Til Stortinget

1. Innleiing

Samandrag

Proposisjonen inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og redegjørelse for endringer som hittil i år er vedtatt eller foreslått på statsbudsjettet.

Tabell 1.1 viser statsbudsjettets og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i 1999. Tabellen viser hvordan nøkkeltallene har utviklet seg fra vedtatt budsjett til anslag på regnskap ved nysalderingen. Tabell 1.2 gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Tabell 1.1 Statsbudsjettets og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 1999 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.2 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov 1999 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Forslag til nysaldert budsjett viser et oljekorrigert underskudd på 16,7 mrd. kroner, som er 11,2 mrd. kroner høyere enn i vedtatt budsjett.

Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått eller vedtatt reduserte inntekter som samlet sett utgjør 7,6 mrd. kroner utenom inntekter fra petroleumsvirksomhet og lån. Av dette utgjør 4,2 mrd. kroner reduserte renteinntekter. Andre inntekter er netto redusert med 3,4 mrd. kroner.

Utgiftene medregnet forslag i denne proposisjonen, er vedtatt eller foreslått økt med netto 3,6 mrd. kroner (ekskl. utgifter til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner). Reserven for tilleggsbevilgninger er da redusert med 5,2 mrd. kroner, jf. forslag i denne proposisjonen.

Anslag for renteutgiftene på statsgjelden foreslås redusert med 2,4 mrd. kroner i denne proposisjonen. Andre tilleggsbevilgninger, utenom dagpenger, som er vedtatt eller foreslått i inneværende budsjettår utgjør 1,2 mrd. kroner. Deler av de økte utgiftene er dekket inn gjennom forslag om motsvarende økte inntekter.

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd foreslås dekket ved overføring fra Statens petroleumsfond. I tillegg foreslås at overføringen fra fondet dekker forventede merutgifter på 1 300 mill. kroner i forhold til nysaldert budsjett.

Denne merutgiften skyldes overførte bevilgninger fra 1998 til 1999 som blir regnskapsført i 1999 under budsjettkapitlene for arbeidsmarkedstiltak og botiltak.

Samlet sett foreslås det derfor tilbakeført 18,0 mrd. kroner fra Statens petroleumsfond for 1999. Nysaldert budsjett foreslås dermed gjort opp med et overskudd på 1 300 mill. kroner for 1999.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet anslås nå til 44,6 mrd. kroner, som er 11,6 mrd. kroner lavere enn i vedtatt budsjett. Etter at det er overført 18,0 mrd. kroner til statsbudsjettet avsettes det netto 26,6 mrd. kroner i fondet. Inklusive fondets renteinntekter og utbytte anslås fondets overskudd i 1999 til 33,4 mrd. kroner.

Forslag til nysaldert budsjett viser et brutto finansieringsbehov på 33,8 mrd. kroner, som er 14,7 mrd. kroner lavere enn i vedtatt budsjett. Anslag på regnskap viser nå et finansieringsbehov på 34,9 mrd. kroner.

Fra vedtatt budsjett til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter økt med 2,7 mrd. kroner, mens inntektene er økt med 1,8 mrd. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed økt med 0,9 mrd. kroner til 45,2 mrd. kroner i nysaldert budsjett.

Det er tidligere forutsatt at dette beløpet skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 1999. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet om hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I proposisjonen foreslås derfor i forslaget til vedtak at folketrygdens regnskapsmessige finansieringsbehov for 1999 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp.

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1999 vedtok Stortinget å redusere bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak og botiltak mot tilsvarende tilsagnsfullmakter for den delen av bevilgningen som antas å bli utbetalt i år 2000. Den reduserte bevilgningen innebærer imidlertid ikke at utgiftene i statsregnskapet for 1999 vil bli lavere. Siden tilbakeføringen av midler fra Statens petroleumsfond både skal dekke oljekorrigert underskudd samt den forventede netto merutgiften på 1 300 mill. kroner, foreslås nysaldert budsjett gjort opp med tilsvarende overskudd.

Med utgangspunkt i anslag på regnskap beregnes den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet til om lag 2 pst. fra 1998 til 1999. Det er da korrigert for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter på statsgjelden. I tillegg er det tatt hensyn til enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold som påvirker utviklingen i statsbudsjettets utgifter uten at det underliggende utgiftsnivået blir endret. Med utgangspunkt i anslag på regnskap for 1999 blir den finanspolitiske innstrammingen på om lag H pst. av BNP for Fastlands-Norge, målt ved endringen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettunderskuddet. I Nasjonalbudsjettet for 2000 ble den finanspolitiske innstrammingen målt ved denne indikatoren anslått å utgjøre 0,6 pst. av BNP for 1999.

Den reelle underliggende utgiftsveksten for 1999 er siden framleggingen av Gul bok 2000 økt med om lag H prosentenhet. Økte utgifter kan bl.a. tilskrives økte bevilgninger til internasjonale fredsstyrker i Kosovo og til innsatsstyrt finansiering av sykehus. Økte utgifter under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet dekkes inn gjennom motsvarende økte inntekter.

Det er i kap. 5 i proposisjonen redegjort for statsregnskapet medregnet folketrygden pr. 30. september 1999.

Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Berit Brørby, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, frå Framstegspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, frå Kristeleg Folkeparti, Randi Karlstrøm, leiaren Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, frå Høgre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, frå Senterpartiet, Jørgen Holte, frå Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, frå Venstre, Borghild Tenden, og representanten Benn Mikalsen, sluttar seg til forslaget til vedtak II, jf. kap. 7 Tilråding, i innstillinga om at finansieringsbehovet for folketrygda for 1999 skal dekkjast ved statstilskot.

Komiteen viser elles til de respektive merknadene nedanfor.

2. Framlegg om endringar av skattar og avgifter

Samandrag

Finansdepartementet foreslår følgende endringer i bevilgningene for skatter og avgifter for 1999:

Tabell 2.1 Forslag om endringer av skatter og avgifter

Anslaget for samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge til statsbudsjettet foreslås netto satt ned med om lag 1,6 mrd. kroner i forhold til vedtatt budsjett, og anslås etter dette å utgjøre 376,0 mrd. kroner i 1999. I forhold til anslaget for 1999 i Nasjonalbudsjettet 2000 anslås de samlede skatte- og avgiftsinntektene utenom petroleumsvirksomheten å bli redusert med knapt 1,2 mrd. kroner. Nedjusteringen er basert på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter og avgifter til og med oktober måned, samt oppgaver over utliknede skatter for inntektsåret 1998 for personlige skattytere og selskaper m.v.

Anslagene for direkte skatter medregnet trygdeavgiften til folketrygden er økt med 2,1 mrd. kroner siden vedtatt budsjett, og må sees på bakgrunn av at skatteinngangen i 1. halvår 1999 var høyere enn tidligere lagt til grunn. Anslaget for arbeidsgiveravgiften til folketrygden er økt med knapt 0,7 mrd. kroner. Avgiftsprovenyet foreslås samlet satt ned med knapt 4,5 mrd. kroner, hvorav inntektene fra merverdiavgiften utgjør 1,8 mrd. kroner, inntektene fra engangsavgiften på motorvogner 0,9 mrd. kroner, avgift på tobakksvarer 0,6 mrd. kroner og forbruksavgift på elektrisk kraft 0,7 mrd. kroner.

Reduksjonen av provenyet fra forbruksavgiften på elektrisk kraft skyldes i hovedsak overgang til kvartalsvis avregning av elektrisitetsavgiften og innebærer at en stor andel av inntektene for 4. kvartal 1999 først vil bli inntektsført i statsbudsjettet for 2000.

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten i 1999 anslås nå til 19,1 mrd. kroner, inkludert CO2-avgift. Anslaget er 5,3 mrd. kroner lavere enn anslått i vedtatt budsjett. Nedjusteringen skyldes en reduksjon i anslaget for innbetalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt) på 5,1 mrd. kroner, en nedjustering i anslaget for innbetalt produksjonsavgift på 0,1 mrd. kroner og en oppjustering av anslaget for innbetalt arealavgift på 0,4 mill. kroner. Innbetalt avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen anslås nå til 3,3 mrd. kroner, som er 0,4 mrd. kroner lavere enn i vedtatt budsjett. Anslagene for betalte skatter og avgifter er bl.a. basert på innbetalingene så langt i år, utlignet skatt for 1998 og pris- og produksjonsutviklingen hittil i år.

Nedjusteringen av anslaget for betalte skatter i 1999 har i første rekke sammenheng med at innbetalte skatter i 1999 for skatteåret 1998 ble lavere enn lagt til grunn. Dette skyldes en svakere pris- og produksjonsutvikling mot slutten av 1998 enn lagt til grunn i vedtatt budsjett. I tillegg bidro lave priser i første halvår 1999 og lavere produksjon i 1999 til at innbetalingen av skatt for første termin 1999 ble lavere enn anslått.

Lavere produksjon enn anslått har isolert sett bidratt til å redusere inntektene fra produksjonsavgiften, mens høyere pris har bidratt til å øke inntektene. Samlet har dette gitt en mindre reduksjon i anslaget for innbetalt produksjonsavgift. Anslaget for innbetalt CO2-avgift er redusert på grunn av lavere produksjon. Oppjusteringen av anslaget for innbetalt arealavgift har sammenheng med at kilden for beregning av anslagene for arealavgiften er endret. Tidligere ble anslag fra oljeselskapene brukt, mens en nå benytter anslag fra Oljedirektoratet.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegga frå Regjeringa om endringar i skattar og avgifter under dei postane som er nemnde ovanfor.

3. Framlegg om endringar av inntekter og utgifter under departementa

3.1 Oppfølgjing av St.prp. nr. 59 (1998-1999) om mottak av flyktningar frå Kosovo

Samandrag

Ved behandling av St.prp. nr. 59 (1998-1999) og Innst. S. nr. 175 (1998-1999) vedtok Stortinget at dersom utgiftene til mottak av flyktninger fra Kosovo ble lavere enn forutsatt, kunne mindrebehovet i 1999 omdisponeres til økt innsats for flyktninger i nærområdet over kap. 192 Fred, forsoning og demokrati post 71 Tilskudd til ODA-godkjente land på Balkan og andre ODA-godkjente OSSE-land.

I St.prp. nr. 59 (1998-1999) var det lagt til grunn at det ville ankomme 6 000 flyktningene fra Kosovo og 1 000 familiegjenforente i tilknytning til disse. Samtlige 7 000 skulle bosettes i løpet av høsten 1999. Det ble ikke lagt til grunn at noen ville vende tilbake til Kosovo i løpet av 1999.

Situasjonen i dag er en annen enn det som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 59 (1998-1999) og i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Totalt ble 6 085 flyktninger evakuert fra Kosovo og vi anslår at 300 personer vil få innvilget familiegjenforening til disse i 1999. Prognosene for resten av året tilsier at anslagsvis 3 500 personer vil vende tilbake med tilbakevendingsstøtte. Videre antar vi at 500 av flyktningene vil bli bosatt i 1999.

Det er under Justisdepartementets budsjettområde foreslått bevilget ytterligere 10,2 mill. kroner til politiets utgifter i forbindelse med tilstrømmingen av flyktninger fra Kosovo. For en nærmere omtale av dette vises det til St.prp. nr. 10 (1999-2000). Utgiftsøkningen foreslås dekket inn gjennom de ubenyttede midler som opprinnelig ble bevilget under behandlingen av St.prp. nr. 59 (1998-1999).

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 59 (1998-1999) ble det gitt tilleggsbevilgninger på en rekke departementers ansvarsområder. Vi vil her gi en samlet oversikt over status for forbruk på de ulike områdene:

Tabell 3.1 Bevilgningsendringer knyttet til oppfølging av St.prp. nr. 59 (1998-1999)

I kgl. res. av 22. oktober 1999 ble det gitt fullmakt til å omdisponere 150 mill. kroner fra kap. 521 post 60 til kap. 192 post 71 under Utenriksdepartementet.

Av de resterende 325 mill. kroner under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett foreslås 170 mill. kroner overført til 2000 for å dekke integreringstilskudd til kommunene dersom bosetting blir aktuelt, og 10,2 mill. kroner overført Justisdepartementet for å dekke opp merutgifter som ikke ble dekket av tilleggsbevilgningen. 144,8 mill. kroner foreslås overført fra Kommunal- og regionaldepartementets budsjett til Utenriksdepartementets budsjett. I tillegg foreslås det oppgitte mindrebehov på 92,7 mill. kroner på andre departements budsjett overført til Utenriksdepartementet.

Til sammen foreslås derfor 237,5 mill. kroner av mindrebehovet omdisponert til økt innsats for flyktninger i nærområdet over kap. 192 Fred, forsoning og demokrati, post 71 Tilskudd til ODA-godkjente land på Balkan og andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til merknader til dei aktuelle postane under dei ulike avsnitta nedanfor.

3.2 Utanriksdepartementet

3.2.1 Kap. 100 Utanriksdepartementet, kap. 103 Regjeringa si fellesløyving for representasjon og kap. 115 Presse-, kultur- og informasjonstiltak

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

USAs president Bill Clinton avla, etter invitasjon fra H.M. Kongen, offisielt statsbesøk i Norge 1. november 1999 i forbindelse med minnemarkeringen for tidligere statsminister i Israel, Rabin. Markeringen ble arrangert i Oslo 1. og 2. november 1999.

Statsbesøket medførte merutgifter som det ikke var tatt høyde for så sent i budsjettåret. Det fremmes således forslag om økning av bevilgningene over Utenriksdepartementets budsjett med til sammen 5,55 mill. kroner, fordelt som følger:

Kap. 100 Utanriksdepartementet post 01 Driftsutgifter

For å kunne avvikle statsbesøket på kort varsel var det nødvendig å etablere en operasjonssentral i Utenriksdepartementets store møtesal hvor representanter fra de berørte institusjoner var representert i uken før og under besøket. Det var også nødvendig å hjemkalle personell fra flere utenriksstasjoner, og en stor del av departementets ansatte måtte nedlegge betydelig ekstraarbeid før og under besøket. Økte driftsutgifter for departementet beløper seg til kr 2 250 000.

Kap. 103 Regjeringa si fellesløyving for representasjon post 01 Driftsutgifter

Utgifter til transport, innkvartering og flagging i Oslo beløper seg til kr 500 000.

Kap. 115 Presse-, kultur- og informasjonstiltak

Utgifter til etablering og drift av pressesenter på Grand Hotel og Gardermoen, andre presseaktiviteter, samt kulturinnslag under besøket beløper seg til kr 2 800 000.

I tillegg kommer Slottets utgifter på kr 950 000 i forbindelse med statsbesøket, jf. omtale under Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegga frå Regjeringa om å auke løyvingane under kapitlene 100, 103 og 115 post 01 med i alt 5,55 mill. kroner.

3.2.2 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjonar

3.2.2.1 Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjonar

Samandrag

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE)

For 1999 er det bevilget 51 mill. kroner til dekning av pliktig bidrag til OSSE. Dette er 15 mill. kroner mer enn det faktiske behovet. I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 2 (1998-1999) Om OSSEs engasjement i Kosovo ble det budsjettert med 32 mill. kroner til økt pliktig bidrag til OSSE som følge av OSSEs sivile verifikasjonsnærvær (Kosovo Verification Misson, KVM) i Kosovo. Årsaken til mindreforbruket er at KVM ble avsluttet på et tidligere tidspunkt enn det var lagt opp til da budsjettet ble utarbeidet.

FNs fredsbevarende operasjoner

Det er bevilget 93 mill. kroner til FNs fredsbevarende operasjoner for 1999. Det er et mindrebehov på 45 mill. kroner, som i hovedsak har sammenheng med at FN av ulike årsaker i løpet av siste år så seg tvunget til å avslutte flere operasjoner. Dette gjaldt bl.a. UNPREDEP i Makedonia, MONUA i Angola og UNOMSIL i Sierra Leone. FN har imidlertid mot slutten av 1999 iverksatt flere tunge operasjoner bl.a. i Kosovo og Øst-Timor.

Bevilgningen på post 70 foreslås etter dette redusert med til sammen 60 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere kap. 116 post 70 med 60 mill. kroner.

3.2.2.2 Låne- og tilskuddsordninga under EØS-avtalen

Samandrag

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) er det foreslått bevilget 187,4 mill. kroner på ny post 71 Låne- og tilskuddsordningen under EØS-avtalen. Forslaget gjelder Norges bidrag til en ny ordning for finansielle overføringer til mindre velstående land i EU etter at den forrige låne- og tilskuddsordningen under EØS-avtalen ble avsluttet i 1998. Bevilgningsforslaget er basert på den finansielle rammen for ordningen på 119,6 mill. euro, som medfører norske forpliktelser på 113,6 mill. euro i perioden 1999-2003. For budsjettformål er det tatt utgangspunkt i en fordeling med en femtedel pr. år i de fem år ordningen varer.

Det er nå på det rene at det på grunn av manglende fremdrift i EUs organer ikke vil bli behov for midler til ordningen i 1999. Dette innebærer at det samlede norske bidraget må fordeles over fire år (2000-2003) i stedet for fem år som opprinnelig antatt. Dersom det blir aktuelt med tilleggsbevilgning allerede i 2000, vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om dette.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek dette til orientering.

