Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vedrørende forholdet mellom Uniteam og Forsvarsdepartementet

Dette dokument

  • Innst. S. nr. 319 (2008–2009)
  • Dato: 09.06.2009
  • Utgiver: kontroll- og konstitusjonskomiteen
  • Sidetall: 64
  • PDF

Innhold

Til Stortinget

Kontroll- og konstitusjonskomiteen vedtok i møte 17. februar 2009 i medhold av Stortingets forretningsorden § 12 nr. 10 sjette ledd, å igangsette forberedelser i en egen sak til Stortinget vedrørende forholdet mellom Uniteam og Forsvarsdepartementet.

Bakgrunnen var oppslag i media og henvendelser til enkelte av komiteens medlemmer.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen ble 17. februar 2009 tilskrevet om at komiteen hadde åpnet sak.

Uniteam-gruppen er et internasjonalt konsern med norske eiere og har hovedkontor i Norge. Selskapet har også kontorer i Sverige, Kina, Holland og Polen. Forretningsideen er å markedsføre og selge containerbaserte mobile løsninger over hele verden. Uniteam International AS og Uniteam AS er datterselskaper under Uniteam Holding AS. Uniteam-gruppen er Norges største selskap innen salg og utleie av containere og moduler. Datterselskapet Scandinavian Shelter Systems AS (3S) i Grimstad har produsert forsvarsrelaterte containere.

Forsvaret har fra tidlig på 1990-tallet i flere omganger handlet containere til ulike formål av Uniteam-gruppen.

Uniteam International AS og Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) innledet i 2003 forhandlinger om levering av kommandoplasscontainere til FLO. I 2002 hadde Uniteam International AS levert tilsvarende containere etter å ha vunnet en offentlig anbudskonkurranse. FLO hadde behov for flere containere. Uniteam International AS sendte tilbud på forespørselen 10. oktober 2003. Kontrakt mellom Uniteam International AS og Forsvarsdepartementet ble inngått 12. mai 2004.

Det har i ettertid vist seg at partene har ulik oppfatning av kontraktssituasjonen. Forsvarsdepartementet mener det var snakk om en eneleverandørsituasjon, der kontrakten ble inngått uten anbudskonkurranse, mens Uniteam International AS oppfattet det som en åpen anbudsrunde.

Det fremgår av en pressemelding publisert av Forsvarsdepartementet 7. mai 2007:

"Etter en granskning av forholdet mellom firmaet Uniteam Internasjonal AS og Forsvaret har Forsvarsdepartementet innlevert anmeldelse mot firmaet, samt to enkeltpersoner tilknyttet dette selskapet.

En gruppe ledet av sorenskriver Nils Dalseide har stått for granskingen. Undersøkelser har avdekket at firmaet kan ha overfakturert Forsvaret med et betydelig millionbeløp.

Mens etterforskningen pågår ønsker ikke Forsvarsdepartementet å kommentere saken."

Kongen i statsråd oppnevnte 6. januar 2006 et granskingsutvalg for IKT-kontrakter i Forsvaret ledet av sorenskriver Nils Dalseide (Dalseide I). Utvalget leverte sin rapport til forsvarsministeren 16. juni 2006.

Høsten 2006 oppnevnte Forsvarsdepartementet en granskingsgruppe (Dalseide II) ledet av sorenskriver Nils Dalseide for å fullføre de gjenstående oppgavene innenfor mandatet til Dalseide I.

Dalseide II leverte sin rapport til departementet 15. mai 2007. Rapporten bekreftet og forsterket de funn som ble gjort i Dalseide I-undersøkelsene.

Dalseide II vurderte ikke om det forelå straffbarhetsbetingelser. Det var således ikke nødvendig å vurdere om de subjektive vilkår for straff på individnivå forelå, men kun om det forelå straffbare handlinger, som angitt i mandatet.

Økokrim ba 26. juni 2007 om å få oversendt Dalseide II-rapporten. Forsvarsdepartementet oversendte rapporten i brev av 6. juli 2007.

7. februar 2008 publiserte Forsvarsdepartementet hovedfunn i Dalseide-rapportene. Det fremgår:

"Rapporten fra Granskingsutvalget for IKT-kontrakter i Forsvaret (Dalseide I), jf. kap. 2.1 er en offentlig rapport. Den oppfølgende rapporten, Dalseide II, er derimot ikke offentlig, og er i tillegg undergitt begrensninger i medhold av Beskyttelsesinstruksen. Dalseide II-rapporten ble utformet som et organinternt dokument, som grunnlag for videre arbeid i departementet. Rapporten inneholder i vesentlig grad sensitiv informasjon som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, både av hensyn til enkeltpersoner og av hensyn til de selskapene som er omtalt i rapporten. Forsvarsdepartementet har likevel laget en kort, aggregert versjon av rapporten som vi offentliggjør, da dette kan gjøres uten at de hensyn som begrunner taushetskravet undergraves."

Forsvarsdepartementet uttaler følgende om Uniteam International AS:

"Det er i Dalseide II videre avdekket at Uniteam International AS kan ba begått grovt bedrageri mot Forsvaret i forbindelse med en større containerleveranse. Forholdet er politianmeldt til Romerike politidistrikt, med den følge at sentrale personer i selskapet har fått status som siktet. Forholdet er ennå ikke påtalemessig avgjort. I denne saken vil Forsvaret kunne ha grunnlag for å kreve et vesentlig millionbeløp tilbakebetalt fra Uniteam International AS. Det er ikke avdekket fordelsoverføringer til forsvarsansatte fra Uniteam International AS."

Det fremgikk videre at Forsvarsdepartementet på bakgrunn av regelbrudd og uetisk atferd ville ha et ikke-normalisert forhold til Uniteam International AS.

I en pressemelding publisert 1. oktober 2008 vedrørende normalisering av forholdet til ulike leverandører fremgår det blant annet at Forsvarsdepartementet fortløpende vurderer en eventuell normalisering av forholdet til Uniteam-gruppen og at departementet vil være åpen for et normalisert forretningsforhold til selskapet dersom grunnlaget for dette skulle vise seg å være til stede.

I møte mellom Uniteams ledelse og Forsvarsdepartementet 19. desember 2008 fastholdt departementet det ikke-normaliserte forholdet.

De to personene i Uniteam International AS som ble anmeldt av Forsvardepartementet 11. april 2007, har fortsatt status som siktet. Selskapet Uniteam International AS, er imidlertid ikke siktet i saken. Saken er under etterforskning ved Romerike politidistrikt, og det er ikke tatt ut tiltale.

Uniteam har som en konsekvens av anmeldelsen ikke lenger kunnet inngå kontrakter med Forsvaret. Dette har også fått konsekvenser internasjonalt, ved at selskapet indirekte har blitt utelukket fra internasjonale anbudskonkurranser.

Ved enkelte anskaffelser i NATO-regi kreves det at myndighetene i vedkommende selskaps hjemland rutinemessig utferdiger en "Nomination and Declaration of Eligility", for selskaper som ønsker anbudsdokumenter i den aktuelle anskaffelse. I denne forbindelse har Forsvarsdepartementet informert anskaffende organisasjon eller NATO-medlemsland om det ikke-normaliserte forretningsforholdet til Uniteam-gruppen.

Morselskapet Scandinavian Shelter Systems AS begjærte opphør i Moss tingrett 18. september 2008. Den 23. september 2008 ble det ved Aust-Agder tingrett begjært oppbud og konkurs i boet til produksjonsselskapet Scandinavian Shelter Systems Grimstad AS (3S), som har produsert forsvarsrelaterte containere. Som følge av konkursen, mistet 38 fast ansatte jobben.

Selskapet 3S ble omfattet av det ikke-normaliserte forholdet og utestengt for leveranser i forbindelse med anmeldelsen av Uniteam International AS. Den ene av de to som ble anmeldt i saken hadde kjøpt selskapet i desember 2006, og hans tilknytning var som eier.

Forskrift om offentlige anskaffelser fastsatt ved kgl.res. 7. april 2006 med hjemmel i lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser § 11 første ledd, har som formål å bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessig likebehandling. Forskriften skal også bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.

Forskriftens § 20-12 omhandler avvisning på grunn av forhold ved leveransen. Bestemmelsens andre ledd omhandler situasjoner der oppdragsgiver kan avvise leverandører. Det følger av § 20-12 (2) bokstav d at oppdragsgiver kan avvise leverandører som:

"i sitt yrke har gjort seg skyldig i alvorlige forsømmelser mot faglige og etiske krav i vedkommende bransje".

Når det gjelder "kan-regelen", gir forskriften ingen nærmere føringer verken om hvilke forsømmelser det kan være snakk om, hvilket dokumentasjonskrav som skal gjelde, hvilke personer som med sine forsømmelser pådrar foretaket avvisning eller hva som skal til for å endre leverandørens negative status.

Forskriftens § 20-12 første ledd, regulerer situasjoner der oppdragsgiver skal avvise leverandører. Etter § 20 -12 (1) bokstav e, skal oppdragsgiver avvise en leverandør som

"oppdragsgiver kjenner til er rettskraftig dømt for deltakelse i kriminell organisasjon eller for korrupsjon, bedrageri eller hvitvasking av penger, og hvor ikke allmenne hensyn gjør det nødvendig å inngå kontrakt med leverandøren."

I denne situasjonen har oppdragsgiver en avvisningsplikt.

De to avvisningsbestemmelsene i § 20-12 har et noe overlappende virkeområde, men det skal mindre til før oppdragsgiver har en rett, men ikke en plikt til å avvise en leverandør.

Det følger av Fornyings- og administrasjonsdepartementets veileder til reglene om offentlige anskaffelser at der oppdragsgiver har en avvisningsrett, er det i utgangspunktet opp til oppdragsivers skjønn å avgjøre om en leverandør skal avvises. Oppdragsgivers skjønn er imidlertid ikke ubegrenset.

Det fremgår:

"Dersom leverandøren har gjort seg skyldig i alvorlige forsømmelser mot faglige og etiske krav, kan leverandøren avvises, jf. §§ 11-10 annet ledd bokstav d, og 20-12 annet ledd bokstav d. Dette gjelder også der leverandørens underleverandører har gjort seg skyldig i dette.

Det er ikke krav om at det må foreligge rettskraftig dom, men det må foreligge objektive bevis for slike brudd. Det er ikke tilstrekkelig at oppdragsgiver har mistanke om slike forhold.

Brudd på en profesjons etiske retningslinjer og straffebestemmelser vil omfattes. Forsømmelsen må være av vesentlig betydning ("alvorlige brudd") og være relevant for den konkrete anskaffelsen, jf forholdsmessighetsprinsippet i kapittel 5.1.2.

Ved avvisning på grunn av brudd mot etiske standarder skal det foretas en proporsjonalitetsvurdering hvor en blant annet tar hensyn til hvor alvorlig forseelsen er, tiltak leverandøren har gjort for å unngå nye forseelser, om det er en engangsforseelse eller gjentatte brudd og hvor lenge det er siden bruddet skjedde."

Forskriften om offentlige anskaffelser implementerer EU-direktiv 2004/18 og § 20-12 tilsvarer direktivets artikkel 45.

Anskaffelsesregelverket for Forsvarssektoren (ARF) har likelydende bestemmelser som forskriften om offentlige anskaffelser med hensyn til når oppdragsgiver kan avvise leverandører.

Med hjemmel i lov om offentlige anskaffelser, § 7 a, ble det ved kgl.res. 15. november 2002 vedtatt å opprette et rådgivende organ for løsning av tvister og rettigheter og plikter etter lov om offentlige anskaffelser og forskrifter hjemlet i loven. Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) trådte i funksjon 1. januar 2003.

Klagenemnda består av et sekretariat og en nemnd på til sammen 10 medlemmer. Nemnda er oppnevnt av regjeringen og består av dels uavhengige advokater og dels jurister hentet fra domstolene og universitetene. Sekretariatet er administrativt underlagt Konkurransetilsynet og faglig underlagt klagenemnda.

Nemndas virksomhet er regulert i forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser, fastsatt 15. november 2002. Etter formålsbestemmelsen skal nemnda være et rådgivende organ som skal behandle klager om brudd på lov om offentlige anskaffelser og forskrifter gitt med hjemmel i denne.

Uttalelsene fra nemnda er rådgivende, men det forventes at de vil bli lagt til grunn i de aller fleste tilfeller.

En avgjørelse fra 2006, KOFA-2006-153, gjelder § 8-12 (2) d i forskriften om offentlige anskaffelser av 15. juni 2001. § 8-12 annet ledd bokstav d har samme ordlyd som § 20-12 annet ledd bokstav d i forskriften om offentlige anskaffelser av 7. april 2006. Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) var innklaget av selskapet Ikon AS. Innklagede gjennomførte en begrenset anbudskonkurranse for innkjøp av konsulenttjenester. Etter kontraktstildeling, men før kontraktsinngåelse, avviste innklagede valgte leverandør som følge av brudd på § 8-12 (2) d. Klagenemnda fant at valgte leverandør i dette tilfellet kunne identifiseres med daglig leders (og største aksjonærs) handlinger og at dette dannet grunnlag for avvisning fra den aktuelle konkurransen.

Daglig leder var også i denne saken gransket av Dalseide-utvalget. På bakgrunn av funn i rapporten fra Dalseide-utvalget, fant Forsvaret at daglig leder hadde gjort seg skyldig i alvorlige forsømmelser mot faglige og etiske krav i vedkommende bransje. Vedkommende arbeidet som innleid konsulent i Forsvaret fra sommeren 1996 og ut 2005. I perioden fra og med april 1997 til og med september 2005 var han daglig leder i Ikon. Ved gjennomgang av Forsvarets regnskaper samt regnskapene til Ikon AS og Siemens Business services AS (SBS) fant Dalseide-utvalget at selskapet Ikon hadde fakturert for konsulentbistand både til Forsvaret og til SBS i forbindelse med FISBasis-prosjektet. Det ble også ansett som bransjeetisk uakseptabelt at vedkommende deltok i omfattende reiser og arrangementer betalt av Siemens.

"Kan-regelen" er lite belyst i doms- og nemndspraksis.

Det foreligger ikke noen høyesterettspraksis om avvisning på grunn av brudd på etiske bransjenormer.

Komiteen stilte i brev av 3. desember 2008 spørsmål til forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen vedrørende Uniteam International AS og forholdet til Forsvarsdepartementet.

18. desember 2008 mottok komiteen svarbrev fra statsråden. På spørsmål om hvorfor det ikke allerede var tatt ut tiltale hvis det var slik at Forsvarsdepartementet satt på bevis for at det har foregått overfakturering og andre ulovligheter i forbindelse med Uniteams salg av kommandoplass-containere til Forsvaret, viste statsråden til at det er påtalemyndigheten som avgjør tiltalespørsmålet i en straffesak og at departementet derfor ikke fant det riktig å kommentere en sak som er under etterforskning ved Romerike politidistrikt.

På komiteens spørsmål om forsvarsministeren kan rettferdiggjøre sin handlemåte som sannsynligvis vil føre til tap av mange arbeidsplasser, uttaler statsråden:

"Det er viktig at innkjøp til Forsvaret skjer på en måte som vekker tillit i samfunnet. Siden slike innkjøp innebærer store verdioverføringer, er det også av stor betydning at aktiviteten skjer på en etisk og ryddig måte."

Statsråden viser til at det rettslige utgangspunktet for avvisning i anledning saken er forskift om offentlige anskaffelser § 20-12 (2) bokstav d. Bestemmelsen innebærer at innkjøperen kan avvise leverandører som har gjort seg skyldig i alvorlige forsømmelser mot faglige og etiske krav i vedkommende bransje. En innkjøper kan tilsvarende unnlate å avvise en leverandør før det foreligger en rettskraftig dom. Dersom en leverandør er rettskraftig straffedømt for nærmere bestemte lovbrudd, har innkjøperen også en plikt til å avvise. Statsråden henviser også til en avgjørelse fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA sak 2006/153) der nemnda slår fast at der det er tette bånd mellom en leverandør og fysiske eller juridiske personer som rammes av avvisningsbestemmelsen, må identifikasjon med den fysiske eller juridiske personen kunne skje.

Statsråden uttaler videre:

"Det er uheldig hvis det ikke-normaliserte forholdet får konsekvenser for den enkelte arbeidstaker som ikke har vært implisert i forholdene i de berørte selskapene. Ansvaret for slike konsekvenser hviler imidlertid på selskapets ledelse. Jeg ser det som svært viktig at Forsvarsdepartementet reagerer på alvorlige forhold som avdekkes, både i kraft av å være kunde av Uniteam-gruppen, og ikke minst i kraft av å være en av de største statlige anskaffelsesaktørene. Med det ansvaret som følger forvaltningen av milliarder av kroner fra fellesskapets midler følger det også en klar forpliktelse til å handle ut fra etiske og samfunnsbærende normer – og en tilsvarende forpliktelse til å reagere når man mener at disse normene er brutt."

Komiteen stilte videre spørsmål om statsråden hadde oppfordret NATO-land til å boikotte bedriften 3S i Grimstad. Statsråden svarte at det ikke medførte riktighet at NATO-land har blitt oppfordret til å boikotte bedriften 3S i Grimstad. Det fremgår videre:

"Ved enkelte anskaffelser i NATO-regi kreves det at myndighetene i vedkommende selskaps hjemland rutinemessig utferdiger en såkalt Nomination and Declaration of Eligibility, for selskaper som ønsker anbudsdokumenter i den aktuelle anskaffelse. Forsvarsdepartementet har i denne forbindelse informert anskaffende organisasjon eller NATO-medlemsland om departementets ikke-normaliserte forretningsforhold til Uniteam-gruppen."

I brev av 20. januar 2009 sendte komiteen oppfølgende spørsmål til statsråden. Komiteen viste til at Uniteam etter snart to år med et såkalt "ikke-normalisert forhold" til Forsvarsdepartementet og utestengelse fra et enekundemarked kan være såpass svekket ved inngangen til den generelle økonomiske krisen at gruppen ikke kan unngå en konkurs. Komiteen spurte om Forsvarsdepartementet hadde vurdert om det ville være til statens beste og i tråd med Regjeringens kamp for lavest mulig arbeidsledighet å risikere konkurs før skyldspørsmålet er avgjort.

