Vedlegg 8
Vi har mottatt kopi av Deres ugraderte brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite datert 28. April 2009.
Deres fremstilling i brevet er på flere punkter uriktig.
For øvrig er det interessant å merke seg at Forsvarsdepartementet (heretter betegnet "FD") bl.a. begrunner boikotten av Uniteam konsernet og Scandinavian Shelter Systems AS (heretter betegnet "Uniteam") som ble innført i juni 2007, med en rapport som først ble utarbeidet nesten halvannet år senere; G- Partners rapport i fra oktober 2008.
Vi mener at FD har forhåndsdømt Uniteam og dets eiere.
FD tar ikke utgangspunkt i det etablerte juridiske prinsipp om at enhver er å betrakte som uskyldig inntil det motsatte er bevist og rettskraftig dom foreligger.
Det er ingen lov eller forskrift som pålegger FD å stenge Uniteam ute fra leveranser selv om siktelse er tatt ut. De forskrifter FD i denne sammenheng har vist til, kan etter omstendighetene generelt sett gi FD en rett, men ikke en plikt til å avvise tilbydere. Etterforskning fra påtalemyndighetens side har foregått i mer enn to år, uten at det pr. dags dato er tatt ut tiltale. Det synes derfor tydelig at saken ikke er så enkel og klar som FD gir uttrykk for.
FD gjør gjeldende at anskaffelsesprosedyren for anbudet i September 2003 var forhandlet kjøp. Anbudspapirene som Uniteam måtte laste ned fra Internett sier ingen ting om dette – tvert i mot. FD referer videre til blankett 5005. Uniteam mottok ikke noen spesielle blanketter som skulle fylles ut sammen med anbudet, heller ikke blankett 5005. BAF skjemaet 5301 ble først fylt ut i perioden 24/10-29/10 2003 på kontraktsrevisjonens oppfordring etter kontraktsmøtet 20/10-2003. Anbudet hadde en tilbudsfrist som utløp allerede den 10/10-2003 og kontraktsmøte med påfølgende bestilling av 4 enheter ble avholdt 20/10-2003.
Hvis det er riktig som forsvarsministeren hevder at det var en eneleverandørsituasjon hvorfor:
1. måtte Uniteam laste ned anbudet fra Internett? Hadde det ikke vært riktigere å sende dette direkte til Uniteam?
2. oversatte Forsvaret alle anbudspapirer til engelsk og anbudet kunne leveres på både engelsk og norsk? Var ikke dette nettopp for å ta høyde for at enkelte potensielle leverandører var utenlandske?
3. opplyses det ingen steder i anbudspapirene at dette er en eneleverandør situasjon hvor kun en begrenset fortjeneste er lovlig?
4. refererer anbudspapirene og etterfølgende korrespondanse mellom FLO og Uniteam mange steder til leverandørene i flertall? Dette skulle vel ikke FLO ha gjort om det kun hadde Uniteam som eneste potensielle leverandør, slik de hevder?
5. krevet FLO at anbudet måtte pakkes inn i nøytral innpakking når det ble sendt inn, slik at de som åpnet det ikke kunne identifisere hvem anbudet kom fra, før de åpnet det?
6. forsto ingen av de som arbeidet med anbudet i Uniteam at dette var en eneleverandør avtale?
7. måtte og faktisk svarte Uniteam på anbudsforespørselen med en fastpris og ikke med en oppgitt fortjeneste? Kostnadene på de enkelte av elementene i leveransen fulgte med som vedlegg til tilbudet fra Uniteam. Disse var samsvarende med anbudet som ble vunnet året før.
De ansatte i Uniteam, som var ansvarlig for innsendelsen av anbudet til forsvaret, hadde ingen tidligere erfaring med utfylling av skjema 5301 som først ble presentert i slutten av oktober. Uniteams ansatte oppfattet dette som en proforma øvelse for at forsvarets anskaffelsesreglement skulle overholdes. Denne øvelsen var viktig for forsvaret ikke for Uniteam, som følge av at det var FLO som desperat ønsket en ekstremt rask levering av utstyret.
