Til Stortinget

Sammendrag

Hovedformålet med en frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Makedonia er å stimulere til økt samhandel og økonomisk samarbeid mellom partene, og derigjennom å bidra til økt stabilitet på Balkan og den økonomiske utviklingen i Makedonia.

EFTA-statenes forhold til Makedonia må ses i sammenheng med både de nære bånd EFTA har hatt til det tidligere Jugoslavia og den omfattende utvikling i Sentral- og Øst-Europa siden omveltningene i 1989-1990. Det har gjennom det siste tiåret vært EFTA-statenes ønske å gjenopprette nære forbindelser med statene i det tidligere Jugoslavia så snart politiske og økonomiske forhold tillot det.

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Makedonia anses å være et bidrag til iverksettelsen av Stabilitetspakten for Sørøst-Europa. Pakten, som ble undertegnet i juli 1999, har som mål å fremme utviklingen av bl.a. demokratiske politiske prosesser, politisk og økonomisk samarbeid i regionen, samt legge grunnlag for en sunn markedsøkonomi. En overordnet målsetting er at statene i Sørøst-Europa kan integreres fullt ut i de europeiske og atlantiske samarbeidsstrukturer.

Frihandelsavtalen mellom EFTA og Makedonia er bygget over samme lest som EFTAs øvrige frihandelsavtaler. Avtalen inneholder således bestemmelser som bygger på den senere tids utvikling i det internasjonale handelsregimet.

Avtalen omfatter med få unntak handel med industrivarer, bearbeidede landbruksvarer, samt fisk og fiskeprodukter. Det er parallelt forhandlet frem en bilateral landbruksprotokoll mellom Norge og Makedonia. Avtalen fastslår også at partene skal vurdere å utvide avtalen med hensyn til investeringer og handel med tjenester.

I tilknytning til avtalen er det undertegnet en tilleggsprotokoll som avspeiler en politisk forståelse mellom partene når det gjelder gjennomføringen av deler av avtalen, samt vilje hos partene til å videreutvikle avtalen på bestemte områder.

I en protokoll til avtalen gis Norge rett til, ved ratifikasjon, å unnta Svalbard fra avtalens geografiske virkeområde, med unntak av de bestemmelser som gjelder handelen med varer. Norge vil benytte seg av denne retten.

Frihandelsavtalen er en multilateral avtale mellom Makedonia på den ene siden, og EFTA-statene på den andre siden. Folkerettslig er avtalen bindende mellom de enkelte EFTA-statene og Makedonia gjennom identiske tekster.

I proposisjonens kapittel 2 gis en nærmere oversikt over bakgrunnen og gjennomføringen av avtaleforhandlingene med Makedonia. I kapittel 3 i proposisjonen gjøres det rede for de viktigste forhandlingsresultatene, og kapittel 4 gir en omtale av innholdet i de enkelte artikler i frihandelsavtalen.

Landbruksprotokollen mellom Norge og Makedonia er inntatt i vedlegg 4 i proposisjonen. Protokollen inneholder en liste over tollkonsesjoner fra henholdsvis norsk og makedonsk side, samt opprinnelsesregler for handelen med landbruksvarer. Den inneholder videre en klausul som forplikter partene til å søke å oppnå en utvikling i handelen med landbruksvarer.

Frihandelsavtalen og den bilaterale landbruksprotokollen mellom Norge og Makedonia medfører ikke særlige budsjettmessige konsekvenser for Norge.

Utover vanlige oppgaver i forbindelse med Den blandede komité samt toll- og opprinnelsesrelaterte regler, vil ikke avtalen og landbruksprotokollen medføre administrative konsekvenser. Avtalen følger som trykt vedlegg til proposisjonen i engelsk språkversjon og uoffisiell norsk oversettelse.

Komiteens merknader og tilråding

Komiteen har ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Stortinget samtykker i ratifikasjon av en frihandelsavtale med tilhørende vedlegg og protokoller mellom EFTA-statene og Makedonia, undertegnet i Zürich 19. juni 2000.

Oslo, i utenrikskomiteen, den 10. januar 2001