Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

16. Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) ble etablert 1. januar 2008, og det vil i løpet av 2008 bli overført ressurser og ansatte fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet til DIFI. Stortinget ga i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 39 (2007–2008) Om endringar i statsbudsjettet for 2008 i samband med etterbetaling av pensjon og renter til statsarbeidarar mv. Fornyings- og administrasjonsdepartementet fullmakt til å omdisponere fra bevilgningene på kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, postene 1 Driftsutgifter og 21 Spesielle driftsutgifter, kap. 1560 Spesielle IKT-tiltak, post 22 Samordning av IKT-politikken, og kap. 1561 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram, post 70 Tilskudd til internasjonale program, til kap. 1521 Direktoratet for forvaltning og IKT, postene 1 Driftsutgifter, 21 Spesielle driftsutgifter og 22 Min Side.

I St.prp. nr. 39 (2007–2008) går det frem at det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008 ville bli lagt frem forslag om bevilgningsendringer, og at disse endringene ikke skulle medføre økning eller reduksjon i de samlede bevilgningene på Fornyings- og administrasjonsdepartementets område. Tilsammen er det omdisponert 24,7 mill. kroner til DIFI over kap. 1521 postene 1 og 21. Det tas sikte på å legge frem eventuelle ytterligere forslag om justeringer av bevilgningene i forbindelse med bevilgningsendringer høsten 2008.

Det er omdisponert 11,6 mill. kroner fra kap. 1500 post 1 til kap. 1521 post 1, og det foreslås endringer av bevilgningene på postene i tråd med dette. Omdisponeringen gjelder blant annet lønns og driftskostnader for 18 årsverk i DIFI.

Det vises også til omtale under kap. 1521 post 1.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 1500 post 21 reduseres med 4,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 1550 Konkurransetilsynet, post 1 Driftsutgifter. Omdisponeringen er knyttet til Konkurransetilsynets gjennomføring av prosjekt for styrking av håndhevingen av konkurranseloven og bekjempelsen av konkurransekriminalitet. Det vises også til omtale under kap. 1550 post 1.

Det vises til omtale av omdisponeringer til Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) under kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, post 1 Driftsutgifter. Det er omdisponert 1,8 mill. kroner fra kap. 1500 post 21 til kap. 1521 Direktoratet for forvaltning og IKT post 1 Driftsutgifter, og det foreslås endringer av bevilgningene på postene i tråd med dette. Omdisponeringen er knyttet til overføring av ansvaret for forvaltningsdatabasen og Europakompetanse fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet til DIFI, jf. også omtale under kap. 1521 post 1.

Til sammen medfører forslagene en reduksjon av bevilgningen på posten med 6,2 mill. kroner.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at tilgang på arbeidskraft nå er blitt en hovedutfordring for både bedrifter og offentlig sektor i Norge. Derfor trenger vi et mer fleksibelt arbeidsliv. Disse medlemmer ønsker en arbeidslovgivning som balanserer bedriftenes behov for raske omstillinger med arbeidstagernes behov til forutsigbarhet og trygghet. Det bør i større grad åpnes for at arbeidstagere etter avtale med arbeidsgiver kan arbeide mer i deler av året, mot at dette kan tas ut som lenger ferie andre deler av året. Adgangen til timekontoordninger og gjennomsnittsberegning av arbeidstid bør utvides. Disse løsningene er langt mer målrettet og fremtidsrettet enn Regjeringens bruk av 20 mill. kroner til forsøk med 6 timers arbeidsdag, noe disse medlemmer ikke støtter.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 12 mill. kroner, som er den delen av midlene som foreløpig ikke er brukt eller bundet opp.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1500

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med

18 150 000

fra kr 111 867 000 til kr 93 717 000"

Det vises til omtale av omdisponeringer til Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) under kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, post 1 Driftsutgifter. Det er omdisponert til sammen 14,7 mill. kroner til kap. 1521 post 1. Av dette beløpet er 11,6 mill. kroner fra kap. 1500 post 1, 1,8 mill. kroner fra kap. 1500, post 21 Spesielle driftsutgifter og 1,4 mill. kroner fra kap. 1560 Spesielle IKT-tiltak, post 22 Samordning av IKT-politikken. Det foreslås endringer av bevilgningene på postene i tråd med dette. Omdisponeringene gjelder blant annet lønns og driftutgifter for 20 årsverk og overføring av ansvaret for forvaltningsdatabasen og Europakompetanse til DIFI. Det vises også til omtale under kap. 1500 post 21 og kap. 1560 post 22.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre var imot Regjeringens forslag om å innlemme Statskonsult AS i en ny interimsorganisasjon for et nytt statlig forvaltningsorgan, som senere ble til Direktoratet for forvaltning og IKT. Disse medlemmer foreslo derfor i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 at det gamle Statskonsult burde skilles ut fra det nye direktoratet og selges til en antatt pris av 40 mill. kroner. Disse medlemmer mener fortsatt at dette er en fornuftig løsning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer gikk imot å tilføre 20 mill. statlige kroner i styrket egenkapital til Statskonsult i Innst. S. nr. 78 (2006–2007) om endringer på statsbudsjettet 2006 under Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Disse medlemmer mener at en betydelig del av Statskonsults virksomhet omfatter oppgaver som statlige virksomheter ikke selv trenger å utføre. Dette er oppgaver som private virksomheter har bedre forutsetninger for å utføre på en hensiktsmessig måte og til lavere kostnader enn om staten selv skal stå for tjenesteproduksjonen. Mange private kompetansemiljøer er større enn tilsvarende offentlige, og er i en kontinuerlig konkurransesituasjon som medfører forbedringer i kvalitet og kostnader. Disse medlemmer mener at en privatisering vil tydeliggjøre bestillerrollen samt konkurranseeksponere tjenester som er godt egnet til dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1521

