Vedlegg 12
Jeg viser til høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité 4. mai 2009 om forholdet mellom Uniteam og Forsvarsdepartementet. Hensikten med dette brevet er å klargjøre enkelte forhold som kom opp under høringen.
Innledningsvis vil jeg understreke at anskaffelsen av kommandoplasscontainere i henhold til forespørsel av 15. september 2003Brev av 15. september 2003 fra Forsvarets logistikkorganisasjon til Uniteam International, dvs. anskaffelsen som resulterte i 2004-kontrakten, ble foretatt etter daværende Bestemmelser for anskaffelser i Forsvaret (BAF). Anskaffelsen var omfattet av EØS-avtalens art. 123, og derigjennom unntatt lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Bakgrunnen for dette var at kommandoplasscontainerne var å anse som krigsmateriell, siden containerne tilfredsstilte operative krav og krav til hemmelige plattformer, slik at de kunne benyttes av taktiske avdelinger i operasjonsområder både hjemme og i utlandet. BAF gir innkjøper større frihet hva gjelder anskaffelsesprosessen, herunder blant annet større muligheter for direkte anskaffelser enn lov og forskrift. Lov og forskrift om offentlige anskaffelser kan derfor ikke legges til grunn for vurderingen av den merkantile prosessen i den aktuelle saken.
I brev fra Uniteam Holding AS til meg (med kopi til komiteen) av 30. april 2009 fremkommer det en påstand om at den aktuelle anskaffelsen av kommandoplasscontainere startet som en konkurranse, og deretter gikk over til å bli en direkteanskaffelse (eneleverandørsituasjon), uten at Uniteam forstod dette. Som en konsekvens av dette skal selskapet heller ikke ha forstått at det forelå et krav om kostnadskontroll og at det var et krav om at virksomheten måtte legge frem dokumentasjon for reelle kostnader. Komiteen har også i brev av 11. mai 2009 bedt om å få dokumentert følgende opplysning fra mitt brev til komiteen av 28. april s.å.: "Anskaffelsesprosedyre var forhandlet kjøp/direkte anskaffelse i henhold til Bestemmelser vedrørende anskaffelser til Forsvaret (BAF)."
Jeg viser her til forespørselenDel 1, pkt 3 av 15. september 2003, der det fremkommer at prosedyren for denne anskaffelsen er: "[…]Forhandlet kjøp i henhold til ’Bestemmelser vedrørende Anskaffelser til Forsvaret’ (BAF), kapittel 3." Relevante deler av forespørselen følger vedlagt.
Jeg vil videre understreke at det er konkrete forskjeller i de to forespørselsdokumentene i henholdsvis 2002 og 2003 som viser at Uniteam var i en eneleverandørsituasjon i 2003, dvs. at man stod overfor en direkteanskaffelse. Blant annet er brevet av 15. september 2003 stilet direkte til Uniteam International, samt at "Uniteam International" er oppført som "Leverandøren" i det kontraktsutkastet som var vedlagt forespørselen. I tillegg viser også, etter departementets oppfatning, dokumentert korrespondanse før forespørselen ble sendt og møtereferater i etterkant at Uniteam forstod at man ville være i en eneleverandørsituasjon. Uniteams leverandørstatus og påfølgende kostnadsrevisjon ble blant annet gjort klart i selskapets møte med Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) 20. oktober 2003. Jeg viser også til Uniteams undertegning av erklæring om oppførte kostnads- og prisdata, der følgende fremgår:
"Det bekreftes at de kostnads- og prisdata som er ført opp ovenfor og i de vedheftede spesifikasjoner, er gjeldende nøyaktige og fullstendige […] Leverandøren forplikter seg til å gi alle informasjoner han har om saken."
Erklæringen er underskrevet av Uniteam Internationals konserncontroller i oktober 2003, og sendt frem til Forsvarets kontraktsrevisjon, jf. mitt brev til komiteen av 28. april 2009.