Det var aldri, ALDRI, noen snakk om at Uniteam skulle redusere sine priser i forbindelse med utfyllingen av skjema 5301. Slik Uniteams ansatte oppfattet det, skulle man spesifisere prisene sine på en annen måte enn i anbudet ved at man delte opp prisen i direkte materialkostnader, direkte lønn, kalkulatoriske renter med mer, men at totalpris lå fast.
Tidsfristen for å innlevere skjemaene var svært kort, 4 dager, på et prosjekt hvor omsetningen var høyere enn et helt års normalomsetning for Uniteam International AS. Skjemaet tillot ikke at man tok med en rekke helt reelle og relevante kostnader og fortjeneste prosenten på 0,12% av salgssummen er ikke tilstrekkelig til at noen selskap i verden vil påta seg prosjektet, om det skulle være noen som helst risiko knyttet til dette. Og det var det jo.
Risikoen med dette prosjektet ble oppfattet fra Uniteams side som høy. Forsvaret stilte mer enn 400 krav som Uniteam måtte bekrefte at de overholdt. Enkelte av kravene kunne først kontrolleres etter at containerne var fysisk produsert og det bestilte utstyret var installert. Dette gjelder krav som totalvekt, lydkrav, isolasjon, luftkvalitetskrav mv. Det var også en betydelig kommersiell risiko ved at produktene ble kjøpt inn i en annen valuta enn de ble solgt for, samt at råmaterialpriser på stål, aluminium og energi var usikre kostnadselementer hvor Uniteam løp betydelig risiko. Slike kostnader måtte Uniteam betale i tillegg til kontraktssummen med Anga.
Styrkeforholdet mellom forsvaret og Uniteam i en eventuell etterfølgende kontraktstvist var også betydelig negativ i Uniteams disfavør. Dette representerte også en betydelig risiko, som med rette ble kalkulert inn i prisen. Denne risikoen materialiserte seg i serieproduksjonen ved at blant annet dokumentasjonskravene ble økt betydelig og vektkravet ble benyttet fra forsvarets side til å bytte materiale fra stål til aluminium (dyrere, lettere og sterkere) uten at Uniteam ble kompensert for dette. Forsvaret har også etter at leveransen ble overtatt fremmet et betydelig reklamasjonskrav - trolig i millionklassen om det vinner frem.
Administrative kostnader skulle i henhold til kontraktsrevisjonskontoret i forsvaret baseres på historiske tall. I et selskap som øker antall ansatte fra 8 til 40 på ett år, er det Uniteams oppfatning at det kun er de fremtidige kostnadene som er relevante og som man skal benytte i kalkylene. Dette var man ikke enig i fra kontraktsrevisjonskontorets side og Uniteam ble diktert en hybrid løsning hvor man delvis forholdt seg til budsjettet for 2004 og delvis til reelle kostnader i 2002 og 2003.
Underleverandør risiko ble også kalkulert som høy ved at en eventuell konkurs hos en underleverandør ville føre til betydelige forsinkelser for prosjektet og medfølgende flytte og opplæringskostnader. Det var også betydelig usikkerhet knyttet til Unistar og deres kommandoplass produksjon. Først ved at en lettvekt dobbelt uttrekkbar prototype skulle produseres og senere ved en serieproduksjon av kvalitetsprodukter.
Risiko for forsinkelse på prosjektet for forhold internt i forsvaret ble vurdert som svært liten, men dette skulle vise seg å være feil. Forsvarsbudsjettet for 2003 var brukt opp og det fantes kun minimale midler til investeringer i 2004. Først i 2005-2007 var det ledige midler til kontrakten. Dette medførte at en leveranse som normalt sett burde være sluttført i løpet av 2/3 år tok drøye 4 år med alle de ekstra kostnader dette påførte leverandøren og som ikke ble kompensert av forsvaret.
