11.1 Kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet

11.1.1 Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Samandrag

Basert på Stortingets samtykke til inkludering i EØS-avtalen av forordning 1406/2002/EF om etablering av EMSA, deltar Norge i EMSAs styre fra 2004. Årlig kontingent for norsk deltakelse fastsettes på grunnlag av tilpasningstekst til EØS-avtalen. For 2008 er den norske EMSA-kontingenten anslått til 7 mill. kroner.

Forordning 1891/2006/EF, senere omnummerert til forordning 2038/2006/EF, om flerårlig budsjett for EMSA på området oljevernberedskap, innebærer årlige budsjettforpliktelser for perioden 2007-2013, som dekkes gjennom Norges årlige kontingenter til EMSA.

Forordningene har ingen rettslige konsekvenser utover budsjettforpliktelsene. Det fremmes derfor forslag om et særskilt vedtak for å bekrefte gjennomføring av forordningen om oljevernberedskap i den aktuelle perioden, jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak IX under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

11.1.2 Post 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det skal satses sterkere på nyskapning og en satsing på ungt entreprenørskap er en viktig del av en slik strategi. På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer forslag om en tilleggsbevilgning gjeldene fra skolestart høsten 2008.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

11.2 Kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet

11.2.1 Post 71 (Ny) Tilbakeføring fra tapsfond

Samandrag

Ved utvidelsen av Nordisk investeringsprogram i Baltikum i 1996 ble garantiansvaret for lån via Den nordiske investeringsbanken økt fra 30 mill. til 60 mill. ECU, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (1995–1996). Garantiansvaret har vært fordelt mellom de nordiske land. Norges samlede garantiansvar utgjorde 11,34 mill. euro. Det ble avsatt om lag 26,3 mill. kroner til å dekke eventuelle tap på det norske garantiansvaret. Som følge av at ansvaret gradvis var trappet ned, ble 19 mill. kroner av tapsavsetningen tilbakeført til statskassen i 2007, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2006–2007). Siste lån det var gitt garanti for ble nedbetalt mot slutten av 2007. Gjenværende tapsavsetning på om lag 7,3 mill. kroner foreslås nå tilbakeført til statskassen. Ordningen er dermed avviklet uten tap.

På dette grunnlag foreslås det bevilget 7,3 mill. kroner under kap. 3900 post 71.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

11.3 Kap. 904 Brønnøysundregistrene

11.3.1 Post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres

Samandrag

Elektronisk innlevering av skjemaer til det offentlige gjennom Altinn har bidratt til samfunnsøkonomiske gevinster i form av forenklet innrapportering både for offentlige og private virksomheter.

Dagens kontrakt på Altinn-løsningen utløper høsten 2008. Arbeidet knyttet til ny kontrakt for drift og utvikling ble påbegynt i 2007 og har fortsatt i 2008. Arbeidet utføres i tett samarbeid med de mest berørte departementer og etater. Anskaffelsesprosessen for videre drift og utvikling av Altinn har tatt noe lengre tid enn opprinnelig forutsatt. Tiden har i hovedsak vært benyttet til å komplettere og kvalitetssikre beslutningsunderlaget. Prosjektet er nå i sluttfasen med å framforhandle nye kontrakter for utvikling og drift. Dersom forhandlingene gir grunnlag for det, tas det sikte på å undertegne kontraktene i slutten av juni.

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen med 36,5 mill. kroner, fra 77,2 mill. kroner til 113,7 mill. kroner slik at Regjeringen kan inngå nødvendige kontrakter for å få på plass en ny Altinn II-løsning dersom forhandlingene gir grunnlag for det.

Det understrekes at Stortinget med dette ikke forventes å ta stilling til finansieringen av prosjektet i sin helhet. Bevilgningsbehovet framover vil bli forelagt Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering og sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at det er forsinkelser i arbeidet med å fremskaffe en ny kontrakt for drift og utvikling av Altinn. Disse medlemmer er noe undrende til at begrunnelsen for dette er behov for komplettering og kvalitetssikring av beslutningsgrunnlaget og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen på egnet måte orientere Stortinget om bakgrunnen for forsinkelsene i Altinn prosjektet og hvordan man på en ryddig måte skal sluttføre prosjektet."

Disse medlemmer viser videre til at økt saksinngang i Løsøreregisteret og i Foretaksregisteret har generert mer inntekter enn forutsatt i St.prp. nr. 1 (2007–2008), og at inntektene derfor anslås å øke med om lag 30 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Brønnøysundregistrene har hatt gebyroverskudd i de senere år, og at det ble foreslått å redusere enkelte gebyrer knyttet til Brønnøysundregistrene tilsvarende 50 mill. kroner i St.prp. nr. 1 (2007–2008).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen påse at gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ikke viker fra selvfinansieringsprinsippet i større grad enn det som ble lagt til grunn for St.prp. nr. 1 (2007–2008)."

Disse medlemmer viser til at bevilgningen foreslås økt med 36,5 mill. kroner slik at det kan inngås kontrakter for å få på plass en ny Altinn II-løsning dersom forhandlingene gir grunnlag for det.

Disse medlemmer viser til at Altinn ble lansert høsten 2004 av Samarbeidsregjeringen som et viktig virkemiddel for å nå ambisjonen om Et enklere Norge. Det er fremdeles behov for å satse på forenkling og tilrettelegging for næringslivet, og disse medlemmer ser det slik at det er småbedrifter og gründere som i første rekke rammes av det offentlige "skjemaveldet". Disse medlemmer ser med bekymring på at prosjektet forsinkes, og forutsetter at forenklingsprosjektet blir gjennomført som planlagt.

Disse medlemmer viser til at en del av handlingsplanen Et enklere Norge 2005–2009 gikk ut på å kartlegge næringslivets administrative kostnader ved etterlevelse av regelverket. Denne kartleggingen foreligger nå og er anslått til å være rundt 2,6 pst. av brutto nasjonalprodukt. Regjeringen har varslet i pressemelding fra Nærings- og handelsdepartementet av 28. januar at disse utgiftene skal "betydelig ned". Disse medlemmer ser med bekymring på at Regjeringen nå ser ut til å ha vesentlig lavere ambisjoner, jf. spørsmål fra Høyres stortingsrepresentant Torbjørn Hansen til Nærings- og handelsministeren i Stortinget 23. april 2008, og at det nå ikke ser ut til å bli aktuelt med materielle endringer i bestemmelser som genererer skjemavelde og unødvendige utgifter for næringslivet. Disse medlemmer mener at handlingsplanen som Regjeringen har lovet før sommeren bør bekrefte løftet om at utgiftene skal "betydelig ned", og ber Regjeringen ta dette arbeidet på alvor gjennom å følge opp hvert enkelt departement med konkrete tiltak som gir en reell effekt for næringslivet.