Direktoratet for forvaltning og IKT

1

Driftsutgifter, nedsettes med

25 264 000

fra kr 90 660 000 til kr 65 396 000"

Det vises til omtale av omdisponeringer til Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) under kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, post 1 Driftsutgifter. Det er omdisponert til sammen 10 mill. kroner til kap. 1521 post 21. Av dette beløpet er 8 mill. kroner fra kap. 1560 Spesielle IKT-tiltak, post 22 Samordning av IKT-politikken og 2 mill. kroner fra kap. 1561 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram, post 70 Tilskudd til internasjonale program. Det foreslås endringer av bevilgningene på postene i tråd med dette. Omdisponeringene gjelder DIFIs ansvar for åpne IT-standarder, samordning av offentlig IKT, samt ansvar for et pilotprosjekt om elektronisk handel i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP). Det vises også til omtale under kap. 1560 post 22 og kap. 1561 post 70.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) er prosjektkoordinator for EU-prosjektet Pan-European Public Procurement Online (PEPPOL). Prosjektkoordineringen medfører at DIFI skal fordele og refundere midler som deltakerlandene har anvendt til prosjektdeltakelsen. PEPPOL har et samlet budsjett på 9,8 mill. _. DIFIs utgifter til administrasjon mv. av prosjektet skal refunderes fra PEPPOLs budsjett og er for 2008 beregnet til inntil 4 mill. kroner.

Refusjonen fra PEPPOLs budsjett må regnskapsføres som inntekt i DIFI. For å kunne benytte inntektene fra PEPPOL vil DIFI ha behov for å kunne overskride bevilgningen over kap. 1521 post 21, mot tilsvarende inntektsført refusjon, jf. forslag til romertallsvedtak. For å lette kontroll og regnskapsføring av inntekten fra PEPPOL foreslår det at det opprettes en ny post 3 Diverse inntekter for regnskapsføringen av disse refusjonene.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak II. 4 under Kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

I forbindelse med etablering av sentral IKT-drift for 13 departementer har Departementenes Servicesenter (DSS) igangsatt arbeid for å fastsette og sikre nødvendig sikkerhet i departementenes usikrede nett (Dep.nett U). I denne forbindelse er det avdekket sårbarheter i de nettverkene som DSS har ansvaret for. Det er gjennomført en del umiddelbare investeringer i tekniske sikringstiltak i nettverket for å redusere risikoen. For å etablere et tilfredsstillende sikkerhetsnivå på permanent basis er det imidlertid behov for ytterligere investeringer i tekniske sikringstiltak i nettverket, primært analyse-/varslingsverktøy, samt styringsverktøy.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på posten økes med 8 mill. kroner til 48,3 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt konkurranse innen offentlig sektor, og viser til Fremskrittspartiets politikk knyttet til konkurranseutsetting, stykkpris og utfordringsrett. Disse medlemmer vil påpeke at likebehandling av offentlige og private virksomheter er en forutsetning for fri konkurranse. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 71 (2007–2008) til Dokument nr. 8:84 (2006–2007), samt forslag i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007–2008) om selvkostpris for DSS' tjenester, for å oppnå konkurransemessig likebehandling av statlige og private aktører.

Bevilgningen på posten skal dekke utbetalinger for visse grupper som ikke har opptjente pensjonsrettigheter i Statens Pensjonskasse. På grunnlag av oppdaterte anslag foreslås det at bevilgningen reduseres med 2,3 mill. kroner til 21,5 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Bevilgningene på postene foreslås redusert med til sammen 347 mill. kroner. Post 1 foreslås redusert med 341 mill. kroner til 8 537 mill. kroner, mens post 70 foreslås redusert med 6 mill. kroner til 98 mill. kroner.

Premieinntektene i Statens Pensjonskasse (SPK) anslås å bli 166 mill. kroner høyere enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett 2008. Dette medfører en tilsvarende reduksjon av tilskuddet. Av beløpet på 166 mill. kroner er 54 mill. kroner knyttet til at det i St.prp. nr. 1 (2007–2008) er uteglemt premieinntekter for de kundegruppene i SPK som kun betaler medlemsinnskudd.

Utbetalingene til AFP anslås å bli 231 mill. kroner lavere enn forutsatt. Anslaget er endret blant annet på bakgrunn av oppdaterte regnskapstall for 2007.

Anslaget for ordinære pensjonsutbetalinger er oppjustert med 34 mill. kroner. I utgangspunktet er anslaget redusert med 166 mill. kroner, blant annet som følge av oppdaterte regnskapstall for 2007 og at det er korrigert for nettoeffekten av trygdeoppgjøret for 2007. SPK har imidlertid avdekket at om lag 2 900 personer med oppsatte pensjonsrettigheter ikke har fått utbetalt den alders- eller uførepensjon som de kan ha krav på etter at samordning med folketrygden er foretatt. Manglende utbetaling av pensjon er nærmere omtalt nedenfor.

Den samlede kostnaden knyttet til etterbetaling av pensjon og renter til statsarbeidere er anslått til 234 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008) Fornyings- og administrasjonsdepartementet og St.prp. nr. 39 (2007–2008) Om endringar i statsbudsjettet for 2008 i samband med etterbetaling av pensjon og renter til statsarbeidarar mv. De samlede kostnadene blir fordelt på budsjettene for 2007, 2008 og 2009. For 2008 er det bevilget til sammen 159 mill. kroner til formålet. Et oppdatert anslag viser at 161 mill. kroner vil komme til utbetaling i 2008, og det er derfor behov for å øke bevilgningen på post 1 med 2 mill. kroner i 2008. Denne endringen er hensyntatt i anslaget for det samlede bevilgningsbehovet på post 1. Det vises også til nærmere omtale av oppfølgingen av Stortingets vedtak om etterbetaling av pensjon og renter til statsarbeidere nedenfor.

