4.8.1 Innledning

4.8.1.1 Sammendrag

Indirekte skatter omfatter merverdiavgift, særavgifter og toll. Særavgiftene og merverdiavgiften utgjør mer enn én tredel av de samlede skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge. Hovedtrekkene i avgiftsopplegget omtales i proposisjonen kapittel 1, mens dette kapitlet gir en nærmere omtale av de enkelte avgiftene. Toll er omtalt i kapittel 4 i proposisjonen.

Merverdiavgift er en generell avgift på innenlands omsetning av varer og tjenester. Det beregnes også merverdiavgift ved import og ved uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig virksomhet. Den generelle avgiftssatsen er på 25 pst. I tillegg er det en redusert sats på 14 pst. for matvarer og en lav sats på 8 pst. for persontransport mv., kinoforestillinger, overnatting mv. og NRKs allmennkringkastingsvirksomhet. Flere tjenesteområder er imidlertid utenfor merverdiavgiftsloven, bl.a. finansielle tjenester, helsetjenester og en rekke tjenester innenfor kultur og idrett. For nærmere omtale av kultur- og idrettstjenester, se proposisjonen avsnitt 3.2.2. Virksomheter som er utenfor merverdiavgiftsloven skal betale merverdiavgift på anskaffelser til virksomheten, men skal ikke beregne utgående merverdiavgift på vederlaget for tjenesten. I tillegg har enkelte virksomheter såkalt nullsats, dvs. at virksomheten har full fradragsrett for inngående merverdiavgift selv om det ikke beregnes utgående merverdiavgift på omsetningen.

Merverdiavgiften skal beregnes i alle omsetningsledd. Retten til å fradragsføre inngående merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester medfører at avgiften ikke belastes de avgiftspliktige virksomhetene i omsetningskjeden. Merverdiavgiften er derfor i hovedsak en beskatning av forbruk.

Særavgiftene legges på bestemte varer mv. Til forskjell fra merverdiavgiften, som beregnes i alle omsetningsledd og ved innførsel, beregnes de fleste særavgiftene i utgangspunktet kun i ett ledd. Mens merverdiavgiften først og fremst har til hensikt å finansiere offentlige utgifter, benyttes noen av særavgiftene også som virkemiddel for å prise eksterne effekter, f.eks. knyttet til bruk av helse- og miljøskadelige produkter.

Særavgiftene og merverdiavgiftssatsene fastsettes av Stortinget ved plenarvedtak for ett år av gangen i medhold av Grunnloven § 75 bokstav a. Vurderingen av avgiftssatsene inngår i den årlige budsjettbehandlingen. Av plenarvedtakene om særavgiftene framgår også bestemmelser om fritak mv. Bestemmelser om oppkreving, kontroll mv. er gitt i egne forskrifter med hjemmel i særlover som f.eks. lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter. For merverdiavgiften framgår bestemmelsene om fritak, unntak, oppkreving mv. av lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift. Stortinget vedtok 19. juni 2009 ny merverdiavgiftslov, jf. Ot.prp. nr. 76 (2008–2009) Om lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven). Den nye merverdiavgiftsloven trer i kraft fra 1. januar 2010, se også forslag til stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2010 og omtale av dette i proposisjonen avsnitt 3.1.1.

Tabell 3.1 i proposisjonen viser gjeldende satser for merverdiavgiften og særavgiftene samt forslag til satser for 2010. Alle særavgiftssatser er i utgangspunktet justert opp med 1,8 pst. fra 2009 til 2010 for å ta hensyn til forventet prisstigning. Små avvik fra dette skyldes avrundinger.

4.8.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til tabellen nedenfor.

Tabell 4.2 Oversikt over forslag til avgiftssatser for 2010

1 Endring i merverdiavgift er oppgitt i prosentpoeng.

2 Gruppe a: Personbiler, varebiler klasse 1 og busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser. For kjøretøy der CO2-utslipp ikke er oppgitt, brukes slagvolum som avgiftskomponent.

3 Det gis fradrag pr. gram under 120 g/km, ved utslipp under 120 g/km.

4 Gruppe b: Varebiler klasse 2. Endring oppgitt i prosentpoeng.

5 Gruppe c: Campingbiler. Endring oppgitt i prosentpoeng.

6 Gruppe h: Drosje og transport av funksjonshemmede. 100 pst. for CO2-komponenten. Endring oppgitt i prosentpoeng.

7 Gruppe j: Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er montert i fartsretningen. Endring oppgitt i prosentpoeng.

8 Bensin som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.

9 Bensin som har et svovelinnhold mellom 10 ppm og 50 ppm.

10 Diesel som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.

11 Diesel som har et svovelinnhold på mellom 10 ppm og 50 ppm.

Kilde: Finansdepartementet.

4.8.2 Tekniske endringer i avgiftsvedtakene

4.8.2.1 Sammendrag

Nytt merverdiavgiftsvedtak

Etter Grunnloven § 75 bokstav a skal pålegg om skatt, avgifter og toll besluttes for ett år av gangen av Stortinget i plenum. Stortingets plenarvedtak om merverdiavgift (merverdiavgiftsvedtaket) er dermed grunnleggende for plikten til å beregne og betale merverdiavgift. Det vanlige er at skatte- og avgiftssatsene står i de årlige plenarvedtakene, mens de nærmere reglene om grunnlaget for beregningen av skattene og avgiftene står i lov og forskrifter. Reglene om grunnlaget er i realiteten en del av plenarvedtakene slik at tidsbegrensningen på ett år også gjelder for lovene. Skatte- og avgiftslovgivningen får bare anvendelse i kraft av den årlige henvisningen (fornyelsesmekanismen) i plenarvedtakene.

Gjeldende plenarvedtak om merverdiavgift inneholder merverdiavgiftssatsene, områdene for de reduserte satsene og en forskriftsfullmakt. Merverdiavgiftsloven har ingen bestemmelser om reduserte satser eller områdene for disse.

Ny merverdiavgiftslov ble vedtatt 19. juni 2009 og skal tre i kraft 1. januar 2010. I loven kapittel 5 er det innarbeidet et eget kapittel om satser og områdene for disse. Det er lagt til grunn at loven i stor utstrekning vil være en gjentakelse av merverdiavgiftsvedtaket, jf. Ot.prp. nr. 76 (2008–2009) Om lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) avsnitt 5.4, men at et slikt kapittel vil bidra til å gjøre regelverket mer brukervennlig og oversiktlig.

Utkast til nytt merverdiavgiftsvedtak ble sendt på høring sammen med utkast til ny merverdiavgiftslov. Høringsinstansene hadde ikke merknader til utkastet. Bortsett fra enkelte språklige endringer og tekniske justeringer, er departementets forslag til vedtak hovedsakelig i overensstemmelse med høringsutkastet.

Vedtaket § 1 angir vedtakets saklige virkeområde og forholdet til merverdiavgiftsloven. Den alminnelige satsen følger av § 2 mens den reduserte satsen for næringsmidler framkommer av § 3. Områdene for den lave satsen på 8 pst. framkommer av § 4. Bestemmelsen viser til de aktuelle paragrafene i merverdiavgiftsloven kapittel 5. Henvisningen er stikkordsmessig. Når vedtaket § 4 første ledd bokstav b viser til utleie av rom i hotellvirksomhet mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5, vises det dermed ikke bare til utleie av rom som nevnt i § 5-5 første ledd, men også f.eks. tjenester som nevnt i § 5-5 tredje ledd og formidling som nevnt i § 5-5 fjerde ledd.

En lovfesting av området for de reduserte satsene gjør det unødvendig med en egen forskriftsfullmakt i merverdiavgiftsvedtaket.

Avgiftsvedtakenes fritaksbestemmelser

En rekke avgiftsvedtak har fritak for varer som innføres, utføres eller leveres til eller fra en produsents eller importørs lager. Departementet foreslår en språklig forenkling og samordning av bestemmelsene og at fritaket for returvarer plasseres i et eget punkt i paragrafene.

Departementet foreslår også enkelte andre språklige og redaksjonelle endringer i fritaksbestemmelsene, bl.a. at disse i større grad harmoniseres og får et enhetlig preg. Enkelte fritaksbestemmelser foreslås samlet. Dette gjelder for eksempel fritaket for andel biodrivstoff i CO2-avgiftsvedtaket som i dag står i egen paragraf.

Fritaksbestemmelsen i gjeldende CO2-avgiftsvedtak omfatter både generelle fritak, fritak for mineralolje og fritak for bensin. Bestemmelsen er omfattende og foreslås splittet opp.

Avgiftsvedtakenes fullmaktsbestemmelser

Avgiftsvedtakene har ulike forskriftsfullmakter, bl.a. til å gi forskrift om avgrensing av avgiftsplikten, om avgrensing og vilkår for fritak og om grunnlaget for avgiften og avrunding av avgiftsbeløpene. Departementet foreslår at fullmaktene til å gi forskrift om avgrensing av avgiftsplikten og til å gi forskrift om grunnlaget for avgiften tas inn i én bestemmelse, samt at slik fullmakt tas inn der den mangler.

Den del av gjeldende alkoholavgiftsvedtak § 1 tredje ledd annet punktum, som gir hjemmel til å gi forskrift om den avgiftspliktige alkoholstyrken, foreslås fjernet som overflødig.

Etter gjeldende tobakkavgiftsvedtak § 7 kan det gis forskrift om avgrensing og utfylling av § 1 og § 2. Vedtaket § 1 gir hjemmel til å gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og § 7 er dermed overflødig på dette punkt. Vedtaket § 2 gjelder erstatningsvarer. Departementet foreslår at det presiseres i § 2 at det kan fattes både enkeltvedtak og forskrift om at erstatningsvarer er avgiftspliktige. Dermed kan § 7 utgå.

Avgiftsvedtakene gir departementet fullmakt til å gi forskrift om avrunding av avgiftsbeløpene. Slike regler er fastsatt med hjemmel i skattebetalingsloven. Fullmakten i avgiftsvedtakene foreslås derfor ikke videreført.

Andre tekniske endringer

Departementet foreslår enkelte mindre endringer i avgiftsvedtakenes ordlyd, paragrafenes rekkefølge mv. Forslagene innebærer ikke materielle endringer.

4.8.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.3 Kap. 5521 Merverdiavgift (post 70)

4.8.3.1 Merverdiavgift på finansielle tjenester

4.8.3.1.1 Sammendrag

Omsetning og formidling av finansielle tjenester er unntatt fra den generelle merverdiavgiftsplikten, jf. merverdiavgiftsloven 2009 § 3-6 (merverdiavgiftsloven 1969 § 5 b første ledd nr. 4). Dette innebærer at det ikke skal beregnes (utgående) merverdiavgift ved omsetning av finansielle tjenester. Motstykket er at det ikke foreligger fradragsrett for (inngående) merverdiavgift på anskaffelser til bruk i slik virksomhet.

Bakgrunn for unntaket er først og fremst knyttet til at det er vanskelig å fastsette et egnet grunnlag for avgiftsberegningen, herunder identifisere og måle merverdien for finansinstitusjonens tjenester.

I St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak ble følgende uttalt:

"Departementet mener dagens regelverk på dette området er uheldig både i forhold til prinsippene bak merverdiavgiftssystemet og fordi omfanget av unntaket er uklart etter dagens regelverk. På denne bakgrunn vil departementet vurdere dagens regelverk nærmere, bl.a. i lys av forslaget til modernisering av regelverket i EU. Siktemålet er å klargjøre dagens rettstilstand på området og eventuelt utvide avgiftsgrunnlaget."

Behovet for en klargjøring av merverdiavgiftsunntaket for finansielle tjenester skyldes at unntaket reiser flere tolknings- og avgrensingsspørsmål. Dette gjelder bl.a. for formidling av finansielle tjenester (herunder formidling av forsikring), og for sammensatte tjenester og tjenester som isolert sett er avgiftspliktige. Dette bidrar til at regelverket både er uforutsigbart, og dessuten kan lede til uheldige avgiftstilpasninger.

Når det gjelder sammensatte og tilknyttende tjenester innebærer unntaket at det i hvert enkelt tilfelle må vurderes konkret om det foreligger selvstendige tjenester, eller om den tilknyttede tjenesten er av en slik karakter at den er en integrert del av den finansielle hovedytelsen, og således unntatt fra avgiftsplikt. Denne vurderingen byr i praksis på store utfordringer så vel hos de avgiftspliktige som hos avgiftsmyndighetene, og dette vises bl.a. gjennom pågående rettssaker knyttet til såkalte corporate finance-tjenester.

I Norge er merverdiavgiftsunntaket for finansielle tjenester i stor grad bygget opp på samme måte som tilsvarende unntak i EU, selv om det meget omfattende merverdiavgiftsregelverket i EU ikke er bindende for Norge gjennom EØS-avtalen. Blant annet fordi virksomhet i denne sektoren lett kan flytte på seg, og for at norske finansinstitusjoner skal ha tilnærmet samme rammevilkår som finansinstitusjoner i andre land i EØS-området, er det norske regelverket på området lagt tett opp til regelverket i EU.

Merverdiavgiftslovgivningen i EU er langt på vei harmonisert, og medlemslandene er forpliktet til å gjøre unntak for finansielle tjenester i sin nasjonale merverdiavgiftslovgivning, jf. Rådets direktiv 2006/112/EF (merverdiavgiftsdirektivet) artikkel 135 bokstav a til f hvor det er en detaljert liste over de transaksjoner hvor det ikke skal beregnes merverdiavgift. Til tross for at listen er relativt utfyllende har den reist mange tolkningsspørsmål, og EF-domstolen har ofte blitt spurt av de nasjonale domstolene om å tolke direktivteksten. Flere av tolkningsspørsmålene skyldes at ordlyden i direktivet passer dårlig for dagens situasjon, og dette har bl.a. medført at praktiseringen av unntaket har utviklet seg forskjellig i de ulike EU-landene.

Kommisjonen la i november 2007 fram et forslag om bl.a. å modernisere og presisere gjeldende unntak for finansielle tjenester (COM/2007/746). Siktemålet med dette er at unntaket skal praktiseres likt i medlemslandene, skape større forutsigbarhet for aktørene i dette markedet og redusere de administrative kostnadene for både de avgiftspliktige og avgiftsmyndighetene.

Kommisjonens forslag om å presisere det gjeldende unntaket for finansielle tjenester er ikke vedtatt, men dette kan forventes å skje i løpet av kort tid. Departementet vil framover følge nøye med på dette arbeidet. Departementet anser at det er hensiktsmessig å avvente resultatene fra denne prosessen før en eventuelt utarbeider forslag om regelverksendringer.

4.8.3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at sterke ernæringsmessige argumenter taler for å redusere merverdisatsen på frisk frukt og grønnsaker. En avgiftsmessig stimulans av forbruk av disse matvarene kan vanskelig gjennomføres på andre måter enn gjennom redusert merverdiavgift. Samtidig mener dette medlem at provenytapet ved en slik reform kan dekkes inn gjennom å øke merverdiavgiften på sukkerholdige drikkevarer og brus med søtstoff, som er en viktig årsak til at fedme er et voksende problem blant barn og unge. Dette medlem viser til at det later til å være en sammenheng mellom sosiale faktorer som inntekt og levekår, og kosthold. Stimulanse til bedre sammensetning av kosthold har således en gunstig utjevnende effekt av levekårsforskjeller i befolkningen. Konkret foreslår dette medlem full merverdiavgiftssats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke, og at merverdiavgiften på frukt og grønt reduseres fra 14 til 8 pst. Dette medlem ser på en slik reduksjon som et skritt på veien til nullsats på frisk frukt og grønnsaker.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2010 med følgende endringer:

§ 3 ny bokstav a skal lyde:

Merverdiavgift svares med 14 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2, unntatt:

a) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller søtstoff.

§ 4 ny bokstav f skal lyde:

Merverdiavgift svares med 8 pst. av omsetning og uttak av varer og tjenester som gjelder

f) frisk frukt og grønnsaker."

Dette medlem viser til forslag i Innst. L 4 (2009–2010) om at utleie av batteri til el-biler og batteriskifte fritas for merverdiavgift som et tiltak for å øke attraktiviteten til disse bilene i forbruksmarkedet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte- og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil foreslår dette medlem en omlegging av merverdiavgiftssystemet kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette medlem at det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.), mens det blir full merverdiavgiftssats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng. I tillegg foreslår dette medlem at det ikke ilegges moms på leasing av el-bil og at beløpsgrensen for "tollfri" import økes til kr 400.

Dette medlem viser videre til forslag om endring av merverdiavgiftsloven § 5-2 (økt sats på brus), § 6-6 (leasing av el-bil) og 6-16 (fritak frukt og grønt), og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2010 med følgende endringer:

§ 3 Redusert sats med 15 pst.

Merverdiavgift svares med 15 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2."

4.8.3.2 Oppfølging av Kulturmomsutvalgets utredning

4.8.3.2.1 Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak gjorde Finansdepartementet nærmere rede for den videre oppfølging av Kulturmomsutvalgets utredning (NOU 2008:7). I denne proposisjonen ble det bl.a. uttalt (side 55):

"I høringsrunden har Finansdepartementet mottatt et stort antall høringsuttalelser som er nyttige innspill i det videre arbeidet. En eventuell omlegging av merverdiavgiftsregelverket på kultur- og idrettsområdet vil kreve en grundig vurdering, og det er flere spørsmål knyttet til Kulturmomsutvalgets forslag som må avklares nærmere. Det gjelder både med hensyn til de økonomiske konsekvensene for ulike aktører og den mer tekniske utformingen av nye regler. Finansdepartementet mener utvalget, sammen med innspillene i høringsrunden, har lagt et godt grunnlag for det videre arbeidet. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2010."

Med dette utgangspunktet har Regjeringen vurdert Kulturmomsutvalgets forslag om en bred utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet. En bred utvidelse av avgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet har etter departementets mening mange fordeler. En utvidelse reiser imidlertid flere vanskelige spørsmål. Innslaget av frivillig virksomhet som ikke egner seg for avgiftsplikt er stort innen idretten. Regjeringen ønsker en større grad av skjerming av breddeidretten enn det utvalget la opp til. Selv etter utvalgets forslag til et bredere merverdiavgiftssystem gjenstår det unntak som gjør at merverdiavgiftsregelverket innen kulturområdet ville blitt komplisert for kunstnere og artister å forholde seg til. Regjeringen ser derfor behov for å foreta visse justeringer av Kulturmomsutvalgets forslag. I proposisjonen blir det derfor gitt en skisse til en omlegging av merverdiavgiftsregelverket på kultur- og idrettsområdet. Regjeringen vil på et senere tidspunkt komme tilbake med konkrete forslag til lovendringer etter at det har vært gjennomført en høring. I proposisjonen gis det en nærmere beskrivelse av skisse til omlegging og den videre prosessen.