3.2.3 Kap. 140 Utanriksdepartementet sin administrasjon av utviklingshjelpa

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

Det fremmes forslag om å bevilge kr 290 000 som kompensasjon for merutgifter i forbindelse med årets lønnsoppgjør.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.2.4 Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD)

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

Det fremmes forslag om å bevilge kr 400 000 som kompensasjon for merutgifter i forbindelse med årets lønnsoppgjør.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.2.5 Kap. 142 NORAD sin administrasjon av utanriksstasjonane

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

Det fremmes forslag om å bevilge kr 160 000 som kompensasjon for merutgifter i forbindelse med årets lønnsoppgjør.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.2.6 Kap. 143 Utanriksdepartementet sin administrasjon av utanriksstasjonane

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

Det fremmes forslag om å bevilge kr 90 000 som kompensasjon for merutgifter i forbindelse med årets lønnsoppgjør.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.2.7 Kap. 165 Bilateral hjelp administrert av internasjonale organisasjonar (multi-bi)

Post 70 Tilskot til multi-bi-samarbeid, kan overførast

Samandrag

Det foreslås bevilget 4,8 mill. kroner til WTO-fondet for integrasjon av utviklingslandene i det internasjonale handelsrammeverket. Norge har tidligere gitt bidrag, men det er behov for ytterligere midler. Videre foreslås det bevilget 3,2 mill. kroner til dekning av Nicaraguas utestående forpliktelser til Råvarefondet.

På grunn av endringer i dollarkursen og forlengelse av kontrakter, foreslås bevilgningen til junioreksperter/eksperter økt med 2 mill. kroner.

Bevilgningen på posten foreslås således økt med til sammen 10 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner det ikke naturlig at Norge skal bidra med ytterligere ekstraordinære, ikke avtalefestede midler til WTOs faglige bistandsvirksomhet. Disse medlemmer vil avvente resultatet av initiativet om å innarbeide slik bistand i WTOs regulære budsjetter.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

3.2.8 Kap. 191 Menneskerettar, humanitær hjelp og flyktningetiltak

Post 70 Tilskot til menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak, kan overførast

Samandrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 32,6 mill. kroner.

Det er behov for økt innsats til humanitære tiltak, nødhjelp og menneskerettighetstiltak i flere områder både i Asia, Mellom-Amerika, Afrika og Midtøsten.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ingen grunn til å bevilge nye midler over kap. 191 i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet. Det understrekes for øvrig at forslaget til bevilgning er meget svakt begrunnet i proposisjonen. Det vil formodentlig alltid være behov for økt innsats til humanitære tiltak i verden, uten at det betyr at Regjeringen ved enhver korsvei skal ile til med friske midler.

Disse medlemmer viser til at statsbudsjettet for 2000 nettopp er vedtatt og at behovet for bevilgninger over kap. 191 forutsetningsvis skal være dekket.

Disse medlemmer stemmer derfor imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at begrunnelsen for forslaget om økning på kap. 191 er meget sparsom, og at det ikke fremkommer opplysninger som tilsier at det er et særskilt behov for ekstrabevilgning for 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at finansministeren i høring med finanskomiteen har opplyst at tilleggsbevilgning for 1999 på en post som er overførbar forutsetter at tilleggsbevilgningen anvendes i 1999. Disse medlemmer kan ikke se at det er dokumentert slikt behov for de resterende dager av desember.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at eventuelt merbehov på denne posten må inn i budsjettet for 2000, og legger til grunn at Regjeringen ved behov fremmer forslag om bevilgningsøkning i budsjettet for 2000 på vanlig måte.

Disse medlemmer vil stemme imot Regjeringens forslag under kap. 191 post 70.

3.2.9 Kap. 154 Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og mellomfolkeleg samarbeid

Post 72 Tilskot til forsking og kompetansebygging i utviklingsland, kan overførast

Samandrag

• 1. Endringsforslaget har sammenheng med 13,8 mill. kroner i mindrebehov under ordningen med refusjon av lån/stipend for studenter fra utviklingsland. Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning, post 4 Refusjoner av ODA-godkjente utgifter reduseres tilsvarende.

• 2. På den annen side har Utenriksdepartementet og NORAD behov for 4,2 mill. kroner i økt bevilgning til gjennomføring av nye tiltak innenfor forskningsstrategien, hovedsakelig innenfor forskning om menneskerettigheter.

Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med netto 9,6 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ingen grunn til å bevilge nye midler til forskningsstrategien i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet. Det understrekes for øvrig at forslaget til bevilgning er meget svakt begrunnet i proposisjonen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

3.2.10 Kap. 159 Tilskot til ymse hjelpetiltak

Post 70 Tilskot, kan overførast

Samandrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med kr 7 840 000.

Samlet er det foreslått økninger på 43,54 mill. kroner og tilsvarende reduksjoner innenfor ulike poster på bistandsbudsjettet. Kr 7 840 000 av økningene foreslås dekket ved tilsvarende reduksjon på denne posten. Rest på posten etter omfordeling utgjør kr 270 000.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.2.11 Kap. 161 Generelle tilskot - FN-organisasjonar

Post 70 Tilskot til FN-organisasjonar

Samandrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 2 mill. kroner grunnet mindrebehov i bidrag til FNs barnekomité.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.2.12 Kap. 163 Generelle tilskot - finansinstitusjonar

Post 70 Innskot i finansinstitusjonar, kan overførast

Samandrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 16,1 mill. kroner. Reduksjonen har sammenheng med følgende:

• 1. Det norske innskuddet i Den interamerikanske utviklingsbank og Spesialfondet for 1999 blir 2,6 mill. kroner mindre enn tidligere forutsatt.

• 2. Det norske innskuddet i Nordisk utviklingsfond (NDF) for 1999 blir 13,5 mill. kroner mindre enn forutsatt i år ettersom NDF har bestemt å utsette innbetalingstidspunktet til 2000. Dette er det tatt hensyn til i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.2.13 Kap. 164 Generelle tilskot - andre organisasjonar

Post 70 Tilskot til andre organisasjonar

Samandrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 8 mill. kroner.

Etableringen av senteret som skal yte juridisk bistand til utviklingsland slik at de får reell adgang til WTOs tvisteløsningsmekanisme er forsinket.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.2.14 Kap. 192 Fred, forsoning og demokrati

Post 71 Tilskot til det tidlegare Jugoslavia og ODA-godkjende OSSE-land, kan overførast

Samandrag

Ved behandlingen av St.prp. nr. 59 (1998-1999), Innst. S. nr. 175 (1998-1999) vedtok Stortinget at eventuelle mindreutgifter til mottak av flyktninger fra Kosovo i 1999 kunne omdisponeres til kap. 192 Fred, forsoning og demokrati post 71 Tilskudd til ODA-godkjente land på Balkan og andre ODA-godkjente OSSE-land til økt innsats for flyktninger i nærområdet.

Ved kgl. res. av 22. oktober 1999 ble det i denne sammenheng omdisponert 150 mill. kroner fra kap. 521 post 60 til kap. 192 post 71.

I Utenriksdepartementets St.prp. nr. 1 (1999-2000) er følgende anført vedrørende bevilgninger til gjenoppbygging og humanitær bistand på Balkan for 2000:

«Regjeringen tar sikte på å gi et samlet økonomisk bidrag i størrelsesorden 100 mill. USD eller nærmere 800 mill. kroner, inkludert omdisponert beløp fra bevilgningene til mottak av flyktninger i Norge.»

Som ledd i denne målsettingen foreslås ytterligere 237,5 mill. kroner av mindreforbruket til mottak av flyktninger i Norge omdisponert til kap. 192 post 71. Dersom det viser seg å være rom for ytterligere omdisponeringer som følge av mindreforbruk på bevilgningene gitt ved St.prp. nr. 59 (1998-1999), Innst. S. nr. 175 (1998-1999), vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til omdisponeringer i 2000.

Det vises for øvrig til nærmere omtale under Kommunal- og regionaldepartementets saker.

Ved St.prp. nr. 4 (1998-1999), Innst. S. nr. 19 (1998-1999) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 2 (1998-1999), Budsjett-innst. S. nr. 3 (1998-1999) bevilget Stortinget midler til etablering og drift av Kosovo Verification Mission (KVM) for 1. halvår 1999. Som følge av utviklingen på Balkan ble KVMs oppdrag avviklet tidligere enn forutsatt. Gjenværende bevilgning foreslås benyttet til humanitær innsats og gjenoppbygging i regionen omfattet av denne posten.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 192 post 71 med 237,5 mill. kroner.

3.2.15 Andre saker

Regionbevilgingene til Afrika

Samandrag

Under kap. 150, post 70 Bistand til Afrika tas det sikte på å omdisponere 32,5 mill. kroner fra underpost 70.50 Regionbevilgning for prioriterte land til underpost 70.55 Regionbevilgning for andre samarbeidsland. Omdisponeringen skyldes justeringer i fremdrift for enkelte prosjekter.

Merknader frå komiteen

Komiteen tar dette til orientering.

Avskriving under låneordninga

Samandrag

NORAD har realisert et tap på 11,3 mill. kroner under låneordningen (kap. 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling, post 90 Låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland) knyttet til et prosjekt i Kalahari Flor Tiles, Botswana.

I samsvar med fullmakt XI i St.prp. nr. 1 (1998-1999), jf. Budsjett-innst. S. nr. 3 (1998-99), foreslås beløpet avskrevet og utgiftsført på kap. 157 post 80 uten ny bevilgning, jf. forslag til vedtak III i proposisjonen.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak III.

Gjeldsettergiving Makedonia

Samandrag

Det foreslås at Makedonia ettergis 2,6 mill. kroner i gjeld overfor Norge, og at utgiftene belastes kap. 192 Fred, forsoning og demokrati post 71 Tilskudd til det tidligere Jugoslavia og ODA-godkjente OSSE-land. Beløpet utgjør Makedonias andel (5,4 pst.) av et betalingsbalanselån gitt av Norge til Jugoslavia i 1983. Fordringen foreslås ettergitt grunnet Makedonias sentrale rolle for stabilitet på Balkan, sist uttrykt ved landets opptreden under Kosovo-krisen.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek dette til orientering.

3.3 Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet

3.3.1 Kap. 221 Tilskot til grunnskolen

Post 65 Tilskot til opplæring for språklege minoriteter i grunnskolen

Samandrag

Det er bevilget 20 mill. kroner på posten til språkopplæring for flyktninger fra Kosovo, jf. Innst. S. nr. 175 (1998-1999) og St.prp. nr. 59 (1998-1999). Det er forutsatt at eventuelt mindrebehov på grunn av tilbakeflytting skal overføres til tiltak på Balkan. Mindrebehovet som følge av tilbakeflytting utgjør 5,9 mill. kroner, og posten foreslås redusert tilsvarende.

Se også omtale under punktet om oppfølging av St.prp. nr. 59 (1998-1999) om mottak av flyktninger fra Kosovo.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.3.2 Kap. 250 Statens ressurs- og vaksenopplæringssenter og opplæring for vaksne innvandrarar

Post 60 Tilskot til opplæring for vaksne innvandrarar

Samandrag

Det er bevilget 45 mill. kroner på posten til norskopplæring for flyktninger fra Kosovo, jf. Innst. S. nr. 175 (1998-1999) og St.prp. nr. 59 (1998-1999). Det er forutsatt at eventuelt mindrebehov på grunn av tilbakeflytting skal overføres til tiltak på Balkan. Mindrebehovet som følge av tilbakeflytting utgjør 16,6 mill. kroner, og posten foreslås redusert tilsvarende.

Se også omtale under punktet om oppfølging av St.prp. nr. 59 (1998-1999) om mottak av flyktninger fra Kosovo.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere post 60 med 16,6 mill. kroner.

Post 62 Tilskot til grunnskoleopplæring for innvandrarar i alderen 16-20 år

Samandrag

Det er bevilget 12,8 mill. kroner på posten til grunnskoleopplæring for flyktninger i alderen 16 til 20 år fra Kosovo, jf. Innst. S. nr. 175 (1998-1999) og St.prp. nr. 59 (1998-1999). Det er forutsatt at eventuelt mindrebehov på grunn av tilbakeflytting skal overføres til tiltak på Balkan. Mindrebehovet som følge av tilbakeflytting utgjør 10,2 mill. kroner, og posten foreslås redusert tilsvarende.

Se også omtale under punktet om oppfølging av St.prp. nr. 59 (1998-1999) om mottak av flyktninger fra Kosovo.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.4 Kulturdepartementet

3.4.1 Kap 3305 Inntekter frå Norsk Tipping AS

Samandrag

Overskuddet fra de ulike spillene som Norsk Tipping driver blir slått sammen og fordelt med⅓del på hvert av formålene idrett, kultur og forskning, jf. § 10 i lov om pengespill m.v. Spilleoverskuddet til kultur- og forskningsformål blir inntektsført i statsregnskapet under kap. 3305 post 01 etter at Norsk Tipping AS’ regnskap for foregående år foreligger.

På bakgrunn av Ot.prp. nr. 74 (1998-1999) om opphevelse av lov om Pengelotteri, ble det i St.prp. nr. 1 (1998-1999) foreslått at⅔av forventet overskudd for Pengelotteriets spill i 1999 på 140 mill. kroner skulle inntektsføres under kap. 3305 post 01 mot tidligere kap. 5360 post 70. Siden forslaget om opphevelse av pengelotteriloven på dette tidspunkt ikke var behandlet i Stortinget ble budsjettforslaget basert på gjeldende prosedyre for inntektsføring av pengelotteriets overskudd i statskassen, dvs. inntektsføring i spilleåret.

Som følge av at Norsk Tipping AS overtok Det norske Pengelotteri (Flax) fra årsskiftet 1998/99 må gjeldende system for fordeling av selskapets overskudd følges også for fordelingen av overskuddet fra Flax. Dette er lagt til grunn i budsjettproposisjonen for 2000 ved at anslaget for spilleoverskuddet i 1999 for Flax er ført til inntekt under kap. 3305 post 01, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Denne endringen i føringen av overskuddet fra Flax (terminforskyvning) innebærer at inntektene under kap. 3305 post 01 i 1999 blir 140 mill. kroner lavere enn det anslaget som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (1998-1999).

Det faktiske overskuddet fra Norsk Tipping AS’ spill ble i 1998 82,6 mill. kroner lavere enn det anslaget som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Som følge av dette foreslås det at kap. 3305 post 01 reduseres med til sammen 222,6 mill. kroner i 1999.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.4.2 Kap. 334 Film- og mediaformål

Samandrag

Stortinget vedtok i 1998 endringer i film- og videogramloven, jf. Ot.prp. nr. 8 (1997-1998). De foreslåtte endringene hadde bl.a. til hensikt å bringe regelverket i overensstemmelse med EØS-avtalen. I St.prp. nr. 67 (1998-1999), jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999), ble det lagt til grunn at lov- og forskriftsendringene skulle tre i kraft fra 1. juli 1999. Som følge av dette, og for å kunne iverksette endringene fra dette tidspunktet, vedtok Stortinget en økning i utgifter og inntekter under henholdsvis kap. 334 post 01 og kap. 3334 post 70 på 2,4 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1999.

På grunn av innvendinger fra ESA blir nå merkeordningen likevel ikke endret. Nåværende ordning opprettholdes inntil videre.

For å kunne iverksette de vedtatte endringene i merkeordningen som forutsatt, var det nødvendig å gjøre forberedelser før det ble klart at nåværende ordning likevel må opprettholdes. Som følge av dette er det i 1999 påløpt ekstraordinære utgifter knyttet til merkeordningen på 2,2 mill. kroner.

At den nåværende merkeordningen for videogram nå opprettholdes innebærer at inntektene under kap. 3334 post 70 reduseres med 2,4 mill. kroner, mens reduksjonen i utgiftene under kap. 334 post 01 begrenses til 0,2 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås det at kap. 334 post 01 Driftsutgifter reduseres med 0,2 mill. kroner og at kap. 3334 post 01 Ymse inntekter reduseres med 2,4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Medlemene i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa under kap. 334 post 01 og kap. 3334 post 01.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre konstaterer at ESAs innvendinger mot den nye lov og forskrift om merkeordningen for videogram var kjent for norske myndigheter 19. mai 1999. Det ble påpekt av et mindretall fra Fremskrittspartiet og Høyre i Innst. S. nr. 236 (1998-1999) den 11. juni 1999 at ESAs innvendinger måtte føre til at den nye loven med tilhørende forskriftsverk ikke kunne tre i kraft fra 1. juli 1999 slik det var forutsatt fra Regjeringens side.

Disse medlemmer viser til at utgiftene knyttet til endringer av systemet for registrering og merking av videogram er pådratt løpende fra om lag samme tidspunkt som ESAs innvendinger var kjent. Det fremgår av St.prp. nr. 30 (1999-2000) at det er medgått 2,2 mill. kroner til dette formål. Dette tilsvarer 92 pst. av den samlede bevilgningen til formålet.

Disse medlemmer kan ikke akseptere at en budsjettpost nyttes nesten fullt for etablering av en ordning som Regjeringen var kjent med at ikke kunne iverksettes.

