2.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 1 (2009–2010)

Hovedtrekk

Regjeringen fører en politikk som bygger på rettferdighet og fellesskap. Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene og bidra til en mer rettferdig fordeling og et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet, innenfor rammer som sikrer at kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov ikke undergraves. En slik bærekraftig utvikling krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem, et velfungerende næringsliv og en sterk offentlig sektor.

Hovedoppgaven for den økonomiske politikken gjennom det siste året har vært å bidra til at sysselsettingen holdes oppe, slik at arbeidsledigheten ikke øker for mye i en situasjon med et kraftig tilbakeslag i internasjonal økonomi. Finanskrisen og det påfølgende internasjonale økonomiske tilbakeslaget innebar en betydelig fare for at også norsk økonomi skulle gå inn i den sterkeste nedgangskonjunkturen på flere tiår. På denne bakgrunn ble finanspolitikken dreid kraftig i ekspansiv retning i 2009. Også pengepolitikken er svært ekspansiv, og Norges Banks styringsrente er redusert til det laveste nivået noensinne. I tillegg er det gjennomført omfattende tiltak for å bedre forholdene i finansmarkedene og lette tilgangen på lån for husholdninger, bedrifter og kommuner.

Norsk økonomi preges fortsatt av det internasjonale konjunkturtilbakeslaget. Løpende statistikk tyder likevel på en bedre økonomisk utvikling enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2009. Situasjonen i finansmarkedene har bedret seg betraktelig, og nedgangen i den økonomiske aktiviteten hos våre handelspartnere kan bli snudd til oppgang tidligere enn antatt. I norsk økonomi er det særlig husholdningenes etterspørsel og oljeinvesteringene som har utviklet seg sterkere enn tidligere ventet. Anslaget for veksten i BNP for Fastlands-Norge i 2009 er likevel det samme nå som da Revidert nasjonalbudsjett 2009 ble lagt fram i mai. Dette må ses i lys av ny informasjon som viser at nedgangen mot slutten av fjoråret var sterkere enn tidligere lagt til grunn. For 2010 anslås det en vekst i aktiviteten i fastlandsøkonomien på vel 2 pst., en oppjustering på 1 1/4 prosentpoeng siden Revidert nasjonalbudsjett. Arbeidsmarkedet har utviklet seg klart bedre hittil i år enn tidligere ventet, og ledigheten anslås nå til knapt 3 1/4 pst. av arbeidsstyrken som gjennomsnitt for 2009 og til knapt 3 3/4 pst. i 2010, en nedjustering på henholdsvis 1/2 og 1 prosentpoeng siden Revidert nasjonalbudsjett.

Den økonomiske politikken skal legge til rette for en stabil økonomisk utvikling både på kort og lang sikt. Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av petroleumsinntekter i norsk økonomi. Slik sørger vi for at petroleumsformuen kan bli til glede både for nåværende og framtidige generasjoner. Handlingsregelen er en plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen.

Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med konjunkturtilbakeslag, samtidig som bruken av oljeinntekter bør ligge under forventet avkastning i år med høy aktivitet og press i økonomien. Denne handlefriheten ble benyttet da Regjeringen la fram den finanspolitiske tiltakspakken i januar i år og i Revidert nasjonalbudsjett i mai, der Regjeringen forsterket tiltakspakken ved å øke utgiftene på enkelte, utvalgte områder. Den ekspansive finanspolitikken innebærer at bruken av oljeinntekter er brakt opp på et meget høyt nivå og nå ligger langt over 4-prosentbanen.

Utsiktene for norsk økonomi i 2010 er noe bedre enn for våre handelspartnere sett under ett. Men også for Norge anslås veksten i fastlandsøkonomien lavere enn trendvekst, og arbeidsledigheten ventes å øke fra 2009 til 2010. Regjeringen har derfor funnet det riktig med en viss ytterligere økning i bruken av oljeinntekter også i 2010, tilsvarende om lag 1/2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Budsjettet bidrar dermed til å øke etterspørselen i norsk økonomi også neste år. Regjeringens forslag innebærer et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 148,5 mrd. kroner, som er 44,6 mrd. kroner høyere enn forventet fondsavkastning for 2010. Etter hvert som utsiktene bedres og veksten i norsk økonomi tar seg opp, må budsjettet bringes tilbake til 4-prosentbanen.

Innenfor den foreslåtte rammen for bruk av petroleumsinntekter og et uendret skattenivå har Regjeringen prioritert en rekke tiltak for å styrke fellesskapsløsningene, redusere de sosiale forskjellene og legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet. I budsjettforslaget for 2010 prioriteres kvalitetsheving og økt omfang av de brede fellesskapsløsningene innen helse, omsorg, skole og barnehage. Forskjellene i levekår utjevnes bl.a. gjennom økt støtte til minstepensjonister. Innsatsen for samferdsel, miljø, utvikling og forskning økes betydelig.

Den økonomiske utviklingen

Etter flere år med sterk vekst ledet finanskrisen de tradisjonelle industrilandene inn i det kraftigste økonomiske tilbakeslaget siden andre verdenskrig. Omfattende penge- og finanspolitiske tiltak i mange land har bidratt til at nedgangen i aktiviteten hos våre handelspartnere har avtatt i styrke gjennom 2009. Situasjonen i finansmarkedene er vesentlig bedret, og løpende informasjon om den økonomiske utviklingen tyder nå på at omslaget til ny vekst i produksjonen vil komme tidligere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett.

Bedringen i internasjonale finansmarkeder må ses i sammenheng med målrettede tiltak for å bedre finansinstitusjonenes evne og vilje til å gi lån. Spørreundersøkelser fra USA og euroområdet viser en klar nedgang i andelen banker som strammer inn på utlånsvilkårene. Risikopåslagene i pengemarkedet er vesentlig redusert etter den dramatiske situasjonen i fjor høst, og det samme gjelder påslagene i markedet for obligasjoner utstedt av banker og andre foretak. Bankene kan igjen hente inn lånekapital og egenkapital i markedet. Aksjekursene på de store, internasjonale børsene har steget med 5–20 pst. siden midten av mai, og siden bunnen i begynnelsen av mars i år har oppgangen vært på 35–50 pst. I valutamarkedet har usikkerheten falt og kurssvingningene avtatt. Mens yen og dollar har svekket seg, har valutaene til flere råvareproduserende land styrket seg.

Også råvareprisene har økt de siste månedene. Fra midten av mai og fram til begynnelsen av oktober steg prisen på nordsjøolje fra om lag 360 kroner per fat til om lag 390 kroner per fat. Også prisene for framtidig levering av olje har tatt seg klart opp. I meldingen legges det til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 375 kroner per fat i år og 425 kroner per fat neste år. For begge årene er dette en oppjustering på 25 kroner per fat sammenliknet med anslagene i Revidert nasjonalbudsjett. Aluminiumsprisene har økt med om lag 20 pst. regnet i USD i samme periode. Det har også vært en økning i prisene på andre metaller.

Framtidspessimismen blant husholdninger og bedrifter er redusert de siste månedene, og verdenshandelen har sluttet å falle. Selv om industriproduksjonen i mange land fortsatt avtok i 2. kvartal, var nedgangen betydelig mindre enn i de foregående kvartalene. BNP hos våre handelspartnere anslås å falle med 3 1/2 pst. i 2009, for deretter å øke med nesten 1 1/4 pst. i 2010. Anslaget for 2009 er det samme som i Revidert nasjonalbudsjett, mens anslaget for 2010 er oppjustert med om lag 1 prosentpoeng. Et svakt arbeidsmarked, med nedgang både i sysselsetting og lønnsvekst, vil dempe veksten i husholdningenes inntekter hos flere av våre handelspartnere. Arbeidsledigheten har økt kraftig i de fleste land, og er nå rundt 9 1/2 pst. både i USA og i euroområdet. Arbeidsledigheten ventes å stige ytterligere i 2010, men den sterkeste oppgangen er trolig bak oss. Inflasjonen ligger an til å holde seg svært lav, og det ventes at sentralbankene vil holde styringsrentene lave.

Den økonomiske veksten ser ut til å ta seg raskest opp i Asia. Regionen ble hardt rammet av det kraftige fallet i internasjonal handel mot slutten av 2008, og BNP gikk markant ned i flere land i både 4. kvartal 2008 og 1. kvartal 2009. Kraftig ekspansiv økonomisk politikk, mer stabile finansmarkeder og behovet for å bygge opp lager igjen har bidratt til at enkelte land fikk til dels sterk vekst i BNP allerede i 2. kvartal i år. Veksten ventes å ta seg gradvis opp i hele regionen i andre halvår 2009 og gjennom 2010, med særlig rask vekst i Kina og India. I USA avtar nedgangen i BNP, godt hjulpet av kraftig ekspansiv økonomisk politikk og mer stabile finansmarkeder. Den økonomiske veksten ventes å bli positiv i andre halvår, for deretter å ta seg opp mot trendvekst mot slutten av 2010. Også i euroområdet har BNP stabilisert seg, og det ventes en forsiktig oppgang gjennom resten av 2009 og inn i 2010. Veksttakten ventes å ligge noe lavere enn i USA.

Selv om vekstutsiktene er bedret, er det fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i internasjonal økonomi. I mange land gir finanspolitikken nå sterke vekstimpulser. Dette mønsteret vil bli snudd etter hvert som de medfølgende underskuddene i statsfinansene gradvis vil tvinge fram en reversering av den ekspansive politikken. Pengepolitikken er også svært ekspansiv, med renter nær null i mange land, supplert med ulike former for ekstraordinær likviditetstilførsel for å stimulere privat etterspørsel. Også pengepolitikken vil over tid måtte normaliseres, med en utfasing av de ekstraordinære tiltakene og økte renter. Det knytter seg derfor stor usikkerhet til utviklingen i private investeringer og forbruk framover. Usikkerheten forsterkes av at husholdningene i en del land fortsatt har behov for å øke sin sparing og bedre sin formuesposisjon. Dette gjelder særlig for USA og andre land som har opplevd en lånefinansiert boligprisboble. USA har fortsatt store underskudd i sin handelsbalanse, mens Asia har store overskudd. Isolert sett skulle dette tale for at potensialet for økt vekst i etterspørselen er størst i Asia. Lite utbygde velferds- og pensjonsordninger i mange asiatiske land gir imidlertid sterke incentiver til høy sparing for husholdningene, noe som isolert sett bidrar til å dempe veksten i innenlandsk etterspørsel.

Også norsk økonomi påvirkes av finanskrisen og av det internasjonale tilbakeslaget, men den økonomiske nedgangen ventes ikke å bli like kraftig hos oss som i mange andre industriland. Det er stor usikkerhet både om styrken og varigheten på det økonomiske tilbakeslaget. Etter framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2009 har imidlertid utviklingen i norsk økonomi vært noe bedre enn ventet, og utsiktene framover framstår som lysere. Dette må ses i sammenheng med at situasjonen er betraktelig bedret også i det norske finansmarkedet, godt hjulpet av svært lave renter, meget ekspansiv finanspolitikk og av de omfattende likviditets- og kredittpolitiske tiltakene som er gjennomført.

Husholdningenes etterspørsel ser ut å ta seg raskere opp enn lagt til grunn. Lavere rente har gitt økt kjøpekraft, og dette slår ut i både økt forbruk og økt boligetterspørsel. Etter fem kvartaler med nedgang økte varekonsumet med 1 pst. fra 1. til 2. kvartal i år, og oppgangen ser ut til å ha fortsatt i 3. kvartal. Det anslås nå en økning i privat forbruk på 0,3 pst. i 2009 og 4 pst. i 2010. Også boligprisene har økt markert, og nominelt har de nå passert det høye nivået fra sommeren 2007. Oppgangen i boligprisene gir økt lønnsomhet i boligbyggingen og vil kunne føre til at igangsettingen etter hvert tar seg opp.

