14.1 Kap. 1300 Samferdselsdepartementet

14.1.1 Post 72 Tilskudd til samferdselsberedskap

Samandrag

Posten omfatter bl.a. utgifter til fylkeskommunenes transportberedskapsarbeid. Fylkeskommunene har i 2008 meldt inn mindre behov for midler til å utføre sine plikter innen transportberedskapen enn tidligere lagt til grunn.

Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 200 000 kroner til 2,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

14.2 Kap. 1301 Forskning og utvikling mv.

14.2.1 Post 50 Samferdselsforskning

Samandrag

Transportsektoren er blant de sektorene som bidrar mest til skadelige klima- og miljøutslipp. Det er også den sektoren hvor utslippene ventes å øke mest i framtida. Forskning og utvikling innen miljøvennlige transportteknologier og alternative drivstoff, som f.eks. andregenerasjons biodrivstoff og hydrogen, kan på sikt bidra til å redusere utslippene fra transportsektoren betydelig.

Som en del av klimaforliket mellom regjeringspartiene og Høyre, Venstre og Kristelig folkeparti foreslås det å bevilge 70 mill. kroner til forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2008. Regjeringen foreslår derfor bl.a. å øke bevilgningen på kap. 1301 Forskning og utvikling mv., post 50 Samferdselsforskning, med 5 mill. kroner. Midlene skal gå til forskningsprogrammet RENERGI i regi av Norges forskningsråd. Programmet skal utvikle kunnskap og løsninger som gir grunnlag for mer miljøvennlig transport. Det vises også til omtale under Kunnskapsdepartementet.

Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til representantforslag Dokument nr. 8:97 (2006–2007) fra Fremskrittspartiet om Kyoto-tiltak med vekt på kostnadseffektivitet og nytte for miljøet.

14.2.2 Post 70 (Ny) Tilskudd til utvikling av miljøvennlig drivstoff

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Norge har særlige forutsetninger for å kunne bidra til teknologiutvikling og tilrettelegging for alternative drivstoff og kjøretøyteknologi. Flere norske selskaper og forskningsinstitutter er verdensledende innen hydrogenproduksjon, fylleanlegg for hydrogen, forskning på biodrivstoff og liknende. Disse medlemmer viser til at verden står overfor store utfordringer i forhold til vår avhengighet av olje. Dette medfører en stor belastning på miljøet, og bidrar til vesentlig usikkerhet i enkelte regioner i verden. Disse medlemmer mener det derfor er viktig å støtte opp om initiativ og aktører som ønsker å bidra til å utvikle og ta i bruk alternativer til olje. Disse medlemmer vil særlig peke på betydningen av å realisere den planlagte "Hydrogenveien" fra Stavanger til Oslo, og vil vise til at staten har bidratt til byggingen av hydrogenstasjoner i Stavanger og Grenland. Disse medlemmer vil vise til Hydrogenrådets handlingsplan for perioden 2007–2010 som anbefaler at det etableres en stabil finansiering til demonstrasjonsprosjekter innen hydrogen på et nivå på 40 mill. kroner for 2008, 55 mill. kroner for 2009, og deretter 70 mill. kroner fra 2010–2015 for at aktører i Norge skal være tidlige brukere av hydrogenteknologi.

Komiteens medlem fra Venstre vil vise til Venstres alternative statsbudsjett for 2008 hvor Venstre foreslo å øke bevilgningene til forskning og utprøving av hydrogen og brenselcelleteknologi med 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette medlem vil vise til planene om bygging av en hydrogenstasjon i Oslo-området, og vil vektlegge at dette er et godt prosjekt som bør prioriteres. På bakgrunn av at prosjektet står i fare for å skrinlegges på grunn av manglende bevilgninger over tid fra Regjeringen, foreslår dette medlem å øke bevilgningen over kap. 1301 post 70 med 5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

14.3 Kap. 1320 Statens vegvesen

14.3.1 Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Stortinget som ansvarlig myndighet for bevilgningene til veier og veisikkerhet ikke kan unnlate å reagere på at antallet døde i trafikken hittil i 2008 har økt med ca. 45 pst. fra året før. Disse medlemmer ser på årsakene som sammensatte, men viser til undersøkelse fra Sverige som dokumenterer at når en ulykke først skjer, er det i 3 av 4 tilfeller egenskaper ved infrastrukturen som gjør den til en dødsulykke.

Disse medlemmer peker på viktigheten av å i hvert fall greie gjennomføringen som Stortinget har forutsatt for vedlikeholds- og asfalteringsprogrammene, og av stamveiprosjekter i Statens vegvesens handlingsplan for perioden. Sterk kostnadsøkning gjør at både vedlikehold, herunder asfaltering og oppstart/videreføring av nasjonalt viktige stamveiprosjekter ikke vil være finansiert. Disse medlemmer fremholder det som meningsløst å ikke følge opp disse forhold i en situasjon hvor nasjonen har mer enn nok penger på bok, og det finnes ledig kapasitet til gjennomføringen. Det pekes også på at dette ikke øker aktiviteten i samfunnet utover tidligere forutsetninger.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen under kap. 1320 post 23 med 530 mill. kroner, post 30 med 250 mill. kroner, post 31 med 100 mill. kroner og post 72 med 200 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1 080 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer påpeker de meget store problemer dagens situasjon ved trafikkstasjonene gir privatpersoner og næringslivet i form av lange ventetider, og viser til at også rutiner og bestemmelser for kontrollvirksomheten må gjennomgås med sikte på effektivisering og reduksjon av unødig dobbeltkontroll.

De siste måneder har ventetiden for førerprøver ligget uakseptabelt høyt flere steder, med unødige og urimelige utgifter og praktiske vanskeligheter som resultat for en rekke førerkortkandidater Disse medlemmer forutsetter at nye og tilstrekkelige avhjelpende tiltak umiddelbart settes inn for å bedre publikumsservicen ved trafikkstasjonene, og foreslår å sette av midler til strakstiltak med 5 mill. kroner. Midlene bør etter disse medlemmers syn også kunne brukes til utprøving av å la eksterne aktører utføre kontroll- og eksaminasjonsoppgaver på etatens vegne.

Videre viser disse medlemmer til at det fremstår uforståelig i en situasjon hvor det finnes penger og kapasitet, å la store verdier lagt ned i vårt nasjonale veinett forvitre og tapes pga. forsømt vedlikehold. Det vises til at årets forfall tilsvarende 900 mill. kroner som Regjeringen har lagt opp til vil kunne bli betydelig høyere på grunn av utviklingen i asfaltprisene og andre kostnader. Ytterligere forfall på riksveinettet er etter disse medlemmers syn uakseptabelt. For å sikre verdier og spare materiell, liv og helse vil disse medlemmer derfor øke vedlikeholdsmidlene med 400 mill. kroner, slik at asfalteringsprogrammet og øvrig planlagt vedlikehold i større grad kan opprettholdes gjennom året.

Fordi det som resultat av inspeksjoner av vegtunneler som fulgte etter raset i Hanekleivtunnelen er avdekket behov som av sikkerhetsårsaker må følges opp raskt, foreslås det at 100 mill. kroner settes av til dette arbeidet i 2008.