Da man "shaket hands" 20/10-2003 ble dette fra Uniteams side oppfattet som en bestilling og det var kun den formelle bestillingen med de siste underskriftene som skulle gjøres. Uniteam hadde da startet produksjonen av containere og forsvaret forsikret at endelig underskrift kun var dager borte.
Den endelige signaturen kom først på plass i 12. mai 2004,7 måneder senere.
Måten man fra Uniteams side tok høyde for risiko og avkastningskrav var at man fikk de største underleverandørene til å inkludere slike risikoer i sine priser. Dette gjaldt Anga i Polen og enkelte store norske underleverandører. Dette er forklaringen på at Uniteam presenterte kontrakter med høye priser fra underleverandører til forsvaret. En søkte ikke å oppnå høyere fortjeneste, men en ønsket å sikre seg den fortjenesten en mente forsvaret hadde godtatt for dette prosjektet. Tilsvarende fortjeneste var allerede akseptert av forsvaret ved leveransen i 2002, hvor Uniteam var betydelig rimeligere enn alle andre konkurrenter. Risikoen måtte prises slik, fordi forsvarets skjema ikke var tilpasset den virkelighet Uniteam faktisk levde i. Uniteam forsøkte på denne måten å hjelpe forsvaret til å få det de ønsket innen de frister som var nødvendige for forsvaret. Norske forsvarstyrker hadde sterkt behov for dette utstyret i forhold til skarpe operasjoner utenlands.
Når det gjelder leveransen fra Unistar spesifikt så var kontraktsrevisjonen informert om at Uniteam eide 50% av selskapet og at vi hadde sendt to kommandoplass spesialister til Kina fra Norge og en fra Polen for å kunne produsere denne kontrakten. Fabrikken måtte bygges opp fra grunnen og arbeiderne måtte læres opp. Dette var grunnen til at de kalkulerte enhetene fra Unistar ble veldig dyre. Nå viste det seg senere at Unistar ikke klarte å oppnå den kvaliteten vi og det norske forsvaret krevde, slik at produksjonen ble flyttet til Polen. Polsk produksjon ble billigere enn den planlagte produksjonen, men slik vi forsto kontrakten mellom forsvaret og Uniteam var det Uniteams risiko at kostnader endret seg etter at kontrakten var signert.
Uniteam antar at FD's forståelse av "bilags bevisene" henger sammen med at Harald Engh signerte 2 avtaler med Anga i Polen, hvor av den ene var proforma og hensyntok prosjektets risiko og andre kostnader, og at Tommy Enghs signerte på kostnadskontroll skjema den 29/10-03. FD synes å gjøre gjeldene i ettertid at de da trodde at Uniteam ikke hadde den fortjenesten. Dette til tross for at FLO krevet at Uniteam skulle inngi egne regnskaper til FLO for tidligere år, som klart viste hvilken fortjeneste Uniteam hadde på 2002 leveransen.
Kontrakten som ble inngått 12/5-04 har en egen klausul som sier at denne kontrakten erstatter alle tidligere avtaler og dokumenter mv. Klausulen sier ordrett:
20.1 Tidligere dokumenter
Denne Kontrakten omfatter den samlede avtale mellom Partene og erstatter all tidligere kommunikasjon, muntlig og skriftlig.
Dette betyr slik Uniteam ser det, at alle henvisninger til kontraktsrevisjonsarbeidet er uten betydning for vurderingen av saken. Det er også interessant at ingen av de rådgivere FD støtter seg på i denne saken, hverken G-Partner eller Dalseide, synes å ha vurdert den rettslige betydning av dette vesentlige spørsmål.
Uniteam er av den oppfatning at det var klart for FLO at Uniteam kunne ha samme margin som i forrige anbudskonkurranse. Dette ble akseptert av FLO, ved å godta det tilbud Uniteam innga. Det er dessuten i senere politiavhør med ansatte i FLO blitt bekreftet at FLO mente at markedet ikke hadde endret seg fra 2002 til 2003, slik at den pris som ble akseptert i 2002 også var akseptabel i 2003. Dette betyr at FLO aksepterte samme fortjenestemargin for leveransen som ble avtalt i 2003 og undertegnet i 2004.
