Næringsinntekt ilegges en trygdeavgift på 11 pst.,
mens satsen er 7,8 pst. på lønnsinntekt. I primærnæringene betaler
den enkelte næringsdrivende 7,8 pst. trygdeavgift. Den formelle
satsen er imidlertid 11 pst. også her, som for annen næringsinntekt.
Mellomlegget dekkes av en særskilt produktavgift i fiskerinæringen,
jf. nedenfor, og av staten over jordbruksavtalen for jord- og skogbruksnæringen.
Den høyere satsen for selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene
skyldes at det ikke ilegges arbeidsgiveravgift på næringsinntekt.
Av pensjonsinntekt mv. betales det en trygdeavgift på 3 pst.
Den nedre grensen for å betale trygdeavgift
er etter gjeldende regler 39 600 kroner. Deretter trappes trygdeavgiften
opp med 25 pst. av lønnsinntekten mellom 39 600 kroner og 57 558 kroner.
Fordi det ikke blir innkrevd skatt dersom samlet skatt er under
100 kroner, og trygdeavgiften utgjør 25 pst. av lønnsinntekten, er
nedre grense for å betale skatt i praksis 40 000 kroner. Dette omtales
gjerne som "frikortgrensen".
Produktavgiften i fiskerinæringen skal dekke forskjellen
mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften. Med forslaget
for 2010 er forskjellen mellom høy sats og mellomsats 3,2 prosentpoeng.
Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre, en
kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekten),
de faktiske utgiftene som folketrygden har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd
for sykepenger, samt utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige
i næringen. Regjeringen foreslår i tråd med tilråding fra Fiskeri-
og kystdepartementet av 4. september 2009 at produktavgiftssatsen
fastsettes til 2,9 pst. i 2010. I brevet fra Fiskeri- og kystdepartementet
heter det bl.a.:
"Fiskeri- og kystdepartementet har innhentet prognose
på førstehåndsverdi og pensjonsgivende inntekt fra Fiskeridirektoratet.
NAV har kommet med opplysninger om utviklingen i kostnadene ved
kollektiv tilleggstrygd til sykepenger for fiskere, mens Garantikassen
for fiskere har opplyst om utviklingen i utbetalingene av arbeidsledighetstrygd
for fiskere så langt i år, og gitt prognose for 2010.
Følgende
størrelser ligger til grunn ved fastsetting av nivået på produktavgiften
for 2010:
Førstehåndsverdi
som det skal betales produktavgift av | 12 200,0 mill. kr |
Dette gir en pensjonsgivende inntekt
på | 4 701,0 mill. kr |
Fiskeri- og kystdepartementet vil legge til
grunn følgende prognoser for ytelser produktavgiften skal dekke
i 2010.
Andel medlemsavgift
(3,2 pst. av inntekt) | 150,4 mill. kr |
Yrkesskadetrygd
(0,2 pst. av inntekt) | 9,4 mill. kr |
Dagpenger ved
arbeidsledighet | 29,0 mill. kr |
Kollektiv tilleggstrygd for
syketrygd | 166,6 mill. kr |
Totalt | 355,4 mill. kr |
Avgiftssatsen for 2009 er på 2,8 pst., og det ble ikke
vurdert som nødvendig å justere satsen i fm revidert nasjonalbudsjett
(RNB). Foreløpige regnskapstall og prognoser for resten av året,
viser at avgiftssatsen for hele 2008 skulle vært 2,9 pst.. Prognosene
som lå til grunn for vurderingene i fm RNB ser derfor så langt ut
til å holde (jf. brev til Finansdepartementet av 4. mai 2009).
Beregning
ut fra prognosene for 2010 tilsier at riktig sats på produktavgiften
vil være 2,9 pst. for 2010, som er en oppgang på 0,1 prosentpoeng
sammenlignet med satsen for 2009. Økningen skyldes i hovedsak forventninger
om høyere utbetalinger av syketrygd."
Det vises til forslag til Stortingets vedtak
om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen
for 2010.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at antallet AFP-pensjonister er økende. Pensjonister betaler
mindre skatt enn lønnstakere ved at man betaler trygdeavgift på
3 pst., mens lønnsmottakere betaler 7,8 pst. av lønnsinntekten. Disse
medlemmer mener at de som er innenfor AFP-ordningen selv
kan ta en større kostnad, og foreslår økt trygdeavgift for denne gruppen
fra 3 til 5,4 pst.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
I
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:
a) pensjon i og utenfor arbeidsforhold, med unntak
av avtalefestet pensjon som mottas før skattyter fyller 67 år, føderåd,
livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs-
og avløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning
etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell
pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet,
engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning
og støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort
butid i Noreg.
