15.1 Kap. 1400 Miljøverndepartementet

15.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Statlig medvirkning på 10 mill. kroner til døgnkontinuerlig overvåking av skredfarlige områder i Storfjorden finansieres over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i 2008. I den sammenheng foreslås det å øke kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett med 7,5 mill. kroner. For å dekke inn deler av dette beløpet foreslås det å redusere bevilgningen over kap. 1400, post 1 Driftsutgifter med 0,5 mill. kroner.

Det foreslås videre å redusere bevilgningen under denne posten med 1 mill. kroner mot å øke bevilgningen under kap. 1400, post 71 Internasjonale organisasjoner tilsvarende. Se nærmere omtale under kap. 1400 post 71.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1400 post 1 redusert med 1,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

15.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

I 2008 vil det bli avholdt fire forhandlingsmøter under FNs klimakonvensjon, som er to mer enn vanlig. Dette er et ledd i opptrappingen mot forhandlingsmøtet i København i 2009. Geografisk spredning av møtene og involvering av de afrikanske landene i klimaforhandlingene er viktig. Norge har invitert Ghana til å være vertskap for et slikt ekstra forhandlingsmøte. Den praktiske gjennomføringen av selve møtet vil klimasekretariatet i Bonn stå for.

Det er forventet at 800–1 000 personer kommer til å delta. De samlede utgiftene er anslått til 30 mill. kroner, hvorav 22 mill. kroner foreslås dekket på MDs budsjett og 8 mill. kroner over bistandsrammen på Utenriksdepartementets budsjett.

Videre foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1400 post 21 med 1,3 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 1441, post 22 (Ny) Statlig ordning for sletting av klimakvoter for å synliggjøre etableringskostnadene til kvoteslettingsprosjektet. Midlene skal benyttes av Statens forurensningstilsyn i forbindelse med oppstart av en statlig ordning for sletting av klimakvoter. Det vises til omtale under kap. 1441 post 22.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1400 post 21 økt med 20,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at et klimaforhandlingsmøte med Ghana som vertskap må kunne gjennomføres til en lavere kostnad for Norges del enn Regjeringen legger opp til. Etter disse medlemmers mening bør en slik konferanse kunne gjennomføres på forsvarlig vis med et lavere antall deltakere og likevel ivareta Norges interesser. Disse medlemmer vil derfor redusere bevilgningene over Miljøverndepartementets budsjett til denne konferansen med 11 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 11 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 9,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

15.1.3 Post 22 (Ny) Driftsutgifter knyttet til lokalt miljøvern og universell utforming, kan overføres

Samandrag

Under kap. 1400 Miljøverndepartementet foreslås det opprettet en ny post 22 Driftsutgifter knyttet til lokalt miljøvern og universell utforming med en bevilgning på 4,5 mill. kroner. Se nærmere omtale under kap. 1400, post 80 Tilskudd til universell utforming og tilgjengelighet for alle og post 81 Tilskudd til lokalt miljøvern og bærekraftig lokalsamfunn.

Det foreslås å knytte stikkordet "kan overføres" til den nye posten.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens intensjon med opprettelsen av denne posten, men ønsker ikke å svekke post 80 under samme kapittel.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti går inn for å beholde eksisterende tilskuddsordning for universell utforming under kap. 1400 post 80, og vil disponere de foreslåtte 2,5 mill. kroner til lokalt miljøvern under post 22 til lokale friluftsformål under kap. 1427 post 74. Dette medlem går derfor imot Regjeringens forslag om bevilgning til ny kap. 1400 post 22.

15.1.4 Post 71 Internasjonale organisasjoner

Samandrag

Posten foreslås økt med 1 mill. kroner for å dekke økningen i kontingenter til konvensjoner og organisasjoner som har gått over til å budsjettere i euro. Miljøverndepartementet skal også betale kontingent til en ny konvensjon, Avtale om vern av albatrosser og petreller. Inndekningen skjer ved en tilsvarende innsparing under kap. 1400, post 1 Driftsutgifter.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

15.1.5 Post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres

I løpet av første halvår vil nytt kjemikalieregelverk (REACH) bli en del av EØS-avtalen, og det er opprettet et nytt særskilt kjemikaliebyrå (ECHA). Deltakelse i ECHA vil medføre økte økonomiske forpliktelser for Norge. ECHA skal i utgangspunktet finansieres av gebyrer knyttet til registrering, vurdering og godkjenning, men vil i oppstartsfasen være avhengig av bidrag fra EUs budsjett. Gebyrfinansieringen vil bety relativt lite i 2008 og 2009, men vil få en økende betydning etter dette. I 2008 er støtten fra EU budsjettert til 62,6 mill. euro og i 2009 til 66 mill. euro. EØS/EFTA-landene er forpliktet til å bidra med en fast forholdsmessig andel, og bidragene vil påløpe fra det året formell tilknytning finner sted.

For Norges del vil de økonomiske forpliktelsene utgjøre om lag 11,5 mill. kroner i 2008 og om lag 12 mill. kroner i 2009. Det forventes at behovet for støtte fra EUs budsjett, og dermed også fra EØS/EFTA-landene, reduseres etter hvert som gebyrfinansieringen økes.