11.4 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

11.4.1 Post 1 Gebyrinntekter

Samandrag

Økt saksinngang i Løsøreregistret og i Foretaksregistret har generert mer inntekter enn forutsatt i St.prp. nr. 1 (2007–2008). Inntektene anslås å øke med om lag 30 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen under kap. 3904 post 1 med 30 mill. kroner, fra 410,2 mill. kroner til 440,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Brønnøysundregistrene har hatt et stort gebyroverskudd de siste årene i forhold til selvfinansieringnivået. Disse medlemmer mener at Regjeringen sterkere må prioriter arbeidet med endringer i lov- og forskriftsverket slik at nivået på gebyrene i registrene kan innarbeides i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet for 2009.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet for 2009."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av "skjemaveldet", og disse medlemmer ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår derfor å bruke 41 mill. kroner for å redusere gebyrene knyttet til Brønnøysund-registrene med 20 pst. med virkning fra 1. juli 2007. Selv med en slik endring vil staten nesten få inn like mye penger som opprinnelig budsjettert i gebyrer knyttet til Brønnøysundregistrene da anslaget for de samlede gebyrinntektene har økt med 30 mill. kroner i forhold til statsbudsjettet for 2008.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

11.5 Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse

11.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Som ledd i arbeidet med bedre skredsikring legger Regjeringen opp til at staten i 2008 skal bidra med 10 mill. kroner til drift av et senter for overvåking av skredfarlige områder i Åknes/Tafjord. Tilskuddet skal dekkes av Kommunal- og regionaldepartementet. I den sammenheng foreslås det å øke kap. 571 post 64 Skjønnstilskudd over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett med 7,5 mill. kroner. For å dekke inn deler av dette beløpet foreslås det å redusere skredmidlene under Norges geologiske undersøkelse (NGU) med 0,5 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale av prosjektet under Kommunal- og regiondepartementet.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 905 post 1 redusert med 0,5 mill. kroner, fra 122,4 mill. kroner til 121,9 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener skredsikring er et viktig arbeid og et statlig ansvar der det er uansvarlig å gjennomføre kutt. Disse medlemmer kan derfor ikke godta Regjeringens reduserte innsats på sikkerhetsarbeidet. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

11.6 Kap. 907 Sjøfartsdirektoratet

11.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Situasjonen med stor nybyggingsaktivitet innen skipsfartsnæringen innebærer merarbeid og økte utgifter for Sjøfartsdirektoratet knyttet til tilsyn, kontroll og godkjenning. Dette øker presset på en personell- og ressurssitasjon som fra før var anstrengt etter at mange erfarne medarbeidere med nøkkelkompetanse sluttet i forbindelse med flyttingen, og på grunn av problemer med å rekruttere nye kvalifiserte medarbeidere i dagens arbeidsmarked.

Sjøfartsdirektoratet ba i brev av 9. januar 2008 til Nærings- og handelsdepartementet om en ekstraordinær bevilgning for 2008 som videreføres i 2009. Departementet har hatt en gjennomgang av situasjonen. I Nærings- og handelsdepartementet dialog med Sjøfartsdirektoratet har det vært lagt vekt på om det foreligger en situasjon som innebærer en sikkerhetsrisiko. På grunnlag av informasjon fra Sjøfartsdirektoratet er det Nærings- og handelsdepartementets vurdering at personellsituasjonen per i dag ikke representerer en sikkerhetsrisiko, men at tiltak bør settes inn for å forhindre at sikkerheten til sjøs reduseres på sikt. Videre har Nærings- og handelsdepartementet gitt Sjøfartsdirektoratet mandat til å kjøpe enkelte tjenester av klasseselskapene. Dette vil frigjøre ressurser og avlaste den totale arbeidsmengden.

For å sikre tilstrekkelige ressurser og faglig kompetanse til å gjennomføre fastsatte målsettinger på sentrale arbeidsområder innen sjøsikkerhet og miljø, foreslår Regjeringen en styrking av Sjøfartsdirektoratets driftsbevilgning med 28 mill. kroner i 2008.

Av tilleggsforslaget foreslås 10 mill. kroner benyttet til å gjøre Sjøfartsdirektoratet mer konkurransedyktig på arbeidsmarkedet og til å rekruttere og beholde personell, spesielt med maritim og teknisk kompetanse. Bemanningssituasjonen i Sjøfartsdirektoratet har vært problematisk helt siden flyttevedtaket i 2003, men forverret seg i slutten av 2007. Ved utgangen av april 2008 hadde Sjøfartsdirektoratet 30 ubesatte stillinger. Det anslås et samlet rekrutteringsbehov på om lag 50 stillinger i 2008. I tillegg vil det påløpe om lag 3 mill. kroner ekstra i 2008 til nøkkelpersonell som omfattes av en forlenget pendlerordning.

Videre foreslås 10 mill. kroner til forsert opprusting av IKT-systemet og nytt kvalifikasjonssystem. Dette innebærer oppgradering av Sjøfartsdirektoratets IT-systemer, blant annet for behandling av personellsertifikater. Dette er et viktig bidrag til effektivisering av virksomheten, og vil frigi ressurser til kjernevirksomheten. Å dreie Sjøfartsdirektoratets ressursbruk fra administrasjon til fag er en viktig strategisk beslutning blant annet for det videre arbeidet med overordnet kontroll.

Med et nytt kvalifikasjonssystem er det også forutsatt at Sjøfartsdirektoratet skal benytte Altinn-tjenestene overfor brukerne. I nåværende dataløsning er det ikke mulig å få dette som en integrert del av saksbehandlingen. Med de utfordringer Sjøfartsdirektoratet for øvrig står overfor, blir det vanskelig å dekke inn hele systemomleggingen innenfor ordinær driftsramme.

