2.2.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunesektorens frie inntekter anslås til om lag 226 mrd. kroner i 2010. De frie inntektene er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter og utgjør i underkant av 70 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Av de frie inntektene er om lag 2/3 skatteinntekter og om lag 1/3 rammetilskudd. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene.

Det overordnede formålet med inntektssystemet er å sikre utjevning av de økonomiske premiene for å kunne gi et likeverdig kommunalt og fylkeskommunalt tjenestetilbud over hele landet. Gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet utjevnes delvis forskjeller i skatteinntekter, og gjennom utgiftsutjevningen for kommuner og fylkeskommuner gis det i prinsippet full kompensasjon for ufrivillige kostnadsforhold i tjenesteytingen.

Utgiftsutjevningen blir beregnet på grunnlag av kostnadsnøkler for henholdsvis kommunene og fylkeskommunene. Gjennom utgiftsutjevningen kompenseres kommunene og fylkeskommunene for ufrivillige kostnadsforhold som har dokumentert innvirkning på utgiftene til kommunene og fylkeskommunene. Med ufrivillige forhold menes forhold som den enkelte kommune eller fylkeskommune ikke kan påvirke, som f.eks. alderssammensetningen i befolkningen. Utgiftsutjevningen omfatter helse- og sosialsektoren, grunnskolesektoren, administrasjon, miljø- og landbrukssektoren for kommunene, og videregående opplæring, samferdselssektoren og tannhelsetjenesten for fylkeskommunene. En felles kostnadsnøkkel for kommunene og en felles kostnadsnøkkel for fylkeskommunene er bygd opp ved å vekte sammen kostnadsnøklene i de ulike tjenesteytende sektorene.

Endringer i inntektssystemet for fylkeskommuner og kommuner

Regjeringen fremmet i Kommuneproposisjonen 2010 forslag til endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene.

Den eksisterende overgangsordningen vil bli avviklet, og det vil bli innført et inntektsgarantitilskudd (INGAR) for fylkeskommunene. Tilsvarende inntektsgarantitilskudd ble innført for kommunene f.o.m. 2009. Regjeringen foreslår også å slå sammen hovedstadstilskuddet til Oslo som kommune med hovedstadstilskuddet til Oslo som fylkeskommune til et samlet hovedstadstilskudd som gis til Oslo som fylkeskommune. I tillegg vil skjønnsrammen for fylkeskommunene bli redusert med 468 mill. kroner ved at det trekkes 112 kroner per innbygger i skjønnsrammen til alle fylkeskommuner, som så fordeles gjennom innbyggertilskuddet med et likt beløp per innbygger. Hovedstadstilskuddet til Oslo vil tilsvarende bli redusert med 112 kroner per innbygger som overføres til innbyggertilskuddet. Overføringen av midler fra skjønnsrammen og hovedstadstilskuddet til innbyggertilskuddet har ingen omfordelingseffekt.

I inntektssystemet for kommunene vil den symmetriske inntektsutjevningen trappes opp fra 57 til 59 pst. i 2010.

Nye kostnadsnøkler for kommunene og fylkeskommunene vil bli lagt fram i Kommuneproposisjonen 2011. Da vil hovedtyngden av tilskudd til barnehager bli innlemmet i inntektssystemet, og en samlet kostnadsnøkkel, inklusiv en delkostnadsnøkkel for barnehager, kan presenteres. Samtidig vil det bli vurdert om inntektsutjevningen for fylkeskommunene skal endres.

I Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2009–2010) fra Kommunal- og regionaldepartementet (Grønt hefte) blir rammetilskuddet for 2010 til hver enkelt kommune og fylkeskommune presentert.

Rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner blir utbetalt gjennom ti årlige terminbeløp. Det inntektsutjevnende tilskuddet fordeles i hvert av de ti terminbeløpene.