Norsk støtte til ECHA dekkes over Miljøverndepartementets budsjett på kap. 1400, post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak. I saldert budsjett 2008 er det satt av 2,5 mill. kroner til dette formålet. Det foreslås å øke bevilgningen med 9 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

15.1.6 Post 78 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola, kan overføres, kan nyttes under post 21

Samandrag

Norges løfte om midler til rensing av nikkelverket på Kola er på til sammen 270 mill. kroner. Første avdrag ble utbetalt i 2001. Ved en feil har tilsagnsfullmakten blitt redusert mer enn utestående tilsagn tilsier. I saldert budsjett for 2008 er tilsagnsfullmakten på 83,9 mill. kroner, mens utestående tilsagn er på 110,2 mill. kroner. Feilen har oppstått fordi tilsagnsfullmakten har blitt redusert i tråd med utbetalingsplanen mens de faktiske utbetalingene har blitt forsinket. Det foreslås derfor å øke tilsagnsfullmakten under kap. 1400 post 78 med 26,3 mill. kroner, fra 83,9 mill. kroner til 110,2 mill. kroner jf. forslag til romertallsvedtak.

Status for modernisering av nikkelverkene på Kola

I St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble det gitt en orientering om utvikling og status for modernisering av nikkelverkene på Kola, blant annet om utsettelse av gjennomføringen av prosjektet til 2010. Prosjektet som er grunnlaget for de avtaler som er inngått med Norge, går ut på å bygge briketteringsanlegg i Zapolyarny og ny/modernisert smelteovn med gassrensing og tilhørende svovelsyrefabrikk i Nikel. I proposisjonen framgår det at briketteringsanlegget i Zapolyarny er vedtatt bygget, og at konsernet vurderer den framtidige lokalisering av smelteverket. Aktuelle alternativer er Nikel og Montsjegorsk lenger sør på Kola-halvøya. I tillegg utredes alternativ virksomhet i Nikel dersom resultatet av vurderingene skulle bli at nikkelsmeltingen flyttes til Montsjegorsk. Det framgår også at flytting av smelteverket til Montsjegorsk fra et miljøsynspunkt framstår som et godt alternativ som kan oppfylle miljømålene. Etter Den nordiske investeringsbanks og Miljøverndepartementets vurdering vil likevel flytting av smelteverket til Montsjegorsk ligge utenfor avtalens geografiske virkeområde. Den norske økonomiske støtten er avgrenset til modernisering i Nikel, innenfor den tidsperioden avtalen gjelder.

Det kan tilføyes at utslippene fra Nikel vil fortsette til et eventuelt nytt smelteverk er i drift i Montsjegorsk, og at det foreløpig er uklart hvilke utslipp som vil være knyttet til eventuell ny aktivitet i Nikel. Miljøverndepartementet har i mange år finansiert overvåking av luftkvalitet i grenseområdene. Fra i år utvides overvåkingen med en ny stasjon for måling av svoveldioksid i Karpdalen. Det er registeret at utslippene av svevestøv med tungmetaller har økt de siste par årene. Derfor startes målinger av svevestøv gjennom hele året i Svanvik fra i år. Det skal også utvikles et program om matsikkerhet og helse blant annet knyttet til funnene av høye verdier av tungmetaller i bær.

I St.prp. nr. 1 (2007–2008) er det vist til brev fra Den nordiske investeringsbank datert 4. mai 2007 som uttrykker at bygging/modernisering av smelteverket i Nikel må starte i første kvartal 2008, dersom det skal være mulig å gjennomføre moderniseringen innenfor avtaleperioden.

Ifølge Den nordiske investeringsbank foreligger det fortsatt ingen formell beslutning i Norilsk Nikel-konsernet om hvilket alternativ som blir valgt. Mye tyder imidlertid på at tiden nå er i ferd med å renne ut, uavhengig av hvilket alternativ som blir valgt. Miljøverndepartementet vil avvente formelle beslutninger fra Norilsk Nikel og vurderinger fra Den nordiske investeringsbank, og komme tilbake med en nærmere orientering i budsjettproposisjonen for 2009.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering og sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak V. 3 under Kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

15.1.7 Post 80 Tilskudd til universell utforming og tilgjengelighet for alle, kan overføres, kan nyttes under post 22

Samandrag

Kap. 1400 post 80 ble opprettet for å ivareta oppfølgingen av St.meld. nr. 40 (2002–2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer og Stortingets vedtak om en handlingsplan for økt tilgjenglighet til transport, bygninger, informasjon og andre viktige samfunnsområder.

Ettersom offentlige instanser har ansvaret for å gjennomføre enkelte av tiltakene, foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 1400 post 80 med 2 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 1400, post 22 (NY) Driftsutgifter knyttet til lokalt miljøvern og universell utforming, kan overføres.

Stikkordet under posten foreslås endret fra "kan overføres, kan nyttes under post 21" til "kan overføres, kan nyttes under post 22".

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at oppfølgingen av St.meld. nr. 40 (2002–2003) og etter hvert også Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, er veldig viktig. Disse medlemmer frykter at en svekkelse av denne posten vil medføre at det til syvende og sist blir mindre penger til universell utforming. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre går inn for å beholde eksisterende tilskuddsordning for universell utforming under kap. 1400 post 80, og går imotRegjeringens forslag om å redusere bevilgningen her med 2 mill. kroner.