Disse medlemmer viser også til at den såkalte regionsreformen kan medføre at fylkene får ansvar for det som i dag omtales som "øvrige riksveier". Det er kjent at fylkene har større problemer enn de kan håndtere i forhold til å vedlikeholde dagens fylkesveinett, hvor etterslepet i vedlikehold utgjør mer enn 12 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er helt avgjørende å få gjort noe med denne forsømte delen av det offentlige veinettet før nevnte omorganisering. Disse medlemmer foreslår derfor at det etter samme mønster som ordningen med rentekompensasjon for lån til opprustning av skolebygg, gjennomføres tilsvarende for fylkesveiene. Det foreslås stilt til disposisjon en "vedlikeholdsmilliard" i 2008 som låneramme. Finanskostnader på 25 mill. kroner kompenseres fylkene som tiltrer ordningen.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 530 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 530 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

"Stortinget ber Regjeringen, i lys av fylkenes mulige utvidede ansvar for veinettet, utrede ulike alternativer for en låneordning med rentekompensasjon for å redusere etterslep i vedlikehold av fylkesvegene."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at etterslepet for vedlikehold av riksveger i Norge er enormt. Høyre har foreslått å etablere et vegfond på 20 mrd. kroner, hvor avkastningen skal brukes til vegvedlikehold. Disse medlemmer vil peke på at man i tillegg til manglende satsing på vedlikehold fra Regjeringens side, også opplever kraftig økte vedlikeholdskostnader, bl.a. på grunn av kraftig økning av asfaltprisene. Disse medlemmer vil styrke vegvedlikeholdet og foreslår en økning på 300 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Post 23 forhøyes med 300 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

14.3.2 Post 30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31, post 60 post 72

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen ikke ønsker å øke bevilgningene til midtdelere og kantsikring på utsatte deler av hovedveinettet. Samtidig vil disse medlemmer vise til at mer enn 100 personer dør i møteulykker på veiene hvert år, og til at montering av fysiske midtdelere på to- og trefeltsveier er rimelige og effektive livreddende tiltak. Disse medlemmer viser til at det foreligger ferdige oversikter over aktuelle strekninger å sikre, samt kapasitet til å gjennomføre sikringen. Disse medlemmer kan derfor overhodet ikke se at det finnes argumenter som kan tillegges vekt mot å gjennomføre en utvidet sikring. Det foreslås derfor 100 mill. kroner i nye midler til en omfattende sikring med midtdelere og til kantsikring for å imøtegå den store økningen i antall drepte og skadde på veiene som så langt i 2008 har vært sterkt foruroligende.

Det vises videre til representantforslag fra Fremskrittspartiet om en samlet plan for fullføring av utbyggingen av E18 Vinterbro – Riksgrensen i Akershus med avklart statlig finansiering (Dokument nr. 8:110 (2007–2008)).

Disse medlemmer viser til at dette, og flere andre viktige stamveiprosjekter er avhengige av årlige bevilgninger over statsbudsjettet, eller ordinære og ekstraordinære midler fra bompengeselskaper for å opprettholde kontinuerlig og rasjonell fremdrift. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har foreslått både for kystverk, jernbane- og veisektoren, å opprette statlige selskaper med formål å låne midler som sikrer forsert og kontinuerlig fremdrift uavhengig av årlige budsjettvedtak. Da Stortinget mot Fremskrittspartiets stemmer har avvist en slik organisering, finner disse medlemmer det nødvendig å anvise andre muligheter for å sikre fremdriften ut året og videre, for veianlegg av nasjonal betydning.

Lokalt fra kommer det jevnlig forslag om forskuttering av midler til utbygging av statens riksveier. Forskuttering innvilges normalt basert på bompengefinansiering.

Disse medlemmer foreslår analogt med dette prinsipp en statlig forskuttering av viktige stamveiprosjekter, hvor disse avregnes mot senere, ordinære bevilgninger. Til dekning av kalkulerte finanskostnader forbundet med forskutteringen av 4 mrd. kroner stilt til disposisjon i 2008 foreslås tilleggsbevilget 100 mill. kroner (basert på 5 pst. rente av 4 mrd. kroner i et halvt år).

Prosjektene forutsettes å bidra til oppfylling av handlingsprogrammet, eller strekninger med spesielle grunner for å sikre fremdriften i som

• E6 ved Alta

• E18 i Bamble

• E39 Svegatjørn – Rådal (Os - Bergen)

• E39 Vigeland – Osestad

• Rv118 Sarpsbrua

Disse medlemmer uttrykker sterk bekymring for den situasjonen beboere langs planlagte samferdselsprosjekter innenfor både vei, bane og luftfart settes i ved statens innløsningspraksis. Disse medlemmer finner det urimelig å sette beboere ute av stand til å disponere egen eiendom, i uvisshet mht. vedlikehold og i praksis umuliggjør å få eiendommer solgt pga. en båndlegging av eiendommene på ubestemt tid.

Disse medlemmer påpeker at forholdene knyttet til innløsning og båndlegging langs planlagte vei- og jernbanetraseer og lufthavnsinstallasjoner er et generelt problem. Av hensyn til samfunnets behov for planlegging og gjennomføring av samferdselsløsninger vil enkelte til tider måtte avstå eiendom, men å la eierne leve i det uvisse i mange år mht. innløsningstidspunkt er å legge en urimelig tung byrde på enkeltpersoner for oppgaver som er statens ansvar og i samfunnets interesse. Disse medlemmer foreslår 50 mill. kroner avsatt til oppfølging av fremdrift og umiddelbar innløsning og avhjelping av den urimelige situasjonen prosjektprosessene gjennom mange år har satt beboere langs mange prosjekter i.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 250 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 250 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at så langt i år har antall dødsulykker i trafikken steget med nærmere 50 pst. i forhold til 2007. Dette kan ha mange årsaker, men manglende vedlikehold, for dårlig vegstandard og manglende sikringstiltak er medvirkende årsaker.

Disse medlemmer vil styrke arbeidet med utplassering av fysiske midtdelere, og er kjent med at Vegvesenet har flere strekninger som er klargjort for midtdelere, men som er utsatt pga. manglende bevilgninger. Disse medlemmer vil øke bevilgningen til midtdelere på to- og trefeltsveier med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at midtdelere er et effektivt virkemiddel mot møteulykker. Dette medlem mener det er nødvendig med forsterket innsats mot møteulykker. Dette medlem ber Regjeringen omprioritere 25 mill. kroner innenfor bevilget ramme på post 30 slik at det kan anlegges flere strekk med midtdelere.

Dette medlem viser videre til at det i St.meld. nr. 24 (2003–2004) Nasjonal transportplan 2006–2015 er lagt til grunn utbedring av deler av E6 vest for Alta i første fireårsperiode, med videreføring i siste seksårsperiode. Utbedringene på strekningen Langnesbukta–Jansnes pågår, og kostnadsoverslaget for utbedringene er 145 mill. 2008-kroner. Dette innebærer at bevilgingene til prosjektet må økes i forhold til det som er lagt til grunn i Statens handlingsprogram for perioden 2006–2009. Dette medlem mener det er viktig å sikre sammenhengende utbygging ut 2008, og vil på denne bakgrunn øke bevilgningen til Statens vegvesen, Riksveginvesteringer kap. 1320 post 30 med 25 mill. kroner. Dette medlem ber Regjeringen sikre midler for videre utbygging i 2009.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre har merket seg at Regjeringen forventer en økning i antallet skadde og drepte i trafikken for 2008. Dette medlem viser til at trafikksikkerhet står sentralt i Venstres samferdselspolitikk, og at midtdelere er et godt virkemiddel for å forebygge møteulykker. Derfor er det overraskende og lite tilfredsstillende at Regjeringen ikke tar igjen etterslepet i forhold til handlingsprogrammet for planlegging og bygging av midtrekkverk på to- og trefeltsveger og satsingen på gang- og sykkelveger. Dette medlem vil peke på at flere kilometer med fysisk midtrekkverk er et enkelt og rimelig tiltak som vil redde mange liv. Det er også behov for økt innsats for å sikre trygg ferdsel for alle langs vegen, særlig når det gjelder å legge til rette for syklende og gående. Dette medlem vil blant annet vise til den siste kraftige økningen i antallet drepte syklister og fotgjengere i trafikken hittil i 2008. Dette medlem vil også peke på de positive miljø- og helseeffektene økt bruk sykkel og gange kan medføre. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningen til midtdelere på to- og trefelts veger og bygging av gang- og sykkelveger med 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette medlem vil også vise til Venstres alternative statsbudsjett for 2008 hvor Venstre foreslo få bevilge 50 mill. kroner til arbeidet med bygging av fysiske midtrekkverk utover Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