4.8.3.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre tar orienteringen til etterretning. Disse medlemmer viser til at flere organisasjoner og sammenslutninger, bl.a. Frivillighet Norge har pekt på at grensen for plikt til momsregistrering for allmennyttige og veldedige organisasjoner bør heves til kr 500 000. Det er disse medlemmer enig i at er en fornuftig grense.

Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen har varslet en innfasing av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner i løpet av stortingsperioden, og at rammen skal være 1,2 mrd. kroner innen 2013. Disse medlemmer har merket seg at pottens foreslåtte størrelse i 2010 har medført bekymring blant organisasjonene i forhold til at enkelte organisasjoner synes å få mindre i momskompensasjon i 2010 enn 2009, gitt samme aktivitetsnivå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å gi frivillig virksomhet mulighet til å komme inn i merverdiavgiftssystemet, slik at de kan få fradrag for inngående merverdiavgift med 25 pst., men ikke legge merverdiavgift på sine priser ut. Dette vil redusere kostnadsnivået for frivillighet betraktelig.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 1 mrd. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om innføring av nullsats på moms for frivillige lag og organisasjoner. Midlene på kap. 315 post 70 fjernes med en tilsvarende reduksjon i inntektskapittelet kap. 5521 Merverdiavgift, post 20, slik at frivillighet innlemmes i merverdiavgiftssystemet med nullsats på utgående fakturering og 25 pst. fradrag for inngående fakturaer med virkning fra 1. januar 2010."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt forslag om å øke potten med 500 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at det mest hensiktsmessige for frivillig sektor vil være fullt fritak for betaling av merverdiavgift.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om fullt fritak for betaling av merverdiavgift for frivillige organisasjoner."

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å bevilge 100 mill. kroner til raskere opptrapping av potten, og legger videre til grunn at ordningen videreutvikles i nært samarbeid med de frivillige organisasjonene, nærmere omtalt under rammeområde 3 i Innst. 2 S (2009–2010). Dette medlem mener videre at det er viktig at "små og verneverdige håndverksfag" defineres som en viktig del av vår kulturarv og at disse innlemmes i kulturmomsordningen. Dette medlem viser videre til forslag om å endre merverdiavgiftsloven Ny § 5-9 nærmere omtalt i Innst. 4 L (2009–2010) og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2010 med følgende endringer:

§ 4 ny bokstav f skal lyde

f) små og verneverdige håndverkstjenester mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9."

4.8.3.3 Momsfritak for leasing av batteri i el-biler

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til et politisk ønske om å konvertere bilparken til mer miljøvennlig drivstoff generelt samt at flere skal kjøpe og bruke el-biler. Disse medlemmer mener at utviklingen går for tregt og ønsker derfor å legge forholdene til rette for at det skal bli enda billigere å bruke el-biler.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Det innføres momsfritak for leasing av batteri i el-biler.

Det innføres momsfritak for leasing av el-biler for både privat- og firmabil."

4.8.4 Kap. 5526 Avgift på alkohol (post 70)

4.8.4.1 Sammendrag

Avgiftsvedtaket § 1 angir de avgiftspliktige produktene og satsene. Regjeringen foreslår at avgiftene på alkoholholdige drikkevarer prisjusteres for 2010, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

4.8.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.5 Kap. 5531 Avgift på tobakkvarer (post 70)

4.8.5.1 Sammendrag

For å skaffe staten inntekter og begrense de helsemessige problemene som tobakken forårsaker, foreslås det å øke avgiftene på alle tobakkvarer med 5 pst. reelt i 2010, se forslag til avgiftsvedtak § 1. Det anslås at avgiftsøkningen vil gi et merproveny på 250 mill. kroner påløpt og 230 mill. kroner bokført i 2010.

4.8.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til de negative samfunnsmessige konsekvensene av tobakksbruk, herunder snus. Disse medlemmene mener derfor det ligger til rette å øke tobakksavgiften ytterligere med 5 prosentpoeng utover Regjeringens økning.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortingets vedtak om avgift på tobakkvarer for budsjetterminen 2010 § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Regjeringens foreslåtte økning av avgiften på en grensehandelsvare som tobakk med 5 pst. er gal vei å gå. Avgiftene på tobakk ligger allerede på et høyt nivå i Norge, og vi har i dag et avgiftsnivå som er langt høyere enn våre naboland. Dette er lite fornuftig, da høyere avgifter fører til mer illegal produksjon og organisert smugling. Økt grensehandel resulterer i at norske arbeidsplasser trues.

Disse medlemmer ser med uro på utviklingen i handelslekkasjen til utlandet.

Grensehandelen ligger allerede på et høyt nivå, og er anslått av bransjeorganisasjoner til å utgjøre rundt 10 mrd. kroner årlig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2010 kap. avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70) med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

4.8.6 Kap. 5536 Motorvognavgiftene

4.8.6.1 Innledning

4.8.6.1.1 Sammendrag

Regjeringen har i budsjettene for 2007, 2008 og 2009 foreslått endringer i engangsavgiften, årsavgiften og vrakpanten for å stimulere til endringer i sammensetningen av bilparken som kan redusere globale og lokale utslipp fra veitrafikken. Innføringen av en CO2-komponent i engangsavgiften fra 2007 og økningen av denne i 2009 har ført til en vesentlig reduksjon i gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye førstegangsregistrerte kjøretøy, jf. avsnitt 3.5.3.

Regjeringen vil fortsette omleggingen av motorvognavgiftene i miljøvennlig retning. Det foreslås derfor å endre satsene i CO2-komponenten for ytterligere å stimulere til kjøp av lavutslippsbiler og for å gjøre kjøp av bil med høyt CO2-utslipp mindre attraktivt. Økningen av satsene i CO2-komponenten oppveies av reduksjoner av de laveste satsene i effektkomponenten slik at omleggingen blir provenynøytral på kort sikt.

Motorvognavgiftene omfatter seks avgifter. Avgiftene har til dels ulik begrunnelse og formål. Avgiftene kan deles inn i to hovedgrupper, bruksavhengige og ikke-bruksavhengige avgifter. De bruksavhengige avgiftene er avgiftene på bensin og diesel. Nivået på de bruksavhengige avgiftene skal i prinsippet være slik at brukeren stilles overfor de veibruks-, kø-, ulykkes- og miljøkostnadene som bruk av bil medfører. De øvrige motorvognavgiftene (engangsavgift, årsavgift, vektårsavgift og omregistreringsavgift) er ikke-bruksavhengige og er hovedsakelig fiskalt begrunnet.

Utredning av veiavgift for tunge kjøretøy er nærmere omtalt i proposisjonen.

4.8.6.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til de respektive merknadene nedenfor.

4.8.6.2 Engangsavgift på motorvogner mv. (post 71)

4.8.6.2.1 Sammendrag

Engangsavgiften har først og fremst til hensikt å skaffe staten inntekter. Avgiften beregnes på grunnlag av mest mulig objektive kriterier og skal også ivareta hensynet til miljø og sikkerhet. I tillegg skal kostnadene ved å administrere avgiften holdes på et lavest mulig nivå. Gjennom en progressiv satsstruktur er det også lagt vekt på fordelingshensyn.

Engangsavgiften betales ved førstegangsregistrering i det sentrale motorvognregisteret. Den pålegges alle biler unntatt lastebiler og busser med lengde over 6 meter og med mer enn 17 seteplasser. De avgiftspliktige kjøretøyene er delt inn i 9 avgiftsgrupper med til dels ulike satser og/eller beregningsgrunnlag.

For kjøretøy i avgiftsgruppe a (hovedsakelig personbiler) beregnes engangsavgiften som hovedregel på grunnlag av kjøretøyenes CO2-utslipp, motoreffekt og egenvekt. For kjøretøy i gruppe a som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk eller CO2-utslipp, beregnes avgiften på grunnlag av slagvolum som alternativ til CO2-utslipp. Slagvolumkomponenten har forskjellige satser avhengig av om kjøretøyet er bensindrevet eller ikke.

For kjøretøy i avgiftsgruppene b, c, h og j (varebiler klasse 2, campingbiler, drosjer og minibusser) beregnes engangsavgiften som en prosentvis andel av avgiften i avgiftsgruppe a. I avgiftsgruppe e (beltebiler) beregnes avgiften på grunnlag av tollverdien. For kjøretøy i avgiftsgruppe f (motorsykler) benyttes slagvolum og motoreffekt som beregningsgrunnlag, sammen med en stykkavgift. I avgiftsgruppe g (beltemotorsykler) beregnes engangsavgiften ut fra kjøretøyenes slagvolum, motoreffekt og egenvekt. Kjøretøy i avgiftsgruppe i (veteranbiler) ilegges kun en stykkavgift.

Det er til dels store forskjeller i avgiftsnivået mellom de ulike avgiftsgruppene. Avgiftssatsene er gjengitt i proposisjonen tabell 3.1 og framgår av avgiftsvedtaket § 2.

Endringer i engangsavgiften i 2010

Med virkning fra 1. januar 2007 ble engangsavgiften lagt om ved at CO2-utslipp som hovedregel erstattet slagvolum som et av beregningsgrunnlagene. Fra 1. januar 2009 ble det innført et fradrag i engangsavgiften for kjøretøy med CO2-utslipp under 120 g/km. Det ble også innført en ekstra høy sats for kjøretøy med utslipp over 250 g/km. Også de øvrige satsene i CO2-komponenten ble økt.

Regjeringen har et mål om at gjennomsnittlig CO2-utslipp i nybilparken skal være 120 g/km i 2012. Avgiftsendringene som er gjennomført etter 2006 har bidratt til vesentlig lavere utslipp. Gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye kjøretøy er redusert fra 177 g/km i 2006 til 152 g/km i perioden januar til august 2009, jf. figur 3.11 i proposisjonen. Utviklingen gjennom 2009, med et gjennomsnittlig utslipp på 147 g/km i august, kan tyde på at gjennomsnittet kan falle ytterligere. Bilprodusentene har for tiden sterkt fokus på produksjon av biler med lavere utslipp. Dette er nødvendig for bl.a. å oppfylle EUs krav om gjennomsnittlige CO2-utslipp hos bilprodusentene på 130 g/km i 2012.

CO2-komponenten har styrket incentivene til å kjøpe biler med lave CO2-utslipp betydelig. Figur 3.12 i proposisjonen viser hva man kan spare av avgifter ved å velge en bil med 1 gram lavere utslipp (marginal avgiftsbesparelse), for eksempel ved å velge en bil med utslipp på 149 g/km i stedet for 150 g/km. Avgiftsbesparelsen er målt i kroner per tonn CO2, og er beregnet ved å se på bilens utslipp over levetiden. Det er på bakgrunn av informasjon fra Opplysningsrådet for vegtrafikken (OFV) lagt til grunn at bilens levetid er 19,4 år og at gjennomsnittlig kjørelengde i løpet av bilens levetid er 261 900 km.

Marginal avgiftsbesparelse avhenger av satsene i CO2-komponenten og av satsen i fradraget for kjøretøy med CO2-utslipp under 120 g/km. Besparelsen er den samme om man får 500 kroner mer i fradrag i avgiften, eller om man betaler 500 kroner mindre i avgift.

Verdien av reduksjonen i engangsavgiften ved å velge en bil med 1 gram lavere CO2-utslipp per km viser seg å være mellom om lag 1 900 kroner og 9 500 kroner per tonn CO2 i 2009. Dette er langt over den gjeldende kvoteprisen på CO2 på om lag 130 kroner per tonn CO2, jf. omtale i proposisjonens avsnitt 3.11. Kjøretøyenes vekt er dessuten sterkt positivt korrelert med CO2-utslippene. Indirekte kan derfor også den progressive vektkomponenten gi incentiver til å kjøpe biler med lav vekt og mindre utslipp.

I utgangspunktet er CO2-avgiftene på drivstoff et presist virkemiddel for å redusere CO2-utslippene fra bilparken. Regjeringen mener at hensynet til lave klimagassutslipp fra bilparken likevel kan forsvare høye satser i CO2-komponenten i engangsavgiften. Det er f.eks. grunn til å tro at konsumentene ikke fullt ut tar hensyn til framtidige drivstoffkostnader når de anskaffer seg bil. Høyere satser i CO2-komponenten kan korrigere slik atferd.

For å bidra til ytterligere reduksjon av CO2-utslippene i nybilparken, foreslår Regjeringen å øke fradraget i CO2-komponenten med 100 kroner og å øke de andre satsene i CO2-komponenten med om lag 190 kroner reelt i 2010. Dette vil øke incentivene til kjøp av biler med lavere utslipp i alle segmenter.

Med et stort fradrag for kjøretøy med lave CO2-utslipp kan samlet beregnet engangsavgift bli negativ. Etter engangsavgiftsforskriften kan ikke avgiften settes lavere enn avgiften på veterankjøretøy. Vedtaket foreslås endret i tråd med forskriften, slik at avgiften ikke kan bli lavere enn veteranbilavgiften.

Samtidig foreslås det lettelser i effektkomponenten ved at satsen i 1. trinn reduseres med 58 pst. og satsen i 2. trinn reduseres med 11 pst. reelt. Samlet sett er det anslått at endringen av CO2 - og effektkomponenten er provenynøytral på kort sikt. På grunn av at biler med lavt utslipp normalt også har lav effekt, vil også dette virke som en ekstra avgiftsstimulans til disse bilene.

Forslag til avgiftsstruktur i engangsavgiften framgår av proposisjonens tabell 3.2. Satsene for slagvolum, som hovedsakelig gjelder for import av biler uten CO2-målinger, foreslås økt forholdsmessig like mye som satsene i CO2-komponenten.

Forslaget innebærer en reell lettelse på 100 kroner per gram CO2-utslipp under 120 gram per km. Med lettelsene i effektkomponenten innebærer dette at eksempelvis en bil med en effekt på 65 kW og et utslipp på 100 g/km, vil få en samlet reell lettelse på om lag 6 850 kroner. Kjøretøy med lavere utslipp vil få større samlede lettelser, mens kjøretøy med større utslipp normalt vil få mindre lettelser. Kjøretøy med utslipp over 153 g/km vil få en innstramming i engangsavgiften, selv når de oppnår maksimal lettelse gjennom endringene i effektkomponenten.

Etter hvert som gjennomsnittlig CO2-utslipp går ned, vil forslaget til nye satser i engangsavgiften gi et provenytap. Regjeringen mener likevel at disse endringene er nødvendige for å nå Regjeringens mål om gjennomsnittlig CO2-utslipp på 120 g/km fra nyregistrerte biler i 2012. Nyregistrerte biler i dag har en forventet levetid på om lag 19 år, slik at miljøgevinsten gjennom reduserte utslipp fra nyregistrerte biler i 2010 vil ha betydning i mange år framover.

Engangsavgift for drosjer

Personbiler mv. som ved førstegangs registrering blir registrert som drosje skal betale 40 pst. av engangsavgiften for personbiler. Opphører bruken som drosje innen tre år etter registrering, må avgift tilbakebetales forholdsmessig. Ordningen med at drosjer ilegges kun 40 pst. av ordinær engangsavgift er bl.a. motivert ut fra at kjøretøy som brukes i næring i utgangspunktet ikke bør ilegges fiskale avgifter. Ettersom drosjer også kan benyttes som alternativ til personbiler betales en prosentandel av engangsavgiften for personbiler.

En konsekvens av redusert engangsavgift, herunder redusert CO2-komponent, er at avgiften i mindre grad stimulerer til kjøp av drosjer med lave CO2-utslipp enn hva som er tilfelle for personbiler. For i større grad å stimulere til kjøp av lavutslippsbiler i drosjenæringen, foreslår Regjeringen at personbiler som registreres som drosjer, skal ilegges avgift etter samme satser i CO2-komponenten som personbiler. Fradraget på 60 pst. i vekt- og effektkomponenten foreslås uendret. Drosjer som får beregnet avgift etter slagvolum i stedet for etter CO2-utslipp, vil etter forslaget bli ilagt avgift etter samme satser for slagvolum som personbiler.

Dette kan innbære merutgifter for drosjeeiere som ikke tilpasser seg avgiftsendringene. På den annen side vil forslaget gi en lettelse ved kjøp av drosjer med CO2-utslipp under 120 g/km. I gjennomsnitt er endringen anslått å utgjøre en innstramming på vel 30 000 kroner per drosje. Mye tyder imidlertid på at drosjeeiere generelt sett kommer meget godt ut av dagens avgiftssystem. Forslaget anslås å øke inntektene i engangsavgiften med om lag 50 mill. kroner påløpt og om lag 45 mill. kroner bokført i 2010.

Avgrensing av varebil klasse 2

Bilimportørenes Landsforening/Bilimportørenes servicekontor (BIL) har foreslått å fjerne den avgiftsmessige definisjonen av varebiler, og heller legge til grunn den kjøretøytekniske definisjonen også i avgiftsmessig sammenheng. Kombinert med dette foreslo BIL å fjerne muligheten for å statusendre varebiler til personbiler. Forslaget, som bl.a. vil innebære at det såkalte kassekravet opphører, begrunnes med at gjeldende system gir uheldige incentiver ved at noen velger å anskaffe tyngre og mindre miljøvennlige kjøretøy enn det næringsmessige behovet tilsier.

Siden varebiler brukes i næring er avgiften i dag 22 pst. av engangsavgiften for personbiler. Denne avgiftsforskjellen innebærer at også andre brukergrupper, ut fra avgiftsmessige hensyn, anskaffer varebiler. For å begrense omfanget av dette, er det i tillegg til kravene for å oppnå kjøretøyteknisk status som varebil, innført særlige krav til lasterom, skillevegg og seter. En avvikling av de avgiftsmessige kriteriene kan bidra til større avgiftstilpasninger. Dette gjelder selv om muligheten til å endre status fra varebil til personbil fjernes.

I lys av at de særlige avgiftsmessige kravene hevdes å gi uheldige incentiver, har departementet bedt Toll- og avgiftsdirektoratet vurdere forslaget fra BIL og alternative modeller som kan ivareta de ulike hensyn best mulig. I sin foreløpige tilbakemelding peker direktoratet bl.a. på at den kjøretøytekniske varebildefinisjonen ikke uten videre egner seg i avgiftssammenheng, og at det også i framtiden kan være behov for å kunne endre status på kjøretøy. Overfor departementet er det også blitt opplyst at veimyndighetene for tiden jobber med å implementere EUs nye godkjenningsdirektiv for kjøretøy (R. dir 2007/46/EF), og at dette vil kunne få betydning for varebildefinisjonene. Departementet vil i samarbeid med Toll- og avgiftsdirektoratet derfor jobbe videre med denne problemstillingen.