7 mill. kroner av budsjettøkningen foreslås benyttet til kjøp av tjenester fra klasseselskap. I tråd med mandat fra Nærings- og handelsdepartementet legger Sjøfartsdirektoratet opp til å kjøpe tjenester fra et av de fem anerkjente klasseselskapene der Sjøfartsdirektoratets kapasitet ikke er tilstrekkelig til å utføre saksbehandling av nybygg. I 2008 gjelder dette 14 skip. Tiltaket vil sikre at skip får sine nødvendige sertifikater slik at Sjøfartsdirektoratet ikke blir en flaskehals for å nå målsettingen om at "Skip skal seile". Videre vil Sjøfartsdirektoratet i 2008 få tilleggsutgifter på om lag 1 mill. kroner til tilsyn av nybygg i utlandet som krever ekstra oppfølging.

8 mill. kroner av den foreslåtte økte utgiftsbevilgningen forutsettes dekket med økte gebyrinntekter under kap. 3907.

På bakgrunn av den inngåtte miljøavtalen om NOx-reduserende tiltak mellom staten og 14 næringsorganisasjoner foreslås Sjøfartsdirektoratets driftsbevilgning for 2008 redusert med 4 mill. kroner som er avsatt til administrasjon av ordningene for støtte av NOx-reduserende tiltak i fiskeflåten og skipsfarten. Det legges til grunn at NOx-RED-ordningene avvikles dersom miljøavtalen godkjennes av ESA.

På grunnlag av ovenstående foreslås Sjøfartsdirektoratets driftsbevilgning under kap. 907 post 1 økt med 24 mill. kroner, fra 258 mill. kroner til 282 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader og forslag fremmet i Innst. S. nr. 285 (2007–2008).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Sjøfartsdirektoratet i brev av 9. januar 2008 ba Nærings- og handelsdepartementet om en ekstraordinær bevilgning for 2008 på 50 mill. kroner, og at det videreføres i rammen for 2009. Disse medlemmer viser til at Sjøfartsdirektoratet i den forbindelse så svært alvorlig på situasjonen, dersom de ikke får økte rammer for 2008 og 2009. Sjøfartsdirektoratet fryktet at direktoratet vil være en bremse ved at "skip skal seile" på grunn av manglende kapasitet, og at i ytterste konsekvens kan direktoratets saksbehandlere gjøre feil, med alvorlige konsekvenser for liv, fartøy og miljø, som følge av arbeidspress eller kompetansemangel. På denne bakgrunn fremmet representanter fra Høyre 3. april d.å. forslag om at Regjeringen innen 1. juli 2008 skulle foreta en gjennomgang av Sjøfartsdirektoratets virksomhet og legge dette frem for Stortinget med forslag til endringer og tiltak som kan sikre at direktoratets virksomhet drives på en tilfredsstillende måte med hensyn til sikkerhet for liv, helse, fartøy og miljø, jf. Representantforslag nr. 90 (2007–2008).

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i revidert budsjett foreslår en styrking av Sjøfartsdirektoratets driftsbevilgning på 28 mill. kroner for 2008, til Næringskomiteens behandling av Representantforslag nr. 90 (2007–2008), og forutsetter at Regjeringen følger situasjonen i Sjøfartsdirektoratet tett i tiden fremover.

11.6.2 Post 72 Tilskudd til NOx-tiltak, kan overføres

Samandrag

Regjeringen setter ned anslaget for avgiftsinntekter fra NOx-avgiften og utgifter til kompensasjon for NOx-avgift fordi Regjeringen har kommet til enighet med 14 næringsorganisasjoner om en miljøavtale om NOx-reduserende tiltak. Se nærmere omtale av avtalen under kapittel 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsbestemmelser.

På statsbudsjettet for 2007 ble det under kap. 907 post 72 fastsatt en ramme på 50 mill. kroner for statlig tilskudd til et nytt program for gjennomføring av NOx-reduserende tiltak på norske skip i perioden 2007-2009. Av rammebeløpet ble 15 mill. kroner bevilget i 2007, 15 mill. kroner i 2008 og 20 mill. kroner gitt som tilsagnsfullmakt i 2008.

NOxRED-ordningen for skip i NOR (Norsk Ordinært Skipsregister) ble godkjent av EFTAs overvåkingsorgan ESA i mars 2007. I tilknytning til NOxRED-ordningen er det på grunn av EUs statsstøtteregelverk kun tillatt at det gis støtte tilsvarende 30 pst. av investeringskostnaden til NOx-reduserende tiltak (40 pst. for små- og mellomstore bedrifter). Driftsfordeler de første fem årene må trekkes fra. Etter gjeldende regelverk har det ikke vært mulig å utbetale støtte til noen av de innkomne søknadene. Bevilgningen for 2007 på 15 mill. kroner er overført til 2008. Det arbeides med en re-notifisering av ordningen slik at flere prosjekter kan bli vurdert som støtteberettiget.

Ved Stortingets budsjettbehandling av forslaget om å innføre avgift på NOx-utslipp ble det enighet om at det skulle åpnes for miljøavtaler mellom staten og avgiftspliktige om NOx-reduserende tiltak. Det er nå framforhandlet enighet om innholdet i en avtale mellom staten og 14 næringsorganisasjoner. Ved inngåelse av en miljøavtale vil tilsluttede virksomheter få fritak for avgift på NOx-utslipp. Miljøavtalen er notifisert til EFTAs overvåkingsorgan ESA.

På bakgrunn av den inngåtte miljøavtalen mellom staten og næringsorganisasjonene foreslår Regjeringen at bevilgningen for 2008 på 15 mill. kroner reduseres til null og at tilsagnsfullmakten på 20 mill. kroner trekkes tilbake.

Det legges til grunn at utbetalinger av tilskudd til eventuelle innvilgede prosjektsøknader kan dekkes av ubrukte overførte midler fra 2007.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og XI. 1 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

11.7 Kap. 3907 Sjøfartsdirektoratet

11.7.1 Post 1 Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR og post 4 Gebyrer for skip i NIS

Samandrag

Sjøfartsdirektoratets inntektsgrunnlag er i første rekke årsgebyr og førstegangsgebyr.

Årsgebyr gjelder for skip registrert i NOR og skip registrert i NIS og består av to komponenter:

• grunngebyr betales for alle sertifikatpliktige skip og for alle andre skip som har fått utstedt påbudt godkjenningsdokument med hjemmel i Sjøfartsdirektoratets lovgrunnlag eller regelverk.

• tilsynsgebyr betales for skip som er underlagt regelmessig kontroll under Sjøfartsdirektoratets myndighet, hvor denne utføres av Sjøfartsdirektoratet og ikke av klasseselskap eller annen godkjent organisasjon.

Sjøfartsdirektoratet har fra 1. januar 2007 gjennomført en omlegging av gebyrsystemet. Omleggingen gir totalt sett ingen økning av gebyrinntekten, men en omfordeling mellom grupper.

Førstegangsgebyr er et engangsgebyr som dekker alt arbeid som Sjøfartsdirektoratet utfører i forbindelse med førstegangsutstedelse av nasjonale og internasjonale sertifikater. Etter gjeldende forskrift innkreves førstegangsgebyret først når Sjøfartsdirektoratet har gjennomført tilsynsarbeidet og har utstedt målebrev/identifikasjonsbevis for fartøyet/installasjonen. I samråd med Nærings- og handelsdepartementet legger Sjøfartsdirektoratet opp til en forskriftsendring for innkreving, slik at halvparten av førstegangsgebyret innbetales når skipet byggemeldes og den andre halvparten når målebrev/id-bevis utstedes. Det foreslås at bevilgningen i 2008 som følge av dette økes med 6 mill. kroner, basert på at endringen gjøres gjeldende fra 1. juli 2008.

I tillegg foreslås en forskriftsendring som gir Sjøfartsdirektoratet adgang til å pålegge tilleggsgebyr ved tilsyn av nybygg i utlandet som krever ekstra oppfølging. Det legges til grunn at tilleggsgebyret skal dekke Sjøfartsdirektoratets ekstrautgifter med disse tilsynene. For andre halvår 2008 ventes innbetaling av slike tilleggsgebyr å utgjøre om lag 1 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 3907 post 1 økt med 7 mill. kroner, fra 116,8 mill. kroner til 123,8 mill. kroner. På bakgrunn av positiv utvikling for antall skip under NIS-registeret foreslås videre bevilgningen under kap. 3907 post 4 økt med 1 mill. kroner, fra 35,5 mill. kroner til 36,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

11.8 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

11.8.1 Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen for 2008 skal dekke tilskuddsutbetalinger for refusjonsberettigede sjøfolk under ordningen i tidsrommet november 2007–oktober 2008. I tillegg kommer etterbetaling av nettolønn til sikkerhetsbemanningen på hurtigrutene på strekningen Bergen–Kirkenes for perioden 1. juli–31. oktober 2007. Tilskuddsordningen omfatter:

• prosentvis tilskudd (9,3 eller 12 pst.) til skip i NOR (Norsk Ordinært Skipsregister) og NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister).

• nettolønnsordning for bemanningen som omfattes av skipenes alarminstruks på passasjerskip (ferger) i utenriksfart i NOR.

• nettolønnsordning for skip i petroleumsvirksomhet (offshorefartøy) i NOR.

• nettolønnsordning for øvrige fartøy i NOR (lasteskip, brønnbåter, passasjerskip og slepebåter).

• nettolønnsordning for sikkerhetsbemanningen på hurtigruteskip som betjener strekningen Bergen–Kirkenes (utbetaling fra 1. juli 2007).

Den vedtatte bevilgningen på 1 710 mill. kroner i saldert budsjett er basert på at det samlet vil være om lag 10 000 tilskuddsberettigede sjøfolk under ordningen i 2008, inkludert en sikkerhetsbemanning på om lag 390 sjøfolk på hurtigrutene på strekningen Bergen–Kirkenes.

Utviklingen i andre halvår 2007, og hittil i 2008, har vært at tilskuddsutbetalingene blir høyere enn beregnet i saldert budsjett. Ved utgangen av 2007 var det registrert i overkant av 10 500 refusjonsberettigede sjøfolk under ordningen. Økningen har i hovedsak kommet på de fartøygruppene som mottar nettolønn, og særlig på offshorefartøy. Videre har sjøfolkene i disse fartøygruppene hatt en lønnsøkning utover det som ble lagt til grunn i saldert budsjett (4 pst.). For 2008 legges det til grunn at om lag 10 700 refusjonsberettigede sjøfolk omfattes av tilskuddsordningen. Det er da tatt hensyn til at det blir en reduksjon i antallet nettolønnsmottakere på fergerederiene i NOR etter omleggingen av driftsopplegget i Color Line, men innberegnet en om lag tilsvarende økning av antallet refusjonsberettigede sjøfolk på offshorefartøyene.

For å begrense ytterligere vekst for de samlede utgifter under refusjonsordningen, innføres det fra 1. juli 2008 et tak på nettolønnsutbetalingene på 198 000 kroner per sysselsatt, som tilsvarer en årslønn på om lag 500 000 kroner. Dette medfører et behov for å øke bevilgningen med 67 mill. kroner. En videreføring av ordningen basert på gjeldende regler ville krevd en bevilgningsøkning på 110 mill. kroner.

En endring av nettolønnsordningen ved å sette et maksimaltak for refusjon må notifiseres til ESA.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 909 post 73 økt med 67 mill. kroner, fra 1 710 mill. kroner til 1 777 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at nettolønnsordningen er et en viktig del av skipfartsnæringens rammebetingelser der det er uholdbart å innføre særnorske begrensninger som rammer utviklingen av norske arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at det over lengre tid har vært stor usikkerhet knyttet til skipsfartsnæringens rammebetingelser i Norge og dette er en håpløs situasjon for en viktig næring med vekstpotensial. Disse medlemmer finner Regjeringens foreslåtte innstramninger i nettolønnsordningen uakseptabelt.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 43 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 110 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener kompetansemodellen bør innføres i stedet for nettolønnsmodellen. Kompetansemodellen er en modell som gir støtte til maritimt utdannet mannskap i nøkkelstillinger som innebærer at alt mannskap i offshoreflåten som er flagget i NOR er omfattet av modellen. Disse medlemmer mener kompetansemodellen er mer treffsikker på å sikre maritim kompetanse, da det i all hovedsak er ikke maritimt personell på utenlandsfergene som er utelatt fra kompetansemodellen i forhold til nettolønnsordningen. Disse medlemmer konstaterer at departementet ikke har kunnet svare på provenyet knyttet til innføring av Kompetansemodellen.

Disse medlemmer mener norske sjøfolk er en viktig ressurs for norsk maritim næring, og at det er viktig å sørge for at sentral kompetanse har tilhørighet til Norge.

Disse medlemmer viser til at utviklingen i andre halvår i 2007, og hittil i 2008, har vært at tilskuddsutbetalingene blir høyere enn beregnet i saldert budsjett og at Regjeringen for å begrense ytterligere vekst for de samlede utgifter under refusjonsordningen innfører et tak på nettolønnsutbetalingene på 198 000 kroner per sysselsatt som tilsvarer en årslønn på om lag 500 000 kroner.

Disse medlemmer vil imidlertid fremme forslag om at denne legges til grunn for 2009, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å legge kompetansemodellen til grunn for støtte til maritimt ansatt mannskap i tråd med forslag fra regjeringen Bondevik II, i budsjettet for 2009."

Disse medlemmer viser til at departementet ikke har kunnet gi provenyberegninger for innføring av kompetansemodellen. Disse medlemmer vil derfor for resten av 2008 foreslå at det settes et tak på 118 000 kroner på nettolønnsutbetalinger per sysselsatt fra 1. juli 2008, noe som gir en innsparing på 214 mill. kroner.

Disse medlemmer viser også til forslag fra Kristelig Folkeparti om nye finansieringsformer for investeringer i infrastruktur i samferdselssektoren i denne innstillingens kap. 14.13.1

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti har merka seg at tilskotsutbetalingane under nettolønnsordninga for sjøfolk har stege meir enn berekna i saldert budsjett. Denne medlemen foreslår at taket for tilskotsutbetalingane settast til 155 000 kroner frå 1. juli 2008, noko som vil medføra at løner høgare enn innslagspunktet for toppskatt ikkje vil gje grunnlag for refusjon. Vidare meiner denne medlemen at regjeringa Bondevik II sin såkalla kompetansemodell for sysselsetting av sjøfolk vert innført frå 1. september 2008. På usikkert grunnlag legg denne medlemen til grunn at overføringane på denne posten då kan setjast ned med 250 mill. kroner.

Denne medlemen vil setja fram fylgjande framlegg:

"Stortinget ber Regjeringa om å setja taket for utbetalingar under nettolønsordninga til 155 000 kroner per lønstakar, med verknad frå 1. juli 2008."

"Stortinget ber Regjeringa gjera framlegg om å avgrensa verkeområdet for nettolønsordninga i tråd med den såkalla kompetansemodellen, med verknad frå 1. september 2008."

Denne medlemen fremmar fylgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre mener at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks og utenriks må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningen blir så gunstige for en næring, at de utkonkurrere andre næringer som driver med lignende aktivitet. Dette medlem mener derfor at nettolønnsordningen for sjøfolk må avvikles fordi den oppfattes som urettferdig for landbasert reiseliv langs kysten og for fiskerinæringen. Spesielt i en situasjon med et meget stramt arbeidsmarked virker det direkte ulogisk at staten skal bruke milliardbeløp på subsidiering gjennom skattefritak for en enkeltnæring.

Selv med de forslag Regjeringen nå fremmer til innstramminger i ordningen har det offentliges kostnader med nettolønnsordningen økt med over 400 mill. kroner i forhold til statsregnskapet for 2007, en økning på 30 pst., med begrunnelsen i en sterk økning i lønnsnivået for mottakerne av ordningen, hvilket jo er et paradoks i seg selv all den tid ordningen ble til for å holde lønnsnivået nede.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

11.9 Kap. 920 Norges forskningsråd

11.9.1 Post 50 Tilskudd

Samandrag

I Klimaforliket var det enighet om å øke satsingen på forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring med 70 mill. kroner i 2008. Det foreslås at 15 mill. kroner av disse midlene bevilges over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til Norges forskningsråd. Av dette foreslås 10 mill. kroner øremerket til forskning på fornybar energi i programmet Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). BIA støtter de beste prosjektene i hele bredden av norsk næringsliv. Videre foreslås 5 mill. kroner bevilget til programmet Renergi, for å støtte opp under dette programmets fokus på verdiskaping gjennom teknologioverføring og næringsutvikling.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 920 post 50 økt med 15 mill. kroner, fra 1 154 mill. kroner til 1 169 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2006 kuttet 10 mill. kroner i næringsrettet forskning i forhold til det regjeringen Bondevik II la opp til. Regjeringen kuttet videre i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 og foreslo den gang et nytt kutt på 10 mill. kroner. Selv om Regjeringen nå lapper på noe av skaden ved å foreslå å øke bevilgningen med 15 mill. kroner er dette langt fra nok. Regjeringen har utmerket seg med en lang rekke næringsfiendtlige kutt, og en manglende vilje og evne til å satse på forskning. Dette medlem mener at forskning er avgjørende for utvikling av et moderne og konkurransedyktig næringsliv og foreslår derfor å gjenopprette det kutt Regjeringen foreslår overfor den næringsrettede forskning. I tillegg foreslår dette medlem å øke innsatsen på området med 50 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

11.10 Kap. 922 Romvirksomhet, kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprorammer, og kap. 2421 Innovasjon Norge

11.10.1 Post 50 Norsk Romsenter, post 70 Tilskudd, kan overføres, post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon

Under behandlingen av statsbudsjettet for 2008 vedtok Stortinget å innføre generell skatteplikt for fordel av fri subsidiert bolig i utlandet som er stilt til rådighet for arbeidstaker fra arbeidsgiver. Skatteplikten medfører også trekkplikt og avgiftsplikt (arbeidsgiveravgift) for arbeidsgiver. Det er fastsatt en overgangsregel slik at denne skatteplikten fram til utgangen av 2010 bare skal gjelde for arbeidstakere som tiltrer ny stilling i utlandet, eller får nytt tjenestested i utlandet, etter 1. januar 2008.

Ved Stortingets behandling av saken ble det lagt til grunn fra flertallet i finanskomiteen at berørte virksomheter skal kompenseres for merkostnadene som følge av innføringen av skatteplikt for fri bolig i utlandet, jf. Budsjett-innst. S. I (2007–2008).

For Nærings- og handelsdepartementet innebærer dette at det for 2008 foreslås bevilgninger til kompensasjon for en nasjonal ekspert for romvirksomhet fra Norsk Romsenter (halvårsvirkning), to nasjonale eksperter knyttet til CIP (EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon, delprogrammet for innovasjon og entreprenørskap; en for hele året og en for sju måneder) og seks utestasjonerte medarbeidere ved Innovasjon Norge (halvårsvirkning). De foreslåtte bevilgningene skal dekke arbeidsgivers merkostnader til kompensasjon av økt skatt til berørte arbeidstakere, og økt arbeidsgiveravgift, som følge av at boligfordelen skattlegges.

På dette grunnlag foreslås følgende bevilgninger på Nærings- og handelsdepartementets budsjettområde:

• kap. 922 Romvirksomhet post 50 Norsk Romsenter, økes med 54 000 kroner, fra 37 mill. kroner til 37,1 mill. kroner.

• kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer post 70 Tilskudd, kan overføres, økes med 153 000 kroner, fra 68,5 mill. kroner til 68,7 mill. kroner.

• kap. 2421 Innovasjon Norge post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon, økes med 357 000 kroner, fra 412 mill. kroner til 412,4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

11.11 Kap. 2421 Innovasjon Norge

11.11.1 Post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår en redusert bevilgning til administrasjon av Innovasjon Norge da disse medlemmer mener det er grunnlag for en effektivisering og en bedre prioritering på området.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 9,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

11.11.2 Post 71 Nettverk, profilering og reiseliv – programmer

Komiteens medlem fra Venstre mener det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an, som for eksempel reiseliv. Reiseliv har potensial til å bli en stor og viktig distriktsnæring. Dette medlem mener det er nødvendig med en større satsing på markedsføring av norsk reiseliv, og foreslår en økning i bevilgningene på 20 mill. kroner av Regjeringens forslag til budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

11.11.3 Post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter

Komiteens medlemmer fra Høyre er kritiske til at Regjeringens hvileskjær på forskningsområdet fortsetter, og er fremdeles bekymret for langtidseffektene dersom Norge sakker ytterligere akterut i forhold til sammenlignbare land. Disse medlemmer viser også til at Regjeringens hvileskjær rammer forskning i bedriftene gjennom at SkatteFUNN-ordningen ble strammet inn i statsbudsjettet for 2007. Disse medlemmer viser til Høyres forslag om en forbedret SkatteFUNN-ordning ref; Dokument nr. 8:102 (2007–2008) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Elisabeth Røbekk Nørve, Jan Tore Sanner, Svein Flåtten og Gunnar Gundersen om å styrke SkatteFUNN-ordningen, og forslag fremmet i denne innstilling. I tillegg vil disse medlemmer fremme forslag om å øke kap. 2421, post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter med 40 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

11.11.4 Post 79 Maritim utvikling, kan overføres

Samandrag

Regjeringen setter ned anslaget for avgiftsinntekter fra NOx-avgiften og utgifter til kompensasjon for NOx-avgift fordi Regjeringen har kommet til enighet med 14 næringsorganisasjoner om en miljøavtale om NOx-reduserende tiltak. Se nærmere omtale av avtalen under kapittel 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsbestemmelser.

Av bevilgningen til maritim utvikling er det satt av 10 mill. kroner årlig for 2007 og 2008 til utvikling av teknologier som kan redusere NOx-utslipp fra skipsfarten. Bevilgningen for 2008 er ikke benyttet.

På bakgrunn av den inngåtte miljøavtalen mellom staten og næringsorganisasjonene om NOx-reduserende tiltak foreslås bevilgningen til maritim utvikling for 2008 redusert med 10 mill. kroner, fra 25 mill. kroner til 15 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

11.12 Kap. 2426 SIVA SF

11.12.1 Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Samandrag

SIVA SF kan ta opp lån i statskassen med valgfri løpetid og med en rentesats som tilsvarer rente på statspapirer med samme løpetid. SIVA SF har en innlånsramme på 700 mill. kroner som per i dag er utnyttet med 580 mill. kroner. SIVAs låneprofil tilsier at selskapet vil refinansiere et lån på 180 mill. kroner i siste halvdel av juni 2008. Dette er 80 mill. kroner mer enn det som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2007–2008).

På dette grunnlag foreslås bevilgningen økt med 80 mill. kroner, fra 100 mill. kroner til 180 mill. kroner. Bevilgningen til avdrag på utestående fordringer foreslås økt tilsvarende, jf. forslag under kap. 5326 post 90.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

11.13 Kap. 5326 SIVA SF

11.13.1 Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Samandrag

Posten omfatter avdrag på lån til SIVA SF fra statskassen. Det vises til omtale av innlånssystemet for SIVA og refinansieringsbehovet i 2008 under kap. 2426 post 90 ovenfor.

Det foreslås å øke bevilgningen med 80 mill. kroner, fra 100 mill. kroner til 180 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

11.14 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap

11.14.1 Post 96 Salg av aksjer

Samandrag

Generalforsamlingen i et aksjeselskap kan gi styret fullmakt til å kjøpe tilbake egne aksjer. Tilbakekjøp innebærer at et selskap kjøper egne aksjer i den hensikt å slette disse aksjene på et senere tidspunkt. Slettingen innebærer en nedsettelse av selskapskapitalen og må vedtas av en ny generalforsamling. Dette er en metode hvor egenkapital føres tilbake til aksjonærene.

Det er hensiktsmessig at selskaper med statlig eierandel kan foreta tilbakekjøp av egne aksjer på linje med andre selskaper. Nærings- og handelsdepartementet har de siste årene inngått avtaler som forplikter staten til å delta ved slike tilbakekjøp. Avtalene er utformet slik at statens eierandel forblir uendret etter kapitalnedsettelsen. Avtalene er offentlige og regulerer også beregningen av vederlaget som staten skal motta. Nærings- og handelsdepartementet inngikk i 2007 slike tilbakekjøpsavtaler med DnBNOR ASA, Telenor ASA og Yara International ASA. Det er inngått nye avtaler i 2008 med de samme selskapene, samt Norsk Hydro ASA.

Generalforsamlingen i Telenor ASA ga i mai 2007 selskapets styre fullmakt til å erverve inntil 165 millioner egne aksjer, som tilsvarer nærmere 10 pst. av samlet antall aksjer. Tilbakekjøpte aksjer skal blant annet kunne benyttes til sletting gjennom kapitalnedsettelse. Det ble fram til 26. mars 2008 kjøpt om lag 10,3 millioner aksjer i markedet. Kapitalnedsettelse og sletting av disse aksjene, samt om lag 12,1 millioner aksjer som skal innløses fra staten, ble vedtatt på ordinær generalforsamling i Telenor ASA 8. mai 2008. Når kapitalnedsettelsen trer i kraft, vil staten få utbetalt et vederlag på om lag 1 346,6 mill. kroner mot innløsning av 12 080 502 aksjer. Statens eierandel vil etter dette være uendret på 53,97 pst.

DnBNOR ASA og Yara International ASA benyttet seg ikke av fullmaktene som ble gitt i 2007 til å kjøpe tilbake egne aksjer for sletting.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med 1 336,6 mill. kroner, fra 10 mill. kroner til 1 346,6 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

11.15 Kap. 5325 Innovasjon Norge

11.15.1 Post 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

Samandrag

Midler som Innovasjon Norge ikke har bundet opp ved tilsagn om lån eller garantier innen utgangen av et år, skal tilbakeføres til statskassen påfølgende budsjettår. Tilsvarende skal også annullerte eller reduserte tilsagn ved utgangen av det tredje året etter at tilsagn er gitt tilbakeføres. På grunnlag av regnskapet for 2007 for Innovasjon Norges landsdekkende innovasjonsordning vil det bli tilbakeført til sammen om lag 34,6 mill. kroner i 2008. Tilbakeføringen er i sin helhet knyttet til annullerte eller reduserte tilsagn i 2004.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 29,6 mill. kroner, fra 5 mill. kroner til 34,6 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

11.16 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

11.16.1 Post 81 Rentemargin, risikolåneordningen

Samandrag

Renten på innlån fra statskassen for å finansiere Innovasjon Norges utlån under risikolåneordningen følger renten på statspapirer med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes av rentemarginen. Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnader er dekket, skal tilbakeføres statskassen påfølgende år. For 2007 ble nettobeløpet om lag 2,2 mill. kroner. I beløpet inngår også rentemargin knyttet til distriktsrettet låneordning og statens miljøfond, som begge er under avvikling.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 1,2 mill. kroner, fra 1 mill. kroner til 2,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

11.16.2 Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen

Samandrag

Overskuddet for lavrisikolåneordningen ble tidligere benyttet til å bygge opp egenkapitalen, slik at den skulle komme opp i 8 pst. av netto utlån. Ved utgangen av 2006 var dette oppnådd. Utbyttet fra lavrisikolåneordningen er fastsatt til 75 pst. av årsresultatet, men begrenset oppad til statens gjennomsnittlige innlånsrente multiplisert med innskuddskapitalen på 629,8 mill. kroner. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på 5-års statsobligasjoner. Dette innebærer et utbytte på 29,2 mill. kroner, som tilsvarer innskuddskapitalen multiplisert med den gjennomsnittlige innlånsrenten for 2007. Overskuddet for ordningen i 2007 var på om lag 63,3 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen økt med 14,2 mill. kroner, fra 15 mill. kroner til 29,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

11.16.3 Post 86 (Ny) Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Samandrag

Fondene ble opprettet i henholdsvis 1996 og 1997. I fondenes vedtekter er det fastsatt at det skal betales utbytte av innskutt kapital fra og med det 11. året etter opprettelsen av fondene. Utbyttene skal utgjøre 75 pst. av årsresultatet, begrenset oppad til innskutt egenkapital multiplisert med statens gjennomsnittlige innlånsrente. Det ble ikke budsjettert med utbytte i St.prp. nr. 1 (2007–2008). Resultatet for fondene i 2007 ble på henholdsvis om lag 4,7 mill. kroner og 4,5 mill. kroner. Det foreslås utbytter på henholdsvis 3,6 mill. kroner og 3,4 mill. kroner, tilsvarende 75 pst. av overskuddet for fondene i 2007.

På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 7,0 mill. kroner under ny post 86 for 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

11.17 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning

11.17.1 Post 85 Utbytte

Samandrag

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 33 og Innst. S. nr. 151 (2007–2008) Eksportfinans ASA – statlig deltakelse i kapitalforhøyelse, ble budsjettert utbytte for 2008 under posten redusert med 30 mill. kroner til 11 751,9 mill. kroner ved at Eksportfinans ASA ikke deler ut utbytte for regnskapsåret 2007. Basert på nye opplysninger fra øvrige selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning kan det samlede utbytteanslaget for regnskapsåret 2007, med utbetaling i 2008, økes med 3 652,3 mill. kroner.

Økningen skyldes høyere utbyttebetaling fra Norsk Hydro ASA, Telenor ASA, Statkraft SF, DnB NOR ASA, Yara International, Kongsberg Gruppen ASA, Flytoget AS og Entra Eiendom AS, mens utbyttet fra Cermaq ASA nær halveres i forhold til tidligere anslag.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen økt med 3 652,3 mill. kroner, fra 11 751,9 mill. kroner til 15 404,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine forslag om økt utbytte for Argentum i sitt alternative budsjett for 2008 og følger opp dette i Revidert nasjonalbudsjett for 2008.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslag fra dette medlem i statsbudsjettet for 2008 om at utbytteprosenten i Argentum og Flytoget burde være 75 pst. Dette medlem vil gjenta dette forslaget, og foreslår derfor å øke inntektsanslaget under kap. 5656 post 85 med 144,7 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringen samlet foreslår et økt utbytte fra selskapene under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning med 3 652,3 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2008. Dette medlem mener at det er mulig og ønskelig også å ta ut høyere utbytte fra selskapene Argentum og Entra i utover de forslag til høyere utbytte som Regjeringen fremmer i denne innstillingen.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke inntektene med 153 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, fordelt på 113,5 mill. kroner på Argentum og 39,5 mill kroner på Entra.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

11.18 Andre saker

11.18.1 Kontingent for deltakelse i FNs turistorganisasjon og økt tilskudd til verdenskongress for geologi

Samandrag

Bevilgningen på 24,3 mill. kroner under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner, er en rammebevilgning som skal dekke beregnet kontingent for medlemskap i aktuelle internasjonale organisasjoner.

Etter at budsjettproposisjonen for 2008 ble lagt fram har Regjeringen i forbindelse med framleggelsen av den nasjonale reiselivsstrategien besluttet at Norge skal melde seg inn i FNs turistorganisasjon (UNWTO). Det ble forutsatt at medlemsavgiften for 2008 på om lag 196 000 euro, tilsvarende om lag 1,6 mill. kroner, skal dekkes over Nærings- og handelsdepartementets budsjett.

Videre er det besluttet at Nærings- og handelsdepartementet skal gi et tilleggsbidrag på 0,5 mill. kroner til gjennomføring av verdenskongressen for geologi ved Norges Varemesse utover det fastsatte tilskuddet gjennom International Union of Geological Science (IUGS).

Kontingenten til FNs turistorganisasjon og tilleggstilskuddet til verdenskongressen for geologi kan dekkes innenfor rammen av bevilgningen under kap. 900 post 70.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

11.18.2 Romvirksomhet – Galileo

Samandrag

EU besluttet i november 2007 å videreføre arbeidet med satellittnavigasjonssystemet Galileo. Utbyggingsfasen starter opp i løpet av 2008. Norge har deltatt i utviklingsfasen av Galileo uten at det har foreligget noen avtale mellom EU og Norge. I forbindelse med oppstart av utbyggingsfasen har kommisjonen tatt nytt initiativ til å forhandle fram en avtale om norsk tilknytning til Galileo. En avtale vil måtte omfatte utviklingsfasen, og eventuelt også utbyggingsfasen.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

11.18.3 FoU-prosjekter i næringslivets regi

Samandrag

Stortinget fattet i juni 2005 vedtak om å etablere en rammestyrt tilskuddsordning for å støtte ulønnet arbeidsinnsats som ikke omfattes av den ordinære SkatteFUNN-ordningen, jf. St.prp. nr. 65 og Innst. S. nr. 240 (2004–2005). Det ble også besluttet å opprette en kompensasjonsordning med tilbakevirkende kraft for ulønnet arbeid utført i årene 2002–2004.

Tilskuddsordningen var tenkt som et supplement til den løpende Skattefunnordningen og introduserte nye støtteelementer i form av støtte til ulønnet arbeid. Tilskuddsordningen ble derfor notifisert til EFTAs overvåkningsorgan ESA i oktober 2005.

Det ble bevilget 70 mill. kroner til de to ordningene samlet (kompensasjonsordningen og tilskuddsordningen). Av denne bevilgningen ble om lag halvparten benyttet til kompensasjonsordningen i 2005. De resterende midlene ble overført til 2006 og deretter til 2007 i påvente av ESAs vurdering av tilskuddsordningen. I 2007 ble midlene utbetalt som bagatellmessig støtte til de som det i henhold til tilskuddsordningen var meningen å gi støtte for ulønnet arbeid utført i 2005.

I sitt vedtak av 17. mars 2008 godkjente ESA tilskuddsordningen. ESAs vedtak åpner ikke for at ordningen gis tilbakevirkende kraft.

11.18.4 Bedriftsrettet informasjonsformidling – Virtuell brukerfront

Samandrag

Nærings- og handelsdepartementet er, som det framgår av departementets budsjettproposisjoner de siste årene, i ferd med å utvikle en virtuell brukerfront. Dette skal være en Internettjeneste som skal gi informasjon om hva som tilbys av assistanse, tjenester og ordninger til næringslivet fra det offentlige, uten at brukeren behøver å kjenne de ulike offentlige institusjonene eller deres fokusområder på forhånd. Virkemidler som forvaltes av rundt 20 ulike aktører og som ligger under i alt sju departementers ansvarsområder, inkluderes i første omgang. Bakgrunnen for portalen var forslag i St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv, der det ble skissert at virkemiddelapparatet skulle ha en felles brukerfront med en internettjeneste.

Den tekniske utviklingen av virtuell brukerfront er nå i sluttfasen, og portalen vil bli lansert i løpet av kort tid. Driftsansvaret for portalen legges til Brønnøysundregistrene som fra 1. januar 2009 skal opprette en organisatorisk enhet i Narvik. Brønnøysundregistrene vil også være ansvarlig for testing og prøvedrift av portalen i 2008. Brønnøysundregistrene driver allerede Altinn, som skal være inngangsporten for all offentlig informasjon til næringslivet på nett, og organisasjonen vil fra 2009 få det helhetlige ansvaret for offentlig informasjon til næringslivet på nett. Dette vil bidra til mer samordnet og lettere tilgjengelig informasjon til næringslivet og til at synergiene mellom de ulike offentlige tjenestene kan utnyttes bedre. Resterende midler av bevilgningen til virtuell brukerfront vil bli benyttet til samordning av offentlige nettbaserte tjenester for næringslivet.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

11.18.5 Bedriftsrettet informasjonsformidling – Narviktelefonene/Bedin

Samandrag

Regjeringen ønsker å bidra til bedre og lettere tilgjengelig informasjon til næringslivet, og vil fra 1. januar 2009 samle ansvaret for all offentlig informasjon til næringslivet på Internett hos Brønnøysundregistrene. Dette har konsekvenser også for Internettjenesten Bedin og telefontjenesten Narviktelefonene som fram til utgangen av 2008 drives av VINN på vegne av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet tar sikte på at driftsansvaret fra 1. januar 2009 legges til en organisatorisk enhet av Brønnøysundregistrene i Narvik. Nærings- og handelsdepartementet er i dialog med VINN om hvordan driftsansvaret for Bedin og Narviktelefonene kan overføres til Brønnøysundregistrene. Endringen av driftsansvar vil i utgangspunktet ikke innebære tap av arbeidsplasser.