Til Stortinget

Innledning

Riksrevisjonen la 3. november 1999 frem for Stortinget Dokument nr. 3:1 (1999-2000) - gjennomgåelse og vurdering av antegnelsene til statsregnskapene for 1993-1997 desidert "Til observasjon". Tilsvarende dokumenter blir årlig lagt frem for Stortinget og det er i oppfølgingen tatt hensyn til de synspunkter/merknader som fremkom ved Stortingets behandling.

Riksrevisjonens årlige oppfølging av sakene desidert "Til observasjon" har medført en bedre oppfølging av de antegnede forhold i forvaltningen, og i de fleste tilfeller kan derfor sakene avsluttes i det påfølgende år. I noen tilfeller er imidlertid utviklingen slik at en sak som er til observasjon blir tatt opp som en ny antegnelse i Dokument nr. 1. Den tidligere saken vil da bli avsluttet.

I en del saker er utarbeidelsen av nytt regelverk/nye rutiner i sluttfasen eller nylig iverksatt, eller departementet har meddelt at en rekke tiltak er iverksatt for å bedre påpekte forhold. Disse sakene anses da avsluttet. Effekten av tiltakene og utviklingen videre vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen eller ved en ny undersøkelse på et senere tidspunkt. Hvis fremtidig praksis ikke utvikler seg tilfredsstillende vil forholdet bli tatt opp som ny sak.

Praksis med å foreslå saker desidert "Til observasjon" har de senere år endret seg noe. Videre sendes nå alle forvaltningsrevisjoner til Stortinget uten forslag til desisjon. Disse følges opp etter tre år for å se om de endringer som var forutsatt ved Stortingets behandling er gjennomført. Er de aktuelle tiltakene ikke gjennomført vil dette bli rapport som egen sak til Stortinget.

Dokumentet omhandler 20 saker, hvorav én sak fortsatt står til observasjon, og 19 anses avsluttet. Av de avsluttede sakene er tre helt eller delvis fulgt opp i Dokument nr. 1 (1999-2000).

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Ottar Kaldhol, lederen Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser til at Riksrevisjonen gjennom Dokument nr. 3:1 (1999-2000) fortsetter praksisen med å redegjøre for status over desisjonene til antegnelsene til statsregnskapene. Dokumentet omfatter perioden 1993-1997 og omhandler totalt 20 saker, hvorav én fortsatt står til observasjon, og 19 anses avsluttet. Av de avsluttede sakene er tre helt eller delvis fulgt opp i Dokument nr. 1 (1999-2000).

Til sammenlikning omhandlet Dokument nr. 3:1 (1998-1999) 35 saker, hvorav 9 fortsatt sto til observasjon, og 26 ble ansett avsluttet. Av de avsluttede sakene var fire fulgt opp videre som nye antegnelser, jf. Dokument nr. 1 (1998-1999).

Komiteen ser positivt på utviklingen av at antall saker totalt sett går ned.

Komiteen viser til at Riksrevisjonens årlige oppfølging av sakene desidert "Til observasjon" har medført en bedre oppfølging av de antegnede forhold i forvaltningen, og at i de fleste tilfeller kan derfor sakene avsluttes i det påfølgende år.

Komiteen registrerer imidlertid at tre av de "avsluttede sakene" blir tatt opp på nytt i antegnelse til Dokument nr. 1 (1999-2000). Komiteen er av den oppfatning at det er viktig at det settes trykk på for å få frem akseptable løsninger snarest mulig.

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen har tatt hensyn til komiteens merknader i Innst. S. nr. 79 (1995-1996) når det gjelder opplysninger i hver sak om i hvilket dokument saken kommer igjen, noe som etter komiteens mening vil være med på å forhindre at Stortinget dobbeltbehandler sakene med korte mellomrom.

Komiteen vil se det som hensiktsmessig at det, når det refereres til Stortingets tidligere befatning med saken, blir innarbeidet stikkord fra konklusjonene av komiteens merknader gjennom Stortingets behandling, og ber Riksrevisjonen følge opp dette i fremtidige dokumenter.

Komiteen viser for øvrig til behandlingen av Dokument nr. 1 og de ulike sakene fremlagt i dokument 3-serien og de merknader som her har fremkommet til de ulike sakene.

Komiteen vil nedenfor kommentere en enkelt sak som er omhandlet i dokumentet. Når det gjelder de øvrige sakene i Dokument nr. 3:1 (1999-2000) slutter komiteen seg uten ytterligere bemerkninger til Riksrevisjonens vurderinger og konklusjoner.

Komiteen vil for øvrig vise til komiteens kommende behandling av Dokument nr. 1 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 107 (1999-2000).