Statsråden svarte i brev av 5. februar 2009. Det fremgår blant annet:

"Innledningsvis finner jeg grunn til å presisere at det ikke finnes noe "enekundemarked" for Uniteam. Det norske forsvaret er ikke firmaets eneste kunde."

Statsråden understreker at det er uheldig hvis det ikke-normaliserte forholdet får konsekvenser for den enkelte arbeidstaker som ikke har vært implisert i forholdene i de berørte selskapene.

Statsråden viser i svarbrevet til at det ikke kreves domfellelse i forhold til straffeloven for å kunne avvise en leverandør etter anskaffelsesreglementet. Det vises videre til at Uniteam har en rettslig mulighet til å bringe saken inn for Klageorganet for offentlige anskaffelser (KOFA) dersom de mener at de blir avvist fra anbudskonkurranser på sviktende grunnlag.

Statsråden viser også til at det finnes omfattende, skriftlig, konkret og objektivt materiale som indikerer at det kan ha funnet sted alvorlig økonomisk kriminalitet i denne saken og at dette materialet er oversendt påtalemyndigheten.

På spørsmål om Forsvarsdepartementet kan opplyse om andre NATO-land faktisk avviser potensielle leverandører i enekundemarkedet som markedet for forsvarsmateriell er, før tiltale er tatt ut og dom er falt, svarer statsråden at det norske regelverket i stor grad hviler på EF-retten, og at EU-landene i det vesentlige har de samme avvisningsregler som i Norge, herunder også avvisningsregler som hjemler avvisning før det foreligger rettskaftig dom i en straffesak. Det fremgår at departementet ikke har opplysninger om hvordan andre NATO-land praktiserer avvisningsbestemmelser i offentlige anskaffelser og at det vil kreve et omfattende undersøkelsesarbeid å frembringe en slik oversikt.

I brev av 24. mars 2009 stiller kontroll- og konstitusjonskomiteen nye spørsmål til forsvarsministeren. Komiteen viser til forskrift om offentlige anskaffelser § 20-12 om avvisning på grunn av forhold ved en leveranse og ber om å få opplyst hvilke "objektive bevis" som foreligger i saken, jf. krav i Fornyings- og administrasjonsdepartementets veileder til reglene om offentlige anskaffelser. Komiteen viser videre til veilederens omtale av at det skal foretas en proporsjonalitetsvurdering og ber om å få tilsendt den proporsjonalitetsvurderingen som er foretatt i saken.

Komiteen ber også om å få frigitt og oversendt den delen av Dalseide II-rapporten som omhandler Uniteam.

I svarbrev av 7. april 2009 skriver statsråden:

"Komiteen ber om å få opplyst hvilke "objektive bevis" som foreligger i den aktuelle saken. Departementet mener Uniteam International har gitt uriktige opplysninger til Forsvarets logistikkorganisasjon vedrørende kostnadene fra underleverandører. Uniteam International har ved dette oppnådd en urettmessig høy fortjeneste på den aktuelle containerleveransen, da de har brutt Forsvarets regler om profittbegrensninger når man er i en eneleverandørsituasjon. Dette regelverket hadde Uniteam International forpliktet seg til å overholde."

Statsråden viser til at disse forholdene kan dokumenteres og at departementet vil komme tilbake med en nærmere redegjørelse, herunder oversende dokumentasjon. Statsråden skriver videre at dette skjer på bakgrunn av at Forsvarsdepartementet har fått samtykke fra påtalemyndigheten til å fremlegge bevis i sakens anledning, jf. brev fra Oslo statsadvokatembeter av 10. mars 2009.

Når det gjelder spørsmålet om proporsjonalitetsvurdering, viser statsråden til at det er lagt vekt på at det foreligger et grovt kontraktsbrudd, som etter departementets oppfatning innebærer et klart brudd på den lojalitetsplikt som oppstilles i kontraktsforhold. Det er vektlagt at de grovt klanderverdige handlingene er foretatt av sentrale eiere i selskapet som også har sentrale administrative funksjoner. Til tross for at disse handlingene har påført Forsvaret tap i ti-millionersklassen, har ikke Uniteam tatt initiativ til å gjøre opp for seg. Forsvarsdepartementet antar at Uniteam Internationals handlemåte kan rammes av straffelovens bedrageribestemmelser.

Det fremgår at Forsvarsdepartementet i en normaliseringsprosess blant annet vil vektlegge om det skjer grunnleggende endringer i eierskapsstrukturen i Uniteam-gruppen, og om selskapet gjør opp for seg økonomisk.

I et nytt brev til komiteen datert 28. april 2009 har statsråden redegjort nærmere for sentrale sider ved saken. Det fremgår:

"Uniteam International AS (Uniteam) mottok i september 2003 invitasjon fra Forsvaret om å gi tilbud på kommandoplasscontainere av typen enkel uttrekkbar (2i1) og dobbel uttrekkbar (3i1). Anskaffelsesprosedyre var forhandlet kjøp/direkte anskaffelse i henhold til Bestemmelser vedrørende anskaffelser til Forsvaret (BAF). BAF oppstiller begrensninger for hvor stor fortjeneste leverandører i en eneleverandørsituasjon kan ta på kontrakter med Forsvaret. Alminnelige vilkår for kostnadskontroll (blankett 5005, okt 1996) baserer seg på reglene i BAF. Vilkårene fulgte som vedlegg til forespørselen, og inngår som en del av kontraktsvilkårene."

Det fremgår videre at Uniteam International AS (Uniteam) sendte tilbud på forespørselen 10. oktober 2003. Tilbudet var signert av Harald Engh, og totalprisen var 129 879 949 kroner.

Forsvaret gjennomførte en kostnadsanalyse av Uniteams tilbud i oktober og november 2003. Uniteam oversendte 29. oktober flere blanketter som var signert av Tommy Engh.

Kontrakt mellom Uniteam og Forsvarsdepartementet ble inngått 12. mai 2004.

Statsråden viser til at det etter Dalseide II-rapporten var grunn til å anta at Uniteam kunne ha overfakturert Forsvaret med et betydelig antall millioner kroner på en måte som kunne anses som bedrageri etter straffelovens regler. Det fremgår:

"Departementet anmeldte forholdet til Romerike politidistrikt 10. april 2007. Bakgrunnen er dokumenter som viser at Uniteam innhentet to sett innkjøpspriser fra sine vesentligste underleverandører. Kun de tilbudene og kontraktene som viste høyest innkjøpspris ble fremlagt for Forsvaret som dokumentasjon på Uniteams forventede innkjøpspriser."

Statsråden viser til at det er funnet to "identiske" kontrakter mellom Uniteam og den polske underleverandøren Anga Spolka z.o.o. vedrørende containertypen 3i1. Det vises videre til at departementet er kjent med en "identisk" kontrakt mellom Uniteam og Anga vedrørende leveranser av 3i1 containere datert 7. oktober 2003 signert av Harald Engh hvor total innkjøpspris er 1/3 av prisen i kontrakten datert 22. oktober 2003. Kontraktene har samme kontraktsnummer og henviser til de samme daterte tekniske spesifikasjonene. Departementet er kjent med kopi av fakturaer som viser at Uniteams faktiske innkjøpspris på containere fra Anga er i henhold til kontrakten av 7. oktober 2003 med tilleggsavtaler.

Statsråden viser til at Uniteam i sitt tilbud til Forsvaret opplyste at containerskallet til containertypen 2i1 ville bli kjøpt fra selskapet Unistar Shelter Systems i Kina, men at det var Anga som faktisk leverte containerskallene på 2i1 containerne til Uniteam. Det fremgår at departementet er kjent med en kontrakt mellom Uniteam og Anga vedrørende leveranser av 2i1 containere datert 7. oktober 2003. Innkjøpsprisen er etter denne kontrakten 1/3 av prisen i tilbudet fra Unistar. På bakgrunn av ovennevnte og øvrig dokumentasjon mener departementet det er grunn til å anta at Uniteam kan ha overfakturert Forsvaret med et betydelig antall millioner kroner.

Det fremgår videre:

"Departementets øvrige grunnlag for avvisning av Uniteam er Rapport til Forsvarsdepartementet vedrørende mulig overfakturering av Forsvaret i forbindelse med leveranser av kommandoplasscontainere fra selskapet Uniteam International AS av 1. oktober 2008. Rapporten er utarbeidet av Advokatfirmaet G-Partner AS."

Komiteen mottok 30. april 2009 kopi av Uniteam Holding AS brev til forsvarsministeren av samme dato, der selskapet kommenterer fremstillingen i forsvarsministerens brev til komiteen av 28. april 2009. Uniteam Holding AS skriver at Forsvarsdepartementet (FD) har forhåndsdømt Uniteam og dets eiere. Det fremgår:

"Det er ingen lov eller forskrift som pålegger FD å stenge Uniteam ute fra leveranser selv om siktelse er tatt ut. De forskrifter FD i denne sammenheng har vist til, kan etter omstendighetene generelt sett gi FD en rett, men ikke en plikt til å avvise tilbydere. Etterforskning fra påtalemyndighetens side har foregått i mer enn to år, uten at det pr. dags dato er tatt ut tiltale. Det synes derfor tydelig at saken ikke er så enkel og klar som FD gir uttrykk for."

Selskapet viser videre til at FD gjør gjeldende at anskaffelsesprosedyren for anbudet i september 2003 var forhandlet kjøp, men at anbudspapirene som Uniteam måtte laste ned fra Internett ikke sier noe om dette. Det fremgår videre:

"Hvis det er riktig som forsvarsministeren hevder at det var en eneleverandørsituasjon hvorfor:

  • 1. måtte Uniteam laste ned anbudet fra Internett? Hadde det ikke vært riktigere å sendte dette direkte til Uniteam?

  • 2. oversatte Forsvaret alle anbudspapirer til engelsk og anbudet kunne leveres på både engelsk og norsk? Var ikke dette nettopp for å ta høyde for at enkelte potensielle leverandører var utenlandske?

  • 3. opplyses det ingen steder i anbudspapirene at dette er en eneleverandør situasjon hvor kun en begrenset fortjeneste er lovlig?

  • 4. refererer anbudspapirene og etterfølgende korrespondanse mellom FLO og Uniteam mange steder til leverandørene i flertall? Dette skulle vel ikke FLO ha gjort om det kun hadde Uniteam som eneste potensielle leverandør, slik de hevder?

  • 5. krevet FLO at anbudet måtte pakkes inn i nøytral innpakking når det ble sendt inn, slik at de som åpnet ikke kunne identifisere hvem anbudet kom fra, før de åpnet det?

  • 6. forsto ingen av de som arbeidet med anbudet i Uniteam at dette var en eneleverandør avtale?

  • 7. måtte og faktisk svarte Uniteam på anbudsforespørselen med en fastpris og ikke med en oppgitt fortjeneste? Kostnadene på de enkelte av elementene i leveransen fulgte med som vedlegg til tilbudet fra Uniteam. Disse var samsvarende med anbudet som ble vunnet året før.

De ansatte i Uniteam, som var ansvarlig for innsendelsen av anbudet til forsvaret, hadde ingen tidligere erfaring med utfylling av skjema 5301 som først ble presentert i slutten av oktober. Uniteams ansatte oppfattet dette som en proforma øvelse for at forsvarets anskaffelsesreglement skulle overholdes. Denne øvelsen var viktig for forsvaret ikke for Uniteam, som følge av at det var FLO som desperat ønsket en ekstremt rask levering av utstyret.

Det var aldri, ALDRI, noen snakk om at Uniteam skulle redusere sine priser i forbindelse med utfyllingen av skjema 5301. Slik Uniteams ansatte oppfattet det, skulle man spesifisere prisene sine på en annen måte enn i anbudet ved at man delte opp prisen i direkte materialkostnader, direkte lønn, kalkulatoriske renter med mer, men at totalprisen lå fast."

Det vises videre til at tidsfristen for å levere skjemaet var svært kort, bare 4 dager. Det vises også til at risikoen med prosjektet fra Uniteams side ble oppfattet som høy. Forsvaret stilte mer enn 400 krav som Uniteam måtte bekrefte at de overholdt.

Uniteam viser i brevet blant annet til en betydelig kommersiell risiko ved at produktene ble innkjøpt i en annen valuta enn de ble solgt for og usikre kostnadselementer med hensyn til råmaterialpriser på stål, aluminium og energi.

Det fremgår at da man "shaked hands" 20. oktober 2003, ble dette fra Uniteams side oppfattet som en bestilling og at det kun var den formelle bestillingen med de siste underskriftene som skulle gjøres. Uniteam hadde da startet produksjonen av containere og Forsvaret forsikret at endelig underskrift kun var dager borte. Den endelige signaturen kom først på plass 12. mai 2004, 7 måneder senere.

Det fremgår videre:

"Måten man fra Uniteams side tok høyde for risiko og avkastningskrav var at man fikk de største underleverandørene til å inkludere slike risikoer i sine priser. Dette gjaldt Anga i Polen og enkelte store norske underleverandører. Dette er forklaringen på at Uniteam presenterte kontrakter med høye priser fra underleverandører til forsvaret. En søkte ikke å oppnå høyere fortjeneste, men en ønsket å sikre seg den fortjenesten en mente forsvaret hadde godtatt for dette prosjektet. Tilsvarende fortjeneste var allerede akseptert av forsvaret ved leveransen i 2002, hvor Uniteam var betydelig rimeligere enn alle andre konkurrenter. Risikoen måtte prises slik, fordi forsvarets skjema ikke var tilpasset den virkelighet Uniteam faktisk levde i. Uniteam forsøkte på denne måten å hjelpe forsvaret til å få det de ønsket innen de frister som var nødvendige for forsvaret. Norske forsvarsstyrker hadde sterkt behov for dette utstyret i forhold til skarpe operasjoner utenlands.

Når det gjelder leveransen fra Unistar spesifikt så var kontraktsrevisjonen informert om at Uniteam eide 50 % av selskapet og at vi hadde sendt to kommandoplass spesialister til Kina fra Norge og en fra Polen for å kunne produsere denne kontrakten. Fabrikken måtte bygges opp fra grunnen og arbeiderne måtte læres opp. Dette var grunnen til at de kalkulerte enhetene fra Unistar ble veldig dyre. Nå viste det seg senere at Unistar ikke klarte å oppnå den kvaliteten vi og det norske forsvaret krevde, slik at produksjonen ble flyttet til Polen. Polsk produksjon ble billigere enn den planlagte produksjonen, men slik vi forsto kontrakten mellom forsvaret og Uniteam var det Uniteams risiko at kostnader endret seg etter at kontrakten var signert. "

Det fremgår at Uniteam er av den oppfatning at det var klart for FLO at Uniteam kunne ha samme margin som i forrige anbudskonkonkurranse.

Uniteam mener det faller på sin egen urimelighet at Uniteam reelt hadde forpliktet seg til kun å tjene 0,26 pst., slik FD hevder, på en kontrakt med bruttoverdi ca. 122 mill. kroner, men likevel skulle være forpliktet til å refundere opp til 10 pst. ved eventuelle forsinkelser.

Uniteam er videre av den oppfatning at dersom FDs tolkning og anmeldelse legges til grunn, er kontrakten inngått på uriktige og bristende forutsetninger fra Uniteams side.

Uniteam skriver avslutningsvis:

"FD har valgt en flerårig konflikt hvor de har fremtvunget oppsigelser og nedleggelser av en av Europas fremste og Norges eneste containerfabrikk, 3S, hvor 38 fast ansatte i Grimstad mistet jobben. Dette selv om selskapet overhodet ikke hadde annen tilknytning til Uniteam enn at det fikk en eier som var siktet og anmeldt av FD. Boikott av 3S fra FD's side ble innledet før 3S ble kjøpt av Uniteam.

FD har gjennom sin informasjonspolitikk erklært skriftlig til Nato og andre lands innkjøpsorganisasjoner at de har utestengt Uniteam gruppen for leveranser til Forsvaret, uten samtidig å opplyse at selskapet ikke er utestengt av andre departementer.

Denne saken som handler om forståelse av dokumenter, frister og fortjenstemarginer skulle og burde vært løst ved forhandlinger, jfr. Kontraktens § 22."

Ved brev av 7. mai 2009 oversendte forsvarsministeren et dokument til komiteen. Det fremgår:

"Som ledd i oppfølgingen av høringen i sak Forholdet mellom Uniteam og Forsvarsdepartementet 4. mai d.å. oversendes vedlagt brev fra Uniteam til daværende statsråd datert 9. februar 2004. I brevet opplyser konserndirektør Harald Engh at Uniteam er eneleverandør i forbindelse med den aktuelle anskaffelsen."

Det følger av det vedlagte brevet fra Uniteam AS til daværende statsråd datert 9. februar 2004:

"Nærmere 200 ansatte og engasjerte i inn- og utland er involvert i en eneleverandøravtale med FLO om leveranse av nye kommandoplasser til nasjonale og utenlandsoperasjoner. Kontrakten er ferdig forhandlet og ligger til godkjennelse i FD. …"

Uniteam Holding AS har i brev til komiteen av 12. mai 2009 kommentert brevet av 9. februar 2004. Det fremgår:

"Eneleverandør i dette brevet har tatt ut fra en annen sammenheng enn som kontraktsbeskrivelse. Brevet skal sees i sammenheng med at forsvarsdepartementet gjennomførte inntektsstopp og at Uniteam var den eneste som kunne levere kommandoplasser som de hadde i full produksjon og som Forsvaret trengte til skarpe oppdrag umiddelbart.

I samme brev bekrefter Uniteam at dette var en proforma avtale med ordlyden: "vi var informert om at saken forhåndssondert hos FD, og at den endelige godkjenning for øvrig var en formalitet"."