15.1.8 Post 81 Tilskudd til lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn, kan overføres, kan nyttes under post 22

Samandrag

Kap. 1400 post 81 ble opprettet i 2006 med det formål å styrke miljøkompetansen og oppnå økt gjennomslagskraft for viktige miljøhensyn innen en rekke politikkområder i kommunene. Det meste av midlene blir fordelt til Kommunenes Sentralforbund på bakgrunn av en regjeringsgodkjent samarbeidsavtale.

For å kunne møte kommunenes behov administrativt og få størst mulig miljøeffekt ut av programmet, er det nødvendig å styrke den statlige oppfølgingen av programmet. Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 1400 post 81 med 2,5 mill. kroner mot tilsvarende utgifter under kap. 1400, post 22 (NY) Driftsutgifter knyttet til lokalt miljøvern og universell utforming, kan overføres.

Stikkordet under posten foreslås endret fra "kan overføres, kan nyttes under post 21" til "kan overføres, kan nyttes under post 22".

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

15.2 Kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking

15.2.1 Post 21 Miljøovervåking og miljødata

Samandrag

Regjeringen foreslår å øke innsatsen for å redusere tap av husdyr og tamrein til rovvilt. Satsingen skal blant annet bestå av økte midler til forebygging av rovviltskader. Regjeringen foreslår å øke innsatsen på dette feltet med 20 mill. kroner i 2008, fordelt på 3 mill. kroner til overvåking av rovdyr, 2 mill. kroner til kompensasjon til jegere og fellingslag etter fellingstillatelser gitt av fylkesmannen og 15 mill. kroner til forebyggende og konfliktdempende tiltak.

Av økningen på 20 mill. kroner foreslås 3 mill. kroner under kap. 1410, post 21 Miljøovervåking og miljødata. De vedtatte bestandsmålene for rovvilt krever en presis forvaltning og et meget høyt kunnskapsnivå om utbredelse og bestandsstørrelser for rovvilt. Økt innsats på overvåking vil gi større tillit til datagrunnlaget på tvers av ulike interessegrupper, og legge grunnlaget for en mer omforent oppfatning av bestandssituasjonen for rovvilt. Bedre kunnskap vil i tillegg ha tapsreduserende effekter ved at forebyggende tiltak kan innrettes mer effektivt.

Den teknologiske utviklingen har åpnet for nye metoder i overvåkingsarbeidet. Spesielt gjelder dette bruken av DNA-analyser som gir ny og sikrere kunnskap om bestandsstørrelse, utbredelse m.m. Økt innsats vil muliggjøre innsamling og analyse av flere prøver for flere arter, samt metodeutvikling for å bedre utnytte potensialet i teknikken.

Bevilgningen under kap. 1410 post 21 foreslås økt med 3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

15.3 Kap. 1426 Statens naturoppsyn

15.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Direktoratet for naturforvaltning kan fatte vedtak om skadefelling av rovvilt. Enkelte fellingsforsøk kan være forbundet med så strenge krav til kompetanse at oppdraget må gis til Statens naturoppsyn (SNO), som til en viss grad engasjerer lokale jegere og jaktlag mot godtgjørelse til disse. Regjeringen ønsker at SNO i større grad skal kunne benytte seg av lokale jegere og jaktlag til slike situasjoner. Til godtgjøring av lokale jegere engasjert av SNO foreslås en økning i bevilgningen under kap. 1426 post 1 på 1 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er glade for at Regjeringen etter mange års press fra blant andre Fremskrittspartiets representanter, har begynt å aktivt benytte og belønne lokale jaktlag. Disse medlemmer peker på den voksende bjørnebestanden og stadig flere migrerende bjørner langs svenskegrensen, samt en jervebestand som allerede ligger på et nivå som er langt over de vedtatte bestandsmål. Disse medlemmer vil peke på at disse forholdene sannsynliggjør at behovet for midler til belønning av lokale jaktlag vil være større enn de Regjeringen legger til grunn og vil øke finansieringen godtgjøring av lokale jegere med 2 mill. kroner. Disse medlemmer mener at den samme rovdyrsituasjonen gjør at SNOs opplæringsprogram for jaktledere, jaktlag og "bjørnehunder" også må styrkes og foreslår å øke finansieringen av dette arbeidet med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

"Stortinget ber Regjeringen om å gi fylkesmannen adgang til å gi jegere i kommunale fellingslag godtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste ved forsøk på skadefelling av rovvilt som prøveordning for 2008 og 2009."

15.4 Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning

15.4.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

I forbindelse med forslaget om bevilgning til utvidet vern i Trillemark-Rollagsfjell legges det opp til at verneområdet forvaltes av kommunene med Direktoratet for naturforvaltning (DN) som klageinstans. Det foreslås at det bevilges 2 mill. kroner til utarbeidelse av forvaltningsplan, 1 mill. kroner til skjøtsel av ferdselsveger og seterområder og 1 mill. kroner til finansiering av en interkommunal stilling til forvaltning av området.

Bevilgningen på kap. 1427 post 21 foreslås økt med 4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slår fast at vern av Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat i Buskerud skal bygge på en lokal forvaltningsmodell, og vil understreke den lokale forvaltningsmyndighetens behov for en varig finansieringsordning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet anser det nødvendig å sikre varige, prisjusterte overføringer til de berørte kommunene for å finansiere den lokale forvalterstillingen av naturreservatet.