§ 23-3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde:
4. Egen sats for avtalefestet pensjon som mottas før
skattyter fyller 67 år.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for ytelser utbetalt fra og med 1. januar 2010."
I tillegg må § 6 i Stortingets vedtak om fastsetting
av avgifter mv. til folketrygden endres i forhold til utkastet slik
det framgår av Prop. 1 S (2009–2010). I vedtakets § 6 må et nytt
annet ledd tas inn for å tilsvare folketrygdloven § 23-3 annet ledds
nye nr. 4. Det som da blir første ledd i vedtakets § 6, må reflektere
at nr. 1 bokstav a i lovbestemmelsen endres:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2010
med følgende endringer:
§ 6 skal lyde:
§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.
Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, unntatt avtalefestet
pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som
ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning
etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell
pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet,
engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning
og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift
med 3 pst.
Av avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller
67 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 4, beregnes
trygdeavgift med 5,4 pst."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd.
kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte-
og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig
omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide,
investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og
samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning foreslår dette
medlem å senke trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende
til 10,7 pst slik det var før Regjeringen økte denne for å (over)finansiere bedre
sosiale rettigheter for den samme gruppen. Videre foreslår dette
medlem å avskaffe arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger
fra 1. januar 2010 og å øke trygdeavgiften for AFP-pensjonister
til 5,4 pst samt å øke lønnsoppgaveplikten for frivillige organisasjoner
til kr 10 000 og den generelle lønnsoppgaveplikten til kr 3 000. Dette
medlem forslår videre å heve fribeløpet til kr 50 000 noe
som vil medføre ca. 130 mill. kroner i redusert innbetaling av trygdeavgift.
Dette medlem viser videre til
forslag om endring av folketrygdloven § 23-2 (arbeidsgiveravgiftsfritak
for lærlinger) og § 23-3 (økt fribeløp og økt AFP-trygdeavgift)
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2010
med følgende endringer:
Arbeidsgiveravgift
Ny § 4 skal lyde:
§ 4 Særregler om lærlinger
For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og
oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å
innberette for arbeidstakere som er lærlinger og ansatt etter 1. januar
2010 skal det ikke beregnes arbeidsgiveravgift i noen soner.
Opprinnelig § 4 blir § 5 etc.
Trygdeavgift
§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.
Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, unntatt avtalefestet
pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som
ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning
etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell
pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet,
engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning
og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift
med 3 pst.
Av avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller
67 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 4, beregnes
trygdeavgift med 5,4 pst.
§ 8 første ledd skal lyde:
Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift
med 10,7 pst."
I de senere årene er mange regler om arbeidsgiveravgift
blitt tilføyd i Stortingets årlige vedtak om avgifter til folketrygden.
Disse reglene er alle plassert i en og samme bestemmelse, § 1, som
dermed er blitt svært omfangsrik. Reglene er følgelig blitt vanskelig
tilgjengelige, og departementet foreslår derfor å dele opp bestemmelsen
og redigere stoffet slik at det blir lettere tilgjengelig.
Stortingets årlige vedtak om fastsetting av avgifter
mv. til folketrygden har over tid fått en uhensiktsmessig struktur.
Vedtaket er ordnet i tre paragrafer, § 1 om arbeidsgiveravgift,
§ 2 om trygdeavgift og § 3 om forskriftsfullmakt. Som følge av de
svært omfattende reglene om differensiert arbeidsgiveravgift, er
§ 1 blitt svært lang og uoversiktlig.
Fra å være delt på bokstavene a-f i vedtaket
for 1999, er § 1 i vedtaket for 2009 delt på bokstavene a-m. De
nyere bokstavene g, i, j og k er igjen delt i ledd. Bokstavene g
og k har tre ledd hver, og bokstav i og j har fire ledd hver. Bokstav j
første ledd er igjen delt i nr. 1 og nr. 2. Paragrafen er således
inndelt i inntil 3 nivåer; først bokstaver, deretter ledd, deretter
nr. Hvert av disse nivåene er igjen delt inn i strekpunkter, for eksempel
inneholder bokstav f ti strekpunkter, bokstav g første ledd inneholder
tolv strekpunkter, og bokstav j første ledd nr. 2 inneholder fire strekpunkter.
Etter departementets vurdering vil det være
hensiktsmessig å fordele teksten på flere paragrafer, slik at man
unngår å måtte dele den ene paragrafen i så mange undernivåer.