Øvrige nettoendringer på post 1 medfører en økning av anslaget med 16 mill. kroner. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Bevilgningen på posten gjelder sluttoppgjør for Mesta AS, som meldte seg ut av Statens Pensjonskasse med virkning fra 1. januar 2008. I saldert budsjett 2008 er bevilgningen 545 mill. kroner, og det er understreket at bevilgningen for sluttoppgjøret er foreløpig og meget usikker, blant annet fordi gjennomføring av det endelige oppgjøret tar tid.

Det anslås nå at sluttoppgjøret for Mesta AS vil medføre en total utbetaling på om lag 900 mill. kroner. Dette anslaget er 355 mill. kroner høyere enn anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2008.

Endringen knytter seg til at anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2008 var basert på det forsikringstekniske oppgjøret for Mesta AS i 2005, mens det forsikringstekniske oppgjøret for 2006 innebærer en økning av utbetalingen på 100 mill. kroner i forhold til tidligere anslag. Videre er det nå tatt hensyn til estimert sluttoppgjørseffekt av frigjort AFP-reserve med i overkant av netto 250 mill. kroner. På tidspunktet for budsjettering av 2008-budsjettet forelå det ikke et anslag for denne delen av sluttoppgjørsberegningen. Sluttoppgjørseffekt av frigjort AFP-reserve inngikk derfor ikke i anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2008. Det understrekes at det også er usikkerhet knyttet til det nye anslaget for sluttoppgjøret.

Det endelige sluttoppgjøret for Mesta AS vil bli fastsatt på bakgrunn av det forsikringstekniske sluttoppgjøret for 2007, som vil foreligge nærmere 1. juni 2008. Et endelig godkjent sluttoppgjør vil trolig først foreligge høsten 2008, og det tas derfor sikte på å legge frem forslag om eventuelle ytterligere justeringer av bevilgningen til sluttoppgjøret ifm. bevilgningsendringer i høstsesjonen 2008.

Bevilgningen foreslås økt med 355 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Den avtalefestede boliglånsordningen for statsansatte administreres av Statens Pensjonskasse, og bevilgningen på posten er en nettobevilgning. Anslaget for netto utbetalinger er økt blant annet på bakgrunn av at antall utbetalte lån pr. uke i 2008 ser ut til å bli høyere enn forutsatt ved budsjetteringstidspunktet for St.prp. nr. 1 (2007–2008). Økningen i samlet utlånsvolum oppveies i noen grad av at gjennomsnittlig utestående beløp pr. innløste lån har økt. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 400 mill. kroner til 1 700 mill. kroner. Det vises også til omtale under kap. 5607 Renter av boliglånsordningen for statsansatte, post 80 Renter.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Posten har direkte sammenheng med kap. 1544 Boliglån til statsansatte, post 90 Lån. Økningen av bevilgningsbehovet på kap. 1544 post 90 fører til en økning av renteinntektene på kap. 5607 post 80. Det er forutsatt en rente på 5,25 pst. for januar og februar, 5,5 pst. for mars og april og 5,75 pst. fra mai 2008. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) var det forutsatt en rentesats på 4,75 pst. i hele 2008, som var siste kjente rentesats på budsjetteringstidspunktet.

Bevilgningen foreslås økt med 180 mill. kroner til 952 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Bevilgningen på posten dekker utgiftene til yrkesskadeutbetalinger, samt Statens Pensjonskasses kostnader ved administrering av yrkesskadeordningen. Det er foretatt en oppdatert beregning av bevilgningsbehovet basert på faktiske erstatningsutbetalinger i 2007, korrigert for forventet vekst i utbetalingene som følge av at nye skadeårganger kommer til. Videre er det tatt hensyn til endelig beregnet avgift til NAV som skal betales i 2008.

Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner til 89 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Bevilgningen på posten gjelder innbetaling av yrkesskadeforsikringspremie fra alle arbeidsgivere som er omfattet av ordningen. På grunnlag av et nytt anslag basert på premiegrunnlaget for 2007, korrigert for effekten av nye premiesatser for 2008, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 11 mill. kroner til 127 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Bevilgningen på posten dekker erstatningsutbetalinger og kostnadene til Statens Pensjonskasse ved å administrere gruppelivsordningen. På bakgrunn av oppdaterte anslag foreslås det å øke bevilgningen på posten med 3 mill. kroner til 87 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Bevilgningen på posten gjelder premiebetaling fra de virksomhetene som betaler gruppelivspremie direkte til Statens Pensjonskasse. På bakgrunn av et oppdatert anslag for premiegrunnlaget for 2007, korrigert for effekten av nye premiesatser i 2008, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 4 mill. kroner til 47 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Bevilgningen på posten gjelder driftsresultatet i forvaltningsbedriften Statens Pensjonskasse (SPK). Driftsresultatkravet foreslås økt med 16,8 mill. kroner til 35,7 mill. kroner.

Økningen av resultatkravet er knyttet til tre endringer på underpostnivå på post 24. Underpost 24.3 Avskrivninger reduseres med 22,5 mill. kroner, knyttet til at sluttførte aktiveringer i 2007 ble lavere enn tidligere forutsatt. Denne endringen medfører en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 5491 Avskriving på statens kapital i statens forretningsdrift, post 30 Avskrivinger.