Det faller derfor på sin egen urimelighet at Uniteam reelt hadde forpliktet seg til kun å tjene 0,26%, slik FD hevder, på en kontrakt med bruttoverdi ca kr. 122 millioner, men allikevel skal være forpliktet til å refundere opp til 10% ved eventuelle forsinkelser. I tillegg krevde FLO ytterligere forpliktelser utover avtalt garantitid og likeledes senest i år har FLO kommet med reklamasjonskrav for levering av kommando plasser fra 2003, 6 år etter levering. Dette ville selvfølgelig medført et betydelig tap for Uniteam og Uniteam ville aldri ha gått med en slik avtale hvis selskapet hadde delt FDs kontraktforståelse.
Uniteam oppfattet hele øvelsen med kostnadskontroll som proforma ettersom tilbudet med de oppgitte priser ble akseptert og det skjema som ble fremlagt senere ikke passet inn i Uniteams kostnadsoppsett.
FD's anmeldelse baserer seg på tall- og bilagsinformasjon som Uniteam har overlevert til FLO, men Uniteam har aldri vært forespurt av FD om tallforklaringer eller bakgrunnsdata for tallmaterialet, slik kontrakten tilsier ved uklarheter eller uoverenskomster. FD har også unnlatt å diskutere saken med Uniteam, men gått rett til anmeldelse, i strid med kontraktens bestemmelser om forhandling.
Etter anmeldelse har FD i det alt vesentlige vist til at saken er under etterforskning når Uniteam's advokater har bedt om ytterligere forklaring for grunnlaget for at Uniteam selskapene inkludert 3S i Grimstad var stengt ute for levering til Forsvaret. Uniteam er av den oppfatning at dersom FD's tolkning og anmeldelse legges til grunn, er kontrakten inngått på uriktige og eller bristende forutsetninger fra Uniteam's side. FD gjør gjeldende at Uniteam har lurt (bedratt) dem, mens virkeligheten jo faktisk er den motsatte.
Dersom FD's oppfatning av kontraktssituasjonen skulle vise seg å være korrekt, er det grunn til å tro at denne ville blitt revidert, basert på de regler som finnes om regulering av urimelige kontrakter innenfor jussen. Vi har innhentet vurderinger fra juridisk ekspertise som synes å åpne for dette.
Det hører også med til historien at striden om Uniteams dokumentasjon inkludert tilbud fra underleverandører var knyttet til et tilbud som FLO ikke benyttet seg av før akseptfristens utløp. Uniteam og FLO var enige om at den aktuelle kontrakten erstattet tidligere avtaler, dokumenter mv. Dette omfatter også etter vår oppfatning dokumenter som striden omfatter. FD aksepterte ved underskrift av kontrakt med Uniteam 12.5-2004 at alt som hadde hent forut for kontraktsunderskrift skulle være uten betydning for forholdet mellom partene, det være seg skriftlig eller muntlig.
FD har valgt en flerårig konflikt hvor de har fremtvunget oppsigelser og nedleggelse av en av Europas fremste og Norges eneste containerfabrikk, 3S, hvor 38 fast ansatte i Grimstad mistet jobben. Dette selv om selskapet overhodet ikke hadde annen tilknytning til Uniteam enn at det fikk en eier som var siktet og anmeldt av FD. Boikott av 3S fra FD's side ble innledet før 3S ble kjøpt av Uniteam.
FD har gjennom sin informasjonspolitikk erklært skriftlig til Nato og andre lands innkjøpsorganisasjoner at de har utstengt Uniteam gruppen for leveranser til Forsvaret, uten samtidig å opplyse at selskapet ikke er utestengt av andre departementer.
Denne saken som handler om forståelse av dokumenter, frister og fortjenestemarginer skulle og burde vært løst ved forhandlinger, jfr. Kontraktens § 22.