Anslagene for oljeinvesteringene er også vesentlig oppjustert siden Revidert nasjonalbudsjett, særlig for 2010. På den annen side trekker en fortsatt lav vekst internasjonalt og et høyt norsk kostnadsnivå i retning av at eksporten av tradisjonelle varer ikke vil gi noen betydelige vekstimpulser den nærmeste tiden. Blant annet er situasjonen for verftsnæringen usikker pga. få nye kontraheringer og fallende ordrereserver. Investeringene i bedriftene i fastlandsøkonomien ventes heller ikke å ta seg vesentlig opp før lenger ut i konjunkturoppgangen. Samlet sett anslås det en nedgang i BNP for Fastlands-Norge på vel 1 pst. i inneværende år, mens veksten fra 2009 til 2010 er oppjustert fra 0,8 pst. i Revidert nasjonalbudsjett til vel 2 pst. nå.

Med vekst under trend ligger det an til fortsatt svak utvikling i arbeidsmarkedet en tid framover. De siste månedene har likevel utviklingen i arbeidsmarkedet vært bedre enn ventet. Sysselsettingen holdt seg godt oppe i 2. kvartal, og målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) har arbeidsledigheten holdt seg stabil på 3,1 pst. både i 1. og 2. kvartal i år. Dette ledighetsnivået er 1 1/4 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for de foregående 20 årene og rundt 6 1/2 prosentpoeng lavere enn nivået i USA og euroområdet i juli i år. Ledigheten anslås nå til knapt 3 1/4 pst. av arbeidsstyrken som gjennomsnitt for 2009 og til knapt 3 3/4 pst. i 2010, en nedjustering på henholdsvis 1/2 og 1 prosentpoeng siden Revidert nasjonalbudsjett. En slik utvikling vil innebære at arbeidsmarkedet svekkes klart mindre i Norge enn hos våre handelspartnere.

Lønnsveksten ligger an til å avta betydelig fra 2008 til 2009. På bakgrunn av resultatene i årets lønnsoppgjør anslås årslønnsveksten å avta fra 6 pst. i fjor til 4 pst. i år. Lønnsoverhenget inn i 2010 ligger an til å bli lavt. Sammen med lav lønnsvekst i konkurrentlandene og en fortsatt krevende markeds- og lønnsomhetssituasjon trekker det i retning av en videre nedgang i lønnsveksten neste år. I meldingen anslås en årslønnsvekst på 3 1/2 pst. i 2010. Lønnsveksten i Norge vil trolig likevel ligge klart over lønnsveksten hos våre viktigste handelspartnere både i 2009 og 2010. Siden norske lønnskostnader allerede er svært høye i en internasjonal sammenheng, gjør dette norske bedrifter sårbare overfor svak etterspørsels- og prisutvikling på norske eksportprodukter eller en styrking av kronen.

Konsumprisveksten har avtatt de siste to månedene etter å ha ligget overraskende høyt tidligere i år. Prisveksten er imidlertid fortsatt klart høyere enn hos våre handelspartnere. Konsumprisindeksen anslås å øke med 1,8 pst. både 2009 og 2010, mens veksten i KPI-JAE anslås til henholdsvis 2,5 og 1,6 pst. i de to årene. Det er først og fremst nedgang i importprisene som ventes å dra ned veksten i KPI-JAE framover.

Pengemarkedsrentene er kraftig redusert siden uroen i finansmarkedene tok til i fjor høst. Dette reflekterer både reduserte styringsrenter og at mye av det økte risikopåslaget mellom pengemarkedsrenten og forventet styringsrente nå er reversert. Også bankenes utlånsrenter er vesentlig redusert, og ifølge Norges Banks utlånsundersøkelse ser ikke bankene for seg noen ytterligere tilstramming i utlånsvilkårene.

Anslagene i meldingen er basert på en forutsetning om at pengemarkedsrentene vil utvikle seg i tråd med markedsaktørenes forventninger, slik disse kom til uttrykk i terminrentene i begynnelsen av september. Aktørene forventer at differansen mellom norske og utenlandske pengemarkedsrenter vil øke gjennom neste år, bl.a. som følge av en sterkere økonomisk utvikling her hjemme enn ute.

Avveiinger i den økonomiske politikken

Norske myndigheter møtte den internasjonale finanskrisen og det kraftige tilbakeslaget i verdensøkonomien med omfattende tiltak for å bedre forholdene i finansmarkedet og stimulere innenlandsk etterspørsel. Pengepolitikken ble raskt lagt om i ekspansiv retning. Fra oktober i fjor og fram til midten av juni i år senket Norges Bank styringsrenten med 4,5 prosentpoeng, til 1,25 pst. I Pengepolitisk rapport 2/09, som ble framlagt i juni, signaliserte Norges Bank at renten vil bli liggende på dette lave nivået fram til våren 2010. I forbindelse med rentemøtet i august varslet imidlertid banken at det kunne bli aktuelt å øke renten tidligere enn dette, dersom den positive utviklingen i norsk økonomi skulle fortsette. På rentemøtet 23. september i år ble styringsrenten holdt uendret på 1,25 pst., men Norges Bank skrev i pressemeldingen at hovedstyret som et alternativ hadde vurdert å øke renten.

Også budsjettpolitikken gir kraftige stimulanser til den samlede etterspørselen. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2009 kan nå anslås til nesten 130 mrd. kroner, en økning på 55 mrd. 2009-kroner fra nivået i 2008. Målt ved endringen i det strukturelle underskuddet kan den finanspolitiske stimulansen fra 2008 til 2009 anslås til 3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Dette er den sterkeste ekspansive impulsen på over 30 år, og budsjettet framstår også som svært ekspansivt sammenliknet med budsjettene til mange av våre viktigste handelspartnere.

Med nedgang i aktiviteten i 2009 og vekst under trend i 2010 ligger det an til at ledigheten vil stige noe i tiden framover. Av denne grunn, og for å bidra til en tryggere basis for oppgang i norsk økonomi framover, har Regjeringen valgt å basere 2010-budsjettet på en viss ytterligere økning i bruken av oljeinntekter. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge foreslår Regjeringen å øke det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet med om lag 1/2 prosentpoeng fra 2009 til 2010. Beregninger på den makroøkonomiske modellen MODAG indikerer at den ekspansive virkningen av 2010-budsjettet er svakere enn det som isolert sett antydes av endringen i det strukturelle budsjettunderskuddet. Blant annet svekkes det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2010 med over 6 mrd. kroner som følge av lavere utbytteinntekter på statens hånd. Slike inntektsreduksjoner har normalt en svakere ekspansiv virkning enn en tilsvarende økning i utgiftene.

Budsjettforslaget innebærer at store deler av de ekstraordinære utgiftstiltakene som ble lagt fram i St.prp. nr. 37 (2008–2009) fases ut i 2009, herunder tilskuddet til vedlikehold og rehabilitering av kommunal infrastruktur. Næringslivets adgang til å tilbakeføre selskapsunderskudd i 2008 og 2009 mot beskattet overskudd de to foregående årene, samt den midlertidige ordningen med økte startavskrivninger for maskiner, vil imidlertid medføre lavere bokførte skatter også i 2010. Samtidig er det relativt sterk vekst i utgiftene under folketrygden.

Med Regjeringens forslag til budsjett for 2010 kan det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2010 anslås til 148,5 mrd. kroner, som er 44,6 mrd. kroner over 4-prosentbanen. Bruken av petroleumsinntekter er om lag på linje med anslått fondsavkastning for 2018, målt i faste priser.

Den ekstraordinære opptrappingen av bruken av oljeinntekter det siste året innebærer at mesteparten av handlingsrommet for innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi er brukt opp. Dette understreker behovet for raskt å vende tilbake til 4-prosentbanen etter hvert som veksten tar seg opp og utsiktene bedres. Slik kan handlingsfriheten i budsjettpolitikken gjenopprettes, samtidig som det styrker evnen til å møte veksten i utgiftene som vil følge med en aldrende befolkning.

Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien ligger den foreslåtte bruken av oljeinntekter i 2010 anslagsvis 2,3 prosentpoeng høyere enn forventet fondsavkastning. Dette er et langt gunstigere utgangspunkt enn situasjonen i de fleste andre land. OECD anslår at det strukturelle budsjettunderskuddet i USA vil komme opp i nærmere 9 pst. av BNP neste år, mens underskuddet i Storbritannia anslås til over 10 pst. Også Japan og enkelte land i euroområdet står overfor store budsjettunderskudd. Samtidig har disse landene til dels betydelig netto statsgjeld i utgangspunktet. Hvilke strategier de enkelte landene velger for å gjenopprette bærekraften i offentlige finanser, vil ha betydning for den videre økonomiske utviklingen hos våre handelspartnere på mellomlang sikt, og representerer også en usikkerhetsfaktor for vurderingene av utviklingen i norsk økonomi.

Budsjettpolitikken i 2010

Hovedtrekkene i budsjettforslaget for 2010 er som følger (alle beløp er oppgitt i 2010-kroner):

• Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 148,5 mrd. kroner, som er 44,6 mrd. kroner høyere enn forventet fondsavkastning i 2010.

• Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslås å øke med 14,6 mrd. kroner fra 2009 til 2010, tilsvarende om lag 1/2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

• Samme skatte- og avgiftsnivå som i 2004.

• En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på om lag 1 3/4 pst. fra 2009 til 2010.

• En reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 2009 til 2010 på 2,6 pst., eller om lag 8,0 mrd. kroner, regnet i forhold til inntektsnivået i 2009 slik det ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2009.

• Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2010 anslås til knapt 154 mrd. kroner, en økning på knapt 36 mrd. kroner fra 2009. Automatiske stabilisatorer bidrar med 25 mrd. kroner av denne svekkelsen. Målt i forhold til trend-BNP for Fastlands-Norge utgjør det oljekorrigerte underskuddet 8,1 pst. i 2010, mot 6,5 pst. i 2009 og 0,7 pst. i 2008.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet måler den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet, etter at det bl.a. er korrigert for mer- eller mindreinntekter fra skatter som følge av konjunkturutviklingen. Det faktiske uttaket fra fondet er lik det oljekorrigerte underskuddet, som anslås til knapt 154 mrd. kroner i 2010. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til om lag 220 mrd. kroner, som er 44 mrd. kroner lavere enn anslaget for inneværende år. Netto avsetning i Statens pensjonsfond – Utland, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til knapt 67 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på fondskapitalen på knapt 106 mrd. kroner, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til om lag 172 mrd. kroner.

Markedsverdien av Statens pensjonsfond – Utland ved utgangen av 2010 anslås til vel 2 800 mrd. kroner, mens kapitalen ved utgangen av inneværende år anslås til knapt 2 600 mrd. kroner. Medregnet Statens pensjonsfond – Norge anslås den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2010 til vel 2 900 mrd. kroner. Samtidig anslås verdien av allerede opparbeidede rettigheter til alderspensjon i folketrygden å øke med om lag 250 mrd. kroner i løpet av 2010, til knapt 4 800 mrd. kroner ved utgangen av året. Virkningen av pensjonsreformen på framtidige pensjonsutgifter er medregnet i dette anslaget.

Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken i kapittel 3 i meldingen.

Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme verdiskaping og sysselsetting i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Regjeringen mener skattenivået bør holdes om lag uendret for å sikre forutsigbare rammevilkår og et best mulig grunnlag for å opprettholde gode velferdsordninger.