Nordatlantisk villaks

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre vil vise til at bestanden av nordatlantisk villaks er i løpet av de siste 30 årene redusert med 82 pst. Tall fra Direktoratet for naturforvaltning viser at fra 1. juni 2007 var 45 av totalt 450 laksebestander i Norge tapt. 81 laksebestander står i fare for å bli utryddet, mens 13 bestander har fått status som sårbar. Norge er det land i verden som har flest elver med nordatlantisk villaks og heriblant flere elver med høyt innslag av spesielt stor fisk. Disse medlemmer mener Norge har et internasjonalt ansvar for å bevare den nordatlantiske villaksen, derfor må vi vise vilje og evne til å handle. Forsuring, vassdragsregulering, parasitten gyrodactylus salaris, rømt oppdrettsfisk, fortsatt fiske på truede bestander, i tillegg til generelt overfiske, er hovedårsakene til at nedgangen i antall villaks er så stor at bestanden står i fare for å bli utryddet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler bekymringen for den norske villaksen. Disse medlemmer er imidlertid skeptiske til i hvor stor grad det vil la seg gjøre å benytte 10 mill. kroner i økte bevilgninger på en fornuftig måte i inneværende budsjettår. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008 hvor satsingen på bevaringen av den norske villaksen ble foreslått styrket med totalt 50 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre vil vise til Dokument nr. 8:104 (2007–2008) representantforslag fra stortingsrepresentantene Leif Helge Kongshaug, Gunnar Kvassheim og Vera Lysklætt om å utarbeide en helhetlig handlingsplan for bevaring av den nordatlantiske villaksen.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 10 mill. kroner til tiltak for å bevare villaksbestanden.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

15.4.2 Post 35 Statlig erverv, nytt skogvern, kan overføres

Samandrag

Bevilgningen skal benyttes til å erstatte de økonomiske tapene som eiere og rettshavere har ved skogvern etter naturvernloven, jf. erstatningsreglene i naturvernloven.

Erstatningsutbetalingene ved vernet av Trillemarka-Rollagsfjell er beregnet til 64 mill. kroner. For å dekke de første erstatningsutbetalingene i 2008 foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1427 post 35 med 24 mill. kroner. I tillegg foreslås en økning i tilsagnsfullmakten på 40 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og V. 3 under Kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

15.4.3 Post 49 (Ny) Statlige erverv, kjøp av forsvarseiendommer til friluftsformål, kan overføres

Samandrag

Regjeringen prioriterer friluftsliv og vil sikre en framtidsrettet disponering av forsvarseiendommer til friluftslivsformål. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2005 ble det bevilget 22,2 mill. kroner til kjøp av 13 forsvarseiendommer som skal forbli i statlig eie ved Direktoratet for naturforvaltning, og i 2006 ble det bevilget 3,8 mill. kroner til kjøp av 14 slike eiendommer.

Kjøp og overtakelse av forsvarseiendommene til friluftsformål er basert på årlige detaljerte planer utarbeidet av Forsvarsbygg og Skifte Eiendom i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning. Gjennomføringen av tiltakene har i hovedsak gått som forutsatt, men 9 saker som startet i 2005 og 2006 er fortsatt ikke avsluttet. Dette skyldes reguleringsmessige forhold og fradeling og salg av bebygde eiendomsdeler mv. Som konsekvens av dette sto 8,5 mill. kroner av bevilgningen fra 2005 og 2006 ubrukt ved utgangen av 2007. Bevilgningene er overførbare i 2 år. Derfor er 4,7 mill. kroner av ubrukt bevilgning på 8,5 mill. kroner ikke overført til 2008. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen økes med 3,9 mill. kroner, tilsvarende forventet utbetalingsbehov til sluttføring av arbeidet med disse sakene i 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

15.4.4 Post 60 (Ny) Tilskudd til lokalt utviklingsfond

Samandrag

I forbindelse med forslaget om bevilgning til utvidet vern i Trillemarka-Rollagsfjell ønsker Regjeringen å etablere et felles utviklingsfond for de tre berørte kommunene Rollag, Sigdal og Nore og Uvdal på 30 mill. kroner. Det legges opp til at bevilgningen skal fordeles over fem år med et årlig beløp på 6 mill. kroner. Fondet skal forvaltes av et styre bestående av de tre kommunenes ordførere og to representanter oppnevnt av Innovasjon Norge i Buskerud.