Videre er underpost 24.4 Renter av statens kapital økt med 0,3 mill. kroner, på grunn av økte renter på statens kapital. Dette medfører en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 80 Renter av statens faste kapital.

Videre er underpost 24.5 Til investeringsformål økt med 5,4 mill. kroner. Endringen er knyttet til økt grad av egenfinansiering av investeringer i systemteknisk design og oppstart av implementering av IKT-tekniske endringer, som følge av innføring av ny alderspensjon i Folketrygden. Endringen medfører tilsvarende økninger over kap. 2470, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold og kap. 5470 Statens Pensjonskasse, post 30 Avsetning til investeringsformål.

Det vises også til omtale under kap. 2470 post 45 og kap. 5470 post 30.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Bevilgningen foreslås økt med 5,4 mill. kroner knyttet til økt grad av egenfinansiering av investeringer i forbindelse med oppfølging av ny alderspensjon i Folketrygden. Det vises også til omtale under kap. 2470 post 24 og kap. 5470 Statens Pensjonskasse, post 30 Avsetning til investeringsformål.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Posten er motposten til kap. 2470 Statens Pensjonskasse, underpost 24.5 Til investeringsformål. Det foreslås å øke bevilgningen med 5,4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2470 Statens Pensjonskasse, postene 24 Driftsresultat og 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 1550 post 1 økes med 4,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, post 1 Driftsutgifter. Midlene skal benyttes til å styrke Konkurransetilsynets etterforskningskompetanse og til investeringer i moderne IT-utstyr og programvare som benyttes ved etterforskning av økonomisk kriminalitet. Videre skal midlene benyttes til kompetanseutvikling på bruk av teknologi i etterforskning og etterforskningsmetoder mer generelt. Det skal også gjennomføres utredninger om hvordan økonomiske analysemetoder kan tas i bruk for å avdekke karteller, særlig innenfor store leveranser til offentlig sektor. Det vil også bli gjennomført en vurdering av mulige lovendringer for å styrke håndhevingen av konkurranseloven. Det vises også til omtale under kap. 1500 post 1.

Endringer i markedsordningen for melk trådte i kraft 1. juli 2007 og ordningen med etterregning i prisutjevningsordningen for melk er avviklet. Dette har frigjort ressurser i Statens landbruksforvaltning. Samtidig vil Konkurransetilsynet måtte forsterke sin overvåking og oppfølging av konkurranseforholdene i meierimarkedet. Det foreslås i denne forbindelse å øke bevilgningen på kap. 1550 post 1 med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på Landbruks- og matdepartementets kap. 1143 Statens landbruksforvaltning, post 1 Driftsutgifter.

Til sammen foreslås det en økning av bevilgningen på posten med 5,9 mill. kroner.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har stilt seg negativ til å utvide den alminnelige strafferammen for overtredelse av konkurranseloven § 10 til fengsel i inntil 6 år, og mener dette er nok et eksempel på at Regjeringen ikke viser handlekraft når det gjelder å styrke konkurranseregelverket.

Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen gjennom endringene i konkurranseloven § 21 har senket terskelen for å overkjøre Konkurransetilsynet på politisk grunnlag, og er kritiske til dette.

Disse medlemmer er videre bekymret for konkurranseforholdene knyttet til offentlige anskaffelser. Riksrevisjonen påpekte i sammendraget til Dokument nr. 1 (2007–2008) at det er et gjennomgående trekk at det er "Mange brudd på anskaffelsesregelverket." Medieoppslag den siste tiden viser at flere av Regjeringens statsråder har vært direkte involvert i anskaffelser som er tvilsomme i forhold til flere av bestemmelsene i Lov om offentlige anskaffelser. Disse medlemmer mener det gir en svært negativ signaleffekt ut mot resten av offentlig sektor at Regjeringen bryter regelverket i et slikt omfang. Nesten ingen av Regjeringens overtredelser av anskaffelsesregelverket er klaget inn, og det er grunn til sterk bekymring for håndhevelsen av regelverket. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:123 (2007–2008) Representantforslag fra Høyre om et styrket tilsyn med offentlige anskaffelser.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det foreslås å øke bevilgningen til Konkurransetilsynet med 4,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, post 1 driftsutgifter. Midlene skal benyttes til å styrke Konkurransetilsynets prosjekt for styrking av håndhevingen av konkurranseloven og bekjempelse konkurransekriminalitet. Disse medlemmer viser videre til at det vil bli gjennomført en vurdering av mulige lovendringer for å styrke håndhevingen av konkurranseloven.

Disse medlemmer mener at Konkurransetilsynets mulighet for å håndheve konkurranselovens bestemmelser og KOFAs mulighet til å følge opp anskaffelsesregelverket må styrkes, og fremmer derfor forslag om å styrke Konkurransetilsynet med 5 mill. kroner og KOFA med 3 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1550

Konkurransetilsynet

1

Driftsutgifter, forhøyes med

13 900 000

fra kr 79 209 000 til kr 93 109 000"

Medlemene i komiteen frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringa aukar overføringane til Konkurransetilsynet for å styrka kampen mot kartellverksemd og prissamarbeid, og at det vert vurdert moglege lovendringar for å styrka handhevinga av konkurranselova. Desse medlemene stør dette, men meiner at dette ikkje er tilstrekkelig om ein verkeleg skal få gjort noko med denne mest alvorlige forma for konkurransekriminalitet som råkar mindre verksemder og vanlige forbrukarar hardt. Desse medlemene viser til Dokument nr. 8:87 (2007–2008) fra Kristelig Folkeparti og Innst. S. nr. 258 (2007–2008) og strekar under behovet for fengselsstraff som sanksjonsmiddel for denne forma for kriminalitet i kombinasjon med ei best mogleg lempingsordning.

