2.5 Sysselsettings- og inntektspolitikken
Arbeidskraften er vår klart viktigste ressurs. Et hovedmål for Regjeringen er et inkluderende arbeidsliv. Sysselsettingspolitikken skal legge til rette for økt tilgang av arbeidskraft og lav arbeidsledighet over tid, slik at flest mulig kan delta i arbeidslivet. Det siste året har avdempingen i norsk økonomi ført til redusert etterspørsel etter arbeidskraft i flere sektorer, og arbeidsledigheten har gått noe opp. Det er viktig at vi har gode ordninger som trygger inntekten til de som står utenfor det ordinære arbeidslivet. Samtidig må politikken innrettes slik at den hindrer at marginale grupper støtes ut av arbeidsmarkedet og over i trygdeordningene. Sykefraværet og andelen uføretrygdede er høyt i Norge sammenliknet med gjennomsnittet for andre OECD-land, og om lag 1/5 av befolkningen i yrkesaktiv alder er i dag på ulike helserelaterte ordninger eller AFP.
Selv om arbeidsmarkedet har svekket seg, vil det fortsatt være mange ledige stillinger. Den viktigste delen av arbeidsmarkedspolitikken er fortsatt å legge til rette for aktiv jobbsøking og formidling til arbeid. Arbeids- og velferdsetatens virkemidler vil innrettes mot tett oppfølging og nødvendig bistand til arbeidssøkere. Arbeidsmarkedstiltak skal hjelpe personer som har behov for å forbedre sine kvalifikasjoner og som trenger særskilt bistand for å komme i arbeid.
Det økonomiske tilbakeslaget har gitt oppgang i arbeidsledigheten det siste året, men anslagene for utviklingen i arbeidsmarkedet er nå mer positive enn da Revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram i mai. Den økte ledigheten har gjort at Regjeringen har funnet det nødvendig med en opptrapping i nivået på arbeidsmarkedstiltak. Nivået på arbeidsmarkedstiltakene ble styrket med 6 000 plasser i forbindelse med tiltaksproposisjonen for 2009 og med ytterligere 1 000 plasser i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009. Bevilgningen for 2009 gir rom for et samlet tiltaksnivå for 2009 på 75 200 plasser. Dette omfatter tiltak både for ledige med moderat bistandsbehov og for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne. Noe høyere ledighet i 2010 enn i 2009 tilsier at nivået på tiltak bør trappes ytterligere opp. Regjeringens budsjettforslag gir rom for et samlet tiltaksnivå på 78 200 plasser i 2010, 3 000 flere enn i 2009. Det legges opp til å styrke tiltaksnivået rettet mot ledige med moderat bistandsbehov med 2 000 plasser, mens tiltakene for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne styrkes med 1 000 plasser.
Det foreslåtte tiltaksnivået gir rom for å forsterke innsatsen overfor personer som blir gående lenge arbeidsledige, ved at målgruppen for langtidsledighetsgarantien utvides til å omfatte personer med en arbeidssøkerperiode på to år eller mer og med en sammenhengende ledighetsperiode på minst seks måneder. Det legges også opp til flere tiltaksplasser til forsøket med tidsubestemt lønnstilskudd, samtidig som den arbeidsmarkedspolitiske innsatsen på viktige områder som fattigdom, integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og arbeid med psykisk helse videreføres.
I lys av den økte arbeidsledigheten ble det i 2009 gjennomført flere endringer i permitteringsregelverket. Maksimal dagpengeperiode ved permittering ble bl.a. utvidet, samtidig som bedriftenes lønnspliktdager ble redusert. Kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger under permittering ble også redusert, fra 50 til 40 pst. Regjeringen viderefører disse endringene inntil videre. Permitteringsreglene vil bli vurdert i Revidert nasjonalbudsjett 2010 i lys av den aktuelle konjunktursituasjonen.
Regjeringen ønsker å stimulere til forlenget arbeidsinnsats blant eldre arbeidstakere. Regjeringen fjernet avkortingen av pensjon fra folketrygden mot arbeidsinntekt for 67-åringer og 68-åringer fra henholdsvis 1. januar 2008 og 1. januar 2009. Med dagens regelverk reduseres imidlertid alderspensjonen for 69-åringer med 40 pst. av arbeidsinntekt utover to grunnbeløp. I budsjettet for 2010 følger Regjeringen opp de tidligere endringene ved å oppheve avkortingsreglene for 69-åringer fra 1. januar 2010. Dette er i tråd med de prinsippene en har lagt vekt på i pensjonsreformen, der det vil bli innført fleksibel pensjonering fra 62 år uten avkorting mot eventuell arbeidsinntekt.