Midlertidig innførsel av kjøretøy ved naturkatastrofer

Regjeringen varslet i St. meld. nr. 22 (2007–2008) Samfunnssikkerhet – samvirke og samordning en gjennomgang av de ulike regelsett for å kartlegge eventuelle hindringer for mottak og utsending av bistand i forbindelse med krisesituasjoner. Som et ledd i oppfølgingen har Justisdepartementet startet en prosess hvor de enkelte departementer på sine respektive ansvarsområder gjør en gjennomgang med sikte på å avdekke og eventuelt fjerne rettslige hindringer for mottak og utsending av bistand i forbindelse med krise. Finansdepartementet har på denne bakgrunn bedt Toll- og avgiftsdirektoratet gjennomgå det aktuelle regelverket. Direktoratet konkluderer i sin tilbakemelding med at det ikke foreligger slike hindringer, men anbefaler å kodifisere gjeldende fritakspraksis knyttet til avgiftsfri innførsel og midlertidig bruk av utenlandsregistrert motorvogn i forbindelse med naturkatastrofer. Departementet deler denne vurderingen. Kodifiseringen vil bli gjennomført i forskrift.

Beregning av engangsavgiften for kjøretøy uten europeisk typegodkjenning

CO2-komponenten som benyttes i avgiftsberegningen, baseres på opplysninger i motorvognregisteret. Disse data er igjen basert på den felleseuropeiske typegodkjenningen. For kjøretøy uten europeisk typegodkjenning, og for kjøretøy som ellers mangler relevante utslippsdata, gjelder slagvolum fremdeles som beregningsgrunnlag. Det er en viss sammenheng mellom slagvolum og utslipp av CO2. Slagvolumkomponenten ble derfor ved omleggingen i 2007 utformet slik at avgiften, så langt mulig, avspeiler resultatet dersom CO2-utslipp kunne legges til grunn.

For kjøretøy som er produsert og typegodkjent for det amerikanske markedet, er CO2-utslippet målt etter en amerikansk standard. For disse kjøretøyene skal følgelig slagvolum benyttes som avgiftsgrunnlag. Dette gir i enkelte tilfeller høyere avgift enn dersom avgiftsberegningen hadde skjedd på bakgrunn av utslipp av CO2.

At amerikanske, og andre lands utslippsstandarder ikke er likestilt med de europeiske, henger bl.a. sammen med at målingene etter de ulike standardene er basert på forskjellige testsykluser. Resultatene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Selv om dette gjelder et begrenset antall kjøretøy, anser departementet det som ønskelig at også disse kjøretøyene i størst mulig utstrekning avgiftslegges på grunnlag av utslippsdata.

Kjøretøy som mangler europeisk typegodkjenning og europeiske utslippsdata, kan i utgangpunktet ikke godkjennes eller registreres for bruk i EU/EØS-området. I Norge enkeltgodkjennes disse bilene med hjemmel i en særnorsk unntaksbestemmelse i forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) § 1-15. EUs nye godkjenningsdirektiv for kjøretøy (R. dir 2007/46/EF), som etter planen skal implementeres til neste år, vil begrense medlemslandenes mulighet til å enkeltgodkjenne kjøretøy betydelig. Dette vil særlig kunne ramme parallellimporten fra USA.

Det er nedsatt en arbeidsgruppe i EU som arbeider med å fastsette alternative krav ved enkeltgodkjenninger. Etter det departementet erfarer, vil bl.a. de amerikanske utslippstandardene bli vurdert i denne sammenheng. Arbeidet i EU antas å være ferdig i første halvdel av 2010. Amerikanske og andre utslippstandarder som eventuelt likestilles med de europeiske, vil også gjelde i Norge. Utslippsdata vil i så fall bli lagt inn i motorvognregisteret og danne grunnlag for avgiftsberegningen.

Det framgår av avgiftsvedtaket § 3 at avgiftsberegningen skal skje på bakgrunn av CO2-utslipp når drivstofforbruk og utslipp av CO2 er dokumentert i forbindelse med godkjenningen av et kjøretøy i tråd med kjøretøyforskriftens kapittel 49. I motsatt fall skal slagvolum benyttes.

For enkelte kjøretøy uten europeisk typegodkjenning, kan det legges fram dokumentasjon som viser CO2-utslipp målt etter europeisk standard. Gjeldende avgiftsvedtak er uklar på om avgiften i disse situasjonene kan beregnes på bakgrunn av utslipp. Toll- og avgiftsdirektoratet har foreslått at det i avgiftsvedtaket presiseres at avgiftsberegningen skal skje på bakgrunn av CO2-utslipp dersom veimyndighetene godkjenner den framlagte dokumentasjonen. Departementet støtter denne vurderingen, og foreslår at avgiftsvedtaket endres i tråd med dette.

For å ta hensyn til den kommende tekniske revisjonen av kjøretøyforskriften som følge av EUs nye godkjenningsdirektiv, foreslås det at avgiftsvedtakets henvisning til kjøretøyforskriften endres til en generell henvisning til veimyndighetenes regelverk. Avgrensningen av hvilke kjøretøy som skal avgiftsberegnes etter henholdsvis CO2-utslipp og slagvolum, vil framgå av dette regelverket.

Endringene antas ikke å få økonomiske eller administrative konsekvenser.

Vrakpantavgift

Oppsamlingssystemet for bilvrak skal sørge for innsamling og gjenvinning av kjøretøy. Ordningen ble iverksatt i 1978 og omfatter i dag bl.a. personbiler og campingbiler, snøscootere og minibusser. Oppsamlingssystemet skal gi en økonomisk motivasjon til å levere inn biler til vraking.

Vrakpantavgiften inngår i engangsavgiften, jf. avgiftsvedtaket § 2, og er i 2009 på 1 300 kroner. Ved levering av kjøretøy til vraking utbetales en vrakpant, som i 2009 er på 1 500 kroner per kjøretøy. For kjøretøy med tillatt totalvekt under 7 500 kg og høyest miljøkostnad knyttet til utslipp av NOx og partikler, var vrakpanten midlertidig forhøyet til 5 000 kroner i 2008. Ordningen med midlertidig forhøyet vrakpant ble ikke videreført i 2009.

Det foreslås ingen endringer i vrakpantavgiften for 2010. Vrakpantordningen er beskrevet i Prop. 1 S (2009–2010) Miljøverndepartementet.

Tilbakebetaling av avgift ved bruksendring

Det gis fritak for engangsavgift dersom motorvogner brukes til et bestemt formål i en nærmere angitt periode. Avgift skal tilbakebetales fra eier til staten dersom bruken opphører før den fastsatte perioden er utløpt. For buss og drosje er det gitt nærmere regler om tilbakebetaling i gjeldende engangsavgiftsvedtak § 6 første ledd, samt i forskrift. I andre tilfeller er det gitt regler om tilbakebetaling kun i forskrift fastsatt med hjemmel i gjeldende avgiftsvedtak § 5 siste ledd. Departementet legger til grunn at § 6 første ledd er overflødig og kan oppheves. Forskriftshjemmelen i § 6 annet ledd foreslås videreført i forslaget til vedtak § 2 nytt siste ledd. Etter fullmakten kan det gis forskrift om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp. Tilskuddsordningen for drosjer er opphørt og ordlyden i fullmakten foreslås justert i tråd med dette.

4.8.6.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det i dagens regelverk gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for engangsavgift for henholdsvis ambulanser og begravelseskjøretøy, og at dette er forslått videreført i Regjeringens forslag til vedtak om engangsavgiften på motorvogner § 2 f) og g). Disse medlemmer ser ikke logikken i at ikke politiets utrykningskjøretøy skal likebehandles med øvrige kjøretøy. Et slikt vedtak vil også frigjøre ca. 20 mill. kroner årlig som politiet kan bruke til å investere i bedre og nyere utstyr.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogn mv., I. Engangsavgift på motorvogner mv. for budsjetterminen 2010 med følgende endringer:

§ 5 første ledd ny bokstav p skal lyde

p) utrykningskjøretøy til politiet."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at norske veimyndigheter ofte gjør seg vanskelige i forhold til importering og registrering av amerikanske kjøretøyer. Omtalen av nytt EU-regelverk på området ser ikke ut til å bidra til å bedre denne situasjonen. Disse medlemmer ber Regjeringen spesielt påse at reglene ikke skaper unødige vanskeligheter for brukere og importører av amerikanske biler.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil bruke avgiftssystemet sterkere for å stimulere til vridning av kjøp av biler bort fra biler med store klimagassutslipp til biler med lave klimagassutslipp. Disse medlemmer vil derfor foreslå en oppfølging av forslaget fra Handlingsplan for elektrifisering av veitransport om å etablere en støtteordning for kjøp av miljøvennlige biler, hvor det gis 30 000 kroner i støtte til alle som kjøper elbiler eller ladbare hybridbiler klasse N1 og M1 inntil det er 50 000 slike biler i Norge.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en støtteordning for kjøp av miljøvennlige biler med virkning fra 1. januar 2010, hvor det gis 30 000 kroner i støtte til alle som kjøper el-biler eller ladbare hybridbiler klasse N1 og M1 inntil det er 50 000 slike biler i Norge."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil dessuten foreslå å øke satsene over 140 g/km i CO2-komponenten i engangsavgiften for kjøretøy, med 50 pst. for kjøretøy med utslipp tilsvarende 140-180 g/km, 25 pst. for 180-250 g/km og 15 pst. for over 250 g/km.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift for budsjetterminen 2010 med følgende endringer:

§ 2 første ledd avgiftgruppe A skal lyde:

4.8.6.3 Årsavgift på motorvogner mv. (post 72)

4.8.6.3.1 Sammendrag

Årsavgiften er en fiskal avgift som pålegges ulike typer kjøretøy med tillatt totalvekt under 7 500 kg. Avgiften er delt inn i fire avgiftsgrupper med ulike satser, avhengig av type kjøretøy. Inndelingen er gitt i gjeldende avgiftsvedtak § 1 og er som følger (gjeldende satser i parentes):

• 1. Personbiler, varebiler, campingbiler, minibusser, kombinerte biler, lastebiler, trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg og årsprøvekjennemerker for kjøretøy (3 185 kroner for dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter per år i 2009, 2 740 kroner for de øvrige kjøretøyene i denne klassen, samt årsprøvekjennemerker for kjøretøy),

• 2. campingtilhengere med egenvekt over 350 kg (1 025 kroner per år i 2009),

• 3. motorsykler (1 675 kroner per år i 2009),

• 4. traktorer, mopeder, veterankjøretøy mv. (390 kroner per år i 2009).

Med virkning fra 1. januar 2008 ble årsavgiften miljødifferensiert, ved at dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter fikk 430 kroner høyere årsavgift enn andre kjøretøy i avgiftgruppe 1. Differensieringen ble i første rekke innført for å redusere utslipp av partikler.

Det foreslås at satsene i årsavgiften prisjusteres for 2010, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

4.8.6.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.6.4 Vektårsavgift (post 73)

4.8.6.4.1 Sammendrag

Vektårsavgiften består av en vektgradert årsavgift og en miljødifferensiert årsavgift. Avgiften gjaldt tidligere alle kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt på 12 tonn og over, men fra 1. januar 2006 ble avgiften utvidet til å gjelde alle kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt på 7 500 kg og over.

1. Vektgradert årsavgift

Den vektgraderte årsavgiften er gradert etter kjøretøyets totalvekt, fjæringssystem og antall aksler. Denne graderingen er utformet slik at det tas hensyn til veislitasje.

2. Miljødifferensiert årsavgift

Den miljødifferensierte årsavgiften graderes ut fra vekt og utslippskrav kjøretøyene oppfyller. Utslippskravene følger kjøretøyforskriftens EURO-klassifisering, som stiller krav til maksimalt utslipp av bl.a. nitrogendioksider og partikler.

Det foreslås at satsene prisjusteres for 2010, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

4.8.6.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.6.5 Omregistreringsavgift (post 75)

4.8.6.5.1 Sammendrag

Det skal ikke betales merverdiavgift ved omsetning av kjøretøy som tidligere har vært registrert her i landet (brukte kjøretøy). Det skal imidlertid betales en særavgift ved omregistrering av slike kjøretøy. Kjøretøyene som omfattes av avgiftsplikten er delt i fire grupper:

• a) Mopeder, motorsykler mv.

• b) Personbiler og busser

• c) Lastebiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler mv.

• d) Biltilhengere, semitrailere mv.

Avgiften er gradert etter vekt og alder. Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2010, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

4.8.6.5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.6.6 Avgift på bensin (post 76)

4.8.6.6.1 Sammendrag

Bensinavgiften ble innført i 1933 og har til hensikt å stille brukeren overfor de eksterne kostnadene knyttet til ulykker, kø, støy, veislitasje samt helse- og miljøskadelige utslipp til luft (eksklusive utslipp av CO2) som bruk av bil medfører.

Avgiftsplikten omfatter bensin. Videre omfattes blandinger dersom bensin er hovedbestanddelen, og blandingen kan benyttes som motordrivstoff. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.

Det gis avgiftsfritak for bl.a. bensin som anvendes i fly, til tekniske og medisinske formål, i tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområdene utenfor norsk territorialgrense samt i båter og snøscootere i veiløse strøk.

Avgiftssatsene i 2009 er 4,46 kroner per liter for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel) og 4,50 kroner per liter for lavsvovlet (under 50 ppm svovel) og annen bensin.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2010, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Figur 3.13 i proposisjonen viser utviklingen i omsetningen av bensin og avgiftspliktig autodiesel fra 1996 til 2009. Omsetningen av bensin var om lag uendret fram til 2004, men har falt hvert år siden 2002. Fra og med 2005 har fallet i omsetningen vært betydelig, og omsetningen av bensin er nå om lag 22 pst. lavere enn for 10 år siden. Denne utviklingen skyldes først og fremst overgang fra bensindrevne til dieseldrevne personbiler, jf. omtale under proposisjonens avsnitt 3.5.3 og figur 3.8.

Figur 3.14 i proposisjonen viser utviklingen i gjennomsnittlig reell pris og særavgifter på bensin og autodiesel i perioden fra 1997 til 2009 målt i faste 2009-kroner. Realprisen på bensin økte i 1999 og 2000. Avgiftsreduksjonene i 2001 bidro til at prisene falt tilbake til det tidligere nivået. Fra 2004 har bensinprisen igjen økt fram mot pristoppen i juli 2008. Det siste året har det vært betydelige endringer i bensinprisene. Høsten 2008 falt prisen på bensin kraftig, men den har tatt seg betydelig opp igjen og i juli 2009 er prisen om lag 13 pst. lavere enn i juli 2008. Særavgiftene på bensin (bensinavgiften og CO2-avgiften) ble redusert i 2001. Fra 2001 til 2008 var særavgiftene på bensin reelt uendret fram til bensinavgiften ble økt med 5 øre per liter fra 1. juli 2008. Etter dette har særavgiftene på bensin igjen blitt holdt reelt uendret.

Alternative drivstoff

De siste årene har det kommet en rekke alternativer til bensin og diesel på markedet, deriblant bioetanol, biodiesel, biogass, autogass (LPG), naturgass (CNG og NGL), hydrogen, hytan og elektrisitet. I tillegg tilbys noen av disse drivstoffene som blandingsprodukter. Omsetningen av alternative drivstoff er foreløpig begrenset, men økende.

Prinsipielt bør alle trafikanter betale avgift som tilsvarer de kostnadene de påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, utslipp til luft og veislitasje. Det meste av kostnadene ved bruk av personbil er knyttet til ulykker, kø og støy. Dette er kostnader som i liten grad varierer med valg av drivstoff. Dette taler for at også alternative drivstoff, som i dag er avgiftsfrie, ilegges drivstoffavgifter.

I dette budsjettet foreslås det to avgiftsendringer som bidrar til at flere trafikanter blir stilt overfor de eksterne kostnadene veibruken medfører. Dette gjelder utfasing av fritaket for autodieselavgiften for biodiesel, jf. avsnitt 3.5.8 og innføring av energiavgift på naturgass og LPG, jf. avsnitt 3.10. Energiavgiften på naturgass og LPG vil også omfatte naturgass og LPG som benyttes som motorbrennstoff til motorvogner mv.

4.8.6.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser på bilen som et gode som gir folk flest mobilitet både i arbeid og fritid. Norge har store avstander og spredt bosetting, noe som gjør høye bensin- og dieselavgifter til en ekstra belastning.

Disse medlemmer foreslår derfor å senke avgiftene for bensin og diesel med 50 øre per liter (inkl. mva.) fra 1. januar 2010, noe som tilsvarer inntektstap for staten på 734 mill. kroner for bensinavgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om til særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2010 kap. V Avgift på bensin (kap. 5536 post 76) med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av bensin med følgende beløp pr. liter:

• a) svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,14,

• b) lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 4,18,

• c) annen bensin: kr 4,18."

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte- og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil foreslår dette medlem å øke bensinavgiften med om lag 10 pst.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortingets vedtak om avgift på bensin for budsjetterminen 2010 § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av bensin med følgende beløp pr. liter:

• a) svovelfri bensin (under 10 ppm svovel) kr 5,03

• b) lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 5,07

• c) annen bensin: kr 5,07."

4.8.6.7 Avgift på olje til framdrift av motorvogn – autodieselavgift (post 77)

4.8.6.7.1 Sammendrag

Autodieselavgiften avløste kilometeravgiften i 1993 og har, i likhet med bensinavgiften, til hensikt å stille brukeren overfor de eksterne kostnadene knyttet til ulykker, kø, støy, veislitasje samt helse- og miljøskadelig utslipp til luft (eksklusive utslipp av CO2) som bruk av bil medfører.

Avgiftsplikten har hittil omfattet mineralolje til framdrift av motorvogn (autodiesel). Som mineralolje til framdrift av motorvogn anses all mineralolje som ikke er merket på det tidspunktet avgiftsplikten oppstår. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel. Merket olje kan benyttes i enkelte motorvogner, herunder traktorer, anleggsmaskiner og motorredskaper. Slik olje er ikke ilagt autodieselavgift, men ilegges grunnavgift på fyringsolje.

Figur 3.13 i proposisjonen viser en sterk vekst i omsetningen av avgiftspliktig autodiesel. Omsetningen av avgiftspliktig autodiesel er nå om lag 80 pst. høyere enn for 10 år siden. Denne utviklingen skyldes først og fremst overgang fra bensindrevne til dieseldrevne personbiler, jf. omtale under avsnitt 3.5.3 og figur 3.8 i proposisjonen.

Figur 3.14 i proposisjonen viser at realprisen på autodiesel økte i 1999 og 2000. Avgiftsreduksjonene i 2001 bidro til at prisene falt tilbake til det tidligere nivået. Fra 2004 har drivstoffprisene igjen økt. Prisøkningen på autodiesel var særlig sterk fra høsten 2007 og fram mot pristoppen i juli 2008. Siden sommeren 2008 har prisen på autodiesel blitt betydelig redusert og var i juli 2009 om lag 23 pst. lavere enn i juli 2008.

Særavgiftene på autodiesel ble redusert i 2001. Fra 2001 var særavgiftene på autodiesel reelt uendret fram til autodieselavgiften ble økt med 20 øre per liter fra 1. januar 2008 og med ytterligere 10 øre per liter fra 1. juli 2008. Etter dette har særavgiftene på autodiesel igjen blitt holdt reelt uendret.

