Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Kjell Opseth, Einar Johansen, Torstein Rudihagen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Rita Tveiten, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan og Kurt- Arne Langeland, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Senterpartiet, lederen Morten Lund, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til vedlagt brev fra landbruksministeren av 4. november 1999, der det redegjøres for Regjeringens syn og bakgrunnen for dette. Det vises blant annet til St.prp. nr. 1 (1999-2000) der Regjeringen går inn for å forby all fôrantibiotika, og til Innst. S. nr. 272 (1996-1997) om Matkvalitet og matsikkerhet, der Stortinget ba Regjeringen foreta en vurdering av konsekvensene ved et eventuelt forbud mot fôrantibiotika i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet ogHøyre, mener det er nødvendig med en restriktiv holdning til bruk av antibiotika i sin alminnelighet. Når disse partier allikevel fremmer forslag om fortsatt bruk av Sink Bacitracin i Norge, er det fordi det til tross for over 40 års bruk ikke kan påvises muligheter for kryssresistens. Dette mangeårige forbruket uten slik påvisning viser at det å anføre et "føre var"-prinsipp ikke er særlig relevant i dette tilfellet.

Flertallet mener at for at man skal kunne forby et spesielt stoff må det foreligge en vitenskapelig dokumentasjon og slutter seg i så måte til de vurderinger som Veterinærinstituttet har gjort i vedlagt høringsbrev av 26. april 1999 hvor det konkluderes som følger:

«På grunnlag av de argumenter som er anført ovenfor anser en at det ikke er faglig grunnlag for et generelt forbud mot fôrantibiotika i Norge. Et forbud vil kunne få uheldige konsekvenser. Veterinærinstituttet mener at det er mer forsvarlig at en på faglig grunnlag foretar vurderinger over hvilke stoffer som skal forbys og hvilke som eventuelt kan tillates. I disse vurderinger bør også behovet for bruk av stoffet, samt følgene av et eventuelt forbud, nøye vurderes. Samtidig må en kontinuerlig overvåke bruken av all antibiotika som benyttes til dyr samt resistenssituasjonen.»

Flertallet mener også at Norge må foreta en selvstendig vurdering av saken og være villig til å innta en annen holdning enn hva EU har gjort. På områder hvor vi står fritt i forhold til EU ser disse partier ingen grunn til å legge avgjørende vekt på hva EU bestemmer seg for, selv om også dette vil være et argument i en totalvurdering.

Flertallet har også merket seg statsrådens henvisning til hva Regjeringen har forpliktet seg til i Voksenåsenerklæringen hvor det heter "Regjeringen vil ha forbud mot tilsetning av antibiotika i dyrefor". Av naturlige årsaker vil heller ikke en formulering i nevnte erklæring bli tillagt avgjørende vekt i en vurdering av denne saken. Flertallet vil på denne bakgrunn støtte det fremsatte forslaget.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil spesielt peke på at bruk av antibiotika som tilsetning i fôr på lang sikt vil kunne bidra til utvikling av resistente bakterier. Antibiotikaresistens kan overføres fra en bakterie til en annen. Dette kan skape problemer ved bruk av antibiotika til behandling av infeksjonssykdommer, både i veterinær- og humanmedisin.

Selv om det ikke er rapportert om funn av bakterier som er resistente overfor sinkbacitracin, har spesielle studier vist at det hos enkelte bakterier finnes resistensmekanismer mot bacitracin. Disse medlemmer viser til at Regjeringens restriktive holdning har støtte i uttalelser både fra WHO og fra EU.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringens forslag ikke er begrunnet i "føre-var"-prinsippet slik det er nedfelt i SPS-avtalen, og det er heller ikke begrunnet i endringer fra EUs side. Unntak i EØS-avtalen gjør at Norge ikke er bundet av EUs forbud på dette området.

Norge legger betydelig vekt på dyrehelse og matsikkerhet, og er kritisk til deler av EUs politikk på området. Det vil være uheldig om Norge på dette området vil ha en mindre restriktiv politikk enn EU. Disse medlemmer viser til EU-domstolens vekt på folkehelsen framfor økonomiske hensyn i den sak som produsentene av sinkbacitracin og virginiamycin har anlagt mot EU, da domstolen avslo å utsette forbud inntil rettslig avgjørelse foreligger.

Disse medlemmer viser til at landbruksnæringen utøver en selvpålagt praksis mot bruk av antibiotika i fôr. Et forbud får derfor ingen konsekvenser for landbruket i Norge, men vil sikre en etablert praksis for framtiden. Et forbud er ikke til hinder for at antibiotika kan foreskrives av veterinær, brukt som medisinfôr.

Ut fra dette vil disse medlemmer slutte seg til Regjeringens syn om å forby tilsetning av antibiotika i dyrefôr . Disse medlemmer fremsetter følgende forslag:

«Dokument nr. 8:72 (1998-1999) - forslag fra stortingsrepresentantene Marit Nybakk, Bjarne Håkon Hanssen, Ansgar Gabrielsen, Siri Frost Sterri, Øystein Hedstrøm og Erik Dalheim om å tillate fortsatt bruk av fôrtilskuddet Sink Bacitracin i Norge – bifalles ikke.»