Ved innførsel av varer skal det betales toll
etter tolltariffens ordinære satser vedtatt av Stortinget, med mindre
det er tollfrihet i henhold til preferanseavtaler eller -ordninger
eller fritak med hjemmel i stortingsvedtak. Tolltariffen angir,
i tillegg til de ordinære tollsatsene, også preferansetollsatser
i henhold til inngåtte handelsavtaler. Preferansetollbehandling
forutsetter at krav til varens opprinnelse er oppfylt og dokumentert.
Det samme gjelder for den ensidige preferanseordningen overfor utviklingsland.
Toll som beskytter norske produsenter fra utenlandsk
konkurranse på det norske markedet har ulike virkninger. Importtoll
fører normalt til økte produksjonskostnader for det øvrige næringslivet
og dyrere varer for forbrukerne. Videre vil toll redusere omfanget
av handel og bidra til at ulike lands relative fortrinn i produksjon
av varer og tjenester ikke blir utnyttet fullt ut. Gjennom handel
med industrivarer og tjenester har Norges konkurransemessige fortrinn
blitt best mulig utnyttet til høy verdiskaping og velferd.
Tollbeskyttelsen er en viktig del av den samlede støtten
til norsk jordbruk. I tillegg kommer tollbeskyttelsen av den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien.
Av industrivarene er for tiden bare enkelte klær og tekstiler pålagt toll.
Tollsatsene for landbruksvarer varierer sterkt, avhengig av beskyttelsesbehovet.
Tollbeskyttelse på landbruksvarer står sentralt
i norsk landbrukspolitikk. Importvernet bidrar til å sikre omsetning
av norske landbruksvarer til priser fastsatt i jordbruksavtalen.
Tollbeskyttelsen er en viktig del av den samlede støtten til norsk
jordbruk, og utgjør en overveiende del av skjermingsstøtten, som
ifølge OECDs beregninger for 2008 er på om lag 9,3 mrd. kroner.
Tollsatsene er dels spesifikke, dels verdibaserte. De
høyeste tollsatsene er på viktige landbruksvarer som også produseres
i Norge, f.eks. storfekjøtt og melkeprodukter. For bearbeidede landbruksvarer,
som f.eks. pizza, bakervarer og sjokolade er tollnivået moderat,
mens det er tollfrihet for landbruksvarer som ikke produseres i Norge,
eksempelvis sitrusfrukter, bananer, kaffe og ris.
For enkelte landbruksvarer kan tolltariffens
ordinære satser i perioder reduseres etter vedtak i Statens landbruksforvaltning.
Mange anvendte tollsatser er derfor i praksis betydelig lavere enn de
tollsatsene som følger av tolltariffen.
Det er fastsatt maksimale tollsatser gjennom
internasjonale avtaler. Gjennom flere forhandlingsrunder i GATT/WTO
har Norge forpliktet seg til å redusere tollsatsene, sist ved WTO-avtalen
i 1994. Foruten en viss nedtrapping av toll på industrivarer, medførte
WTO-avtalen forpliktelser med hensyn til markedsadgang, internstøtte
og eksportstøtte for landbruksvarer. De multilaterale forhandlingene
i regi av WTO omtales under avsnitt 4.2 i proposisjonen.
Tollinntektene bestemmes av de anvendte tollsatsene
og mengden varer som importeres. Samlede tollinntekter var i 2008
nærmere 2,1 mrd. kroner. Dette betyr at tollinntektene utgjør en relativt
liten andel av statens samlede inntekter. Tollinntektene fra import
av landbruksvarer og råvarer utgjorde om lag 1,4 mrd. kroner. Figur 4.1
i proposisjonen viser deklarert toll for landbruksvarer mv. og industrivarer
i 2008. Figuren skiller mellom EU/EFTA, utviklingsland og øvrige
land. Det framgår at det er importen fra utviklingslandene som står
for en stor del av tollen på industrivarer. Det meste av toll på
landbruksvarer er knyttet til import fra EU.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag om vedtak om toll.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til en økning i nettbasert
handel, inkludert handel som medfører import fra utlandet. I dagens
regelverk er innførsel av varer for under kr 200 fritatt for merverdiavgift
og andre avgifter. Disse medlemmer synes beløpet
er så lite at det medfører betydelig merarbeid for de som handler
for små summer og for norske myndigheter som skal følge opp regelverket.
En dobling av grensen for tollfri import av varer vil bidra til
økt forståelse for ordningen blant folk og mindre arbeid for norske
tollmyndigheter.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre forskrift 17. desember
2008 nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) § 5-9-1
basert på en økning av grensen for tollfri import av varer til kr 400."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at flere rapporter konkluderer med at u-land som har satset
på frihandel og eksport av varer har oppnådd mer velferd og økonomisk
vekst. Disse medlemmer mener det er dobbeltmoral
at samtidig som man bidrar med bistand og nødhjelp til u-land, hindrer
man de samme land å eksportere varer til Norge. Dette i form av
høye tollmurer på flere hundre prosent. Da blir det vanskelig for
bønder og produsenter i u-land å få solgt sine varer til Norge.