På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 6 mill. kroner under ny post 60 Tilskudd til lokalt utviklingsfond.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser positivt på etableringen av et felles utviklingsfond for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat i kommunene Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal. Skog og utmark er en varig inntektsbringende naturressurs for disse bygdene, og det er derfor avgjørende at det kompenserende utviklingsfondet har den samme tidshistorien. Flertallet ønsker derfor at bevilgningen trappes opp de kommende årene, slik at fondet får en totalramme på 100 mill. kroner i løpet av 5 år. Flertallet ønsker å understreke at kommunene selv må avgjøre om de kun vil bruke avkastningen, eller av fondets bevilgning til utviklingstiltak i tilknytning til området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg det høye konfliktnivået som er knyttet til saken om utvidet vern i Trillemarka-Rollagsfjell. Lokale myndigheter og lokalt næringsliv er bekymret for at vernet skal gå ut over verdiskapingen i kommunene som er berørt. Disse medlemmer viser til at man lokalt mener at mange grunneiere har mistet store deler av inntektsgrunnlaget. Disse medlemmer mener at det bør stimuleres til lokal næringsutvikling i tilknytning til verneverdier i verneområder og som ikke går på beskostning av vernet. Innsatsen innen merking løyper, informasjon til publikum om verneverdiene, forbedret adkomst til verneområdene og tilrettelegging for turisme er viktige tiltak som kan bidra til lokal verdiskapning og som samtidig kan bidra til å gi vernet viktig legitimitet. Disse medlemmer vil vise til at man mange steder i utlandet har lyktes med å legge til rette for næringsutvikling og bærekraftig turisme i tilknytning til verneområder. Disse medlemmer vil også vise til de lokale ønskene om et større utviklingsfond. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å etablere et utviklingsfond på 100 mill. kroner for kommunene Rollag, Sigdal og Nore og Uvdal, bevilget over en periode på fem år. Deler av fondet skal gå til næringsutvikling i tilknytning til markas verneverdier.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 14 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til behandling av Trillemarka-saken. Disse medlemmer reagerer sterkt på at Regjeringen overkjørte lokaldemokratiet, og så bort fra det frivillige verneopplegget som ble støttet av kommuner, grunneiere og fylkesmannen i Buskerud.

15.4.5 Post 73 Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen, kan overføres

Samandrag

Bevilgningen under posten foreslås økt med 17 mill. kroner til forebyggingstiltak mot rovviltskader og til godtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste ved forsøk på skadefelling av rovvilt etter bestemte vilkår.

Bevilgningsforslaget må ses i sammenheng med forslaget om en økt bevilgning på 3 mill. kroner under kap. 1410, post 21 Miljøforsking og miljøovervåking.

15 mill. kroner av den foreslåtte økningen under kap. 1427 post 73 skal benyttes til bygging av rovviltsikre gjerder og andre relevante forebyggende tiltak. En vesentlig del av midlene forutsettes så langt det er hensiktsmessig å bli benyttet innenfor ulvesonen. Relevante forebyggende tiltak utover rovviltsikre gjerder kan være blant annet etablering av beredskapsarealer, tidlig nedsanking, bruk av vokterhund, forsterket tilsyn med beitedyr m.m. I tillegg kan det være behov for å vurdere omstilling til annen drift i områder med store årlige rovviltskader.

En del av midlene skal også benyttes til konfliktdempende tiltak. Dette er aktualisert av hendelsene høsten 2007 der bjørn ved to tilfeller gikk til angrep på mennesker i Sverige, samtidig som antallet bjørner på norsk siden av grensen er økende. Dette øker behovet for informasjon om store rovdyr, særlig om hvilke forholdsregler man eventuelt bør ta og om hvordan man kan leve et godt liv i lokalsamfunn med forekomst av bjørn.

Videre vil Regjeringen som en prøveordning for 2008 og 2009 gi fylkesmannen adgang til å gi jegere i kommunale fellingslag godtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste ved forsøk på skadefelling av rovvilt som varer utover en uke. Midlertidig forskrift for prøveordningen er under utarbeidelse og forventes ferdigstilt i løpet av sommeren 2008. Det vil bli satt av 2 mill. kroner til dette formålet.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til Regjeringens økning til forebygging av rovviltskader og ikke minst til lønnskompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste. Disse medlemmer ser at lønnskompensasjonsordning vil gjøre det lettere å etablere jaktlag hurtig ved behov for skadefelling. Skal et slikt tiltak ha effekt må det imidlertid følges av hurtig tildeling av fellingstillatelser. Disse medlemmer mener ikke at et krav om at skadefellingsjakt skal vare i over en uke for at den skal gi rett til kompenasjon er i tråd med prinsippet om at lokalsamfunnene ikke skal være skadelidende for statlig rovdyrpolitikk. Disse medlemmer mener at lønnskompensasjon må ytes fra dag én ved skadefellingsjakt så lenge den er gjennomført i tråd med retningslinjer fra SNO eller fylkesmannen. Disse medlemmer vil øke bevilgningen til dette formålet med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer vil samtidig understreke at Regjeringen nå tilnærmer seg politikk hvor man får stadig økte kostnader for å kompensere for en feilslått rovdyrpolitikk. Disse medlemmer mener Regjeringen i stedet burde tatt en gjennomgang av dagens rovdyrpolitikk slik at nasjonen fikk en mer realistisk rovdyrpolitikk med lavere bestandsmål, enklere tildeling av fellingstillatelser og mer effektiv jakt. Disse medlemmer mener Regjeringens bevilgninger til avbøtende tiltak langt fra er tilstrekkelig dersom målet om 15 ynglinger av bjørn skulle oppnås.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 18 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

"Stortinget ber Regjeringen om å gi fylkesmannen adgang til å gi jegere i kommunale fellingslag godtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste ved forsøk på skadefelling av rovvilt som prøveordning for 2008 og 2009."