Regjeringen har styrket fordelingsprofilen i skattesystemet som følge av skjerpet skatt på utbytte og aksjegevinster, en mer rettferdig formuesskatt og arveavgift og høyere minstefradrag. I tillegg er miljøprofilen i avgiftssystemet blitt tydeligere.

Ved å videreføre systemendringene i skattereformen innenfor et stabilt skatte- og avgiftsnivå sikrer Regjeringen forutsigbarhet i skattesystemet, slik at det skal være attraktivt å investere og drive næringsvirksomhet i Norge. De gode fordelings- og miljøegenskapene i skatte- og avgiftssystemet styrkes i 2010. Blant annet bedres fordelingsprofilen i formuesskatten ytterligere, miljøavgiftene skjerpes og det gjennomføres viktige tiltak for å bekjempe skatteunndragelser.

Regjeringen har skrittvis og målrettet forbedret formuesskatten. Verdsettelse av ulike typer formue har blitt mer reell og ensartet, og en del muligheter de mest formuende hadde til å redusere formuesskatten er fjernet. Aksjerabatten og 80-prosentregelen er fjernet. Samtidig er bunnfradraget tredoblet for enslige og mer enn femdoblet for ektepar.

I 2010-budsjettet følger Regjeringen opp med forslag om nye og mer rettferdige verdsettingsregler for bolig og samlede lettelser i formuesskatten på 760 mill. kroner. Den urimelige forskjellsbehandlingen som dagens skjeve ligningsverdier av bolig gir opphav til, blir langt på vei fjernet. Det foreslås en moderat økning i ligningsverdiene. Samtidig økes bunnfradraget betydelig. Forslaget gir ikke økt formuesskatt av egen bolig samlet sett, og 8 av 10 som i dag betaler formuesskatt, får lettelser. Gjennomsnittlig ligningsverdi som andel av omsetningsverdi øker fra 20 til 25 pst., en økning som først og fremst skyldes at en får løftet opp særlig lave ligningsverdier. Maksimal ligningsverdi skal fortsatt være 30 pst. av omsetningsverdien.

Sekundærbolig, dvs. ekstra bolig som ikke er fritids- eller næringseiendom, vil verdsettes til 40 pst. av omsetningsverdi, dvs. på nivå med næringseiendom. Stadig flere investerer oppspart formue i en ekstra bolig som for eksempel benyttes til utleie. Mange førstegangskjøpere får en dyrere inngangsbillett til boligmarkedet fordi de konkurrerer med slike investorer. Det kan også være grunn til å tro at investeringer i sekundærboliger kan gå på bekostning av investeringer i næringsvirksomhet. Lik verdsetting av sekundærbolig og næringseiendom kan dermed ha en gunstig effekt på samfunnets ressursbruk.

Regjeringen mener med dette å ha funnet et godt kompromiss mellom hensynet til rettferdig fordeling og ønsket om en moderat formuesbeskatning av folks hjem. Fordelingsvirkningene er gode. Forslaget gir en omfordeling fra by til land, fra vest til øst i Oslo og fra høyinntekts- til lavinntektsgrupper. Totalt vil 120 000 færre betale formuesskatt, og andelen av skattebetalerne som betaler formuesskatt vil komme ned i 17 pst. i 2010.

Kvadratmetersatsene i det nye systemet for å fastsette ligningsverdier av boligeiendom oppdateres årlig i takt med utviklingen i boligprisene. Det innebærer at formuesskatten vil øke i en høykonjunktur med kraftig boligprisvekst og reduseres i en lavkonjunktur med fallende boligpriser. Denne systemendringen styrker formuesskattens bidrag til automatisk å stabilisere norsk økonomi ved konjunktursvingninger.

Skatte- og avgiftssystemet skal fremme miljøvennlig atferd. Omleggingen av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning videreføres, og det innføres en CO2-avgift på innenlandsk bruk av gass til oppvarming i bygg fra 1. april 2010. Fritaket for autodieselavgift for andel biodiesel halveres i 2010 med sikte på endelig utfasing i 2011.

Regjeringen følger opp Kulturmomsutvalgets forslag til momsplikt for kultur og idrett med 8 pst. sats. Scenekunst unntas fra avgiftsplikt, mens avgiftsplikten for idrett søkes avgrenset slik at den omfatter treningssentre og den mest profesjonelle delen av idretten. Regjeringen vil fremme konkrete lovforslag på et senere tidspunkt, med sikte på iverksettelse fra 1. juli 2010.

For å bekjempe skatte- og avgiftsunndragelser har Regjeringen de siste fire årene styrket budsjettene til skatteetaten og toll- og avgiftsetaten. I 2010-budsjettet foreslår Regjeringen bl.a. tiltak som retter seg mot bruken av kontante betalingsmidler. Det vil sikre at en større del av betalingsstrømmene fra næringsdrivende og privatmarkedet skjer gjennom banker og andre finansinstitusjoner, slik at transaksjonene blir sporbare og dermed vanskeligere å skjule.

Finanskrisen og et vedvarende internasjonalt press, bl.a. fra Norge, har bidratt til at de fleste såkalte skatteparadisene i verden nå endrer politikk. Flere av disse er rede til å åpne for innsyn for våre skattemyndigheter. I løpet av denne stortingssesjonen regner Regjeringen med at Norge vil få etablert innsynsavtaler med en rekke land som hittil har vært lukket for slikt innsyn. Dette vil omfatte de viktigste av de landene der norske skattytere har kunnet gjemme bort penger for å unndra skatt. Norge vil fortsatt delta aktivt i det internasjonale arbeidet for å fjerne slike muligheter for bortgjemming og skatteflukt.

Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg er nærmere omtalt i kapittel 4 i meldingen, i Prop. 1 S (2009–2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og i Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 – lovendringer.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til fraksjonenes respektive merknader om skatte- og avgiftsopplegget i Innst. 3 S (2009–2010) og Innst. 4 L (2009–2010).

2.1.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at hovedoppgaven for regjeringspartienes økonomiske politikk gjennom det siste året har vært å bidra til at sysselsettingen holdes oppe, slik at arbeidsledigheten ikke øker for mye i en situasjon med et kraftig tilbakeslag i internasjonal økonomi. Finanskrisen og den påfølgende svake utviklingen i internasjonal økonomi innebar en betydelig fare for at også norsk økonomi skulle gå inn i den sterkeste nedgangskonjunkturen på flere tiår. Regjeringspartiene møtte den internasjonale finanskrisen og det kraftige tilbakeslaget i verdensøkonomien med omfattende tiltak for å bedre forholdene i finansmarkedet og stimulere innenlands etterspørsel. Pengepolitikken ble raskt lagt om i ekspansiv retning. Også budsjettpolitikken gir kraftige stimulanser til den samlede etterspørselen.

Flertallet viser også til at regjeringspartienes politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal fornyes og utvikles, og flertallet vil bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Det legges til rette for verdiskaping og utvikling i hele landet. Det offentliges ansvar og rolle innen de sentrale velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning skal styrkes. Disse målsettingene følges aktivt opp i budsjettet for 2010. Flertallet prioriterer å styrke fellesskapet framfor skattelettelser. Budsjettforslaget for 2010 preges av kvalitetsheving og økt omfang av de brede fellesskapsløsninger.

Flertallet fremmer i innstillingen en rekke forslag om økte bevilgninger for å styrke innsatsen innenfor ulike deler av helsesektoren. Bevilgningene til helseforetakene økes for å legge til rette for økt aktivitet og for å fullføre innføringen av ny inntektsfordeling mellom de regionale helseforetakene. Tiltakene på rusfeltet styrkes og Omsorgsplan 2015 følges opp med bl.a. forslag om investeringstilskudd til flere nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Barnehagesatsingen har gitt resultater. Fra 2009 er det innført en lovfestet rett til barnehageplass, og i september 2009 rapporterte fylkesmennene at kommunene hadde gitt tilbud om plass til alle barn med rett til barnehageplass. I innstillingen foreslår flertallet økte utgifter for å legge til rette for 7 200 nye barnehageplasser, som tilsvarer forventet økt etterspørsel etter barnehageplass som følge av demografiske endringer og redusert foreldrebetaling.

Satsingen på fellesskolen fortsetter med et høyt nivå på bevilgningene. Undervisningstimetallet utvides med én uketime, fordelt på 1.–7. trinn, og det innføres et tilbud om åtte uketimer gratis leksehjelp, fordelt på 1.–4. trinn. I rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg legges det opp til å kunne gi tilsagn om rentekompensasjon for investeringer innenfor en ramme på 2 mrd. kroner i 2010.

Kommunesektoren har ansvaret for sentrale velferdstjenester. En sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Flertallet har prioritert kommuneøkonomien i tidligere budsjetter, og dette følges også opp i 2010-budsjettet.

Forskjellene i samfunnet skal reduseres. Flertallet foreslår økte bevilgninger på til sammen vel 1 mrd. kroner til målrettede tiltak for å redusere fattigdom i 2010. Dette innebærer at bevilgningene til tiltak mot fattigdom er økt nominelt med snaut 4,3 mrd. kroner i perioden 2006–2010. Forskjellene i levekår utjevnes blant annet gjennom økt støtte til minstepensjonister og bostøttemottakere. Forslag om økte utgifter til tiltak på rusfeltet og for å bedre tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet bidrar også til å utjevne forskjeller.

Flertallet vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet. Den økonomiske veksten må forenes med en bærekraftig utvikling. For å nå disse målene foreslås bevilgningene til forskning og utvikling økt. I tillegg foreslås det en ytterligere økning av kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 5 mrd. kroner. Det foreslås en sterk vekst i bevilgningene til veg og jernbane fra det høye nivået i saldert budsjett 2009.

Flertallet legger til rette for en framtidsrettet næringsutvikling. Innsatsen innen forskning og innovasjon styrkes blant annet gjennom forslag om en ny tilskuddsordning til utvikling av miljøteknologi. Den maritime strategien og reiselivsstrategien følges opp. Jordbruksavtalen for 2010 gir grunnlag for en videre positiv utvikling i næringen. Energisektoren prioriteres gjennom satsing på fornybare energikilder og utvikling av teknologi for karbonfangst og -lagring.

Budsjettet har en klar og framtidsrettet miljøprofil. Det foreslås økte bevilgninger til CO2 håndtering på Kårstø og Mongstad og til kjøp av klimakvoter for å oppfylle Kyoto-avtalen. Klimaforliket i Stortinget og den varslede satsing på tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland følges opp. Kapitalen i Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering foreslås økt med 5 mrd. kroner for å legge til rette for klimavennlig omlegging av energibruk. I tillegg foreslås bevilgningene på Miljøverndepartementets budsjett økt til en rekke miljøtiltak i Norge, herunder til kulturminner, bevaring av naturens mangfold og friluftsliv. Arbeidet med omleggingen av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning fortsetter ved at det foreslås justeringer i CO2-komponenten som gir sterkere incentiv til å kjøpe biler med lave CO2-utslipp.

Nedenfor kommer en utdyping av flertallets hovedprioriteringer.

Helse

Flertallet legger fram et budsjettforslag for 2010 som innebærer en betydelig satsing på helse- og omsorgssektoren. Korrigert for engangsbevilgninger i 2009 foreslås det å øke de økonomiske rammene til helseforetakene i 2010, og det foreslås en betydelig satsing på samhandlingstiltak i tråd med St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen. Videre foreslås det å øke bevilgningene til rusfeltet og omsorgstjenesten, herunder gjennom investeringstilskuddet til sykehjem og omsorgsboliger. Regjeringen foreslår å heve aldersgrensen for gratis helsetjenester under egenandelstak 1 fra 12 til 16 år, og å innføre en automatisk frikortordning.