Det inntektspolitiske samarbeidet har bidratt til at Norge i de siste 30 årene har hatt lavere arbeidsledighet enn de fleste andre OECD-landene. I likhet med de øvrige nordiske landene har Norge et omfattende sosialt sikkerhetsnett, høy organisasjonsgrad og en forholdsvis koordinert lønnsdannelse. Det sosiale sikkerhetsnettet gir økonomisk trygghet for arbeidstakerne og legger dermed et grunnlag for fleksibilitet og omstillingsevne i norsk økonomi.
En koordinert lønnsdannelse, der tariffområdene i konkurranseutsatt sektor forhandler først, skal bidra til at lønnsutviklingen holdes innenfor rammer som sikrer en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt virksomhet over tid. Etter hvert har kostnadsnivået blitt klart høyere i norsk industri enn hos våre handelspartnere. Anslagene i meldingen innebærer at kostnadsgapet i forhold til handelspartnerne vil fortsette å øke både i år og neste år. Hensynet til en balansert utvikling i norsk økonomi må være retningsgivende for det inntektspolitiske samarbeidet også framover. Regjeringen understreker at gjennomføringen av inntektsoppgjørene er partenes eget ansvar.
Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet er omtalt i avsnittene 3.5 og 3.6 i meldingen.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader som beskriver Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. pkt. 2.1.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at den aller største utfordringen for utformingen av sysselsettings- og inntektspolitikken i årene framover ligger i det faktum at både sykefravær og andel uføretrygdede er høyt i Norge sammenlignet med gjennomsnittet for andre OECD-land, og at om lag 1/5 av befolkningen i yrkesaktiv alder i dag er på ulike helserelaterte ordninger eller AFP. Å fremheve at Norge samtidig har lavere registrert arbeidsledighet enn de fleste OECD-land, er i og for seg korrekt, men har altså et beklagelig motstykke i at en større andel i Norge synes å bli skjøvet ut av ledighetsstatistikken og inn i trygdestatistikken. Disse medlemmer vil påpeke at selv om IA-arbeidet har gitt gode resultater i mange enkeltvirksomheter, er måloppnåelsen skuffende for arbeidslivet som helhet. En ny IA-avtale kan derfor ikke bare være en videreføring av virksomheten fra foregående avtaleperiode. Disse medlemmer mener at det må ses svært kritisk på både sykemeldingspraksis og på faktisk lederforankring av inkluderingsarbeidet i den enkelte virksomhet.
Disse medlemmer viser for øvrig til forslag i Høyres og Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjetter om å styrke attføringsarbeidet ytterligere for personer med behov for lengre og sammensatte attføringstiltak, med tett individuell oppfølging. Disse medlemmer vil påpeke at vellykket attføringsarbeid, også overfor denne gruppen med behov for mer kostbare attføringsløp, både vil gi den enkelte et bedre liv, og vil være svært samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Disse medlemmer vil også påpeke at selv om den registrerte arbeidsledigheten i Norge er lav, både absolutt sett og relativt til andre land, er den relative ungdomsledigheten svært høy i Norge. Disse medlemmer mener at det er svært passivt å fremheve en "ungdomsgaranti" om tiltaksplasser som det viktigste virkemiddelet mot denne ledigheten. Disse medlemmer mener at relevant utdanning og senking av terskler inn i det ordinære arbeidslivet for unge som velger praksisorientert utdanning, må være hovedvirkemiddelet for å redusere ungdomsledigheten, både absolutt og relativt. Disse medlemmer viser til forslag framsatt i Innst. 3 S (2009–2010) om redusert arbeidsgiveravgift for nye lærlinger, som et slikt virkemiddel.
Disse medlemmer vil framsette følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til et samarbeid med næringslivets organisasjoner om en kartlegging av hvilke faktorer som oppleves som mest til hinder for å ansette flere unge i arbeidslivet, og hvilke politiske tiltak som mest effektivt vil kunne bidra til å fjerne disse hindrene."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil påpeke at det å skape og trygge arbeidsplasser er viktig av mange årsaker. Arbeid er viktig for å unngå fattigdom. Arbeid og tilknytning til arbeidsliv har dessuten både helsemessige og sosiale gevinster. I framtiden vil Norge ha et stort arbeidskraftbehov. Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten 25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre. Disse medlemmer mener vi må møte disse utfordringene med en målrettet politikk for å få flere hender i arbeid og for å skape flere nye bedrifter.