Disse medlemmer viser for øvrig til at det fremgår av Innst. S. nr. 236 (1998-1999) at utgiftene til "etablering" av ordningen ville være om lag kr 200 000. De ytterligere budsjetterte 2,2 mill. kroner skulle være knyttet til administrasjon, distribusjon og trykking. I lys av dette er det underlig at utgiftene "forberedelser" er om lag 11 ganger utgiftene til "etablering".

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

3.5 Kommunal- og regionaldepartementet

3.5.1 Kap. 520 Utlendingsdirektoratet

Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlege mottak

Samandrag

Evakueringen av flyktninger fra Kosovo

Bevilgningsøkningen som følge av evakueringen av flyktninger fra Kosovo var fordelt med 310 mill. kroner for å dekke økningen i antall mottaksplasser og 15 mill. kroner til kjøp av tjenester fra organisasjoner o.a. for å bedre tilbudet til barn og andre spesielt utsatte grupper. Som følge av raskere tilbakevending enn opprinnelig forutsatt, har gjennomsnittlig oppholdstid i mottak blitt anslagsvis 2 måneder kortere enn det som var forutsatt i St.prp. nr. 59 (1998-1999). Dette betyr igjen at utgiftene til drift av statlige mottak knyttet til de evakuerte flyktningene fra Kosovo vil bli 50 mill. kroner lavere enn forutsatt. De 15 mill. kroner som ble avsatt til kjøp av tjenester vil bli disponert i sin helhet. Mindrebehovet på 50 mill. kroner foreslås omdisponert til kap. 192 Fred, forsoning og demokrati post 71 Tilskudd til tidligere Jugoslavia og ODA-godkjente OSSE-land.

Økning i antall asylsøkere og lang ventetid på bosetting

Den generelle økningen i antall asylsøkere har blitt større enn hva som var forutsatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999, jf. St.prp. nr. 67 (1998-1999). Samtidig har stadig flere ventet lenger på bosettingen enn 6 måneder etter at oppholdstillatelse er innvilget. Dette har ført til et behov for å opprette flere mottaksplasser og økte driftsutgifter. Anslag for inneværende år innebærer et merbehov på 115 mill. kroner.

Et mindrebehov, som følge av raskere tilbakevending og dermed kortere oppholdstid i mottak for de evakuerte flyktningene fra Kosovo, på 50 mill. kroner, og et merbehov på 115 mill. kroner som følge av flere nye asylsøkere og færre bosatte, vil innebære at bevilget beløp på posten må økes med netto 65 mill. kroner.

Det foreslås at kap. 520 post 21 styrkes med 65 mill. kroner.

Se også omtale under punktet om oppfølging av St.prp. nr. 59 (1998-1999) om mottak av flyktninger fra Kosovo.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 520 post 21 med netto 65 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at den generelle økningen i antall asylsøkere er blitt større enn hva som var forutsatt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer legger til grunn at bevilgningen ikke er en overslagsbevilgning, og at det således er tallbudsjettet som skal styre statens aktivitet på området. Dette betyr at når utviklingen viser at det vil komme flere asylsøkere enn det er bevilget penger til, skal det treffes tiltak for å begrense asylstrømmen. Det kreves med andre ord en aktiv budsjettpolitikk.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

3.5.2 Kap. 521 Bosetting av flyktningar og tiltak for innvandrarar

3.5.2.1 Post 60 Integreringstilskot, kan overførast

Samandrag

Posten ble styrket med 525 mill. kroner i forbindelse med evakueringen av flyktninger fra Kosovo, basert på forutsetningene om at 6 000 evakuerte og 1 000 familiegjenforente ville bli bosatt inneværende år. Det forutsettes nå at 500 personer vil bli bosatt i 1999, hvilket innebærer et mindrebehov i 1999 på 485 mill. kroner knyttet til denne gruppen.

Økt tilbakevending til Kosovo har ført til et merbehov på kap. 521 post 72 Tilbakevending for flyktninger. Totalt merbehov er anslått til 60 mill. kroner, jf. nærmere omtale under posten. Det foreslås at merbehovet på kap. 521 post 72 dekkes ved en omdisponering fra kap. 521 post 60.

Prognosene tilsier at ca. 2 500 av de evakuerte vil oppholde seg i mottak ved årsskiftet. I St.prp. nr. 1 (1999-2000) er det lagt til grunn at 500 av de evakuerte flyktningene fra Kosovo vil bli bosatt i 2000. Det forutsettes at de flyktningene fra Kosovo som oppholder seg i mottak ved årsskiftet, vil reise tilbake i løpet av 2000, men inntil så har skjedd finner Regjeringen det riktig å avsette midler på posten til å dekke integreringstilskudd hvis situasjonen skulle endre seg slik at så godt som alle blir bosatt. Regjeringen vil derfor foreslå at deler av mindrebehovet på posten inneværende år overføres til 2000, for å dekke utbetaling av integreringstilskudd til kommunene hvis bosetting blir aktuelt. Det maksimale beløpet er anslått til 170 mill. kroner. Hvis denne gruppen, som forutsatt, vender tilbake slik at bosetting ikke blir aktuelt, vil mindrebehovet i 2000 eventuelt kunne omdisponeres til tiltak over Utenriksdepartementets budsjett. Dette vil kunne skje i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000.

Justisdepartementet har meddelt et merbehov på 10,2 mill. kroner knyttet til ankomsten av flyktninger fra Kosovo utover det som ble bevilget i St.prp. nr. 59 (1998-1999). Det vises til omtale i St.prp. nr. 10 (1999-2000). Beløpet foreslås omdisponert fra Kommunal- og regionaldepartementets mindrebehov knyttet til samme gruppe.

I kgl. res. av 22. oktober 1999 ble det gitt fullmakt til å omdisponere 150 mill. kroner fra kap. 521 post 60 til kap. 192 post 71 under Utenriksdepartementet.

Det foreslås at det resterende mindrebehov på posten på 94,8 mill. kroner omdisponeres til Utenriksdepartementet til tiltak for flyktninger i Sørøst-Europa på kap. 192 post 71.

Til sammen foreslås posten redusert med 165 mill. kroner.

Se også omtale under punktet om oppfølging av St.prp. nr. 59 (1998-1999) om mottak av flyktninger fra Kosovo.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 521 post 60 med i alt 165 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at det er forutsatt at flyktningene fra Kosovo som oppholder seg i mottak ved årsskiftet, vil reise tilbake i løpet av 2000. Disse medlemmer finner det derfor ikke riktig å bruke 170 mill. kroner på å integrere og bosette disse flyktninger spredt rundt i landets kommuner. Det vurderes å være en større menneskelig påkjenning å bli flyttet til en kommune hvor det skal gjennomføres bosetting, norskopplæring, skolegang, arbeidstrening m.v. for deretter å flyttes tilbake til sitt hjemland, enn det vil være å returnere til sitt hjemland så raskt som mulig direkte fra flyktningemottaket i Norge. Det er også et unødvendig sløseri med ressurser å sette kommunene igang med integrering av mennesker som i løpet av året skal returnere til sine hjemland.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

3.5.2.2 Post 72 Tilbakevending, kan overførast

Samandrag

Støtte til flyktninger som vender tilbake

Bevilgningen på posten er basert på at 400 personer vender tilbake med tilbakevendingsstøtte. I tillegg ble det overført midler til individuell støtte fra 1998. Holder vi de evakuerte flyktningene fra Kosovo utenom, ser det ut til at det faktiske antallet som vender tilbake blir noe lavere enn opprinnelig forutsatt. Isolert sett gir dette et mindrebehov på 5 mill. kroner.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 59 (1998-99) ble det forutsatt at ingen av de evakuerte Kosovo-flyktningene ville vende tilbake i 1999. Prognosene for resten av året tilsier at anslagsvis 3 500 personer vil vende tilbake med tilbakevendingsstøtte. Dette innebærer et merbehov på 52,5 mill. kroner i individuell tilbakevendingsstøtte inneværende år. Trekker vi fra mindrebehovet beskrevet i avsnittet over, har vi totalt sett et merbehov på 47,5 mill. kroner til individuell tilbakevendingsstøtte inneværende år.

Støtte til prosjekter som skal tilrettelegge for og stimulere til tilbakevending

På posten er det også avsatt midler til ulike prosjekter som skal tilrettelegge og stimulere til økt tilbakevending. Totalt er det avsatt 18 mill. kroner til slike prosjekter inneværende år. Dette beløpet er i sin helhet allerede disponert til en videreføring av igangsatte prosjekt.

I tillegg til de evakuerte flyktningene fra Kosovo og familiegjenforente til disse, er det mer enn 2 000 personer som har kommet som asylsøkere, og som har fått kollektiv midlertidig beskyttelse frem til sommeren 2000, på samme grunnlag som de evakuerte og familiegjenforente til disse. Med 3 500 tilbakevendte inneværende år, vil det være ca. 5 000 personer med midlertidig beskyttelse som utløper sommeren 2000. Etter at situasjonen i Kosovo er endret slik at flyktningene kan vende tilbake, er det en prioritert oppgave å tilrettelegge for en vellykket tilbakevending for denne gruppen, og andre flyktninger fra Kosovo som har kommet tidligere og som har en ordinær oppholdstillatelse. Det må derfor settes inn en rekke nye prosjekter så raskt som mulig. Vi må i denne forbindelse bygge på erfaringene fra tilbakevendingsprosjekter for flyktninger fra Bosnia-Hercegovina. Av vellykkede prosjekter som nå bør videreføres i forhold til flyktningene fra Kosovo, kan nevnes ulike informasjonstiltak, kvalifisering, minebevisstgjøring, forsonings- og demokratitiltak o.a.

Kommunal- og regionaldepartementet har meget gode erfaringer med å ha en egen tilbakevendingsattaché knyttet til de norske ambassadene i Zagreb og Sarajevo. Det foreslås at det så raskt som mulig etableres en tilsvarende midlertidig stilling som tilbakevendingsattaché i Kommunal- og regionaldepartementet, som i perioder vil være knyttet til den norske ambassaden i Beograd. Vedkommende som tilsettes vil ha som sentrale oppgaver å følge opp situasjonen for tilbakevendte i Kosovo, orientere norske myndigheter om situasjonen, være et bindeledd til internasjonale og norske organisasjoner som jobber i området og orientere gjenværende Kosovo-flyktninger i Norge om situasjonen i området og aktuelle tiltak etter tilbakevending. Tilbakevendingsattacheen vil også få oppgaver i tilknytning til tilbakevending for andre flyktninger fra det tidligere Jugoslavia.

Det foreslås at bevilgningen til ulike tilbakevendingsprosjekter økes med 12,5 mill. kroner. Det totale merbehovet på posten blir 60 mill. kroner. Dette foreslås dekket ved en omdisponering fra kap. 521 post 60.

Se også omtale under punktet om oppfølging av St.prp. nr. 59 (1998-1999) om mottak av flyktninger fra Kosovo.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 521 post 72 med i alt 60 mill. kroner.

3.5.3 Kap. 581 Bustad og bumiljøtiltak

Post 75 Boligtilskot til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overførast

Samandrag

I forbindelse med mottaket av flyktninger fra Kosovo ble det bevilget 75 mill. kroner til boligtilskuddet til bosetting av flyktninger i kommunene, jf. Innst. S. nr. 175 (1998-1999). Per 31. oktober 1999 var det gitt tilsagn om tilskudd til 274 boliger for 70,8 mill. kroner. Husbanken hadde under behandling søknader om tilskudd til 47 boliger for 11,4 mill. kroner. Det var utbetalt tilsagn for 69,7 mill. kroner, dvs. 93 pst. av tilleggsbevilgningen. Hele tilleggsbevilgningen på 75 mill. kroner vil derfor bli brukt opp.

Antallet boliger som vil få tilsagn, er lavere enn anslaget på 500-750 boliger i St.prp. nr. 59 (1998-1999). Det skyldes høyere tilskuddsutmåling enn antatt pga. et stort innslag av nybygging og et stort innslag av boliger i storbyer med høye tomtekostnader og høye bruktboligpriser.

En forutsetning som Husbanken har lagt til grunn i behandlingen av søknader om tilskudd, er at flyktningene fra Kosovo skulle bosettes i kommunene så raskt som mulig. Dette innebærer at det har vært viktig å få gjennomført en raskest mulig bosetting av flyktninger med innvilget oppholdstillatelse som oppholder seg i mottakene, samt kosovoalbanske asylsøkere som kom til Norge før mars 1999, slik at plasser i mottakene frigjøres. Tilleggsbevilgningen har derfor i mindre grad gått direkte til bosetting av flyktningene fra Kosovo som kom til landet etter mars i år.

Se også omtale under punktet om oppfølging av St.prp. nr. 59 (1998-1999) om mottak av flyktninger fra Kosovo.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek dette til orientering.

3.5.4 Kap. 586 Tilskot til omsorgsbustader og sjukeheimsplassar

Postane 60 og 62

Samandrag

I 1997 ble bevilgningen til oppstartingstilskudd gitt over post 62 under kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Dette var i utgangspunktet også tilfelle for 1998. Dette ble imidlertid endret i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998 da budsjettsystemet for tilskuddsordninger ble lagt om og tilsagnsfullmakter ble innført. Tilskudd med tilsagn før 1. januar 1998 skulle da posteres på kap. 586 post 62 og tilsagn f.o.m. 1. januar 1998 skulle posteres på post 60 under samme kapittel. Husbankens systemer var ikke tilpasset denne endringen, noe som førte til at det i 1998 ble postert 114 mill. kroner på post 60 i stedet for på post 62. Dette medførte at overførte bevilgninger på post 62 til finansiering av tilsagn gitt før 1. januar 1998 ble for lave og at tilsvarende beløp på post 60 ble for høye.

På denne bakgrunn foreslås at post 62 bevilges med 114 mill. kroner mot innsparing på samme beløp på post 60.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa under post 60 og 67.

3.6 Sosial- og helsedepartementet

3.6.1 Kap. 730 Helsetjenester under fylkeskommunane

Post 67 Andre tilskot

Samandrag

Etter forslag fremmet i St.prp. nr. 59 (1998-1999) er det gitt en tilleggsbevilgning på 26,3 mill. kroner i forbindelse med mottak av flyktninger fra Kosovo. Departementet regner med at en del av tilleggsbevilgningene ikke vil bli benyttet, og bevilgningen foreslås redusert med 2,8 mill. kroner. Utbetalingene/refusjon av utgifter til smitteverntiltak til fylkeskommunene vil ikke kunne skje før i 2000. Det foreslås derfor at bevilgningen blir gjort overførbar fra 1999 til 2000.

Se også omtale under punktet om oppfølging av St.prp. nr. 59 (1998-1999) om mottak av flyktninger fra Kosovo.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 730 post 67 med 2,8 mill. kroner. Komiteen sluttar seg også til framlegget om å knyte stikkordet "kan overførast" til post 67.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til forslag om økt bevilgning på kapittel 730 post 60 under avsnitt 4 i denne innstilling.

3.6.2 Kap. 743 Stimuleringstiltak for psykisk helsevern

Post 61 Tilskot til psykososialt arbeid for flyktningar

Samandrag

Etter forslag fremmet i St.prp. nr. 59 (1998-1999) er det bevilget 39 mill. kroner for å kunne gi et tilfredsstillende psykososialt tilbud i forbindelse med mottak av flyktninger fra Kosovo. Som følge av at en del flyktninger er reist tilbake til Kosovo og at det vil bli bosatt færre flyktninger, foreslås bevilgningen redusert med 12,9 mill. kroner.

Se også omtale under punktet om oppfølging av St.prp. nr. 59 (1998-1999) om mottak av flyktninger fra Kosovo.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.7 Nærings- og handelsdepartementet

Sal av statlege aksjar

Samandrag

Stortinget ga i juni 1998 Regjeringen fullmakt til å selge aksjer i 1998 for inntil 500 mill. kroner, under forutsetning av at salg kunne skje til en akseptabel pris. Disse skulle komme i tillegg til salg som Regjeringen tidligere hadde varslet (aksjer i DnB, Kreditkassen, Norsk Medisinaldepot og Statkorn Holding).

Fullmakten til å selge aksjer ble ved stortingsvedtak 30. november 1998 forlenget til 31. desember 1999, jf. St.prp. nr. 1 (1998-1999) og Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-1999). Samtidig gjorde Stortinget vedtak om å be Regjeringen legge fram forslag i 1999 om delprivatisering og børsnotering av Telenor og salg av aksjene i Arcus AS med datterselskaper.

I det følgende er gitt en kortfattet redegjørelse for status for aktuelle salgsprosjekter under Nærings- og handelsdepartementet (NHD):

Statens 33,33 pst. eierandel i Norsk Jetmotor ble i mars 1999 solgt til svenske Volvo Aero Corporation (VAC) for ca. 98 mill. kroner. I tillegg ble det foretatt full tilbakebetaling til staten av et ansvarlig lån på 37,5 mill. kroner.

Samtidig ervervet VAC en tilsvarende eierandel i Norsk Jetmotor fra Kongsberg Gruppen. Norsk Jetmotor har etter dette skiftet navn til Volvo Aero Norge AS.