Flertallet foreslår å øke bevilgningen til helseforetakene slik at flere pasienter kan få behandling. Utover generell pris- og lønnsjustering, foreslås det bevilget 1 452 mill. kroner mer til drift av helseforetakene i 2010, sammenliknet med saldert budsjett 2009.

Budsjettforslaget legger til rette for en gjennomsnittlig vekst i pasientbehandlingen med om lag 1,3 pst. på nasjonalt nivå i 2010, i forhold til anslått nivå for 2009. Det foreslås en utgiftsøkning på 525 mill. kroner for å fullføre innføringen av ny inntektsfordeling i tråd med anbefalingene i Magnussenutvalgets innstilling (NOU 2008:2). Dette innebærer at Helse Sør-Øst RHF, som ellers ville tapt på omleggingen, ikke får redusert sine inntekter.

Kvalitet i skolen

Flertallet er opptatt av at grunnopplæringen skal være av høy kvalitet. Selv om grunnopplæringen i Norge i dag har mange gode sider, mener flertallet at det er behov for styrket innsats på flere områder. Flertallet foreslår å utvide undervisningstimetallet med én uketime fordelt på 1. til 7. trinn fra høsten 2010. For å bidra til bedre læring gjennom tidlig innsats, foreslår flertallet også å innføre et tilbud om åtte uketimer gratis leksehjelp fordelt på 1. til 4. trinn. Regjeringen foreslår å bevilge 241 mill. kroner til utvidet undervisningstimetall og gratis leksehjelp. Flertallet foreslår en bevilgningsøkning på 53 mill. kroner i 2010 til tiltak for å bedre fullføringsandelen i videregående opplæring, blant annet til tiltak rettet mot elever med svake resultater på kartleggingsprøver og til utprøving av et nytt praktisk fag på ungdomstrinnet.

Flertallet foreslår en investeringsramme for rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg på 2 mrd. kroner i 2010 og å bevilge 40 mill. kroner i 2010 som et øremerket statlig stimuleringstilskudd til forsøk med ulike modeller for kulturtilbud og kulturskoletilbud på 1. til 4. trinn. Flertallet foreslår å bevilge 190 mill. kroner til økt tilskudd til lærebedrifter gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene for å videreføre den midlertidige økningen i tilskuddet til lærebedriftene fra 2009.

Miljøprofilen

Flertallet fortsetter den betydelige satsingen på miljø i statsbudsjettet for 2010. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til klima- og skogsatsingen i utviklingsland med om lag 650 mill. kroner til drøyt 2,1 mrd. kroner i 2010. I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 1,4 mrd. kroner. Flertallet ønsker at Norge skal være et foregangsland på CO2-håndtering og bevilger totalt 3 281 mill. kroner til arbeid med CO2-håndtering på Mongstad, fangst og lagring av CO2, arbeid knyttet til utredning av en mulig integrasjonsløsning på Kårstø og drift av Gassnova SF. Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering foreslås økt med 5 mrd. kroner i 2010, og Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 300 mill. kroner til forskning og utvikling på fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring. For 2010 foreslås det en bevilgning på 1 220 mill. kroner til kjøp av klimakvoter og en fullmakt til å inngå avtaler om kjøp av klimakvoter på 3 700 mill. kroner.

For å motvirke at gass konkurrer ut mer miljøvennlige alternativer, foreslår flertallet en CO2-avgift på innenlands bruk av gass til oppvarming i bygg. Det blir samtidig foreslått en energiavgift på gass der satsene blir differensiert etter minimumssatsene i EU.

Flertallet foreslår økte bevilgninger til jernbane som skal bidra til at transportbrukerne får et godt jernbanetilbud. Gamle skipsvrak kan utgjøre en betydelig forurensningsfare, og i 2010 foreslår flertallet at det bevilges 106,5 mill. kroner til fjerning av vraket av krysseren Murmansk. I tillegg fremmes det forslag om en bevilgning på 630 mill. kroner til å forberede hevingen av ubåtvraket U-864 utenfor Fedje.

Forskning og høyere utdanning

Flertallet prioriterer økt satsing på forskning og høyere utdanning. Flertallets innstilling innebærer bevilgninger til forskning og utvikling på om lag 22,5 mrd. kroner. Dette tilsvarer en økning på om lag 1,7 mrd. kroner fra saldert budsjett 2009. I tillegg kommer skattefunnordningen som anslås å utgjøre 1,1 mrd. kroner i 2010. Med Regjeringens budsjettforslag anslås offentlig finansiert forskning og utvikling å utgjøre 0,97 pst. av BNP i 2010.

Styrket kommuneøkonomi

Kommunene og fylkeskommunene forvalter en stor del av fellesskapets ressurser og er en viktig arbeidsgiver, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og tjenestetilbyder. Flertallet anser derfor en bærekraftig kommuneøkonomi som en forutsetning for et godt velferdstilbud over hele landet.

Kommunesektoren har fått et betydelig økonomisk løft i siste stortingsperiode. Fra og med 2006 til og med 2009 anslås realveksten i kommunesektorens samlede inntekter til 33,8 mrd. 2009-kroner. Veksten har bidratt til å bedre det kommunale tjenestetilbudet. Regjeringen foreslår å styrke kommuneøkonomien også i 2010, slik at tjenestetilbudet kan bygges videre ut. Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 8 mrd. kroner fra 2009 til 2010, eller 2,6 pst. regnet fra anslått inntektsnivå i 2009 i Revidert nasjonalbudsjett 2009. Av veksten i de samlede inntektene er 4,2 mrd. kroner frie inntekter.

Tiltak for arbeid, næringslivet og distriktene

Flertallet vil legge til rette for trygge arbeidsplasser og økt verdiskaping og utvikling i hele landet. Derfor styrker vi en rekke ordninger overfor næringslivet. Flertallet foreslår blant annet utgifter på vel 1,5 mrd. kroner til ordninger under Innovasjon Norge. Lånerammene under Innovasjon Norge foreslås økt i forhold til saldert budsjett 2009. Garantirammen for byggelånsordningen foreslås satt til 6,5 mrd. kroner. I tillegg foreslår Regjeringen å etablere en ny garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri med en ramme på 20 mrd. kroner.

Flertallet foreslår en betydelig økt tiltaksinnsats både for personer med moderat bistandsbehov og for personer med nedsatt arbeidsevne. Flertallet foreslår også å utvide målgruppen for langtidsledighetsgarantien og en bevilgningsøkning på 40 mill. kroner til Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) i 2010.

Barnehager

Flertallet har som mål at alle skal få et barnehagetilbud med høy kvalitet til lav pris. Et slikt barnehagetilbud vil bidra til sosial utjevning, tidlig innsats og livslang læring. Regjeringen foreslår samlet sett å øke bevilgningene til barnehager i 2010 med om lag 2,5 mrd. kroner.

Flertallet vil holde maksimalprisen for foreldrebetalingen nominelt uendret inntil prisen er redusert til 1 750 2005-kroner per måned. Flertallet foreslår at det legges til rette for etablering av totalt om lag 7 200 nye barnehageplasser i permanente og midlertidige barnehagelokaler. Totalt foreslår flertallet å bevilge om lag 464 mill. kroner til utbygging av nye barnehageplasser. Flertallet foreslår også å bevilge 35 mill. kroner i 2010 til tiltak som skal bedre kvaliteten i barnehagene.

For flertallet er det viktig at barnehagene skal være like gode uavhengig av om de er kommunale eller ikke-kommunale. I dag har enkelte ikke-kommunale barnehager bare krav på 85 pst. av tilskuddet til kommunale barnehager. Flertallet tar i løpet av en femårsperiode sikte på å innføre likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager når det gjelder offentlige tilskudd.

Innvandring og integrering

Siden høsten 2007 har det vært en betydelig økning i antall nye asylsøkere til Norge. Prognosen for 2010 er på 18 500 asylsøkere. Bevilgningene knyttet til statlige mottak og vertskommunetilskudd til kommuner med asylmottak foreslås samlet økt med om lag 1,4 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2009. Videre foreslås bevilgningene til integreringstilskudd og tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap økt med til sammen vel 920 mill. kroner og bevilgningen til Utlendingsdirektoratet (UDI) økt med 51,1 mill. kroner.

Det har vært en særlig sterk økning i antallet enslige, mindreårige asylsøkere. Flertallet ønsker å sikre et godt og tilpasset tilbud for denne gruppen og foreslår en økning på 400 mill. kroner til knyttet til enslige, mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år i statlige mottak. Flertallet foreslår videre at det bevilges til sammen 150 mill. kroner til å styrke politiets arbeid på utlendingsområdet.

Samferdselstiltak og oppfølging av Nasjonal transportplan 2010–2019

Flertallet prioriterer samferdsel høyt. Hovedprioriteringer for 2010 er forankret i St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019. Sammenlignet med saldert budsjett 2009 foreslås det en betydelig økning av både veg- og jernbanebudsjettet. Flertallet foreslår en bevilgning til Statens vegvesen og Jernbaneverket på henholdsvis om lag 14,1 mrd. kroner og 8,4 mrd. kroner. For å bidra til at Avinor AS kan gjennomføre nødvendige sikkerhetsinvesteringer, foreslår flertallet i 2010 et engangs investeringstilskudd på 50 mill. kroner til Avinors regionale flyplasser, avdragsutsettelse på Avinors statslån og at det ikke tas utbytte fra Avinor i 2010. Posten Norge AS er pålagt å utføre leveringspliktige post- og banktjenester som delvis er bedriftsøkonomisk ulønnsomme. Flertallet foreslår å bevilge 497 mill. kroner for å kompensere for Postens merkostnader knyttet til disse tjenestene.

Kulturløftet gjennomføres

Gjennom målrettede tiltak og en vesentlig økning av bevilgningene til kunst-, kultur-, medie- og frivillighetsformål på statsbudsjettet, gjennomfører regjeringspartiene Kulturløftet. Flertallet foreslår en samlet nominell økning på 812 mill. kroner fra saldert budsjett 2009 til oppfølging av Kulturløftet. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål innen 2014.

Kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge til rette for at alle kan få et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk, og delta i et aktivt kulturliv. Det er viktig å sikre en god museumsstruktur som kan ivareta det brede spekteret av faglige oppgaver et museum må dekke. Flertallet følger opp den norske filmsuksessen ved å foreslå økte bevilgninger til filmproduksjon, regionale filmtiltak og dataspill. Flertallet har gitt frivillig virksomhet status som egen sektor gjennom etableringen av frivillighetsregisteret 1. januar 2009. Flertallet foreslår å innføre en ny ordning for momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Det legges opp til at ordningen skal tre i kraft 1. januar 2010 og trappes opp til én mrd. kroner fram til 2014.

Tiltak mot fattigdom

Flertallet foreslår i statsbudsjettet for 2010 en økning av bevilgningene til fattigdomsrettede tiltak på i underkant av 1 030 mill. kroner. Dette innebærer at bevilgningene til tiltak mot fattigdom er økt nominelt med snaut 4,3 mrd. kroner i perioden 2006–2010.

Til å dekke kommunenes merkostander med Kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad foreslår flertallet å øke bevilgningen med 209 mill. kroner, til 769 mill. kroner. Flertallet foreslår å øke utgiftene til tiltak som inngår i Opptrappingsplanen for rusfeltet med 150 mill. kroner i 2010, å øke bevilgningen til fri rettshjelp med 5 mill. kroner og å bevilge 17 mill. kroner for å bedre tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet. Flertallet foreslår også å øke minstepensjonen og minsteytelsen for rehabiliterings- og attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad, samt nivået for overgangsstønaden, fra 1,97 G til 2,0 G.