14.3.3 Post 31 Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til at i 2001 ble Nasjonal rassikringsgruppe opprettet, hvor hver av de 7 mest rasutsatte fylkene oppnevnte en representant. Målet var å få satt rassikringsproblematikken på den politiske dagsorden og arbeide for å få øket bevilgningene til rassikringstiltak.

Disse medlemmer viser også til rassikringskonferansen som ble avholdt den 30. januar 2007 og hvor leder for rassikringsgruppa uttalte "ikke godt nok, jeg er ikke fornøyd med svaret" til statens bevilgninger. Det trengs en mrd. kroner pr. år iflg. Nasjonal rassikringsgruppe. Disse medlemmer vil videre peke på at det i gjennomsnitt er ca. 2000 rashendelser pr. år, og at det pr. 2007 var anslått hele 1 756 rasfarlige strekninger som omfatter hele 765 km veg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil derfor peke på at behovet for utbedringer er akutt og foreslår posten øket med 100 mill. kroner for 2008.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 100 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

14.3.4 Post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester

Samandrag

Tilbakeføring av sambandet Svolvær-Skutvik

I St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble det lagt opp til nedlegging av ferjesambandet Svolvær-Skutvik og nedklassifisering av sambandet Svolvær–Skrova til fylkeskommunalt samband. Det ble videre fremmet forslag om at Nordland fylkeskommune skulle kompenseres med 10 mill. kroner i 2008 over inntektssystemet, kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd. Av Budsjett-innst. S. nr. 13 (2007–2008) framgår det bl.a. at flertallet i Transport- og kommunikasjonskomiteen ønsker videreført statlig drift av sambandet Svolvær–Skutvik i 2008, som samordnes med sambandet Svolvær–Skrova.

Bevilgningen foreslås nå økt med 10 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd.

Generell kostnadsvekst og tilbudsforbedringer

Det har vært generell kostnadsvekst i riksvegferjedriften. Kostnadene har dessuten økt som følge av innleie og drift av ledig ferje til sambandet Flakk–Rørvik og bruk av MF Sogn i sambandet Molde–Vestnes, samt dekning av kostnader ved rokering i andre samband i Møre og Romsdal. Disse sambandene oppfyller ikke standardkravene til gjensitting i henhold til Nasjonal transportplan.

Det vises også til merknad fra flertallet i Transport- og kommunikasjonskomiteen til Innst. S. nr. 13 (2007–2008) der det bl.a. heter "Fleirtalet vil vere spesielt merksam på situasjonen med gjensitting på samband i Møre og Romsdal og Nordland."

I Nordland vil situasjonen bli forbedret gjennom rokering av ferjer. Som følge av generell kostnadsvekst, innleie og drift av ledig ferje til sambandet Flakk–Rørvik, bruk av MF Sogn i sambandet Molde–Vestnes, samt dekning av kostnader ved rokering i andre samband i Møre og Romsdal, foreslås bevilgningen økt med 105 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt samlet sett med 115 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Regjeringen ikke foreslår å dekke inn kostnader til fergedrift på strekninger som binder sammen riksveier over statsbudsjettet. Disse medlemmer peker på at Regjeringen derved belaster kommuner og fylkeskommuner for noe som fremstår som et riksveisamband, men kan ikke se noen rimelige grunner til at kostnaden til riksveisamband skal veltes over på regionale myndigheter.

Disse medlemmer ønsker videre post 72 økt med 200 mill. kroner for å kompensere økte drivstoffkostnader og økende trafikk på riksvegfergene, samt til frekvensøkninger på strekninger som i dag lider under få avganger og uhensiktsmessige tider for første og siste fergeavganger i forhold til korresponderende transportmidler.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 200 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 315 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

14.4 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

14.4.1 Post 60 Særskilt tiltak til kollektivtransport

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det må satses offensivt på kollektivtrafikk, og at belønningsordningen gir de store byområdene insentiver for en slik satsing. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at det i klimaforliket ble oppnådd enighet om en kraftig styrking av belønningsordningen.

Disse medlemmer vil videre vise til Budsjett-innst. S. nr. 13 (2003–2004) hvor regjeringen Bondevik II innførte belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Ordningen er å stimulere til bedre helse, miljø og framkommelighet i storbyområdene, ved å dempe veksten i transportbehovet og øke antall kollektivreiser på bekostning av reiser med personbil. En forutsetning for tildeling av midler fra belønningsordningen er at det iverksettes tiltak, eller nylig har blitt iverksatt tiltak, som virker begrensende på personbiltrafikken eller som styrker kollektivtransportens konkurranseevne. Disse medlemmer har merket seg at alle byene som har deltatt i ordningen med belønningsordningen for kollektivtransport, har hatt en større vekst i kollektivtrafikken enn i biltrafikken. Dette er en gledelig og god utvikling.

Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen har lovet å øke satsingen på kollektivtrafikk. Representanter for regjeringspartiene har også ved gjentatte anledninger tatt til orde for trafikkbegrensende tiltak i byområdene. Det er imidlertid ingen sammenheng med det som er uttalt politikk og det man gjør i praksis. I forslaget til statsbudsjett for 2008 la Regjeringen opp til en reell svekkelse av belønningsordningen for kollektivtrafikken, ved at flere byområder ble innlemmet i ordningen uten at bevilgningen økte tilsvarende. Dette er et skritt i feil retning og bidrar ikke til å gi de riktige insentivene til å gjennomføre den omstillingen som er nødvendig for å løse miljø- og framkommelighetsutfordringene i byområdene.

Disse medlemmer er positive til å utvide belønningsordningen til flere områder, forutsatt at bevilgningen økes. Høye bensin- og dieselpriser tilsier også at bevilgningen til belønningsordningen økes. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen til belønningsordningen med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil peke på hvordan Oslo som by og fylke har hatt fordeler av å administrere kollektivmidlene samlet. Disse medlemmer har også merket seg at forsøksordningen med at kollektivmidlene disponeres av storbyene skal avvikles. I Bergen og Trondheim ble ordningen avviklet ved årsskiftet. Disse medlemmer mener ordningen har vært en suksess. Ordningen gir bedre ressursutnyttelse og dermed et bedre kollektivtilbud til brukerne og gir dermed gevinster for miljøet. Disse medlemmer ønsker å gjøre forsøksordningen til en permanent ordning, hvor storbykommunene selv disponerer kollektivmidlene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak om å gjøre forsøksordningen med å overføre kollektivmidlene direkte til storbyene, til en permanent ordning."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener belønningsordningen for kollektivtransport er et viktig statlig virkemiddel for å øke kollektivtransportens del av trafikken i byene, og på den måten redusere de negative effektene fra biltrafikken.