15.4.6 Post 74 Tilskudd til friluftstiltak

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at friluftsliv har en egenverdi, men også en viktig helseverdi. For å legge til rette for flere friluftsaktiviteter i regi av frivillighets Norge, vil dette medlem øke bevilgningen til tilskudd til slike formål med 2,5 mill. kroner, og fremsetter derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre vil peke på behovet for forsvarlig drift og skjøtsel av friluftsområdene, og at dette må skje i et nært samarbeid med de aktuelle friluftsorganisasjonene. Dette medlem vil understreke betydningen av friluftslivet også som et ledd i en styrking av folkehelsen og arbeidet for en bærekraftig utvikling. Det er viktig å sikre friluftslivets utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv, rettighet for ferdsel, aktiviteter og liknende. Dette medlem vil understreke at friluftsliv er en kilde til livskvalitet, rekreasjon og bedre folkehelse. Friluftsliv bidrar til å bedre forståelsen for en økologisk bærekraftig utvikling, og er en viktig ressurs i næringssammenheng for mange distrikter.

Dette medlem registrerer at midlene til aktivitetstiltak ikke ble foreslått økt av regjeringspartiene i behandlingen av budsjettet for 2008, og at vi har betydelige utfordringer i å stimulere til et mer aktivt friluftsliv. Dette medlem synes det er positivt at Regjeringen har satset mer på tilrettelegging, drift og skjøtsel av arealer, men vil også påpeke at det er et misforhold mellom denne innsatsen og innsatsen innen konkrete tiltak innen aktiviteter. Dette medlem vil også peke på behovet for aktiviteter for og tilrettelegging av friluftslivsområder for personer med nedsatt funksjonsevne. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke satsingen på friluftslivstiltak med 10 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

15.4.7 Post 76 Tilskudd til informasjons- og kompetansesentre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge alene forvalter de siste restene av den europeiske villreinstammen. Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjellsøkosystem med bestander av villrein, og villreinen er en norsk ansvarsart. Disse medlemmer viser til at informasjons- og kompetansesentrene for villrein gjør en viktig oppgave med å formidle kunnskap om villrein, de livsvilkårene den har, krev til leveområder osv, og på denne måten medvirker til en god forvaltning av villreinen i Norge.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn styrke bevilgningen til informasjons- og kompetansesentrene for villrein, og foreslår å bevilge 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag til kap. 1427, post 76 Tilskudd til informasjons- og kompetansesentra.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at de etablerte villreinssenterene har en informasjons og utstillingsforpliktelse. Dette medlem er kjent med planene for den nye villreinutstillingen for Norsk villreinsenter Sør på Skinnarbu i Telemark, med en total kostnadsramme på 24 mill. kroner. Utstillingen blir finansiert gjennom bidrag fra kommuner, fylker, stat og næringsliv. Villreinen er en norsk ansvarsart etter Bernkonvensjonen. Dette medlem mener at positiv miljøinformasjon og kunnskapsformidling vil skape større forståelse for villreinens behov og dermed øke forståelsen for vern og reguleringer.

Dette medlem vil styrke denne satsingen med 2,5 mill. kroner, og vil anmode Regjeringen om å øke bevilgningen ytterligere i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

15.5 Kap. 1429 Riksantikvaren

15.5.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlem fra Venstre har merket seg omtalen av Kulturminneåret 2009 i proposisjonen, men kan ikke se at det er satt av tilstrekkelige prosjektmidler til dette. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 4 mill. kroner for å forsterke forberedelsene til markeringsåret over kap. 1429 post 21.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

15.5.2 Post 72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at arbeidet med fredning bør bygge opp under eiernes og brukernes motivasjon til å bruke kulturarven. Disse medlemmer vil utvikle de statlige virkemidlene slik at eierne fortsatt kan ta ansvar for egne kulturminner gjennom bruk. Eiere av kulturminner som får bruksverdien redusert som følge av vern, bør kompenseres økonomisk.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2009 legge fram skatte- og avgiftsforslag som vil styrke kulturminnearbeidet."

Disse medlemmer er bekymret for tapet av viktige kulturminner. Disse medlemmer mener at vern av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv og historie. Disse medlemmer vil sikre fornminner og kulturminner for fremtidige generasjoner gjennom et sterkt kulturminnevern.

Komiteens medlem fra Venstre vil på denne bakgrunn foreslå å øke bevilgningen vern og sikring av freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø med 10. mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

15.6 Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn

15.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Statens forurensningstilsyn (SFT) forvalter kvoteforskriften. I tråd med bestemmelsene i kap. 5 skal SFTs kostnader ved dette arbeidet finansieres av gebyrer. Inntektene fra de nåværende gebyrsatsene har imidlertid ikke vært tilstrekkelige til å dekke utgiftene knyttet til SFTs forvaltning av kvotesystemet i perioden 2005–2007 og vil heller ikke være tilstrekkelige til å dekke SFTs utgifter ved utvidelsen av kvotesystemet i 2008. Fra 1. januar 2008 ble i overkant av 120 virksomheter i Norge kvotepliktige. Antall virksomheter som er kvotepliktige er nesten tredoblet i forhold til antall virksomheter som var kvotepliktige i perioden 2005–2007. Samtidig vil det bli et økende behov for informasjon mv. i forbindelse med blant annet SFTs rolle som registeransvarlig.