Både Skatteutvalget (NOU 2003:9) og Særavgiftsutvalget (NOU 2007:8) har pekt på at det ikke synes å være faglige grunner for å skattlegge diesel lavere enn bensin, snarere tvert imot. I St.prp. nr. 1 (2006–2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak ble det signalisert at avgiftsforskjellen mellom bensin og autodiesel burde reduseres over tid. Dette ble fulgt opp ved at autodieselavgiften ble økt noe mer enn bensinavgiften i 2008. Forskjellen mellom bensinavgiften og autodieselavgiften utgjør i 2009 likevel 96 øre per liter.

Autodieselavgiften i 2009 er 3,50 kroner per liter for svovelfri autodiesel (under 10 ppm svovel) og 3,55 kroner per liter for annen autodiesel.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2010, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Utfasing av fritak for biodiesel

Innblandet biodiesel i mineralolje har i dag fritak for autodieselavgiften. Fra 1. april 2009 er det innført et påbud om at minst 2,5 pst. av drivstoffet i veitrafikken skal være biodrivstoff. I praksis vil påbudet oppnås ved en innblanding på 5 pst. biodiesel i ordinær autodiesel. Partene i Klimaforliket har blitt enige om å trappe opp omsetningspåbudet til 5 pst. fra 1. juli 2010. Det er omsetningspåbudet som i hovedsak styrer biodieselomsetningen, og fritaket for autodieselavgift for andel biodiesel i mineralolje vil derfor ikke lenger gi oljeselskapene incentiv til å øke innblandingen av biodiesel. Fritaket vil dermed ikke lenger bidra til å øke omsetningen av biodrivstoff, men vil generelt stimulere til økt bruk av all diesel som gir økte utslipp til luft, flere ulykker, mer kø, mer støy og mer veislitasje.

Innføringen av omsetningspåbudet har så langt bidratt til å redusere den effektive avgiften på autodiesel med om lag 5 pst. Regjeringen foreslår at denne avgiftsreduksjonen blir motvirket ved at fritaket for autodieselavgift for andel biodiesel i mineralolje fases ut over to år. Det foreslås halv dieselavgiftssats for andel biodiesel i 2010, og fra 2011 vil avgiften for denne andelen være på samme nivå som dieselavgift på ordinær diesel. Forslaget innebærer at den effektive avgiften på autodiesel i 2011 vil øke tilbake til nivået før omsetningspåbudet ble varslet, noe som betyr en økning på 17,5 øre per liter fra dagens nivå. Biodrivstoff bidrar ikke til økte nettoutslipp av CO2. Det gis derfor fortsatt fritak for CO2-avgift for andel biodiesel i oljen.

Bilkjøring ved bruk av ren biodiesel stiller samfunnet overfor kostnader i form av ulykker, kø, støy, utslipp til luft og veislitasje. Også brukere av ren biodiesel bør derfor pålegges autodieselavgift. Det foreslås at bruk av ren og høyinnblandet biodiesel til framdrift av motorkjøretøy får halv dieselavgift i 2010, og at det fra 2011 betales full avgift på nivå med den ordinære satsen for bruk av biodiesel til framdrift av motorkjøretøy.

Utvidelsen av avgiftsplikten til også å omfatte biodiesel innebærer at både andelen innblandet biodiesel i mineralolje, samt ren biodiesel ilegges halv avgiftssats i 2010, jf. forslag til avgiftsvedtak § 1. Forslaget gjør det også nødvendig å endre avgiftens tittel til avgift på olje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), samt å tilpasse bestemmelser i avgiftsvedtaket til også å omfatte biodiesel. Fritaket i gjeldende avgiftsvedtak § 4 for andel av biodiesel i mineralolje, avvikles.

Merkesystemet bidrar til å skille olje som brukes til framdrift av motorvogner (som er omfattet av avgiftsplikten), fra olje som brukes til andre formål. Departementet vil vurdere hvorvidt merkesystemet også er egnet for toprissystemet som nå foreslås for biodiesel, eller om dette mer hensiktsmessig bør gjennomføres på annen måte, eksempelvis gjennom refusjon. Etter avgiftsvedtaket § 2 bokstav a kan fritak for avgiftsplikten gjennomføres på annen måte enn bruk av merket olje. Avgiftsvedtaket § 3 angir bruksområder hvor det kan benyttes merket olje. Departementet legger til grunn at de samme bruksområdene også skal kunne benytte biodiesel uten autodieselavgift, enten dette skjer gjennom merkesystemet eller ved at departementet etter § 2 angir en annen måte å gjennomføre fritaket på.

Med bakgrunn i mulighetene for avgiftsunndragelser med et toprissystem for autodiesel, er det gitt bestemmelser om avgiftsberegning ved urettmessig bruk av merket olje. Avgiftens størrelse beregnes ut fra kjøretøyets vekt, og utgjør inntil kroner 100 000 for et kjøretøy med tillatt totalvekt over 20 000 kg. Som ledd i at autodieselavgiften nå foreslås utvidet til også å omfatte biodiesel, er det i Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer foreslått en endring i særavgiftsloven § 4 som åpner for at den særskilte avgiften ved urettmessig bruk av merket olje, også kan anvendes ved urettmessig bruk av avgiftsfri biodiesel. Nærmere bestemmelser om den særskilte avgiften ved urettmessig bruk av avgiftsfri biodiesel vil bli gitt i særavgiftsforskriften.

Den foreslåtte trinnvise utvidelsen av avgiftsgrunnlaget til å omfatte innblandet og ren biodiesel vil gi et merproveny på om lag 195 mill. kroner påløpt og 180 mill. kroner bokført i 2010.

4.8.6.7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens ønske om å avgiftsbelegge miljøvennlig biodiesel. Disse medlemmer mener biodrivstoff er et svært viktig miljøpolitisk virkemiddel for å nå målet om redusert CO2-utslipp fra bilparken. Kravet om økt innblanding, sammen med avgiftsfritak for biodiesel og økt fokus på denne drivstofftypen, har medført positive endringer i norske utslipp. 1. generasjon biodiesel kutter utslippene med om lag 45 pst., mens 2. generasjon drivstoff kutter utslippene med mellom 80 og 90 pst., ifølge miljøorganisasjonen Zero. I tillegg er det slik at produksjon av biodiesel bidrar til utvikling av ny norsk industri som er bærekraftig miljømessig, gir inntekter for skogbruket i distriktene og skaper nye arbeidsplasser på nye fabrikker. Disse medlemmer mener at en økning på kr 1,78 per liter biodiesel vil føre til redusert bruk og at det også dermed vil bli produsert mindre. Disse medlemmer ønsker å stimulere til mer miljøvennlig bilbruk, samt å legge til rette for investeringer i ny industri og ønsker derfor å opprettholde fritaket for autodieselavgift for biodiesel.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil videre vise til at medlemmer av Regjeringen har slått fast at EUs fornybardirektiv er EØS relevant, og at direktivet vil bli implementert i Norge. Direktivet inneholder et krav om et nasjonalt mål om fornybarandel ved samlet energibruk. Det nasjonale målet fastsettes etter forhandlinger med EU. Transport inngår i fornybardirektivets overordnede mål, men fornybar energi beregnes på en egen måte i transportmålet. Transportmålet sier at 10 pst. av energibruken skal komme fra fornybare energikilder i 2020. Disse medlemmer vil peke på at det går fram av St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019 at transportmålet tilsier at det må brukes mer fornybar energi i form av elektrisitet og biodrivstoff. Disse medlemmer vil peke på at fritaket for autodieselavgift for biodiesel har bidratt til en vesentlig bruk av biodiesel i Norge, og følgelig at en videreføring av fritaket vil gjøre det lettere nå nye mål i fremtiden som følger av en tilpasning til EUs fornybardirektiv. Disse medlemmer vil også vise til at økt fornybarandel i fremtiden trolig være avhengig av statlige støtteordninger for fornybar energiproduksjon. Disse medlemmer vil peke på at regjeringens vingling knyttet til de langsiktige vilkårene for bruk av biodiesel i Norge skaper usikkerhet for investeringer i denne sektoren, og at det som en følge av dette kan bli vanskeligere å nå nye mål i fremtiden. Disse medlemmer vil peke på at dette er uheldig i en fase med opptrapping innenfor dette arbeidet.

Disse medlemmer viser i tillegg til vedtak i Senterpartiets landsstyre 8. november i år hvor det slås fast at:

"Fritaket for autodieselavgift for rein biodiesel medverkar til å auke incentiva for å erstatte fossil diesel med diesel frå biovirke. Vidare avgiftsfritak for biodrivstoff vil sterkt medverke til forsking på- og utvikling av biodrivstoff. Vi treng nye former for biodrivstoff, produsert til dømes av visse typar avfall, biomasse frå skog og algar."

Disse medlemmer er helt enig med beskrivelsen fra Senterpartiets landsstyre og finner det derfor rimelig spesielt at Senterpartiets medlem i finanskomiteen i denne innstilling i realiteten går imot sitt eget landsstyre – og at dette også rimer svært dårlig med Senterpartiets løfter fra valgkampen om en storsatsing på det miljøvennlige næringslivet. Disse medlemmer viser videre til Regjeringens politiske plattform hvor det står at regjeringen vil "sette bærekraftskrav til 2. generasjons biodrivstoff, og fortsatt bidra til at slikt drivstoff kan produseres i Norge." Det er etter disse medlemmers syn et underlig bidrag Regjeringen har kommet med når den foreslår å avvikle avgiftsfridaget for biodrivstoff.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen videreføre avgiftsfritaket for biodiesel. Stortinget ber videre Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 legge fram en sak om hvordan transportmålet om at 10 pst. av energibruken (elektrisitet og biodrivstoff) skal komme fra fornybare energikilder i 2020, skal nås."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser på bilen som et gode som gir folk flest mobilitet både i arbeid og fritid. Norge har store avstander og spredt bosetting, noe som gjør høye bensin- og dieselavgifter til en ekstra belastning.

Disse medlemmer foreslår derfor å senke avgiftene for bensin og diesel med 50 øre pr. liter (inkl. mva.) fra 1. januar 2010, noe som tilsvarer inntektstap for staten på 1 132 mill. kroner for dieselavgiften.

Disse medlemmer er imot innføringen av avgift på biodiesel på nåværende tidspunkt. Regjeringens overraskende avgiftsinnføring ødelegger all forutsigbarhet og tillit mellom bransjen og myndigheter. Disse medlemmer er bekymret for at slike krumspring fra Regjeringens side vil ødelegge for den videre utviklingen av og forskningen rundt biodrivstoff. Avgiften forkorter også en nødvendig innfasingsperiode, og forbrukere vil miste motivasjon til å velge alternative drivstoff. Pr. i dag er det B7 som selges kommersielt, men også B30 og B100 omsettes i markedet.

For brukerne av disse vil en avgiftsinnføring bety store ekstra kostnader. Disse medlemmer mener beste tilnærming for å øke bruken av miljøvennlige produkter er å gjøre dem økonomisk attraktive for forbrukerne. Regjeringens avgiftspolitikk går dessverre motsatt vei. Disse medlemmer vil understreke at innfasing av biodrivstoff i Norge bør skje på en bærekraftig og fornuftig måte, og vi forutsetter derfor at biodrivstoff som selges skal være sertifisert, slik at vi unngår å eskalere en konflikt mellom mat og drivstoff.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2010 kap. VI. Avgift på olje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) (kap. 5536 post 77) med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av olje til framdrift av motorvogn med følgende beløp pr. liter:

• a) svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,16,

• b) lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,21,

• c) annen mineralolje: kr 3,21,

• d) biodiesel: kr 0."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener prinsipielt at drivstoffavgiftene bør settes slik at det er drivstoffets miljøegenskaper som bestemmer avgiften. Den eksisterende avgiftsforskjell mellom bensin og diesel kan ikke begrunnes slik. Dette medlem viser til at det i St.prp. nr. 1 (2006–2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak ble signalisert at avgiftsforskjellen mellom bensin og autodiesel burde reduseres over tid. Dette medlem vil derfor foreslå å øke dieselavgiften med 5 øre.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift), med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av olje til framdrift av motorvogn med følgende beløp pr. liter:

• a) for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,61

• b) for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,66

• c) for annen mineralolje: kr 3,66

• d) biodiesel: kr 0."

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte- og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil foreslår dette medlem å øke autodieselavgiften med om lag 10 pst.

Dette medlem viser videre til at Regjeringen har foreslått å utfase fritaket for autodieselavgift for biodiesel. Dette medlem er enig at også biodiesel på sikt må ha samme avgiftsregime som øvrig diesel, men tidspunktet for dette er definitivt ikke nå. Dette medlem ønsker å stimulere til teknologi- og næringsutvikling omkring denne typen klimavennlige løsninger. Regjeringen har også pekt på behovet for dette og har blant annet bevilget 100 mill. kroner til utvikling av denne typen prototypeanlegg. Dette har Venstres fulle støtte. Dette medlem mener imidlertid at det ikke er sammenheng mellom dette og innføringen av en betydelig autodieselavgift for biodiesel, som i prinsippet tar bort det kommersielle grunnlaget for den samme virksomheten som regjeringen vil premiere.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortingets vedtak om avgift på motorvogner mv., VI. Avgift på olje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) for budsjetterminen 2010 § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av olje til framdrift av motorvogn med følgende beløp pr. liter:

• a) svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,96

• b) lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 4,01

• c) annen mineralolje: kr 4,01

• d) biodiesel; kr 0."

4.8.7 Kap. 5537 Avgift på båtmotorer (post 71)

4.8.7.1 Sammendrag

Særavgiften på båtmotorer ble innført i 1978. Avgiften skal bl.a. bidra til å redusere støy og stor fart ved at den skal vri etterspørselen over til mindre motorer.

Avgiftsplikten omfatter båtmotorer (framdriftsmotorer) med minst ni hestekrefter, herunder motorer som er innmontert i båt. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.

Det gis fritak for avgiften for bl.a. motorer som leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret, fartøy registrert i skipsregisteret (med unntak av fritidsbåter) samt forsvarets marinefartøy.

Avgiften er i 2009 på 147,81 kroner per hk. Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2010, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

I tillegg foreslås en teknisk endring i gjeldende avgiftsvedtak § 2 første ledd bokstav a for å rette opp en feil som oppstod i vedtaket for 2009. De redaksjonelle endringene som ble foretatt i 2009 var ikke ment å innebære noen materielle endringer i fritakene for båtmotoravgiften, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak avsnitt 3.1.1. For at avgiftsvedtaket skal omfatte de samme fritakene som før 2009, foreslås det at det henvises til tolloven § 5-1 om flyttegods og arvegods i tillegg til dagens henvisning til fritak for reisegods, jf. forslag til avgiftsvedtak § 2 første ledd bokstav b.

Etter gjeldende avgiftsvedtak gis det fritak for båtmotorer som innføres til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2. Fritaket kom inn i vedtaket for 2009 som en kodifisering av praksis. Tolloven § 5-2 omfatter imidlertid ikke båtmotorer og fritaket foreslås ikke videreført. Dette innebærer ingen materiell endring.

Etter gjeldende avgiftsvedtak § 2 første ledd bokstav d gis det fritak for vare av mindre verdi, jf. tolloven § 5-9. Fritaket er dermed ikke aktuelt for båtmotorer og foreslås ikke videreført.

Fritak ved levering av motor til registrerte fartøy

Etter forslag til avgiftsvedtak § 2 første ledd bokstav f er båtmotorer som leveres til bruk i fartøy registrert i skipsregisteret fritatt for avgift. Hensikten med fritaket er å skjerme næringslivet. Fritaket er nærmere regulert i særavgiftsforskriften § 3-15-3 hvor det framgår at fritaket bare gjelder fartøy registrert i Skipsregisteret (NOR) eller Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Siden fartøy registrert i andre EØS-lands registre ikke omfattes av fritaket, har det blitt reist spørsmål om forholdet til EØS-avtalen. Problemet er kun aktuelt i tilfeller der skip innføres til Norge samtidig som registrering i utenlandsk register opprettholdes, og antas derfor å ha begrenset praktisk betydning. Det er ingen grunn til å forskjellsbehandle fartøy registrert i norske og andre EØS-lands skipsregistre. Regelverket foreslås derfor endret i tråd med dette. Endringen vil bli gjennomført i forskrift.

4.8.7.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.8 Kap. 5541 Avgift på elektrisk kraft (post 70)

4.8.8.1 Sammendrag

Avgiften på elektrisk kraft ble innført i 1951. Forbruksavgiften på elektrisk kraft omfatter all elektrisk kraft som forbrukes i Norge, enten den er produsert innenlands eller importert. Den generelle avgiftssatsen er 10,82 øre per kWh i 2009.

Industri, bergverk og fjernvarmeproduksjon ilegges avgift med redusert sats på 0,45 øre per kWh. Etter EFTAs overvåkningsorgan (ESA) sitt vedtak 30. juni 2004 (149/04/COL) kan den reduserte satsen ikke settes lavere enn 0,5 euro per MWh fastsatt i nasjonal valuta per første virkedag i oktober i året før budsjettåret. Dette samsvarer med minstesatsene i EUs Rådsdirektiv 2003/96/EF (energiskattedirektivet). ESAs godkjennelse gjelder fram til 30. juni 2014.

Næringsvirksomhet i tiltakssonen (Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Nord-Troms) er ilagt den reduserte satsen på 0,45 øre per kWh. Etter ESA sitt vedtak 10. oktober 2007 (447/07/COL) kan den reduserte satsen ikke settes lavere enn minstesatsene i energiskattedirektivet. ESAs godkjennelse gjelder fram til 31. desember 2011.

Leveranser til flere kraftintensive industriprosesser er fritatt for avgift. Disse prosessene er kjemisk reduksjon, elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser. I praksis innebærer dette at produksjonsprosessene i metallindustrien, sementindustrien og deler av kjemisk råvareindustri ikke betaler avgift.

I utgangspunktet omfattes kraftkrevende prosesser i treforedlingsindustrien av den reduserte satsen på 0,45 øre per kWh. ESAs retningslinjer om miljøstøtte (miljøstøtteretningslinjene) åpner for fullt avgiftsfritak for energiintensive bedrifter dersom disse gjennomfører miljøtiltak som tilsvarer effekten av avgiftssatsen, f.eks. gjennom et energieffektiviseringsprogram. I regi av Olje- og energidepartementet er det derfor utarbeidet et program for energieffektivisering for treforedlingsbedrifter. Programmet er godkjent av ESA fram til 30. juni 2014. Norges vassdrags- og energidirektorat har etablert en søknadsprosedyre for treforedlingsbedrifter som ønsker å delta i programmet. Flere bedrifter har søkt om deltakelse og fått sin søknad godkjent. Disse bedriftene står for om lag 95 pst. av energiforbruket i treforedlingsindustrien. Årlig besparelse av elektrisk energi som bedriftene legger opp til gjennom deltakelse i programmet er om lag 73 GWh.

Det gis også avgiftsfritak for bl.a. elektrisk kraft som leveres veksthusnæringen, husholdninger og offentlig forvaltning i tiltakssonen samt til bruk til framdrift av tog, T-bane, trikk og trolleybuss.