Dette medlem viser til at Regjeringen har utvidet ordningen med tre nye byområder, Drammen, Skien/Porsgrunn og Fredrikstad/Sarpsborg uten at bevilgningene økes forholdsmessig.

Komiteens medlem fra Venstre vil også vise til Venstres alternative statsbudsjett for 2008, hvor Venstre foreslo å øke bevilgningene til belønningsordningen med 160 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

14.4.2 Post 61 (Ny) Kompensasjonsordning for kollektivtransport

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er bekymret for kollektivtrafikkens konkurranseevne som følge av høyere priser på diesel. Mange kollektivselskaper har varslet takstøkninger som følge av dette. Disse medlemmer ønsker å styrke kollektivtrafikkens konkurranseevne i forhold til personbiltrafikken, og vil på denne bakgrunn foreslå en egen kompensasjonsordning til kollektivselskaper for økte drivstoffutgifter over Samferdselsdepartementets budsjett.

Disse medlemmer ser det som positivt at regjeringspartiene prioriterer å rette opp noe av Regjeringens manglende vilje til nødvendig kollektivtrafikksatsing i Revidert nasjonalbudsjett gjennom 100 mill. kroner til fylkeskommunene bl.a. til en slik kompensasjon for økte drivstoffpriser, men viser til at regjeringspartiene i utgangspunktet forskutterer eller binder opp bruk av frie midler som fylkeskommunene er lovet fra neste år, slik at dette ikke blir en reell eller varig satsing. Disse medlemmer mener det er langt mer målrettet å opprette en egen post over Samferdselsdepartementets budsjett som ikke begrenser en slik kompensasjonsordning til den del av kollektivtransporten som fylkeskommunen har ansvaret for.

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

14.5 Kap. 1350 Jernbaneverket

14.5.1 Post 23 Drift og vedlikehold

Samandrag

Det har forekommet store driftsavvik med mange toginnstillinger på Oslo S, hovedsakelig på grunn av tekniske feil i Oslo-tunnelen og tilgrensende signalanlegg. Etter initiativ fra Samferdselsdepartementet er det nedsatt en prosjektgruppe som har fått i oppdrag å kartlegge og legge fram konkrete forslag til forbedringstiltak. Gruppen blir ledet av Jernbaneverket og med deltagelse av de største togoperatørene som sammen skal utarbeide planer for hvordan nødvendige fornyelsesarbeider kan gjennomføres uten å skape for store problemer for togtrafikken i området. Det er så langt identifisert 37 strakstiltak innenfor vedlikehold/fornyelse av eksisterende anlegg. Tiltakene er kostnadsregnet til om lag 100 mill. kroner.

De største strakstiltakene omfatter ballastrensking og -utskifting, revisjon av kontaktledningsanlegg, forbedringer av kundeinformasjon ved trafikkavvik samt en rekke mindre tiltak for forsert vedlikehold og fornyelse av spor, signalanlegg, tekniske rom og grundig tilstandsvurdering av eksisterende anlegg. Tiltakene er en forsering av planlagte vedlikeholdstiltak som inngår i Jernbaneverkets planer om opprusting og rehabilitering av anleggene i tilknytning til Oslo S og Oslotunnelen i perioden 2009–2011.

Bevilgningen foreslås økt med 100 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at jernbanen i Oslo-området er navet i landets jernbaneinfrastruktur. Forsinkelser i Oslo-området får konsekvenser for trafikkavviklingen i hele landet. Dette medlem synes det er positivt at Regjeringen har bevilget mer penger til drift og vedlikehold på jernbanenettet i Oslo-området i sitt forslag. Dette medlem vil vise til Dokument nr.8:65 (2007–2008), Innst. S. nr. 194 (2007–2008) om en handlingsplan for en mer moderne og velholdt jernbane i Oslo-området, og høring som ble avholdt i saken. Dette medlem viser at jernbaneverket anslo at den totale rammen for nødvendig vedlikehold er anslått å være langt større enn Regjeringens forslag. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 50 mill. kroner til forsert vedlikehold på jernbanenettet i Oslo-området.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

14.5.2 Post 30 Investeringer i linjen

Samandrag

Jernbaneverket inngikk i mars 2008 en avtale med LKAB/Malmtrafikk AS om anleggsbidrag til oppgradering av strømforsyningen på Ofotbanen. Avtalen er en oppfølging av tidligere avtale om anleggsbidrag til oppgradering av Ofotbanen til 30-tonns aksellast, særlig ut fra hensynet til malmtrafikken på banen, jf. St.prp. nr. 1 (1999–2000). Avtalen har en ramme på 39,7 mill. 2007-kroner, hvorav 23,8 mill. kroner er avtalt innbetalt fra LKAB/Malmtransport AS i 2008.

Bevilgningen foreslås økt med 23,8 mill. kroner, jf. merinntekter under kap. 4350 Jernbaneverket, post 37 Anleggsbidrag.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at investeringer i linjen bør foretas med vekt på strekninger hvor jernbanetilbudet representerer et samfunnsøkonomisk lønnsomt alternativ til andre transportmidler. Disse medlemmer prioriterer derfor persontransport i tett befolkede områder og godstransport over lange strekninger.

Disse medlemmer viser til at kapasiteten for fremføring av gods på bane er for liten målt mot transportbrukernes behov, og at dette forholdet er ytterligere forverret i løpet av fjoråret. Disse medlemmer påpeker at dette utgjør et vesentlig hinder for å få mer gods over fra vei til bane, og at forholdet både øker behovet for veitransport, og forhindrer effektiv logistikk for næringslivet. Jernbaneverket har dokumenterte behov for flere lengre krysningsspor dersom godskapasiteten skal økes. Disse medlemmer ser det derfor som avgjørende at det bevilges midler til slike spor på hver av strekningene fra Oslo mot Stavanger, Bergen og Trondheim i 2008, i tillegg til for Østfoldbanen.

Videre foreligger det dokumentasjon på behov for mer midler enn Regjeringen stiller til disposisjon for å stabilisere driften og modernisere Jernbaneverkets anlegg i det sentrale østlandsområdet. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til tiltak på infrastrukturen, herunder videreføring av arbeidet med dobbeltspor mellom Oslo og Ski, med 150 mill. kroner i 2008.

På samme måte som for veisektoren lider jernbanenettet under manglende investeringer i en modernisering som kunne gjort tilbudet langt mer attraktivt gjennom økt frekvens og økt hastighet. Disse medlemmer viser til momentene anført for vei under kap. 1320 post 30, og foreslår at det tilsvarende bevilges midler til finanskostnadene som påløper ved å stille til disposisjon for investeringer i linjen 1 mrd. kroner mer i 2008. Dette utgjør 25 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 175 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 198,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener et velfungerende jernbanenett er en forutsetning for å legge til rette for en overgang til miljø- og klimavennlig transport. Spesielt i hovedstadsområdet er det avgjørende at man styrker jernbanens infrastruktur. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at vedlikeholdsutfordringene i Oslotunnelen nå taes tak i, men vil understreke at det er nødvendig med en utbygging og opprustning av hele Intercity-triangelet Lillehammer–Skien–Halden for å få en jernbane i Norge som har kapasitet til å håndtere person- og godstransport.