I 1997 gav Stortinget sin tilslutning til Regjeringens forslag om å delprivatisere Norsk Medisinaldepot (NMD), jf. St.prp. nr. 63 (1996-1997) og Innst. S. nr. 295 (1996-1997) Omprioriteringer og tilleggsløyvingar på statsbudsjettet 1997. Våren 1999 inngikk den nederlandske legemiddelgrossisten OPG avtale om kjøp av 17 pst. av aksjene i NMD. Avtalen ble godkjent av Stortinget i mai 1999, jf. St.prp. nr. 46 (1998-1999) og Innst. S. nr. 193 (1998-1999) Om salg av aksjer i Norsk Medisinaldepot AS.

Forvaltningen av statens eierinteresser i NMD ble, i samsvar med forutsetningene i St.prp. nr. 46 (1998-1999), overført fra Sosial- og helsedepartementet til NHD i juni 1999.

Det er nå gått ut tilbud til norske apotekere og Norges Apotekerforening om kjøp av inntil 8 pst. av statens aksjer. Tilbudet baserer seg på et forslag fra NMDs styre, og hensikten er å realisere et potensiale for økt verdiskapning gjennom en nærmere integrasjon mellom grossist og detaljhandel. Forslaget synes å være godt i samsvar med eksisterende stortingsforutsetninger, som blant annet sier at det skal finne sted en bredest mulig spredning av eierskapet på norske hender og at staten innen 2003 skal selge seg ned til 34 pst. gjennom et spredningssalg på Oslo Børs.

NHD engasjerte i juli 1999 verdipapirforetaket Fondsfinans ASA til å utarbeide verdivurderinger av Sydvaranger og finne fram til mulige interessenter til statens aksjepost.

Varanger Kraft AS la 8. november 1999 fram et offentlig tilbud på kjøp av samtlige aksjer i Sydvaranger til en pris på kr 104 pr. aksje. Dette verdsetter selskapet til 221 mill. kroner, hvorav statens aksjepost utgjør 193 mill. kroner. Selskapet har senere høynet sitt bud til kr 117 pr. aksje, som verdsetter selskapet til om lag 249 mill. kroner og statens aksjepost til om lag 217 mill. kroner. Det foreligger også et tilbud fra Australian Bulk Minerals til en pris på kr 117 pr. aksje. Dette tilbudet er imidlertid gitt med forbehold om finansiering.

Regjeringen vil i disse dager vurdere tilbudene og tar sikte på å orientere Stortinget innen utløpet av 1999 dersom salget er gjennomført.

NHD har i samråd med Arcus knyttet til seg Christiania Markets (CM) som rådgiver for den videre prosessen med salg av aksjene i Arcus. CM la i august 1999 fram en rapport med verdivurdering av Arcus-konsernet.

Saken ble omtalt i St.prp. nr. 67 (1998-1999) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1999, og det ble lagt til grunn at aksjene skulle selges, om mulig allerede i 1999. Regjeringen la til grunn at salget kunne gjennomføres innenfor fullmakten på 500 mill. kroner.

Det videre arbeid har i hovedsak gått som forutsatt. Det legges nå til grunn at aksjene kan selges i løpet av første kvartal år 2000. Det tas sikte på å gjennomføre salget under forutsetning om Stortingets samtykke, og at saken således forelegges Stortinget.

I St.prp. nr. 8 (1999-2000) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 1999 under Nærings- og handelsdepartementet er det redegjort for departementets vurderinger av salg av statens aksjer i Norsk Vekst ASA og Venturefondet.

Olivin har på initiativ fra departementet engasjert finansielle rådgivere til å gjennomføre verdivurderinger og identifisere aktuelle investorer som ledd i en mulig delprivatisering av selskapet. Videre vurderer selskapet, i samarbeid med rådgiveren, spørsmålet om en utvidelse av eierbasen til datterselskapet Moxy Trucks. Et forslag ventes fremlagt for departementet i 2000.

Dersom aksjene i Sydvaranger ASA blir solgt i løpet av 1999, vil det ikke være rom for et salg av aksjene i Arcus AS innenfor fullmakten på 500 mill. kroner. Blant annet på denne bakgrunn vil Regjeringen som nevnt forelegge for Stortinget salget av aksjene i Arcus AS. Regjeringen vil i denne sammenheng også ta opp spørsmålet om en eventuell videreføring eller utvidelse av fullmakten på 500 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til brev frå nærings- og handelsminister Lars Sponheim til Stortinget 14. desember 1999 om at departementet har akseptert tilbodet frå Varanger Kraft på staten sine aksjar i Sydvaranger ASA. Brevet følgjer som vedlegg 1 til denne innstillinga.

Komiteen viser til at dette gjev inntekter på 216 mill. kroner for 1999 etter at godtgjersla til Fondfinans i samband med salet, er trukke frå.

På bakgrunn av dette gjer komiteen følgjande framlegg:

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Benn Mikalsen, viser til at Stortinget i 1996 besluttet å avvikle statens engasjement i Sydvaranger ASA. Det ble den gang lagt til grunn at statens engasjement i Sydvaranger ASA skulle opphøre ved utgangen av 1998, jf. Innst. S. nr. 289 (1995-1996). Dette salget må sees adskilt fra den fullmakten Regjeringen fikk i juni 1998 til å selge aksjer for inntil 500 mill. kroner.

Flertallet viser til at Stortinget som et ledd i budsjettavtalen for 1999 mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre vedtok salg av aksjene i Arcus AS med dets datterselskaper, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-1999).

Flertallet viser til at dette var et selvstendig vedtak.

Flertallet tar til etterretning at Regjeringen ønsker å forelegge salget av Arcus AS med datterselskap for Stortinget.

Flertallet er positive til en videreføring eller utvidelse av salgsfullmakten på 500 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at vedtaket om salg av statlige aksjer var en del av en budsjettpakke regjeringspartiene la fram ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1998, som ble støttet av Fremskrittspartiet og Høyre, jf. Budsjett-innst. S. II (1997-1998) og Innst. S. nr. 252 (1997-1998). Disse medlemmer mener at statens eierskap i næringslivet bør forvaltes på en slik måte at viktige fellesskapsinteresser ivaretas. Disse medlemmer viser til at statens rolle som eier må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle slik at også andre nasjonale målsettinger enn høyest mulig avkastning på statens midler kan hensyntas på en forsvarlig måte. Disse medlemmer mener at vedtaket om å avvikle statlig eierskap tilsvarende 500 mill. kroner er uttrykk for en uakseptabel holdning til statens rolle som eier i norsk næringsliv. Hensynene bl.a. til nasjonalt eierskap i ulike sektorer og bedrifter er etter disse medlemmers vurdering så tungtveiende at en bør unngå å gjøre det statlige eierskapet til tema i budsjettforhandlingene på en sjablonmessig måte, jf. også Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1999-2000) avsnitt 4.9 om Telenor og Arcus AS.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at fullmakten til å selge statlige aksjer for 500 mill. kroner var en del av det borgerlige budsjettforliket våren 1998, som Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet stemte imot. Fullmakten var ikke noe Regjeringen hadde bedt om, men var et av flere krav fra høyresiden som ble tatt inn i Bondeviks kabinettspørsmål. Dette salget av statsaksjer kom opp uten noen normal prosess i Regjeringen eller noen dialog med statsbedriftenes ledelse og ansatte. Dette medlem konstaterer at det har blitt vanskelig for Regjeringen å bruke fullmakten slik at salg kan skje til akseptabel pris innenfor de tidsfrister Stortinget opprinnelig satte. Dette medlem ser verdien i at staten fortsatt skal opptre som eier i ulike sammenhenger, men uavhengig av hvilket syn partiene har på statlig eierskap bør ikke aksjesalg inngå som en del av et budsjettforlik.

3.8 Fiskeridepartementet

3.8.1 Kap. 1020 Havforskingsinstituttet og kap. 1021 Drift av forskingsfarty

Samandrag

Havforskningsinstituttets utgifter knyttet til eksterne oppdrag blir postert på kapitlene 1020 og 1021 mot tilsvarende inntekter på kapitlene 4020 og 4021. Begge utgiftskapitlene har merinntektsfullmakt gitt av Stortinget ved behandling av St.prp. nr. 1 (1998-1999), som gir hjemmel til å overskride utgiftsbevilgningen mot tilsvarende merinntekter. Havforskningsinstituttet følger kontantprinsippet for alle utbetalinger, herunder utgifter i forbindelse med oppdrag for eksterne oppdragsgivere. Ved årsskiftet 1999-2000 vil Havforskningsinstituttet ha kontraktfestede, fakturerte, men ikke innbetalte oppdragsinntekter. Tilhørende utgifter vil derimot være postert i 1999. Det fremmes forslag om en tilleggsbevilgning på til sammen 16 mill. kroner på utgiftssiden i 1999, fordelt med 15 mill. kroner på kap. 1020 post 21 og 1 mill. kroner på kap. 1021 post 21. Forslag om tilsvarende økning av inntektssiden i 2000 er fremmet i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1999-2000) Om støttetiltak for fiskerinæringa for 2000 og endring av kap. 4020 Havforskingsinstituttet, kap. 4021 Drift av forskingsfartøya og kap. 2309 Tilfeldige utgifter.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 1020 post 21 med 16 mill. kroner og under kap. 1021 post 21 med 1 mill. kroner.

3.8.2 Kap. 1064/4064 Havnetenesta

Utgiftspost 33 Farleder og inntektspost 07 Refusjoner

Samandrag

På kap. 4064 post 07 Refusjoner posteres inntekter fra ekstern oppdragsvirksomhet som kommuner og andre leier Kystverket ved havnetjenesten for å utføre. Utgiftene ved oppdragsvirksomheten belastes både kap. 1060 Kystadministrasjon og kap. 1064 Havnetjenesten. I 1999 er det aktuelt å la Vegvesenet bygge kai på Røst til en kostnad på om lag 2,5 mill. kroner, som vil bli belastet kap. 1064. Vegvesenet ønsker på sin side at Kystverket skal utføre diverse utdypingsarbeider til en kostnad på om lag 2,5 mill. kroner, hvor inntektene vil bli inntektsført på kap. 4064 post 07.

For å kunne gjennomføre samarbeidet med Vegvesenet og sikre en reell kostnadsdekning av merutgifter knyttet til innleie av Vegvesenet mot inntektene knyttet til oppdrag for Vegvesenet, fremmes det forslag om tilleggsbevilgninger på 2,5 mill. kroner i 1999 på kap. 1064 post 33 og kap. 4064 post 07.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa under kap. 1064 post 33 og 4064 post 07.

3.8.3 Kap. 1065/4065 Fyrtenesta

Samandrag

Det er forventet merinntekter på kap. 4065 post 02 Alminnelig kystgebyr på om lag 7 mill. kroner i 1999, blant annet fordi det meste av fartøyenes årsavgift for 2000 forventes innbetalt i desember inneværende år. På utgiftssiden, kap. 1065 post 01 Driftsutgifter, ligger forbruket over det normale. Dette skyldes blant annet uforutsette utgifter i forbindelse med verkstedsopphold for noen av fyrtjenestens fartøyer. Det er dessuten et stort vedlikeholdsbehov på mange fyrbygninger, fyrinnstallasjoner og merkesystemet. Det fremmes forslag om tilleggsbevilgninger i 1999 på henholdsvis 7 mill. kroner på kap. 1065 post 01 og 7,25 mill. kroner på kap. 4065 post 02. Inntektssiden foreslås økt med 0,25 mill. kroner mer enn utgiftssiden som følge av nødvendig oppjustering etter lønnskompensasjon.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa under kap. 1065 post 01 og kap. 4065 post 02.

3.8.4 Kap. 4066 Lostjenesta

Samandrag

Losgebyrene skal i 1999 dekke utgiftene under kap. 1066 Lostjenesten og utgiftene til losformidlingen ved trafikksentralene, jf. kap. 1067 Trafikksentraler. I statsbudsjettet for 1999 er det ved en inkurie lagt inn en overdekning på kap. 4066 post 01 Losgebyr på 4,71 mill. kroner. Inntektssiden må videre justeres opp med 0,58 mill. kroner som følge av lønnskompensasjon i 1999.

Det fremmes forslag om en netto reduksjon på 4,13 mill. kroner av kap. 4066 post 01.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.8.5 Kap. 4067 Trafikksentralar

Samandrag

Postene for sikkerhetsgebyr under kap. 4067 må justeres opp som følge av lønnskompensasjon i 1999. Det fremmes forslag om tilleggsbevilgninger på henholdsvis kr 10 000 på post 01 Sikkerhetsgebyr Grenland og post 02 Sikkerhetsgebyr Sture og Mongstad, og kr 20 000 på post 04 Sikkerhetsgebyr trafikksentral Oslofjorden.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.9 Miljøverndepartementet

3.9.1 Kap. 5465 Statens kartverk (jf. kap. 2465, 5491 og 5603)

Post 45 Tilbakeføring av investeringsmidlar

Samandrag

Electronic Chart Center AS (ECC) var frem til 1. juli 1999 en egen divisjon i Statens kartverk, hvoretter det ble opprettet som statsaksjeselskap under Nærings- og handelsdepartementet, jf. St.prp. nr. 67 (1998-1999). I løpet av årets 6 første måneder ble det gjennom Statens kartverk investert om lag 1,4 mill. kroner i ECC over kap. 2465 post 45.

Det er enighet mellom ECC, Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet om at disse investeringsmidlene skal tilbakeføres Statens kartverk fra ECC.

I St.prp. nr. 12 (1999-2000) Om endringer på statsbudsjettet for 1999 under kapitler administrert av Miljøverndepartementet er det derfor foreslått å øke bevilgningen over kap. 2465 post 45 med om lag 1,4 mill. kroner. Midlene må imidlertid også inntektsføres under Statens kartverk. Det foreslås derfor at det bevilges 1,4 mill. kroner under nytt kap. 5465 Statens kartverk post 45 Tilbakeføring av investeringsmidler.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.10 Arbeids- og administrasjonsdepartementet

3.10.1 Kap. 11 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

I forbindelse med statsbesøket og minnemarkeringen for den tidligere israelske statsminister Rabin, ble det holdt offisiell lunsj og middag på Det kgl. slott den 1. november 1999. Merutgiftene til dette og slottets øvrige utgifter knyttet til statsbesøket beløper seg til kr 950 000.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.10.2 Kap. 2445 Statsbygg post 24 Driftsresultat og 5445 Statsbygg post 39 Avsetjing til investeringsformål

Samandrag

Regjeringen har i statsbudsjettet for 1999 forutsatt at eiendommen Villa Grande selges. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999 ble anslaget for eiendommens verdi redusert fra 110 til 70 mill. kroner i forbindelse med at eiendommen var erklært verneverdig av Riksantikvaren, jf. St. prp. nr. 67 (1998-1999). Det så på et tidspunkt ut til at det ikke ville være mulig å oppnå denne prisen, og Regjeringen vedtok derfor å trekke eiendommen fra markedet. Basert på at det likevel synes å være mulig å oppnå den anslåtte prisen, mener Regjeringen eiendommen bør avhendes. Det er uklart hvorvidt avtale om salg kan inngås innen årsskiftet, men det er mest sannsynlig at en vil kunne få inntektene av salget først i 2000. Det foreslås derfor at Statsbyggs driftsinntekter under kap. 2445 Statsbygg og avsetninger til investeringsformål under kap. 5445 nedsettes med 70 mill. kroner. Regjeringen vil i en egen proposisjon komme tilbake til virkningene på budsjettet for 2000.

Regjeringen vil medvirke til at alle interessenter får anledning til å legge inn bud på eiendommen, og vil gi rimelig tid til at det kan dannes en gruppering som kan gi bud på Villa Grande med tanke på et senter for studier av folkemord.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa under kap. 2445 post 24 og kap. 5445 post 39.

3.10.3 Kap. 1590 Arbeidsmarknadsetaten og 1591 Arbeidsmarknadstiltak

Samandrag

Stortinget vedtok under behandlingen av St.prp. nr. 59 (1998-1999) Tilleggsbevilgninger i statsbudsjettet for 1999 i forbindelse med mottak av flyktninger fra Kosovo en økning i bevilgningen til arbeidsmarkedsetaten i 1999 med 6,8 mill. kroner på kap. 1590 post 01 Driftsutgifter og 54,0 mill. kroner på kap. 1591 post 71 Opplæringstiltak, drift.

På grunn av den omfattende tilbakevendingen til Kosovo, samt begrenset bosetting av flyktninger fra Kosovo, er behovet for arbeidsmarkedstiltak til målgruppen for tilleggsbevilgningen langt mindre enn forutsatt.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 1590 post 01 reduseres med 2,3 mill. kroner og at bevilgningen under kap. 1591 post 71 reduseres med 42,0 mill. kroner.

Se også omtale under punktet om oppfølging av St.prp. nr. 59 (1998-1999) om mottak av flyktninger fra Kosovo.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa under kap. 1590 post 01 og kap. 1591 post 71.