Det foreslås at den generelle satsen prisjusteres for 2010, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Forbruk og priser

Foreløpige forbrukstall for 2008 viser at om lag 36 pst. av det totale nettoforbruket av elektrisk kraft er fritatt for el-avgift. Figur 3.15 i proposisjonen viser totalt nettoforbruk av elektrisk kraft i perioden 1988 til 2008. I løpet av denne perioden har kraftforbruket økt med 22,5 pst., dvs. en gjennomsnittlig årlig vekst på 1 pst. Foreløpige tall antyder at forbruket i 2008 vil bli litt høyere enn i 2007. Fallet i forbruket i 2003 og 2006 må ses i sammenheng med høye strømpriser og økt bruk av andre energikilder, f.eks. fyringsolje.

Figur 3.16 i proposisjonen viser utviklingen i gjennomsnittlig pris på elektrisitet til husholdninger inkludert nettleie og avgifter og utviklingen i den generelle avgiftssatsen. I perioden etter 2002 har kraftprisene til husholdningene variert betydelig. Etter siste pristopp i fjerde kvartal 2008 falt prisene i første halvdel av 2009. Likevel er gjennomsnittlig pris til husholdninger inkludert nettleie og avgifter i andre kvartal 2009 om lag 15,5 pst. høyere enn samme kvartal i 2008.

Krav om tilbakeføring av ulovlig støtte

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) fattet 30. juni 2004 vedtak om at industriens fritak for el-avgift var å anse som ulovlig offentlig støtte, jf. St.prp. nr. 63 (2003–2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i Statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004. Regjeringen brakte ESAs vedtak inn for EFTA-domstolen, jf. St.prp. nr. 1 (2004–2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. EFTA-domstolen ga 21. juli 2005 ESA medhold i at industriens tidligere fritak for el-avgift var offentlig støtte og at støtte gitt i perioden 6. februar 2003 og fram 1. januar 2004 skal tilbakeføres til statskassen med renter.

Toll- og avgiftsdirektoratet igangsatte i 2006 en kartlegging av om lag 10 500 potensielle støttemottakere. Vedtak om tilbakeføring av ulovlig støtte med om lag 126 mill. kroner inklusive renter ble fattet i 2007. Kravene gjaldt 65 bedrifter. Alle krav er nå tilbakeført i samsvar med EFTA-domstolens avgjørelse. Totalt er over 135 mill. kroner inklusive renter tilbakeført til statskassen.

4.8.8.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at husholdningene bør stimuleres til energiøkonomisering, både gjennom støtte til ulike enøktiltak og gjennom avgiftssystemet. Dette medlem vil derfor foreslå å øke el-avgiften med 1,5 øre pr. kWh.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endring:

§ 1 første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 12,51 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet."

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte- og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil foreslår dette medlem å øke el-avgiften med 1 øre/kWh fra 11,01 øre til 12,01 øre for ordinær sats og med 2,05 øre/kWh i redusert sats fra 0,45 øre til 2,5 øre.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortingets vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft for budsjetterminen 2010 § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 12,01 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.

§ 1 annet ledd skal lyde:

Det skal betales avgift med 2,50 øre pr. kWh for kraft som leveres til

• a) industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen, og

• b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord."

4.8.9 Kap. 5542 Avgift på mineralolje mv.

4.8.9.1 Avgift på mineralolje (post 70)

4.8.9.1.1 Sammendrag

Grunnavgiften på fyringsolje mv. ble innført i 2000. Avgiften ble begrunnet med at økningen i el-avgiften i 2000 ikke skulle bidra til en miljømessig uheldig overgang fra bruk av elektrisitet til bruk av fyringsolje til oppvarming.

Avgiftsplikten omfatter mineralolje. Som mineralolje anses bl.a. parafin, fyringsparafin, gassolje, dieselolje og fyringsolje. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.

Den generelle avgiftssatsen i 2009 er 0,87 kroner per liter mineralolje.

Mineralolje som leveres til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter er i 2009 ilagt en lav sats på 0,124 kroner per liter mineralolje. Etter EFTAs overvåkningsorgan (ESA) sitt vedtak 16. juli 2008 (502/08/COL) kan den reduserte satsen for treforedlingsindustrien ikke settes lavere enn 15 euro per 1 000 kg mineralolje fastsatt i nasjonal valuta per første virkedag i oktober i året før budsjettåret. Dette samsvarer med minstesatsen i EUs Rådsdirektiv 2003/96/EF (energiskattedirektivet). ESAs godkjennelse gjelder fram til 31. desember 2017.

Unntatt fra avgiftsplikten er flyparafin samt olje som pålegges autodieselavgift. Det gis fritak for avgiften for bl.a. mineralolje til bruk i skip i utenriks fart, gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart, fiske og fangst i nære og fjerne farvann, anlegg på kontinentalsokkelen, forsyningsflåten samt sildemel- og fiskemelindustrien.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2010, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

4.8.9.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå regelverket for mineraloljeavgift med sikte på å vurdere hvorvidt taretrålere også skal fritas for mineraloljeavgift."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt forslag om å øke el‑avgiften med 1,5 øre, og foreslår ut fra prinsippet om at fyringsolje skal ha samme avgiftsbelastning som elektrisitet brukt til oppvarming at grunnavgiften på mineralolje økes med 7,5 øre pr. liter utover Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til grunnavgift på fyringsolje med følgende endring:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med 0,961 pr. liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,126 pr. liter."

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte- og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil foreslår dette medlem å øke mineraloljeavgiften med om lag 10 pst.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortingets vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. for budsjetterminen 2010

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,00 pr. liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,139 pr. liter."

4.8.9.2 Avgift på smøreolje mv. (post 71)

4.8.9.2.1 Sammendrag

Særavgiften på smøreolje ble innført i 1988. Avgiften skal bidra til å redusere uheldig disponering/forbrenning av spillolje ("brukt" smøreolje) og dermed redusere skadevirkningene på helse og miljø.

Avgiftsplikten omfatter motor- og girsmøreoljer, industrielle smøreoljer, hydrauliske oljer, mineraloljebaserte smøreoljer samt tilsvarende produkter av annen opprinnelse. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.

Avgiftssatsen i 2009 er 1,77 kroner per liter.

Det gis fritak for avgiften for bl.a. smøreolje som anvendes i utenriks fart, fiske og fangst i fjerne farvann, anlegg på kontinentalsokkelen, forsyningsflåten og i fly.

Miljøverndepartementet innførte i 1994 en ordning for refusjon av smøreoljeavgift for spillolje som leveres til godkjent innsamler. Refusjonsordningen administreres av Statens forurensningstilsyn og er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2009–2010) Miljøverndepartementet.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for 2010, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

I tillegg foreslås en teknisk endring ved at fritaket for smøreolje som er påfylt kjøretøy mv. og som framgikk av avgiftsvedtaket for 2008 § 2 første ledd bokstav f, tas inn igjen i vedtaket, jf. forslag til vedtak § 2 første ledd bokstav m.

4.8.9.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.9.3 Avgift på gass (post 72)

4.8.9.3.1 Sammendrag

I forbindelse med budsjettet for 2007 ble det vedtatt å innføre CO2-avgift på naturgass og LPG til oppvarming av bygg fra 1. juli 2007 med et fritak for gass som benyttes til annet enn oppvarming. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har konkludert med at fritaket ikke er i tråd med EØS-avtalens statsstøtteregelverk, jf. vedtak 342/09/COL. ESA uttaler imidlertid at fritaket vil være i tråd med regelverket dersom alle betaler en avgift som minst tilsvarer minstesatsen i EUs energiskattedirektiv. For å sikre at den vedtatte CO2-avgiften på naturgass og LPG kan iverksettes foreslås det derfor å innføre en energiavgift på gass som overstiger minstesatsene i EUs energiskattedirektiv (2003/96/EF).

EUs energiskattedirektiv er ikke innlemmet i norsk rett. Departementet legger imidlertid til grunn at innføring av EUs minstesatser på LPG og naturgass gjør at CO2-avgiften kan godkjennes av ESA.

Minstesatsene i direktivet skiller mellom ulike formål og ulike energiprodukter. Det legges til grunn at satsene for brensel til bruk av oppvarming i industri følger energiskattedirektivets vedlegg I tabell C, mens det for gass til andre bruksområder foreslås en sats som tilsvarer den noe høyere satsen i energiskattedirektivets vedlegg tabell B. Det vises til forslag til avgiftsvedtak for 2010. Selskaper som har inngått statlige og fylkeskommunale avtaler om kjøp av persontransporttjenester vil bli kompensert for avgiftsøkningen.

Videre foreslås det at naturgass og LPG som leveres til bruk i jordbruk, herunder veksthusnæringen, fritas fra energiavgiften, da jordbruk ikke er en del av EØS-avtalen. Det samme gjelder bruk i prosessindustrien som ikke er omfattet av energiskattedirektivet, jf. avsnitt 3.7 i proposisjonen.

Forslag til avgiftsvedtak er utformet i tråd med øvrige særavgiftsvedtak. Avgiften vil omfatte både gass som produseres innenlands og gass som importeres, jf. forslag til avgiftsvedtak § 1. Fritakene er fastsatt i § 2. De nærmere regler om oppkreving av avgiften vil bli fastsatt i særavgiftsforskriften.

Det tas sikte på at avgiften iverksettes fra 1. april 2010, men på grunn av noe usikkerhet om ESAs samtykke gis departementet fullmakt til å bestemme tidspunktet for iverksettelse av avgiften, jf. forslag til avgiftsvedtak § 1. Forslaget er på usikkert grunnlag beregnet til å gi en netto provenyøkning på om lag 11 mill. kroner påløpt og 10 mill. kroner bokført. Energiavgiften iverksettes sammen med CO2-avgiften på gass til bruk i oppvarming, jf. omtale i proposisjonens avsnitt 3.11.

4.8.9.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det gjennom mange år har vært viktig for Stortinget å legge forholdene til rette for utbygging av infrastruktur til å ta i bruk gass som energi- og oppvarmingskilde for norsk industri og husholdninger. Bruk av naturgass har i stor grad erstattet olje og dermed redusert både CO2-utslipp og NOX-utslipp. Avgiftsfritaket har bidratt til å utvike norsk industri og sikret at Norge tar i bruk gass på linje med andre land i Europa, selv om vi har langt igjen. Disse medlemmer mener at gass sin konkurranseflate mot alternativ energi er sterkt begrenset og vil derfor legge forholdene til rette for at gass også i fremtiden kan bidra til å redusere norske klimautslipp. Uten avgift har gass utkonkurrert olje som energikilde, og disse medlemmer mener derfor Regjeringens avgiftsøkning er for stor og vil ha utilsiktede negative konsekvenser for norsk gass- og miljøpolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag til energiavgift på naturgass og LPG og fremmer følgende forslag:

"I

I forslag til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2010 gjøres følgende endringer:

Vedtak om energiavgift på naturgass og LPG (kap. 5542 post 72) strykes.

II

Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om avgiftspolitikk på gass."

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med nytt forslag som innebærer halvert gassavgift i forhold til Regjeringens forslag."

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte- og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil, støtter dette medlem Regjeringens forslag om å innføre energiavgift på gass som benyttes til oppvarming og mener det er grunnlag for å doble denne i tråd med argumentasjonen over.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortingets vedtak om energiavgift på naturgass og LPG for budsjetterminen 2010 § 1 første ledd skal lyde:

Fra den tid departementet bestemmer skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende produkter med følgende beløp:

• a) Naturgass til oppvarming: kr 0,10 pr. standardkubikkmeter.

• b) Gass til annet enn oppvarming:

• • 1. Naturgass: kr 0,20 pr. standardkubikkmeter.

  • 2. LPG: kr 0,74 pr. kg."

4.8.10 Kap. 5543 og kap. 5508 CO2-avgift (post 70)

4.8.10.1 Sammendrag

CO2-avgiften på mineralske produkter ble innført i 1991 og ble i 1999 skilt ut i et eget avgiftsvedtak. Avgiftens formål er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner av utslipp av klimagassen CO2. Avgiftsplikten omfatter mineralolje og bensin og oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.

Avgiften på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen ble innført i 1991. Avgiftens formål er å redusere utslipp av klimagassen CO2 fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

CO2-avgiften på mineralolje og bensin er hjemlet i vedtaket om CO2-avgift på mineralske produkter, mens CO2-avgiften på sokkelen er hjemlet i vedtaket om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Avgiftene oppkreves etter henholdsvis lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen.

De ulike elementene i CO2-avgiften er omtalt nedenfor.

CO2-avgift på mineralolje

Som mineralolje anses bl.a. parafin, fyringsparafin, gassolje, dieselolje og fyringsolje.

Den generelle avgiftssatsen i 2009 er 0,57 kroner per liter mineralolje. For mineralolje til bruk i innenriks luftfart er avgiftssatsen 0,67 kroner per liter, mens avgiftssatsen for mineralolje til bruk i treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er 0,29 kroner per liter.

Det gis fritak for avgiften for produkter som leveres til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven. Etter EFTAs overvåkningsorgan (ESA) sitt vedtak 16. juli 2008 (502/08/COL) kan fritaket godkjennes så lenge de fritatte virksomhetene minimum ilegges en avgift på 15 euro per 1 000 kg mineralolje fastsatt i nasjonal valuta per første virkedag i oktober i året før budsjettåret. Dette samsvarer med minstesatsen i EUs Rådsdirektiv 2003/96/EF (energiskattedirektivet). ESAs godkjennelse gjelder fram til 31. desember 2017.

Det gis i tillegg avgiftsfritak bl.a. for mineralolje som brukes i skip i utenriks fart, i fiske og fangst i fjerne og nære farvann samt i fly i utenriks fart.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2010, se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav a.

CO2-avgift på bensin

Avgiftsplikten omfatter bensin og blandinger dersom bensin er hovedbestanddel og blandingen kan benyttes som motordrivstoff.

Avgiftssatsen i 2009 er 0,84 kroner per liter bensin.

Det gis fritak for avgiften for bl.a. bensin brukt i fly i utenriks fart og bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for 2010, se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav b.

CO2-avgift på naturgass og LPG

I forbindelse med budsjettet for 2007 ble det vedtatt å innføre CO2-avgift på gass til oppvarming av bygg fra 1. juli 2007. CO2-avgiften på gass til oppvarming av bygg ble vedtatt som en generell avgift på gass med et fritak for gass som benyttes til annet enn oppvarming. Avgiften har i påvente av godkjenning fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) ikke blitt innført. I vedtak 23. juli 2009 (342/09/COL) har ESA konkludert med at fritaket ikke er i tråd med EØS-avtalens statsstøtteregelverk, jf. omtale i avsnitt 3.10.

Innføring av energiavgift på naturgass og LPG gjør det mulig å innføre den vedtatte CO2-avgiften på gass til oppvarming i budsjettåret 2009–2010.

Det foreslås at avgiftssatsene for CO2-avgiften settes til samme nivå som for mineralolje når en regner avgiften som kroner per tonn CO2. For 2010 tilsvarer dette avgiftssatser på 0,51 kroner per Sm3 naturgass og 0,65 kroner per kg LPG som tilsvarer henholdsvis 218 og 217 kroner per tonn CO2.

Det tas sikte på at avgiften iverksettes 1. april 2010, men på grunn av noe usikkerhet om ESAs samtykke gis departementet fullmakt til å bestemme tidspunkt for iverksettelse av avgiften, se forslag til avgiftsvedtak II. Forslaget er på usikkert grunnlag beregnet til å gi en provenyøkning på 28 mill. kroner påløpt og 25 mill. kroner bokført.

CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten

Avgiftssatsene i 2009 er 0,46 kroner per Sm3 gass og 0,46 kroner per liter olje eller kondensat.

Fra 2008 er CO2-utslipp fra petroleumsvirksomheten i tillegg inkludert i kvotesystemet.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2010, se forslag til avgiftsvedtak første ledd bokstav a og b.

Utslipp av klimagasser

Etter Kyotoprotokollen skal Norge sørge for at klimagassutslippene i perioden fra 2008 til 2012 i gjennomsnitt ikke overskrider summen av de kvotene Norge ble tildelt i Kyotoprotokollen og de kvotene Norge skaffer via de såkalte Kyoto-mekanismene, herunder kjøp av godkjente utslippskvoter fra andre land.

I Kyotoprotokollen fikk Norge tildelt en årlig kvotemengde som i gjennomsnitt er 1 pst. høyere enn utslippene i 1990. Kvoteplikten gjelder samlet for 5-årsperioden under ett.

Foreløpige tall viser at de samlede norske klimagassutslippene var 53,8 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2008. Dette er en reduksjon på 2,4 pst. fra 2007. I perioden 1990 til 2008 har utslippene økt med drøyt 8 pst. Det meste av veksten skjedde i perioden fram til 1999, mens utslippene etter dette har vært relativt stabile.

Kvoteprisen

EUs kvotedirektiv (2003/87/EF) etablerte fra og med 2005 et system for handel med klimagass-kvoter med formål å redusere EUs utslipp av klimagasser på en kostnadseffektiv måte. Handel med klimagass-kvoter startet opp i løpet av første halvår 2005.

Det har vært store variasjoner i prisen på kvoter med levering i andre handelsperiode (Kyoto-perioden 2008–2012). Prisen på kvoter med levering i desember 2009 (EUADEC09) har variert mellom 244 kroner per tonn CO2 sommeren 2008 og 72 kroner per tonn CO2 i februar 2008. Kvoter med levering i desember 2009 ble i august 2009 omsatt for om lag 130 kroner per tonn CO2.

Kvoteprisen har hele tiden ligget vesentlig under CO2-avgiften på bensin, men fluktuerte i 2008 rundt CO2-avgiften på mineralolje. Første kvartal 2009 ble kvoteprisen betydelig redusert som følge av konjunkturnedgangen. Den har senere tatt seg noe opp og ligget relativt stabilt rundt 130 kroner per tonn CO2 de siste månedene fram til september. Petroleumsvirksomheten er siden 1. januar 2008 ilagt både CO2-avgift og kvoteplikt. I store deler av 2008 var kvoteprisene høyere enn i 2007, og dermed fikk petroleumsvirksomheten også økte marginalkostnader ved CO2-utslipp. I 2009 innebærer den foreløpige utviklingen i kvoteprisen at næringen har fått lavere marginalkostnader ved CO2-utslipp.

