3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Nærings- og handelsdepartementet

Tabell 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 20

3.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 20

Komiteen viser til Stortingets vedtak 26. november 2009, der netto utgiftsramme for rammeområde 20 er fastsatt til ‑383 600 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2009–2010).

3.3 Kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt

Post 24 Driftsresultat

(i 1 000 kr)

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Nærings- og handelsdepartementet

Administrasjon

GIEK har fått økte rammer for sin garantivirksomhet, og har hatt en stor aktivitetsøkning i 2008 og 2009. GIEK mottar nå betraktelig flere saker for behandling enn før. Sakene har endret karakter og er ofte mer kompliserte enn tidligere samtidig som de økonomiske utsiktene i verden er forverret. For å møte den økte etterspørselen og tilfredsstille behovet for saksbehandlingskapasitet og kompetanse i risikovurderingene, har GIEK økt bemanningen. Flere nyansettelser i 2009 vil få helårsvirkning fra 2010, og i tillegg vil GIEK få økte husleiekostnader. GIEK vil også fortsette arbeidet med anskaffelse av nytt saksbehandlingssystem. Det legges opp til at utvikling og implementering av valgt løsning for nytt system skal starte opp i slutten av 2010.

Det foreslås en ramme for administrasjonsbudsjettet på 69,3 mill. kroner. GIEKs administrasjonsutgifter dekkes inn av premieinntekter fra ordningene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 72 Tilskudd til administrasjon av garantiordning for langsiktige kraftavtaler

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Nærings- og handelsdepartementet

For å forskuttere administrasjonskostnadene til Garantiordningen for langsiktige kraftavtaler til industrien, foreslås det en bevilgning på 10 mill. kroner. GIEK skal tilbakebetale forskutteringen når økonomien i ordningen tilsier det.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sin merknad under omtalen av garantiordningen for langsiktige kraftavtaler nedenfor.

Garantivedtak

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Nærings- og handelsdepartementet

Alminnelig garantiordning

Ordningen bidrar til at norske eksportbedrifter får nye kontrakter og er viktig for verdiskaping og sysselsetting i Norge. Garantiene er spesielt viktig for små og mellomstore bedrifter.

Per 21. august 2009 var 61,4 mrd. kroner bundet under rammen, og søknader for 28,9 mrd. kroner lå til behandling. For å opprettholde forutsigbare rammevilkår for norske bedrifter foreslås dagens garantiramme videreført.

Totalrammen for nye og gamle tilsagn og garantiansvar i 2010 under Alminnelig ordning og Gammel alminnelig ordning foreslås på dette grunnlag satt til 110 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak VIII nr. 2 i proposisjonen.

Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen)

Ordningen brukes for å møte etterspørselen etter garantier som dekker lån til land med høyere risiko enn det som er akseptabelt under Alminnelig garantiordning, og fungerer som et supplement. Per 21. august 2009 var 0,8 mrd. kroner bundet under rammen, og søknader for 1,7 mrd. kroner lå til behandling.

Det foreslås at ordningen videreføres innenfor en ramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på 3,15 mrd. kroner i 2010, men likevel slik at rammen ikke overstiger sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond, jf. forslag til vedtak VIII nr. 3 i proposisjonen.

Garantiordning for byggelån til skip

Rammen for ordningen er 8 mrd. kroner. Per 21. august 2009 var garantier for 3,9 mrd. kroner bundet under rammen og søknader for 0,3 mrd. kroner lå til behandling. På bakgrunn av fortsatt usikkerhet i markedene og GIEKs vurdering av forventet aktivitetsnivå, foreslås ordningen videreført med en totalramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på til sammen 6,5 mrd. kroner i 2010, jf. forslag til vedtak VIII nr. 4 i proposisjonen.

Garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri

Regjeringen foreslår å etablere en ny garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri med en ramme på 20 mrd. kroner. Garantiordningen innebærer at GIEK, innenfor EØS-avtalens rammer, skal kunne gi garantier på kommersielle vilkår for kraftintensiv industris kjøp av kraft. Formålet med ordningen er å bidra til å skape økt likviditet i markedet for lange kraftavtaler. Dette vil være et viktig bidrag til å sikre at den kraftintensive industrien videreutvikler sin virksomhet i Norge.

Ordningen skal forbeholdes bedrifter innenfor Statistisk sentralbyrås næringskoder 20, 21, 24 og 27 (SN2002) som samtidig har et årlig kraftforbruk på minimum 10 GWh. Næringskodene omfatter virksomheter innenfor trelast og trevare, treforedling, kjemiske produkter og metaller. En kraftavtale må ha en varighet på minst sju år for å kunne bli omfattet av ordningen. Garantier kan gis til både konsortier og enkeltbedrifter.

Ordningen skal være på kommersielle vilkår og i tråd med fastsatte prinsipper i EØS-regelverket. Videre skal garantiene til enhver tid maksimalt dekke 80 pst. av den utestående finansielle forpliktelsen garantien svarer mot. Ordningen skal notifiseres til EFTAs kontrollorgan ESA høsten 2009.