3.11 Finans- og tolldepartementet

3.11.1 Kap. 41 Stortinget

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

Bevilgningen under post 01 Driftsutgifter foreslås nedsatt med 1,185 mill. kroner som følge av innsparing, jf. kap. 44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.11.2 Kap. 44 Stortinget sitt kontrollutvalg for etterretnings-, overvakings- og sikkerhetsteneste

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

Post 01 Driftsutgifter foreslås økt med 1,185 mill. kroner til innkjøp av IT-utstyr som følge av at eksisterende utstyr ikke kan godkjennes for overgangen til år 2000, jf. kap. 41 Stortinget.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.11.3 Kap. 1600 Finansdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

Det foreslås å øke kap. 1600 Finansdepartementet post 01 Driftsutgifter med 1,5 mill. kroner til oppgradering av IT-nettverket, bl.a. som følge av arbeidet med å gjøre nettverket år 2000-sikkert.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Post 21 Spesielle forskings- og utredningsoppdrag, kan overførast

Samandrag

Kap. 1600 Finansdepartementet, post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag foreslås økt med 3,0 mill. kroner til tiltak for å styrke den statlige økonomistyringen. Riksrevisjonen har i tilknytning til antegnelsene for Statsregnskapet 1998 i brev av 3. september 1999 til statsministeren og finansministeren pekt på svakheter i den statlige regnskapsføring og økonomistyring. Tiltakene vil bl.a. omfatte utredning av behov for og organisering av felles tilretteleggingstiltak for å styrke den statlige økonomistyringen, styrking av Statens forvaltningstjenestes oppfølging av rammeavtalene for økonomisystemer og avholdelse av kurs for regnskapsførere og ledere i statlige virksomheter. Det foreslås at kap. 1600 Finansdepartementet post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag tilføyes stikkordet "kan overføres", da en del av tiltakene i tid vil kunne strekke seg utover inneværende års budsjett.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.11.4 Kap. 1602 Kredittilsynet

Samandrag

Post 01 Driftsutgifter foreslås økt med totalt 1,4 mill. kroner.

Av dette er 0,3 mill. kroner virkningen av lønnsoppgjøret for statstjenestemenn i 1999. Utgiftene dekkes ved innbetalinger fra tilsynsenhetene, jf. omtale under kap. 4602 Kredittilsynet.

Resten, 1,1 mill. kroner, er midler framkommet ved avvikling av Autorisasjonsstyret. Ved avslutning av Autorisasjonsstyrets regnskap i 1999 framstod en likvidbeholdning på 3 mill. kroner. 1,1 mill. kroner er midler utover tilsynsutgiftene i Autorisasjonsstyret, jf. kap. 5309 Tilfeldige inntekter. Da Autorisasjonsstyret var forutsatt å være selvfinansierende, foreslås disse midlene tilbakeført regnskapsførerne ved at Kredittilsynet gjennomfører fellestiltak for denne tilsynsgruppen. Dette er utgifter som ikke skal dekkes inn ved utlikning på tilsynsenhetene. Til dekning av disse utgiftene foreslås inntektsført tilsvarende beløp, jf. omtale under kap. 4602 Kredittilsynet.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.11.5 Kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet

Samandrag

Det foreslås å øke kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet – toll- og avgiftsetaten, post 01 Driftsutgifter med 2,3 mill. kroner til oppstart av forprosjektering av ny TVINN-løsning (Tollvesenets ekspedisjons- og fastsettelsessystem for tolldeklarering ved inn- og utførsel). Dagens TVINN-løsning bygger på foreldet teknologi og må moderniseres. Finansdepartementet vil komme tilbake til videre arbeid med ny TVINN i statsbudsjettet for 2001.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har all mulig forståelse for at Toll- og avgiftsdirektoratet vil skifte ut dagens TVINN-løsning, som bygger på foreldet teknologi. Disse medlemmermener imidlertid at bevilgningen hører hjemme i den ordinære budsjettbehandling. Hvis det virkelig var prekært å starte forprosjekteringen tett oppunder jul, forutsetter disse medlemmer at dette ville ha vært mulig innenfor etatens budsjett på kr 805 500 000.

Disse medlemmer vil stemme imot Regjeringens forslag til bevilgning.

3.11.6 Kap. 1618 Skattedirektoratet – skatteetaten

Samandrag

Nytt forvaltningssystem for merverdiavgiften (MVA3) vil bidra til å gi riktig avgiftsinngang til staten, samt effektivisere og gi høyere kvalitet på merverdiavgiftsforvaltningen. I tillegg vil nytt forvaltningssystem tilby enklere innrapportering av omsetningsoppgaver for næringsdrivende.

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) er det lagt til grunn at første versjon av MVA3 skal utplasseres i løpet av 2. kvartal 2001, mens total løsning (inkl. versjon 2) har vært planlagt utplassert i løpet av 2. kvartal 2002. For å redusere risikoen i prosjektet ytterligere, legges det nå opp til en etappevis utvikling av versjon 1. Dette innebærer at systemets basisversjon vil bli utplassert i løpet av 2. kvartal 2001. Basisversjonen vil bli utvidet med ytterligere fire leveranser før systemets versjon 1 vil være komplett og utplassert innen utgangen av 2. kvartal 2002.

De samlede kostnader knyttet til utvikling og innføring av versjon 1 er anslått til 315 mill. kroner for perioden 1997-2002. Anslaget inkluderer ikke kostnader knyttet til teknisk infrastruktur. Denne inngår i Skattedirektoratets ordinære utskiftinger.

Versjon 1 vil være et selvstendig forvaltningssystem. Det er ikke tatt stilling til omfanget av funksjonalitet i en eventuell versjon 2 av systemet. Departementet vil komme tilbake til kostnadsramme for versjon 2 i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Merknader frå komiteen

Komiteen tar dette til orientering.

3.11.7 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

Samandrag

Det foreslås å øke kap. 1620 Statistisk sentralbyrå post 21 Spesielle driftsutgifter med 25,0 mill. kroner som følge av økte eksterne oppdrag mot tilsvarende merinntekt, jf. kap. 4620 Statistisk sentralbyrå. I St.prp. nr. 1 (1999-2000) er det innarbeidet forslag om generell fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1620 post 21 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4620 post 02.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa under kap. 1620 post 21.

3.11.8 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m.

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

De totale utgiftene på post 01 Driftsutgifter anslås å bli om lag 7,2 mill. kroner i 1999, som er en mindreutgift på 6,8 mill. kroner i forhold til Innst. S. nr. 236 (1998-1999) jf. St.prp. nr. 67 (1998-1999). Mindreutgiftene skyldes endret starttidspunkt for fakturering for tjenester utført av Norges Bank og at planlagte markedsføringstiltak av nye statslån ikke gjennomføres.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 1650 post 01 med 6,8 mill. kroner.

Post 88 Renter og provisjon m.m. på utanlandsk statsgjeld, overslagsløyving

Samandrag

Bevilgningen foreslås økt med 37,2 mill. kroner som følge av rentebetaling for utenlandsgjelden til høyere valutakurser enn lagt til grunn for budsjettanslaget.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Post 89 Renter og provisjon m.m. på innanlandsk statsgjeld, overslagsløyving

Samandrag

Bevilgningen foreslås redusert med 364 mill. kroner som i hovedsak skyldes en nedjustering av renteutgiftene på kontolån til staten med om lag 300 mill. kroner og en nedjustering av renteutgiftene på fondenes innestående i statskassen med 65 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.11.9 Kap. 4602 Kredittilsynet

Samandrag

Det foreslås å øke post 01 Bidrag fra tilsynsenhetene med totalt 1,4 mill. kroner. Av dette skyldes 0,3 mill. kroner lønnsoppgjøret for statstjenestemenn i 1999 og 1,1 mill. kroner inntektsføring av midler fra Autorisasjonsstyret, jf. kap. 1602 Kredittilsynet.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.11.10 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

Samandrag

Det foreslås å øke inntektene under kap. 4620 Statistisk sentralbyrå post 02 Spesialoppdrag med 25,0 mill. kroner som følge av økte eksterne oppdrag, jf. kap. 1620 Statistisk sentralbyrå.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.11.11 Kap. 2309 Ymse utgifter

Samandrag

I vedtatt budsjett for 1999 er det under kap. 2309 post 01 bevilget 5 271,3 mill. kroner. Bevilgningen står til motpost til tilleggsbevilgninger og overskridelser i løpet av budsjetterminen.

I St.prp. nr. 67 (1998-1999) ble reserven for tilleggsbevilgninger foreslått redusert med 934,7 mill. kroner som motpost for bevilgningsøkningene som var blitt fremmet før og i St.prp. nr. 67 (1998-1999). Etter dette gjenstår det 4 336,6 mill. kroner på kap. 2309.

Det er pr. 30. september 1999 regnskapsført utgifter på til sammen 16 mill. kroner på dette kapitlet. I tillegg er det ved Finansdepartementets samtykke eller kongelig resolusjon gitt adgang til netto overskridelser på diverse poster på om lag 25 mill. kroner hittil i år. Det er generelt vanskelig å anslå hvor mye som vil bli regnskapsført på dette kapitlet i de tre siste månedene i 1999. Medregnet behovet for ytterligere overskridelser i resten av terminen, bør det på denne bakgrunn gjenstå om lag 50 mill. kroner under kap. 2309.

Bevilgningen foreslås derfor redusert med 4 286,6 mill. kroner til 50 mill. kroner. Denne reduksjonen blir stående som motpost mot de utgiftsøkninger Stortinget allerede har vedtatt vedrørende lønnsoppgjør, trygdeoppgjør og andre tilleggsbevilgninger.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 2309 post 01 med kr 4 286 598 000.

3.11.12 Kap. 2315 Regulering av løn for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet

Samandrag

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 77 (1998-99), jf. Innst. S. nr. 227 (1998-99), ble kap. 2315 bevilget med kr 281 269 000 til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. De endelige beregningene viser at de budsjettmessige virkningene av lønnsoppgjøret for 1999 er lavere enn antatt.

Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 2315 reduseres med kr 30 069 000.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.11.13 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

Post 29 Ymse

Samandrag

Autorisasjonsordningen for regnskapsførere ble overført fra Autorisasjonsstyret for regnskapsførere til Kredittilsynet 1. januar 1999. Ved behandling av ny saldering av statsbudsjettet for 1998, jf. St.prp. nr. 30 (1998-1999) vedtok Stortinget at forventede likvide midler i Autorisasjonsstyret pr. 31. desember 1998 på 1,9 mill. kroner ble tilført statskassen, kap. 5309 Tilfeldige inntekter post 29 Ymse. Da endelig regnskap er avsluttet i 1999, foreslås 1,9 mill. kroner inntektsført i statsregnskapet for 1999. Det vises for øvrig til omtale under kap. 1602 Kredittilsynet.

Under dette kapitlet inntektsføres uforutsette inntekter som det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. Regnskapet pr. 30. september viser en merinntekt i forhold til bevilgningen på 46 mill. kroner. På bakgrunn av denne merinntekten og for å dekke uforutsette inntekter i 4. kvartal, foreslås bevilgningen økt med 59,6 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.11.14 Kap. 5341 Avdrag på uteståande fordringar

Post 91 Alminnelege fordringar

Samandrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 15,0 mill. kroner. Posten dekker en rekke mindre tilbakebetalinger som det ikke er hensiktsmessig å budsjettere på egne kapitler og tilbakebetalinger som skulle vært innbetalt i tidligere budsjettår. Nivået på bevilgningen kan derfor variere sterkt mellom de enkelte budsjettår og er dermed vanskelig å anslå.

Når bevilgningen nå foreslås redusert fra 30,4 mill. kroner til 15,4 mill. kroner er det på bakgrunn av at det bare er regnskapsført 3,0 mill. kroner på denne posten i årets tre første kvartaler.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Post 95 Avdrag på lån til Jugoslavia

Samandrag

Bevilgningen foreslås økt med 8,4 mill. kroner som følge av utsikter til betaling av Bosnias og Slovenias andeler av det opprinnelige lånet til Jugoslavia.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.11.15 Kap. 5350 Tilbakeføring av midlar frå Statens Banksikringsfond

Post 50 Overføringar

Samandrag

Salget av Statens Banksikringsfonds aksjer i DnB planlegges gjennomført i 2000. Post 50 Overføringer reduseres dermed med 2 979,6 mill. kroner, og gjenstående beløp på 140,4 mill. kroner viser renteinntekter og mottatt utbytte på aksjer i DnB.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.11.16 Kap. 5491 Avskriving på statens kapital i statens forvaltningsbedrift

Samandrag

Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt forvaltningsbedrift. I St.prp. nr. 12 (1999-2000) ble kap. 2465 Statens kartverk belastet med kr 5 797 000 i økte avskrivninger. Det samlede avskrivningsbeløpet for de statlige forvaltningsbedriftene inntektsføres under kap. 5491. Avskrivning på statens kapital i statens forvaltningsdrift post 30 Avskrivninger blir derfor økt tilsvarende.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.11.17 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Post 86 Av statskassen sin foliokonto i Noregs Bank

Samandrag

Bevilgningen foreslås redusert med 902 mill. kroner som følge av oppdatert informasjon om gjennomsnittlig innestående i 1999. Det er knyttet usikkerhet til anslaget på de samlede renteinntektene på statens kontantbeholdning i Norges Bank, da det er store variasjoner i innestående på foliokontoen gjennom året. I forhold til anslag på regnskap utarbeidet i forbindelse med framleggelsen av Nasjonalbudsjettet 2000, var nedjusteringen beregnet til 300 mill. kroner. Oppdatert informasjon tyder på at gjennomsnittlig innestående i 1999 ser ut til å bli noe lavere enn tidligere lagt til grunn.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Post 87 Renter av fond for støtte ved skipskontrakter og fiskebåtkontrakter

Samandrag

Post 87 Renter av fond for støtte ved skipskontrakter og fiskebåtkontrakter foreslås økt med 81 mill. kroner.

Fondsmidlene på denne post skal overføres til ny oppgjørskonto under konsernkontoordningen, og rentene av fondsmidlene vil i konsernkontoordningen bli tilført post 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank fra og med 2000. Ved overføring av fondsmidlene vil opparbeidede renter for både 1998 og 1999 føres under post 87 i motsetning til kun renter for 1998 som lagt til grunn i vedtatt budsjett for 1999.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.12 Olje- og energidepartementet

3.12.1 Kap. 1860 Statsføretak under Olje- og energidepartementet

Post 90 Innskotskapital

Samandrag

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) har Regjeringen redegjort for behovet for å gi Statkraft økt finansiell handlefrihet. I St.prp. nr. 18 (1999-2000) Om disponering av Statpipe 2/4 S og endringer av bevilgninger på statsbudsjettet m.m. under Olje- og energidepartementet, foreslås det å konvertere halvparten av Statkrafts ansvarlige lån på 3 850 mill. kroner, det vil si 1 925 mill. kroner, til innskuddskapital. Stortinget har gitt Regjeringen fullmakt til at Statkrafts ansvarlige lån på 3 850 mill. kroner omgjøres i sin helhet til innskuddskapital med virkning fra 16. desember 1999, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000).

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det nå å konvertere ytterligere 1 925 mill. kroner av det ansvarlige lån, totalt 3 850 mill. kroner, til innskuddskapital. Forslaget innebærer at statens innskuddskapital i Statkraft øker til sammen fra 15 400 mill. kroner til 19 250 mill. kroner. Konverteringen gjennomføres med virkning pr. 16. desember 1999.

Det foreslås på denne bakgrunn å bevilge ytterligere 1 925 mill. kroner, til sammen 3 850 mill. kroner, over kap. 1860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet post 90 Innskuddskapital. Budsjettmessig vil bevilgningen motsvares av en like stor avdragsinnbetaling på Statkrafts ansvarlige lån, jf. forslag i St.prp. nr. 18 (1999-2000) under kap. 4860 post 91.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til merknader frå dei respektive fraksjonane i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), avsnitt 3.2.24.2 og til merknader frå dei respektive partia i Innst. S. nr. 66 (1999-2000), jf. St.prp. nr. 18 (1999-2000).

Komiteen viser vidare til at det ved behandlinga i Stortinget av Innst. S. nr. 66 (1999-2000) vart gjort vedtak om konvertering av lån til innskotskapital i samsvar med framlegget frå Regjeringa i St.prp. nr. 30 (1999-2000).

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, viser til dette og gjer difor ikkje framlegg om løyving under kap. 1860 post 90 i denne innstillinga.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til de respektive merknader fra medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre i innstillingen til St.prp. nr. 18 (1999-2000) og i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000).

3.12.2 Kap. 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet

Post 81 Renter, Statkraft SF

Samandrag

I St.prp. nr. 18 (1999-2000) ble det foreslått budsjettert med 35 mill. kroner i renteinnbetalinger knyttet til Statkrafts ansvarlige lån i 1999, under forutsetning av at foretaket nedbetaler 1 925 mill. kroner pr. 15. desember 1999.

Hvis hele den gjenværende delen av Statkrafts ansvarlige lån på 3 850 mill. kroner omgjøres til innskuddskapital med virkning fra 16. desember 1999, legges det til grunn at Statkraft ikke foretar nedbetalinger på det ansvarlige lånet pr. 15. desember 1999 som tidligere forutsatt.