Regjeringen vil derfor foreslå at gebyrsatsene i kvotesystemet oppjusteres gjennom endringer i klimakvoteforskriften. De nye gebyrsatsene vil ikke overstige statens kostnader knyttet til aktiviteten som gebyrlegges. Det foreslås en økt bevilgning på 4,4 mill. kroner under kap. 1441 post 1 for at SFT kan dekke estimerte utgifter knyttet til forvaltning av kvotesystemet i 2008. Gebyrinntektene budsjetteres under kap. 4441, post 4 Gebyrer.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1441 post 1 med 4,4 mill. kroner.

Fra 1. januar 2007 har Fylkesmannen, på lik linje med Statens forurensningstilsyn, anledning til å kreve inn gebyrer for arbeid med tillatelser og kontroller etter forurensningsloven, jf. forskrift om begrensning av forurensning, kapittel 39 om gebyr til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven. SFT skal stå for innkreving av gebyrene. Inntektene tilbakeføres til det fylket de er krevd inn i ved at SFT utsteder en belastningsfullmakt til fylkesmennene under kap. 1441 post 1. Gebyrinntektene budsjetteres under kap. 4441 post 6 (Se egen omtale). På denne bakgrunn foreslås en merinntektsfullmakt slik at bevilgningen på kap. 1441 post 1 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 4441 post 6 jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget om meirinntektsfullmakt frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og II. 3 under Kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, meiner at auka bruk av tilsyn er nødvendig for å nå målsetjinga i miljøpolitikken om å stanse spreiinga av dei prioriterte miljøgiftene. Fleirtalet foreslår derfor å auke løyvinga under kap. 1441 Statens forurensningstilsyn, post 1 Driftsutgifter med 11 mill. kroner i forhold til forslaget frå Regjeringa, for å gjere det mogleg å styrkje arbeidet med løyver og kontrollar hos fylkesmannen.

Fleirtalet fremmar følgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

15.6.2 Post 22 (Ny) Statlig ordning for sletting av klimakvoter

Under kap. 1441 Statens forurensningstilsyn foreslås det opprettet en ny post 22 Statlig ordning for sletting av klimakvoter med en bevilgning på 7,4 mill. kroner.

Statens forurensningstilsyn (SFT) har utredet en statlig ordning for sletting av klimakvoter på oppdrag fra Miljøverndepartementet. Hensikten er å gi publikum anledning til å slette FN-godkjente klimakvoter på en enkel måte. Hver kvote som slettes, innebærer en utslippsreduksjon på 1 tonn CO2. SFTs ordning kan bidra til å senke terskelen for at privatpersoner vil bidra til utslippsreduksjoner gjennom kvotekjøp.

EØS-avtalens konkurranseregler vil etter alt å dømme komme til anvendelse på etablering og drift av SFTs ordning for sletting av kvoter. Det finnes konkurrerende private tilbydere av kvotesletting og SFTs ordning er tett knyttet opp til et fungerende, profesjonelt marked (kvotemarkedet). Konkurransereglene medfører at ordningen vil måtte etableres og drives på en måte som ikke gir SFT utilbørlige fordeler i forhold til konkurrerende tilbydere. Etablering og drift av prosjektet skal derfor finansieres gjennom et administrativt påslag. Sletting av klimakvoter er ideell virksomhet, og det er ikke lagt opp til at SFT skal tjene penger på ordningen.

SFT skal kjøpe et antall kvoter, legge på et administrativt påslag og deretter selge (og slette) kvotene. Det budsjetteres med å kjøpe kvoter fra Finansdepartementet til en verdi av 5,6 mill. kroner. I tillegg er det budsjettert med 0,5 mill. kroner til driftskostnader og 1,3 mill. kroner til etableringskostnader. Driftskostnader på 0,5 mill. kroner omfatter ett årsverk i SFT, andre administrative utgifter, og drifting av nettside. Beløpet på 1,3 mill kroner foreslås omdisponert til posten fra kap. 1400 post 21, jf. omtale under sistenevnte post. Utgifter ved ordningen anslås på denne bakgrunn til 7,4 mill. kroner i 2008. Inntekter som følge av ordningen foreslås budsjettert under kap. 4441, post (NY) 2 Inntekter, Statlig ordning for sletting av klimakvoter.

Det foreslås bevilget 7,4 mill. kroner under kap. 1441 post 22.

Det foreslås også at det knyttes en merinntektsfullmakt til posten, slik at bevilgningen på kap. 1441 post 22 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 4441 post 2, jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og II. 3 under Kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Regjeringens redegjørelse under kap. 1441 post 22 hvor det fremgår at "det finnes konkurrerende private tilbydere av kvotesletting". Disse medlemmer ønsker ikke at det skal etableres en ny statlig virksomhet som er i konkurranse med private tilbydere av det samme produktet. Disse medlemmer vil derfor fjerne bevilgningen til dette formålet. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at det foreslås opprettet en ny post 22 under kap. 1441 Statens Forurensingstilsyn (SFT) "Statlig ordning for sletting av klimakvoter". Disse medlemmer viser til at denne posten skal dekke en statlig ordning for sletting av klimakvoter. Disse medlemmer viser til at det allerede i dag finnes en rekke konkurrerende private tilbydere av kvotesletting, og at SFTs ordning er tett knyttet opp til et fungerende profesjonelt marked (kvotemarkedet). Disse medlemmer kan ikke se behovet for at SFT skal engasjere seg på et område der det allerede finnes flere private tilbydere av den samme tjenesten, og konkurrere med disse. Disse medlemmer går derfor imot at SFT skal engasjere seg på dette området, og går imot opprettingen av post 22 og bevilgingen på denne posten på 7,4 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringen foreslår å opprette en ordning i regi av SFT med salg av klimakvoter til privatpersoner og bedrifter. Dette medlem vil peke på at det allerede finnes en rekke aktører, både miljøorganisasjoner og private firma, som driver med salg av klimakvoter. Flere er bekymret for hvordan de skal kunne fortsette sin virksomhet når Regjeringen satser tungt på dette markedet.