For å skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter generelt og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter spesielt. Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping framfor tradisjonell næringsvirksomhet og bevaring. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt, hovedprioriteten i Høyres og Venstres alternative statsbudsjetter for 2010. Partiene satser spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet.
Disse medlemmer fremmer en rekke tiltak i denne innstilling, nærmere omtalt i henholdsvis pkt. 2.1.2 og 3.2.7.2, som både på kort og lang sikt vil føre til flere arbeidsplasser og færre mottakere av ulike ytelser fra Folketrygden.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at en stadig større andel av befolkningen i yrkesaktiv alder er på kortere, lengre eller varig basis utenfor arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener det er en bekymringsfull utvikling. Arbeid gir trygghet og uavhengighet for den enkelte og verdiskaping og velferd for samfunnet. Det må derfor legges til rette for at flere kan delta i arbeidsmarkedet. Den sterke veksten i folketrygden knyttet til sykepenger og uføretrygd gjør at det blir mindre rom for andre viktige prioriteringer. Staten må i år punge ut med 3,3 mrd. kroner mer til sykepenger enn i fjor. Det er en vekst på ti prosent. Det er det legemeldte sykefraværet som øker, mens det har vært nedgang i egenmeldinger.
Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett fremmer 37 tiltak for å skape et tryggere og mer inkluderende arbeidsmarked. Tiltakene skal bidra til å øke arbeidstilbudet og få flere fra trygd til arbeid.
Det trygdefinansierte sykefraværet for arbeidstakere steg med 7 pst. i 2009 sammenliknet med 2008. Regjeringen antar at sykefraværet vil få en ytterligere vekst på 1 pst. i 2010. Disse medlemmer mener at det nå må iverksettes tiltak for å få ned sykefraværet. Det må stilles krav om aktivitet og bedre kontroll.
Norge har sjenerøse ordninger. Skal disse fortsatt ha legitimitet, må det iverksettes andre tiltak som kan bidra til å få ned sykefraværet. Disse medlemmer legger til grunn at de skisserte forslag vil snu den negative utviklingen i sykefraværet, og varsler at ytterligere tiltak må vurderes dersom fraværet fortsetter å stige:
1. Friskmeldingsdato inn i sykmeldingsblanketten. Legen og den sykmeldte skal fastsette en realistisk dato for friskmelding.
2. Gradert sykemelding skal være den regelmessige form for sykemelding. Bare i særlige tilfeller skal 100 pst. sykemelding anvendes.
3. Sykelønnsperioden skal aktiviseres.
a) Etter seks ukers sykefravær skal det være på plass en individuell plan for oppfølging.
b) Dersom en fremdeles er sykmeldt etter tre måneders sykefravær, er hovedregelen at den sykemeldte skal over på aktivt tiltak, i form av rehabilitering eller attføring.
4. Bruk av attføringsmidler i sykepengeperioden. Å delta i attføring eller rehabilitering under sykepengeperioden skal ikke ha innvirkning på sykelønnen.
5. Bedre behandlings- og oppfølgingsapparat. Høyre vil ha større bruk av uavhengige, rådgivende leger og legespesialister, styrking av rehabiliteringsinstitusjonene og økt liberalisering i ordninger med kjøp av helsetjenester. Vi øremerker 585 mill. kroner til å styrke rehabiliteringstilbudet, blant annet for pasienter med muskel-/skjelettlidelser og pasienter med psykiske lidelser. Begge grupper er overrepresentert blant sykemeldte og uføretrygdede
6. Styrke den sykmeldtes oppfølging ved 6 måneders fravær. Dersom sykmelding skal utvides utover 6 måneder, må sykmelding foretas av en spesialist eller en annen lege enn pasientens fastlege.
7. Legenes rolle må ansvarliggjøres. Sterkere bruk av sanksjoner overfor leger som bryter vilkårene for sykemelding. Legene bør informeres om alternativene til full sykmelding, bl.a. muligheten for avventende sykmelding.
8. Styrke Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet (i samarbeid med Helsedirektoratet) skal føre kontroll med sykmeldingspraksis og oppfølging av IA-avtalen overfor Nav og partene i arbeidslivet.