Disse medlemmer viser til at det de siste årene har vært en formidabel vekst i godstransport på jernbane. Dessverre har ikke jernbanenettet kapasitet til å frakte så mye gods som det etterspørres av transportørene, blant annet på grunn av for få krysningsspor og manglende terminalkapasitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre nylig har fremmet et representantforslag om en egen handlingsplan for utbygging av krysningsspor og andre kapasitetsforbedrende tiltak. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner til nye krysningsspor for å bedre kapasiteten for miljøvennlig godstransport på tog.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at økt vedlikehold og kapasitetsforbedrende tiltak i jernbanenettet er en forutsetning for å kunne få til en ønsket, miljøvennlig overgang fra transport på veg til transport på bane. Dette vil kreve betydelige satsinger i årene fremover. Dette medlem foreslår i denne omgang en økning med 25 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 til dette formål, og vil komme tilbake til sterkere satsinger i senere års statsbudsjetter.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre vil legge vekt på økt satsing og utbygging av jernbanen som et viktig tiltak for å redusere veitrafikken og for å redusere utslippene av klimagasser og lokal forurensing. Dette medlem vil vise til at det er stor vilje i befolkningen til en mer miljøvennlig adferd, men at potensialet ikke realiseres ettersom tilbudet til mange er for dårlig. Dette medlem vil særlig peke på behovet for økt kapasitet for persontrafikken på Kongsvingerbanen, Gjøvikbanen og Spikkestadbanen samt behovet for økt kapasitet for godstrafikk på Bergensbanen. Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå å bevilge 78 mill. kroner til kapasitetsøkende tiltak på nevnte baner og 10 mill. kroner til tiltak på Ski stasjon.

Dette medlem mener at staten ved Regjeringen og Jernbaneverket har et hovedansvar for å gjøre en teknisk sammenkopling av bybane og jernbane mulig. Dette medlem peker på at flere byer er i oppstartsfase/planfase for bygging av skinnebaserte kollektivtiltak, og understreker at utbygging av skinnebaserte kollektivløsninger i og nær de største byene bør samordnes med Jernbaneverket for å sikre god prosjekt- og kostnadsstyring. Dette medlem vil også vise til at Rogaland fylkeskommune har søkt staten om tilskudd til 12 mill. kroner til planlegging av en bybane, utover de 20 mill. kroner man vil bidra med lokalt. Dette medlem vil foreslå å gi tilskudd til planlegging og prosjektering av bybanen på Nord-Jæren med ramme på 12 mill.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

14.6 Kap. 4350 Jernbaneverket

14.6.1 Post 37 (Ny) Anleggsbidrag

Samandrag

Det foreslås å øke bevilge 23,8 mill. kroner under kap. 4350, post 37 Anleggsbidrag, jf. omtale under kap. 1350 Jernbaneverket, post 30 Investeringer i linjen.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

14.7 Kap. 1351 Persontransport med tog

14.7.1 Post 70 Kjøp av persontransport med tog

Samandrag

Samferdselsdepartementet avsluttet forhandlingene med NSB AS om en kjøpsavtale for 2008 i april d.å. På grunn av den anstrengte personellsituasjonen, som særlig gjelder mangel på lokomotivførere, er ikke NSB i stand til å kunne øke ruteproduksjonen for lokaltrafikk Oslo og Intercity-trafikk i henhold til den produksjonsøkningen som ble avtalt mellom NSB og Samferdselsdepartementet i trafikkavtalen for perioden 2007–2010, og som forutsatt innenfor vedtatt bevilgning for 2008. Det legges nå opp til at NSB først vil starte en opptrapping av ruteproduksjonen i desember 2008. Samferdselsdepartementet har derfor funnet det hensiktsmessig å inngå en avtale for 2008 som NSB har personellressurser til å etterleve.

Bevilgningen foreslås redusert med 60 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at en reduksjon på 60 mill. kroner foreslås fordi avtalepartner NSB i sin monopolsituasjon ikke har levert ihht. de forventninger avtalen legger til grunn. Disse medlemmer påpeker at situasjonen ytterligere understreker det kunstige i å opprettholde en monopolsituasjon på persontransport med tog i Norge, og forventer at Regjeringen kommer tilbake til hvordan kvaliteten i togtilbudet kan forbedres ved de samme mekanismer som tas som en selvfølge på andre transportområder.

Disse medlemmer peker på at å trekke tilbake 60 mill. kroner fra et statlig transportmonopol ikke løser problemene, men ser at det sammen med Regjeringens forslag om å inndra ytterligere midler fra NSB gjennom økt utbytte, finansierer forslaget om en tilsynelatende påplussing av midlene til jernbanetransport når Oslotunnelen gis midler.

Da disse medlemmer er kjent med at problemer knyttet til infrastrukturen er medvirkende til vanskelighetene i NSB og til betydelige kostnader for å kompensere reisende for ulemper, foreslås det at det ikke dras inn midler fra post 70, men at midlene kompenserer NSB for styrket kundeservice.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at begrunnelsen for den reduserte bevilgningen er mangel på personell og særlig lokomotivførere. Dette medlem betviler ikke at denne situasjonen er reell. Dette medlem er imidlertid skuffet over at Regjeringen samtidig velger å ta ut økt utbytte fra NSB AS. Dette er midler NSB selv sier de blant annet ønsker å benytte til utdanning av kvalifisert personell. Dette medlem mener dette vil svekke NSB på området når det er tvert imot er behov for økt innsats. Dette medlem vil vise til Venstres merknader og forslag om å ikke øke utbyttet fra NSB AS i forbindelse med kap. 5611 post 85.

14.8 Kap. 1380 Post- og teletilsynet

14.8.1 Post 70 Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap

Samandrag

Post- og teletilsynet inngår beredskapsavtaler med flere tilbydere av elektronisk kommunikasjonsnett og -tjenester. Pålagte anskaffelser av beredskapsmateriell kan ta lenger tid enn planlagt, noe som medfører at betaling ikke alltid kan foretas i budsjettåret. For å skape forutsigbarhet og sikkerhet for at tilbyderne får betalt i henhold til inngåtte avtaler, foreslås det at kap. 1380 Post- og teletilsynet, post 70 Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap får tilføyd stikkordet "kan overføres", jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak XII. 2 under Kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

14.9 Kap. 5611 Aksjer i NSB AS

14.9.1 Post 85 Utbytte

Samandrag

I saldert budsjett 2008 er det budsjettert med et utbytte fra NSB AS på 349 mill. kroner. Endelig årsresultat for konsernet i 2007 ble på 536,412 mill. kroner. Med gjeldende utbyttepolitikk gir dette et utbytte på 402 mill. kroner.

Utbytte fra NSB AS foreslås økt med 53 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2007–2008) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine forslag om økt utbytte i sitt alternative budsjett for 2008 og følger opp dette i Revidert budsjett 2008.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre har merket seg at styret i NSB har uttrykt misnøye med at selskapet må betale flere hundre mill. kroner i utbytte til statskassen i en tid der NSB har behov for å bruke mer penger på å modernisere utstyr og øke kompetansen hos egen arbeidskraft. Dette medlem registrerer at Regjeringen foreslår å øke et allerede rekordstort utbytte fra NSB med ytterligere 53 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2008.