For verdens fattige land er utenrikshandel og utenlandske investeringer
viktig for å kunne øke befolkningens velferd.
Disse medlemmer foreslår derfor
å fjerne all toll på varer fra u-land (OECD-listen), noe som tilsvarer
630 mill. kroner i reduserte tollinntekter. Dette vil resultere
i økt handel med u-land og billigere varer i Norge.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2009–2010).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om toll for budsjetterminen 2010 (kap. 551 post 70 og
71) med følgende endringer:
§ 2 første ledd skal lyde:
Vareførsel som er omfattet av handelsavtale
inngått med fremmed stat eller gruppe av stater, skal innenfor rammen
av slike avtaler innrømmes preferansetoll. Tilsvarende gjelder for vareførsel
som er omfattet av bilateral eller unilateral erklæring i tilknytning
til slik avtale. Varer med opprinnelse i utviklingsland, GSP-varer,
kan innføres tollfritt. Preferansetollbehandling er betinget av
at krav til opprinnelse mv., slik som fastsatt i opprinnelsesreglene
til vedkommende handelsavtale eller preferansesystem, samt vilkår
fastsatt i tolloven, er oppfylt."
Disse medlemmer viser til at
de globale matvareprisene de siste årene har økt dramatisk. Mens
noen av årsakene til krisen kan tilskrives naturlige svingninger
i klimaet, så må byråkratiske reguleringer og proteksjonisme i Vesten
så vel som i u-landene ta sin del av ansvaret. Her til lands har
matvareprisene også økt på grunn av dyre landbruksoppgjør. Videre
økte Regjeringen i forrige stortingsperiode merverdiavgiften på mat,
noe som i aller høyeste grad rammer de fattigste i det norske samfunnet.
Disse medlemmer viser til at
det fortsatt gjenstår mye opprydding i forskjellige unødvendige særavgifter
og utdatert toll. Toll som i dag utgjør minimal inntekt for staten
og heller ikke kan begrunnes for å skjerme norsk landbruk eller
industri. Tvert i mot ser vi flere eksempler på at særnorske avgifter
som ikke har hengt med i tiden, samt toll, hindrer norsk moderne
eksportindustri og har motsatt effekt på norsk næringsliv.
Disse medlemmer kan eksempelvis
ikke se at det er noen grunn til å ha toll på oliven, mais, sukkermais,
fersken, grapefrukt, asparges, aprikoser, artiskokker, søte pepperfrukter,
jordnøtter, peanøttsmør, kakemiks, puddingpulver, mandariner, samt
purè og pasta av frukter.
Disse medlemmer kan heller ikke
se at det er noen gode grunner for at det fortsatt skal være toll
på en rekke tekstilvarer. Dette gjelder eksempelvis strømpebukser,
strømper og sokker og fottøy uten påsatt såle, av trikotasje, og liknende.
Fjerning av slik toll vil gi enklere regelverk og billigere varer.
Tekstiltollen skaper fortsatt merarbeid for bransjen og for tollmyndighetene,
samtidig som varene fordyres unødvendig for forbrukerne. Disse
medlemmer mener oppryddingen av slik toll må fortsette,
og foreslår å redusere dette inntektskapittelet med100 mill. kroner
øremerket dette formålet.
Disse medlemmer mener også grensen
for tollfri import har stått fast på 200 kroner for lenge. Disse
medlemmer har fremmet flere representantforslag for å få
økt denne grensen til glede for alle som importerer varer eksempelvis over
internett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak
for Stortinget om plan for avvikling av all toll og unødig byråkrati
i tilknytning til varer som kommer inn til Norge."
"Stortinget ber Regjeringen øke grensen for
tollfri import av varer fra utlandet til 1 000 kroner, samt etablere
en ordning der beløpet jevnlig justeres med prisveksten."
"Stortinget ber Regjeringen øke innførselskvotene
i bestemmelsene om tollfrihet for reiseutstyr og reisegods, som
alkohol og tobakk m.m. til 12 000 kroner, slik at de i større grad harmoniseres
med innførselsreglene innad i EU."
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå beløpsgrenser
og innførselsrestriksjoner ved grensepassering med sikte på å redusere
unødige restriksjoner, harmonisere med naboland og forenkle regelverket."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti foreslår å fjerne toll for flere
utviklingsland som eksporterer varer til Norge slik at de får et
bedre grunnlag for å utvikle sin økonomi. Å bedre utviklingslandenes muligheter
til å delta i den globale økonomien, er en forutsetning for å bringe
mennesker ut av fattigdom på varig basis. Handel og økonomisk vekst
er de sterkeste drivkreftene for å hente mennesker varig ut av fattigdom.
Bare de siste 10 årene har flere hundre millioner mennesker gått
fra absolutt fattigdom til økt velstand. Disse medlemmer ønsker
å bidra til dette ved å innføre nulltoll for varer fra følgende
tre land; Vietnam, Pakistan og Nigeria.
Disse medlemmene vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre nulltoll
for varer fra Vietnam, Pakistan og Nigeria fra 1. januar 2010."