Om de enkelte tilskuddene som blir fordelt gjennom inntektssystemet

Det samlede rammetilskuddet til kommunene for 2010 blir bevilget over seks ulike poster på kap. 571 i statsbudsjettet:

• post 60 Innbyggertilskudd

• post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

• post 62 Nord-Norge- og Namdalstilskudd

• post 63 Småkommunetilskudd

• post 64 Skjønnstilskudd

• post 66 Veksttilskudd

Det samlede rammetilskuddet til fylkeskommunene for 2010 blir bevilget over fire ulike poster på kap. 572 i statsbudsjettet:

• post 60 Innbyggertilskudd

• post 62 Nord-Norge-tilskudd

• post 64 Skjønnstilskudd

• post 65 Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd

Det vises til Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon, programkategori 13.70, for nærmere omtale av inntektssystemet for kommunesektoren.

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til merknadene under de enkelte kapitler og poster.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kommuneopplegget for 2010 baserer seg på regjeringen Stoltenberg II sitt inntektssystem for kommunesektoren, innført i 2009. Da inntektssystemet ble behandlet, tok disse medlemmer flere initiativ for at det skulle sikres bred politisk enighet om inntektssystemet for kommunesektoren for å sikre et mer forutsigbart, enkelt og retteferdig inntektssystem. Regjeringen valgte imidlertid å vedta et system som kun fikk helhetlig støtte fra regjeringspartiene.

Ettersom systemet avviker betydelig fra Høyres alternativ er det svært komplisert å fremme vårt alternative system på alle områder. Disse medlemmer vil derfor vise til hovedtrekkene i vårt alternative inntektssystem og begrense forslaget til å foreslå å opprettholde ordningen med å tilbakeføre deler av selskapskatten til kommunene.

Disse medlemmer viser til at det for Høyre er det viktig at kommunene får beholde deler av selskapskatten lokalt. Det skaper et viktig grunnlag for kommunene å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk. Dette standpunktet ble støtte av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Disse medlemmer vil derfor at 4,25 pst. av selskapskatten tilbakeføres til kommunene.

Regjeringen Stoltenberg II har forlatt målet om at kommunene skal finansieres med 50 pst. av egne skatteinntekter. Disse medlemmer mener at målet fortsatt bør være 50 pst. og at det kommunale skattøre burde ha vært satt høyere som følge av dette. Ettersom grunnlaget gjennom inntektssystemet nå er endret og forslag om høyere skattøre vil ha andre fordelingsmessige virkninger enn under det tidligere systemet.

Regjeringens opplegg for kommunesektoren i 2010 er et nøkternt og stramt opplegg som vil kreve omstilling og kutt fra kommunenes side. Den økonomiske balansen som Regjeringen i sin første regjeringserklæring varslet at kommunene skulle oppnå er lengre unna enn noen gang. Om kommunene skal kunne forbedre velferdstilbudet innenfor denne rammen må de effektivisere driften og fokusere på å få mer kvalitet i tjenestene innenfor de samme økonomiske rammene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II overtok en kommunesektor i 2005 med utgifter under kontroll, voksende inntekter og som satte av mer enn 3 pst. til fremtidige investeringer og utrygge tider. Nå opplever kommunesektoren (utenom Oslo) for første gang et negativt driftsresultat som betyr behov for kutt og omstilling. Disse medlemmer mener Regjeringen ikke gjør nok for å bistå kommunene i den vanskelige situasjonen eller for å dempe den forventningskrisen den har skapt. Tvert om mener disse medlemmer at Regjeringen forsetter å gi inntrykk av at handlingsrommet i kommunene er større enn det som er realiteten.

Det er behov for en kommunereform som sikrer lokalsamfunnene mer frihet og større ansvar. Disse medlemmer vil derfor gjennomføre en omfattende oppgave- og kommunereform som skaper bedre tjenester og større og mer robuste kommuner. Nedleggelse av fylkeskommunen, en reduksjon i antallet fylkesmannsembeter samt å begrense fylkesmannens mulighet til å overprøve kommunale vedtak til legalitetskontroll og klager på saksbehandling vil være en del av denne reformen.