På bakgrunn av oppdatert prognose for Statkrafts resultat for 1999 og ovennevnte forutsetning knyttet til konvertering av hele det ansvarlige lånet pr. 16. desember 1999, anslås det å påløpe om lag 125 mill. kroner i renter på det ansvarlige lånet i 1999. Det understrekes at anslaget er usikkert fordi det er knyttet opp til Statkrafts resultat for 1999.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen over kap. 5608 post 81 Renter, Statkraft SF, økt ytterligere med 90 mill. kroner, fra 253 til 343 mill. kroner i 1999.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til at statsråd Marit Arnstad i samband med Stortingets handsaming av Innst. S. nr. 66 (1999-2000) 16. desember 1999 informerte Stortinget om at føresetnadene for den auken av inntektene under kap. 5608 post 81 med til saman 125 mill. kroner som Regjeringa gjorde framlegg om i stortingsproposisjonane nr. 18 og 30 og som energi- og miljøkomiteen slutta seg til er endra, jf. brev dagsett 16. desember frå Olje- og energidepartementet. Brevet følgjer som vedlegg 2 til denne innstillinga. Komiteen viser til at Stortinget i samband med handsaminga av Innst. S. nr. 66 (1999-2000) difor vedtok å ikkje auke kap. 5608 post 81 med 125 mill. kroner.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, gjer på denne bakgrunnen ikkje framlegg om å endre løyvinga under post 81 i denne innstillinga.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til de respektive merknader fra medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre i innstillingen til St.prp. nr. 18 (1999-2000) og i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000).

3.13 Kap. 2800 og 5800 Statens petroleumsfond

Samandrag

I vedtatt budsjett for 1999 ble det under kap. 2800 post 50 bevilget 56,1 mrd. kroner. Grunnlaget for overføringen er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet som ut fra bevilgningsforslagene i denne proposisjonen fastsettes til 44,6 mrd. kroner. Bevilgningen foreslås endret i denne proposisjonen slik at samlet bevilgning under kap. 2800 post 50 blir 44 560,3 mill. kroner. Overføringen til Statens petroleumsfond vil først bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 1999 basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomheten.

Under kap. 5800 ble det som overføring fra Statens petroleumsfond bevilget 5 483,4 mill. kroner for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Bevilgningen ble økt med 5 946,0 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 67 (1998-1999). Gjeldende bevilgning utgjør nå 11 429,4 mill. kroner. Nysaldert budsjett viser nå et oljekorrigert underskudd på 16 693,0 mill. kroner. Regnskapet forventes å gi en netto merutgift på 1,3 mrd. kroner i forhold til nysaldert budsjett. Det foreslås at det tilbakeføres nok midler fra Statens petroleumsfond for å dekke både det oljekorrigerte underskuddet ved nysalderingen og de anslåtte merutgiftene. Samlet sett foreslås derfor overføringen fra Statens petroleumsfond økt med 6 563,6 mill. kroner i denne proposisjonen til 17 993,0 mill. kroner.

I St.meld. nr. 1 (1999-2000) Nasjonalbudsjettet 2000 skrev Regjeringen følgende:

«Det er knyttet en viss usikkerhet til hvordan verdens finansmarkeder vil håndtere overgangen til år 2000, på bakgrunn av det såkalte "år 2000-problemet" i mange datamaskinsystemer. Finansmarkedene er helt avhengige av at datasystemene virker, og selv små feil kan få store virkninger. På denne bakgrunn er det ventet at mange aktører vil prøve å holde omfanget av transaksjoner på et minimum i tiden rundt årsskiftet.

Finansdepartementet vurderer for tiden hvordan en skal møte denne utfordringen når det gjelder Statens petroleumsfond. Det er mulig at slike forhold gjør det vanskelig å gjennomføre overføringen til fondet og rebalanseringen av porteføljen som normalt skal foretas ved utgangen av hvert kvartal. En mulig løsning på dette problemet kan være å framskynde overføringen og rebalanseringen fra 31. desember til et noe tidligere tidspunkt. Finansdepartementet tar sikte på å komme tilbake med en orientering om dette i stortingsproposisjonen om Ny saldering av statsbudsjettet 1999.»

Ved utgangen av 1998 sto en overfor en liknende situasjon på grunn av innføringen av euro som valutaenhet i en del europeiske land. Regjeringen valgte da å framskynde årets siste overføring til petroleumsfondet fra 31. desember til 30. november for å unngå behovet for verdipapirhandel i en periode med svak likviditet i markedet, jf. St.prp. nr. 30 (1998-1999) Ny saldering av statsbudsjettet 1998. På samme måte er det i år ventet at likviditeten i finansmarkedene blir svak i forbindelse med årtusenskiftet. Etter en samlet vurdering har Finansdepartementet kommet til at det mest hensiktsmessige er å framskynde den siste overføringen til 30. november også i år. På denne bakgrunn ble det den 30. november 1999 overført 3,0 mrd. kroner til petroleumsfondet. Etter dette er summen av overføringene fra statskassen til petroleumsfondet over 1999-budsjettet 27,5 mrd. kroner1).

Størrelsen på overføringen i fjerde kvartal ble satt ut fra anslag på netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten og det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 1999. Differansen mellom disse defineres som netto avsetning i petroleumsfondet. Forskjellen mellom anslaget på netto avsetning i petroleumsfondet og summen av de tidligere overføringene i 1999 utgjorde 3,0 mrd. kroner da størrelsen på den siste overføringen ble fastsatt.

1) Netto er det bare overført 24,5 mrd. kroner i år, da det i 1. kvartal også ble foretatt en tilbakeføring av 3,0 mrd. kroner til statskassen som var en mellomregning mellom fondet og statskassen i statsregnskapet for 1998, jf. omtale i St.meld. nr. 2 (1998-99) Revidert nasjonalbudsjett 1999.

Størrelsen på årets siste overføring ble fastsatt en viss tid før arbeidet med denne meldingen ble sluttført. Av den grunn samsvarer ikke summen av overføringene i år på 27,5 mrd. kroner med anslag på netto avsetning i petroleumsfondet i denne meldingen. Dette vil bli korrigert ved en reduksjon av første overføring til fondet i 2000.

I forbindelse med at fondet ble tilført midler den 30. november, ble også fondets referanseportefølje rebalansert. Dette betyr at de relative vektene for alle land, valutaslag og aktivatyper osv. i referanseporteføljen settes tilbake til den ønskede verdien. Rebalansering foretas vanligvis samtidig med de kvartalsvise overføringene til fondet. Den neste ordinære overføringen er ved utgangen av første kvartal 2000, dvs. fire måneder etter siste rebalansering.

Et problem med å vente i fire måneder med å foreta rebalansering er at de reelle vektene i referanseporteføljen da kan endre seg betydelig fra de ønskede verdiene. Det vil da være behov for relativt store transaksjoner for å bringe vektfordelingen tilbake til utgangspunktet når neste rebalansering foretas. Dette innebærer større transaksjonskostnader for fondet.

På denne bakgrunn vil Finansdepartementet i tiden framover vurdere om de neste overføringene og rebalanseringene også skal framskyndes for å korte ned intervallene mellom hver rebalansering. Departementet vil også vurdere nærmere om det kan være hensiktsmessig å øke hyppigheten av overføringer og rebalanseringer framover, til for eksempel månedlig basis. En slik endring vil imidlertid kreve en viss utredning og vil ikke være aktuell før tidligst ved utgangen av andre kvartal 2000. Dersom en slik endring anses hensiktsmessig, vil Regjeringen orientere om dette i Revidert nasjonalbudsjett 2000.

Merknader frå komiteen

Komiteen slutter seg til framlegget frå Regjeringa til løyving under kap. 2800 post 50.

Komiteen viser når det gjeld kap. 5800 post 50 til dei respektive merknadene under kapittel 5 i denne innstillinga.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, gjer følgjande framlegg:

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

3.14 Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Samandrag

Bevilgningen knyttet til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inklusiv lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov. Ved at nysaldert budsjett viser et samlet brutto finansieringsbehov på 35 140 mill. kroner foreslås samme beløp bevilget på kap. 5999. Det forventes imidlertid at regnskapet vil vise et noe høyere finansieringsbehov på grunn av at regnskapet forventes å vise 1,3 mrd. kroner høyere utgifter enn budsjettert. Nærings- og handelsdepartementet har fullmakt til å selge aksjer under sitt ansvarsområde. Det er lagt til grunn at det vil skje et salg i desember 1999 som vil gi innbetalinger på om lag 200 mill. kroner. Denne innbetalingen er ikke inkludert i statsbudsjettet. Samlet sett forventes dermed regnskapet å gi om lag 1,1 mrd. kroner høyere brutto finansieringsbehov og dermed et tilsvarende høyere regnskapsført beløp på kap. 5999.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til at komiteen gjer framlegg om å løyve 216 mill. kroner i auka inntekter under kap. 3950 ny post 90, jf omtale under avsnitt 3.7 i denne innstillinga. Dette inneber at kap. 5999 post 90 kan setjast ned tilsvarande i høve til framlegget i St.prp. nr. 30 og komiteen gjer følgjande framlegg:

4. Andre forslag og merknader

4.1 Kap. 730 Helsetenesta i fylkeskommunane

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at tilskuddene til sykehussektoren har økt utover hele 1990-tallet. Staten har økt sin finansieringsandel, særlig gjennom innsatsstyrt finansiering som ble innført i 1997. Fylkeskommunen har fulgt opp med å øke aktiviteten. Siden 1997 er utbetalingene til innsatsstyrt finansiering økt med 1,8 mrd. kroner utover det som er omdisponert fra rammebevilgningene til kommunene.

Flertallet viser til at det er helt nødvendig å ha sterk og kontinuerlig oppmerksomhet på optimal utnyttelse av de samlede ressursene i sykehus. Det er i denne sammenheng bekymringsfullt at det i sykehusene i 1998 bare ble behandlet to pasienter mer i uken for hvert nytt legeårsverk.

Flertallet har merket seg at for 1999 har Regjeringen foreslått for Stortinget en økning av de vedtatte bevilgninger til sykehusene på til sammen 433 mill. kroner for å dekke opp økt aktivitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, legger vekt på at intensjonen ved innføringen av innsatsstyrt finansiering er et viktig tiltak for å stimulere til bedre bruk av sykehusenes ressurser. Innsatsstyrt finansiering har gitt en god stimulans til et høyt aktivitetsnivå på sykehusene. Aktiviteten i inneværende år er også blitt langt høyere enn det Regjeringen la opp til i St.prp. nr. 1 (1998-1999). Den økonomisk vanskelige situasjonen som har oppstått må sees i lys av dette.

Flertallet viser til at den situasjonen som har oppstått blir tatt på alvor. Det vil true Regjeringens målsetting om fortsatt vekst i behandlingsaktiviteten dersom sykehusene må redusere sitt tilbud til pasientene på grunn av et økonomisk etterslep til neste år. Det er derfor viktig når sosialkomiteen i samråd med Regjeringen har lagt et bedre grunnlag for neste års aktivitet gjennom 254 mill. kroner ekstra til sykehussektoren utover opprinnelig foreslåtte tilleggsbevilgninger for 1999.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Sosial- og helsedepartementet legger opp til at det raskt skal foretas en bred gjennomgang av sykehusenes økonomiske situasjon, med framleggelse i Stortinget.

Flertallet vil også vise til at det som grunnlag for den tilbakemelding som skal gis Stortinget, vil bli etablert en samarbeidsgruppe med Kommunenes Sentralforbund, og at det også legges opp til bred deltakelse fra fylkeskommunen og sykehusene i denne samarbeidsgruppen. Helseministeren har signalisert at han særlig vil gå inn på tiltak for å bedre beslutningsgrunnlaget i budsjettforslagene, både i innhold og omfang når det gjelder ISF. I samarbeid med KS vil en legge til rette for en større forutsigbarhet i de økonomiske rammebetingelsene når det gjelder sykehusdrift. Dette vil bli sett i sammenheng med utviklingen av en ny konsultasjonsordning mellom stat og kommunesektor. Videre vil sykehusøkonomien gjennomgås i samarbeid med KS og sykehuseierne. Eksterne helseøkonomiske miljøer og berørte departementer vil trekkes inn i arbeidet. I tillegg vil det være drøftinger med KS om hvordan en kan bidra med større samsvar mellom beskrivelse av virkninger og faktiske forhold mellom stat og kommunesektor. Dette vil munne ut i en oppsummering av erfaringene med ISF basert på evalueringsrapportene som ventes inn.

Flertallet legger vekt på at denne organiseringen av arbeidet vil sikre at synspunkter fra sykehusene og fylkeskommunen kommer inn i arbeidet og vil bedre grunnlaget for at alle sider ved sykehusenes økonomi og driftssituasjon kan komme fram.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til merknader fra medlemmene fra Arbeiderpartiet i Innst. S. nr. 70 (1999-2000) og i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1999-2000).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den informasjon som den siste tiden er fremkommet gjennom pressen om sykehusenes økonomiske situasjon mot slutten av budsjettåret 1999. På bakgrunn av henvendelser til landets 19 fylkeshelsesjefer har disse medlemmer mottatt tilbakemeldinger fra samtlige, som til sammen indikerer et samlet underskudd for 1999 i underkant av 1 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser også til de opplysninger som er fremkommet i pressen etter møter mellom ledere for de fire regionsykehusene. Disse medlemmer viser til Aftenposten den 2. desember d.å. der styreleder Jorhill Andreassen ved Regionsykehuset i Tromsø uttaler at samarbeidet med Universitetet i Tromsø må kuttes ut dersom ikke sykehuset får midler til normal drift. Disse medlemmer viser også til uttalelse fra direktør Schrøder ved RiTØ om at det medisinske studium står i fare. Disse medlemmer kan ikke akseptere en slik utvikling ved regionsykehuset. Disse medlemmer har også registrert at lederne ved de øvrige regionsykehusene har gitt uttrykk for at de vil ha betydelige overskridelser på sine budsjetter mot slutten av 1999. Disse medlemmer vil også peke på at regionsykehustilskuddet ikke har vært prisjustert siden 1995.

Disse medlemmer viser også til at regelverket for den innsatsbaserte finansieringen for år 2000 er endret og gjort budsjettnøytralt med kutt i enhetsprisene og reduserte DRG-vekter. Dette mener disse medlemmerer i strid med Stortingets forutsetning, nemlig at sykehusenes inntekter skulle økes i takt med økt produksjon. Den innsatsbaserte finansieringen kan etter disse medlemmers skjønn ikke være en budsjettpost med øvre tak. Da er vi, i tilfelle, slik disse medlemmerser det, tilbake til rammefinansiering av sykehusene.

Disse medlemmer frykter at situasjonen ved mange av våre sykehus i år 2000 kan føre til en alvorlig nasjonal helsekrise dersom ikke sykehusenes økonomi blir rettet opp for driftsåret 1999 og ved at regelverket for ISF for år 2000 endres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke akseptere at Norge, når bl.a. uventede inntekter fra oljeutvinningen i Nordsjøen i økende grad bedrer landets økonomiske situasjon og gjør Norge til ett av verdens rikeste land, skal la norske pasienter stå overfor alvorlige problemer i helsevesenet, ikke kunne få nødvendig behandling og risikere å dø i helsekø.

Disse medlemmer vil foreslå at kap. 760 post 60 økes med kr 600 000 000 utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 13 (1999-2000) til dekning av sykehusenes underskudd ved utgangen av 1999. Kr 300 000 000 fordeles til regionsykehusene og kr 300 000 000 til de øvrige sykehusene i fylkene.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1999-2000) fra sosialkomiteen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den informasjonen som er framlagt fra regionsykehuseierne angående manglende budsjettdekning, og der disse har anslått at det på kort sikt behøves ca. 850 mill. kroner for å dekke forventet underskudd.

Årsakene til det opparbeidede underskuddet framstår som sammensatte. Nye behandlingsteknikker og bruk av nye og dyrere implantater (f.eks. hofteproteser, pacemakere), og der kostnadene ikke kompenseres helt ut gjennom statlige rammeoverføringer eller gjennom den innsatsstyrte finansieringen, er etter dette medlems syn en av flere årsaker.

Etter dette medlems syn bør man finne fram til en annen finansieringsordning for medikamentkostnader knyttet til sykehusbehandling, ved at alle medikamentkostnader dekkes av Rikstrygdeverket, og ikke av det enkelte sykehus. Dagens ordning medfører et kunstig skille mellom behandling i sykehus og utenfor sykehus, blant annet ved at et medikament som forskrives på blå resept når pasienten utskrives, ikke dekkes av sykehuset, mens det enkelte sykehus må bære kostnadene dersom behandlingen skjer i sykehus. Dermed skapes det et uheldig incitament til å la eksempelvis cellegiftbehandlingen av kreftpasienter skje utenfor sykehus, eller at sykehuset ser seg tvunget til ikke å velge optimal behandling for derigjennom å spare kostnader til den medikamentelle behandlingen.

Også når det gjelder ulike implantater, bør utgiftene til anskaffelse av disse etter dette medlems syn bæres av Rikstrygdeverket.

Begge disse tiltakene vil lette utgiftsutviklingen særlig ved regionsykehusene, men også ved øvrige sykehus, ved at det ikke tilkommer uventede utgiftsvekster på dette området.