Desse medlemene fremmar på denne bakgrunn følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa foreta ein gjennomgang av dagens ordning for lemping i konkurranselova med sikte på ein meir effektiv regel."

"Stortinget ber Regjeringa fremma forslag om at den alminnelige strafferamma for brot på konkurranselova § 10 om konkurransebegrensande avtalar mellom føretak vert endra til fengsel inntil 6 år."

Desse medlemene viser til at Regjeringa aukar løyvinga til overvaking og oppfølging av konkurransen i meierimarknaden. Desse medlemene stør dette, og ber Regjeringa følgja nøye med for å sikra at god konkurranse i denne marknaden der det er eit asymmetrisk styrketilhøve mellom aktørane.

Desse medlemene fremmer på denne bakgrunn følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa koma med avbøtande tiltak om det vert avdekka utilbørleg utnytting av marknadsmakt eller andre høve som kan svekkja konkurransen på meierimarknaden."

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti fremmar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa sørgja for at Konkurransetilsynet får ansvaret for etterkontroll av aktørane i meierimarknaden."

Det vises til omtale av omdisponeringer til Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) under kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, post 1 Driftsutgifter. Det er omdisponert 1,4 mill. kroner fra kap. 1560 post 22 til kap. 1521 Direktoratet for forvaltning og IKT, post 1 Driftsutgifter. Omdisponeringen gjelder lønns og driftskostnader for to årsverk. Videre er det omdisponert 8 mill. kroner fra kap. 1560 post 22 til kap. 1521 Direktoratet for forvaltning og IKT, post 21 Spesielle driftsutgifter. Denne omdisponeringen gjelder DIFIs arbeid med åpne IT-standarder og samordning av offentlig IKT. Det foreslås endringer av bevilgningene på postene i tråd med dette. Det vises også til omtale under kap. 1521 postene 1 og 21.

Til sammen foreslås bevilgningen redusert med 9,4 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Det vises til omtale av omdisponeringer til Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) under kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, post 1 Driftsutgifter. Det er omdisponert 2 mill. kroner fra kap. 1561 post 70 til kap. 1521 Direktoratet for forvaltning og IKT, post 21 Spesielle driftsutgifter, og det foreslås endringer av bevilgningene på postene i tråd med dette. Omdisponeringen gjelder DIFIs ansvar for et pilotprosjekt om elektronisk handel i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP). Det vises også til omtale under kap. 1521 post 21.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Statsbygg har satt i gang prosjektering av rehabiliteringen av sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008) Kunnskapsdepartementet. Målet er å være ferdig med rehabilitering av Aulaen til universitetets 200-årsjubileum i 2011. Domus Media (Aulaen og Vestfløyen), samt Professorboligen skal totalrenoveres. Prosjektet omfatter også fasader, tak og refundamentering for Domus Bibliotheca og Gymnastikkbygningen, samt fasader og tak for Domus Academica.

Regjeringen vil gjennomføre en total rehabilitering av sentrumsbygningene. Av hensyn til god prosjektstyring vil rehabiliteringen bli gjennomført i to faser. Fase 1 omfatter istandsetting av Domus Media (Aulaen og Vestfløyen). For fase 1 foreslås det en kostnadsramme på 480 mill. kroner (prisnivå pr. 15. mars 2008). Det er ikke utstyrsbevilgning knyttet til prosjektet. Det foreslås at bevilgningen på kap. 1580 post 31 økes med 15 mill. kroner til igangsetting av fase 1 av prosjektet.

Fase 2 omfatter de resterende arbeidene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til kostnadsramme for fase 2 så snart grunnlaget for dette er til stede.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Forslag om økning av bevilgningen til Prosjekt Nytt Operahus er fremmet i egen proposisjon, jf. St.prp. nr. 53 (2007-2008) Om endringar i statsbudsjettet 2008 - Nytt operahus.

Studentsenteret ved Universitetet i Bergen ble sluttbevilget i sin helhet i 2007, jf. St.prp. nr. 6 (2007–2008) Om endringer i statsbudsjettet for 2007 under Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Innst. S. nr. 81 (2007–2008). I saldert budsjett 2008 er det bevilget 9,6 mill. kroner til prosjektet. Da det nå ikke er behov for denne bevilgningen foreslås posten redusert med dette beløpet.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Bevilgningen på posten er øremerket utstyr til Prosjekt Nytt Operahus. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) Fornyings- og administrasjonsdepartementet er posten påført stikkordet kan overføres. Ved en feil ble posten ikke påført det samme stikkordet i St.prp. nr. 1 (2007–2008) Gul bok, og følgelig heller ikke i saldert budsjett 2008. Som en følge av dette kunne en bevilgning på 49,6 mill. kroner som ikke ble brukt i 2007, ikke overføres til budsjettet for 2008. Det foreslås derfor at 49,6 mill. kroner gjenbevilges i 2008. Forslaget medfører ingen økning i de samlede kostnadene til utstyr i Prosjekt Nytt Operahus.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Bevilgningen skal dekke større vedlikeholds- og ombyggingsarbeider av investeringsmessig karakter på de statlige kongelige eiendommer. Det er i saldert budsjett 2008 bevilget 38,2 mill. kroner på posten.

I St.prp. nr. 1 (2007–2008) Fornyings- og administrasjonsdepartementet fremgår det at prioriterte tiltak i 2008 vil være videreføring av oppgraderingen ved Oscarshall slott og rehabilitering av taket på Det Kongelige Slott. Fremdriften for rehabiliteringen av taket på Det Kongelige Slott er imidlertid forsinket, og prosjekteringsarbeidet vil pågå fram til sommeren 2009. Rehabiliteringsarbeidene vil derfor trolig ikke kunne starte opp før sent i 2009 eller tidlig i 2010.