Dette medlem vil peke på at den naturlige løsningen ville være å la de ulike aktørene bidra til et mangfold av tjenester, og at staten begrenser sin rolle til å sørge for nødvendig kvalitetssikring med den hensikt å ivareta forbrukernes interesser og å bidra til effektive klimatiltak. Dette medlem går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag.

15.6.3 Post 76 Refusjonsordninger

Samandrag

Utbetalingene de seneste årene har vist at det ikke er behov for mer enn 50 mill. kroner til ordningen med refusjon av avgift på HFK og PFK. Posten har en totalbevilgning på 54 mill. kroner i 2008. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på kap. 1441 post 76 redusert med 4 mill kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

15.7 Kap. 4441 Statens forurensningstilsyn

15.7.1 Post 2 (Ny) Inntekter, statlig ordning for sletting av klimakvoter

Samandrag

Under kap. 4441 Statens forurensningstilsyn foreslås det opprettet en ny post 2 Inntekter, statlig ordning for sletting av klimakvoter med en bevilgning på 6,2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1441, post 22 (NY) Statlig ordning for sletting av klimakvoter.

Statens forurensningstilsyn (SFT) har utredet en statlig ordning for sletting av klimakvoter på oppdrag fra Miljøverndepartementet. Hensikten er å gi publikum anledning til å slette FN-godkjente klimakvoter på en enkel måte.

SFT skal kjøpe et antall kvoter, legge på et administrativt påslag og deretter selge (og slette) kvotene. Det anslås at SFT kommer til å selge kvoter til en verdi av 5,6 mill. koner i 2008. Kvotene skal selges med et påslag som skal dekke administrative kostnader inkludert investeringskostnadene. Det er budsjettert med 0,5 mill. kroner i driftsutgifter og 1,3 mill. kroner i investeringskostnader. Det vil være nødvendig med et påslag på om lag 18 kroner pr. slettede kvote for å dekke utgiftene forbundet med etablering og drift av ordningen i 2008. Det er da lagt til grunn at etableringskostnader på 1,3 mill. kroner dekkes inn over 10 år. Inntekter fra kvotesalget anslås på denne bakgrunn til 6,2 mill. kroner.

Påslaget på om lag 18 kroner er omtrent i samme størrelsesorden som påslaget til øvrige aktører som tilbyr sletting av klimakvoter. Satsen kan justeres når en har fått erfaring med hvor mange kvoter som faktisk slettes, slik at påslaget blir tilpasset SFTs kostnader knyttet til etablering og drift av ordningen.

Det foreslås en bevilgning på 6,2 mill. kroner på kap. 4441 post 2.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under kap. 1441 post 22 og foreslår å fjerne denne inntektsposten. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at disse medlemmer går imot opprettelsen av post 22 og bevilgningene på denne posten under kap. 1441. Disse medlemmer går derfor imot opprettelsen av post 2 under kap. 4441.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringen foreslår å opprette en ordning i regi av SFT med salg av klimakvoter til privatpersoner og bedrifter. Dette medlem vil peke på at det allerede finnes en rekke aktører, både miljøorganisasjoner og private firma, som driver med salg av klimakvoter. Flere er bekymret for hvordan de skal kunne fortsette sin virksomhet når Regjeringen satser tungt på dette markedet.

Dette medlem vil peke på at den naturlige løsningen ville være å la de ulike aktørene bidra til et mangfold av tjenester, og at staten begrenser sin rolle til å sørge for nødvendig kvalitetssikring med den hensikt å ivareta forbrukernes interesser og å bidra til effektive klimatiltak. Dette medlem går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag.

15.7.2 Post 4 Gebyrer

Samandrag

Det foreslås å øke satsene for de ulike gebyrene knyttet til SFTs forvaltning av kvotesystemet. Gebyrsatsene har i tidligere år vært satt så lavt at det i praksis har vært slik at gebyrinntektene har vært lavere enn utgiftene knyttet til SFTs forvaltning av kvotesystemet. Dette foreslås korrigert ved en gebyrøkning som medfører at inntektene øker mer enn utgiftene. Posten foreslås økt med 7,6 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1441 post 1.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

15.7.3 Post 6 (Ny) Gebyrer, fylkenes miljøvernavdelinger

Samandrag

Fra 1. januar 2007 har Fylkesmannen, på lik linje med Statens forurensningstilsyn, anledning til å kreve inn gebyrer for arbeid med tillatelser og kontroller etter forurensningsloven, jf. forskrift om begrensning av forurensning, kapittel 39 om gebyr til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven. Statens forurensningstilsyn skal stå for innkreving av gebyrene. Under kap. 4441 Statens forurensningstilsyn foreslås det opprettet en ny post 6 Gebyrer, fylkesmannens miljøvernavdelinger, med en bevilgning på 12 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.