Komiteen sendte 11. mai 2009 brev til statsråden, der det ble bedt om dokumentasjon på følgende opplysning i statsråden i brev av 28. april 2009 til kontroll- og konstitusjonskomiteen:

"Anskaffelsesprosedyre var forhandlet kjøp/direkte anskaffelse i henhold til Bestemmelser vedrørende anskaffelser til Forsvaret (BAF)."

Det fremgår:

"Komiteen ber om å få dokumentasjon for denne opplysningen, i og med at Uniteam International AS viser til at de ble invitert til å delta i et åpent anbud i forespørsel nr. 5015952, kommandoplasscontainere, datert 15. september 2003. Uniteam International viser videre til at anbudsforespørselen måtte lastes ned fra nettet og at den bestod av en betydelig detaljert dokumentasjon hvor ordet "tilbydere" var nevnt flere steder.

Komiteen ber således om dokumentasjon for Forsvarsdepartementets påstand i brevet av 28. april d.å., gjentatt under komiteens høring 4. mai, om at inngåelsen av kontrakten var et forhandlet kjøp/direkte anskaffelse."

Den 15. mai 2009 mottok komiteen et nytt brev fra statsråden. Det fremgår at hensikten med brevet er å klargjøre enkelte forhold som ble tatt opp under høringen 4. mai 2009. Statsråden omtaler blant annet den merkantile prosessen. Det fremgår at anskaffelsen av kommandoplasscontainere i henhold til forespørsel av 15. september 2003, ble foretatt etter daværende Bestemmelser for anskaffelser i Forsvaret (BAF). Anskaffelsen var omfattet av EØS-avtalens art. 123 og derigjennom unntatt fra lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Bakgrunnen for dette var at kommandoplasscontainerne var å anse som krigsmateriell.

Det fremgår videre:

"I brev fra Uniteam Holding AS til meg (med kopi til komiteen) av 30. april 2009 fremkommer det en påstand om at den aktuelle anskaffelsen av kommandoplasscontainere startet som en konkurranse, og deretter gikk over til å bli en direkteanskaffelse (eneleverandørsituasjon), uten at Uniteam forstod dette. Som en konsekvens av dette skal selskapet heller ikke ha forstått at det forelå et krav om kostnadskontroll og at det var et krav om at virksomheten måtte legge frem dokumentasjon for reelle kostnader. Komiteen har også i brev av 11. mai 2009 bedt om å få dokumentert følgende opplysning fra mitt brev til komiteen av 28. april s.å.: "Anskaffelsesprosedyre var forhandlet kjøp/direkte anskaffelse i henhold til Bestemmelser vedrørende anskaffelser til Forsvaret (BAF).""

Statsråden viser til at dette fremkommer i forespørselen av 15. september 2003.

Statsråden understreker at det er konkrete forskjeller i de to forespørselsdokumentene i henholdsvis 2002 og 2003 som viser at Uniteam var i en eneleverandørsituasjon i 2003, dvs. at man stod overfor en direkteanskaffelse. Blant annet var brevet av 15. september 2003 stilet direkte til Uniteam International, samt at "Uniteam International" var oppført som "Leverandøren" i det kontraktsutkastet som var vedlagt forespørselen. Slik departementet oppfatter det, viser også dokumentert korrespondanse før forespørselen ble sendt og møtereferater i etterkant, at Uniteam forstod at man ville være i en eneleverandørsituasjon.

Det fremgår:

"Oppsummert mener jeg at Uniteam klart burde ha forstått at selskapet var eneleverandør av kommandoplasscontainerne til Forsvaret. Likeledes hvilke følger dette hadde. Forholdet ble for øvrig også bekreftet av selskapet i brev av 9. februar 2004 til daværende statsråd, der det to ganger fremgår at selskapet er i en slik situasjon, og at man bl.a. har vært gjennom "kontraktsrevisjoner.""

Statsråden omtaler også kontraktens ordlyd og understreker at det i den aktuelle saken ikke er kontrakten som er omstridt i seg selv, men prosessen som har ledet til kontraktsinngåelse. Etter statsrådens oppfatning er det grundig dokumentert at Uniteam har gitt uriktige opplysninger som har hatt betydning for kontraktsinngåelsen og at en slik forretningspraksis utgjør grunnlaget for avvisning av selskapet, både etter forskrift om offentlige anskaffelser og anskaffelsesregelverket for Forsvaret.

Statsråden viser videre til at Uniteam under høringen fremholdt at kommandoplasscontainerne selskapet vant konkurransen med i 2002, var sammenliknbare med den aktuelle anskaffelsen i 2004. Etter Forsvarsdepartementets oppfatning er dette ikke riktig. Statsråden har i brev til FLO bedt om redegjørelse for forskjellen mellom de ulike containertypene og relevansen av en eventuell prissammenlikning. Det fremgår:

"Som det går frem av brevet, har FLO vurdert type containere, deres funksjonalitet og konstruksjon, antall, forholdet til kontrakter og kontraktstidspunkter, samt kravspesifikasjoner. På denne bakgrunn er det FLOs oppfatning at containerne ikke kan sammenliknes direkte. Det er også FLOs vurdering at prisen på de først leverte containerne (2002-kontrakten) ikke uten videre kan benyttes som grunnlag for sammenlikning med senere leveranser."

Statsråden uttaler videre:

"Etter min oppfatning har imidlertid spørsmålet om tidligere levering av containere fra Uniteam ikke innvirkning på hva denne saken dreier seg om. Som jeg også fremhevet under høringen, har Uniteam, etter departementets oppfatning, urettmessig ervervet en gevinst på leveransen iht. 2004-kontrakten, som langt overstiger begrensningene i BAF ift. eneleverandørsituasjoner. Dette har selskapet oppnådd ved å gi uriktige opplysninger til Forsvaret gjennom bruk av proforma og fiktiv dokumentasjon. Ved å gi slike uriktige opplysninger om sine reelle kostnader, forledet selskapet derfor Forsvaret til å inngå en kontrakt på vilkår men ellers ikke ville ha akseptert i en slik eneleverandørsituasjon."

Statsråden kommenterer også grunnlaget for avvising av Scandinavian Shelter Systems (3S). På bakgrunn av opplysningen fra tidligere adm. dir. Torstein Melhus i 3S under høringen om at Harald Engh kjøpte selskapet fra dets estiske eiere vinteren 2006/2007, og fordi Forsvarsdepartementet anmeldte Harald Engh til Romerike politikammer 11. april 2007, mener departementet at det var grunnlag for avvisning av 3S.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen mottok 18. mai 2009 et nytt brev fra Uniteam Holding AS der de kommenterer Forsvarsdepartementets brev til komiteen av 15. mai 2009.

Uniteam er uenig med Forsvarsdepartementets tolkning av egen forespørsel og mener at Forsvaret ikke kan legge til grunn at Uniteam på det tidspunktet la den samme betydning i disse uttrykkene som Forsvaret selv gjorde.

Uniteam stiller seg undrende til at forsvarministeren nå orienterer om at forskrift om offentlige anskaffelser ikke kan legges til grunn for vurderingen av den merkantile prosessen i den aktuelle saken.

Det fremgår videre blant annet:

"FD viser til brev fra FLO av 15. september 2003 som er vedlagt kontraktutkast. Det er vanlig at FLO sender ut kontraktsutkast til aktuelle tilbydere for å vurdere de forskjellige tilbud opp mot hverandre overført til Forsvarets standard kontrakt. Det betyr ikke at kontrakten er sendt kun til en. Det er ikke nevnt noe om konstnadskontroll i dette brevet.

I referater og korrespondanse hos Uniteam fremkommer det mye om at man regner med å få kontrakten etc. Men dette kan ikke tas til inntekt for at man visste at man var i en eneleverandørsituasjon hvor nye særlige bestemmelser kommer inn. Jeg vil tro at det er ganske vanlig i forbindelse med større forespørsler/anbud/innkjøp, at det internt hos tilbyderne forekommer en del korrespondanse. … "

Når det gjelder hvorvidt kommandoplasscontainerne selskapet vant konkurransen med i 2002, var sammenliknbare med den aktuelle anskaffelsen i 2004 uttaler Uniteam:

"FD påstår at 2002 og 2004 "3i1"leveransen ikke var samme type containere. Vi kan dokumentere med fotos, tegninger og teknisk spesifikasjon at det var den samme type container. Kommandoplassen ble modifisert etter Forsvarets ønske etter erfaring fra driften med de første leverte. Det ble levert "3i1" med den første leveransen. Det foreligger vitneavhør av FLOs representanter og annen dokumentasjon der det fra forsvarets side kommer klart frem at de ønsket å kjøpe fra Uniteam for materiallikhet, containere bygget på de samme prinsipper og at de forventer seg ikke at markedsprisen har endret seg vesentlig siden leveransen i 2002.

For øvrig; når containerne skal sammenlignes må vi uansett sammenligne

  • a) leveransen fra 2002 og

  • b) forespørselen slik den opprinnelige lød. Altså ikke det endelige resultatet Uniteam leverte da det ble gjort flere forbedringer og endringer på underveis. "

I brev til komiteen av 20. mai 2009, viser Uniteam Holding AS til feil informasjon fra statsråden under kontrollhøringen 4. mai når det gjelder forholdet til Siemens AS. Det fremgår:

"Statsråden skilte ikke mellom Fujitsu Siemens AS, Simens AS og Simens Business Services AS (SBS). De to første er fullstendige atskilte selskaper, mens SBS er datterselskap av Siemens AS. Fujitsu Siemens og Siemens AS er begge siktet for fordelsoverføringer, mens SBS er siktet for overfakturering. Forsvarsdepartementet har bare opprettet et normalisert forhold til Fujitsu Siemens AS, og dette selskapet har aldri blitt krevet for noen tilbakebetaling. SBS AS og Siemens AS har fortsatt et ikke normalisert forhold til forsvaret selv om det er betalt mer enn 70 millioner for at saken skulle avsluttes fra forsvarsdepartementets side."

På bakgrunn av dette brevet sendte komiteen 25. mai 2009 brev til administrerende direktør i Siemens AS og ba om eventuelle kommentarer til forsvarsministerens uttalelser.

I svarbrev fra Siemens AS av 27. mai 2009, vises det til at statsråden under høringen forklarte at Forsvarsdepartementet hadde et "normalisert" forhold til Fujitsu Siemens AS, fordi 75 mill. kroner er tilbakebetalt til Forsvaret. Ifølge Siemens AS har Fujitsu Siemens AS aldri betalt noe som helst tilbake til Forsvaret, og har heller ikke fått noe slikt krav rettet mot seg. Derimot har Siemens Business Services AS (SBS AS) betalt 75 mill. kroner til Forsvaret.

Det fremgår:

"Det forholder seg med andre ord slik at de selskaper som har "gjort opp for seg" ikke har oppnådd noe normalisert forhold til Forsvaret. Fujitsu AS har derimot fått erklæring om "normalisering" uten at de har ytet noe som helst. Forsvarsministerens redegjørelse er på denne bakgrunn sterkt misvisende."

Korrespondansen i saken følger som vedlegg 1–16 til innstillingen.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen avholdt 4. mai 2009 en åpen kontrollhøring i saken.

De problemstillinger komiteen ønsket å få belyst under høringen var:

  • Forsvarsdepartementets "ikke-normaliserte" forhold til Uniteam innebærer i praksis full boikott av firmaet både i Norge og i alle NATO-land. Er dette en uforsvarlig og forhastet reaksjon på et ikke avgjort saksforhold, eller er departementets handlemåte i samsvar med god forvaltningsskikk?

  • Bør det settes en tidsbegrensning for et "ikke-normalisert" forhold?

  • Hva skal til for at et "ikke-normalisert" forhold blir normalisert?

  • Er det hensiktsmessig med et "ikke-normalisert" forhold som rammer alle ansatte i en bedrift, når noen få i ledelsen blir tiltalt for kritikkverdige disposisjoner?

  • Hva er rommet for skjønn i § 20-12 (2) bokstav d i forskrift om offentlige anskaffelser, der det fremgår at oppdragsgiver kan avvise leverandører som "i sitt yrke har gjort seg skyldig i forsømmelser mot faglige og etiske krav i vedkommende bransje"?

Følgende ble invitert og møtte til høringen:

  • Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, med assisterende departementsråd Morten Tiller og avdelingsdirektør Severin Vikanes som bisittere

  • Administrerende direktør i Uniteam Holding AS, Kjell-Ivar Myrvang

  • Tilsattes representant i Uniteam-gruppen, Kjell Håfsås

  • Tidligere administrerende direktør i Scandinavian Shelter Systems Grimstad AS (3S), Torstein Melhus.

I tillegg inviterte komiteen leder av Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), advokat Bjørg Ven til høringen. Ven meddelte i brev til komiteen at hun fant det vanskelig å delta som en uhildet bidragsyter under høringen, fordi firmaet hun er partner i hadde oppdrag for Forsvarsdepartementet. Hun anbefalte isteden medlem av KOFA, professor Kai Krüger, som sa seg villig til å representere KOFA under høringen.

Stenografisk referat fra høringen følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke og fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, viser til at mindretallet i komiteen har benyttet seg av sin mulighet til å reise sak om forholdet mellom Uniteam og Forsvarsdepartementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Grunnloven bygger på læren om maktfordeling mellom den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt. Dette innebærer at Stortinget må vise varsomhet med hvilke saker som tas opp til behandling.

Flertallet viser til merknader fra Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. S. nr. 273 (2002–2003) hvor det ble påpekt at

"det er klare betenkeligheter av konstitusjonell art ved å behandle som sak i kontrollkomiteen forhold som delvis er ferdigbehandlet i rettsapparatet, og som delvis ligger til behandling i rettsapparatet. Disse medlemmer viser til at domstolene, ut fra det maktfordelingsprinsippet som Grunnloven bygger på, har en stilling som selvstendig statsmakt. Dette betyr at Stortinget og Regjeringen ikke kan overprøve domstolenes avgjørelser eller forsøke å påvirke disse avgjørelsene. Stortinget har tradisjon for å vise betydelig tilbakeholdenhet når det gjelder å behandle temaer som har tilknytning til en konkret sak som er under domstolsbehandling, og disse medlemmer mener at det er sterke grunner for at Stortinget burde holde på en slik tilnærming."

Etter flertallets syn bør dette også gjelde når et forhold er anmeldt til politiet og er under etterforskning.

Flertallet viser også til Dokument nr. 14 (2002–2003), Frøiland-utvalgets innstilling, s 58 spalte 1: hvor det slås fast at det

"I hovedtrekk betyr (det) at kontrollen skal være forankret i statsrådens forhold, men at den også kan ta sikte på å avdekke feil og mangler i forvaltningen som ikke har direkte tilknytning til statsrådens forhold. Derimot skal komiteen ikke drive kontroll rettet mot private rettssubjekter."

Flertallet viser til at saken er til behandling hos politiet og finner det uheldig at mindretallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen benyttet sin rett til å bringe konflikten mellom Forsvarsdepartementet og Uniteam inn for Stortinget på det nåværende tidspunkt. Utfallet av anmeldelsen og eventuell behandling i rettsapparatet burde vært avventet før saken ble tatt opp i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Flertalletvil understreke at det ikke er Stortingets oppgave å opptre som domstol. Stortingets oppgave er å føre kontroll med at det er etablert tilfredsstillende kontrollsystemer og at forvaltningen opptrer i henhold til gjeldende regelverk.

Flertallet viser til regelverket for offentlige anskaffelser og registrerer at Forsvarsdepartementet har valgt å anvende hjemmelen for fakultativ avvisning i forhold til Uniteam. Denne hjemmelen gir Forsvarsdepartementet mulighet til å avvise en leverandør som de mener i sitt yrke har gjort seg skyldig i alvorlig forsømmelse mot faglige og etiske krav i vedkommende bransje.

Flertallet viser til at professor Kai Krüger i komiteens høring 4. mai 2009 blant annet uttalte:

"Når det gjelder avvisning av domfelte leverandører, har forskriften om offentlige anskaffelser en anvisning om formelle bevis i form av utdrag fra strafferegister eller tilsvarende. Men når det gjelder kan-regelen, som denne saken handler om, gir forskriften ingen nærmere føringer verken om hvilke forsømmelser det kan være tale om, hvilket dokumentasjonskrav som skal gjelde, hvilke personer som med sine forsømmelser pådrar foretaket avvisning, eller hva som skal til for å omregulere leverandørens negative status".

Flertallet finner det ubestridt at departementet basert på gjeldende regelverk har hatt hjemmel til å etablere et ikke-normalisert forhold til det aktuelle selskapet.

Flertallet finner det ikke riktig å gå nærmere inn i sakens detaljer og forutsetter at saken blir avklart gjennom politiets og eventuelt domstolens behandling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at komiteens mindretall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vedtok å opprette sak fordi det ikke-normaliserte forholdet mellom Forsvaret og Uniteam åpenbart bygget på to helt ulike forståelser av hva som var grunnlaget for kontraktsinngåelsen høsten 2003. Kontrakten som ble undertegnet i mai 2004, var grunnlaget for det ikke-normaliserte forholdet. Det har ikke vært omdiskutert om det var hjemmel for dette tiltaket fra Forsvaret, men om det var en fornuftig politisk handling og en forsvarlig embetsutøvelse fra statsrådens side. Saken dreier seg ikke om de juridiske spørsmål som skal behandles av rettsapparatet, men om komiteens ansvar for kontroll med statsrådenes embetsutøvelse og politiske handlinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har med interesse over lengre tid mottatt innspill fra de berørte parter og har i denne forbindelse tilegnet seg detaljerte sakskunnskaper. Disse medlemmer sitter imidlertid med det klare inntrykk at partene har to vidt forskjellige oppfatninger av prinsippene og hendelsesforløpet i saken.