Jeg kan dessuten opplyse at Uniteam AS, for kontrakter inngått i 1996 og 1997, var gjenstand for kostnadskontroll utført av kontraktsrevisjonskontoret.
Oppsummert mener jeg at Uniteam klart burde ha forstått at selskapet var eneleverandør av kommandoplasscontainerne til Forsvaret. Likeledes hvilke følger dette hadde. Forholdet ble for øvrig også bekreftet av selskapet i brev av 9. februar 2004 til daværende statsråd, der det to ganger fremgår at selskapet er i en slik situasjon, og at man bl.a. har vært gjennom "kontraktsrevisjoner."
I ovennevnte brev fra Uniteam Holding AS fremholdes at den inngåtte kontrakten, etter selskapets oppfatning, "annullerer" ethvert forhold som ligger forut for kontraktsinngåelsen. Denne problemstillingen ble også tatt opp under høringen. Uniteam viser her til kontraktens punkt 20.1, der følgende fremgår: "Denne kontrakten omfatter den samlede avtale mellom partene og erstatter all tidligere kommunikasjon, muntlig og skriftlig."
Jeg vil for det første understreke at denne saken ikke dreier seg om hvorvidt Uniteam har begått brudd på kontraktens prisvilkår mv., men at kontrakten som sådan ble inngått ved at Uniteam, gjennom systematisk å gi uriktige opplysninger om sine reelle kostnader ved prosjektet, forledet Forsvaret til å innå kontrakten på de prisvilkår som går frem av denne. I den aktuelle saken er det ikke kontrakten som er omstridt i seg selv, men prosessen som ledet frem til kontraktsinngåelsen. Det var her tale om en fastpriskontrakt, hvor prisen ble utledet av de kostnadene som leverandøren oppga å ville få. Disse opplysningene fremkom ved proforma og fiktiv dokumentasjon. Det er heller ikke slik at ovennevnte kontraktsbestemmelse kan sette den alminnelige kontraktsretten til side. Det vises i den forbindelse til avtaleloven § 30:
"Er en viljeserklæring fremkaldt ved svik fra den anden part, binder den ikke den som har avgit den. Det samme gjælder, hvis tredjemand har fremkaldt den ved svik, og den anden part kjendte eller burde ha kjendt forholdet.
Har den anden part svikagtig git urigtige oplysninger om omstændigheter, som kan antages at ha hat betydning for viljeserklæringen, eller har han svikagtig fortiet saadanne omstændigheter, ansees han for at ha fremkaldt erklæringen derved, hvis ikke det motsatte godtgjøres."
Jeg vil understreke at rettstilstanden i Norge ikke er slik at en kontraktspart kan legge frem uriktig dokumentasjon overfor sin kontraktsmotpart under kontraktsforhandlingene, slik at denne forledes, for så å avtale seg bort fra de konsekvenser en slik forledelse har for kontraktsmotparten. Jeg viser i den sammenheng til professor Kai Krüger og det han sa under høringen 4. mai d.å. vedrørende ovennevnte. Krüger var av den oppfatning at norske jurister og norske domstoler i det lengste vil kvie seg for ikke å se hen til kontraktens kontekst og den historiske bakgrunn.
At Uniteam i denne saken har gitt uriktige opplysninger som har hatt betydning for kontraktsinngåelsen, er etter min oppfatning grundig dokumentert. En slik forretningspraksis utgjør også grunnlaget for avvisning av selskapet, både etter forskrift om offentlige anskaffelser og anskaffelsesregelverk for Forsvaret.
