Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til ratifikasjon av en avtale med tilhørende vedlegg mellom EFTA-statene og Chile undertegnet i Kristiansand 26. juni 2003 (frihandelsavtale)
Dette dokument
- Innst. S. nr. 86 (2003-2004)
- Kildedok: St.prp. nr. 16 (2003-2004)
- Dato: 10.12.2003
- Utgiver: Utenrikskomiteen
- Sidetall: 2
Tilhører sak
Alt om
Innhold
Til Stortinget
Formålet med EFTAs frihandelsavtaler er å stimulere til økt samhandel og økonomisk samarbeid mellom partene.
Det bærende prinsipp i EFTA-statenes tredjelandspolitikk har vært parallellitet med EU. Bakgrunnen er behovet for å sikre EFTA-eksportører tilsvarende handelsbetingelser i tredjelandsmarkeder som EU-eksportører. EU inngikk en frihandelsavtale med Chile 18. november 2002. Den trådte ikraft 1. februar 2003.
Frihandelsavtalen mellom EFTA og Chile er en moderne avtale i EFTA-sammenheng. I tillegg til å omfatte handel med industrivarer, fiskeprodukter og landbruksvarer, inneholder avtalen forpliktelser innen handel med tjenester, etableringer, immaterielle rettigheter og offentlige anskaffelser. Dessuten er flere tradisjonelle artikler i avtalen oppdatert i henhold til utviklingen i det internasjonale handelsregimet. Som del av frihandelsavtalen har hver av EFTA-statene dessuten forhandlet en bilateral landbruksavtale med Chile.
Frihandelsavtalen er fremforhandlet i samsvar med WTOs regler om unntak for regionale avtaler fra bestevilkårsbehandling, og den oppfyller blant annet kravet om at en frihandelsavtale skal omfatte den vesentlige del av samhandelen mellom partene.
Frihandelsavtalen inneholder et vedlegg som gir Norge rett til ved ratifikasjon å unnta Svalbard fra avtalens forpliktelser på andre områder enn handel med varer. Norge vil benytte seg av denne retten.
Avtalen er fremforhandlet i fellesskap på EFTA-siden, men inngås enkeltvis mellom hver av de fire EFTA-statene og Chile. Avtalen ble parafert i Genève 23. mars 2003 og undertegnet på EFTAs ministermøte i Kristiansand 26. juni 2003.
Som vedlegg til proposisjonen følger frihandelsavtalen og den bilaterale landbruksavtalen i engelsk originalversjon med oversettelse til norsk.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Mette Korsrud, Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, slutter seg til ratifikasjonen av frihandelsavtalen med Chile. Komiteen registrerer at dette er den andre frihandelsavtalen EFTA inngår med land i Latin-Amerika. Komiteen deler det syn at avtalen med Chile kan være en innfallsport til avtaler med andre land i regionen. Komiteen har merket seg at EFTA allerede har en samarbeidserklæring med tollunionen Mercosur og ser at dette kan gi et godt grunnlag for et tettere og mer forpliktende handelssamarbeid.
Når det gjelder spørsmålet om parallellitet med EU i frihandelspolitikken, viser komiteen til Innst. S. nr. 64 (2002-2003) hvor komiteen påpeker at interessene til EFTA-statene må være det avgjørende i fremtidig valg av frihandelspartnere.
Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget gir samtykke til ratifikasjon av en avtale med tilhørende vedlegg mellom EFTA-statene og Chile undertegnet i Kristiansand 26. juni 2003 (frihandelsavtale).
Oslo, i utenrikskomiteen, den 10. desember 2003
Thorbjørn Jagland leder |
Morten Høglund ordfører |