Forsvarsdepartementet har fra første stund hevdet at kontrakten var en eneleverandøravtale hvor pris og fortjeneste ble bestemt etter Forsvarets krav til dokumentasjon, og disse medlemmer har merket seg at Uniteam som motpart har en klar oppfatning av at forespørselen var et offentlig anbud. Fra Uniteams side blir det underbygget med at Forsvarets forespørsel og invitasjon var basert på at "anbyderne" i flertall skulle laste ned anbudsdokumentasjonen fra Internett, sammen med at anbudet kunne leveres på norsk eller engelsk. Dette viser, slik disse medlemmer oppfatter det, at Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ønsket et åpent anbud. Videre underbygges dette ved at tilbudene skulle leveres i nøytral innpakning, slik at identifikasjon ikke var mulig – noe som disse medlemmer også har merket seg. Disse medlemmer sitter imidlertid med det inntrykk etter høringens avslutning at forsvarsministeren ikke kunne underbygge departementets påstander om at leveransene var basert på en eneleverandøravtale. Disse medlemmer fikk opplyst og dokumentert fra departementet at Uniteam i brev av 9. februar 2004 angivelig hadde bekreftet at pågående forhandlinger var basert på en eneleverandøravtale med FLO. Uniteams forklaring på dette er ifølge brev til komiteen datert 12. mai 2009 at ordet "eneleverandøravtale" er tatt ut fra en annen sammenheng – innkjøpsstopp som ble innført i 2003/2004 og at Uniteam var den eneste som kunne levere kommandoplasscontainere som de hadde i full produksjon på det tidspunkt og som Forsvaret trengte til skarpe oppdrag umiddelbart. Det var i denne forbindelsen at uttrykket eneleverandøravtale ble brukt. I dette brevet bekrefter Uniteam proforma avtalen med ordlyden:

"vi var informert om at saken var forhåndssondert i FD, og at den endelige godkjenning for øvrig var en formalitet."

Komiteen etterlyste svar på to spørsmål som forsvarsministeren ikke kunne svare på under høringen – når og hvorledes ble Uniteam oppmerksom på at de var i en eneleverandørsituasjon? Disse medlemmer konstaterer at til tross for gjentatte spørsmål om å få dokumentasjon som underbygger departementets påstander, er dette ikke kommet til vår kunnskap.

Disse medlemmer vil videre fokusere på prisdannelsen, hvor Forsvarsdepartementet på sin side hevder at Uniteam har overfakturert leveransene med rundt kr. 40 millioner, mens Uniteam på sin side underbygger at de har fakturert i henhold til inngått kontrakt. Under høringen ble Uniteams representanter bedt om å fremskaffe de reviderte tall fra kilde Forsvarets Faggruppe Kontraktsrevisjon (FGKR) som underbygger Forsvarsdepartementets krav til gevinst. Denne informasjonen ble mottatt neste dag og dokumenterte de fiktive tall for den tillatte gevinst på 0,256 pst. av salgssummen – tall som FLO ønsket skulle fremkomme som en proforma øvelse for at leveransene kunne påbegynnes umiddelbart og at Forsvarets anskaffelsesreglement skulle overholdes. Disse medlemmer fikk bekreftet at prisen på kontrakten som ble vunnet på åpent anbud i 2002 som da var vesentlig under konkurrentenes tilbud (76 pst. lavere), i 2003/2004 var på samme nivå etter tekniske modifikasjoner og andre avtalte justeringer med Forsvaret.

Disse medlemmer fikk under høringen antydet fra Forsvarsdepartementet at type leveranser fra 2002 og 2003/2004 var forskjellige og ikke sammenlignbare i pris, men dette ble senere under høringen avkreftet og dokumentert av Uniteams representanter. Disse medlemmer fikk videre kunnskap om at prisen på leveransene for 2003/2004 aldri ble diskutert da FLOs representanter i forhandlingene mente at markedsprisen var den samme og ikke hadde endret seg i tidsrommet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at et viktig element for komiteens arbeid var å kunne vurdere de prinsipielle forhold som underbygger regelverket om offentlige anskaffelser og såkalte ikke-normaliserte forhold til leverandør. Professor Kai Krüger, medlem av Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), orienterte under den åpne kontrollhøringen komiteen om regelverket i forbindelse med ikke-normaliserte forhold mellom parter. Disse medlemmer registrerte at KOFAs representant ikke ville gå inn på de to virkelighetsoppfatninger som fremkom i saken, men kunne uttale seg om de generelle krav som gjelder.

Disse medlemmer har merket seg følgende avklaringer og svar på spørsmål fra komiteen:

  • "1. Hvis den som utformer kontakten, anbudsvilkårene eller konkurransegrunnlaget, ikke har klargjort hvilke grenser som gjelder for faktureringsadgangen, må dette i utgangspunktet altså være oppdragsgivers risiko"

  • "2. Kravet for å kunne avvise en leverandør – som er et alvorlig skritt, naturligvis – er at vedkommende har gjort seg skyldig i alvorlig forsømmelse mot faglige og etiske krav i vedkommende bransje. Men, som jeg sa, hvis situasjonen er at leverandøren har feiltolket – og han kan nok i noen tilfeller kunne lastes for ikke å ha konsultert juridisk ekspertise – er det et slingringsmonn. Det er et godt stykke opp til den type forgåelser som det er tale om etter regelverket. Mitt siste synspunkt, som jeg var inne på, er at hvis misforståelse eller feiloppfatning med hensyn til hvilken adgang man hadde til å fakturere, i virkeligheten kan føres tilbake til at oppdragsgiver har utformet et uklart konkurransegrunnlag, ikke har klargjort spillereglene for tildeling av kontrakten eller hvilke kontraktvilkår som skulle gjelde, gjelder i kontraktsretten den såkalte uklarhetsregelen. Den risikoen går ut over oppdragsgiver. Det må selvfølgelig bety at da skal det ganske mye til før man vil si at denne leverandøren har opptrådt i strid med faglige og etiske krav i vedkommende bransje."

3. Saksordførers spørsmål om det er noen klare krav til at et kjøp begynner som et åpent anbud, for så å forandres til å bli en fremforhandlet avtale, og om det gjelder to forskjellige regelverk for hvordan dette skal håndteres, ble besvart som følger:

"Jeg har ikke helt skjønt saken her, for regelverket er rimelig klart på at hovedregelen er åpen anbudskonkurranse. Unntaksvis kan man gjennomføre en såkalt konkurranse med forhandling, men da fortsatt slik at leverandører har muligheter for å konkurrere om kontrakten. Hvis man er inne i en ikke avsluttet åpen anbudskonkurranse, så vil jo den ende med at én leverandør får kontrakten. Og når leverandøren har fått kontrakten, kan oppdragsgiver ikke endre konkurransegrunnlaget. De kan ikke endre kontraktvilkårene, som skal være en del av det kunngjorte konkurransegrunnlaget. Det er noen muligheter for å gjennomføre en offentlig kontrakt med bare én leverandør, men da må situasjonen være den at det ikke er noen andre leverandører i markedet som kan innfri det behovet oppdragsgiveren har.

Jeg må jo bare innrømme at jeg ikke har helt klart for meg hvordan dette tilfellet ser ut i så måte. Men anbudskonkurranse betyr konkurranse mellom leverandører på et konkurransegrunnlag som er kunngjort med kontraktsvilkår som ikke kan endres."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener disse påpekninger klart viser at det ikke har vært et tilstrekkelig grunnlag for Forsvarsdepartementets vedtak om å gjennomføre et ikke-normalisert forhold til Uniteam i og med at den første "forespørsel" åpenbart dreier seg om et åpent anbud med flere tilbydere, og at det først var etter at pristilbudet var godtatt den 20. oktober 2003 at spørsmål om formaliteter og kostnadsberegninger for et eneleverandørforhold dukket opp, uten at Uniteam ble gjort oppmerksom på konsekvensene. Professor Kai Krüger slo fast i sitt svar at det var oppdragsgivers ansvar etter den såkalte uklarhetsregelen. Uniteam kan således ikke lastes.

Disse medlemmer fikk videre bekreftet fra KOFAs representant at det er mange grunner til at leverandører ikke klager på et ikke-normalisert forhold etter råd fra sin advokat som f.eks. mediaoppstuss og at man ikke "bite the hand that feeds you".

Disse medlemmer merket seg også professor Kai Krügers uttalelse og skepsis til Forsvarets egen standardklausul som er basert på angloamerikanske rettspraksis, og omhandler erstatning av alle tidligere inngåtte avtaler og dokumenter. Disse medlemmer registrerte videre Uniteams uttalelse om at regelen gjelder da dette er Forsvarets egen standardklausul, og at Forsvaret må ha ment noe med å ta denne klausulen inn i kontrakten.

Et annet viktig innspill som disse medlemmer har merket seg, er at Forsvarsdepartementet i perioden etter at saken ble kjent, ikke har tatt initiativ til å møte Uniteam for å oppklare eventuelle uoverensstemmelser og påståtte overfaktureringer – et "skal-krav" som er nedfelt i kontrakten. Disse medlemmer har også registrert at Uniteams ledelse og ansatte har bedt om møter med Forsvarsdepartementet for å kunne redegjøre for den oppståtte situasjon uten resultater med den begrunnelse fra motparten at saken var under etterforskning.

Disse medlemmer noterte likeledes at Uniteam ikke har fått anledning til kontradiksjon med Dalseide-utvalget om beskyldningene. Disse medlemmer forstår det slik at utvalget blant annet gjennomførte med dette Siemens, noe som har medført en forskjellsbehandling av leverandøren Uniteam.

Disse medlemmer stiller også dette spørsmål om Forsvarsdepartementets ansvar i forbindelse med den konsekvens at 60 til 70 arbeidsplasser er tapt på grunn av Forsvarsdepartementets konsekvente gjennomføring av det ikke-normaliserte forholdet til Uniteam.

Disse medlemmer stiller videre spørsmål om riktigheten av påstand fra Uniteams representanter om at Forsvardepartement skulle bruke Uniteam for å statuere et eksempel overfor andre leverandører og at denne betraktning kom frem før en politietterforskning ble iverksatt. Disse medlemmer ser at dette til dels er bekreftet på Forsvarets hjemmesider, publisert 7. februar 2008 pkt. 6 oppsummering i 2. avsnitt:

"Det kan ikke ses bort fra at saken mot Uniteam International AS kan medføre et liknende resultat. Det er også grunn til å anta at disse sakene har en betydelig preventiv effekt."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti noterte seg informasjon fra Uniteams representanter om at Uniteam hadde vært kontinuerlig leverandører til Forsvaret fra 1992 uten merknader om etisk standard helt frem til 2007. Disse medlemmer registrerte at kun den ene kontrakten fra 12. mai 2004 har vært omstridt og har det inntrykk at brukerne i hele denne perioden på 15 år har vært meget fornøyd med Uniteams etiske standard og produkter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan etter sin gjennomgang heller ikke finne antydninger til korrupsjon med henvisning til Dalseide-utvalgets granskningsrapporter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har mottatt statsrådens brev til komiteen datert 15. mai 2009 med oppfølging av flere spørsmål som ikke ble besvart under høringen 4. mai 2009. Blant annet ble statsråden bedt om å oppgi en eksakt dato for når departementet omdefinerte Uniteam fra å være en del av en vanlig anbudsrunde, der flere kunne by, og til å være eneleverandør. Disse medlemmer er ikke fornøyd med statsrådens svar da det fremdeles er meget uklart. I denne sammenheng viser disse medlemmer også til et brev fra Uniteam datert 18. mai 2009 med kommentarer til det siste brevet fra statsråden. Disse medlemmer kan ikke annet enn nok en gang registrere at de fakta som fremkommer, fraviker på en rekke punkter fra departementets påstander i saken.

Disse medlemmer anbefaler at Forsvarsdepartementets "ikke-normaliserte forhold" til Uniteam opphører inntil det foreligger en eventuell gyldig rettsavgjørelse, da denne saken handler om forståelse av dokumenter, frister og fortjenestemarginer som burde vært løst ved forhandlinger i henhold til inngått kontrakt.

Disse medlemmer har også merket seg at adm. dir. i Siemens AS, Per Otto Dyb, i brev til komiteen av 27. mai 2009 påpeker at statsråden i den åpne høringen 4. mai 2009 ga komiteen en rekke feilopplysninger. Disse medlemmer mener dette ytterligere svekker statsrådens fremstilling av hva som er grunnlaget for det ikke-normaliserte forholdet til Uniteam, som i stor grad bygger på det såkalte Dalseide-utvalget og synspunktene til firmaet G-partner, som altså er innhentet uten de rettssikkerhetsgarantier som gjelder for påtalemyndighetens etterforskning og vurderinger. Tilsvarende synspunkter er også av komiteen mottatt fra den ene av de siktede, Harald Engh.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen oppheve det ikke-normaliserte forholdet til Uniteam inntil det eventuelt foreligger en rettskraftig dom mot Uniteam etter en eventuell tiltale fra påtalemyndighetens side og rettsbehandling."

"Stortinget ber Regjeringen avstå fra å innføre ikke-normaliserte forhold til Statens leverandørbedrifter uten at det enten avgis en innrømmelse for brudd på regelverket eller det foreligger en rettskraftig dom mot bedriften."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i løpet av komiteens behandling av denne saken har fremkommet at KOFA har bedt Fornyings- og administrasjonsdepartementet om en avklaring på hvorledes regelverket for såkalte ikke-normaliserte forhold skal tolkes. Gitt uklarheten rundt regelverk og praksis, og de potensielt ødeleggende konsekvensene en beslutning om ikke-normalisert forhold kan ha for en bedrift eller leverandør, bør dette avklares så snart som mulig.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest foreta en avklaring av regelverket for bruk av ikke-normalisert forhold overfor leverandører. En slik avklaring må ta tilstrekkelig hensyn til leverandørens rettssikkerhetsbehov."

Disse medlemmer viser til at Forsvarsdepartementet i april 2007 anmeldte firmaet Uniteam International AS og to enkeltpersoner i firmaet for grovt bedrageri mot Forsvaret. Anmeldelsen ble innlevert på bakgrunn av forhold som skriver seg tilbake til 2003. Forsvarsdepartementet fulgte opp anmeldelsen med å innføre et såkalt "ikke-normalisert" forhold til firmaet Uniteam International AS.

Disse medlemmer er også av den mening at Stortinget skal være tilbakeholdende med å gå inn i saker som er under politietterforskning eller ligger til behandling i rettsapparatet, jf. maktfordelingsprinsippet i Grunnloven.

Disse medlemmer konstaterer at saken er svært komplisert og at et viktig spørsmål dreier seg om hvorvidt Uniteam under kontraktsforhandlingene i 2003 befant seg i en eneleverandørsituasjon, og i hvilken grad dette fra Forsvarets side var tilstrekkelig klargjort overfor Uniteams ledelse til at den skulle ha vært innforstått med det. I denne sammenheng registrerer disse medlemmer i likhet med saksordfører at partene har to vidt forskjellige oppfatninger og at påstand står mot påstand.

Disse medlemmer ønsker ikke å ta parti for noen i skyldspørsmålet og mener det er en sak for domstolen.

Disse medlemmer mener imidlertid at spørsmålet om hvorvidt det over tid vil være riktig å opprettholde et ikke-normalisert forhold til Uniteam, krever en beslutning som først og fremst ikke handler om jus, men om politisk skjønn.

Disse medlemmer viser til at opprettholdelsen av et ikke-normalisert forhold til firmaet må antas å ha skadet firmaet og over lengre tid bidratt til å sette arbeidsplasser i fare. I en situasjon hvor de personene som er anmeldt i saken heller ikke lenger er en del av ledelsen i Uniteam, kan det fremstå som urimelig at et offentlig forvaltningsorgan fortsetter å opprettholde et ikke-normalisert forhold til selskapet.

Det må etter disse medlemmers oppfatning vektlegges at saken er svært komplisert, at etterforskningen har tatt lang tid og at det ennå ikke er reist tiltale i saken. Dette bidrar til å forsterke presset mot Uniteam.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å gjeninnføre en normalisering av forholdet til Uniteam snarest mulig."

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen oppheve det ikke-normaliserte forholdet til Uniteam inntil det eventuelt foreligger en rettskraftig dom mot Uniteam etter en eventuell tiltale fra påtalemyndighetens side og rettsbehandling.

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen avstå fra å innføre ikke-normaliserte forholdet til Statens leverandørbedrifter uten at det enten avgis en innrømmelse for brudd på regelverket eller det foreligger en rettskraftig dom mot bedriften.

Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 3

Stortinget ber Regjeringen vurdere å gjeninnføre en normalisering av forholdet til Uniteam snarest mulig.

Forslag 4

Stortinget ber Regjeringen snarest foreta en avklaring av regelverket for bruk av ikke-normalisert forhold overfor leverandører. En slik avklaring må ta tilstrekkelig hensyn til leverandørens rettssikkerhetsbehov.

Komiteen viser til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Innstilling S. nr. 319 (2008-2009) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vedrørende forholdet mellom Uniteam og Forsvarsdepartementet – vedlegges protokollen.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til at mediene i flere artikler har fokusert på Forsvarsdepartementet og forsvarsledelsen i forbindelse med Dalseide I og Dalseide II-rapportene. Ett av selskapene som er blitt omtalt, er Uniteam International AS og datterselskaper, samt deres eiere og ledere Harald og Tommy Engh. Vedlagt følger noen presseklipp fra Grimstad Adressetidende og Dagens Næringsliv.

I denne forbindelse ønsker kontroll- og konstitusjonskomiteen å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:

1. Hvis det er slik at Forsvarsdepartementet sitter på bevis for at det har foregått overfakturering og andre ulovligheter i forbindelse med Uniteams salg av kommandoplass-containere til forsvaret, hvorfor er det ikke allerede tatt ut tiltale mot Uniteam eller Harald Engh?

2. Kan forsvarsministeren i denne saken rettferdiggjøre sin handlemåte, som sannsynligvis vil føre til tap av mange arbeidsplasser?

3. Er det korrekt at prisen på kommandoplass-containere ikke har endret seg betydelig fra det offentlige anbudet som Uniteam vant i åpen anbudskonkurranse sommeren 2002, sammenliknet med den prisen man fikk på kontrakten i mai 2004? Når det gjelder kontrakten fra 2004, er selskapet siktet for et bedrageri på 20 millioner kroner.