Flertallet viser til at Nav-reformen er en viktig organisatorisk reform for å utvikle en helhetlig arbeids- og velferdspolitikk. Hovedmålet med reformen er at flere skal være i arbeid eller i aktiv virksomhet, og at færre skal ha trygd eller stønad som hovedkilde til forsørgelse. Gjennomføringen av Nav-reformen vil i hovedsak bli fullført i løpet av 2009. Det vil ved utgangen av året være etablert 447 Nav-kontorer, mens 9 kontorer skal etableres i 2010 og ett i 2011.

Politiet og kriminalomsorgen

Flertallet mener at det å sikre trygghet i samfunnet er en av de mest grunnleggende fellesoppgavene. Derfor vil flertallet ha en aktiv kamp mot kriminalitet, hvor det legges vekt på å forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre. Et av de viktigste satsingsområdene er å øke politibemanningen framover.

I budsjettforslaget for 2010 foreslås det å øke bevilgningen til politi- og påtalemyndighet med til sammen 1,3 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. I 2010 foreslås det å ta opp 720 studenter ved Politihøgskolen. Dette er en dobling av opptaket sammenlignet med opptaket i 2006. Videre foreslår flertallet at det bevilges om lag 375 mill. kroner til å videreføre 460 sivile stillinger og 104 politistillinger som blir opprettet i løpet av 2009. Flertallet foreslår i denne forbindelse at det samlet bevilges om lag 117 mill. kroner til DNA-reformen i 2010 og det foreslås derfor å styrke Økokrim med åtte årsverk i 2010. Samlet foreslås bevilgningen til kriminalomsorgen økt med 277,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009.

2.1.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010 bærer preg av mangel på klare prioriteringer, det til tross for at Regjeringen bruker mer oljepenger over statsbudsjettet enn noen gang før. Med en slik ekspansiv pengebruk skulle man forvente at man hadde klart å løse noen av de store utfordringene velferdssamfunnet står overfor. Regjeringen er tydeligvis mer opptatt av å administrere enn å fornye. Disse medlemmer mener at det fremlagte statsbudsjettet er lite egnet til å møte de utfordringene Norge står overfor.

Disse medlemmer foreslår derfor klare omprioriteringer i statsbudsjettet. Disse medlemmer fremmer budsjettiltak hvor formålet er å redusere de negative ringvirkningene som den internasjonale finanskrisen vil ha for næringslivet og folk flest. Videre inneholder disse medlemmers budsjettiltak klare prioriteringer slik at man kan få til et bedre tilbud i kommunene, helsevesenet og skolesektoren. Videre vil disse medlemmer styrke forsvaret og investeringene i infrastruktur.

Budsjettiltakene omfatter bygging og vedlikehold av infrastruktur med fokus på veier, jernbane, skolebygg og sykehjem. Gjennom en slik satsing vil norsk infrastruktur få et etterlengtet løft, samtidig som slike offentlige prosjekter vil kunne sysselsette arbeidstakere innenfor bygg- og anleggssektoren som ellers ville kunne bli permittert eller arbeidsledige.

Som en del av de nevnte budsjettiltakene foreslår disse medlemmer videre at det neste år gis skatte- og avgiftslettelser med fokus på de med lavere og midlere inntekter. For at disse tiltakene skal ha de ønskede virkninger, foreslår disse medlemmer at skattelettelsene gis gjennom økt minstefradrag og økt personfradrag. Disse medlemmer foreslår også en reduksjon i formuesskatten og avskaffelse av arveavgiften slik at flere bedrifter og enkeltpersoner kan benytte sin kapital til reinvesteringer i næringslivet. Reduksjonen i formueskatten er første skritt i arbeidet med å avvikle denne særnorske dobbeltbeskatningen.

Disse medlemmer foreslår mindre pengebruk over statsbudsjettet enn Regjeringen. Vi konstaterer at Regjeringens fremlagte statsbudsjett innebærer at handlingsregelen som finanspolitisk styringsverktøy ikke lenger har relevans. Dette fordi Regjeringen varsler en oljepengebruk som går langt utover finanskriseåret 2009.

Disse medlemmer forholder seg ikke til Regjeringens handlingsregel, og ønsker en alternativ handlingsregel som blant annet skiller mellom investeringer og løpende kostnader. Disse medlemmer forholder seg ellers i budsjettprosessen til den økonomiske situasjonen landet til enhver tid befinner seg i.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets budsjettforslag viser en alternativ måte å løse utfordringene Norge står overfor, både innenfor den økonomiske politikken så vel som på andre samfunnsområder. Hovedfokus er behovet for en ny og bedre økonomisk politikk. Prioriteringer som foretas i dette budsjettet må sees i den sammenheng.

Skillelinjen i norsk finanspolitisk debatt går mellom Fremskrittspartiet på den ene siden, som er opptatt av å stimulere tilbudssiden i økonomien og legge til rette for vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP), og de øvrige partiene på den andre siden, som i all hovedsak er enige om rammene for den økonomiske politikken, og som dermed foretar beskjedne endringer over statsbudsjettet fra år til år.

Disse medlemmer fremmer forslag på en rekke viktige områder. Disse inkluderer skatte- og avgiftsopplegg, strukturtiltak, lovendringsforslag, samt forslag til endringer og omorganisering av offentlig virksomhet. Mange av forslagene har et langsiktig perspektiv og vil ikke nødvendigvis ha målbar virkning for kommende budsjettår. De vil like fullt være av stor betydning for økonomiens virkemåte i tiden fremover.

Disse medlemmer mener økonomisk vekst først og fremst burde komme som et resultat av større skaperkraft i norsk næringsliv. En høyere vekstrate vil ha betydelige konsekvenser for den generelle velferdsutviklingen. Dette vil også gjøre Norge bedre rustet til å møte de økonomiske utfordringene det økende antall eldre vil medføre. Dette krever en økonomisk politikk som på kort og mellomlang sikt mobiliserer ressurser og øker effektiviteten, og som på lang sikt har ambisjoner om at Norge skal være ledende i produktivitetsutviklingen internasjonalt.

Dagens budsjettsystem hindrer gjennomføringen av store og nødvendige reformer. For å synliggjøre langsiktige effekter i den økonomiske politikken, er det derfor nødvendig å innføre mer grundig langtidsbudsjettering i Norge. Samtidig må man i større grad være opptatt av å skille mellom penger brukt til forbruk, penger som er investert og penger brukt innenlands og utenlands. Dette påvirker økonomien på ulike måter.

Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2010

Disse medlemmer foreslår reduserte utgifter til offentlig administrasjon og byråkrati innenfor alle områder. Etter omprioriteringer til formål Fremskrittspartiet mener er viktige, viser det alternative budsjettet nettokutt på 22,7 mrd. kroner innenlands.

Disse medlemmer vil ha kraftige reduksjoner i skatte- og avgiftssatsene og reduserer det totale skattetrykket med 17,9 mrd. kroner.

Disse medlemmer prioriterer skattelettelser som kommer folk flest til gode. Disse medlemmer ønsker gjennom budsjettet å fremme bedre rammevilkår for det private næringsliv, redusere subsidier til blant annet jordbruket, øke statlige realinvesteringer og effektivisere offentlig sektor. Disse medlemmer ønsker en smartere anvendelse av oljepengene, og et samfunn som fremmer arbeidsglede og skaperevne.

Tabellen nedenfor viser hovedtall og prioriteringer, samt overføring til Statens pensjonsfond (oljefondet) på 174 mrd. kroner.

Behovet for en ny budsjettreform

Det er allmenn enighet om at utgiftene i et budsjett vil ha forskjellig virkning for den enheten det er tenkt å styre. En bedrift vil derfor være nøye med å skille faste og variable kostnader, og den vil tydeliggjøre investeringskostnadene. Dette gjøres for å få visshet i hvorvidt kostnadene står i forhold til inntektene, og fordi man ønsker en detaljert innsikt i hvorvidt bedriften drives økonomisk forsvarlig. Slik er det ikke for statsbudsjettet.

I motsetning til budsjettering i næringslivet som skiller kostnader og investeringer, er statsbudsjettet basert på utgifter og skiller således ikke mellom en krone brukt på løpende kostnader som byråkrati og fornuftige investeringer. Videre får fordelingen mellom investeringer og løpende forbruk svært liten oppmerksomhet. I praksis betyr dette at en krone brukt til sosialhjelp anses å ha samme virkning på økonomien som en krone brukt på investeringer i moderne sykehusutstyr eller en krone brukt til bygging av et bedre veinett. Statsbudsjettet oppfatter også en krone gitt i skatte- eller avgiftslettelse kun som utgift, uten at langtidskonsekvensene av at folk får beholde mer av sin egen inntekt blir vurdert eller beregnet. Statsbudsjettet skiller heller ikke på hvor pengene blir benyttet, og en krone benyttet i Norge blir vurdert på nøyaktig samme måte som en krone brukt på å kjøpe varer og tjenester i utlandet.

Disse medlemmer mener tiden er overmoden for en dyptgripende reform for hvordan statsbudsjettet utformes. En grunnleggende forutsetning for en slik reform er at fremtidige budsjetter skiller mellom penger til forbruk og penger til investeringer. Dette er nødvendig dersom man ønsker å få til en konstruktiv debatt om statsbudsjettets konsekvenser for norsk økonomi. Finanspolitikken burde derfor ikke alene bedømmes ut i fra statsbudsjettets totale rammer, men først og fremst vurderes ut i fra hvordan skatte- og avgiftsinntekter fordeles mellom investeringer og forbruk, og hvordan dette påvirker vekst og velferd i landet over tid.

Mens en krone brukt til investeringer i eksempelvis infrastruktur kan være en utgift til inntekts ervervelse, er en krone brukt til drift ofte en varig utgift med en helt annen effekt på økonomien.

En budsjettreform må samtidig på en langt mer dyptgripende måte enn i dag inkludere budsjettvedtakenes flerårige konsekvenser. Dette vil tydeliggjøre investeringenes levetidskostnader, og gjøre det mulig å inkludere kostnader knyttet til vedlikehold, oppgraderinger, personell, og ikke minst de eventuelle ringvirkningene investeringen får for andre sektorer. Med langtidsbudsjettering vil Stortinget ha et langt bedre grunnlag for å fatte sine vedtak, og man vil kunne unngå situasjoner hvor det eksempelvis anskaffes materiell til Forsvaret eller politiet det senere viser seg at det verken finnes personell eller tilstrekkelige driftsmidler til å sette materiellet i operativ virksomhet. Eller investeringer i nye veitraséer som blir stående uferdig grunnet mangel på prosjektfinansiering.

Langtidsbudsjettering vil også gjøre det mulig å beregne investeringenes potensielle innsparingsmuligheter. Eksempelvis vil man ved investeringer i utbedret vei- eller jernbanenett kunne legge inn beregninger om raskere og billigere vareleveranser for industri og næringsliv, besparelser grunnet reduserte bilkøer og reduksjon i antall trafikkulykker. Dette er besparelser som får virkning over tid, og som berører flere sektorer enn kun transportsektoren. På samme måte vil man kunne beregne dynamiske virkninger av skatte- og avgiftslettelser, som i år fortoner seg som reduserte inntekter for staten, men som de påfølgende årene vil kunne bety økte inntekter grunnet mer tilbud på arbeidskraft og større aktivitet i økonomien.

Utenlandsbudsjett – budsjettposter som ikke har innvirkning på norsk innenlandsøkonomi

Oljeformuen kan brukes til fornuftige investeringer, bl.a. i infrastruktur, satsning på helse og eldreomsorg, og en fremtidsrettet styrking av kompetanse, forskning og utdanning. Dette vil øke effektiviteten i samfunnet.