Arbeidet med rehabilitering av sidebygningene på Oscarshall slott har en styrings- og kostnadsramme på henholdsvis 25 mill. kroner og 27,4 mill. kroner. Rehabiliteringen av bygningsmassen ved Oscarshall slott skal etter planen være ferdig i 2009. Det legges opp til å benytte den delen av bevilgningen på posten som i utgangspunktet var tiltenkt arbeidet med taket på Det Kongelige Slott til å igangsette rehabiliteringen av sidebygningene ved Oscarshall slott i 2008.

Komiteen tek omtalen til orientering.

Kostnadsrammen for utbygging av infrastruktur på Fornebu var 1 780 mill. kroner i prisnivå pr. 1. juli 2004, jf. St.prp. nr 1 (2005–2006) Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Prosjektet finansieres både av staten og Oslo kommune.

Ved utgangen av 2008 vil over 80 pst. av infrastrukturen være utbygd, og prosjektet har gjennomført en rekalkulering og usikkerhetsanalyse for alle gjenværende arbeider. Det anslås nå en sluttkostnad på 1 250 mill. kroner, det vil si betydelig lavere enn kostnadsrammen. Den reduserte sluttkostnaden medfører at bevilgningen på posten kan reduseres med 15,7 mill. kroner i 2008, og det foreslås endring av bevilgningen i tråd med dette.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Bevilgningen på posten gjelder resultatkravet for forvaltningsbedriften Statsbygg. Forslag om endringer på underpostnivå medfører ingen endringer av resultatkravet, men påvirker bevilgningen på andre budsjettkapitler. I det følgende omtales enkelte forslag om endringer på underpostnivå nærmere.

Underposten er økt med 24,5 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak kostnader knyttet til Statsbyggs frikjøp fra en leieavtale for Falbes gate 5 i Oslo. Eiendommen eies av en privat aktør. Leieavtalen inneholder krav om innvendig og utvendig vedlikehold, samt krav om å sørge for at eiendommen er i tråd med gjeldende reguleringsplan i området. Oppgraderinger skal gjennomføres innen leieavtalen utløper i 2008. Statsbygg har i januar 2008 inngått en avtale om å kjøpe seg ut av avtalen med et kontraktsbeløp på 23 mill. kroner.

Posten foreslås samlet redusert med 8,36 mill. kroner. Reduserte innbetalinger av renter som følge av nedbetalt gjeld i 2007 utgjør 10,138 mill. kroner. I motsatt retning trekker virkningen av økt rentesats for statens kapital i forvaltningsbedriftene, som utgjør 1,778 mill. kroner. Det vises også til omtale under kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 80 Renter av statens faste kapital.

Posten er økt med 40,7 mill. kroner i forbindelse med overskridelse på prosjektet Norsk arkitekturmuseum. Det vises til nærmere omtale under kap. 2445 post 34 Videreføring av kurantprosjekter. Det vises også til omtale under kap. 5445 Statsbygg, post 39 Avsetning til investeringsformål.

Uttaket fra Statsbyggs reguleringsfond økes med 56,8 mill. kroner som følge av endringene på underpost 24.2 og 24.5, samt andre endringer på underpostnivå på post 24.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er viktigere å forbedre byggingen av Kunnskaps-Norge og gir støtte til flere byggprosjekter innenfor høyere utdanning. Disse medlemmer mener derfor at byggingen av regjeringsbygget R6 kan utsettes inntil videre.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2445

Statsbygg

31

Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med

40 000 000

fra kr 70 000 000 til kr 30 000 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at det er et stort behov for nybygg i universitets- og høyskolesektoren. Det siste bygget som ble gitt ordinær startbevilgning var IFI II-bygget ved UiO i Revidert nasjonalbudsjett for 2005. I tillegg til at byggeprosjektene som står på venteliste for oppstart ikke blir igangsatt, meldes det om stadig behov for nybygg i sektoren. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i statsbudsjettet for 2008 om startbevilgninger til flere planlagte bygg, samt en større vedlikeholdspott for UH-sektoren.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2445

Statsbygg

32

Igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres, forhøyes med

15 000 000

fra kr 38 000 000 til kr 53 000 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til at Høyre i sine alternative budsjetter for 2007 og 2008 foreslo å bevilge 5 mill. kroner i startbevilgning til nytt odontologibygg ved Universitetet i Bergen. Bygget er det høyest prioriterte på listen over byggeklare prosjekter i universitets- og høyskolesektoren. Disse medlemmer vil peke på at det er et stort behov for nybygg i universitets- og høyskolesektoren. Det siste bygget som ble gitt ordinær startbevilgning var IFI II-bygget ved UiO i revidert budsjett for 2005. I tillegg til at byggeprosjektene som står på venteliste for oppstart ikke blir igangsatt, meldes det om stadig behov for nybygg i sektoren. Disse medlemmer mener det er en lite fornuftig prioritering fra Regjeringens side å ikke sette i gang bygging av nye bygg i universitets- og høyskolesektoren, når det igangsettes statlige byggeprosjekter innenfor andre sektorer og når Regjeringen satte i gang bygging av et nytt bygg i regjeringskvartalet (R6) i forbindelse med budsjettet for inneværende år.