4. Er det riktig at statsråden har oppfordret NATO-land til å boikotte bedriften 3S i Grimstad? Hvis dette medfører riktighet, kan statsråden gi en begrunnelse for dette med bakgrunn i at det hittil ikke er tatt ut tiltale, og at saken mot 3S og Uniteam International AS ikke er rettslig prøvet?

Komiteen håper på forsvarsministerens snarlige svar.

Det vises til brev av 3. desember 2008 vedrørende ovennevnte. I det nedenstående besvares spørsmålene.

1. Hvis det er slik at Forsvarsdepartementet sitter på bevis for at det har foregått overfakturering og andre ulovligheter i forbindelse med Uniteams salg av kommandoplass-containere til forsvaret, hvorfor er det ikke allerede tatt ut tiltale mot Uniteam eller Harald Engh?

Det er som kjent påtalemyndigheten som avgjør tiltalespørsmålet i en straffesak. Departementet finner det derfor ikke riktig å kommentere en sak som er under etterforskning ved Romerike politidistrikt.

2. Kan forsvarsministeren i denne saken rettferdiggjøre sin handlemåte, som sannsynligvis vil føre til tap av mange arbeidsplasser?

Det er viktig at innkjøp til Forsvaret skjer på en måte som vekker tillit i samfunnet. Siden slike innkjøp innebærer store verdioverføringer, er det også av stor betydning at aktiviteten skjer på en etisk og ryddig måte.

Det rettslige utgangspunktet for avvisning i anledning saken er forskrift om offentlige anskaffelser § 20-12 (2), bokstav d. Bestemmelsen innebærer at innkjøperen kan avvise leverandører som har gjort seg skyldig i alvorlige forsømmelser mot faglige og etiske krav i vedkommende bransje. Dersom en leverandør er rettskraftig straffedømt for nærmere bestemte lovbrudd, har innkjøperen også en plikt til å avvise, jf. samme paragraf (1), bokstav e. Tilsvarende bestemmelser fremgår av Anskaffelsesregelverk for Forsvarssektoren og relevant EU-direktivEU-direktiv 2004/18 artikkel 45. Klagenemnda for offentlige anskaffelser har også slått fast at der det er tette bånd mellom en leverandør og fysiske eller juridiske personer som rammes av avvisningsbestemmelsen, må identifikasjon med den fysiske eller juridiske personen kunne skje.KOFA sak 2006/153

Forsvarsdepartementets nåværende ikke-normaliserte forretningsforhold til Uniteam-gruppen og enkelte andre leverandører har aldri hatt til hensikt å automatisk utestenge noen selskaper. Det ikke-normaliserte forholdet baserer seg derimot på en konkret vurdering fra sak til sak. Som følge av denne vurderingen må de berørte selskapene regne med å kunne bli avvist fra anbudskonkurranser. De viktigste vurderingskriteriene i så måte er konsekvensene for Forsvaret ved en eventuell avvisning av et gitt selskap, i første rekke mulige konsekvenser av driftsmessig, operativ eller sikkerhetsmessig art.

Det er uheldig hvis det ikke-normaliserte forholdet får konsekvenser for den enkelte arbeidstaker som ikke har vært implisert i forholdene i de berørte selskapene. Ansvaret for slike konsekvenser hviler imidlertid på selskapets ledelse. Jeg ser det som svært viktig at Forsvarsdepartementet reagerer på alvorlige forhold som avdekkes, både i kraft av å være kunde av Uniteam-gruppen, og ikke minst i kraft av å være en av de største statlige anskaffelsesaktørene. Med det ansvaret som følger forvaltningen av milliarder av kroner fra fellesskapets midler følger det også en klar forpliktelse til å handle ut fra etiske og samfunnsbærende normer – og en tilsvarende forpliktelse til å reagere når man mener at disse normene er brutt.

3. Er det korrekt at prisen på kommandoplasscontainere ikke har endret seg betydelig fra det offentlige anbudet som Uniteam vant i åpen anbudskonkurranse sommeren 2002, sammenlinket med den prisen man fikk på kontrakten i mai 2004? Når det gjelder kontrakten fra 2004, er selskapet siktet for et bedrageri på 20 millioner kroner.

Dette spørsmålet berører aspekter som kan være relevant i den pågående etterforskningen ved Romerike politidistrikt. Jeg finner det således ikke riktig å besvare spørsmålet.

4. Er det riktig at statsråden har oppfordret NATO-land til å boikotte bedriften 3S i Grimstad? Hvis dette medfører riktighet, kan statsråden gi en begrunnelse for dette med bakgrunn i at det hittil ikke er tatt ut tiltale, og at saken mot 3S og Uniteam International AS ikke er rettslig prøvet?

Det medfører ikke riktighet at NATO-land har blitt oppfordret til å boikotte bedriften 3S i Grimstad. Ved enkelte anskaffelser i NATO-regi kreves det at myndighetene i vedkommende selskaps hjemland rutinemessig utferdiger en såkalt Nomination andDeclaration of Eligibility,for selskaper som ønsker anbudsdokumenter i den aktuelle anskaffelse. Forsvarsdepartementet har i denne forbindelse informert anskaffende organisasjon eller NATO-medlemsland om departementets ikke-normaliserte forretningsforhold til Uniteam-gruppen.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til Forsvarsdepartementets svarbrev av 18. desember 2008 og har følgende tilleggsspørsmål:

  • 1. Uniteam kan etter snart to år med et såkalt "ikke-normalisert forhold" til Forsvarsdepartementet og utestengelse fra et enekundemarked være såpass svekket ved inngangen til den generelle økonomiske krisen at gruppen ikke kan unngå en konkurs. Det er ikke unaturlig å tenke at tap av vesentlig omsetning i et enekundemarked er dramatisk for en bedrift. Har Forsvarsdepartementet vurdert om det vil være til statens beste og i tråd med Regjeringens varslede kamp for lavest mulig arbeidsledighet å risikere en konkurs før skyldspørsmålet er rettslig avgjort?

  • 2. Hva mener egentlig Forsvarsdepartementet med sin påstand om at "nåværende ikke-normaliserte forretningsforhold til Uniteam-gruppen og enkelte andre leverandører har aldri hatt til hensikt å automatisk utestenge noen selskaper" når slik automatisk utestengning, uten forsøk på oppklaringer av misforståelser og dialog, har vært gjennomført for Uniteam-gruppen?

  • 3. Forsvarsdepartementet skriver at ansvaret for konsekvenser for de ansatte som følge av det ikke-normaliserte forholdet hviler på selskapets ledelse, mens ledelsen selv mener å ha handlet korrekt. Er det slik å forstå at Forsvarsdepartementet behandler og vurderer Uniteam som dømt, før selskapet og de siktede har fått en rettslig mulighet til å forsvare seg?

  • 4. Det vises til spørsmål 3 i kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av

  • 5. 3. desember 2008, som statsråden ikke finner det riktig å besvare fordi det berører aspekter som kan være relevant i den pågående etterforskning. Da spørsmålet kun handler om et etterprøvbart faktaforhold, vil komiteen på nytt be om at disse faktaforhold opplyses til komiteen, eller at komiteen får opplyst hvilken lovhjemmel statsråden vil påberope seg for å ikke avgi de opplysninger Stortingets kontroll-og konstitusjonskomité ber om?

  • 6. Forsvarsdepartementet viser til at grunnlaget for avvisning av Uniteam fra muligheten til å gi anbud på anskaffelser er forskrift om offentlige anskaffelser § 20-12 (2), bokstav d, selv om forskriften sier at oppdragsgiver kan, men ikke eller skal. Forsvarsdepartementet kunne altså selv valgt å ikke avvise Uniteam, men å avvente den rettslige prøvingen av saken. Kan Forsvarsdepartementet opplyse om andre NATO-land faktisk avviser potensielle leverandører i enekundemarkedet som markedet for forsvarsmateriell er, før tiltale er tatt ut og dom er falt?

  • 7. Har Forsvarsdepartementet vektlagt at forskriften som er angitt som grunnlag for at Forsvarsdepartementet har valgt å avvise anbud fra Uniteam ble vedtatt i 2006, altså etter at de forhold Forsvarsdepartementet påstår er klanderverdige, har funnet sted? Komiteen ber om å få oversendt en kopi av den betenkning vi forutsetter at Forsvarsdepartementet har innhentet fra lovavdelingen i Justisdepartementet om det juridiske grunnlag for å gi forskriften tilbakevirkende kraft?

Komiteen imøteser svar på spørsmålene.

Det vises til brev av 20. januar 2009 vedrørende ovennevnte. Nedenfor besvares spørsmålene.

"1. Uniteam kan etter snart to år med et såkalt "ikke-normalisert forhold" til Forsvarsdepartementet og utestengelse fra et enekundemarked være såpass svekket ved inngangen til den generelle økonomiske krisen at gruppen ikke kan unngå en konkurs. Det er ikke unaturlig å tenke at tap av vesentlig omsetning i et enekundemarked er dramatisk for en bedrift. Har Forsvarsdepartementet vurdert om det vil være til statens beste og i tråd med Regjeringens varslede kamp for lavest mulig arbeidsledighet å risikere konkurs før skyldspørsmålet er avgjort?"

Innledningsvis finner jeg grunn til å presisere at det ikke eksisterer noe "enekundemarked" for Uniteam. Det norske forsvaret er ikke firmaets eneste kunde.

Når det gjelder selve spørsmålet, er dette knyttet til fravær av en avgjørelse av "skyldspørsmålet." Jeg legger til grunn at komiteen da sikter til det strafferettslige skyldbegrep. Til dette vil jeg understreke at anskaffelsesreglene på ingen måte stiller som krav for avvisning at det foreligger en rettskraftig straffedom. Forsvarssektoren søker å etterleve anskaffelsesregelverket lojalt i denne saken. Departementet legger til grunn at bestemmelsene er ment å bidra til et ryddig og etisk forsvarlig forhold mellom kunde og leverandør, noe vi har opptrådt i henhold til.

Som understreket i mitt forrige brev til komiteen i sakens anledning, er det uheldig hvis det ikke-normaliserte forholdet får konsekvenser for den enkelte arbeidstaker som ikke har vært implisert i forholdene i de berørte selskapene. Det er imidlertid ledelsen i selskapet som er ansvarlig for situasjonen som er oppstått. På generelt grunnlag kan det heller ikke være slik at statlige organer bør unnlate å reagere overfor selskaper som begår kritikkverdige handlinger, med den svært uheldige signaleffekt og de økonomiske virkninger dette vil medføre. Regjeringen har for øvrig satt i verk nødvendige tiltak for å motvirke finanskrisen. Dette er tiltak som hele det norske næringsliv vil nyte godt av. Arbeidet for å fremme etikk i offentlige anskaffelser kan gjøres uten motstrid med krisetiltak i forhold til finanskrisen. Det er for denne regjeringen viktig å kunne gjøre begge deler.

"2. Hva mener egentlig Forsvarsdepartementet med sin påstand om at "nåværende ikke-normaliserte forretningsforhold til Uniteam-gruppen og enkelte andre leverandører har aldri hatt til hensikt å automatiske utestenge noen selskaper" når slik automatisk utestengning, uten forsøk på oppklaring av misforståelser og dialog, har vært gjenstand for Uniteam-gruppen?"

Jeg vil først understreke at det ikke medfører riktighet at det ikke har vært dialog mellom departementet og Uniteam-gruppen. Vi har mottatt flere brev fra gruppen hvor de har fått tilkjennegitt sine synspunkter, samt at det har blitt avholdt et møte mellom Uniteam og departementet. Det vises for øvrig til mitt svar i forrige brev hvor jeg bemerket at avvisning skjer etter en konkret vurdering fra sak til sak hvor det blir hensyntatt forhold av driftsmessig, operativ eller sikkerhetsmessig art.

"3. Forsvarsdepartementet skriver at ansvaret for konsekvenser for de ansatte som følge av det ikke-normaliserte forholdet hviler på selskapets ledelse, mens ledelsen selv mener å ha handlet korrekt. Er det slik å forstå at Forsvarsdepartementet behandler og vurderer Uniteam som dømt, før selskapet og de siktede har fått en rettslig mulighet til å forsvare seg?"

Det kreves ikke domfellelse i forhold til straffeloven for å kunne avvise en leverandør etter anskaffelsesregelverket. Uniteam har en rettslig mulighet til å bringe saken inn for Klageorganet for offentlige anskaffelser (KOFA) dersom de mener at de blir avvist fra anbudskonkurranser på sviktende grunnlag. Det registreres at Uniteam så langt ikke har benyttet seg av sin mulighet til å klage til KOFA på den behandlingen de har fått av departementet. Jeg viser for øvrig til ovenstående svar.

"4. Det vises til spørsmål 3 i kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 3. desember 2008, som statsråden ikke finner det riktig å besvare fordi det berører aspekter som kan være relevant i den pågående etterforskningen. Da spørsmålet kun omfatter om et etterprøvbart faktaforhold, vil komiteen på nytt be om at disse faktaforhold opplyses til komiteen, eller at komiteen får opplyst hvilken lovhjemmel statråden vil påberope seg for å ikke avgi de opplysninger Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ber om?

La meg først få presisere at jeg alltid tilstreber å gi Kontroll- og konstitusjonskomiteen så utfyllende svar som mulig. Når det gjelder dokumentasjonen i saken, eksisterer det omfattende, skriftlig, konkret og objektiv materiale som indikerer at det kan ha funnet sted alvorlig økonomisk kriminalitet i denne saken. Alt dette materialet er oversendt til påtalemyndigheten. Da det kan ha funnet sted alvorlig økonomisk kriminalitet i saken, og saken ligger hos politiet for etterforskning, vil jeg imidlertid ikke opptre på en måte som vil kunne influere på etterforskningen i noen som helst retning. Opplysningene komiteen ber om er for øvrig nedfelt i dokumenter som iht. offentlighetsloven § 24 andre ledd kan unntas fra innsyn.

"5. Forsvarsdepartementet viser til at grunnlaget for avvisning av Uniteam fra muligheten til å gi anbud på anskaffelser er forskrift om offentlige anskaffelser § 20-12, bokstav d, selv om forskriften sier at oppdragsgiver kan, men ikke må eller skal. Forsvarsdepartementet kunne altså selv valgt å ikke avvise Uniteam, men å avvente den rettslige prøvingen av saken. Kan Forsvarsdepartementet opplyse om andre NATO-land faktisk avviser potensielle leverandører i enekundemarkedet som markedet for forsvarsmateriell er, før tiltale er tatt ut og dom er falt."

Det vises til svar på spørsmål 1 hva gjelder begrepet "enekundemarkedet". Hva gjelder de NATO-land som er medlem av EU, kan det opplyses at det norske regelverket i stor grad hviler på EF-retten, og at EU-landene i det vesentlige har de samme avvisningsregler som i Norge, herunder også avvisningsregler som hjemler avvisning før det foreligger rettskraftig dom i en straffesak. Departementet har ikke opplysninger om hvordan andre NATO-land praktiserer avvisningsbestemmelser i offentlige anskaffelser. Det vil kreve et omfattende undersøkelsesarbeid å frembringe en slik oversikt.

"6. Har Forsvarsdepartementet vektlagt at forskriften som er angitt som grunnlag for at Forsvarsdepartementet har valgt å avvise anbud fra Uniteam ble vedtatt i 2006, altså etter at de forhold Forsvarsdepartementet påstår er klanderverdig, har funnet sted? Komiteen ber om å få oversendt en kopi av betenkningen vi forutsetter at Forsvarsdepartementet har innhentet fra lovavdelingen i Justisdepartementet om det juridiske grunnlag for å gi forskriften tilbakevirkende kraft?"

Når det gjelder det rettslige grunnlaget i saken, oppstår under enhver omstendighet ingen tilbakevirkningsproblemstillinger, da forskrift til offentlige anskaffelser også før 2006 hadde eksakt samme materielle avvisningsregler for uetisk atferd, jf. den tidligere forskriftens § 8-12 (2) bokstav d, jf. også den tidligere forskriftsbestemmelsen i § 15-12 (2) bokstav d.

Det vises til tidligere korrespondanse i saken.

Forskrift om offentlige anskaffelser § 20-12 omhandler avvisning på grunn av forhold ved en leveranse. I Fornyings- og administrasjonsdepartementets veileder til reglene om offentlige anskaffelser fremgår det at det er opp til oppdragsgivers skjønn å avgjøre om en leverandør skal avvises. Det fremgår blant annet følgende:

"Dersom leverandøren har gjort seg skyldig i alvorlige forsømmelser mot faglige og etiske krav, kan leverandøren avvises, jf. §§ 11-10 annet ledd bokstav d, og 20-12 annet ledd bokstav d. Dette gjelder også der leverandørens underleverandører har gjort seg skyldig i dette.

Det er ikke krav om at det må foreligge rettskraftig dom, men det må foreligge objektive bevis for slike brudd. Det er ikke tilstrekkelig at oppdragsgiver har mistanke om slike forhold.

Brudd på en profesjons etiske retningslinjer og straffebestemmelser vil omfattes. Forsømmelsen må være av vesentlig betydning ("alvorlige brudd") og være relevant for den konkrete anskaffelsen, jf. forholdsmessighetsprinsippet i kapittel 5.1.2.

Ved avvisning på grunn av brudd mot etiske standarder skal det foretas en proporsjonalitetsvurdering hvor en blant annet tar hensyn til hvor alvorlig forseelsen er, tiltak leverandøren har gjort for å unngå nye forseelser, om det er en engangsforseelse eller gjentatte brudd og hvor lenge det er siden bruddet skjedde."

Komiteen ber om å få opplyst hvilke "objektive bevis" som foreligger i den aktuelle saken, jf. kravet nevnt i veilederen fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Komiteen viser videre til veilederens omtale av at det skal foretas en proporsjonalitetsvurdering og ber om å få tilsendt den proporsjonalitetsvurderingen som er foretatt i saken.

Komiteen vil også anmode om å få frigitt og oversendt de delene av Dalseide II-rapporten som omhandler Uniteam.

Det opplyses at Harald Engh og Tommy Engh, 23. mars 2009 på forespørsel har bekreftet at den del av Dalseide II som angår Uniteam International kan frigis, selv om de ikke er kjent med innholdet.