4.8.10.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det gjennom mange år har vært viktig for Stortinget å legge forholdene til rette for utbygging av infrastruktur til å ta i bruk gass som energi- og oppvarmingskilde for norsk industri og husholdninger. Bruk av naturgass har i stor grad erstattet olje og dermed redusert både CO2-utslipp og NOX-utslipp. Avgiftsfritaket har bidratt til å utvike norsk industri og sikret at Norge tar i bruk gass på linje med andre land i Europa, selv om vi har langt igjen. Disse medlemmer mener at gass sin konkurranseflate mot alternativ energi er sterkt begrenset, og vil derfor legge forholdene til rette for at gass også i fremtiden kan bidra til å redusere norske klimautslipp. Uten avgift har gass utkonkurrert olje som energikilde, og disse medlemmer mener derfor Regjeringens avgiftsøkning er for stor og vil ha utilsiktede negative konsekvenser for norsk gass- og miljøpolitikk.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til merknad foran under punkt 4.8.9.3.2.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at en intensivert innsats for å få ned innenlandske klimagassutslipp også må få konsekvenser for innenlandsk flytrafikk. Det vil bli svært krevende å nå ambisiøse mål for klimagassreduksjoner i Norge med en fortsatt vekst i utslippene fra denne sektoren. Dette medlem mener at en avgiftsøkning som motsvarer en økt billettpris på 3 kroner pr. flyreise mellom Oslo og Bergen neppe bidrar sterkt i så måte, og vil derfor foreslå å øke CO2-avgiften på mineralolje brukt i innenlandsk flytrafikk ytterligere med 25 øre pr. liter utover prisjustering.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter, med følgende endringer:

§ 1 bokstav a skal lyde:

Mineralolje: kr 0,58 pr. liter. For innenriks luftfart er satsen kr 0,93 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,30 pr. liter."

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte- og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil foreslår dette medlem å øke CO2-avgiften på sokkelen med 15 øre pr. standardkubikkmeter og med ca. 10 pst på mineralske produkter.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2010 skal lyde:

Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 62 øre pr. standardkubikkmeter

• b) for olje eller kondensat 62 øre pr. liter."

"Stortingets vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. CO2-avgift på mineralske produkter for budsjetterminen 2010 § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

• a) Mineralolje: kr 0,68 pr. liter. For mineralolje til innenriks luftfart skal det betales avgift med kr 0,78 pr. liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien skal det betales avgift med kr 0,40 pr. liter.

• b) Bensin: kr 0,96 pr. liter."

"Stortingets vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. CO2-avgift på mineralske produkter for budsjetterminen 2010 II skal lyde:

Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for budsjetterminen 2010:

A

§ 1 første ledd nye bokstaver c og d skal lyde:

• c) Naturgass: kr 0,58 pr. standardkubikkmeter.

• d) LPG: kr 0,75 pr. kg.

B

§ 5 skal lyde:

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for CO2-avgift på gass til

• a) annen bruk enn oppvarming av bygg mv.,

• b) veksthusnæringen.

C

Gjeldende §§ 5, 6 og 7 blir ny §§ 6, 7 og 8."

4.8.11 Kap. 5543 Svovelavgift (post 71)

4.8.11.1 Sammendrag

Svovelavgift på mineralske produkter ble innført i 1970 og ble i 1999 skilt ut i et eget avgiftsvedtak. Avgiften skal bidra til å redusere utslippene av svovel.

Avgiftsplikten omfatter mineralolje. Som mineralolje anses bl.a. parafin, fyringsparafin, gassolje, dieselolje og fyringsolje. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.

Avgiftssatsen i 2009 er 7,4 øre per liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i olje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel. Dette tilsvarer om lag 15,10 kroner per kg SO2 for tungolje.

Det gis avgiftsfritak bl.a. for bruk av mineralolje i skip i utenriks fart, fiske og fangst i fjerne farvann og fly i utenriks fart. I tillegg kan hele eller deler av avgiften refunderes dersom utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn svovelinnholdet i de benyttede produktene skulle tilsi.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for 2010, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Utslipp av SO2

Norge er i henhold til Gøteborgprotokollen av 1999 forpliktet til å redusere de årlige utslippene av svoveldioksid (SO2) til maksimalt 22 000 tonn fra og med 2010. I de siste tiårene har det vært en markant nedgang i de norske utslippene av SO2. Foreløpige tall viser at utslippene i 2008 var på 20 200 tonn, noe som er en reduksjon på 61 pst. siden 1990. Utslippene økte imidlertid med 500 tonn fra 2007 til 2008. Utslippene ligger dermed 1 800 tonn, eller om lag 8 pst., under utslippsforpliktelsen etter Gøteborgprotokollen. Utslippene har ligget under utslippsforpliktelsen hvert år siden 2006.

4.8.11.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte- og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil, foreslår dette medlem å øke svovelavgiften med om lag 10 pst.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I Stortingets vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv., B. Svovelavgift for budsjetterminen 2010 skal § 1 første ledd lyde:

Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 8,3 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel."

4.8.12 Kap. 5546 Avgift på sluttbehandling av avfall (post 70)

4.8.12.1 Sammendrag

Avgiften på sluttbehandling av avfall ble innført i 1999. Avgiften består av en avgift på deponering av avfall og en avgift på forbrenning av avfall. Avgiften skal prise miljøkostnadene ved sluttbehandling av avfall og dermed stimulere til økt gjenvinning og reduserte avfallsmengder. Forbrenningsavgiften skal i tillegg stimulere til utsortering av utslippsintensive avfallsfraksjoner og rensing av utslipp.

Avgift på deponering av avfall

Avgiftsplikten omfatter avfall levert til deponi. Det gis fritak for deponiavgiften for farlig avfall, avfall som innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning, avfall som består av uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass, avfall som er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien samt avfall som består av forurensede jord- og løsmasser forurenset før 1. januar 1999.

I dag er avgiftssatsen for avfall til deponi differensiert etter om deponiet tilfredsstiller avfallsforskriftens krav til høy miljøstandard eller ikke. Fra 16. juli 2009 skal alle deponier drives i henhold til kravene i avfallsforskriften kapittel 9, og det vil ikke lenger være behov for å differensiere avgiftssatsen etter deponiets standard. Det foreslås derfor å oppheve den høye satsen på avfall til deponi med virkning fra 1. januar 2010.

Omlegging av deponiavgiften

Etter at forbudet mot å deponere biologisk nedbrytbart avfall trådte i kraft 1. juli 2009, vil utslippene av klimagasser og miljøgifter per tonn avfall bli redusert. Deponiavgiften, som ble innført for å prise miljøkostnadene ved deponering, bør justeres for å avspeile denne endringen. Det ble i Revidert nasjonalbudsjett 2009 gjort rede for Statens forurensingstilsyns (SFT) forslag til omlegging av deponiavgiften. SFTs forslag innebærer i hovedsak en utvidelse av avgiftsgrunnlaget til å omfatte uorganisk avfall med fritak for inert avfall og å redusere deponisatsen fra 447 til 209 kroner per tonn avfall. I tillegg anbefalte SFT å opprettholde dagens avgiftssats på 447 kroner for avfall som deponeres med dispensasjon fra deponiforbudet.

I finanskomitéens merknader til omtalen av forslaget, jf. Innst. S. nr. 355 (2008–2009) ber finanskomiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, Regjeringen vurdere en endring i avgiften slik at den bedre viser den faktiske miljøkostnaden ved deponering. Det samme flertallet ber i tillegg Regjeringen vurdere næringskonsekvensene av den foreslåtte avgiftsutvidelsen og komme tilbake med et konkret forslag i statsbudsjettet for 2010.

Finansdepartementet har vurdert næringskonsekvenser av omleggingen. Vurderingen er bl.a. basert på innspill fra SFT om forventede avfallsmengder for de ulike avfallsfraksjonene. Det vil være noe usikkerhet rundt disse avfallsmengdene og beregningene, særlig på grunn av store endringer i avfallsstrømmene i forbindelse med deponiforbudet. SFTs forslag om å redusere deponisatsen fra 447 til 209 kroner og utvide avgiftsgrunnlaget til også å omfatte uorganisk ikke-inert avfall gir samlet sett en avgiftslettelse på om lag 75 mill. kroner. Det er beregnet at med dagens avfallssituasjon vil avgiftsutvidelsen øke kostnadene for avfallsforbrenningsanleggene med om lag 40 mill. kroner og for biobrenselsanleggene med om lag 15 mill. kroner. Denne merkostnaden kan tilsvare en økning i fjernvarmeprisene med rundt 5 pst. for avfallsforbrenningsanleggene. For biobrenselsanleggene kan økningen bli noe høyere.

Ifølge SFT kan mengden aske/slagg fra avfallsforbrenningsanlegg som leveres til deponi, forventes å øke noe de kommende 4–5 årene som følge av deponiforbudet og økt avfallsforbrenning, og merkostnadene kan komme opp mot 50 mill. kroner om noen år. Andre sektorer som vil bli berørt er metallindustri, som får en anslått merkostnad på om lag 30 mill. kroner for innlevering av slag/aske til deponi. Dette er en beskjeden merkostnad for bransjen. Deponering av metall, asfalt, gips og uorganisk slam samt vannbasert borekaks kan også omfattes av avgiftsutvidelsen, men her antas næringskonsekvensene å være små.

På bakgrunn av omtalen i Revidert nasjonalbudsjett 2009 har Finansdepartementet mottatt flere innspill og synspunkter fra berørte parter. Utvidelsen av avgiftsgrunnlaget ville gitt økte kostnader for biobrensel- og avfallsforbrenningsanlegg som for tiden er i en vanskelig konkurransesituasjon, jf. omtale i proposisjonens avsnitt 3.14.2. Etter en helhetsvurdering foreslås det å beholde dagens virkeområde for sluttbehandlingsavgiften inntil videre.

Anslagene for miljøkostnadene ved deponering av avfall er usikre. Dette forsterkes i en situasjon hvor en nylig har innført et forbud mot deponering av avfall og hvor det er usikkerhet knyttet til sammensetningen av avfall som vil bli deponert. For ikke å undervurdere miljøkostnadene ved deponi og for å sikre et sterkt nok incentiv til gjenvinning, fremmes forslag om å redusere deponiavgiftssatsen til 275 kroner per tonn avfall fra 1. januar 2010. Det foreslås at dagens sats for avfall til deponi på 447 kroner per tonn prisjusteres og videreføres for biologisk nedbrytbart avfall som deponeres etter dispensasjon gitt fra forurensningsmyndighetene. Forslagene som er innarbeidet i forslag til avgiftsvedtak § 2, gir et provenytap på om lag 130 mill. kroner påløpt og om lag 120 mill. kroner bokført.

Avgift på forbrenning av avfall

Avgiften på forbrenning av avfall ble innført i 1999 samtidig med deponiavgiften. I 2004 ble forbrenningsavgiften lagt om fra en avgift basert på innlevert mengde avfall til en avgift direkte på utslipp. Forbrenning av avfall gir utslipp med både globale-, regionale- og lokale skadevirkninger på helse og miljø. Forbrenningsavgiften er basert på målinger av utslipp direkte fra anleggene. Dermed stimulerer avgiften både til rensing av utslipp, utsortering av miljøskadelige avfallsfraksjoner, materialgjenvinning og reduserte avfallsmengder fra husholdninger og næringsliv.

Avgiftsplikten omfatter utslipp av støv, gassene hydrogenfluorid (HF), hydrogenklorid (HCl), nitrogenoksider (NOx) og svoveldioksid (SO2), dioksiner, tungmetallene kvikksølv (Hg), kobber (Cu), kadmium (Cd), bly (Pb), krom (Cr), mangan (Mn), arsen (As) og nikkel (Ni) samt karbondioksid (CO2) ved forbrenning av avfall innlevert til sluttbehandling ved forbrenningsanlegg. Avgiftsplikten oppstår ved utslipp til luft av avgiftspliktige stoffer ved forbrenning av avfall. CO2-komponenten i avgiften er imidlertid knyttet til mengden avfall, ikke selve utslippet, og avgiftsplikten oppstår ved innlevering av avfall til forbrenning.

Markedet for avfallsforbrenning

Forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall fra 1. juli 2009 innebærer at en betydelig del av det avfallet som ikke lenger kan deponeres, vil gå til forbrenning. Det har derfor vært forventet at deponiforbudet ville føre til knapphet på forbrenningskapasitet i Norge. Avfalls- og fjernvarmebransjen har uttrykt bekymring for forbrenningsanlegg som er under utbygging de nærmeste årene. Disse anleggene opplever økt konkurranse om avfallet fra forbrenningsanlegg i Sverige. Bransjen har vist til at finanskrisen har gitt en betydelig nedgang i avfallsmengdene i Sverige og at det dermed er stor etterspørsel etter avfall fra Norge. Bransjen frykter at de ikke får tilgang til nok avfall til en kostnad som kan gi tilstrekkelig lønnsomhet og ber om at den norske forbrenningsavgiften fjernes, slik det i Sverige er foreslått med virkning fra 1. oktober 2010.

Bransjen oppgir kostnadene ved forbrenning i Norge til 800–1 000 kroner per tonn avfall, mens prisene i Sverige oppgis til 300–600 kroner per tonn avfall eksklusiv transportkostnader. Dagens forbrenningsavgift utgjør imidlertid bare om lag 90 kroner per tonn avfall og har derfor begrenset betydning for de store ulikhetene i prisene mellom det norske og svenske avfallsmarkedet.

Det må søkes om eksporttillatelser for transport av avfall over landegrensene. Regelverket administreres av SFT, og det innvilges kun eksporttillatelser for ett år av gangen. Regelverket gir anledning til å begrense eksport av blandet husholdningsavfall ut i fra hensyn til nasjonal behandlingskapasitet.

Etter henvendelser fra fjernvarme- og avfallsforbrenningbransjen vurderte SFT situasjonen på avfallsmarkedet og muligheten for eksportrestriksjoner i juni 2009. I en redegjørelse fra 22. juni 2009 skiver SFT

"... at det i dag ikke er tilstrekkelig ledig energiutnyttelseskapasitet i Norge til å håndtere alt avfallet som rammes av deponiforbudet mot nedbrytbart avfall fra 1. juli."

Videre tilføyes:

"... SFT vil følge utviklingen og hvis vår vurdering av avfallsmarkedet tilsier at det vil være nødvendig for å sikre et velfungerende marked, vil det derfor være mulig å innføre eksportrestriksjoner på et senere tidspunkt."

Dette tilsier at vi noen år framover vil ha knapphet på behandlingskapasitet i Norge og at det svenske avfallsmarkedet kan avhjelpe situasjonen på en miljømessig forsvarlig måte. Regjeringen vil imidlertid ha mulighet til å be SFT vurdere eksportforbud dersom situasjonen i avfallsmarkedet tilsier det.

En eventuell avvikling av avgiften vil føre til mer avfall, mindre materialgjenvinning og høyere miljøskadelige utslipp til luft. Dette er særlig problematisk siden mange forbrenningsanlegg er lokalisert i områder med høy befolkningskonsentrasjon for at de bedre skal kunne utnytte spillvarmen til for eksempel fjernvarme. Dagens avgift har positive miljøeffekter.

Avgiftssatsene på utslipp av de enkelte stoffene varierer og er fastsatt ut fra beregnet miljøskade. Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2010, se forslag til avgiftsvedtak § 3.

Dispensasjon fra avgiftsplikten

Energianlegg i industrien som kun benytter avfallsbaserte brensler i produksjonen, anses som gjenvinningsanlegg og er fritatt fra avgiften. Dette er i tråd med ønsket om økt gjenvinning. Gjennom fritaket prises imidlertid ikke miljøkostnadene ved bruk av det avfallsbaserte brenselet, og dermed stimuleres det heller ikke til avfallsforebygging, gjenvinning, utsortering av utslippsintensive avfallsfraksjoner eller rensing av utslipp. Sluttbehandlingsavgiften er på denne måten utformet for å ivareta motstridende miljøpolitiske hensyn ved at den både skal prise miljøkostnadene ved forbrenning av avfall, og samtidig stimulere til økt bruk av avfallsbaserte brensler i industrien.

De motstridende hensyn reiser avgifts- og miljøpolitiske utfordringer, og det er behov for at Finansdepartementet og Miljødepartementet i samarbeid foretar en grundig gjennomgang og vurdering av forbrenningsavgiften bl.a. i sammenheng med annen relatert virkemiddelbruk og i forhold til relevante miljøpolitiske mål.

I påvente av resultatet av en slik vurdering, kom departementet i en forvaltningssak som gjaldt Norcem sitt forbrenningsanlegg i Brevik, til at det var uheldig å pålegge sluttbehandlingsavgift for forbrenningsanlegget som etter en konkret vurdering falt utenfor gjeldende fritak. Anlegget ble dermed gitt dispensasjon fra avgiftsplikten. Dispensasjonen er gjort gjeldende for andre lignende tilfeller.

Finansdepartementet legger opp til å foreta en grundig gjennomgang av avgiften på forbrenning av avfall, bl.a. på bakgrunn av det fritaket som er gitt for Norcem.

4.8.12.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Flertallet viser til omtale av markedet for avfallsbrenning i Prop. 1 S (2009–2010). Flertallet har merket seg at avfallsbransjen er bekymret for at ulike avgiftsmessige vilkår for avfallsforbrenning mellom Norge og Sverige kan føre til uheldige konsekvenser for fjernvarmeutbygging i Norge og til økt transport. Samtidig viser flertallet til at forbrenningsavgiften kan ha positive effekter for materialgjenvinning, avfallsmengde og luftforurensing i tettbygde strøk, samt at svenske forbrenningsanlegg har høyere energiutnyttelse enn norske.

Flertallet viser videre til at Regjeringen fram til Revidert nasjonalbudsjett skal foreta en gjennomgang av markedet for avfallsforbrenning for å finne ut hva som ut fra miljøhensyn og samfunnsøkonomiske hensyn er de beste løsningene. Gjennomgangen må gi anslag på effekten på i) lokale utslipp av giftige og forurensende stoffer, ii) avfallsmengde, iii) materialgjenvinning, iv) energiutnyttelse (klimagassutslipp), v) miljøproblemer knyttet til transport, vi) konsekvenser for utbygging av lokale fjernvarmeanlegg og vii) næringsmessige forhold, alt både på kort og lang sikt. Gjennomgangen må også vurdere alternative måter å oppnå miljømålene på, inkludert regulering. Flertallet understreker at det er viktig med en helhetsvurdering av miljøkonsekvensene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en stadig økende andel av norsk avfall transporteres i trailere til Sverige og brukes i svenske forbrenningsanlegg. En samlet bransje i Norge er bekymret for at det ikke skal leveres nok avfall til norske anlegg, samtidig som det reduserer investeringsviljen til å bygge nye anlegg etter at deponiforbudet ble gjort gjeldende fra 1. juli 2009. Disse medlemmer mener også det er bedre med avgiftslettelser, som samtidig medfører redusert trailertrafikk på norske veger, enn at Regjeringen benytter muligheten til å be Statens forurensningstilsyn vurdere eksportforbud. Disse medlemmer viser til at Sverige har vedtatt å fjerne forbrenningsavgiften fra 1. september 2010 og dermed svekkes den norske konkurranseevnen ytterligere i et nordisk, og i økende grad europeisk avfallsmarked, hvor det blir viktig å arbeide for likeverdige konkurransevilkår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener avgiften på sluttbehandling av avfall burde fjernes ettersom denne blant annet fører til at avfall fraktes til våre naboland istedenfor å forbrennes på topp moderne anlegg i Norge. Dette bidrar blant annet til unødvendige klimautslipp. Fremskrittspartiet foreslår at avgiften fjernes fra 1. juli 2010.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2010 om avgift på sluttbehandling av avfall (kap. 5546 post 70) med følgende endring:

Ny § 7 skal lyde:

Avgift på sluttbehandling av avfall opphører fra 1. juli 2010."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil derfor gå imot Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at deponering av biologisk nedbrytbart avfall er ment som en overgangsløsning frem til 2013 da det antas at tilstrekkelig behandlingskapasitet vil være etablert. I henhold til avfallsforskriften er det kun i særlige tilfeller det kan tillates deponering av biologisk nedbrytbart avfall som i utgangspunktet rammes av deponiforbudet. Fylkesmennene som innvilger dispensasjon skal i hovedsak vurdere om det foreligger hensiktsmessige alternativer til deponering av det aktuelle avfallet, som f. eks. forbrenning, på kort sikt. Disse medlemmer viser også til vårt forslag om å fjerne forbrenningsavgiften som må sees i sammenheng med denne avgiftsøkningen.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Sluttbehandlingsavgiften for avfall økes fra kr 447 til kr 1 000 per tonn."