De to prosjektene som følger etter odontologibygget ved UiB på prioriteringslisten er patologibygg for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo i Pilestredet Park, og samlokalisering av Høgskolen i Bergen. Disse medlemmer viser til at departementet har godkjent forprosjektet for samlokalisering av Høgskolen i Bergen (KS 2), og vil understreke at det er viktig med en jevn fremdrift i prosjektet. Disse medlemmer peker på at alle de tre nevnte byggeprosjektene har fått godkjent sine kostnadsrammer, og det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av alle tre prosjektene.

Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge til sammen 15 mill. kroner i startbevilgning for odontologibygget ved UiB, patologibygget ved HiO og samlokalisering av Høgskolen i Bergen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Høgskolen i Bergen siden 1994 har arbeidet for å få nybygg. Grunnen er at den nåværende bygningsmassen, som er spredd rundt på 5 ulike steder i Bergen, ikke er formålstjenelig til høgskoleformål. Dagens bygningsmasse har heller ikke tilfredsstillende arbeidsmiljø for studenter og ansatte. Dette medlem vil også gi startbevilgning til renovering av patologibygget ved Universitetet i Oslo. Dette medlem mener Regjeringen bør få fortgang i sakene og foreslår å bevilge 15 mill. kroner i oppstartsbevilgning til disse formålene.

Komiteens medlem fra Venstre viser til planene om nytt odontologibygg ved Universitet i Bergen (UiB), samt planene om renovering av patologibygget ved gamle Rikshospitalet som disponeres av Høgskolen i Oslo (HiO) Byggene er de to som står øverst på listen over prioriterte bygg i universitets- og høyskolesektoren. Regjeringen Stoltenberg IIs manglende satsing på igangsetting av nybygg i sektoren er et stort problem, og fører til at etterslepet vokser ytterligere. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn en bevilgning på 6 mill. kroner over kap. 2445, hvorav 3,5 mill. kroner skal benyttes som oppstartbevilgning for nytt odontologibygg ved UiB og 2,5 mill. kroner skal benyttes som oppstartsbevilgning i forbindelse med renovering av det gamle patologibygget ved HiO.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2445

Statsbygg

32

Igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres, forhøyes med

6 000 000

fra kr 38 000 000 til kr 44 000 000"

Den stramme markedssituasjonen i 2007 førte til faseforskyvninger og utsettelser på flere prosjekter, noe som ga store overføringer av ubrukte midler fra 2007 til 2008. Det planlagte aktivitetsnivået for 2008 og forsinkelser knyttet til flere større prosjekter medfører at det ikke vil være behov for disse midlene.

Bevilgingen foreslås redusert med 200 mill. kroner til 709,8 mill. kroner.

Statsbygg fikk i 2001 i oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet å utarbeide et forprosjekt for ombygging/rehabilitering av Norsk arkitekturmuseum på Bankplassen i Oslo innenfor en ramme på 80 mill. kroner. Korrigert for prisstigning utgjør dette 89 mill. kroner i 2008. Prosjektet er tilnærmet ferdigstilt, og åpningen av arkitekturmuseet fant sted i mars 2008. Sluttkostnaden for prosjektet anslås nå til å bli om lag 130 mill. kroner. Sluttoppgjørene i prosjektet er imidlertid ikke avsluttet, og det foreligger derfor en mulighet for ytterligere kostnadsøkning på prosjektet.

Årsak til overskridelsen er i hovedsak at bygget var i en langt dårligere forfatning enn det man var klar over da budsjettrammen for prosjektet ble utarbeidet. Behovet for utskiftning og restaurering har dermed vært større enn forutsatt. Riksantikvaren har samtidig stilt strenge krav til utførelsen. Disse forhold, sammen med brukerønsker og programutvidelser, har medført fordyrende endringer i prosjektet.

En sluttkostnad på 130 mill. kroner innebærer en overskridelse på 40,7 mill. kroner i forhold til den opprinnelige budsjettrammen. Avtalen mellom Kultur- og kirkedepartementet og Statsbygg innebærer at denne merkostnaden ikke vil bli dekket inn gjennom tilsvarende husleieøkning. Det foreslås derfor at overskridelsen på 40,7 mill. kroner dekkes inn ved en reduksjon av Statsbyggs reguleringsfond på kap. 2445, underpost 24.6 Til reguleringsfond og en tilsvarende økning av kap. 2445, underpost 24.5 Til investeringsformål. Det vises også til omtale under kap. 2445, post 24 Driftsresultat og kap. 5445 Statsbygg, post 39 Avsetning til investeringsformål.

Dersom det påløper ytterligere overskridelser ved prosjektet, vil forslag om inndekking bli lagt frem i forbindelse med bevilgningsendringer i høstsesjonen 2008.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa og tek omtalen av Norsk arkitekturmuseum til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til svar på spørsmål nr. 68 fra Venstres stortingsgruppe hvor det omtales at en ytterligere reduksjon på 100 mill. kroner trolig ikke vil medføre noen forskyvning av planlagte byggeprosjekter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2445

Statsbygg

34

Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres, nedsettes med

300 000 000

fra kr 909 800 000 til kr 609 800 000"

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2445

Statsbygg

34

Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres, nedsettes med

275 000 000

fra kr 909 800 000 til kr 634 800 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til departementets svar på spørsmål nr. 58, og mener at dette kan gi grunnlag for en ytterligere reduksjon på denne posten på 75 mill. kroner utover hva Regjeringen selv har foreslått.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til videreføring av kurantprosjekter under Statsbygg med 200 mill. kroner på grunn av faseforskyvninger og utsettelser. Departementet hevder videre i svar på spørsmål fra Venstres stortingsgruppe at en ytterligere reduksjon på 75 mill. kroner ikke vil få nevneverdige konsekvenser for noen prosjekter under videreføring.