Dette medlem støtter ikke en slik prioritering og vil derfor ikke øke utbyttet fra NSB ytterligere. Dette medlem går imot Regjeringens forslag.

14.10 Kap. 5618 Aksjer i Posten Norge AS

14.10.1 Post 85 Utbytte

Samandrag

I saldert budsjett 2008 er det budsjettert med et utbytte fra Posten Norge AS på 506 mill. kroner. Endelig årsresultat for konsernet i 2007 ble på 796 mill. kroner, hvorav 612 mill. kroner er gevinst ved salg av brevterminalen i Oslo. Med gjeldende utbyttepolitikk gir dette et utbytte på 597 mill. kroner.

Utbytte fra Posten Norge AS foreslås økt med 91 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2007–2008) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine forslag om økt utbytte i sitt alternative budsjett for 2008 og følger opp dette i Revidert budsjett 2008.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

14.11 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS

14.11.1 Post 85 Utbytte

I saldert budsjett 2008 er det budsjettert med et utbytte fra Avinor AS på 398 mill. kroner. Endelig årsresultat for konsernet i 2007 ble på 645 mill. kroner. Med gjeldende utbyttepolitikk gir dette et utbytte på 397 mill. kroner.

Utbytte fra Avinor AS foreslås redusert med 1 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2007–2008) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine forslag om økt utbytte i sitt alternative budsjett for 2008 og følger opp dette i revidert budsjett 2008.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslag fra dette medlem i statsbudsjettet 2008 om at utbytteprosenten i Avinor burde være 75 pst. Dette medlem vil gjenta dette forslaget, og foreslår derfor å øke inntektsanslaget under kap. 5622 post 85 med 83,2 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

14.12 Andre saker

14.12.1 OPS-prosjektet E18 Kristiansand–Grimstad

Samandrag

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.prp. nr. 33 (2004–2006) og St.prp. nr. 1 (2007–2008), side 70.

I prosjektet inngår bygging av sju tunneler med en samlet lengde på nærmere 6 km. Etter at kontrakten med OPS-selskapet ble inngått i juni 2006, er det vedtatt flere nye og strengere krav til standarden på tunneler. De nye kravene medfører at det må gjennomføres tilleggsarbeid i tunnelene på E18 mellom Grimstad og Kristiansand. Kostnadene ved arbeidene er beregnet til om lag 38 mill. kroner.

Det er inngått avtale med OPS-selskapet om at vederlag for tilleggsarbeidene skal utbetales som engangsbeløp i 2008 og 2009. Disse tilleggsarbeidene inngår ikke i budsjettet for 2008. Hele bevilgningen på post 29 ble ikke benyttet i 2007. Den ubrukte bevilgningen er overført til 2008. Samferdselsdepartementet går inn for at av det overførte beløpet blir 21,4 mill. kroner brukt til å dekke deler av kostnadene. Resten av kostnadene må finansieres gjennom bevilgninger i 2009.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

14.12.2 E134 Haukelitunnelene

Samandrag

Saken er senest omtalt i St.prp. nr. 45 (2007–2008) Om nokre saker som gjeld veg og jernbane der status for arbeidet og opplegg for sluttføring ble skissert. Det ble videre opplyst at departementet ville komme tilbake til finansieringen av tiltakene i 2008 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Som omtalt i St.prp. nr. 45 (2007–2008) er frihøyden i Haukeli-, Røldals- og Seljestadtunnelen økt til 4,2 meter, men det gjenstår fremdeles å montere og brannsikre PE-skum i deler av Haukeli- og Røldalstunnelen. Videre står det igjen å brannsikre noe PE-skum i Seljestadtunnelen. I tillegg er det forutsatt at installasjonene for styring og overvåking av Haukeli- og Røldalstunnelen skal skiftes ut. Det er lagt opp til å fullføre gjenstående arbeid i Haukeli-, Røldals- og Seljestadtunnelen i 2008. Sammen med kostnadsøkningen på alt utført arbeid, medfører dette at det er behov for midler utover bevilgningen til prosjektet i 2008. Merbehovet er nå vurdert til om lag 70 mill. kroner. Dette blir finansiert gjennom omdisponeringer innenfor tildelt ramme på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveginvesteringer i 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

14.12.3 Vegpakke Salten fase 1

Samandrag

Saken er tidligere omtalt i bl.a. St.meld. nr. 24 (2003–2004), St.prp. nr. 61 (2006–2007) og St.prp. nr. 1 (2007–2008).

Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 61 (2006–2007) sluttet Stortinget seg til delvis bompengefinansiert utbygging av prosjektene rv 80 Røvika–Strømsnes i Bodø og Fauske kommuner og rv 17 Tverlandet–Godøystraumen i Bodø kommune, jf. Innst. S. nr. 244 (2006–2007). I tillegg inngår to mindre tiltak på rv 80. De samlede kostnadene for tiltakene på rv 80 var beregnet til 346 mill. kroner, omregnet til 2008–prisnivå.

Rv 80 Røvika–Strømsnes

I St.prp. nr. 61 (2006–2007) var det lagt opp til at rv 80 mellom Røvika og Strømsnes skulle bygges med 8,5 m vegbredde. Dette var i samsvar med Statens vegvesens vegnormaler for utbygging av stamveger på det tidspunktet. Vegnormalene er senere revidert. Ut fra de reviderte vegnormalene tilrår Statens vegvesen at rv 80 blir bygd med 10 m vegbredde. Dette vil føre til en kostnadsøkning på om lag 30 mill. 2008-kroner.

Etter ulykken i Hanekleivtunnelen på E18 i Vestfold 25. desember 2007 har Statens vegvesen vedtatt nye og strengere krav til standarden i tunneler. For tunnelen på rv 80 ved Strømsnes har dette bl.a. ført til at volumet på inspeksjonsrommet bak vann- og frostsikringskonstruksjonen er økt. Det er også innført krav til stopptid undervegs i arbeidet for registrering av fjellkvalitet og vurdering av sikringsbehov. Videre vil kostnadene øke som følge av skjerpede krav til sikringsmetoder og sikringsomfang. Kostnadsøkningen på grunn av de nye kravene er beregnet til om lag 10 mill. 2008-kroner.

I tillegg er det lagt til grunn en kostnadsøkning på om lag 25 mill. 2008-kroner som følge av endringer i markedssituasjonen etter at opprinnelig kostnadsoverslag ble utarbeidet i 2006. Videre er overslaget økt med om lag 10 mill. 2008-kroner hovedsakelig på grunn av vanskeligere grunnforhold for vegen i dagen enn opprinnelig forutsatt.

Etter dette har kostnadsoverslaget for prosjektet rv 80 Røvika–Strømsnes økt med til sammen 75 mill. 2008-kroner sammenliknet med overslaget i St.prp. nr. 61 (2006–2007).

Mindre tiltak på rv 80

Vegpakke Salten fase 1 omfatter også to mindre prosjekter på rv 80, oppgradering ved Mjøneskleiva i Bodø kommune og bygging av gang- og sykkelveg på strekningen Stranda–Klungset i Fauske kommune. Det er ventet en kostnadsøkning på til sammen 10 mill. 2008-kroner for disse to prosjektene sammenliknet med overslagene i St.prp. nr. 61 (2006–2007). Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

14.12.4 Oslopakke 3 trinn 1

Samandrag

Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 40 (2007–2008) sluttet Stortinget seg til at det blir gitt tillatelse til å kreve inn bompenger til delvis bompengefinansiering av Oslopakke 3 trinn 1, jf. Innst. S. nr. 170 (2007–2008).