De fleste anskaffelser fra utlandet vil ikke ha vesentlig effekt på norsk økonomi, og det vil ikke være riktig å hevde at eksempelvis kjøp av sykehusutstyr skaper vesentlig press i norsk økonomi. Dette vil heller ikke gjelde for bekjempelse av sykdommer på internasjonal basis. Det vil derfor være riktig å skille ut slike anskaffelser og utgifter på et eget utenlandsbudsjett, og ikke regne disse utgiftene med når man ser på hva norsk innenlandsøkonomi kan tåle av innfasing av oljepenger.

Disse medlemmer viser til at forutsetningen for postene på Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett er at de ikke skaper vesentlig press i norsk økonomi. Dersom noe annet skulle vise seg å være tilfellet, vil vi søke å innrette investeringen på en annen måte, eller foreta en alternativ anskaffelse fra utlandet.

Følgende poster er ført på Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett:

Behov for en ny handlingsregel

Dagens handlingsregel for bruk av olje- og gassinntekter tilsier at Norge skal fase inn penger over statsbudsjettet på bakgrunn av estimert avkastning på Statens pensjonsfond – Utland, beregnet til 4 pst. Dette har ført til at regjeringens mulighet til å disponere slike inntekter på ti år har gått fra 0 kroner i 1997 til ca. 100 mrd. kroner i 2010. (Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010 innebærer et merforbruk på 144 mrd. kroner, eller 5,7 pst.). En slik regel er derfor svært lite egnet til å saldere statsbudsjettet på, og gir ingen indikasjoner om hvorvidt Regjeringen fører en bærekraftig finanspolitikk. Dette fordi det ensidige fokuset blir rettet mot beløpet som benyttes, og ikke hvordan pengene benyttes.

En handlingsregel bør i første rekke kunne definere pengenes ulike virkninger på norsk økonomi over tid, og samtidig skille mellom løpende utgifter og investeringer. Disse medlemmer ønsker derfor en ny handlingsregel hvor det innføres en øvre grense for årlig vekst i offentlig forbruk, begrenset ut i fra veksten i norsk økonomi. På denne måten vil vi kunne sette tæring etter næring, og ikke bevilge oss velferdsgoder økonomien ikke kan finansiere over tid. Parallelt bør man søke å øke veksten i økonomien, og på den måten gjøre kaken til fordeling større. Dette bør presumptivt gjøres ved å foreta samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer på bakgrunn av kapasitet hos norske og utenlandske leverandører. Forutsetningen for slike investeringer må være at lønnsomheten vurderes på bakgrunn av levetidskostnader og konsekvensanalyser beregnet over flere år.

Et mer rettferdig skatte- og avgiftssystem

Disse medlemmer mener at en reduksjon og forenkling av skatte- og avgiftssystemet bedre vil legge til rette for økt verdiskapning og trygge arbeidsplasser i Norge, noe som igjen vil være det beste grunnlaget for å sikre en god velferd. Disse medlemmer viser også til at Norge både har et høyt skattenivå og et svært høyt avgiftsnivå. Dette gjør at den totale skatte- og avgiftsbelastningen er blant de høyeste i verden.

2.1.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det nå ser ut til at Norge kan komme seg bedre gjennom finanskrisen enn de fleste andre land. Arbeidsledigheten stiger mindre enn anslaget fra våren 2009, og det er ventet ny vekst i økonomien i 2010. Deler av den konkurranseutsatte industrien vil imidlertid bli rammet av en sterk nedgang i markedene internasjonalt i kombinasjon med en svekkelse av konkurransekraften. Det betyr at mange jobber i industrien og ved verftene vil være utsatt i 2010 og 2011.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i 2010 legger opp til å bruke nesten 45 mrd. oljekroner mer enn handlingsregelen tilsier uten at det skapes rom for viktige investeringer i kunnskap og infrastruktur. De siste fire årene har det vært en rekordsterk vekst i de offentlige utgiftene, uten at det har vært en tilsvarende bedring i kvaliteten på velferdstjenestene.

Disse medlemmer mener den økonomiske politikken må legges om. Det er behov for å ta skritt for å få utgiftsveksten under kontroll og å skape rom for investeringer i kunnskap, infrastruktur og bedre rammebetingelser for jobbskapere, små og store bedrifter.

Disse medlemmer legger til grunn at befolkningens krav til velferdstilbudene vil øke. Disse medlemmer mener at vi nå må stille krav om å få mer igjen for velferdskronene. I tillegg må det åpnes for flere private tilbud. Et større mangfold vil utløse kreativitet og bidra til bedre kvalitet på det samlede tilbudet.

Disse medlemmer viser til at veksten i sykefravær og uføretrygding spiser opp en stadig større del av det økonomiske handlingsrommet. Finanskrisen har forsterket utfordringene for den norske velferdsmodellen. Samfunnet er langt mer avhengig av inntektene fra olje- og gassutvinning enn tidligere. Bruken av de ikke-fornybare ressursene tærer på fellesformuen, uten at midlene omsettes i varige verdier for samfunnet.

Disse medlemmer viser til at Høyre støttet krisetiltakene i 2009, men mente at de var ubalanserte ved at de i all hovedsak knyttet seg til offentlige bevilgninger og i liten grad til skattereduksjoner for bedriftene. Utgiftsøkningene har vist seg vanskelig å reversere.

I perioden 2010 til 2013 blir utfordringene langt større og det er spesielt eksportnæringene som vil slite. Det norske lønnsnivået for industriarbeidere ligger nesten 50 pst. over våre handelspartnere. En eventuell kronestyrking i året som kommer vil forsterke utfordringene for produksjonsbedrifter. Konkurranseevnen er svekket hvert år under de rød-grønne. Samtidig har bedriftene og jobbskapere fått et økt skattetrykk. Det er særlig det private eierskapet som nå beskattes høyere.

Viktige veivalg i den økonomiske politikken

Disse medlemmer mener vi står overfor viktige veivalg i den økonomiske politikken. Vi kan ikke fortsette å bevilge oss bedre velferd uten at den finansieres gjennom økt verdiskaping eller ved at man får mer velferd ut av eksisterende ressurser. Regjeringens politikk er ikke bærekraftig og vil skape behov for store skatteskjerpelser i fremtiden eller kraftige kutt i offentlig finansiert velferd.

Disse medlemmer viser til at vår generasjon gjennom petroleumsinntektene har fått en eventyrlig mulighet. Solidaritet mellom generasjonen tilsier at vi bruker denne muligheten til å skape varige verdier. Konservativ økonomisk politikk innebærer å sikre fremtidige generasjoner de samme muligheter som det vi har fått.

Videre er det pengebruken over statsbudsjettet som på sikt bestemmer omfanget på konkurranseutsatt sektor. For høy utgiftsvekst gir press i økonomien og forsterker kostnadsutfordringene som medfører raske omstillinger. Hvis vi ser bort fra kriseåret 2009, har Høyre i sine alternative budsjetter benyttet noe mindre oljepenger hvert eneste år enn det Stoltenberg II-regjeringen har foreslått.

Disse medlemmer mener det er begrenset hvilke endringer det er mulig å få på plass i løpet av noen hektiske uker hvor Stortinget jobber med budsjettet, og som lar seg gjennomføre fra det ene året til det andre. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor partiet peker ut en alternativ kurs, og tar med dette forslaget viktige skritt for å trygge jobber og skape varig velferd:

Høyres viktigste prioriteringer

Høyre legger frem et budsjett for ny vekst og trygge bedrifter, med et løft for utdanning og forskning og et krafttak på samferdsel. Norge har ikke råd til å vente med å ta viktige veivalg. Vi må investere i ny vekst, og ta de nødvendige grepene allerede nå. Det gjør Høyre. Bare det kan sikre trygge jobber og varig velferd.

Her følger de viktigste forslagene i Høyres alternative budsjett:

Ny vekst og trygge jobber

Det er sterke bedrifter og trygge jobber som bærer velferdssamfunnet vårt. Vi er avhengig av at mer av jobbveksten kommer i privat sektor. Disse medlemmer viser til at Høyre styrker bedriftenes konkurranseevne ved å bremse bruken av oljepenger, og senke skattene. Det skal bli lettere å gi folk en jobb å gå til. For å sikre at det er en kort vei inn i arbeidsmarkedet, må det lønne seg å jobbe.

Investeringer for fremtiden

Verdiene vi skal leve av i fremtiden må skapes. Derfor må vi gjøre investeringer som legger grunnlag for ny vekst og et innovativt næringsliv. Ved å investere tungt i kunnskap og samferdsel skaper vi grobunn for verdiskaping og fremtidsrettede arbeidsplasser. Det vi har i hodene våre er landets viktigste ressurs, derfor satser vi på utdanning og forskning. Å investere i miljøteknologi letter overgangen til et mer bærekraftig samfunn.

Nyskaping og nytenkning sikrer varig velferd

Velferdsstaten står overfor store utfordringer. Vi trenger nyskapning og nytenkning i offentlig sektor for å sikre varig velferd. Nye løsninger, mindre byråkrati og en mer moderne stat er nødvendig for å skape trygghet for velferdssamfunnet vårt. Den eksplosive veksten i trygdeutgifter må bremses, og vi må skape et mer inkluderende arbeidsliv.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett reduserer offentlig forbruk gjennom bl.a. å redusere næringsoverføringer, stramme inn på asylpolitikken, redusere veksten i bistanden og redusere utgiftene til statlig administrasjon.

2.1.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige ansvar for hverandre, og i ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner. Dette må også komme til uttrykk gjennom de prioriteringer som gjøres på statsbudsjettet.

Regjeringen har lagt fram et budsjett med rekordhøy bruk av oljepenger. Den fortsatt alvorlige situasjonen i verdensøkonomien gir grunnlag for en oljepengebruk som ligger over den langsiktige 4 pst.-banen som er utgangspunktet for handlingsregelen. Men samtidig er anslagene for økonomisk utvikling de kommende år blitt bedre gjennom 2009, noe som understreker betydningen av en betydelig strammere budsjettpolitikk i årene framover. Særlig for den delen av næringslivet som er internasjonalt konkurranseutsatt, er det viktig at ikke en uansvarlig budsjettpolitikk fører til stigende renter og en sterkere kronekurs enn hva bedriftene tåler.

Dette medlem viser til at det er bred politisk enighet om svært mye av innholdet i statsbudsjettet. Mange av prioriteringene som er gjort, vil Kristelig Folkeparti være enig i. Men dette medlem mener likevel at det er behov for en spissere profil på flere viktige samfunnsområder. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett, innenfor samme budsjettramme som Regjeringen, foreslår å styrke innsatsen på flere viktige samfunnsområder.

Kristelig Folkeparti fremmer i sitt alternative statsbudsjett forslag om ekstra satsinger på disse områdene (noen av de konkrete satsingene er nevnt under flere enn ett satsingsområde):

Oppvekst og utdanning

Kristelig Folkeparti vil justere opp maksprisen i barnehagene lik forventet lønnsvekst i 2010, vil reversere tidligere vedtak om utvidet skoledag, og går imot Regjeringens forslag om 8 timer gratis SFO til alle. Sammen med et betydelig bidrag fra andre budsjettprioriteringer utenfor oppvekstområdet, gjør dette det mulig for Kristelig Folkeparti å foreslå en samlet styrking av oppvekst- og utdanningsområdet på om lag 2 mrd. kroner, fordelt med 1,6 mrd. kroner i (brutto) økte utgifter og 400 mill. kroner i skattelettelser. De viktigste forslagene er:

Omsorg

Kristelig Folkeparti la i valgkampen fram en handlingsplan for livshjelp. Denne planen følges opp i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett med forslag til økte bevilgninger på viktige områder. Kristelig Folkeparti vil avvikle køene av personer som venter på tilbud om rusbehandling, og ta i bruk ledig kapasitet hos ideelle rusinstitusjoner. Kristelig Folkeparti går også imot forslaget fra Regjeringen om å skyve en større del av ansvaret for ressurskrevende tjenester over på kommunene.