Finans- og tolldepartementet

Skatte- og avgiftsforvaltningen - Den stedlige arbeidsgiverkontrollen - antegnelsene til statsregnskapene 1988 og 1989

I Dokument nr. 3:2 (1996-1997) Skatte- og avgiftsforvaltningen – Den stedlige arbeidsgiverkontrollen –antegnelsene til statsregnskapene 1988 og 1989, jf. Dokument nr. 1 (1989-1990) og (1990-1991), er det bl.a. påpekt at den stedlige arbeidsgiverkontrollen som kommunekassererne gjennomfører i forhold til arbeidsgiverne har hatt et betydelig mindre omfang enn forutsatt, og at rutiner og retningslinjer på området var mangelfulle. Jf. Innst. S. nr. 86 (1996-1997) og Stortingets behandling 21. januar 1997. I innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen er det bl.a. uttalt at det er uheldig at omfanget av kontrollvirksomheten totalt sett er lite tilfredsstillende, og at det er svært lite tilfredsstillende at Riksrevisjonen gjentatte ganger har måttet etterlyse tiltak på området. Saken ble senest framlagt for Stortinget i Dokument nr. 3:1 (1998-1999), jf. Innst. S. nr. 103 (1998-1999) og Stortingets behandling 2. mars 1999.

Ifølge Skattedirektoratets årlige oversikter over arbeidsgiverkontrollen er antall ettersyn redusert fra 9 519 i 1989 til 7 639 i 1997, og ytterligere redusert til 6 717 i 1998. Antall årsverk benyttet til stedlig arbeidsgiverkontroll var årlig ca. 190 i 1995-1997, men er redusert til 179 i 1998. Antall kommuner uten ettersyn er imidlertid redusert fra 67 i 1997 til 50 i 1998.

Skattedirektoratet har regelmessig redegjort for samlede tiltak og planer for å bedre statens faglige styring av og tilsynsfunksjon overfor de kommunale skatteoppkreverne. Det arbeides fortsatt med flere tiltak for å bedre omfang og kontroll av den stedlige arbeidsgiverkontrollen. Direktoratet har i april 1999 fastsatt nye retningslinjer for gjennomføringen av arbeidsgiverkontrollen.

Skattedirektoratet har i brev til skattefogdkontorene bedt om at skatteoppkrevere som ikke har avholdt stedlig ettersyn i 1998 blir fulgt særlig opp i 1999. Skattefogdkontorene skal innen 30. oktober 1999 sende oppfølgingsrapport til Skattedirektoratet hvor det redegjøres for de aktuelle skatteoppkrevernes planlagte og iverksatte tiltak.

Ifølge departementet er det fra og med 1999 innført et nytt mål- og resultatstyringssystem for den kommunale fellesinnkrevingen, herunder arbeidsgiverkontrollen. Det forventes imidlertid fortsatt å måtte ta noen tid før man ser resultatene av endringen. Det legges videre vekt på å styrke samarbeidet mellom de enkelte kontrollaktører i fylket. Det har vært en positiv utvikling på dette området. Ved utgangen av 1998 er det etablert formelle samarbeidsorganer i 11 fylker, sammensatt av representanter fra fylkesskattekontoret, ligningskontorene og skatteoppkreverne.

Riksrevisjonen har merket seg at tiltakene fortsatt synes å ha hatt begrenset effekt på omfanget av kontrollen. Departementet opplyser at antall årsverk til arbeidsgiverkontrollen har økt fra 1997 til 1998. Dette gjelder arbeidsgiverkontrollen totalt sett (kontorkontroll, stedlig kontroll, veiledning). Skattedirektoratets rapport/statistikk for 1998 viser imidlertid at både antall ettersyn og antall årsverk benyttet til stedlig arbeidsgiverkontroll er redusert fra 1997 til 1998. Riksrevisjonen vil understreke at arbeidsgiverkontrollen er et viktig virkemiddel for å sikre at oppgitte skatte- og avgiftsbeløp er korrekte, og at kvaliteten på den maskinelle ligningsbehandlingen holdes på et akseptabelt nivå. Saken står fortsatt til observasjon.

Komiteens merknader

Komiteen viser til Riksrevisjonen tidligere antegnelser vedrørende den stedlige arbeidsgiverkontrollen som kommunekassererne gjennomfører i forhold til arbeidsgiverne. Komiteen opprettholder den kritikk som fremkom i Innst. S. nr. 86 (1996-1997) om at det er uheldig at omfanget av kontrollvirksomhetern totalt sett er lite tilfredsstillende og det er svært lite tilfredsstillende at Riksrevisjonen gjentatte ganger har måttet etterlyse tiltak på området. Komiteen registrerer at tiltakene fortsatt synes å ha begrenset effekt på omfanget av kontrollen. Komiteen forventer en snarlig løsning av saken.

Komiteen er enig med Riksrevisjonen at saken fortsatt står "Til observasjon".

Komiteens tilråding

Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran, og rår Stortinget til å fatte følgende

vedtak:

Dokument nr. 3:1 (1999-2000) - Riksrevisjonens gjennomgåelse og vurdering av antegnelsene til statsregnskapene for 1993-1997 desidert "Til observasjon" - vedlegges protokollen.

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 10. februar 2000