Regelen om full arbeidsgiveravgiftssats er i
gjeldende § 1 plassert i bokstav h, og reglene om hvor virksomheten
anses å drives, er plassert i bokstav i. I det nye forslaget gis
disse viktige bestemmelsene en mer sentral plassering.
Reglene om hvilke satser som gjelder, er i gjeldende
vedtak fordelt på de fleste bokstavene i § 1. Også reglene om hvilke
områder som hører hjemme i hvilke soner, er fordelt på mange bokstaver.
I det nye forslaget tilstrebes en samlet plassering av regler som
hører sammen.
Ved en ny struktur på vedtaket videreføres alle nåværende
regler i vedtaket, da det ikke er tilsiktet noen materielle endringer
som følge av den nye strukturen. Vedtaket kan dermed ikke bli vesentlig
kortere enn før. Ved å omredigere vedtaksteksten som foreslått,
oppnår en likevel at denne blir mer lesbar og lettere tilgjengelig.
I forslaget til ny vedtakstekst er paragrafen
om arbeidsgiveravgift delt i fem paragrafer. De viktige reglene
om hvor virksomheten anses å drives, står i § 1. Kommunenes fordeling
på de ulike sonene er plassert i § 2. Reglene om satser for sonene
står i § 3, herunder regelen om 0-sats på Svalbard. Særreglene om
avgiftssats for stålproduksjon og skipsverft står i § 4. Særregelen om
produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen, plasseres i § 5.
Som følge av disse endringene forskyves gjeldende
vedtaks §§ 2 og 3 om trygdeavgift og forskriftsfullmakt til §§ 6
flg.
I forslaget er også gjeldende § 2 om trygdeavgift splittet
noe opp, i § 6 om trygdeavgift av pensjon mv., § 7 om trygdeavgift
av lønnsinntekt mv. og § 8 om trygdeavgift av næringsinntekt mv.
Regelen om forskriftsfullmakt er plassert i
§ 9 i forslaget. Sammen med denne plasseres regelen fra nåværende
§ 1 bokstav m om at det er satsen på 14,1 pst. som skal legges til
grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kgl.res. med hjemmel i denne
bestemmelsen.
Det vises til forslag til Stortingets vedtak
om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2010.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Reglene om differensiert arbeidsgiveravgift
kan utnyttes av virksomheter som driver arbeidsutleie. Foretak som
er arbeidsgiver, anses i utgangspunktet å drive virksomhet i den
kommunen hvor foretaket er registrert, jf. § 1 bokstav i første
ledd i Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden
for 2009. Virksomheter med innleide arbeidstakere kan tilpasse seg dette
ved å etablere administrasjonskontor med begrenset aktivitet i tiltakssonen,
mens de utleide arbeidstakerne arbeider i andre soner. Dermed nyter
virksomheten godt av 0-satsen for arbeidsgiveravgift, selv om arbeidstakerne
i det alt vesentlige arbeider utenfor tiltakssonen.
Dette er en uønsket avgiftsmessig tilpasning. Departementet
foreslår derfor at slike typer virksomheter fra og med 2010 skal
betale avgift i den sonen hvor hoveddelen av arbeidstakerens arbeid
utføres i løpet av avgiftsterminen, dersom dette er en annen sone
enn der hvor virksomheten er registrert.
Regelen om at arbeidsgiveren anses for å drive virksomhet
i den kommunen hvor foretaket er registrert, ble innført i trygdeavgiftsvedtaket som
ledd i statsbudsjettet for 2007.
Tidligere avgjorde arbeidstakers bosted hvilken sats
differensiert arbeidsgiveravgift skulle beregnes etter. ESAs retningslinjer
tillater imidlertid bare støtte til virksomheter i kommuner innenfor
et nærmere angitt geografisk virkeområde. Derfor ble ordningen med
differensiert arbeidsgiveravgift lagt om slik at en nå i stedet baserer
seg på hvor virksomheten er lokalisert.
Da dette nye lokaliseringskriteriet ble innført, ble
det i forarbeidene gitt uttrykk for at reglene skulle endres dersom
det ble behov for å forhindre uønskede tilpasninger, jf. St. prp.
nr. 1 (2006–2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, avsnitt 2.5.2.6:
"Departementet vil følge nøye med på hvordan avgiftsvedtaket
fungerer i praksis og gjennomføre regelendringer der det er behov
for å demme opp for uønsket tilpasning. Dette kan for eksempel være
aktuelt i tilfeller av arbeidsutleie."
Erfaringene til nå viser at det er behov for
å forhindre uønskede tilpasninger til lokaliseringskriteriet når
det gjelder arbeidsutleie. Det har vist seg at virksomheter utnytter
ordningen med sonefastsettelse etter registreringsadresse for å spare
arbeidsgiveravgift.