9. Det skal lønne seg å drive forebyggende sykmeldingsarbeid for arbeidsgiverne. Høyre vil gjeninnføre skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter og behandlingsforsikringer, noe den rødgrønne regjeringen fjernet i 2006.
10. Skattekreditt ("tax-credit") for den som går fra trygd til jobb. Trygdede som går ut i jobb får beholde eventuelle tilleggsytelser i en overgangsperiode, med gradvis nedtrapping, for å sikre at det alltid lønner seg å være i jobb fremfor å være trygdet. Kombinert med lavere skatt på lave og middels inntekter, vil incentivene for arbeid øke betydelig.
11. Flere trygdeleger og utvidet bruk av trygdelegene. Trygdeleger skal benyttes i hele trygdekjeden, også i arbeidet med å redusere sykefraværet.
12. Tiltak for trygdede og uføre. Lokale tiltak på arbeidsplassen, prosjektstøtte til tiltak på arbeidsplass for å unngå uføretrygding og langtids sykemelding.
13. 3 000 flere tiltaksplasser for arbeidssøkende med nedsatt funksjonsevne (yrkeshemmede).
14. Arbeidstrening: stimulere til lavterskeltilbud som Grønn omsorg/Inn på tunet for psykisk syke og rusmisbrukere, Jobben etc.
15. "Snu i døra" – tiltak for å gi unge sosialhjelpsmottakere arbeidstrening
16. Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottagere.
17. Gjeninnføring av oppgavedifferensiering med lokal styring av arbeidsmarkedsmidlene, jf. forsøksprosjekt i Bydel Sagene i Oslo.
18. Styrke Nav ut av krisen, ved å la private bemanningsselskaper drive arbeidsformidling for arbeidsledige med lite bistandsbehov og attføringsbedrifter gjøre arbeidsevnevurdering av arbeidsledige med større bistandsbehov.
19. Tilskuddsordning for barnevernsbarn med tiltak i bedrift.
20. Mulighet for å gå ned til 20 pst. uføregrad for å kombinere arbeid med trygd.
21. Finansiere behandling av minst 25 000 flere pasienter i regi av private aktører.
22. Økt satsing på rehabilitering og opptreningsinstitusjoner.
23. Innføre skattefritak for fordelen av arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og sykdomsutgifter.
24. Avvikle ventelønnsordningen for nye tilfeller.
25. Programmet for økt basiskompetanse i arbeidslivet styrkes
26. Styrke etterutdanningen av lærere med 400 mill. kroner.
27. Seniortiltak realfagslærere.
28. Studielånsavskriving lærerstudenter.
29. Seniortiltak i Politiet.
30. Styrke den bedriftsinterne opplæringen.
31. Tilby gratis barnehagetilbud til personer under Introduksjonsordningen. Dette vil gjøre at flere innvandrere lettere kan komme i jobb.
32. Innføre et "fast track"-system hvor bedrifter forhåndsgodkjennes og kan rekruttere utenlandske faglærte/spesialister og gi dem mulighet til å begynne å arbeide mens UDI behandler søknaden, og tilsvarende for forskere.
33. Halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1. juli.
34. Øke minstefradraget med 3 500 kroner – skattekutt på vanlige lønnsinntekter.
35. Innslagspunktet i toppskatten trinn 1 økes fra 456 000 til 475 000 kroner.
36. 6 000 kroner i skattekutt til eldre arbeidstakere mellom 62 og 67 år som velger å arbeide fremfor gå av med AFP-pensjon.
37. Litt mindre gunstig å gå av med AFP som 62-åring ved at trygdeavgiften økes fra 3,0 pst. til 5,4 pst.
Komiteens medlem fra Venstre mener at det er liten tvil om at Venstres skatteopplegg vil få flere i arbeid og skape flere arbeidsplasser og dermed økte skatteinntekter. Det er etter dette medlems syn heller ingen tvil om at Venstres opplegg for miljø (skatteskifte) og helse (null moms på frukt og grønt – full moms på brus) vil føre til bedre folkehelse og dermed mindre sykefravær. I motsetning til enkelte andre partier har vi imidlertid valgt å legge til grunn et svært nøkternt anslag av de kortsiktige (dynamiske) effektene av våre forslag, men er overbevist om at en slik politikk på sikt vil være svært samfunnsøkonomisk lønnsom.