Dette medlem vil imidlertid peke på at samtidig som så vel regionsykehusene som øvrige sykehus har fått en kostnadsvekst betinget av nye og mer kostnadskrevende behandlingsmetoder, så er det fortsatt grunn til å reise spørsmål ved om all den diagnostikk og behandling som i dag finner sted i sykehus, skjer på riktig nivå. Dette synliggjøres gjennom svært høye andeler av akuttinnleggelser ved flere sykehusavdelinger, der innleggelsene er forårsaket av et akutt oppstått pleiebehov som forutsatt lokale ressurser til det, i stedet kunne vært ivaretatt i pasientens hjemkommune. En del pasienter blir også liggende i sykehusavdelinger i påvente av et rehabiliteringstilbud utenfor sykehus, med de konsekvenser dette har for redusert behandlingskapasitet for ventelistepasienter, og økte kostnader for sykehusenes drift (brudd med LEON-prinsippet).

Etter dette medlems syn er det derfor viktig å se hele behandlingskjeden under ett, og der det også er behov for en betydelig styrking av kommunehelsetjenesten, for å sette denne i stand til å ta hånd om den medisinske behandlingen samt det omsorgstilbudet som ikke behøver innleggelse ved sykehus, men som nå altså likevel skjer fordi det stedlige tilbudet mangler.

I den økonomiske situasjonen som har oppstått, ser dette medlem likevel ingen snarlige alternativer til at det allerede nå finner sted en budsjettmessig kompensasjon for opparbeidede underskudd. Dette medlem mener imidlertid at kompensasjonen må skje også ved øvrige sykehusenheter enn regionsykehusene, idet man ellers vil risikere innskrenkninger på lokal- og sentralsykehusnivå, som i sin tur fører til en ytterligere kostnadsvekst ved regionsykehusene gjennom innskrenkninger i de primære og sekundære ledd i behandlingskjeden. Man har sett en slik konsekvens gjennom reduksjon av sykestuene i Finnmark, og det er all mulig grunn til å tro at tilsvarende konsekvenser vil sees i andre fylker der man må skjære ned på lokalsykehustilbudet.

Dette medlem viser til Innst. S. nr. 70 (1999-2000) fra sosialkomiteen om endringer under enkelte kapitler på statsbudsjettet for 1999, der Sosialistisk Venstreparti som strakstiltak foreslo at det på inneværende års budsjett legges inn en ekstrabevilgning på 600 mill. kroner, som fordeles på 300 mill. kroner mellom regionsykehusene, samt 300 mill. kroner til de ulike fylkeskommuner til reduksjon av opparbeidede underskudd ved øvrige sykehus.

5. Ny saldering av statsbudsjettet medrekna folketrygdafor 1999

Tabell 5.1 Statsbudsjettets inntekter og utgifter, eksklusiv lånetransaksjonar for 1999 (i mill. kroner)

1) Vedteke budsjett hausten 1998.

Komiteen viser til at framlegget til ny saldering av statsbudsjettet for 1999 i St.prp. nr. 30 (1999-2000) inneheld dei endringane av 1999-budsjettet som er fatta av Stortinget før 3. desember 1999 og endringar som er fremja av Regjeringa i haust fram til og med nysalderingsproposisjonen blei lagd fram.

Dette inneber at framlegget i St.prp. nr. 32 (1999-2000) om ei løyving på 15 mill. kroner i samband med Sleipnerulykka, jf. Innst. S. nr. 83 (1999-2000) ikkje er teke omsyn til i Regjeringas framlegg til ny saldering av 1999-budsjettet. Som følgje av dette blir det oljekorrigerte overskottet redusert med 15 mill. kroner i høve til St.prp. nr. 30 (1999-2000).

I samband med Stortinget si handsaming av Innst. S. nr. 66 (1999-2000) den 16. desember 1999 vart det på bakgrunn av ny informasjon frå Olje- og energidepartementet i brev dagsett 16. desember 1999, jf. vedlegg 2 til denne innstillinga vedteke å ikkje auke kap. 5608 post 81 med 125 mill. kroner. Dette reduserer det oljekorrigerte overskotet med 125 mill. kroner i høve til St.prp. nr. 30 (1999-2000).

I Innst. S. nr. 70 (1999-2000) har sosialkomiteen gjort framlegg om å auke løyvingane under kap 730 post 62 med 97 mill. kroner og post 67 med 157 mill. kroner i høve til framlegget frå Regjeringa, jf. St.prp. nr. 13 (1999-2000). Vidare har forsvarskomiteen i Innst. S. nr. 84 (1999-2000) gjort framlegg om å løyve 107 mill. kroner meir under kap. 1760 post 45 enn etter framlegget frå Regjeringa, jf. St.prp. nr. 6 (1999-2000). Det vil seie at framlegga i Innst. S. nr. 70 (1999-2000) og Innst. S. nr. 84 (1999-2000) reduserer det oljekorrigerte overskottet med 361 mill kroner i høve til framlegget frå Regjeringa.

Framlegga i Innst. S. nr. 82 (1999-2000), jf. St.prp. nr. 32 (1999-2000), Innst. S. nr. 70 (1999-2000), Innst. S. nr. 84 (1999-2000) og vedtak i samband med Stortinget si handsaming av Innst. S. nr. 66 (1999-2000), inneber dermed ein reduksjon i det oljekorrigerte overskottet med til saman 501 mill. kroner i høve til St.prp. nr. 30 (1999-2000), jf. tabellen ovanfor.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek til etterretning dei endringane i høve til St.prp. nr. 30 (1999-2000) som er omtalt ovanfor og gjer framlegg om at løyvinga under kap. 5800 Statens petroleumsfond post 50 Overføring fra fondet vert auka med kr 7 064 600 000 som er kr 501 000 000 meir enn framlegget i St.prp. nr. 30 (1999-2000), jf. framlegg under avsnitt 3.13 framføre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar til etterretning de endringene i forhold til St.prp. nr. 30 (1999-2000), som er omtalt ovenfor. Disse medlemmer viser for øvrig til sine forslag i denne innstilling, og fremmer forslag om at bevilgningene under kap. 5800 Statens petroleumsfond post 50 Overføring fra fondet blir økt med kr 7 208 700 000 som er kr 269 100 000 mer enn det som følger av flertallets forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at den finanspolitiske innstrammingen med utgangspunkt i anslag på regnskap for 1999 i nysaldert budsjett blir på om lag H pst. av BNP for Fastlands-Norge, målt ved endringen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettunderskuddet. Disse medlemmer viser til at anslaget for den reelle underliggende utgiftsveksten for 1999 i nysaldert budsjett er økt med om lag H prosentpoeng fra Gul bok 2000. Disse medlemmer viser videre til finansministerens brev 10. desember 1999 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe, hvor det bl.a. heter at Finansdepartementet ikke anser at endringene i anslag på regnskap for 1999 fra Nasjonalbudsjettet 2000 til nysaldert budsjett isolert sett tilsier vesentlige endringer i anslagene for priser, lønninger og renter.

Disse medlemmer viser til finansministerens brev, hvor det heter:

«Statsbudsjettet skal inneholde bevilgninger til alle utgifter og inntekter så langt de kan forutses når budsjettet blir vedtatt. Gitte bevilgninger skal så langt mulig holdes. Den budsjettreformen som ble vedtatt i 1997, endrer ikke disse prinsippene.

Det ligger imidlertid i sakens natur at det i løpet av en budsjettermin vil oppstå behov for å endre det vedtatte budsjett på en rekke punkter. Et særlig problem knytter seg til uforutsette tilleggsbehov som oppstår sent i budsjetterminen. I slike tilfeller er det svært vanskelig å dekke tilleggsbehovene ved reelle reduksjoner på andre områder.

Regjeringens holdning er imidlertid at tilleggsbevilgninger bør begrenses så mye som mulig. De forslagene til tilleggsbevilgninger som er fremmet i egne proposisjoner i høst og i forbindelse med nysalderingen, er nøye vurdert mot denne bakgrunn, og ligger innenfor rammen av hva som er nasjonaløkonomisk forsvarlig.»

Disse medlemmer viser til at budsjettreformen 1997 innebar at den tidligere salderingen falt bort, og slik at helheten i budsjettopplegget ivaretas allerede fra begynnelsen av budsjettbehandlingen. Stortingets forretningsorden ble endret med nye bestemmelser om at det ved behandlingen av finansinnstillingen med bindende virkning gjøres et samlet rammevedtak for stats- og trygdebudsjettet bestående av utgiftsrammer og inntektsrammer. Rammene fastsettes ved en og samme votering i plenum. Disse medlemmer viser til at denne prosedyren gjelder ved budsjettbehandlingen om høsten.

Disse medlemmer viser til budsjettreformutvalgets innstilling 20. mars 1997. Fra utvalgets innstilling avsnitt 2.2 hitsettes:

«Tradisjonelt har Stortinget under budsjettbehandlingen ikke foretatt store endringer i Regjeringens samlede økonomiske opplegg. Det har i situasjoner med mindretallsregjeringer eller regjeringer utgått fra flere partier vært vanlig at regjeringspartiet/partiene har forhandlet seg fram til en budsjettløsning med basis i et flertall eller vekslende flertall i Stortinget. De siste årene har disse budsjettoppgjørene hatt vesentlig større omfang enn tidligere, både med hensyn til netto økning av utgiftene og når det gjelder flytting av midler innenfor budsjettet. Mens budsjettendringene inntil 1994 normalt ble holdt innenfor 1 mrd. kroner, har nivået på budsjettmessige endringer de siste årene økt betydelig.

Både høsten 1994 og høsten 1996 var det meget omfattende behandling av budsjettet i salderingen, i 1996 også med store endringer i forhold til de vedtak som var gjort ved fagkomiteens behandling tidligere på høsten.

(…)

En situasjon med store offentlige økonomiske reserver vil stille store krav til den finanspolitiske styring for å unngå overoppheting og press i økonomien. Det blir også viktig å finne en hensiktsmessig balanse mellom privat og offentlig sektor.

Utvalget mener det er viktig at langsiktige hensyn blir ivaretatt i budsjettbehandlingen, og at prosedyrene for budsjettprosessen i Stortinget bør legges opp med sikte på å oppnå dette.»

Disse medlemmer viser til at det etter utvalgets tilråding ble gjort enkelte endringer vedrørende Stortingets behandling av budsjettproposisjoner i budsjettåret. I utvalgets innstilling avsnitt 4.1 heter det at Revidert nasjonalbudsjett forenkles og konsentreres om justeringer i årets budsjett. Om nysalderingen heter det i innstillingen avsnitt 3.1.2:

«Utvalget mener at det ikke er aktuelt å avvikle ordningen med nysaldering av inneværende års budsjett i desember. Blant annet tilsier ønsket om best mulig anslag på regnskap, hensynet til retningslinjene for petroleumsfondet og hensynet til en siste samordning av bevilgningsendringer under ulike departementer at nysalderingen opprettholdes som en praktisk ordning.»

Disse medlemmer viser til at det ved nysalderingen for 1999 er lagt fram forslag om nye tiltak som i alminnelighet bør fremmes i samband med den ordinære budsjettbehandlingen. Disse medlemmer viser til at budsjettreformen 1997 ble vedtatt og satt i kraft som en prøveordning for valgperioden 1997-1998 - 2000-2001, og at ordningen forutsettes evaluert senest i vårsesjonen 2001, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-1997) s. 7. Disse medlemmer mener at en nærmere vurdering av bl.a. nysalderingen bør bli et viktig tema ved evaluering av reformen. Disse medlemmer legger i denne sammenheng vekt på om omfanget av budsjettproposisjoner i budsjettåret har økt eller med rimelighet må forventes å øke etter gjennomføring av budsjettreformen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til den positive utviklingen i norsk økonomi. Norges Bank har satt renten ned med 2H prosentenhet siden årsskiftet. Valutakursen er tilbake på noenlunde samme nivå som før valutauroen i 1998, og gjennomsnittlig arbeidsledighet ser ut til å bli om lag uendret fra 1998 til 1999.

Disse medlemmer viser videre til at årets inntektsoppgjør bidro til markert lavere årslønnsvekst i 1999 enn i 1998 og til et moderat lønnsoverheng inn i 2000. Det er dermed lagt et godt grunnlag for at årslønnsveksten neste år kommer ned på samme nivå som hos våre handelspartnere.

Disse medlemmer viser til at det fra Finansdepartementets side ikke er anslått at endringer i anslag på regnskap for 1999 vil tilsi vesentlige endringer i anslagene for priser, lønninger og renter for 2000.

Disse medlemmer vil fremheve at økningen i det oljekorrigerte underskuddet med 11,2 mrd. kroner i hovedsak skyldes endrede anslag i inntektene fra petroleumssektoren. Videre endrede skatte- og avgiftsinntekter, økte bevilgninger til internasjonale fredsstyrker i Kosovo og innsatsstyrt finansiering av sykehus. Regjeringen fant i Revidert nasjonalbudsjett 1999 det forsvarlig med en viss svekkelse i budsjettbalansen tilsvarende merutgiftene i forbindelse med Kosovo-krisen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettbehandlingene om høsten inneholder til dels dramatiske øvelser for å fininnstille budsjettbalansen. Det foretas i dypeste alvor kutt på hundredels promiller av statsbudsjettet. Behandlingen av nysalderingen innebærer at oljeavhengigheten i budsjettåret er økt fra 5,5 mrd. kroner til i underkant av 18 mrd. kroner. Avviket utgjør drøye 2 pst. av statsbudsjettet, og innebærer at den underliggende utgiftsvekst er nærmere tredoblet, fra I pst. til 2 pst. Disse ubehagelige fakta avstedkommer merkelig nok ikke verken dramatiske øvelser eller hete reaksjoner.

Disse medlemmer vil fremheve tre forhold: For det første er det verken mulig eller strengt nødvendig å forsøke å finsikte økonomien på promillenivå. For det annet undergraver Stortinget statsbudsjettet som styringsverktøy når det først finsikter promillene i budsjettbehandlingen, for deretter i nysalderingen å konstatere med tilnærmet stoisk ro at budsjettet er sprukket ettertrykkelig. For det tredje er det slik at for eksempel viktige størrelser som arbeidsledighet, inflasjon, lønnsvekst og rentenivå har hatt en moderat og positiv utvikling til tross for at finsiktingen har feilet totalt, og at dermed finanspolitikken er fullstendig endret gjennom budsjettåret.

Disse medlemmer er imidlertid bekymret for den betydelige økningen i statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst, som tross alt i stor grad skyldes elementer Regjeringen og regjeringspartiene har hatt fullstendig oversikt over. Regjeringspartiene valgte helt på egen hånd å sprekke budsjettet med 2 mrd. kroner i forbindelse med behandlingen av revidert budsjett. Overskridelsene når det gjelder innsatsstyrt finansiering av helsevesenet har vært kjent i over et år, og ble ettertrykkelig påpekt av disse medlemmerbåde i forbindelse med behandlingen av budsjettet for et år siden og i forbindelse med behandlingen av revidert budsjett i juni.

Disse medlemmer viser videre til at finansieringsgapet som nå dekkes i stor grad også har vært kjent lenge fordi inntektspostene som nå endres ikke er en konsekvens av sjokkartede opplevelser mot slutten av året. At renteinntektene måtte svikte var klart allerede i oktober 1998. Svikten i skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge og svikten i petroleumsinntektene er heller ikke elementer det er umulig å tilpasse seg gjennom året. At salg av aksjer i statlige selskaper ikke er gjennomført, er helt og holdent under Regjeringens ansvar og kontroll.

Disse medlemmer konstaterer at det er betydelig avstand mellom det budsjettet som ble vedtatt høsten 1998 og det som fremstår etter at nysalderingen er vedtatt. Disse medlemmer vil hevde at disse medlemmers forslag om økte bevilgninger over kap. 730 post 60 vil ha særdeles heldig effekt for landets pasienter som står i helsekø, og knapt målbare negative effekter for helheten i stasbudsjettet. Det er en umulighet å hevde at forslaget vil ha avgjørende og skadelig betydning for budsjettbalansen og finsiktingen av norsk økonomi.

Disse medlemmer er videre misfornøyd med at det i forbindelse med nysalderingen er tatt inn forslag til helt nye bevilgninger som ikke er en konsekvens av anslagsendringer eller andre endrede forutsetninger. Det vises til merknader under de enkelte kapitler i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at nysalderingen av budsjettet innebærer en markert svekkelse av det oljekorrigerte underskuddet, fra om lag 5H mrd. kroner i det vedtatte budsjettet for 1999 til om lag 18 mrd. kroner i anslag på regnskap i nysalderingen. Disse medlemmer konstaterer videre at en stor del av denne endringen skyldes at statsbudsjettets inntekter utenom petroleumsvirksomheten justeres betydelig ned, blant annet som følge av at salget av aksjer i DnB er utsatt, at statens renteinntekter blir lavere enn lagt til grunn i vedtatt budsjett for 1999 og at anslagene for innbetalte skatter og avgifter nå er lavere.

Disse medlemmer tar disse justeringene til etterretning, og viser til at det i løpet av året oppstår behov for endringer i det vedtatte budsjettet blant annet basert på ny informasjon om den økonomiske utviklingen - nasjonalt og internasjonalt.

Disse medlemmer mener imidlertid at netto økning i statsbudsjettets utgifter utenom petroleumsvirksomheten på om lag 3H mrd. kroner fra vedtatt budsjett til nysaldert budsjett innebærer en for stor økning. På denne måten er innretningen av finanspolitikken blitt en annen enn det Høyre subsidiært støttet i budsjettforliket med sentrumspartiene høsten 1998. Blant annet er den underliggende utgiftsveksten økt fra I pst. i vedtatt budsjett til 2 pst. i anslag på regnskap for 1999.

