for de sektorer og land
som er omfattet av kvotesystemet, bestemmes av det totale antall
tilgjengelige kvoter. Miljøeffekten av kvotesalget er at de globale
utslippene av CO2 øker med samme mengde som selges. Når en stat
selger en utslippskvote i markedet, vil kjøperen (f.eks. et kraftverk
på kontinentet) bruke kvoten til å dekke sin egen forpliktelse til
å levere inn kvoter tilsvarende egne utslipp. Kjøperen gjør dette
fordi kjøp av kvoten er billigere enn å redusere eget utslipp (dette
er hele poenget med kvotesystemet). Det sentrale her er at staten
som selger ikke må redusere sine egne utslipp for å frigjøre en
kvote for salg – slik som bedrifter må gjøre for å kunne selge kvoter
i markedet.
Dette medlem viser til at det
norske salget av klimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens
at utslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS-området som er
omfattet av kvotesystemet vil øke med tilsvarende mengde tonn CO2-ekvivalenter
i forhold til om Regjeringen hadde valgt å slette kvotene fremfor
å selge dem.
Dette medlem viser til at Norge
skiller seg fra resten av Europa ved at man har en relativt sett betydelig
høyere andel kvoter som enten kan selges eller slettes fordi offshorenæringen
er tatt med i beregningen av Norges kvotemengde, men får ikke tildelt
gratiskvoter. Det norske salget tilsvarer altså utslippene fra offshoresektoren, mens
enkelte andre land selger mengder som tilsvarer under 10 pst. av
samlede nasjonale utslipp.
Dette medlem er ikke prinsipiell
motstander av handel med utslippskvoter, men mener at Regjeringen
har lagt opp til et nivå på salg og kjøp som ikke er spesielt miljø-
og klimavennlig. Dette medlem vil understreke at
Regjeringen gjennom å slette kvoter fremfor å selge dem i markedet
kunne ha bidratt til en betydelig nedgang i Europas klimagassutslipp
til en relativt lav pris.
Dette medlem foreslo derfor at
halvparten av de planlagt solgte kvotene i 2010 i stedet slettes og
at inntektsanslaget settes ned tilsvarende 412,5 mill. kroner i
Venstres alternative statsbudsjett for 2010, nærmere omtalt i Innst.
2 S (2009–2010).
Statens forretningsdrift vil i 2010 bestå av
virksomheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Garanti-instituttet
for eksportkreditt (GIEK), Statens kartverk, Statens Pensjonskasse
og NVE Anlegg.
Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften
føres under kap. 5491. Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital
per 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært
avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer
med forventet levetid. Ved salg av eiendommer i Statsbygg avskrives
også bokført verdi av eiendommene. Avskrivningene utgiftsføres under
hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2010
beløper seg til 704,1 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
Renter av statens kapital i forretningsdriften
tas samlet til inntekt under kap. 5603. Grunnlaget for renteberegningen
er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og
bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Rentesatsen
for netto investeringsbidrag det enkelte år tilsvarer gjennomsnittlig
rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til 30. september
året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år,
og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital i forretningsdriften
foreslås bevilget med 71,7 mill. kroner i 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2008 | Saldert budsjett 2009 | Forslag 2010 |
80 | Av statskassens
foliokonto i Norges Bank | 6 307 446 | 6 942 800 | 1 517 600 |
81 | Av verdipapirer
og bankinnskudd i utenlandsk valuta | 879 | 1 000 | 1 000 |
82 | Av innenlandske
verdipapirer | 1 467 402 | 1 685 000 | 1 277 400 |
83 | Av alminnelige
fordringer | 126 740 | 80 000 | 80 000 |
84 | Av driftskreditt
til statsbedrifter | 406 552 | 582 000 | 227 200 |
85 | Renteinntekter
fra bytteavtaler mv. | | | 7 165 000 |
89 | Garantiprovisjon | | | 70 000 |
| Sum kap. 5605 | 8 309 019 | 9 290 800 | 10 338 200 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.
Komiteen viser til
at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 21 fra komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding,
pkt. B. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammesum
på rammeområde 21, jf. avsnitt 4.2. Det er bare forslag som er i
samsvar med vedtatt rammesum som kan føres opp i denne innstillingen,
jf. forretningsordenen § 21, femte ledd.