Under høringen fremholdt Uniteam at de kommandoplasscontainerne selskapet vant konkurransen med i 2002, var sammenliknbare med den aktuelle anskaffelsen i 2004. Adm. dir. Kjell-Ivar Myrvang uttalte bl.a. at det her var tale om "den samme typen containere, helt sammenliknbare."Utkast til referat s. 26, første spalte. Etter Forsvarsdepartementets oppfatning er dette ikke riktig, noe som også ble fremholdt under høringen."Prisene er ikke sammenlignbare, fordi det var en litt annen type containere.", jf. utkast til referat s. 5, andre spalte. Siden det er tale om ulikheter i containertypene, er prisene heller ikke direkte sammenlignbare. Jeg vil i denne sammenheng peke på at det meste av den urettmessige merinntekten til Uniteam som følge av fiktiv kostnadsdokumentasjon skriver seg fra containerne av typen 3i1, jf. den tidligere oversendte rapporten fra G-partner. I 2002-kontrakten ble det i all hovedsak levert containere av typen 2i1. Som ytterligere bakgrunn for dette, har departementet på nytt bedt Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) om å redegjøre for forskjellen mellom de ulike containertypene, og relevansen av en eventuell prissammenlikning, jf. vedlagte kopi av brev av 13. mai 2009.
Som det går frem av brevet, har FLO vurdert type containere, deres funksjonalitet og konstruksjon, antall, forholdet til kontrakter og kontraktstidspunkter, samt kravspesifikasjoner. På denne bakgrunn er det FLOs oppfatning at containerne ikke kan sammenliknes direkte. Det er også FLOs vurdering at prisen på de først leverte containerne (2002-kontrakten) ikke uten videre kan benyttes som grunnlag for sammenlikning med senere leveranser.
Etter min oppfatning har imidlertid spørsmålet om tidligere levering av containere fra Uniteam ikke innvirkning på hva denne saken dreier seg om. Som jeg også fremhevet under høringen, har Uniteam, etter departementets oppfatning, urettmessig ervervet en gevinst på leveransen iht. 2004-kontrakten, som langt overstiger begrensningene i BAF ift. eneleverandørsituasjoner. Dette har selskapet oppnådd ved å gi uriktige opplysninger til Forsvaret gjennom bruk av proforma og fiktiv dokumentasjon. Ved å gi slike uriktige opplysninger om sine reelle kostnader, forledet selskapet derfor Forsvaret til å inngå en kontrakt på vilkår man ellers ikke ville ha akseptert i en slik eneleverandørsituasjon.
Under høringen viste tidligere adm. dir. i Scandinavian Shelter Systems Grimstad AS, Torstein Melhus, til at Forsvarsdepartementet skal ha begynt sin avvisningspraksis overfor Scandinavian Shelter Systems på et tidspunkt før selskapet var en del av Uniteam-gruppen.Utkast til referat s. 21, første spalte: "Det presiseres at selskapene ikke var en del av Uniteam Gruppen før i 2008." Imidlertid nevnte Melhus at: "Harald Engh kjøpte [Scandinavian Shelter Systems] vinteren 2006/2007 fra dets daværende estiske eiere." På denne bakgrunn og fordi Forsvarsdepartementet anmeldte Harald Engh til Romerrike politikammer 11. april 2007, mener Forsvarsdepartementet at det var grunnlag for avvisning av 3S.
5) Utkast til referat s. 21, første spalte: "Det presiseres at selskapene ikke var en del av Uniteam Gruppen før i 2008."
Jeg vil avslutningsvis fremholde at Forsvarsdepartementet har saklig grunnlag for å kunne avvise Uniteam fra anskaffelser i Forsvaret. Jeg mener forholdet er klart godtgjort ved at selskapet har lagt frem fiktiv dokumentasjon overfor Forsvaret. Dette mener jeg er klart uetisk og i strid med etiske normer i enhver bransje. Spørsmålet om hvorvidt Forsvaret har rett til erstatning eller om personer i tilknytning til Uniteam har begått straffbare handlinger, vil eventuelt bli avgjort av retten.
Hva gjelder dokumentasjon, viser jeg til G-partners rapport, som ble oversendt komiteen 28. april d.å.