Jeg viser til brev av 24. mars 2009 vedrørende ovennevnte.

Komiteen ber om å få opplyst hvilke "objektive bevis" som foreligger i den aktuelle saken. Departementet mener at Uniteam International har gitt uriktige opplysninger til Forsvarets logistikkorganisasjon vedrørende kostnadene fra underleverandører. Uniteam International har ved dette oppnådd en urettmessig høy fortjeneste på den aktuelle containerleveransen, da de har brutt Forsvarets regler om profittbegrensninger når man er i en eneleverandørsituasjon. Dette regelverket hadde Uniteam International forpliktet seg til å overholde. Disse forholdene kan dokumenteres, og Forsvarsdepartementet vil gi en nærmere redegjørelse, herunder oversende dokumentasjon i anledning saken, etter påske. Dette skjer på bakgrunn av at Forsvarsdepartementet nå har fått samtykke fra påtalemyndigheten til å fremlegge bevis i sakens anledning, jf. brev fra Oslo statsadvokatembeter av 10. mars 2009, innkommet i Forsvarsdepartementet 30. mars 2009 (vedlegg 1).

Når det gjelder proporsjonaliteten ved anskaffelsesrettslig avvisning av Uniteam, har departementet lagt vekt på at ovennevnte er et grovt kontraktsbrudd og innebærer etter departementets oppfatning et klart brudd på den lojalitetsplikt som oppstilles i kontraktsforhold. Det er vektlagt at de grovt klanderverdige handlingene er foretatt av sentrale eiere i selskapet som også har sentrale administrative funksjoner. Til tross for disse handlingene som har påført Forsvaret tap i ti-millionersklassen, har ikke Uniteam tatt initiativ til å gjøre opp for seg. Forsvarsdepartementet antar at Uniteam Internationals handlemåte kan rammes av straffelovens bedrageribestemmelser, hvilket var bakgrunnen for at departementet i brev av 11. april 2007 til Romerike politidistrikt anmeldte Uniteam International og to sentrale eiere i selskapet.

Forsvarsdepartementet har en overordnet målsetting om å ha normaliserte forretningsforbindelser til alle leverandørene i forsvarssektoren, herunder også Uniteam-gruppen. Imidlertid må Uniteam gjennomføre tiltak for å rydde opp i situasjonen overfor Forsvaret.

I en normaliseringsprosess vil Forsvarsdepartementet bl.a. vektlegge om det skjer grunnleggende endringer i eierskapsstrukturen i Uniteam-gruppen, og om selskapet gjør opp for seg økonomisk. Forsvarsdepartementet vil legge vekt på om Uniteam-gruppen har en konstruktiv holdning med hensyn til å rydde opp i avdekkede forhold. Departementet vil også vektlegge om selskapet i sin offentlige kommunikasjon og samhandling med departementet viser åpenhet, forutsigbarhet og samarbeidsvilje – noe som er grunnlaget for ethvert tillitsfullt og gjensidig forretningsforhold mellom kunde og leverandør.

Komiteen anmoder også om å få frigitt og oversendt de delene av Dalseide II-rapporten som omhandler Uniteam. Rapportens aktuelle deler frigis med dette for komiteen og følger vedlagt (vedlegg 2). Det gjøres oppmerksom på at Dalseide II-rapporten er unntatt offentlighet og fortrolig i henhold til Beskyttelsesinstruksen. Jeg gjør for øvrig oppmerksom på at Dalseide II-rapporten ikke er eneste grunnlaget for avvisning av Uniteam. De øvrige grunnlag vil bli oversendt etter påske.

Uten vedlegg er dette brevet ugradert.

Det vises til brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite av 7. april 2009, vedlagt brev fra Oslo statsadvokatembeter av 10. mars 2009. Som anført i dette vil jeg i det følgende gi en nærmere redegjørelse for sentrale sider ved saken.

Uniteam International AS (Uniteam) mottok i september 2003 invitasjon fra Forsvaret om å gi tilbud på kommandoplasscontainere av typen enkel uttrekkbar (2i1) og dobbel uttrekkbar (3i1). Anskaffelsesprosedyre var forhandlet kjøp/direkte anskaffelse i henhold til Bestemmelser vedrørende anskaffelser til Forsvaret (BAF). BAF oppstiller begrensninger for hvor stor fortjeneste leverandører i en eneleverandørsituasjon kan ta på kontrakter med Forsvaret. Alminnelige vilkår for kostnadskontroll (blankett 5005, okt 1996) baserer seg på reglene i BAF. Vilkårene fulgte som vedlegg til forespørselen, og inngår som en del av kontraktsvilkårene. Uniteam sendte tilbud på forespørselen 10. oktober 2003. Tilbudet var signert av Harald Engh, og totalprisen var 129 879 949 kroner.

Forsvaret gjennomførte en kostnadsanalyse av Uniteams tilbud i oktober og november 2003. Formålet med analysen var å undersøke om Uniteams tilbud var i samsvar med blankett 5005, og at tilbudet var basert på Uniteams kalkulasjons- og regnskapssystem. Ved kostnadsanalysen baserte Forsvaret seg på den informasjon og dokumentasjon som de mottok fra Uniteam for å påse at avanse/gevinst lå innenfor rammen gitt i BAF og blankett 5005.

Uniteam ved Tommy Engh oversendte telefaks til Forsvarets kontraktsrevisjon datert 29. oktober 2003 (vedlegg 1), vedlagt utfylte blankett 5301 Spesifikasjon av pris. Blankettene spesifiserer blant annet direkte kostnader (forventede innkjøpspriser fra underleverandører), gevinst og pris. På hver av blankettene signeres en bekreftelse på fullstendig oppførte kostnads- og prisdata. Det vises til kopi av blankett 5301 Spesifikasjon av pris for 3i1 containere (vedlegg 2) og for 2i1 containere (vedlegg 3). Blankettene er datert 29. oktober 2003, og er signert av Tommy Engh. Kontrakt mellom Uniteam og Forsvaret ble inngått 12. mai 2004.

Etter granskning av forholdet mellom Uniteam og Forsvaret i forbindelse med Dalseide II rapporten, var det grunn til å anta at Uniteam kunne ha overfakturert Forsvaret med et betydelig antall millioner kroner på en måte som kunne anses som bedrageri etter straffelovens bestemmelser. Departementet anmeldte forholdet til Romerike politidistrikt 10. april 2007. Bakgrunnen er dokumenter som viser at Uniteam innhentet to sett innkjøpspriser fra sine vesentligste underleverandører. Kun de tilbudene og kontraktene som viste høyest innkjøpspris ble fremlagt for Forsvaret som dokumentasjon på Uniteams forventede innkjøpspriser.

Det er funnet to "identiske" kontrakter mellom Uniteam og den polske underleverandøren Anga Spolka z.o.o. vedrørende containertypen 3i1. Uniteam ga informasjon om sine innkjøpspriser fra underleverandøren Anga til kontraktsrevisjonskontoret, og dokumenterte innkjøpsprisene ved å legge frem forespørsel fra Uniteam til Anga datert 1. oktober 2003 signert av Harald Engh (vedlegg 4), tilbud fra Anga til Uniteam datert 7. oktober 2003 (vedlegg 5), samt kontrakt mellom Anga og Uniteam ved Harald Engh datert 22. oktober 2003 (vedlegg 6). Kontrakten henviser til daterte tekniske spesifikasjoner.

Departementet er kjent med en "identisk" kontrakt mellom Uniteam og Anga vedrørende leveranser av 3 i1 containere datert 7. oktober 2003 signert av Harald Engh (vedlegg 7), hvor total innkjøpspris er 1/3 av prisen i kontrakten datert 22. oktober 2003. Kontraktene har samme kontraktsnummer, og henviser til de samme daterte tekniske spesifikasjonene. Det er to tilleggsavtaler til kontrakten av 7. oktober 2003, hvor det blant annet fremgår at innkjøpsprisen pr. container økes til et bestemt beløp. Departementet er kjent med kopi av fakturaer som viser at Uniteams faktiske innkjøpspris på containere fra Anga er i henhold til kontrakten datert 7. oktober 2003 med tilleggsavtaler. Kopi av faktura datert 9. januar 2004 (vedlegg 8) viser innkjøpsprisen som ble avtalt i den første tilleggsavtalen.

Uniteam opplyste i sitt tilbud til Forsvaret at containerskallet til containertypen 2i1 ville bli kjøpt fra selskapet Unistar Shelter Systems i Kina. Uniteam dokumenterte innkjøpsprisene fra underleverandøren Unistar ved telefaks til kontraktsrevisjonskontoret datert 14. november 2003 (vedlegg 9) vedlagt tilbud fra Unistar datert 1. november 2003 (vedlegg 10). Tilbudet er ikke signert. En ansatt i Uniteam står som avsender av tilbudet. (Det fremgår av årsregnskapet for 2003 at Uniteam Holding AS hadde en 50 % eierandel i selskapet Unistar.)

Det var Anga som faktisk leverte containerskallet på 2i1 containerne til Uniteam. Uniteam inngikk flere kontrakter med Anga vedrørende kjøp av 2i1 containere. Departementet er kjent med en kontrakt mellom Uniteam og Anga vedrørende leveranser av 2i1 containere datert 7. oktober 2003 (vedlegg 11). Innkjøpsprisen pr. 2i1 container er etter denne kontrakten 1/3 av prisen i tilbudet fra Unistar. Departementet er kjent med kopi av faktura datert 13. januar 2004 som viser at Uniteams innkjøpspris på containere fra Anga er i henhold til kontrakten datert 7. oktober 2003 (vedlegg 12).

På bakgrunn av ovennevnte og øvrig dokumentasjon er det grunn til å anta at Uniteam kan ha overfakturert Forsvaret med et betydelig antall millioner kroner. Det gjøres oppmerksom på at ovennevnte konkrete bevis inngår i politietterforskningen for Romerike politidistrikt.

Departementets øvrige grunnlag for avvisning av Uniteam er Rapport til Forsvarsdepartementet vedrørende mulig overfakturering av Forsvaret i forbindelse med leveranser av kommandoplasscontainere fra selskapet Uniteam International AS av 1. oktober 2008. Rapporten er utarbeidet av Advokatfirmaet G-Partner AS. Rapporten frigis med dette for komiteen og følger vedlagt (vedlegg 13). Det gjøres oppmerksom på at rapporten er unntatt offentlighet og fortrolig i henhold til beskyttelsesinstruksen, og at rapporten inngår i politietterforskningen ved Romerike politidistrikt.

Etter departementets oppfatning gir ovennevnte grunnlag for avvisning i henhold til regelverket om offentlige anskaffelser, og er bakgrunnen for departementets ikke-normaliserte forretningsforhold til Uniteam-gruppen.

Uten vedlegg er dette brevet ugradert.

Vi har mottatt kopi av Deres ugraderte brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite datert 28. April 2009.

Deres fremstilling i brevet er på flere punkter uriktig.

For øvrig er det interessant å merke seg at Forsvarsdepartementet (heretter betegnet "FD") bl.a. begrunner boikotten av Uniteam konsernet og Scandinavian Shelter Systems AS (heretter betegnet "Uniteam") som ble innført i juni 2007, med en rapport som først ble utarbeidet nesten halvannet år senere; G- Partners rapport i fra oktober 2008.

Vi mener at FD har forhåndsdømt Uniteam og dets eiere.

FD tar ikke utgangspunkt i det etablerte juridiske prinsipp om at enhver er å betrakte som uskyldig inntil det motsatte er bevist og rettskraftig dom foreligger.

Det er ingen lov eller forskrift som pålegger FD å stenge Uniteam ute fra leveranser selv om siktelse er tatt ut. De forskrifter FD i denne sammenheng har vist til, kan etter omstendighetene generelt sett gi FD en rett, men ikke en plikt til å avvise tilbydere. Etterforskning fra påtalemyndighetens side har foregått i mer enn to år, uten at det pr. dags dato er tatt ut tiltale. Det synes derfor tydelig at saken ikke er så enkel og klar som FD gir uttrykk for.

FD gjør gjeldende at anskaffelsesprosedyren for anbudet i September 2003 var forhandlet kjøp. Anbudspapirene som Uniteam måtte laste ned fra Internett sier ingen ting om dette – tvert i mot. FD referer videre til blankett 5005. Uniteam mottok ikke noen spesielle blanketter som skulle fylles ut sammen med anbudet, heller ikke blankett 5005. BAF skjemaet 5301 ble først fylt ut i perioden 24/10-29/10 2003 på kontraktsrevisjonens oppfordring etter kontraktsmøtet 20/10-2003. Anbudet hadde en tilbudsfrist som utløp allerede den 10/10-2003 og kontraktsmøte med påfølgende bestilling av 4 enheter ble avholdt 20/10-2003.

Hvis det er riktig som forsvarsministeren hevder at det var en eneleverandørsituasjon hvorfor:

  • 1. måtte Uniteam laste ned anbudet fra Internett? Hadde det ikke vært riktigere å sende dette direkte til Uniteam?

  • 2. oversatte Forsvaret alle anbudspapirer til engelsk og anbudet kunne leveres på både engelsk og norsk? Var ikke dette nettopp for å ta høyde for at enkelte potensielle leverandører var utenlandske?

  • 3. opplyses det ingen steder i anbudspapirene at dette er en eneleverandør situasjon hvor kun en begrenset fortjeneste er lovlig?

  • 4. refererer anbudspapirene og etterfølgende korrespondanse mellom FLO og Uniteam mange steder til leverandørene i flertall? Dette skulle vel ikke FLO ha gjort om det kun hadde Uniteam som eneste potensielle leverandør, slik de hevder?

  • 5. krevet FLO at anbudet måtte pakkes inn i nøytral innpakking når det ble sendt inn, slik at de som åpnet det ikke kunne identifisere hvem anbudet kom fra, før de åpnet det?

  • 6. forsto ingen av de som arbeidet med anbudet i Uniteam at dette var en eneleverandør avtale?

  • 7. måtte og faktisk svarte Uniteam på anbudsforespørselen med en fastpris og ikke med en oppgitt fortjeneste? Kostnadene på de enkelte av elementene i leveransen fulgte med som vedlegg til tilbudet fra Uniteam. Disse var samsvarende med anbudet som ble vunnet året før.

De ansatte i Uniteam, som var ansvarlig for innsendelsen av anbudet til forsvaret, hadde ingen tidligere erfaring med utfylling av skjema 5301 som først ble presentert i slutten av oktober. Uniteams ansatte oppfattet dette som en proforma øvelse for at forsvarets anskaffelsesreglement skulle overholdes. Denne øvelsen var viktig for forsvaret ikke for Uniteam, som følge av at det var FLO som desperat ønsket en ekstremt rask levering av utstyret.

Det var aldri, ALDRI, noen snakk om at Uniteam skulle redusere sine priser i forbindelse med utfyllingen av skjema 5301. Slik Uniteams ansatte oppfattet det, skulle man spesifisere prisene sine på en annen måte enn i anbudet ved at man delte opp prisen i direkte materialkostnader, direkte lønn, kalkulatoriske renter med mer, men at totalpris lå fast.

Tidsfristen for å innlevere skjemaene var svært kort, 4 dager, på et prosjekt hvor omsetningen var høyere enn et helt års normalomsetning for Uniteam International AS. Skjemaet tillot ikke at man tok med en rekke helt reelle og relevante kostnader og fortjeneste prosenten på 0,12% av salgssummen er ikke tilstrekkelig til at noen selskap i verden vil påta seg prosjektet, om det skulle være noen som helst risiko knyttet til dette. Og det var det jo.

Risikoen med dette prosjektet ble oppfattet fra Uniteams side som høy. Forsvaret stilte mer enn 400 krav som Uniteam måtte bekrefte at de overholdt. Enkelte av kravene kunne først kontrolleres etter at containerne var fysisk produsert og det bestilte utstyret var installert. Dette gjelder krav som totalvekt, lydkrav, isolasjon, luftkvalitetskrav mv. Det var også en betydelig kommersiell risiko ved at produktene ble kjøpt inn i en annen valuta enn de ble solgt for, samt at råmaterialpriser på stål, aluminium og energi var usikre kostnadselementer hvor Uniteam løp betydelig risiko. Slike kostnader måtte Uniteam betale i tillegg til kontraktssummen med Anga.

Styrkeforholdet mellom forsvaret og Uniteam i en eventuell etterfølgende kontraktstvist var også betydelig negativ i Uniteams disfavør. Dette representerte også en betydelig risiko, som med rette ble kalkulert inn i prisen. Denne risikoen materialiserte seg i serieproduksjonen ved at blant annet dokumentasjonskravene ble økt betydelig og vektkravet ble benyttet fra forsvarets side til å bytte materiale fra stål til aluminium (dyrere, lettere og sterkere) uten at Uniteam ble kompensert for dette. Forsvaret har også etter at leveransen ble overtatt fremmet et betydelig reklamasjonskrav - trolig i millionklassen om det vinner frem.

Administrative kostnader skulle i henhold til kontraktsrevisjonskontoret i forsvaret baseres på historiske tall. I et selskap som øker antall ansatte fra 8 til 40 på ett år, er det Uniteams oppfatning at det kun er de fremtidige kostnadene som er relevante og som man skal benytte i kalkylene. Dette var man ikke enig i fra kontraktsrevisjonskontorets side og Uniteam ble diktert en hybrid løsning hvor man delvis forholdt seg til budsjettet for 2004 og delvis til reelle kostnader i 2002 og 2003.

Underleverandør risiko ble også kalkulert som høy ved at en eventuell konkurs hos en underleverandør ville føre til betydelige forsinkelser for prosjektet og medfølgende flytte og opplæringskostnader. Det var også betydelig usikkerhet knyttet til Unistar og deres kommandoplass produksjon. Først ved at en lettvekt dobbelt uttrekkbar prototype skulle produseres og senere ved en serieproduksjon av kvalitetsprodukter.