Komiteens medlem fra Høyre og Venstre viser til at Regjeringen ikke har budsjettert med salg av eiendom innenfor Statsbyggs portefølje. Likevel opplyser departementet om at det er solgt eiendommer for 58 mill. kroner så langt i år, men at dette er midler som er brukt til ytterligere oppkjøp av andre eiendommer.

Disse medlemmer mener at dette viser at det er fullt mulig for Statsbygg å realisere noe av den eiendomsmassen som er i besittelse og som ansees som ukurant.

Komiteens medlemmer fra Høyre legger til grunn at det kan selges eiendommer for ytterligere 150 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5445

Statsbygg

30

(NY) Salg av eiendom, bevilges med

150 000 000"

Komiteens medlem fra Venstre legger til grunn at det er mulig å selge eiendommer for ytterligere 100 mill. kroner i løpet av 2008. Dette medlem baserer dette på at det for eksempel i 2007 ble solgt eiendom for 455 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5445

Statsbygg

30

(NY) Salg av eiendom, bevilges med

100 000 000"

Det vises til omtale under kap. 2445 Statsbygg, post 34 Videreføring av kurantprosjekt. Bevilgningen på posten foreslås økt med 40,7 mill. kroner i forbindelse med overskridelse på prosjekt Norsk arkitekturmuseum. Det vises også til omtale under kap. 2445 Statsbygg, underpost 24.5 Til investeringsformål.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Det er i saldert budsjett 2008 ikke gitt en inntektsbevilgning på posten. Dette har bakgrunn i at tidspunktet for innbetalinger til staten har vært usikre og avhengig av reguleringssituasjonen på Fornebu. Reguleringssituasjonen er nå avklart, og restinnbetalingen for område 6.0 Storøya på 60 mill. kroner vil bli inntektsført i 2008. I tillegg er det inngått forlik med IT-Fornebu Eiendom AS om innbetaling av infrastrukturbidrag på 28,5 mill. kroner i 2008.

Det foreslås en inntektsbevilgning på posten på 88,5 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

I Regjeringens tiltredelseserklæring heter det at festere av statlig fast eiendom eller fast eiendom eid av statlig instruerte virksomheter, skal kunne kreve innløsing av festetomter til en pris som settes til 30 ganger opprinnelig normalleie regulert etter endringer i pengeverdien. Det innebærer salg av statlig fast eiendom til lavere pris enn etter vilkårene for innløsning av tomt iht. tomtefesteloven. Tiltredelseserklæringen er fulgt opp i kgl.res. av 12. september 2007 (tomtefesteinstruksen), som trer i kraft 1. juli 2008. Etter tomtefesteinstruksen gis festere av tomt til bolighus anledning til å kreve innløsning til 30 ganger opprinnelig normalleie regulert etter endringer i pengeverdien. Når staten eller statlig instruerte virksomheter avhender fast eiendom, er utgangspunktet etter avhendingsinstruksen at det skal skje til markedspris. Avhending til lavere pris enn markedspris krever at Stortinget gjør vedtak eller gir fullmakt.

Det kan bli gjennomført innløsningssaker allerede i 2008. Det foreslås derfor en fullmakt til å kunne avhende statlig fast eiendom, som er festetomt til bolighus, til lavere pris enn markedspris, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak X under Kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

Samisk vitenskapsbygg i Kautokeino skal samle Samisk høgskole, Studentsamskipnaden i Indre Finnmark, Nordisk samisk institutt, Samisk pedagogisk støttefunksjon, Kompetansesenter for urfolks rettigheter og Samisk arkiv. Det ble gitt igangsettingsbevilgning til prosjektet i 2006. Prosjektet er i byggefase og skal etter planen stå ferdig til skolestart i 2009. Prosjektets kostnads- og styringsramme er henholdsvis 344,2 mill. kroner og 332,1 mill. kroner i prisnivå pr. 15. mars 2008. Beregninger fra februar 2008 viser at kostnadsrammen må økes med 86,3 mill. kroner for at prosjektet skal kunne ferdigstilles som planlagt.

Kostnadsøkningen skyldes dårlig prosjekteringsgrunnlag, uriktig masseoppsett i tilbudsgrunnlaget som har medført tilleggsbestillinger og for liten effekt av de kostnadsreduserende tiltakene som er gjennomført. Videre er bygges areal økt i forhold til det som opprinnelig var forutsatt med 730 m2 til 9 367 m2. Økningen av byggets areal skyldes endringer i prosjektet og overgang til prefabrikerte betongelementer. Økningen ble oppdaget i januar 2008. På dette tidspunktet var imidlertid betongarbeider gjennomført og tetting av råbygget i full gang, slik at det var for sent å redusere byggets areal.

Ut fra hensynet til de totale kostnadene for prosjektet og at det nå er foretatt en omfattende prosjektrevisjon, anbefales det likevel at Samisk vitenskapsbygg ferdigstilles. Det foreslås at kostnadsrammen for Samisk vitenskapsbygg økes med 86,3 mill. kroner til 430,5 mill. kroner i prisnivå pr. 15. mars 2008, jf. forslag til romertallsvedtak. Styringsrammen settes til 398,8 mill. kroner. Prosjektet bevilges over kap. 2445 Statsbygg, post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter. Forslaget om økning av kostnadsrammen medfører imidlertid ikke behov for endring av bevilgningen til prosjektet i 2008.

I påvente av Stortingets behandling av forslaget om økning av kostnadsrammen er fremdriften for prosjektet redusert. Det anslås at denne forsinkelsen vil medføre en tilleggskostnad på inntil 10 mill. kroner. Denne kostnaden er hensyntatt i forslaget til ny kostnadsramme.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak VIII.1 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

Forrige kapittelNeste kapittel