På grunnlag av arbeidet med å implementere den nye betalingsordningen legger Statens vegvesen til grunn at nytt takstsystem i eksisterende bompengering blir innført 1. juli 2008. Videre blir det lagt til grunn at innkrevingen i det nye betalingssnittet i Bærum kan starte 1. oktober 2008. Med disse forutsetningene er merinntektene fra Oslopakke 3 i 2008 beregnet til om lag 310 mill. kroner. Dette medfører at det vil være om lag 160 mill. kroner til disposisjon til tiltak innenfor Oslopakke 3 etter at om lag 150 mill. kroner til ombygging av eksisterende bomstasjoner og etablering av det nye betalingssnittet i Bærum er trukket fra. Overslaget er følgelig noe lavere enn det som ble presentert i St.prp. nr. 40 (2007–2008).

Basert på innspill fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, foreslår Statens vegvesen følgende fordeling av merinntektene i 2008:

Tabell 3.3 Fordeling av merinntekter

Forslaget innebærer at om lag 85 mill. kroner av merinntektene blir overført til Ruter AS for å styrke kollektivtilbudet i Oslo og Akershus. Videre er det foreslått om lag 60 mill. kroner til reinvesteringer i infrastruktur for T-banen i Oslo. Det blir også foreslått om lag 15 mill. kroner til planlegging av prosjekter i Oslopakke 3.

Statens vegvesen har i møte med Oslo kommune og Akershus fylkeskommune lagt fram forslaget til fordeling av de forutsatte merinntektene på 160 mill. kroner i 2008. Det har ikke vært tid til å gjennomføre prosesser fram til lokalpolitiske vedtak, men i møtene har representantene fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune gitt uttrykk for at de er enige i den foreslåtte fordelingen av merinntektene.

Midlene som blir overført til Ruter AS, er forutsatt disponert i tråd med de planene som Oslo kommune og Akershus fylkeskommune orienterte Statens vegvesen om høsten 2007, og i tråd med forutsetningene i Oslopakke 3, jf St.prp. nr. 40 (2007–2008). I hovedsak vil midlene i 2008 bli brukt til å øke tilbudet på T-banen i Oslo og til å øke busstilbudet i Akershus og mellom Oslo og Akershus. Lokale myndigheter vil avklare den endelige prioriteringen.

Oslo kommune ønsker å bruke deler av bompengeinntektene fra Oslopakke 3 til å øke tilbudet på Grorudbanen og Furusetbanen, noe som vil kreve kjøp av nye T-banevogner. Det er ikke behov for midler til dette i 2008, men det er forutsatt at 45 nye T-banevogner skal bestilles i løpet av 2008. Kapitalkostnader til T-banevogner og netto driftskostnader for planlagt dobling av tilbudet på Grorudbanen og Furusetbanen er beregnet til om lag 135 mill. kroner pr. år fra 2010. Samferdselsdepartementet er positiv til at disse kostnadene kan finansieres med bompenger fra Oslopakke 3. Departementet vil komme tilbake til dette i forbindelse med trinn 2 og de årlige budsjettene.

Som det går fram av St.prp. nr. 40 (2007–2008), er det planlagt byggestart på den videre utbyggingen av Kolsåsbanen fra Åsjordet sommeren 2008. Reguleringsplanene for strekningen fra Åsjordet til Jar er forutsatt godkjent av Oslo og Bærum kommuner i løpet av juni 2008. Arbeidene i 2008 blir finansiert innenfor tidligere tildelte rammer til Oslo og Akershus.

Av Ot.prp. nr. 15 (2007–2008) går det fram at det er en forutsetning for endringen i vegloven at bruk av bompenger til drift av kollektivtransport skal være et supplement til den ordinære innsatsen over offentlige budsjett. I aksjonæravtalen for Ruter AS heter det at Oslo og Akershus "forplikter seg til å opprettholde realverdien pr 2007 av sitt årlige tilskudd for hvert av de enkelte årene 2008–2011 for å sikre økonomisk stabilitet i oppstartfasen". Etter Samferdselsdepartementets syn sikrer aksjonæravtalen denne forutsetningen for perioden 2008–2011. Departementet forutsetter at Oslo kommune og Akershus fylkeskommune viderefører denne forpliktelsen også etter 2011.

Departementet viser til at Stortinget ved sin behandling av Oslopakke 3 trinn 1 har lagt til grunn at det i det lokale forslaget til Oslopakke 3 ligger en betydelig innsats når det gjelder drift, vedlikehold og løpende investeringer i kollektivtrafikken. Stortinget har forutsatt at disse tiltakene for å styrke kollektivtrafikken minst skal ligge på et slikt nivå i årene framover.

Som det går fram av St.prp. nr. 40 (2007–2008), vil Samferdselsdepartementet komme tilbake til opplegget for organisering, styring og forvaltning av Oslopakke 3 ved framlegget av trinn 2. For trinn 1 blir det lagt opp til at planene for bruk av statlige midler og bompenger, inkl. bruken av bompenger til driftstiltak for kollektivtransporten, blir lagt fram for Stortinget gjennom de årlige budsjettproposisjonene. Forslag til prioriteringer skal bygge på lokalpolitiske vedtak. Videre forutsetter Samferdselsdepartementet at det blir lagt opp til en årlig rapportering om bruken av tildelte midler.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag vedr. Oslopakke 3 i behandlingen av St.prp. nr. 40 (2007–2008).

14.12.5 Retningslinjer for innløsning av boliger

Samandrag

Det pågår et arbeid med nye retningslinjer for innløsning av boliger i forbindelse med vegutbygging. Disse skulle vært lagt fram for Stortinget våren 2008. Saken viser seg imidlertid å være mer kompleks enn tidligere antatt, og reiser spørsmål både av juridisk og økonomisk karakter. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at beboerne i Spikkestadbakkene i Røyken har ventet i snart 8 år på innløsning av sine boligeiendommer i påvente av en avklaring av trase for rv 23 mellom Dagslet i Røyken og Lier. Dette er et grovt overtramp fra statens side, og har skapt store påkjenninger og uvisshet for beboerne. Staten må legge til rette for innløsing av de 11 båndlagte boligene i området snarest. Statens vegvesen har utarbeidet retningslinjer for innløsning av eiendommer, disse ble oversendt Samferdselsdepartement i februar, siden har intet skjedd, en avklaring må komme snarest slik at beboerne i Røyken, og i andre deler av landet hvor eiendom båndlegges kan få et raskt oppgjør og forutsigbarhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under 14.3.2, Kap. 1320 post 30 om situasjonen for beboere som får eiendom båndlagt av hensyn til samferdselsprosjekter, og videre til at Fremskrittspartiets foreslår bevilget 50 mill. kroner i 2008 for å sikre midler til innløsning overfor eiere som må avstå eiendom av hensyn til samferdselsbehov. Det vises også til Representantforslag nr. 82 (2007–2008), Dokument nr. 8:82 (2007–2008) fra Fremskrittspartiet om at båndlegging av eiendom i forbindelse med samferdselsprosjekter automatisk følges opp med tilbud om innløsning; dette forslaget fikk bare Fremskrittspartiets tilslutning.

