Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 om innlemming i EØS-avtalen av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 om regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse overførbare spongiforme encefalopatier, med endringer
Dette dokument
- Innst. S. nr. 72 (2003-2004)
- Kildedok: St.prp. nr. 8 (2003-2004)
- Dato: 04.12.2003
- Utgiver: Næringskomiteen
- Sidetall: 2
Tilhører sak
Alt om
Innhold
Til Stortinget
Ved EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003 ble det vedtatt å innlemme forordningen, slik den er endret gjennom utfyllende forordninger i Vedlegg I til EØS-avtalen (Veterinære og plantesanitære forhold). Gjennomføring av rettsaktene i norsk rett vil kreve årlig bevilgningsvedtak som følge av økte utgifter til testing av norske storfe og småfe for BSE og skrapesyke. Beslutningen ble derfor tatt med forbehold om Stortingets samtykke til godkjenning, jf. § 26 andre ledd i Grunnloven og artikkel 103 i EØS-avtalen.
EØS-komiteens beslutning og forordningene følger i uoffisiell norsk versjon som trykte vedlegg til proposisjonen.
Spongiforme encefalopatier er sykdommer som er forårsaket av et unormalt prionprotein som ødelegger hjernen og gjør den svampaktig. De viktigste er BSE (bovin spongiform encefalopati) eller kugalskap hos storfe, og skrapesyke hos sau. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med endringer i forordningene (EF) nr. 1248/2001, 1326/2001, 270/2002, 1494/2002, 260/2003 og kommisjonsvedtak 2002/1003 fastsetter regler for forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) hos dyr (bl.a. BSE hos storfe og skrapesyke hos småfe). Rettsaktene samler regelverket om TSE, og innebærer på enkelte områder videreføring av allerede iverksatte tiltak, mens det på andre områder iverksettes nye tiltak.
Forordningene viderefører forbudet mot å bruke foredlede animalske proteiner, inkludert fiskemel, i fôr til matproduserende dyr. Videre samler den og delvis utvider bestemmelsene om fjerning og destruering av spesifisert risikomateriale (SRM). Selv om BSE er en dyresykdom, er hovedhensikten med tiltakene mot TSE å beskytte folkehelsen.
Forordningene krever en betydelig økt overvåkingsaktivitet. Gjennomføring av overvåkingspro-grammene for storfe og småfe er viktig for den nye risikoklassifiseringen som EU skal gjennomføre. Den skal danne grunnlag for det risikobaserte tiltaksnivået som forordningene legger opp til. I forhold til den overvåkingsaktivitet som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2001-2002), er de årlige merkostnadene for forvaltningen beregnet til vel 32 mill. kroner. I påvente av EØS-komiteens beslutning om TSE-forordningene er det fra norsk side allerede fra 2003 satt i verk økt overvåking for BSE og skrapesyke. Det testes ca. 16 500 risikodyr (selvdøde og dyr på slakteri der BSE ikke kan utelukkes) av storfe og 10 000 friske storfe eldre enn 30 måneder ved slakting. Videre er det lagt opp til at det skal testes 6 000 risikodyr av småfe og 42 500 friske småfe ved slakting. Landbruksdepartementet har innarbeidet kostnadene ved dette, totalt 88,8 mill. kroner, i budsjettet for 2003. Stortinget har gitt sin tilslutning til budsjettet.
Kjøttbransjen har beregnet kostnadene ved fjerning av ryggrad til ca. 9 mill. kroner, forutsatt at alderen på dyr som det kreves fjerning av ryggrad fra, økes slik det nå diskuteres i EU. Kostnadene ved fjerning av ryggrad må dekkes av bransjen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, fra Høyre, Ivar Kristiansen, Michael Momyr og Erlend Nornes, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, er enige i prioriteringen av tiltak for å sikre folkehelsen. Den påviste sammenhengen mellom BSE hos storfe og en ny variant av Creutzfeldt-Jakobs sykdom hos mennesker bidrar til behov for forsterket kontroll i form av økt testing og bedre overvåking, slik forordningen legger opp til. Komiteen understreker at Norge allerede har gjennomført mye av EUs lovgivning om alle overførbare spongiforme encefalopatier.
Komiteen viser til at Veterinærinstituttet i en risikoanalyse konkluderer med at det er svært liten sannsynlighet for BSE-smitte blant norsk storfe. Dersom det likevel skulle være det, er det svært viktig å beskytte folkehelsen.
Komiteens utkast til innstilling ble 25. november 2003 oversendt utenrikskomiteen til uttalelse. Utenrikskomiteen uttaler følgende i brev av 26. november 2003:
"Under henvisning til næringskomiteens brev vedrørende ovennevnte kan meddeles at utenrikskomiteen ikke har merknader til utkast til innstilling."
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 om innlemming i EØS-avtalen av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 om regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse overførbare spongiforme encefalopatier, med endringer.
Oslo, i næringskomiteen, den 4. desember 2003
Olav Akselsen leder |
Michael Momyr ordfører |