Det kan skje ved at en virksomhet som driver
arbeidsutleie, lovlig kan oppnå 0-sats for alle arbeidstakerne dersom
et administrasjonskontor med aktivitet legges i 0-satsområdet, selv
om arbeidstakerne er utleid til arbeidsgivere med virksomhet i andre
avgiftssoner.
Etableringen av administrasjonskontor i tiltakssonen
bidrar ikke til å skape nevneverdig aktivitet der, men virkningen
er likevel at arbeidsgiveravgiften får 0-sats for de utleide arbeidstakerne,
i motsetning til avgift for andre arbeidstakere på de samme arbeidsplassene utenfor
tiltakssonen. Når etableringen av administrasjonskontoret i 0-satssonen
har en viss realitet, vil skattemyndighetene vanskelig kunne ty
til gjennomskjæring i disse sakene, selv om virksomheten reelt sett
utøves andre steder. I en bindende forhåndsuttalelse kom således
Skattedirektoratet nylig til at det er innenfor tilpasningsmulighetene
som følger av avgiftsvedtaket for inntektsåret 2009, at et selskap
skiller ut en del av sin arbeidsutleievirksomhet i et eget aksjeselskap
med administrasjon lokalisert på et sted i nullsonen. Slik tilpasning
gir dermed ikke grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring.
Målet med regionalt redusert arbeidsgiveravgift er
å opprettholde og styrke bosettingen i de svakere regionene i Norge,
ved å stimulere sysselsetting i disse regionene. Dette målet tilsier
at faktisk sysselsetting i sentrale, folkerike regioner bør holdes
utenfor avgiftslempningen, selv om forholdet er organisert som arbeidsutleie
fra et kontor lokalisert i 0-satssone eller lavsatssone.
Etter departementets vurdering bør derfor avgiftsvedtaket
endres. Det bør forhindres at arbeidsutleieforetak med virkning
for arbeidsgiveravgiften kan registreres i 0-sone eller lavavgiftssone
når mesteparten av arbeidstakernes arbeid utføres andre steder i
landet. Regelverket som fastsetter hvilken sonesats som skal benyttes
ved arbeidsutleie, bør derfor endres.
Regelverket inneholder allerede en særregel
om sonefastsetting av avgiftssats for såkalt ambulerende virksomhet,
jf. § 1 bokstav i tredje ledd i 2009-vedtaket. Dette kan for eksempel
være foretak innen transportbransjen og bygg- og anleggsbransjen.
Dersom en arbeidstaker i slik ambulerende virksomhet utfører mer
enn halvparten av sitt arbeid i en annen sone enn der hvor arbeidsgiverens
virksomhet er registrert, ev. som underenhet, er det avgiftssatsen
i denne andre sonen som skal benyttes ved avgiftsberegning av denne
ansattes lønn, istedenfor avgiftssatsen i registreringssonen.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at
det skal gjelde en tilsvarende særregel ved arbeidsutleie som den
regelen som gjelder for såkalt ambulerende virksomhet. Det betyr
at man også ved arbeidsutleie skal betale avgift i sonen hvor hoveddelen
av arbeidstakerens arbeid utføres, når dette er en annen sone enn
der foretaket er registrert. Det vises til forslag til en slik regel
i § 1 fjerde ledd i forslaget til nytt vedtak. Regelen vil være
fordelaktig for arbeidsgivere med registrering i høyavgiftssone,
men som sender arbeidstakere på lengre oppdrag i 0-sonen eller en
lavavgiftssone.
Det vises til forslag til Stortingets vedtak
om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2010.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Personer bosatt utenfor Norge, og som arbeider på
utenlandske spesialskip på norsk kontinentalsokkel og i norsk territorialfarvann,
faller utenfor folketrygdlovens anvendelsesområde og kan ikke bli
medlem av norsk folketrygd. Det skal likevel svares arbeidsgiveravgift
for lønn mv. til slike personer dersom skipene driver virksomhet i
tilknytning til leting eller utvinning av undersjøiske petroleumsforekomster,
slik at de er omfattet av petroleumsskatteloven.
Departementet foreslår å gi unntak fra arbeidsgiveravgiftsplikt
for ytelser til ansatte på skip tilknyttet petroleumssektoren som
faller utenfor folketrygdlovens anvendelsesområde. Endringen foreslås
med virkning fra og med inntektsåret 2009. På skjønnsmessig grunnlag anslås
provenytapet til 20 mill. kroner påløpt i 2009 og bokført i 2010.
Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget
2010 mv. – lovendringer.
Komiteen tar dette
til orientering.