De viktigste forslagene fra Kristelig Folkeparti er:

Fattigdom

Selv om andelen av BNI som går til ODA-godkjent bistand er høyere enn noensinne, går likevel bevilgningene til utviklingsformål i fattige land ned. BNI har falt som følge av den økonomiske utviklingen, og bevilgningsøkningene er forbeholdt regnskogsatsing og flyktningemottak i Norge. Kristelig Folkeparti vil sikre at ambisjonene for norsk bistand til utviklingsformål i fattige land ikke går ned, og øker bistandsbudsjettet med om lag 300 mill. kroner.

Kristelig Folkeparti vil også intensivere kampen mot fattigdom i vårt eget land, og foreslår flere nye konkrete tiltak for økt fattigdomsbekjempelse, innenfor en økt ramme på om lag 1 mrd. kroner til dette formålet. Med det følges også opp Kristelig Folkepartis plan for fattigdomsbekjempelse fra valgkampen inneværende år.

De viktigste forslagene fra Kristelig Folkeparti er:

Frivillighet

Kristelig Folkeparti vil styrke rammevilkårene for frivillig innsats til beste for medmennesker. Frivilligheten må få beholde mer av inntektene sine selv, og ideelle institusjoner i rusomsorg og barnevern må få langt mer forutsigbare og stabile rammevilkår. Dette medlem mener at Regjeringen må gjennomføre løftene om en varig momskompensasjonsordning for frivilligheten raskere enn hva den legger opp til. I sitt alternative budsjett foreslår Kristelig Folkeparti nye tiltak for å styrke frivilligheten på om lag 380 mill. kroner, hvorav i underkant av 320 mill. kroner er nye tiltak på utgiftssiden.

Sentrale forslag fra Kristelig Folkeparti for å styrke det frivillige Norge er:

Miljø

Kristelig Folkeparti mener at det innenfor skatte- og avgiftsopplegget er rom for en betydelig sterkere vektlegging av miljørelaterte avgifter, samtidig som miljøvennlig adferd må belønnes med skatte- og avgiftslettelser. I sitt alternative statsbudsjett foreslår Kristelig Folkeparti økte miljøavgifter for 1,8 mrd. kroner, som i hovedsak benyttes til å gi andre skattelettelser til husholdninger og bedrifter. Kristelig Folkepartis ulike satsingsforslag på utgiftssiden i budsjettet på miljøområdet beløper seg til vel 470 mill. kroner, mens det foreslås avgiftslettelser for miljøvennlig adferd på om lag 380 mill. kroner.

Sentrale forslag fra Kristelig Folkeparti for å styrke miljøprofilen i budsjettet utover de beskrevne avgiftsøkningene er:

Verdiskaping

Kristelig Folkeparti mener at økt satsing på utdanning og på god offentlig infrastruktur er sentrale suksesskriterier for et verdiskapende næringsliv. I Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjettforslag er dette tatt hensyn til, både gjennom økt basisfinansiering i universitets- og høyskolesektoren, og økt satsing på veivedlikehold og jernbaneinvesteringer.

Dette medlem er urolig over at Regjeringen ikke synes å vie tilstrekkelig tid og krefter til å bedre rammevilkårene for det internasjonalt konkurranseutsatte næringslivet, som er den delen av fastlandsøkonomien som fortsatt er og vil være hardest rammet av finanskrisen. Svak internasjonal etterspørsel og en stigende kronekurs skaper en svært krevende situasjon for mange bedrifter i denne sektoren. Dette medlem mener at det må foretas grep i skatte- og avgiftssystemet for å gi bedre rammevilkår for disse bedriftene, og foreslår blant annet en økning av avskrivningssatser på maskiner og utstyr som et målrettet tiltak overfor disse bedriftene.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett fremmer et samlet skatte- og avgiftsforslag som gir en netto bokført skatte- og avgiftsøkning på vel 630 mill. kroner, men samtidig en netto påløpt skatte- og avgiftslettelse på vel 1,33 mrd. kroner. Dette skyldes at skatteøkningene i hovedsak er økte miljøavgifter, mens en stor del av skattelettelsene gis til næringslivet, som betaler skatt etterskuddsvis. I sitt alternative statsbudsjett fremmer Kristelig Folkeparti forslag om skattelettelser overfor næringslivet med en påløpt effekt på 3,3 mrd. kroner.

De viktigste skatte- og avgiftslettelsene overfor næringslivet i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjettforslag er:

Dette medlem viser til Innst. 3 S (2009–2010) for en mer detaljert beskrivelse av Kristelig Folkepartis samlede skatte- og avgiftsopplegg.

2.1.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at norsk økonomi fortsatt er i en noe uoversiktlig situasjon. Ingen kan med sikkerhet si om krisen er over, eller om vi har en midlertidig pustepause. Dette medlem er derfor overrasket over at Regjeringen valgte å fremme et såpass ekspansivt budsjett som det Regjeringen la fram 13. oktober.

Dette medlem hadde forventet et budsjett som mer eller mindre la opp til den samme nominelle oljepengebruken som det – tross alt – rekordhøye nivået Stortinget vedtok i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009, eller at Regjeringen i det minste la fram et budsjett som virket nøytralt på norsk økonomi. Dette medlem konstaterer at vi er langt unna handlingsregelen (selv om denne skal brukes fleksibelt), og at det vil være en krevende øvelse de neste årene å komme tilbake til forventet fondsavkastning. Vi registrerer at både statsministeren og finansministeren hevder at vi skal tilbake til handlingsregelen i løpet av stortingsperioden – og at så har skjedd tidligere. Utfordringen nå er imidlertid mye større – og veldig selvforskyldt. Regjeringen har konsekvent latt være å effektivisere og fornye offentlig sektor siden valget i 2005. Venstre frykter at regningen for denne unnlatelsen dessverre blir unødvendig stor.

For dette medlem er det viktig at ikke statsbudsjettet for 2010 bidrar til at rentenivået heves mer enn det som naturlig vil følge av det mandatet Norges Bank har. I så måte er signalene fra Norges Bank bekymringsfulle, og vi har allerede fått den første renteøkningen.

Det er bra at veksten i ledigheten ikke ser ut til å bli så høy som fryktet. De tiltakspakkene vi har stått sammen om og bidratt til, har virket. Det bør imidlertid ikke være en sovepute for en målrettet politikk for flere arbeidsplasser og en langt mer offensiv og framtidsrettet næringspolitikk. Her har Regjeringen konsekvent sviktet.

Både i et kort og et langt perspektiv er det grunn til å være bekymret over den sterke veksten i utgiftene til sykepenger, uførepensjon og andre ytelser over folketrygden. Dette er en utvikling dette medlem vil bidra til å snu, men hvor det naturlig nok hviler et særlig ansvar på Regjeringen. Det er etter dette medlems syn spesielt viktig at Regjeringen er helt ærlig når det gjelder hvilke utfordringer vi faktisk står overfor, og at det åpenbart må andre (og supplerende) grep til enn å bare videreføre dagens AFP-avtale. Den har ikke virket etter hensikten. Det må få etter dette medlems syn få noen konsekvenser.

Sjelden har et statsbudsjett vært mer forutsigbart og inneholdt mindre nyheter og mindre politisk vilje til å løse de store utfordringene enn det som får flertall i denne innstilling. De store påplusningene er resultater av allerede vedtatt politikk, videreføring av krisepakker og politiske forlik knyttet bl.a. til klima og eldre.

Regjeringens statsbudsjettforslag framstår mest som en revidering av krisepakken og revidert budsjett for 2009. Der hvor Regjeringen burde styrt utviklingen gjennom budsjettpolitikken, styres budsjettpolitikken av utviklingen. Det er etter dette medlems syn ikke politisk lederskap.

Selv om det økonomiske handlingsrommet har blitt noe mindre enn den rekordhøye veksten Regjeringen har hatt de siste årene, er det ikke mangel på penger som er det største problemet, men at Regjeringen og stortingsflertallet mangler vilje til å finne måter å bruke pengene bedre på og med øye for framtiden.

Dette medlem viser til Venstres stortingsvalgprogram for perioden 2009–2013 hvor Venstre har pekt på tre store utfordringer som krever nasjonale reformer. Disse er 1) å ta steget over i lavutslippssamfunnet, 2) å bygge kunnskapssamfunnet og 3) å reformere velferdssamfunnet. Dette medlem mener vi trenger en ny kurs og at vi i denne fireårsperioden må legge om politikken dersom vi skal sikre kommende generasjoner de samme mulighetene som vi har tatt for gitt. Venstres alternative budsjett for 2010 er et første tydelig skritt for å endre kursen og har følgende klare hovedprioriteringer:

• 1. flere arbeidsplasser – særlig i det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet,

• 2. en kraftig satsing på nyskaping, forskning og høyere utdanning,

• 3. en gjennomgående styrking og satsing på miljø- og klimavennlige løsninger, med en spesiell satsing på jernbane og kollektivtransport og et kraftfullt skatteskifte fra rød til grønn skatt og

• 4. en målrettet fattigdomsbekjempelse blant barn og unge.

Dette medlem viser til at Venstre foreslår å omprioritere ca. 14 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag, med om lag like store deler fordelt på skatte- og avgiftssiden og statsbudsjettets utgiftsside innenfor et samlet opplegg som medfører et mindrebehov/innstramming når gjelder overføringer fra Statens pensjonsfond – Utland på vel 1 mrd. kroner.

Dette medlem foreslår i tillegg å tilbakeføre selskapsskatten til kommunene slik at det blir mer lønnsomt for kommunene å stimulerer til gode rammevilkår for næringslivet lokalt. En slik endring vil i tillegg medføre at det omprioriteres i underkant av 10 mrd. kroner internt over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2010 kan oppsummeres som følger (alle tall i bokførte størrelser, mill. kroner):

Flere nye arbeidsplasser

For å skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter generelt og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter spesielt. Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping framfor tradisjonell næringsvirksomhet og bevaring. Næringslivet er avhengig av fornying og nyskaping for å være konkurransedyktig og for å kunne møte framtidens utfordringer.

Dette medlem vil slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og entreprenører, og det må bli mindre regelverk og regulering. Satsingen på entreprenørskap i videregående skole må økes, og samarbeidet mellom næringsliv og skole må styrkes. Forskning viser at 20 pst. av dem som har vært med i en ungdomsbedrift senere starter egen virksomhet. Det er derfor viktig å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans for private investorer. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt, hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for 2010. Venstre satser spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet.

Dagens regelverk, med en rekke rapporteringskrav og påbud, er unødig komplisert. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av skjemaveldet, og dette medlem ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.