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte- og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil. Det er imidlertid ikke slik at alle miljøavgifter i seg selv er positive og bidrar til en mer miljøriktig adferd. Slik forbrenningsavgiften for sluttbehandling av avfall fremstår i dag virker den direkte mot sin hensikt. Norsk avfallsbransje har i lengre tid bedt om at forbrenningsavgiften fjernes for å redusere avfallseksporten til Sverige. Bransjen melder om en kraftig økning i avfallseksporten etter at deponiforbudet trådte i kraft 1. juli, og at norske forbrenningsanlegg nå opplever mangel på avfall. I stedet for å imøtekomme dette ønske, foreslår Regjeringen tvert imot at avgiften økes i statsbudsjettet for 2010. Dette i en situasjon hvor svenskene har vedtatt at de skal fjerne denne avgiften fra neste år noe som vil medføre en enda mer konkurransevridende ordning mellom Sverige og Norge på dette området.

Norsk Fjernvarme, KS Bedrift og Avfall Norge la for kort tiden siden fram en undersøkelse basert på sine medlemsbedrifter, som viser at hvis forbrenningsavgiften fjernes på restavfall, vil avfallstransporten som i dag går til Sverige, reduseres med halvparten. Vi får også beskjed om at flere nyetableringer innen fjernvarmeanlegg nå er lagt på is på grunn av denne avgiften. Det er f.eks. Slagen Energigjenvinning i Vestfold, i Alvdal, Bodø, Trondheim, Buskerud og Tromsø. Vi ser også at flere forbrennings- og fjernvarmeanlegg nå må bruke olje og gass, og det vil føre til at vi får CO2-utslipp i 2010 på opptil 114 000 tonn.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I Stortingets vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall for budsjetterminen 2010 skal § 3 oppheves.

Avgiftsvedtaket §§ 4, 5 og 6 blir da nye §§ 3, 4 og 5."

4.8.13 Kap. 5547 Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier (post 70 og 71)

4.8.13.1 Sammendrag

Avgiften på de helse- og miljøskadelige kjemikaliene trikloreten (TRI) (post 70) og tetrakloreten (PER) (post 71) ble innført i 2000. Avgiftens formål er å redusere bruken av disse kjemikaliene.

Avgiftsplikten omfatter TRI og PER, herunder gjenvunnet TRI og PER. Videre omfattes TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter dersom mengden av TRI og PER overstiger henholdsvis 1 pst. og 0,1 pst. av produktets totale vekt. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel. Det gis fritak for avgiften bl.a. for TRI og PER som er gjenvunnet til eget bruk.

Avgiftssatsene i 2009 er 60,96 kroner per kg ren TRI eller PER. For varer hvor kun en del av innholdet er TRI eller PER, blir det beregnet en forholdsmessig avgift. Satsene avspeiler innholdet av TRI eller PER i produktene.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2010, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Miljøverndepartementet har etablert en refusjonsordning for avfall som inneholder TRI og som innleveres til godkjent mottak eller behandlingsanlegg for farlig avfall. Refusjonsordningen administreres av Statens forurensningstilsyn og er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2009–2010) Miljøverndepartementet.

4.8.13.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.14 Kap. 5548 Miljøavgift på klimagasser (post 70)

4.8.14.1 Sammendrag

Avgiften på klimagassene hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) ble innført i 2003. Avgiftens formål er å redusere utslippene av HFK og PFK gjennom å stimulere til bruk av alternative gasser og til utvikling av ny teknologi som ikke bruker HFK og PFK.

Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer, samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel. Det gis fritak for avgiften bl.a. for HFK og PFK som gjenvinnes.

Avgiftssatsene er gradert ut fra gassenes globale oppvarmingspotensiale (GWP) og tilsvarer i 2009 om lag 205 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. Dette innebærer at de ulike HFK- og PFK-forbindelsene har ulike satser avhengig av hvor kraftig klimaeffekt de antas å ha. Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2010, se forslag til avgiftsvedtak § 2.

Miljøverndepartementet har etablert en refusjonsordning for HFK og PFK som innleveres for destruksjon til godkjent destruksjonsanlegg. Refusjonsordningen administreres av Statens forurensningstilsyn og er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2009–2010) Miljøverndepartementet.

4.8.14.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte- og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil foreslår dette medlem å øke miljøavgiftene på HFK og PFK med om lag 10 pst.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortingets vedtak om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) for budsjetterminen 2010 § 2 første ledd skal lyde:

Avgift skal betales med følgende beløp:

4.8.15 Kap. 5549 Avgift på utslipp av NOx (post 70)

4.8.15.1 Sammendrag

Avgiften på utslipp av nitrogenoksider (NOx) ble innført i 2007. Avgiftens formål er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner i utslippene av NOx og sammen med andre virkemidler bidra til å oppfylle Norges utslippsforpliktelse etter Gøteborgprotokollen. Avgiftsplikten omfatter utslipp av NOx ved energiproduksjon fra:

• framdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,

• motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW, og

• fakler på offshoreinstallasjoner og anlegg på land.

Avgiftsplikten oppstår ved utslipp av NOx. Avgiftssatsen i 2009 er 15,85 kroner per kg utslipp av NOx.

Det gis fritak for avgiften for bl.a. utslipp fra fartøy som går i direkte fart mellom norsk og utenlandsk havn, luftfartøy som går i direkte fart mellom norsk og utenlandsk lufthavn, fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann samt utslippskilder omfattet av miljøavtale med staten om gjennomføring av NOx-reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål.

Miljøverndepartementet og 14 næringsorganisasjoner inngikk 14. mai 2008 en avtale som forplikter næringsorganisasjonene til å redusere de årlige utslippene med 30 000 tonn. Dette skjer ved at det gjennomføres utslippsreduserende tiltak i enkeltvirksomhetene som slutter seg til avtalen. Utslippsreduksjonene skal være fullt ut gjennomført innen utgangen av 2011. Avgiftsfritaket gjelder for 3 år og utløper 31. desember 2010. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) godkjente 16. juli 2008 (501/08/COL) avgiftsfritaket for virksomheter som er omfattet av miljøavtalen som lovlig statsstøtte. Det vises til nærmere omtale av miljøavtalen i Prop. 1 S (2009–2010) for Miljøverndepartementet. Der framgår det at næringslivsorganisasjonene har oppfylt sine reduksjonsforpliktelser for 2008, og at avgiftsfritaket dermed er godkjent.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for 2010, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Utslipp av NOx

Norge er i henhold til Gøteborgprotokollen av 1999 forpliktet til å redusere de årlige utslippene av NOx til maksimalt 156 000 tonn fra og med 2010. De norske utslippene av NOx økte fram til 1999, men har etter dette gått ned. Foreløpige utslippstall for 2008 viser at utslippene har blitt redusert med 14 pst. siden 1990. Utslippene av NOx var i 2008 på 178 600 tonn. Dette er en reduksjon på 14 900 tonn siden 2007. Utslippene ligger dermed 22 600 tonn, eller 14 pst., over reduksjonsforpliktelsen etter Gøteborgprotokollen.

4.8.15.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte- og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil foreslår dette medlem å øke NOx-avgiften med om lag 10 pst.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I Stortingets vedtak om avgift på utslipp av NOx for budsjetterminen 2010 skal § 1 første ledd lyde:

Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 17,75 pr. kg utslipp av nitrogenoksider (NOx) ved energiproduksjon fra følgende kilder:

• a) framdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,

• b) motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,

• c) fakler på offshoreinstallasjoner og anlegg på land."

4.8.16 Kap. 5555 Avgift på sjokolade- og sukkervarer (post 70)

4.8.16.1 Sammendrag

Avgiften på sjokolade- og sukkervarer ble innført i 1922. Avgiften er først og fremst fiskalt begrunnet, men avgiften har også en helsemessig begrunnelse.

Avgiftsplikten omfatter sukkervarer, herunder hvit sjokolade, tyggegummi, karameller, pastiller, sukkertøy og drops. Avgiftsplikten omfatter også sjokolade og andre næringsmidler som inneholder kakao. Ulike typer kjeks som søte kjeks, småkaker, vafler og vaffelkjeks er avgiftspliktig når de enten er helt overtrukket (eventuelt unntatt bunnen) med sjokolade-, kakao- og/eller sukkerholdig masse, eller er delvis overtrukket og/eller har mellomlag av sjokolade-, kakao- eller sukkermasse, og hvor vekten av massen utgjør mer enn 50 pst. av kjeksens samlede vekt. Avgiftsplikten omfatter også drops, tyggegummi og andre godterier uten innhold av sukker. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel. Det gis fritak for avgiften bl.a. for varer som brukes som råstoff mv. ved framstilling av varer.

I 2009 er sjokolade- og sukkervareavgiften 17,29 kroner per kg av varens avgiftspliktige vekt. Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2010, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

En generell avgift på sukker

Særavgiftsutvalget (NOU 2007:8 En vurdering av særavgiftene) anbefalte på prinsipielt grunnlag at avgiften på sjokolade- og sukkervarer, avgiften på alkoholfrie drikkevarer og avgiften på sukker erstattes med en generell sukkeravgift gradert etter tilsatt sukker i mat- og drikkevarer. En gradert avgift betyr at varer med lite sukker avgiftslegges lavere enn varer med mye sukker. Dette kan oppnås ved at produktet avgiftslegges etter antall gram tilsatt sukker.

Utvalget mente imidlertid at det ville være betydelige administrative problemer med en slik avgift. Utvalget fant også at en omlegging kan være problematisk etter EØS-avtalen. Utvalget anbefalte derfor at dagens merkeregler endres før en avgift etter sukkerinnhold i mat- og drikkevarer innføres.

Departementet slutter seg til Særavgiftsutvalgets prinsipielle syn om at avgiften på sjokolade- og sukkervarer, avgiften på alkoholfrie drikkevarer og avgiften på sukker bør erstattes med en generell sukkeravgift. En gradert avgift forutsetter imidlertid at begrepet "sukker" lar seg hensiktsmessig avgrense, og at det kan fastslås og kontrolleres hvor mye sukker som er tilsatt varen. Videre må avgiften utformes i samsvar med EØS-avtalens regler om det frie varebyttet.

Det knytter seg usikkerhet til om disse forutsetningene kan oppfylles. Det skyldes bl.a. at begrepet "sukker" ikke er entydig. For eksempel kan ulike konsentrater av frukt og bær tilsettes som søtning. Det vil være vanskelig å skille mellom sukker som er tilsatt og sukker som forekommer naturlig i varen. Ikke minst vil det ved kontroll av varen være vanskelig å fastslå mengden tilsatt sukker. Administrative konsekvenser av å innføre avgift på alle eller større grupper mat- og drikkevarer tilsatt sukker vil være betydelige.

I dag er det ingen krav til å merke mengde sukkerinnhold i mat- og drikkevarer. Departementet mener at administrative og avgiftstekniske hensyn forutsetter endringer i merkeregelverket før det eventuelt er aktuelt å innføre en gradert sukkeravgift. Dagens merkeregelverk er basert på harmoniserte EU-direktiver. Det er dermed ikke rom for at det fastsettes nasjonale regler på området.

Helse- og omsorgsdepartementet arbeider for å påvirke EUs arbeid med nytt merkeregelverk slik at det kan danne grunnlag for en ny, gradert sukkeravgift. Det anses som overveiende sannsynlig at Kommisjonens forslag til ny matinformasjonsforordning vil inneholde krav til merking av totalt sukkerinnhold, slik at naturlig sukkerinnhold og tilsatt sukker til sammen framgår av merkingen. Matinformasjonsforordningen er til behandling i Rådet og Parlamentet, men det er lite trolig at den blir vedtatt før i 2011. Det ser ikke ut til å bli stilt krav til merking av tilsatt sukker slik som foreslått fra norsk side. Departementet vil derfor i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet i løpet av 2010 starte å vurdere om nye EU-regler om merking av totalt sukkerinnhold kan danne grunnlag for en ny gradert sukkeravgift.

4.8.16.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.17 Kap. 5556 Produktavgift på alkoholfrie drikkevarer (post 70)

4.8.17.1 Sammendrag

Avgiften på alkoholfrie drikkevarer ble lagt om fra 1. januar 2007. Dagens avgift omfatter drikkevarer som er tilsatt sukker eller søtstoff. Det innebærer at brus, lettbrus, nektar, saft, melkeprodukter mv. avgiftslegges dersom drikkevarene er tilsatt sukker eller søtstoff. Drikkevarer som naturlig inneholder sukker, f.eks. presset fruktjuice, avgiftslegges ikke. Sirup tilsatt sukker eller søtstoff til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere mv., omfattes også av avgiften. Melkeprodukter som kun er tilsatt en mindre mengde sukker (til og med 15 gram sukker per liter) og varer i pulverform er fritatt for avgiften.

Avgiftsplikten omfatter også alkoholholdige drikkevarer med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol. Drikkevarer som f.eks. alkoholfritt øl, avgiftslegges derfor kun dersom de er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff. I all hovedsak produseres alkoholfritt øl uten at sukker eller søtstoff tilsettes.

Fra 1. januar 2009 ble avgiften på alkoholfrie drikkevarer økt til samme nivå som avgiften på lettøl (øl med alkoholinnhold mellom 0,7 og 2,7 volumprosent). Varene avgiftslegges med en avgift per liter, og satsen er 2,71 kroner for ferdigvare og 16,53 kroner for konsentrat i 2009. Det foreslås at avgiftssatsene prisjusteres for 2010, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

For omtale av Særavgiftsutvalgets (NOU 2007:8) forslag om en generell avgift på sukker, vises det til avsnitt 3.17 i proposisjonen.

4.8.17.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at frem til 1. januar 2007 var produkt laget av råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar og saft av frukt og bær samt konsentrat av disse, unntatt produktavgift. Bakgrunnen for det var blant annet at produkt laget av ekte råvarer som frukt og bær er mer helsebringende enn produkt laget av kunstig farge og aroma, samt av landbrukspolitiske hensyn.

Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 endret virkeområdet for produktavgift til å gjelde alle produkt med tilsatt sukker eller annet søtstoff, med unntak av enkelte melkeprodukt. Formålet med endringen var å redusere forbruket av sukkerholdig/søtet drikke, og vi antok brus spesielt. Disse medlemmer konstaterer at i 2-årsperioden fra avgiftsomleggingen, har brus økt salget i dagligvaremarkedet, mens ekte saft har tilbakegang. Avgiftsomleggingen rammer ekte saft, og hadde ingen tydelig virkning på brus. Disse medlemmer antar at en slik forbruksutvikling i retning av kunstig fremstilt drikke, ikke er Regjeringens målsetting med avgiftsomleggingen, all den tid Regjeringen ønsker å stimulere norsk landbruk. Disse medlemmer tror denne utviklingen kommer som et resultat av at man utelukkende fokuserer på sukker og søtstoff, og ikke på det øvrige innholdet i produktet. Frukt og bær inneholder vitaminer, mineraler, fiber og antioksidanter som kroppen trenger. Disse medlemmer mener derfor at produkter laget av frukt og bær tilsatt sukker eller annet søtstoff, bør plasseres i egen gruppe med halvert produktavgift, kr 1,38. Dette vil etter disse medlemmers vurdering trolig gi ønsket effekt både ernæringsmessig og vil styrke norsk landbruk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I Stortingets avgiftsvedtak om alkoholfrie drikkevarer for 2010 gjøres følgende endring fra 1. januar 2010:

§ 1 ny bokstav c skal lyde:

Alkoholfrie drikkevarer laget av frukt og bær og tilsatt sukker eller annet søtstoff: kr 1,38."

4.8.18 Kap. 5557 Avgift på sukker mv. (post 70)

4.8.18.1 Sammendrag

Avgiften på sukker ble innført i 1981. Avgiften er først og fremst fiskalt begrunnet, men avgiften har også en helsemessig begrunnelse.

Avgiftsplikten omfatter sukker (roe- og rørsukker) samt sirup og sukkeroppløsninger. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel. Det gis fritak for avgiften bl.a. for sukker som nyttes til ervervsmessig framstilling av varer.

I 2009 er avgiften på sukker 6,70 kroner per kg. Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2010, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

For omtale av Særavgiftsutvalgets (NOU 2007:8) forslag om en generell avgift på sukker, vises det til avsnitt 3.17 i proposisjonen.

4.8.18.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.19 Kap. 5559 Avgift på drikkevareemballasje

4.8.19.1 Grunnavgift på engangsemballasje (post 70)

4.8.19.1.1 Sammendrag

Drikkevareemballasje som ikke kan brukes om igjen i sin opprinnelige form (engangsemballasje) blir ilagt en grunnavgift. Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer ble innført 1. januar 1994. I 2009 er avgiftssatsen 1,00 kroner per enhet.

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) åpnet 13. juni 2007 formell sak mot Norge om at grunnavgiften på engangsemballasje er i strid med EØS-avtalen artikkel 14. Bestemmelsen forbyr diskriminerende avgiftsbehandling mellom innenlandske og utenlandske produkter. Det vises til nærmere omtale i St. prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

ESA besluttet 15. juli 2009 å frafalle saken. ESA finner ikke grunnlag for å hevde at avgiften er diskriminerende for øl og kullsyrefritt vann. ESA viser i den forbindelse til at en større andel av øl og kullsyrefritt vann produsert i Norge er tappet på engangsemballasje og også må betale grunnavgift.

Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2010, se forslag til avgiftsvedtak § 3.