Disse medlemmer viser til at nettopp for å motvirke en slik utglidning av budsjettets utgiftsside foreslo Høyre fullt ut å dekke inn utgiftsøkningene som hadde oppstått til og med revidert budsjett 1999 i Innst. S. nr. 236 (1998-1999). Regjeringens forslag til revidert budsjett innebar til sammenligning en svekkelse av budsjettet på snaut 2 mrd. kroner. I tillegg valgte regjeringspartiene å gjennomføre behandlingen av revidert budsjett i Stortinget uten politiske avtaler, noe som ytterligere svekket budsjettbalansen.

Disse medlemmer vil peke på at svekkelsen av budsjettet ikke bare skyldes forhold som ikke var forutsett ved behandlingen av budsjettet høsten 1998. Blant annet ble det ikke lagt inn midler til deltagelse i pågående internasjonale fredsoperasjoner for mer enn 1. halvår, uten at det kan sies å ha vært overveiende sannsynlig at det ikke ville oppstå bevilgningsbehov utover dette. Videre kuttet sentrumspartiene ymseposten betydelig i det justerte sentrumsopplegget i Budsjett-innst. S. I (1998-1999), som senere ble lagt til grunn for forliket. Dette reduserte evnen til å møte uforutsette utgifter i løpet av budsjettåret.

Disse medlemmer viser til at finansministeren i svar på spørsmål fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe selv peker på at generasjonsregnskapsberegningene tyder på at statens finanssparing burde være høyere for å ivareta langsiktige balansehensyn, og at veksten i de offentlige utgiftene som andel av BNP ikke bør øke over tid. Finansministeren understreker at "Dette bør også ligge til grunn for gjennomføringen av finanspolitikken gjennom budsjettåret". Disse medlemmer vil peke på at det nettopp er dette sentrumspartiene ikke har gjort. Sentrumspartiene har valgt å øke utgiftene og svekke budsjettets balanse etter at budsjettet ble vedtatt i samarbeid med Fremskrittspartiet og Høyre. Da Høyre fremmet forslag om inndekking av utgiftsøkningene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999, ble Høyre endog sterkt kritisert av talsmenn for sentrumspartiene for å foreslå for store endringer.

Disse medlemmer viser til at det også i det vedtatte statsbudsjettet for år 2000 finnes flere eksempler på samme mangelfulle budsjettering - for eksempel til internasjonale fredsoperasjoner og at ymseposten er redusert i forhold til Regjeringens forslag.

I tillegg kommer bruk av tilsagnsfullmakter for å motvirke reduserte bevilgninger på samme områder, og en bekymringsfull bruk av iverksettelsesdatoer for å dekke inn utgiftsøkninger på andre områder. Disse forholdene får ikke direkte konsekvenser for det aktuelle budsjettåret, men fører til at utgiftene det påfølgende året øker langt mer enn en ren videreføring av budsjettet i utgangspunktet skulle tilsi.

Disse medlemmer mener disse forholdene samlet sett fører til at Stortingets kontroll med budsjettet undergraves, og at det vedtatte budsjettet ikke gir et tilstrekkelig godt bilde av den finanspolitikken som faktisk føres. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en innskjerping av rutinene ved budsjettbehandlingen, slik at det vedtatte budsjett i større grad gir et dekkende bilde av den faktiske finanspolitikken. Bare på denne måten kan det vedtatte statsbudsjettet være et godt grunnlag for den økonomiske politikk som skal føres i budsjettåret, og unngå å bidra til å skyve utgiftsøkninger eller inntektstap til påfølgende år. Disse medlemmer vil peke på at disse forholdene i særlig grad må forbedres i Regjeringens forslag til statsbudsjett.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti konstaterer at den budsjettbalansen Stortinget vedtok før jul i fjor er sterkt svekket. Målt i forhold til statsbudsjettets samlede overskudd (inkludert overføringer til petroleumsfondet) ligger det an til at den vil bli svekket med 23,3 mrd. kroner. Målt i forhold til det oljekorrigerte underskuddet ligger det an til en svekkelse på 12,5 mrd. kroner.

Svekkelsen skyldes en rekke ulike forhold. Det som er interessant er at Regjeringen og stortingsflertallet har ikke lagt vekt på at nye utgiftsøkninger skal dekkes inn slik at balansen holdes.

Dette medlem registrerer at dette står i skarp kontrast til hva Regjeringen og stortingsflertallet uttalte før jul i fjor. Da ble det sagt at nøyaktig den budsjettbalanse Regjeringen foreslo var det minimum som trengtes for å redusere renta. Den budsjettbalansen innebar et oljekorrigert underskudd på 5,5 mrd. kroner, mens det nå ligger an til å bli 18 mrd. kroner. Det ble da forhandlet i uker og måneder og skåret drastisk ned på fellesgoder og innført nye egenandeler innenfor helse- og omsorg for å oppnå denne budsjettbalansen.

Dette medlem konstaterer at renta har gått ned og inflasjonstakten er redusert på tross av at budsjettbalansen er svekket. Stortingsflertallet har da heller ikke brydd seg med å finne inndekning når Regjeringen har foreslått nye utgiftsøkninger utover året. Det har ikke vært nødvendig å påføre folk nye innstramminger.

Dette medlem mener at dette viser at sammenhengen mellom statsbudsjettets utgiftsside og rentenivå ikke er så sterk som det ble hevdet i fjor høst. Andre faktorer spiller en langt sterkere rolle, spesielt oljeprisen.

Etter dette medlems syn hadde det vært rom for å bruke 4-5 mrd. kroner mer for å unngå de mest usosiale nedskjæringene og investere i utdanning og kompetanse da budsjettet for 1999 ble vedtatt. Så kunne en heller lagt større vekt på å finne inndekning for de utgiftsøkninger som hadde vært mer eller mindre påkrevd utover året.

Dette medlem merker seg at kronekursen er mer enn stabilisert. Til å være svakere enn utgangsleiet i siste halvår av 1998 har den vært noe sterkere enn utgangsleiet i mesteparten av 1999. At krona er for sterk er ikke noe mindre problem enn at krona er for svak. På kort sikt gir det sågar større problemer for konkurranseutsatt sektor at krona er for sterk enn for svak. Dette medlem merker seg at Sentralbanken likevel ikke setter ned renta.

Dette medlem merker seg også at sysselsettingen så langt har blitt sterkere enn Regjeringen antok i Revidert Nasjonalbudsjett 1999. I Nasjonalbudsjettet for 2000 antar Regjeringen en mindre økning i ledigheten for i år og i åra framover enn den antok i Revidert. Det er en klar sammenheng mellom offentlige utgiftsøkninger og aktivitetsskaping i økonomien. Dette medlem mener at økningen i det oljekorrigerte underskuddet har fått en klar positiv effekt på sysselsettingen.

Dette medlem mener likevel det er et problem at såpass store summer blir bevilget i små bevilgninger av gangen utover året. Jo større deler av budsjettet som vedtas i den ordinære budsjettbehandlingen desto større oversikt og desto mer demokratisk blir budsjettbehandlingen. Stortingets budsjettreglement krever at det skal drives realistisk budsjettering. Alle utgifter som er kjent og bare inntekter som er sikre på det tidspunkt budsjettet vedtas skal inntas i budsjettet.

Dette medlem mener at norsk økonomi er langt mer robust enn flertallet i Stortinget og Regjeringen har gitt uttrykk for. Norsk økonomi har tålt godt en annen budsjettbalanse og et høyere offentlig forbruk enn det som ble lagt til grunn når budsjettet ble vedtatt. Dette viser at det hadde vært rom for å satse mer på skole og helse da budsjettet ble vedtatt.

6. Forlsag frå mindretal

Forslag Fra Fremskrittspartiet Og Høyre:

Forslag 1

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 2

7. Tilråding frå komiteen

Komiteen viser til proposisjonen og til det som står framføre, og rår Stortinget til å gjere slikt

vedtak:

I

På statsbudsjettet for 1999 gjøres følgende endringer:

II

Stortinget samtykker i at folketrygdens finansieringsbehov for 1999 dekkes ved statstilskudd.

III

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet v/NORAD kan utgiftsføre realisert tap på 11,3 mill. kroner på kap. 157 post 80 uten ny bevilgning. Avskrivingen er knyttet til NORAD-prosjekt i Kalahari Flor Tiles, Botswana, finansiert over låneordningen på kap. 157 post 90.

Vedlegg 1: Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til Stortinget datert 14. desember1999.

Sydvaranger ASA – orientering om salg av statens aksjer

1. Innledning

Jeg viser til St.prp. nr. 30 for 1999-2000 Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 1999, der det under pkt. 3.7 Nærings- og handelsdepartementet gis en orientering om salg av statlige aksjer. Om Sydvaranger ASA heter det at man vurderer tilbud på statens aksjepost, og tar sikte på å orientere Stortinget innen utløpet av 1999 dersom salget er gjennomført.

2. Bakgrunn

Regjeringen gikk i St.prp. nr. 62 for 1995-96 inn for at Sydvaranger ASA skulle avvikle sin malmbaserte virksomhet i løpet av 1996. Det ble forutsatt at selskapet selv skulle ha ansvaret for gjennomføringen av avviklingen inkludert sikring av anlegg, realisering av aktiva og dekning av utestående forpliktelser. Videre ble det lagt til grunn at statens engasjement i Sydvaranger ASA skulle opphøre innen utgangen av 1998 uten at det skulle gis ytterligere statlige bevilgninger. Stortinget fattet 20. juni 1996 vedtak i tråd med det foreslåtte avviklingsopplegget i proposisjonen og tilrådingene fra et flertall i næringskomiteen, jf. Innst. S. nr. 289 for 1995-96.

I senere framlegg for Stortinget er det forutsatt at en vesentlig del av de midler som vil tilfalle staten som eier i forbindelse med avviklingen av Sydvaranger bør benyttes til videreutvikling av Sør-Varanger samfunnet og satsingen mot Nord-Vest Russland.

Malmutvinningen i gruva, samt produksjonen av pellets og spesialprodukter, ble stanset sommeren/høsten 1996. En mindre produksjon av superslig, basert på oppredning av allerede oppskutt malm, fant sted i 1. halvår 1997. Skipningene av ferdigvarer pågikk gjennom hele 1997 og 1998. Siste last med superslig ble skipet i februar 1999.

Arbeidet med å avvikle statens engasjement i Sydvaranger har fulgt de linjer som ble trukket opp i St.prp. nr. 62 for 1995-96. Som ledd i avviklingen er det blant annet blitt gjennomført salg av eiendeler i betydelig omfang. Dette omfatter sentralverkstedet i Bjørnevatn, administrasjonsbygget i Kirkenes, to slepebåter og diverse gruvemateriell. Videre er det gjennomført salg av et betydelig antall boligtomter. I juli 1999 ble diverse tomtearealer i Kirkenes sentrum overdratt til Sør-Varanger kommune.

I 1997, 1998 og 1999 har Sydvaranger utbetalt utbytte til aksjonærene med i alt 109 mill. kroner, hvorav rundt 95 mill. kroner på statens aksjer. De midlene som staten har mottatt er i det alt vesentlige kommet lokalsamfunnet og tidligere ansatte ved Sydvaranger til gode gjennom bevilgninger til omstillingstiltak og førtidspensjonering.

3. Salgsarbeid

Næringskomiteen forutsatte i sin innstilling til statsbudsjettet for 1999 at Stortingets avviklingsvedtak ble gjennomført snarest, fortrinnsvis i 1999. Styret i Sydvaranger ASA hadde tidligere arbeidet med å finne interessenter til virksomheten uten at det hadde ført fram. Nærings- og handelsdepartementet engasjerte i juli 1999 Fondsfinans ASA til å bistå med verdivurdering og tilrettelegging for salg av statens aksjer i Sydvaranger.

Varanger Kraft AS, som er eiet av 7 kommuner i Øst-Finnmark, la 8. november 1999 fram et offentlig tilbud om kjøp av samtlige aksjer i Sydvaranger ASA til en pris på 104 kroner pr. aksje. Budet ble senere forhøyet til 117 kroner pr. aksje, hvilket verdsatte selskapet til ca. 249 mill. kroner og statens aksjepost til ca. 217 mill. kroner. Budet fra Varanger Kraft AS ble gitt i full forståelse med Sør-Varanger kommune, som i tillegg til å ha sterke interesser i lokal næringsutvikling også er største eier i Varanger Kraft AS.

Departementet mottok også tilbud fra Arctic Bulk Minerals AS (ABM) på kjøp av statens aksjer i Sydvaranger til en pris på 117 kroner pr. aksje, senere forhøyet til 122 kroner pr. aksje, hvilket tilsvarer ca. 226 mill. kroner for hele aksjeposten. Disse bud ble imidlertid gitt med forbehold om godkjent lånefinansiering.

Varanger Kraft AS inngikk 3. desember 1999 en avtale med Troms Kraft AS og Hafslund ASA om at de to sistnevnte selskapene på gitte betingelser kan tre inn som deleiere i Sydvaranger ASA. Ifølge Varanger Kraft har selskapene en felles intensjon om å utvikle et næringssamarbeid blant annet basert på kraftsektoren i regionen, og samarbeid om virksomhet rettet mot Nordvest-Russland.

Etter at regjeringen hadde behandlet spørsmålet om aksjesalg aksepterte Nærings- og handelsdepartementet 3. desember 1999 tilbudet fra Varanger Kraft AS, i samsvar med en anbefaling fra Fondsfinans ASA. Overdragelse av aksjeposten og betalingsoppgjør har nå funnet sted.

Det føres drøftelser mellom Sydvaranger ASA og Sør-Varanger kommune om overdragelse av ytterligere tomtearealer i Kirkenes. Ettersom kommunen er største aksjonær i Varanger Kraft AS og støttet tilbudet på Sydvaranger-aksjene, legger departementet til grunn at forholdene rundt arealene i Kirkenes skal avklares av partene uten at staten behøver å medvirke.

Sydvaranger ASA og Statskog SF er for tiden i forhandlinger om visse eiendomsrettslige forhold i Sør-Varanger kommune, som blant annet omfatter overføring av utmarksarealer fra Sydvaranger til Statskog. I forbindelse med salget av statens aksjer i Sydvaranger ASA har kjøperen Varanger Kraft AS gitt uttrykk for at man er innstilt på at forhandlingene skal fortsette så snart nytt styre er valgt med sikte på å komme fram til et omforenet resultat; eventuelt at utestående spørsmål løses ved takst/voldgift, eller på annen måte.

4. Inntektsføring av aksjesalget

Salget av statens aksjer i Sydvaranger ASA er gjennomført med hjemmel i den fullmakt som Stortinget i juni 1998 gav regjeringen til å selge aksjer for inntil 500 mill. kroner i 1998. Fullmakten ble forlenget til 31.12.99 ved stortingsvedtak 30.11.98.

Nærings- og handelsdepartementet legger til grunn at inntektene ved salget av statens aksjer i Sydvaranger ASA, ca. 216 mill. kroner når godtgjørelsen til Fondsfinans er fratrukket, kan inntektsføres i Statsregnskapet for 1999 under kap. 3950 Sydvaranger ASA, post 90, Salg av aksjer.

Vedlegg 2: Brev fra Olje- og energidepartementet v/statsråden til Stortingets presidentskap datert 16. desember 1999.

Brev Fra Olje- Og Energidepartementet V/statsråden Til Stortingets Presidentskap Datert 16. desember 1999.

Behandling av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om disponering av Statpipe 2/4-S og endringer av bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 m.m. under Olje- og energidepartementet, jf. St.prp. nr. 18 og St.prp. nr. 30 (1999-2000)

I St.prp. nr. 18 og St.prp. nr. 30 (1999-2000) foreslås bevilgningen under kap. 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet, post 81 Renter Statkraft, til sammen økt med 125 mill. kroner, fra 218 til 343 mill. kroner, jf. Innst. S. nr. 66 (1999-2000). Endringen knytter seg i sin helhet til renter på det ansvarlige lånet til foretaket. I proposisjonen understrekes det at anslaget er usikkert fordi det er knyttet opp til Statskrafts resultat for 1999. Anslaget bygger på en prognose for Statens resultat på om lag 850 mill. kroner. Statkraft har renteforfall 15.12.1999.

Statkraft har 15.12.1999 meddelt at foretaket ikke har innbetalte renter på det ansvarlige lånet ved renteforfall. Styret i Statskraft har i møte 14.12.1999 lagt til grunn en resultatprognose i størrelsesorden 650 mill. kroner for 1999. På bakgrunn av ovennevnte resultatprognose og betingelsene knyttet til det ansvarlige lånet, vil Statkraft ikke komme i posisjon for betaling av renter på det ansvarlige lånet i 1999. Det er derfor ikke grunnlag for å øke renteanslaget under kap. 5608, post 81 med 125 mill. kroner, jf. Innst. S. nr. 66 (1999-2000). Bevilgningen på 218 mill. kroner kan opprettholdes.

Jeg ber om å få meddele Stortinget om ovennevnte ved behandlingen av Innst. S. nr. 66.

Oslo, i finanskomiteen, den 17. desember 1999