Dette medlem er opptatt av å få mest mulig nyskaping ut av de offentlige bevilgninger som skal gå til nettopp et slikt formål. Undersøkelser viser at bare halvparten av prosjektene som får støtte av Innovasjon Norge, er nyskapende. Mange av disse har attpåtil en svært liten grad av nyskaping, siden det ofte skal lite til for at et prosjekt kan bli registrert som nyskapende. Det er dermed en begrenset del av Innovasjon Norges støtte som faktisk går til nyskaping, til tross for at dette er sentralt for å nå selskapets mål om bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling. Dette medlem viser derfor til Representantforslag 3 S (2009–2010) fra Abid Q. Raja og Trine Skei Grande om å omorganisere og fristille Innovasjon Norge, slik at vi kan få mer nyskaping ut av hver offentlig krone som går gjennom selskapet.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2010 en samlet bokført satsing på nye arbeidsplasser på over 7 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Nyskaping, forskning og utdanning

Dette medlems mål er å utvikle Norge til et liberalt kunnskapssamfunn. Vi ønsker et samfunn hvor forurensende industriproduksjon er erstattet med satsing på kunnskap og utdanning. En offentlig skole av høyest mulig kvalitet er vår førsteprioritet på veien mot kunnskapssamfunnet. Hovedoppgaven i norsk skole er å forbedre kvaliteten i kunnskapsformidlingen. Elevene må følges tettere opp de første skoleårene, og opplæringen i basisfagene lesing, skriving og regning må styrkes.

Dette medlem vil gjøre lærerutdanningen bedre, tilby alle som er lærere i dag systematisk videreutdanning og gi lærerne bedre arbeidsforhold i skolene. Dette medlem vil også trappe opp satsingen på høyere utdanning og forskning. En vedvarende og sterk satsing på forskning er nødvendig for å sikre velferd, miljø, demokrati og et nyskapende næringsliv.

Kunnskapssamfunnet krever omlegging til nye typer nærings- og arbeidsliv i Norge. For Venstre er det et selvstendig mål at flere starter egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Dette medlem vil derfor legge bedre til rette for dem som vil skape en arbeidsplass for seg selv og andre. Å senke skatten på arbeid er en viktig del av den nye kunnskapsøkonomien.

Dette medlem vil også satse sterkt på forskning, nyskaping og kompetanseheving i det eksisterende næringslivet og vri den offentlige næringspolitikken fra strukturbevaring til fornyelse og nyskaping. Dette medlem foreslår derfor en kraftig økt forskningsinnsats og økte bevilgninger til universitet og høyskoler i Venstres alternative statsbudsjett for 2010.

For dette medlem er kunnskap det viktigste Norge kan satse på i tiden som kommer. En slik satsing innebærer en sikring av fremtidig verdiskaping, velferd, demokrati og dannelse. For Venstre er det et mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, høyere utdanning og forskning.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2010 en samlet bokført satsing på forskning, utdanning og innovasjon på om lag 2,2 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Miljø- og klimavennlige løsninger

Naturmiljøet er vårt livsgrunnlag. Det er et grunnleggende liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle generasjoner. Å ta vare på naturen; jord, luft, vann og det biologiske mangfoldet, er avgjørende for vår eksistens og har verdi i seg selv.

Dette medlems mål er et samfunn uten forurensning, der ressursene forvaltes til beste for oss som lever nå - og for framtidige generasjoner. Dette medlem vil gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland; vi skal utvikle miljøteknologi og finne løsninger som også andre kan benytte. En slik omstilling er krevende, men gir nye muligheter. I en verden hvor miljøproblemene blir tydeligere, vil miljøbedrifter bli morgendagens vinnere. Det viktigste generelle miljøvirkemiddelet dette medlem vil ta i bruk, er overgang fra skatt på arbeid til skatt på miljøskadelig atferd.

Norge må utvikle og ta i bruk ny klimateknologi og endre levesett, slik at utslippene av klimagasser reduseres kraftig samtidig som velferdsnivået opprettholdes. Norge må gå fra å være en fossilnasjon til å bli en fornybar nasjon, fra fossilnæring til fornybar og framtidsrettet næring. Derfor skal den totale utvinningen av olje og gass ikke økes, men over tid reduseres. Dette medlem vil gjennom sterk satsing på fornybar energi sikre at Norge likevel opprettholder sin posisjon som energinasjon.

Dette medlem har som mål å utvikle en utslippsfri samferdselssektor. Dette kan ikke nås ved norsk innsats alene, men Norge må utvikle en klar plan for hvordan utslippene kan reduseres år for år. Derfor vil dette medlem trappe opp satsingen på jernbane, annen kollektivtransport og nullutslippskjøretøy. Dette medlem vil satse på biodrivstoff, elektrisitet og hydrogen som energibærere i transportsektoren.

Dette medlem vil bygge ut energi- og kostnadseffektive alternativer til vei for persontransport: jernbane, kollektivtransport, sykkel- og gangveier. Dette medlem vil legge til rette for størst mulig kollektivandel på veinettet, god framkommelighet i de deler av landet der vei er eneste alternativ, og redusere transportbehovet gjennom god planlegging av byer og tettsteder.

Nettopp derfor er en målrettet satsing på jernbane og kollektivtransport på over 1 mrd. kroner en av Venstres hovedprioriteringer i vårt alternative statsbudsjett for 2010. Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2010 en samlet bokført satsing på miljø- og klimavennlige løsninger på om lag 1,8 mrd. kroner (alle tall i bokført mill. kroner), samt en økning i kapitaloverføringen til grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering på 5 mrd. kroner som følger:

I sum bidrar Venstres satsing på klima- og miljøtiltak med en grønn skatte- og avgiftsreform som bidrar til et samlet skatteskifte på omlag 7 mrd. kroner, 1 782,7 mill. kroner i bevilgninger for 2010 og fondsavsetninger på totalt 5,2 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Dette medlem vil også vise til at Venstre foreslår å øke kapitaloverføringen til forskningsfondet med totalt 73 mrd. kroner i en strategisk satsning på kunnskaps- og lavutslippssamfunnet. Denne satsingen vil være avgjørende for å nå målsetningene i klimapolitikken.

Færre fattige barn

Dette medlem viser til at Venstres liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper sosial urettferdighet.

Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Venstres førsteprioritet er derfor å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. Venstre har allerede fremmet forslag i Stortinget om en tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn, hvor en rekke tiltak lanseres.

Dette medlem viser i den forbindelse til Representantforslag 2 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Abid Q. Raja om en tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn, hvor en rekke tiltak lanseres. Mange av disse tiltakene følges opp i Venstres alternative statsbudsjett for 2010.

Trygdeutgiftene øker voldsomt hvert eneste år. I Norge er 18 pst. av befolkningen i arbeidsfør alder på ulike trygdeytelser. Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende for at vi skal kunne klare å opprettholde våre velferdsordninger i framtiden. De ulike velferdsytelsene i kombinasjon med skattesystemet må utformes slik at det lønner seg for den enkelte å være i inntektsgivende arbeid framfor å motta offentlige stønader.

Hovedmålene for Nav-reformen var flere i arbeid og færre på stønad, enklere og bedre hjelp tilpasset brukernes behov, samt en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Foreløpig har ikke dette skjedd. Dette medlem støtter intensjonene med Nav-reformen, men er kritisk til måten reformen har blitt gjennomført på. Venstre mener det trengs sterkere styring med kostnader, mer fokus på brukernes behov og mindre på system. Dette medlem mener at det bare er et skikkelig samarbeid på tvers av etatsgrensene som kan sikre den enkelte rettigheter i møte med det offentlige.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2010 en samlet bokført satsing på fattigdomsbekjempelse på over 1,8 mrd. kroner. Hovedprioriteringene er økte sosialhjelpssatser, gradert foreldrebetaling i barnehager, økt satsing på rusbehandling og rehabilitering og ikke minst en gjennomgående satsing på flere arbeidsplasser. Alle satsingene er som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Enkelte andre satsinger og tiltak

I tillegg til satsingene gjengitt innenfor hovedsatsingsområdene arbeidsplasser, forskning, utdanning og innovasjon, miljø og klima og fattigdomsbekjempelsen i tabellene foran, fremmer Venstre i sitt alternative statsbudsjett forslag til en rekke andre satsinger og omprioriteringer. Dette medlem foreslår bl.a. økt pappapermisjon med to uker og selvstendig opptjeningsrett for fedre og økt adopsjonsstøtte til 1 G. Videre foreslår Venstre en økt kultursatsing med bl.a. en kraftig styrking av frivillige organisasjoner på om lag 185 mill. kroner, 500 flere kvoteflyktninger og økte bevilgninger til politiet og UDI for en mer effektiv saksbehandling knyttet til asylsøknader.

Dette medlem foreslår samlet påplusninger og omprioriteringer på om lag 6 mrd. kroner i Venstres alternative statsbudsjett.

Det vises for øvrig til merknader til de ulike rammeområdene i denne innstilling for en mer detaljert beskrivelse og et samlet oppsett under hvert rammeområde for samtlige av Venstres forslag til endringer i statsbudsjettet for 2010.

Et miljøvennlig skatteskifte

Dette medlem er skuffet over at Regjeringen heller ikke denne gang har benyttet anledningen til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning, men heller fortsetter med en symbolpolitikk om å "ta de rike". Det er i det store og hele vanskelig å se Regjeringens mål med skattepolitikken, annet enn å nistirre på 2004-nivået.

Konsekvensen av Regjeringens skattepolitikk er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre ønsker. Spesielt i en tid med fortsatt konsekvenser av den internasjonale finanskrise og utsikter til økning i konkurser og arbeidsledighet, burde politikken vært lagt om i en retning som belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt innenfor områder som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.

Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå. Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske utfordring og at Regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået uendret og finanskrisen, tilsier en langt mer offensiv omlegging enn Regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter.

Dette medlem vil ha mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på arbeid, og foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 4 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 3 mrd. kroner, slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på knappe 7 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 442,5 mill. kroner.

Bl.a. foreslås det både å justere innslagspunktet i toppskatten og økning i minstefradrag – både i prosentsats og maksimalbeløp. Det foreslås økt fribeløp, økt bunnfradrag i formuesskatten, gjeninnføring av 15 pst. aksjerabatt, styrking av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser for næringslivet, styrking av Skattefunn-ordningen og rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende. Det foreslås videre at arveavgiften avskaffes, at det innføres et eget skattestimuli (KapitalFUNN) for langsiktig investering i ny næringsvirksomhet. På den annen side foreslås det en rekke økninger i avgifter som stimulerer til en mer helse- og miljøvennlig adferd i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til spesielle grupper av arbeidstakere fjernes.

Dette medlem foreslår videre en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett derfor et eget skattefradrag på 5 000 kroner for arbeidstakere mellom 62 og 67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon mellom gulrot og pisk) vil gi 1 000 færre AFP-pensjonister årlig. I tillegg legger dette medlem til grunn at Venstres opplegg samlet sett vil medføre at 3 000 flere går fra dagpenger til lønnet arbeid, og at dette vil ha en positiv effekt på så vel inntekts- som utgiftssiden i budsjettet. Dette medlem understreker at dette er et svært nøkternt anslag.

Dette medlem vil stimulere til et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av merverdiavgiftssystemet kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette medlem at det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.), mens det blir full merverdiavgiftssats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng. I tillegg følger dette medlem opp en rekke forslag fra kulturmomsutvalget, bl.a. ved å foreslå at plikten til momsregistrering for allmennyttige og veldedige organisasjoner heves til 500 000 kroner og at "små og verneverdige fag" innlemmes i ordningen.

Dette medlem er svært opptatt av å legge forholdene best mulig til rette for selvstendig næringsdrivende og enkeltpersonsforetak – ikke minst slik at flere skal ta et slikt yrkesvalg. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative statsbudsjett en rekke forbedringer for selvstendig næringsdrivende, bl.a. redusert trygdeavgift, en egen KapitalFUNN-ordning og å øke maksimalt sparebeløp i OTP for enkelpersonsforetak til 6 pst. (alt nærmere omtalt i Innst. 4 L (2009–2010)).

Venstres endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2010 fremkommer som følger: