Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Knut Gravråk, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at forslagsstillerne ønsker at det etab­leres en kulturkanon med et utvalg verker som er ansett for å være de beste gjennom tidene. En slik kanon skal kunne brukes som en innføring i et område eller som et utgangspunkt for vurdering av andre verk. En norsk kulturkanon skal være en innføring i og en sammenstilling av det viktigste ved vår felles kulturarv. Dermed blir kulturkanonen, etter forslagsstillernes mening, også et viktig fundament for den videre kulturelle utvikling i Norge.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at den norske kulturarven representerer store verdier og er med på å gi nasjon og innbyggere identitet og fellesskapsfølelse. Det er av største viktighet å ta vare på og formidle vår kulturarv. Tilhørighet til kulturarven styrker vår identitet som enkeltmennesker, vårt felles kulturelle referansegrunnlag som nasjon, og er av grunnleggende betydning for vår identitet som folk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener imidlertid at vår kulturarv best ivaretas på andre måter enn ved en kulturkanon.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til de løft som er gjort innen kulturområdet de to siste årene, samt Regjeringens plan om å trappe opp bevilgningene innen kulturområdet til 1 pst. av statsbudsjettet innen 2014. Etter dette flertallets oppfatning vil dette være viktige bidrag til å styrke norsk kultur, og skape forståelse og innsikt i den norske kulturarven.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil også påpeke at "hva som er de beste (verkene) gjennom tidene" er avhengig av hvilken kulturell sammenheng de settes i og vurderes ut fra. Det er derfor umulig på generell objektiv basis å si hva som er de beste kulturelle verker og uttrykk. Dette er, etter flertallets mening, heller ikke ønskelig. Flertallet mener det vil være vanskelig å foreta tidsmessige avgrensninger i forhold til utvalg av verker, også når det gjelder utvidelse og oppdateringer av kanonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med bekymring på at flertallet i en sak som dreier seg om å ta vare på og formidle vår kulturarv, henviser til "Kulturløftet" og Regjeringens opptrappingsplan på kulturområdet til 1 pst. av statsbudsjettet innen 2014. Disse medlemmer tror ikke det såkalte kulturløftet vil ivareta norsk kulturarv på en forsvarlig måte. Kultur i Norge blomstrer helt uavhengig av Regjeringens ødsling med penger, og mer offentlige midler gir ikke nødvendigvis kultur som folk vil ha eller en styrking av vår felles kulturarv.

Disse medlemmer har ingen tro på at økte ressurser bidrar til å øke kjennskapen til og forståelsen for norsk kulturarv. Saken handler i stor grad om formidling, og dette kan gjøres nettopp ved at også Norge får sin kulturkanon.

Disse medlemmer er av den oppfatning at problematiseringen rundt tidsavgrensning er unødvendig. Det man kan gjøre er å se til de land som har innført eller holder på med en innføring av en kanon, og bruke dette som mal. Så lenge sammenlignbare land med stor suksess har utarbeidet sine kulturkanoner, klarer også vi å utarbeide vår uten at avgrensninger utgjør et problem.

Disse medlemmer vil påpeke at nettopp prosessen rundt en kulturkanon ville satt kultur på dagsordenen, og dette hadde gitt folk muligheten til å påvirke og å engasjere seg rundt kulturarven i Norge.

Disse medlemmer synes det er leit at flertallet ikke ser det som en styrke at det norske folk hadde fått muligheten til å påvirke. Disse medlemmer konstaterer at flertallet ønsker et politikerstyrt kulturliv, uten innflytelse fra folk flest.