4.8.19.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.19.2 Miljøavgift (post 71-74)

4.8.19.2.1 Sammendrag

Miljøavgiften på drikkevareemballasje skal prise kostnadene ved at drikkevareemballasje havner som søppel i naturen. Avgiften er utformet slik at emballasje av henholdsvis glass, metall og plast/kartong har ulike avgiftssatser. Differensieringen er begrunnet med at ulik type emballasje gir ulik miljøskade i naturen. Miljøavgiften er også gradert etter returandel, slik at emballasje som inngår i godkjente retursystemer får redusert miljøavgiftssats etter returandelen. Ved returandel på 95 pst. eller høyere faller avgiften bort. Det er Statens forurensningstilsyn (SFT) som godkjenner retursystemer og fastsetter returandelen.

Det foreslås at avgiftssatsene prisjusteres for 2010, se forslag til avgiftsvedtak § 2.

4.8.19.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.20 Kap. 5560 (NY) Avgift på plastposer (post 70)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at nordmenn bruker ca. 1 milliard handleposer av plast hvert år. Dette fører til unødvendig økt avfall fra norske husholdninger og bare en liten andel blir resirkulert. Disse medlemmer mener at "forurenser betaler"-prinsippet må følges i miljøpolitikken, slik at plastposens reelle kostnad, i form av miljøskader, reflekteres i posens pris. De beste alternativene til plastposer vil derfor være gjenbruksposer og handlenett som er laget av kraftigere stoff som gjør at de kan brukes flere ganger, eller poser laget av stivelse fra matavfall eller andre miljøvennlige løsninger.

Disse medlemmer forutsetter at økt bruk av miljøavgifter, for eksempel på plastposer, fører til tilsvarende reduksjon av andre skatter og avgifter slik at økte miljøavgifter ikke fører til en generell økning av skatte- og avgiftsnivået her i landet.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Om avgift på plastposer (kap. 5560 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av plastbæreposer med kr 1,00 per pose.

Med plastbæreposer menes alle poser som helt eller delvis er fremstilt av plastmateriale og utstyrt med bærehull, hank eller lignende, dersom posene er beregnet eller egner seg til å bli anvendt som bærepose.

Departementet kan i forskrifter fastsette nærmere bestemmelser om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som

• a) fra registrert virksomhets eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,

  • 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,

• b) innføres

• • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

  • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

  • 3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi.

• c) etter tolloven § 5-3 fra registrert virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av

• • 1. diplomater,

  • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • 3. Den nordiske investeringsbank,

• d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,

• e) benyttes til ervervsmessig framstilling av varer.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning."

4.8.21 Kap. 5565 Dokumentavgift (post 70)

4.8.21.1 Sammendrag

Dokumentavgiften avløste stempelavgiften i 1976. Avgiften er fiskalt begrunnet og har til hensikt å skaffe staten inntekter. Størrelsen på avgiften er derfor ikke ment å dekke statens kostnader ved tinglysing. Disse kostnadene dekkes av tinglysingsgebyret.

Avgiftsplikten inntrer ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgiften utgjør 2,5 pst. av eiendommens salgsverdi, og minst 250 kroner. Ved tinglysing av førstegangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper, betales en fast avgift på 1 000 kroner per hjemmelsoverføring.

Det foreslås ingen satsendringer i avgiften for 2010, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

4.8.21.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.22 Kap. 5568 Sektoravgifter under Kultur- og kirkedepartementet

4.8.22.1 Årsavgift – stiftelser (post 71)

4.8.22.1.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Kultur- og kirkedepartementet

Posten gjelder den årlige avgiften alle stiftelser registrert i stiftelsesregisteret må betale i henhold til § 4 i forskrift 21. desember 2004 nr. 1793 om stiftelsesloven. Inntekten fra avgiften anslås til 18,4 mill. kroner, som er en økning på 4,6 mill. kroner. Den foreslåtte økningen skal dekke økte lønns- og administrative kostnader ved Lotteri- og stiftelsestilsynets arbeid på stiftelsesområdet, herunder utvikling og drift av stiftelsesregisteret. Inntektene fra årsavgiften skal sammen med gebyret for registrering av stiftelser, jf. kap. 3305, post 4 Gebyr-stiftelser, dekke kostnadene ved Lotteri- og stiftelsestilsynets virksomhet etter stiftelsesloven, jf. kap. 305 post 1. Justis- og politidepartementet vil gjennomføre økningen gjennom økning av avgiftssatsene.

4.8.22.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.22.2 Inntektsuavhengig vederlag fra TV2 (post 72)

4.8.22.2.1 Sammendrag

Det inntekstuavhengige vederlaget fra TV2 avvikles f.o.m. 2010.

4.8.22.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.23 Kap. 5572 Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

4.8.23.1 Legemiddelomsetningsavgift (post 70)

4.8.23.1.1 Sammendrag fra Prop. S 1 (2009–2010) Helse- og omsorgsdepartementet

I 2009 ble det budsjettert med vel 66 mill. kroner i avgift gjennom en avgiftssats på 0,55 pst. som ble lagt på all legemiddelomsetning ut fra grossist. Samme avgiftssats legges til grunn for avgiftsinngangen i 2010. Avgiften dekker blant annet utgiftene til tilskudd til fraktrefusjon av legemidler, Relis, etterutdanning og tilskudd til apotek mv. jf. omtale under kap. 751, post 70, samt delfinansiering av driften ved Statens legemiddelverk, jf. Ot.prp. nr. 61 (2000–2001) og St.prp. nr. 1 (2000–2001).

4.8.23.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.23.2 Vinmonopolavgiften (post 71)

4.8.23.2.1 Sammendrag fra Prop. S 1 (2009–2010) Helse- og omsorgsdepartementet

Vinmonopolavgiften utgjør i praksis det beløpet AS Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt på bakgrunn av regnskapsåret 2008 og beregnes som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften skal innbetales til staten i januar 2010 og vil utgjøre 44,1 mill. kroner.

4.8.23.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.23.3 Avgift utsalgssteder utenom apotek (post 72)

4.8.23.3.1 Sammendrag fra Prop. S 1 (2009–2010) Helse- og omsorgsdepartementet

Det ble i 2009 budsjettert med vel 4 mill. kroner i avgift, og dette avgiftsnivået legges også til grunn for 2010. Avgiften kreves inn som en prosentvis avgift basert på grossistenes omsetning til utsalgssteder utenom apotek. Inntektene skal dekke Legemiddelverkets kostnader knyttet til administrasjon av ordningen, samt Mattilsynets kostnader forbundet med tilsyn.

4.8.23.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.23.4 Legemiddelkontrollavgift (post 73)

4.8.23.4.1 Sammendrag fra Prop. S 1 (2009–2010) Helse- og omsorgsdepartementet

Avgiften legges på legemiddelprodusentenes omsetning og skal blant annet finansiere kvalitetskontroll, bivirkningsovervåkning, informasjonsvirksomhet mv., jf. St.prp. nr. 1 (1991–1992).

4.8.23.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.24 Kap. 5578 Sektoravgifter under Miljøverndepartementet – Svalbards miljøvernfond (post 70)

4.8.24.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Miljøverndepartementet

Posten er knytt til resultatområde 5, Internasjonalt samarbeid og miljø i nord- og polarområda. Denne posten blir nytta til avgifter som, i samsvar med Svalbardmiljølova, skal overførast til Svalbards miljøvernfond. Miljøavgift for reisande til Svalbard er hovudinntektskjelda til fondet, men under denne posten blir det òg budsjettert med sal av jakt- og fiskekort m.m.

Meirinntekter under kap. 5578 post 70 gir grunnlag fore tilsvarande meirutgifter som er budsjettert under kap. 1472 Svalbards miljøvernfond, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

4.8.24.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.25 Kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet – Kredittilsynet (post 70)

4.8.25.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

Tilsynets utgifter dekkes i sin helhet av de institusjoner som er under tilsyn etter kredittilsynsloven § 1 eller annen lovhjemmel. Utlikningen foretas av Kredittilsynet og godkjennes av Finansdepartementet. Inndekningen av utgiftene er hjemlet i § 9 i kredittilsynsloven. Det totale bidrag fra tilsynsenhetene i 2010 er budsjettert til 286,9 mill. kroner. Fordi beregningen og betalingen av den enkelte tilsynsenhets bidrag skjer etterskuddsvis, vil ikke de budsjetterte inntektene for 2010 bli inntektsført før i 2011. Bakgrunnen for dette er at det totale utlikningsbeløpet ikke vil være klart før på slutten av budsjettåret. Heller ikke oversikten over hvilke enheter som det skal utliknes på, vil foreligge før året er omme. Foranstående gjelder ikke gebyrer fra prospektkontrollen – disse vil bli løpende innkrevd og inntektsført i budsjettåret.

Siden 2005 er utgifter også utliknet på filialer av foretak hjemmehørende i andre EØS-land. Fordi tilsynsoppgavene rettet mot filialene er mindre omfattende enn for norske selskap, betaler disse en redusert tilsynsavgift.

4.8.25.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.26 Kap. 5582 Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet – kulturminnevern (post 70)

4.8.26.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Olje- og energidepartementet

Mange vassdragsreguleringer, der konsesjoner er gitt før 1960, er utbygd uten at det er gjennomført kulturhistoriske undersøkelser. I tiden som kommer skal flere konsesjoner fornyes. Konsesjonsvilkårene i eldre konsesjoner kan revideres, og vilkår knyttet til kulturminner kan være aktuelle.

I 2008 ble det innført en sektoravgift hvor inntektene øremerkes finansiering av statlige utgifter knyttet til kulturminnetiltak i vassdrag. Ordningen innebærer at det innføres et standardvilkår om at konsesjonærene ved revisjon og fornyelse av konsesjoner må innebetale et bidrag på henholdsvis kr 7 000 og kr 12 000 per GWh magasinkapasitet.

Bidrag fra konsesjonærer til kulturminnetiltak i vassdrag med reviderte eller fornyede tillatelser budsjetteres som en sektoravgift under OED, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). I forbindelse med planlagte revisjoner av konsesjoner budsjetteres det med innbetalinger på 6,5 mill. kroner i 2009. Når det blir aktuelt vil OED komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan midlene skal anvendes for kulturminneformål i vassdrag med reviderte eller fornyede tillatelser.

Det budsjetteres med innbetalinger på 6,5 mill. kroner for 2010, en videreføring av saldert budsjett 2009. Anslaget knytter seg til forventede inntekter fra innbetalinger i forbindelse med revisjonssakene til Årdalsvassdraget og Selbusjøen.

4.8.26.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.27 Kap. 5583 Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser – telesektorinntekter (post 70)

4.8.27.1 Sammendrag

Frekvensavgifter

Prising av frekvenser for mobiltelefoni ble foreslått i St.prp. nr. 70 (1995–1996) Om avvikling av resterende eneretter i telesektoren, og fikk sin tilslutning i Stortinget, jf. Innst. S. nr. 284 (1995–1996). Samferdselsdepartementet stilte krav om en årlig frekvensavgift for første gang i 1998 ved tildeling av frekvenser i 1800 MHz-båndet (DCS/GSM 1800). Det er senere blitt stilt vilkår om årlig frekvensavgift ved nye tillatelser på mobilområdet.

For disponering av frekvenser i 450, 900 og 1800 MHz-båndene bestemmes frekvensavgiften av tildelt frekvensmengde. For disponering av frekvenser i 900 og 1800 MHz-båndene ble avgiften fastsatt til 200 000 kroner per duplex-kanal (2x200 kHz) da den ble tildelt for første gang i 1998. For disponering av frekvenser i 450 MHz-båndet ble avgiften fastsatt til 1 mill. kroner per MHz (duplex) da den ble fastsatt for første gang i 2005.

For disponering av frekvenser til etablering og drift av tredje generasjons mobilsystemer (3G) ble det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 bestemt å stille vilkår om betaling av en årlig frekvensavgift på 20 mill. kroner per konsesjon fra 2001. Opprinnelig ble det tildelt fire konsesjoner for 3G i Norge, men to av konsesjonene er senere levert tilbake til staten. I forbindelse med ny utlysning av de to ledige konsesjonene sluttet Stortinget seg til forslaget om at frekvensavgiften på 20 mill. kroner årlig per konsesjon skulle videreføres i nye konsesjoner, jf. St.meld. nr. 32 (2001–2002), St. meld. nr. 18 (2002–2003) og Innst. S. nr. 192 (2002–2003). Alle de fire konsesjonene for 3G i Norge er nå tildelt.

Frekvensavgiftene for mobiltelefoni var til og med 2007 nominelt videreført fra tidligere år, noe som førte til en reell reduksjon i avgiftssatsene. Andre særavgifter prisjusteres normalt årlig i forbindelse med budsjettene, med anslått utvikling i konsumprisindeksen. For 2008 ble det vedtatt at frekvensavgiftene skulle oppjusteres på grunnlag av historisk og anslått konsumprisutvikling fra det tidspunkt avgiften ble fastsatt første gang, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007–2008) avsnitt 4.8.25. Det ble videre vedtatt at frekvensavgiftene skulle prisjusteres årlig på linje med andre særavgifter, og at avgiftssatsene skal fastsettes i plenarvedtaket.

På dette grunnlag foreslås det at frekvensavgiftene økes med anslått prisutvikling i 2010. Gjeldende satser for frekvensavgiftene og forslag for 2010 framgår av tabell 3.4 i proposisjonen. Det vises til forslag om vedtak om avgift på frekvenser.

Nummeravgifter

Fra 1999 har Post- og teletilsynet lagt ut femsifrede telefonnummer for salg direkte til sluttbrukere. En sluttbruker som får tildelt et femsifret nummer, skal betale en årlig avgift for retten til å inneha og bruke nummeret. De femsifrede numrene er delt inn i forskjellige priskategorier. Avgift per nummer varierer mellom 2 000 kroner og 125 000 kroner per år. Det vises til forslag til vedtak om avgift på frekvenser.

4.8.27.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.28 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter – ved tildeling av konsesjoner (post 29)

4.8.28.1 Sammendrag

Staten kan kreve betaling ved tildeling av eksklusive rettigheter til en ressurs, eksempelvis frekvenstillatelser og tillatelser til oppdrett av laks og ørret. Betalingen kan være fastsatt på forhånd eller bestemmes gjennom bruk av auksjon. Når tildelingen skjer ved auksjon, vil størrelsen på disse inntektene variere avhengig av selskapenes betalingsvilje for de tillatelser som utlyses.

Post- og teletilsynet gjennomførte i 2008 fire auksjoner for å tildele konsesjoner og frekvenser. Det ble utlyst auksjoner i båndene 2680–2690 MHz, 10 GHz, 23 GHz og 1790–1800 MHz. Samlet beløp inntekter fra auksjoner i 2008 seg til 5,4 mill. kroner. Samferdselsdepartementet har fullmakt fra Stortinget til å innhente inntekter for 2009 ved tildeling av konsesjoner for frekvenser. Det er hittil ikke gjennomført auksjoner i 2009, og det budsjetteres ikke med inntekter fra auksjoner i 2009.

På samferdselsområdet legges det i 2010 opp til å tildele ved auksjon frekvensressurser som blir tilgjengelig etter overgang til digitalt fjernsyn (digital dividende). Auksjonen vil omfatte frekvensbåndet 790–862 MHz som utgjør den øvre delen av den digitale dividenden. På det nåværende tidspunkt er det uklart om inntektene vil kunne bokføres i 2010. Det er derfor ikke foreslått bevilgning på denne posten til dette formålet. Det kan videre oppstå flere situasjoner der det er hensiktsmessig å tildele enkelte andre frekvenstillatelser mot betaling. Det foreslås derfor at vedtaket om inntekter ved tildeling av konsesjoner for frekvenser under Samferdselsdepartementet videreføres for 2010.

Det ble tildelt 65 nye oppdrettstillatelser i 2009, hvorav 5 var øremerket til økologisk produksjon. Det ble tildelt 30 tillatelser i de tre nordligste fylkene. Vederlaget ved tildeling av konsesjon var fastsatt til 8 mill. kroner med unntak av Finnmark der vederlaget var 3 mill. kroner. Samlede inntekter fra tildeling av oppdrettstillatelsene i 2009 var 485 mill. kroner. Fylkeskommunene fikk tilskudd på 3 mill. kroner per tildelte oppdrettstillatelse, samlet 195 mill. kroner. I tillegg ble det bevilget 20 mill. kroner til tiltak for villaksen over Miljøverndepartementets budsjett. Det var stor interesse for de utlyste oppdrettstillatelsene, og det kom inn om lag 280 søknader. Ved tildeling ble det lagt vekt på om søker var en mindre aktør og om søker ville legge til rette for økt bearbeiding, jf. forskrift av 12. mars 2009 om tildeling av løyve til havbruk med laks, aure og regnbogeaure.

Etablering av oppdrettsanlegg er konsesjonsregulert, og det betales vederlag ved tildeling av nye lakse- og ørrettillatelser. Regjeringen vil ikke tildele nye tillatelser for oppdrett i 2010, men vil tilby fem pst. økt kapasitet for eksisterende oppdrettstillatelser mot vederlag, jf. omtale i Prop. 1 S (2009–2010) for Fiskeri- og kystdepartementet og forslag til bevilgning på kap. 4030 post 13. Siden Regjeringen ikke vil tildele nye oppdrettstillatelser i 2010 foreslås det ikke å videreføre fullmakten om inntekter ved tildeling av konsesjoner under Fiskeri- og kystdepartementet.

4.8.28.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.29 Omgjøring av sektoravgifter

4.8.29.1 Sammendrag

Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum

Under Nærings- og handelsdepartementets område kreves det inn en sektoravgift på utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster. Inntekten føres på kap. 5574, men den har ingen motpost på statsbudsjettets utgiftsside. Avgiften oppfyller dermed ikke de kriterier som følger av Finansdepartementets rundskriv R-112/2006 av 16. juni 2006 for å kunne defineres som sektoravgift. På bakgrunn av dette foreslås sektoravgiften omdefinert til en ordinær særavgift fra og med 2010. Det foreslås at avgiften budsjetteres på kap. 5551 post 70, og fastsettes i et eget avgiftsvedtak.

Avgiften er utelukkende knyttet til tildeling av konsesjoner med hjemmel i lov 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster. Avgiften omfatter ikke bergverksressurser på land.

Konsesjonene blir tildelt av Nærings- og handelsdepartementet. Det er kun gitt to konsesjoner etter loven, en til Norcem AS og en til Hammerfall Dolomitt AS. I konsesjonene er det fastsatt vilkår for beregning og innbetaling av avgiften som beregnes på grunnlag av en avgift per tonn uttatt masse. Det er Direktoratet for mineralforvaltning som står for innkrevingen. Inntektene for 2010 anslås, som i 2008 og 2009, til om lag 1 200 000 kroner.

Avgift på plantevernmiddel

Under Landbruks- og matdepartementets område kreves det inn en sektoravgift på plantevernmiddel. Avgiften oppfyller ikke de kriterier som følger av Finansdepartementets rundskriv R-112/2006 av 16. juni 2006 for å kunne defineres som sektoravgift. Avgiften foreslås på denne bakgrunn omdefinert til en ordinær særavgift fra og med 2010. Det foreslås at avgiften budsjetteres på kap. 5550 post 70, og fastsettes i et eget avgiftsvedtak.

4.8.29.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.