Risiko for forsinkelse på prosjektet for forhold internt i forsvaret ble vurdert som svært liten, men dette skulle vise seg å være feil. Forsvarsbudsjettet for 2003 var brukt opp og det fantes kun minimale midler til investeringer i 2004. Først i 2005-2007 var det ledige midler til kontrakten. Dette medførte at en leveranse som normalt sett burde være sluttført i løpet av 2/3 år tok drøye 4 år med alle de ekstra kostnader dette påførte leverandøren og som ikke ble kompensert av forsvaret.

Da man "shaket hands" 20/10-2003 ble dette fra Uniteams side oppfattet som en bestilling og det var kun den formelle bestillingen med de siste underskriftene som skulle gjøres. Uniteam hadde da startet produksjonen av containere og forsvaret forsikret at endelig underskrift kun var dager borte.

Den endelige signaturen kom først på plass i 12. mai 2004,7 måneder senere.

Måten man fra Uniteams side tok høyde for risiko og avkastningskrav var at man fikk de største underleverandørene til å inkludere slike risikoer i sine priser. Dette gjaldt Anga i Polen og enkelte store norske underleverandører. Dette er forklaringen på at Uniteam presenterte kontrakter med høye priser fra underleverandører til forsvaret. En søkte ikke å oppnå høyere fortjeneste, men en ønsket å sikre seg den fortjenesten en mente forsvaret hadde godtatt for dette prosjektet. Tilsvarende fortjeneste var allerede akseptert av forsvaret ved leveransen i 2002, hvor Uniteam var betydelig rimeligere enn alle andre konkurrenter. Risikoen måtte prises slik, fordi forsvarets skjema ikke var tilpasset den virkelighet Uniteam faktisk levde i. Uniteam forsøkte på denne måten å hjelpe forsvaret til å få det de ønsket innen de frister som var nødvendige for forsvaret. Norske forsvarstyrker hadde sterkt behov for dette utstyret i forhold til skarpe operasjoner utenlands.

Når det gjelder leveransen fra Unistar spesifikt så var kontraktsrevisjonen informert om at Uniteam eide 50% av selskapet og at vi hadde sendt to kommandoplass spesialister til Kina fra Norge og en fra Polen for å kunne produsere denne kontrakten. Fabrikken måtte bygges opp fra grunnen og arbeiderne måtte læres opp. Dette var grunnen til at de kalkulerte enhetene fra Unistar ble veldig dyre. Nå viste det seg senere at Unistar ikke klarte å oppnå den kvaliteten vi og det norske forsvaret krevde, slik at produksjonen ble flyttet til Polen. Polsk produksjon ble billigere enn den planlagte produksjonen, men slik vi forsto kontrakten mellom forsvaret og Uniteam var det Uniteams risiko at kostnader endret seg etter at kontrakten var signert.

Uniteam antar at FD's forståelse av "bilags bevisene" henger sammen med at Harald Engh signerte 2 avtaler med Anga i Polen, hvor av den ene var proforma og hensyntok prosjektets risiko og andre kostnader, og at Tommy Enghs signerte på kostnadskontroll skjema den 29/10-03. FD synes å gjøre gjeldene i ettertid at de da trodde at Uniteam ikke hadde den fortjenesten. Dette til tross for at FLO krevet at Uniteam skulle inngi egne regnskaper til FLO for tidligere år, som klart viste hvilken fortjeneste Uniteam hadde på 2002 leveransen.

Kontrakten som ble inngått 12/5-04 har en egen klausul som sier at denne kontrakten erstatter alle tidligere avtaler og dokumenter mv. Klausulen sier ordrett:

20.1 Tidligere dokumenter

Denne Kontrakten omfatter den samlede avtale mellom Partene og erstatter all tidligere kommunikasjon, muntlig og skriftlig.

Dette betyr slik Uniteam ser det, at alle henvisninger til kontraktsrevisjonsarbeidet er uten betydning for vurderingen av saken. Det er også interessant at ingen av de rådgivere FD støtter seg på i denne saken, hverken G-Partner eller Dalseide, synes å ha vurdert den rettslige betydning av dette vesentlige spørsmål.

Uniteam er av den oppfatning at det var klart for FLO at Uniteam kunne ha samme margin som i forrige anbudskonkurranse. Dette ble akseptert av FLO, ved å godta det tilbud Uniteam innga. Det er dessuten i senere politiavhør med ansatte i FLO blitt bekreftet at FLO mente at markedet ikke hadde endret seg fra 2002 til 2003, slik at den pris som ble akseptert i 2002 også var akseptabel i 2003. Dette betyr at FLO aksepterte samme fortjenestemargin for leveransen som ble avtalt i 2003 og undertegnet i 2004.

Det faller derfor på sin egen urimelighet at Uniteam reelt hadde forpliktet seg til kun å tjene 0,26%, slik FD hevder, på en kontrakt med bruttoverdi ca kr. 122 millioner, men allikevel skal være forpliktet til å refundere opp til 10% ved eventuelle forsinkelser. I tillegg krevde FLO ytterligere forpliktelser utover avtalt garantitid og likeledes senest i år har FLO kommet med reklamasjonskrav for levering av kommando plasser fra 2003, 6 år etter levering. Dette ville selvfølgelig medført et betydelig tap for Uniteam og Uniteam ville aldri ha gått med en slik avtale hvis selskapet hadde delt FDs kontraktforståelse.

Uniteam oppfattet hele øvelsen med kostnadskontroll som proforma ettersom tilbudet med de oppgitte priser ble akseptert og det skjema som ble fremlagt senere ikke passet inn i Uniteams kostnadsoppsett.

FD's anmeldelse baserer seg på tall- og bilagsinformasjon som Uniteam har overlevert til FLO, men Uniteam har aldri vært forespurt av FD om tallforklaringer eller bakgrunnsdata for tallmaterialet, slik kontrakten tilsier ved uklarheter eller uoverenskomster. FD har også unnlatt å diskutere saken med Uniteam, men gått rett til anmeldelse, i strid med kontraktens bestemmelser om forhandling.

Etter anmeldelse har FD i det alt vesentlige vist til at saken er under etterforskning når Uniteam's advokater har bedt om ytterligere forklaring for grunnlaget for at Uniteam selskapene inkludert 3S i Grimstad var stengt ute for levering til Forsvaret. Uniteam er av den oppfatning at dersom FD's tolkning og anmeldelse legges til grunn, er kontrakten inngått på uriktige og eller bristende forutsetninger fra Uniteam's side. FD gjør gjeldende at Uniteam har lurt (bedratt) dem, mens virkeligheten jo faktisk er den motsatte.

Dersom FD's oppfatning av kontraktssituasjonen skulle vise seg å være korrekt, er det grunn til å tro at denne ville blitt revidert, basert på de regler som finnes om regulering av urimelige kontrakter innenfor jussen. Vi har innhentet vurderinger fra juridisk ekspertise som synes å åpne for dette.

Det hører også med til historien at striden om Uniteams dokumentasjon inkludert tilbud fra underleverandører var knyttet til et tilbud som FLO ikke benyttet seg av før akseptfristens utløp. Uniteam og FLO var enige om at den aktuelle kontrakten erstattet tidligere avtaler, dokumenter mv. Dette omfatter også etter vår oppfatning dokumenter som striden omfatter. FD aksepterte ved underskrift av kontrakt med Uniteam 12.5-2004 at alt som hadde hent forut for kontraktsunderskrift skulle være uten betydning for forholdet mellom partene, det være seg skriftlig eller muntlig.

FD har valgt en flerårig konflikt hvor de har fremtvunget oppsigelser og nedleggelse av en av Europas fremste og Norges eneste containerfabrikk, 3S, hvor 38 fast ansatte i Grimstad mistet jobben. Dette selv om selskapet overhodet ikke hadde annen tilknytning til Uniteam enn at det fikk en eier som var siktet og anmeldt av FD. Boikott av 3S fra FD's side ble innledet før 3S ble kjøpt av Uniteam.

FD har gjennom sin informasjonspolitikk erklært skriftlig til Nato og andre lands innkjøpsorganisasjoner at de har utstengt Uniteam gruppen for leveranser til Forsvaret, uten samtidig å opplyse at selskapet ikke er utestengt av andre departementer.

Denne saken som handler om forståelse av dokumenter, frister og fortjenestemarginer skulle og burde vært løst ved forhandlinger, jfr. Kontraktens § 22.

Som ledd i oppfølgingen av høringen i sak Forholdet mellom Uniteam og Forsvarsdepartementet 4. mai d.å. oversendes vedlagt brev fra Uniteam til daværende statsråd datert 9. februar 2004. I brevet opplyser konserndirektør Harald Engh at Uniteam er eneleverandør i forbindelse med den aktuelle anskaffelsen.

Jeg vil komme tilbake til kontroll- og konstitusjonskomiteen med ytterligere oppfølging av kontrollhøringen.

Det vises til at statsråden i brev av 28. april 2009 til kontroll- og konstitusjonskomiteen opplyser følgende:

"Anskaffelsesprosedyre var forhandlet kjøp/direkte anskaffelse i henhold til Bestemmelser vedrørende anskaffelser til Forsvaret (BAF)."

Komiteen ber om å få dokumentasjon for denne opplysningen, i og med at Uniteam International AS viser til at de ble invitert til å delta i et åpent anbud i forespørsel nr. 5015952, kommandoplasscontainere, datert 15. september 2003. Uniteam International viser videre til at anbudsforespørselen måtte lastes ned fra nettet og at den bestod av en betydelig detaljert dokumentasjon hvor ordet "tilbydere" var nevnt flere steder.

Komiteen ber således om dokumentasjon for Forsvarsdepartementets påstand i brevet av 28. april d.å., gjentatt under komiteens høring 4. mai, om at inngåelsen av kontrakten var et forhandlet kjøp/direkte anskaffelse.

Komiteen ber om et snarlig svar.

Vi viser til høring i Kontroll- og konstitusjonskomiteen hvor Forsvars departementet viste til et brev av 9. Februar 2004 hvor Uniteam hadde angivelig bekreftet at pågående forhandlinger var basert på en eneleverandøravtale med FLO.

Eneleverandør i dette brevet har tatt ut fra en annen sammenheng en som kontraktbeskrivelse., Brevet skal sees i sammenheng med at forsvardepartementet gjennomførte inntektsstopp og at Uniteam var den eneste som kunne levere kommandoplasser som de hadde i full produksjon og som Forsvaret trengte til skarpe oppdrag umiddelbart.

I samme brev bekrefter Uniteam at dette var en proforma avtale med ordlyden:

"vi var informert om at saken forhåndssondert hos FD, og at den endelige godkjenning for øvrig var en formalitet."

Jeg viser til høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité 4. mai 2009 om forholdet mellom Uniteam og Forsvarsdepartementet. Hensikten med dette brevet er å klargjøre enkelte forhold som kom opp under høringen.

Innledningsvis vil jeg understreke at anskaffelsen av kommandoplasscontainere i henhold til forespørsel av 15. september 2003Brev av 15. september 2003 fra Forsvarets logistikkorganisasjon til Uniteam International, dvs. anskaffelsen som resulterte i 2004-kontrakten, ble foretatt etter daværende Bestemmelser for anskaffelser i Forsvaret (BAF). Anskaffelsen var omfattet av EØS-avtalens art. 123, og derigjennom unntatt lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Bakgrunnen for dette var at kommandoplasscontainerne var å anse som krigsmateriell, siden containerne tilfredsstilte operative krav og krav til hemmelige plattformer, slik at de kunne benyttes av taktiske avdelinger i operasjonsområder både hjemme og i utlandet. BAF gir innkjøper større frihet hva gjelder anskaffelsesprosessen, herunder blant annet større muligheter for direkte anskaffelser enn lov og forskrift. Lov og forskrift om offentlige anskaffelser kan derfor ikke legges til grunn for vurderingen av den merkantile prosessen i den aktuelle saken.

I brev fra Uniteam Holding AS til meg (med kopi til komiteen) av 30. april 2009 fremkommer det en påstand om at den aktuelle anskaffelsen av kommandoplasscontainere startet som en konkurranse, og deretter gikk over til å bli en direkteanskaffelse (eneleverandørsituasjon), uten at Uniteam forstod dette. Som en konsekvens av dette skal selskapet heller ikke ha forstått at det forelå et krav om kostnadskontroll og at det var et krav om at virksomheten måtte legge frem dokumentasjon for reelle kostnader. Komiteen har også i brev av 11. mai 2009 bedt om å få dokumentert følgende opplysning fra mitt brev til komiteen av 28. april s.å.: "Anskaffelsesprosedyre var forhandlet kjøp/direkte anskaffelse i henhold til Bestemmelser vedrørende anskaffelser til Forsvaret (BAF)."

Jeg viser her til forespørselenDel 1, pkt 3 av 15. september 2003, der det fremkommer at prosedyren for denne anskaffelsen er: "[…]Forhandlet kjøp i henhold til ’Bestemmelser vedrørende Anskaffelser til Forsvaret’ (BAF), kapittel 3." Relevante deler av forespørselen følger vedlagt.

Jeg vil videre understreke at det er konkrete forskjeller i de to forespørselsdokumentene i henholdsvis 2002 og 2003 som viser at Uniteam var i en eneleverandørsituasjon i 2003, dvs. at man stod overfor en direkteanskaffelse. Blant annet er brevet av 15. september 2003 stilet direkte til Uniteam International, samt at "Uniteam International" er oppført som "Leverandøren" i det kontraktsutkastet som var vedlagt forespørselen. I tillegg viser også, etter departementets oppfatning, dokumentert korrespondanse før forespørselen ble sendt og møtereferater i etterkant at Uniteam forstod at man ville være i en eneleverandørsituasjon. Uniteams leverandørstatus og påfølgende kostnadsrevisjon ble blant annet gjort klart i selskapets møte med Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) 20. oktober 2003. Jeg viser også til Uniteams undertegning av erklæring om oppførte kostnads- og prisdata, der følgende fremgår:

"Det bekreftes at de kostnads- og prisdata som er ført opp ovenfor og i de vedheftede spesifikasjoner, er gjeldende nøyaktige og fullstendige […] Leverandøren forplikter seg til å gi alle informasjoner han har om saken."

Erklæringen er underskrevet av Uniteam Internationals konserncontroller i oktober 2003, og sendt frem til Forsvarets kontraktsrevisjon, jf. mitt brev til komiteen av 28. april 2009.

Jeg kan dessuten opplyse at Uniteam AS, for kontrakter inngått i 1996 og 1997, var gjenstand for kostnadskontroll utført av kontraktsrevisjonskontoret.

Oppsummert mener jeg at Uniteam klart burde ha forstått at selskapet var eneleverandør av kommandoplasscontainerne til Forsvaret. Likeledes hvilke følger dette hadde. Forholdet ble for øvrig også bekreftet av selskapet i brev av 9. februar 2004 til daværende statsråd, der det to ganger fremgår at selskapet er i en slik situasjon, og at man bl.a. har vært gjennom "kontraktsrevisjoner."

I ovennevnte brev fra Uniteam Holding AS fremholdes at den inngåtte kontrakten, etter selskapets oppfatning, "annullerer" ethvert forhold som ligger forut for kontraktsinngåelsen. Denne problemstillingen ble også tatt opp under høringen. Uniteam viser her til kontraktens punkt 20.1, der følgende fremgår: "Denne kontrakten omfatter den samlede avtale mellom partene og erstatter all tidligere kommunikasjon, muntlig og skriftlig."

Jeg vil for det første understreke at denne saken ikke dreier seg om hvorvidt Uniteam har begått brudd på kontraktens prisvilkår mv., men at kontrakten som sådan ble inngått ved at Uniteam, gjennom systematisk å gi uriktige opplysninger om sine reelle kostnader ved prosjektet, forledet Forsvaret til å innå kontrakten på de prisvilkår som går frem av denne. I den aktuelle saken er det ikke kontrakten som er omstridt i seg selv, men prosessen som ledet frem til kontraktsinngåelsen. Det var her tale om en fastpriskontrakt, hvor prisen ble utledet av de kostnadene som leverandøren oppga å ville få. Disse opplysningene fremkom ved proforma og fiktiv dokumentasjon. Det er heller ikke slik at ovennevnte kontraktsbestemmelse kan sette den alminnelige kontraktsretten til side. Det vises i den forbindelse til avtaleloven § 30:

"Er en viljeserklæring fremkaldt ved svik fra den anden part, binder den ikke den som har avgit den. Det samme gjælder, hvis tredjemand har fremkaldt den ved svik, og den anden part kjendte eller burde ha kjendt forholdet.

Har den anden part svikagtig git urigtige oplysninger om omstændigheter, som kan antages at ha hat betydning for viljeserklæringen, eller har han svikagtig fortiet saadanne omstændigheter, ansees han for at ha fremkaldt erklæringen derved, hvis ikke det motsatte godtgjøres."

Jeg vil understreke at rettstilstanden i Norge ikke er slik at en kontraktspart kan legge frem uriktig dokumentasjon overfor sin kontraktsmotpart under kontraktsforhandlingene, slik at denne forledes, for så å avtale seg bort fra de konsekvenser en slik forledelse har for kontraktsmotparten. Jeg viser i den sammenheng til professor Kai Krüger og det han sa under høringen 4. mai d.å. vedrørende ovennevnte. Krüger var av den oppfatning at norske jurister og norske domstoler i det lengste vil kvie seg for ikke å se hen til kontraktens kontekst og den historiske bakgrunn.

At Uniteam i denne saken har gitt uriktige opplysninger som har hatt betydning for kontraktsinngåelsen, er etter min oppfatning grundig dokumentert. En slik forretningspraksis utgjør også grunnlaget for avvisning av selskapet, både etter forskrift om offentlige anskaffelser og anskaffelsesregelverk for Forsvaret.