Totalrammen for nye tilsagn og garantiansvar i 2010 under Garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri foreslås på dette grunnlag satt til 20 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak VIII nr. 5 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag. Forslag til garantivedtak er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. A.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Regjeringens brutte løfter om industrikraftregime og Regjeringens politikk vedrørende hjemfall av vannkraft. Disse medlemmer viser til Høyres subsidiære forslag om å utsette hjemfall i 30 år, som er et betydelig bedre tiltak for å sikre gunstige langsiktige kraftavtaler til kraftkrevende industri. Disse medlemmer synes heller ikke Regjeringen treffer godt med virkemidlene når man gir for kort tidsbegrensning på garantiavtalene iht. industriens ønsker. Disse medlemmer viser derfor til Høyres forslag om å ikke tidsbegrense kraftavtalene og Høyres subsidiære forslag om 40 års varighet. Disse medlemmer mener Regjeringen ikke tar på alvor de store investeringene som skal gjøres i denne bransjen de neste årene når det kun blir tilbudt avtalevarighet på 20 år, på investeringer som strekker seg vesentlig lenger. Disse medlemmer viser til at garantiordningen gjelder for priser som likevel er oppnåelige i markedet og dermed ikke er tilpasset storforbrukere av kraft. Mange av disse bedriftene har tidligere selv eid kraften og trenger ikke statlige garantier for å sikre seg kraft, men bedre rammebetingelser for å kunne betale markedspris for kraften. Garantiordningen for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri er ikke i nærheten av Regjeringens løfter om industrikraftregime og er også betydelig dårligere enn de ordningene disse medlemmer tidligere har fremmet forslag om.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at nærmere 10 000 av landets industriansatte markerte sin misnøye mot den rød-grønne regjeringens manglende innfrielse av sine egne valgløfter i Soria Moria om langsiktig kraft til norsk industri, gjennom en politisk streik onsdag 3. juni i år. Bakgrunnen for streiken var at Regjeringen i sin Soria Moria-erklæring i 2005 lovte å "utrede og innføre et nytt industrikraftmarked". I 2006 gjentok og forsterket Regjeringen løftet. Det er etter disse medlemmers syn rimelig langt fra et nytt industrikraftmarked til forslaget om å innføre et symbolsk støttebeløp forvaltet av Innovasjon Norge, basert på en ordning Frankrike har hatt i mange år og som Regjeringen kunne ha innført for lenge siden, og en garantiordning administrert av GIEK.

Disse medlemmer er ikke nødvendigvis imot at GIEK skal forvalte en slik garantiordning, men mener for det første at en slik administrasjon bør kunne finansieres innenfor de bevilgninger GIEK allerede får over statsbudsjettet. Dernest er det svært lite som tyder på at det kommer til å være behov for å administrere noe som helst i løpet av 2010 da ordningen først skal gjennom en langdryg godkjennelsesprosedyre hos ESA.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringspartiene har brutt sitt løfte til industrien om billigere kraft. Ordningen med et innkjøpskonsortium for kjøp av kraft er en garantiordning for bedrifter som kjøper kraft sammen til markedsmessige priser, og det er overraskende at dette fremstilles som det industrikraftregime industrien ønsket seg og som regjeringspartiene har lovt siden 2005. Dette medlem viser til at dette er priser som er oppnåelige i markedet uansett, men selvsagt avhengig av størrelsen på innkjøpene og ikke minst forholdet til fremtidige terminer for kjøpene og kjøpernes soliditet.

3.4 Kap. 5460 Garanti-instituttet for eksportkreditt

Post 71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning, og post 72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland

(i 1 000 kr)

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Nærings- og handelsdepartementet

Ved behandlingen av St.prp. nr. 59 (1983–1984) og statsbudsjettframlegget for 2000 ble det avklart at fjorårets overskuddslikviditet utover 25 mill. kroner årlig tilbakeføres fra Gammel alminnelig ordning, og at hele fjorårets overskuddslikviditet årlig tilbakeføres fra Gammel særordning for utviklingsland. Bevilgningsforslagene for 2010 er i henhold til dette.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.5 Kap. 5614 Renter fra Garanti-instituttet for eksportkreditt

Post 80 Renter

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Nærings- og handelsdepartementet

Nærings- og handelsdepartementet inngikk 15. mai 2009 en låneavtale med Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK). Bakgrunnen for låneavtalen var at GIEK måtte dekke et erstatningsansvar under garantiordningen for byggelån.

GIEK skal betale renter av den til enhver tid utestående andel av lånet. Renten fastsettes til renten for forvaltningsbedriftenes mellomværende med statskassen og meddeles hvert halvår i rundskriv fra Finansdepartementet.

På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 2,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.6 Forslag til vedtak

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 20 fra komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. A. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammesum på rammeområde 20, jf. avsnitt 3.2. Det er bare forslag som er i samsvar med vedtatt rammesum som kan føres opp i denne innstillingen, jf. forretningsordenen § 21, femte ledd.