14.12.6 Kjøp av persontransporttjeneste på strekningen Bergen–Kirkenes

Samandrag

Samferdselsdepartementet inngikk i desember 2004 en avtale om kjøp av transporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes for perioden 2005–2012 med de to selskapene OVDS og TFDS – nå Hurtigruten ASA, etter at denne tjenesten var lyst ut på anbud. Denne avtalen åpner bl.a. for en reforhandling av avtalen som følge av endringer i rammebetingelser etter at avtalen ble inngått mellom partene. Forberedelsene av forhandlingene i form av avklaring av rettslige spørsmål, samt virkningene av endringene for avtalen har vært krevende og tatt tid både for departementet og selskapet. Det ventes at disse forhandlingene kan komme i gang i løpet av kort tid. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med denne saken etter at forhandlingsresultatet mellom partene foreligger.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at formålet med statens kjøp av sjøtransporttjenestene er å sikre et daglig og helårig seilingsmønster for Hurtigruta mellom Bergen og Kirkenes. Dette medlem vil understreke Hurtigrutas betydning for gods- og persontransport, i tillegg til betydningen den har for både lokalsamfunn langs kysten og for turisme. Dette medlem imøteser en realistisk avtale som sikrer at Hurtigruta kan seile trygt fram til 2012.

14.13 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen

14.13.1 Forutsigbart finansieringssystem

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener samferdselssektoren lider under manglende ressurser og uforutsigbare rammevilkår. Resultatet er dårlige veier, sviktende kollektivtilbud og påbegynte utbygginger som ikke blir fullført. Disse medlemmer mener det trengs nye grep for å nå målet om et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem.

Disse medlemmer mener det er behov for et mer langsiktig og forutsigbart finansieringssystem. I dag er både investering og vedlikehold prisgitt prioriteringene i de årlige statsbudsjettene. Det gir dårlig forutsigbarhet for prosjekt som går over lang tid. Avbrudd i utbygginger som følge av omprioriteringer på de årlige statsbudsjett, er lite effektivt og irriterende for folk som rammes.

Disse medlemmer vil legge til rette for nye finansieringsmuligheter slik at større prosjekter både på vei og bane kan gjennomføres sammenhengende.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener transportetatene må gis større handlefrihet til å løse sine oppgaver, og at det må etableres en ordning der staten stiller lånemidler til disposisjon for samferdselsprosjekter. Betjeningen av lånene må skje i form av bevilgninger over statsbudsjettet, og gjennom andre finansieringsformer.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak der omorganisering av Jernbaneverket, Statens vegvesen og Kystverket til statsforetak vurderes."

"Stortinget ber Regjeringen utrede modell for statlig låneordning for samferdselsformål, og legge dette frem for Stortinget i forbindelse med Nasjonal transportplan 2010–2019."

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan nye, større investeringsprosjekter kan prosjektfinansieres for å sikre rasjonell og sammenhengende utbygging av prosjektene."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at Regjeringen har lagt opp til at Hurtigrutemuseet på Stokmarknes kun skal være et lokalt ansvar, og at prosjektet i stor grad er bestemmes av lokal og regional finansieringsvilje. Disse medlemmer peker på at Hurtigrutemuseet er et viktig lokalt og nasjonalt kulturbygg og kulturhistorisk museum. Disse medlemmer forutsetter at staten er med på et spleiselag med lokale og regionale myndigheter, da det er et altfor stort løft for lokale myndigheter å finansiere Hurtigrutemuseet alene. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II bevilget 5 mill. kroner i 2005 til strakstiltak mens en forberedte en fullverdig løsning. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen tar ansvar for en finansieringsløsning i samarbeid med kommune og fylke slik at Hurtigrutemuseet får sin rehabilitering og utbygging til et fullverdig kulturhistorisk museum, slik regjeringen Bondevik II la opp til.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument nr. 8:27 (2007–2008), Innst. S. nr. 136 (2007–2008) Representantforslag fra Fremskrittspartiet om omorganisering av etaten Jernbaneverket til statlig selskap for å sikre forutsigbar og langsiktig finansiering til nødvendig opprusting og utbygging av eksisterende jernbanenett i Norge.

Videre vises det til Dokument nr. 8:22 (2007–2008), Innst. S. nr. 115 (2007–2008) Representantforslag fra Fremskrittspartiet om opprettelse av et statlig veiselskap som skal legge forholdene til rette for hurtig utbygging av et effektivt, sikkert og miljøvennlig veinett basert på statlig finansiering.

Det vises også tilsvarende til Dokument nr. 8:79 (2007–2008), Innst. S. nr. 243 (2007–2008) Representantforslag fra Fremskrittspartiet om omorganisering av etaten Kystverket til statlig selskap.

Disse medlemmer viser til at forslagene kun fikk Fremskrittspartiets tilslutning.

Disse medlemmer registrerer at flere partier nå tar opp viktigheten av stabil og avklart finansiering for samferdselsprosjekter i Norge, og viser til det nylig behandlede Dokument nr. 8:80 (2007–2008), Innst. S. nr. 244 (2007–2008) Representantforslag fra Fremskrittspartiet om modernisering av norsk samferdselspolitikk hvor Fremskrittspartiets merknader bl.a. lyder:

"Det trengs nye finansielle verktøy for å sikre avklart, langsiktig og forutsigbar finansiering. Forslagsstillerne har lenge foreslått å opprette et infrastrukturfond der det foreslås å øremerke årlig avkastning fra 300 mrd. kroner av oljefondet til investering i veier, jernbane og kollektivnett. Forslagsstillerne har også foreslått å opprette statlige selskap innenfor veisektoren og jernbane som kan ta opp statlige lån til nødvendige investeringer. Forslagene er nylig avvist av alle de øvrige partiene."

14.14 Juridisk ansvar i veitrafikkloven for ulykker som skyldes veiholder

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at både ulykkesutviklingen i trafikken og erkjennelsen av at veinettet er arbeidsplassen til tusenvis av arbeidstakere aktualiserer behovet for å tydeliggjøre veiholders juridiske ansvar i veitrafikkloven på linje med føreransvaret. Disse medlemmer peker på at veietaten bygger, vedlikeholder og overvåker sikkerheten på veiene; både riksveier og fylkesveier, og at det derfor bør tydeliggjøres et klart juridisk ansvar for ansvarlig etat, Statens vegvesen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innarbeide bestemmelser om et juridisk ansvar i veitrafikkloven for ulykker som skyldes veiholder."

14.15 Utrede system med godkjenning og periodisk kontroll av norske veier

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker videre på at registrerte kjøretøyer kontrolleres ved hjelp av periodisk kjøretøykontroll ("EU-kontroll") som pålegger eier en ekstra utgift for å sikre at kjøretøy tilfredsstiller krav til driftssikkerhet. For veiholder gjelder ingen slike krav. Norge har i dag et veinett inndelt i flere klasser og med svært varierende standard. Det eksisterer ingen form for godkjenningssystem for veinettet, og det er altså heller intet juridisk fastlagt ansvar for veiholder dersom feil og mangler ved veiens beskaffenhet forårsaker ulykker og skader. Disse medlemmer peker på at årlige statlige utgifter i forbindelser med trafikkulykker er svært store. En andel av disse ulykkene skyldes utvilsomt dårlig veistandard. Flere uavhengige tiltak bør settes inn for å bedre veistandarden.

Disse medlemmer mener det også bør utredes et system med godkjenning og periodisk kontroll av norske veier.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om et system for klassifisering og periodisk godkjenning av veinettet i Norge."