Under høringen fremholdt Uniteam at de kommandoplasscontainerne selskapet vant konkurransen med i 2002, var sammenliknbare med den aktuelle anskaffelsen i 2004. Adm. dir. Kjell-Ivar Myrvang uttalte bl.a. at det her var tale om "den samme typen containere, helt sammenliknbare."Utkast til referat s. 26, første spalte. Etter Forsvarsdepartementets oppfatning er dette ikke riktig, noe som også ble fremholdt under høringen."Prisene er ikke sammenlignbare, fordi det var en litt annen type containere.", jf. utkast til referat s. 5, andre spalte. Siden det er tale om ulikheter i containertypene, er prisene heller ikke direkte sammenlignbare. Jeg vil i denne sammenheng peke på at det meste av den urettmessige merinntekten til Uniteam som følge av fiktiv kostnadsdokumentasjon skriver seg fra containerne av typen 3i1, jf. den tidligere oversendte rapporten fra G-partner. I 2002-kontrakten ble det i all hovedsak levert containere av typen 2i1. Som ytterligere bakgrunn for dette, har departementet på nytt bedt Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) om å redegjøre for forskjellen mellom de ulike containertypene, og relevansen av en eventuell prissammenlikning, jf. vedlagte kopi av brev av 13. mai 2009.

Som det går frem av brevet, har FLO vurdert type containere, deres funksjonalitet og konstruksjon, antall, forholdet til kontrakter og kontraktstidspunkter, samt kravspesifikasjoner. På denne bakgrunn er det FLOs oppfatning at containerne ikke kan sammenliknes direkte. Det er også FLOs vurdering at prisen på de først leverte containerne (2002-kontrakten) ikke uten videre kan benyttes som grunnlag for sammenlikning med senere leveranser.

Etter min oppfatning har imidlertid spørsmålet om tidligere levering av containere fra Uniteam ikke innvirkning på hva denne saken dreier seg om. Som jeg også fremhevet under høringen, har Uniteam, etter departementets oppfatning, urettmessig ervervet en gevinst på leveransen iht. 2004-kontrakten, som langt overstiger begrensningene i BAF ift. eneleverandørsituasjoner. Dette har selskapet oppnådd ved å gi uriktige opplysninger til Forsvaret gjennom bruk av proforma og fiktiv dokumentasjon. Ved å gi slike uriktige opplysninger om sine reelle kostnader, forledet selskapet derfor Forsvaret til å inngå en kontrakt på vilkår man ellers ikke ville ha akseptert i en slik eneleverandørsituasjon.

Under høringen viste tidligere adm. dir. i Scandinavian Shelter Systems Grimstad AS, Torstein Melhus, til at Forsvarsdepartementet skal ha begynt sin avvisningspraksis overfor Scandinavian Shelter Systems på et tidspunkt før selskapet var en del av Uniteam-gruppen.Utkast til referat s. 21, første spalte: "Det presiseres at selskapene ikke var en del av Uniteam Gruppen før i 2008." Imidlertid nevnte Melhus at: "Harald Engh kjøpte [Scandinavian Shelter Systems] vinteren 2006/2007 fra dets daværende estiske eiere." På denne bakgrunn og fordi Forsvarsdepartementet anmeldte Harald Engh til Romerrike politikammer 11. april 2007, mener Forsvarsdepartementet at det var grunnlag for avvisning av 3S.

5) Utkast til referat s. 21, første spalte: "Det presiseres at selskapene ikke var en del av Uniteam Gruppen før i 2008."

Jeg vil avslutningsvis fremholde at Forsvarsdepartementet har saklig grunnlag for å kunne avvise Uniteam fra anskaffelser i Forsvaret. Jeg mener forholdet er klart godtgjort ved at selskapet har lagt frem fiktiv dokumentasjon overfor Forsvaret. Dette mener jeg er klart uetisk og i strid med etiske normer i enhver bransje. Spørsmålet om hvorvidt Forsvaret har rett til erstatning eller om personer i tilknytning til Uniteam har begått straffbare handlinger, vil eventuelt bli avgjort av retten.

Hva gjelder dokumentasjon, viser jeg til G-partners rapport, som ble oversendt komiteen 28. april d.å.

Kommentarer til brev fra Forsvarsdepartementet av 15. mai 2009

Vi har mottatt kopi av brev uten bilag fra Forsvarsdepartementet av 15. mai 2009 og tillater oss å kommentere punktene i brevet som vi mener er til dels er feilinformasjon fra Forsvarsdepartement. Vi følger opp våre kommentarer etter Forsvardepartementets (FD) inndeling i sitt brev.

1. Vi er uenig i FDs tolkning av egen forespørsel. Våre advokater har gransket anbud og kontrakten og mener forespørselen må forstås slik:

  • a. Begrenset anbudsrunde (altså flere tilbydere)

  • b. Som kan ende opp med kostnadsanalyse,

  • c. men at dette ikke betyr at man da er i en eneleverandørsituasjon, fordi det fremkommer av Kap. 3 i BAF at forsvaret kan kreve kostnadsanalyse og innsyn hos flere tilbydere av gangen og at de deretter også har anledning til å forhandle videre med flere. (Altså kostnadsanalyse fra flere på en gang som skal danne utgangspunkt for videre forhandlinger med den enkelte.

  • d. Objektivt sett kunne Uniteam følgelig ikke vite sikkert at det var de som ville få kontrakten.

Subjektivt: Uniteam hørte jo at det var snakk om at det kunne bli et direkte kjøp/eneleverandørsituasjon for Uniteam. Dette fremkommer av referater etc slik som Forsvarsministeren skriver.

Vi mener at Forsvaret kan ikke legge til grunn at Uniteam på det tidspunktet la den sammen betydning i disse uttrykkene som Forsvaret selv gjorde!

I følge forespørselen kunne de jo be om kostnadsanalyse fra flere. Hele poenget er jo at forsvaret må forholde seg til sin egen forespørsel hele tiden. Det spiller ingen rolle hva de kaller kontrakten/innkjøpssituasjonen, så lenge de ikke har sendt ut en ny forespørsel/et nytt anbudsgrunnlag eller kalt tilbake den begrensende anbudsrunde som de allerede hadde startet.

Vi stiller oss meget forundret over at Forsvarsministeren NÅ informerer om at Lov om forskrift om offentlige anskaffelser ikke kan legges til grunn for vurderingen av den merkantile prosessen i denne aktuelle saken. Dette er en ny informasjon i saken.

FD viser til brev fra FLO av 15.september 2003 som er vedlagt kontraktutkast. Det er vanlig at FLO sender ut kontraktsutkast til aktuelle tilbydere for å vurdere de forskjellige tilbud opp mot hverandre overført til Forsvarets standard kontrakt. Det betyr ikke at kontakten er sendt kun til en. Det er ikke nevnt noe om kostnadskontroll i dette brevet.

I referater og korrespondanse hos Uniteam fremkommer det mye om at man regner med å få kontrakten etc. Men dette kan ikke tas til inntekt for at man visste at man var i en eneleverandørsituasjon hvor nye særlige bestemmelser kommer inn. Jeg vil tro at det er ganske vanlig i forbindelse med større forespørsler/anbud/innkjøp, at det internt hos tilbyderne forekommer en del korrespondanse. Som eks. Denne kontrakten blir vår! Vi har hørt fra NN at vi kommer til å bli valgt etc. Altså propaganda internt, stimuli for ansatte etc. Og hva så om Uniteam faktisk visste at man kom til å få kontrakten; Forsvaret må jo uansett forholde seg til forespørselen om bestemmelsene der.

Erklæringen underskrevet av konsern kontroller, som FD viser til, har Uniteam hele tiden referert til som proforma.

De inngått kontakter i 1996 og 1997 som FD viser til var direkte kjøp med avtale om etter kontroll. Det var ingen kontroll av tilbud fra underleverandører, men kontroll av det aktuelle prosjekt regnskap etter at kontrakten var levert. Det var kontraktsrevisjonen som sammen med Uniteams regnskapsfører satte opp tallene i skjemaet, da skjemaet var uoversiktlig og trengte ytterligere forklaring av en spesialist fra kontraktsrevisjonen.

Kontrakten fra 1996/97 er ikke sammenlignbar med kontakten av 2004. Det ble blant annet avtalt i møte den 20.10.03 at det ikke skulle gjennomføres etter kontroll av prosjektet. Dette bare forsterker at Flo var klar over at operasjonen var proforma for å imøtekomme deres behov for en rask leveranse.

Vi er enig med ministeren i at norske domstoler kvier seg for å se bort fra tidligere korrespondanse og forhandlinger for den nærmere tolkning etc. retten liker ikke slike klausuler som forsvaret har anvendt. Vi mener forsvarsministeren mister essensen i Krugers uttalelser. Det betyr jo ikke at når en slik klausul er benyttet at retten kan se bort fra denne. Videre; Forsvaret er ABSOLUTT DEN STERKESTE PART i denne saken. Dersom de ikke mener noe som helst med en slik klausul, burde den ikke stå der. Hva mener FD denne klausulen betyr ellers?

At FD påstår at 2002 og 2004 ikke er sammenliknbare leveranser er ikke korrekt.

FD påstår at 2002 og 2004 "3 i 1" leveransen ikke var samme type containere Vi kan dokumentere med fotos, tegninger og teknisk spesifikasjon at det var den samme type container. Kommandoplassen ble modifisert etter Forsvarets ønske etter erfaring fra driften med de første leverte. Det ble levert "3 i 1" med den første leveransen. Det foreligger vitneavhør av FLOs representanter og annen dokumentasjon der det fra forsvarets side kommer klart frem at de ønsket å kjøpe fra Uniteam for materiallikhet, containerne bygget på de samme prinsipper og at de forventer seg ikke at markedsprisen har endret seg vesentlig siden leveransen i 2002.

For øvrig; når containerne skal sammenlignes må vi uansett sammenligne a) leveransen fra 2002 og b) forespørselen slik den opprinnelige lød. Altså ikke det endelige resultatet Uniteam leverte da det ble gjort flere forbedringer og endringer på underveis.

Intet nytt i FDs argumentasjon, som medførte at 38 arbeidsplasser ble lagt ned.

Vi beklager at det for komiteen kan se ut som 2 forskjellige versjoner, men Uniteam kan underbygge sin versjon, noe vi mener ikke Forsvarsdepartementet har gjort.

Kommentarer vedrørende feil informasjons under høringen den 4.5.09 fra Forsvarsministeren.

Vi har mottatt kopi av referat fra den åpne høringen den 5. mai 2009. Vi har tidligere kommentert feilinformasjon i høringen fra Forsvarsministeren. Vi kan etter dagens møte med administrerende direktør i Siemens AS, Per Otto Dyb, igjen bekrefte feilinformasjon fra Forsvarministeren når det gjelder omtalte forhold vedr Siemens. AS under høringen.

Statsråden skilte ikke mellom Fujitsu Siemens AS, Simens AS og Simens Business Services AS (SBS). De to første er fullstendige adskilte selskaper, mens SBS er datterselskap av Siemens AS. Fujitsu Siemens og Siemens AS er begge siktet for fordelsoverføringer, mens SBS er siktet for overfakturering. Forsvarsdepartementet har bare opprettet et normalisert forhold til Fujitsu Siemens AS, og dette selskapet har aldri blitt krevet for noen tilbakebetaling. SBS AS og Siemens AS har fortsatt et ikke normalisert forhold til forsvaret selv om det er betalt mer en 70 millioner for at saken skulle avsluttes fra forsvarsdepartementets side.

Det er "Alicante golf turen" som kommer opp i tingretten den 8. Juni, og gjelder påstått fordelsoverføring fra Siemens AS. Saken mot SBS vedrørende overfakturering gjelder også en straffesak og er enda ikke berammet.. Siemens AS er meget kritisk til Dalseide rapportene. Siemens hevder at de er basert på stor forskjellsbehandling, mangelfull dokumentasjon og mangelfull kontradiksjon. I følge Siemens AS eksisterer store fordelsoverføringer til høyt ansatte i Forsvarsdepartementet som er omtalt i Dalseide II, men hvor flere av de involverte selskaper ikke er blitt gjenstand for etterforskning.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til den åpne høring om Forholdet mellom Uniteam og forsvarsdepartementet den 4. mai. d.å. Kopi av referatet følger vedlagt.

Komiteen har i dag mottatt brev fra Uniteam med innspill om at forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen under høringen kom med feilinformasjon angående Siemens (se side 8 og 9 i referatet).

Det er av stor viktighet at komiteens medlemmer får et korrekt bilde av saken, og ber derfor om eventuelle kommentarer fra Siemens AS til forsvarsministerens uttalelser.

På grunn av tidsfrist for avgivelse fra komiteen for behandling i Stortinget, håper vi på et snarlig svar.

Vedlegg: Referat fra åpen høring i Uniteam-saken

Siemens AS har med interesse lest referatet fra den åpne høringen med statsråd Strøm Eriksen 4. mai 2009. Den informasjonen som gis knyttet til Siemens AS er i overraskende grad uriktig.

Statsråden forklarer at Forsvarsdepartementet har "normalisert" forholdet til Fujitsu Siemens AS, fordi 75 millioner kroner er tilbakebetalt til Forsvaret.

Fujitsu Siemens AS har aldri betalt noe som helst tilbake til Forsvaret, og har heller ikke fått noe slikt krav rettet mot seg. Oss bekjent har det ikke vært fremsatt noen påstand om overfakturering mot Fujitsu Siemens AS.

Fujitsu Siemens var tidligere eiet 50 % av Siemens AG, München. Siemens AS har ikke hatt noen eierandel i Fujitsu Siemens og selskapet har pr i dag intet med Siemens AS å gjøre. Selskapet heter nå Fujitsu AS.

SBS AS (Siemens Business Services AS) har derimot betalt 75 millioner kroner til Forsvaret, etter at Dalseide-utvalget hevdet i sin rapport at SBS hadde overfakturert Forsvaret.

Denne betalingen skjedde etter et ganske bastant press fra Dalseide-utvalget ved utvalgets leder Dalseide, og ble gjort, fordi det ble gitt et klart inntrykk av at dette ville føre til at saken ville avsluttes med dette og at Forsvaret ville normalisere forholdet til Siemens AS og SBS AS.

Denne forutsetningen ble brutt og SBS AS er siktet for grovt bedrageri mot Forsvaret. Saken er ennå ikke berammet.

Siemens AS skal møte i retten 8. til 19. juni i år tiltalt for korrupsjon i forbindelse med en golftur til Alicante med deltakere fra Forsvaret og Forsvarsdepartementet.

Det forholder seg med andre ord slik at de selskaper som har "gjort opp for seg" ikke har oppnådd noe normalisert forhold til Forsvaret. Fujitsu AS har derimot fått erklæring om "normalisering" uten at de har ytet noe som helst. Forsvarsministerens redegjørelse er på denne bakgrunn sterkt misvisende.

Førøvrig skal bemerkes at statsråden tar det til inntekt for kvaliteten på Dalseide-utvalgets arbeid at SBS tilbakebetalte det beløpet som Dalseide-utvalget hadde kommet frem til. Denne slutningen er uholdbar.

SBS betalte det krevde beløpet i tillit til at saken skulle legges død og at forholdet mellom partene skulle fortsette som normalt. Når dette ikke skjedde, men rapporten ble oversendt Økokrim og forelegg ble utferdiget av Økokrim i samsvar med Dalseide-utvalgets beregninger, har SBS sett det som nødvendig å gå inn i beregningene som er gjort vedrørende overfakturering. Denne gjennomgangen viser at Dalseide-utvalgets beregninger er beheftet med faktiske feil og en kontraktsforståelse som etter vår oppfatning må være uriktig. Tilbakebetalingen kan på ingen måte tolkes som en aksept av Dalseides beregninger og slett ikke som noen skylderkjennelse.

Dette vil bli gjenstand for rettslig prøving, når straffesaken mot SBS AS på et senere tidspunkt skal behandles for retten.

Siemens AS ønsker også å knytte noen bemerkninger til den etterforskningsmetoden som Forsvarsministeren har initiert i denne saken, og som det ble stilt spørsmål om fra representanten Foss.

Det er ikke uvanlig at politiet og den siktede har ulike oppfatninger av et saksforhold. Det som imidlertid er forholdet i denne saken er at konklusjonene synes å være trukket før politiets uavhengige etterforskning ble iverksatt. Dette har sammenheng med den metoden som har vært brukt for å undersøke saken, og sammenblandingen av ansvarsforhold. Den kritikk som ligger implisitt i spørsmålene fra representanten Foss slutter Siemens AS seg til.

Det er rimelig at et departement vil tilrettelegge et materiale for politiet i forbindelse med en anmeldelse av mulige straffbare handlinger. I dette tilfellet har det imidlertid skjedd en "etterforskning" forut for departementets anmeldelse. Undersøkelsene har bestått i å samle og analysere dokumenter, avhøre mulige vitner og mistenkte og det er trukket konklusjoner på grunnlag av dette materialet.

Prinsippielt sett er dette samme arbeid som utføres av politiet i en etterforskning, men uten den kompetanse og metodebruk som eksklusivt ligger hos politiet. En undersøkelse utenfor politiet har ingen lovbestemt plikt til å ivareta grunnleggende rettssikkerhetsgarantier. Politiet svarer til syvende og sist overfor Riksadvokaten for sin etterforskning. De private granskere svarer ikke overfor noen.

Denne prinsippielle tilnærming er nødvendig for å forstå hvorfor etterforskningen i denne saken har vært uryddig.

Politiet mottok et materiale fra Forsvarsdepartementet og flere private aktører benyttet av Forsvarsdepartementet, bl. a. G-Partner. Politiets oppgave ble derfor å vurdere holdbarheten av en allerede gjennomført granskning. Det normale utgangspunktet for politiet er å selv undersøke de faktiske forhold og deretter selv trekke sine egne konklusjoner.

Siemens AS beklager at denne etterforskningsmetoden ikke ble benyttet ved undersøkelsen av våre forhold.

Bruk av en slik etterforskningsmetode er uheldig, uansett utfallet av straffesaken. Domstolen skal nå avgjøre om Siemens AS og SBS AS har begått straffbare handlinger og eventuelt i hvilket omfang. Vi hadde foretrukket at en slik vurdering hadde skjedd på grunnlag av en uavhengig etterforskning foretatt av politiet, og politiet alene.

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 9. juni 2009

Lodve Solholm

Carl I. Hagen

leder

ordfører