1. Innledning

     I samsvar med Grunnloven § 75 bokstav k har Riksrevisjonen i Dok.nr.1 (1997-1998) kunngjort utdrag av statsregnskapet for budsjettåret 1996. Dokumentet inneholder videre Riksrevisjonens konstitusjonelle antegnelser med svar og forslag til desisjon av statsregnskapet for 1996 samt av regnskapet vedkommende administrasjonen av Svalbard. Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga 5. februar 1998 Innst.S.nr.89 (1997-1998). I forbindelse med behandlingen av dokumentet valgte komiteen å trekke ut og behandle i egen innstilling sak nr. 1 under Forsvarsdepartementet, Forsvarets FN-virksomhet - refusjoner fra FN. Bakgrunnen var at det i forbindelse med komiteens tur til USA var lagt opp til en inngående redegjørelse av FN-delegasjonen i New York vedrørende refusjonsordninger i forbindelse med fredsbevarende styrker, herunder refusjonsutsikter.

2. Forsvarsdepartementet

Forsvarets FN-virksomhet - refusjoner fra FN

       Refusjonsordningen er tatt opp i tidligere antegnelser til statsregnskapet, siste gang i antegnelsen til statsregnskap for 1995, jf. Dok.nr.1 (1996-1997).

       FN refunderer delvis utgifter både til lønn og materiell. Rutinene og prosedyrene i forbindelse med refusjoner av utgifter til materiell fra FN er omstendelige og kompliserte og det kan gå flere år fra et krav oppstår til det er refundert. Regnskapsordningen må innrettes slik at den kan ivareta oppfølgingen på en betryggende måte.

       Balansen i regnskapet til Forsvarets overkommando for 1996 viser at saldoen vedrørende utestående krav overfor FN er 404,9 mill. kroner. For å holde oversikten fører departementet et eget hjelperegnskap for krav og refusjoner hvor det framkommer en saldo på 214,6 mill. kroner. Differansen mellom de to regnskapene utgjør 190,3 mill. kroner.

       I budsjettforslaget for 1997 er det opplyst at Norge har et krav pr. 1. september 1996 på 91,1 mill. kroner overfor FN. I tillegg kommer utestående krav på om lag 50 mill. kroner fra tidligere FN-oppdrag i Gaza og Kongo, jf. St.prp. nr. 1 (1996-1997). Sistnevnte krav framkommer ikke i noen regnskaper.

       Riksrevisjonen er kritisk til selve regnskapsføringen og eksisterende rutiner for håndtering av krav og refusjoner vis-à-vis FN samt at det kan stilles spørsmål om departementets kontroll. I tillegg til differansen mellom det formelle regnskapet og hjelperegnskapet, er det så langt Riksrevisjonen har erfart, betydelige differanser mellom hva FN faktisk har akseptert og hva man fra norsk side mener Norge har til gode.

       Departementet uttaler i sitt svarbrev til Riksrevisjonen blant annet at refusjonskrav i forbindelse med materiell skjer på bakgrunn av differansen mellom verdien på starttidspunktet og verdien etter at oppdraget er avsluttet. Beløpet på 404,9 mill. kroner i regnskapet må ikke forveksles med refusjonsberettigede krav. Det er saldoen i hjelperegnskapet som utgjør refusjonskravet.

       Når det gjelder beløpet på 91,1 mill. kroner var dette basert på et anslag utarbeidet i forbindelse med ikke avsluttede forhandlinger med FN. I ettertid har det vist seg at beløpet var for lavt stipulert.

       Departementet har fulgt opp utestående krav fra tidligere FN-oppdrag i Gaza og Kongo. FN har akseptert kravet, men det er lite sannsynlig at det vil bli honorert. Da det har gått så lang tid siden disse operasjonene ble avsluttet, finner departementet det lite realistisk å forfølge kravet ytterligere. Departementet har arbeidet aktivt for å rydde opp i refusjonskravene overfor FN.

       Etter Riksrevisjonens oppfatning kan det fremdeles stilles spørsmål om hvilken kontroll departementet har med oppfølging av kravene. Balansen i bevilgningsregnskapet må vise de reelle utestående krav. Det er også lite tilfredsstillende at det opereres med store differanser i ulike regnskapssystemer.

       Forsvarsdepartementet har bl.a. svart:

       Riksrevisjonen konstaterer i sin uttalelse at bokføringen ikke tilfredsstiller identifiseringen av utstedte krav og innbetalte refusjoner. De reelle krav må framgå av balansen, og de enkelte krav Norge har overfor FN må kunne spesifiseres på balansekonti. Ellers må regnskapsførselen innrettes slik at den kan kontrolleres. Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil avslutte arbeidet med å rydde opp i eldre krav i løpet av 1997, og at oppdateringen av konti for utestående refusjoner deretter vil bli påbegynt.

       Riksrevisjonen foreslår: « Til observasjon ».

3. Komiteens merknader

  Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell Terje Fevåg, Inger Lise Husøy, lederen Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Inger Lise Brække og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser til Riksrevisjonens antegnelse og vil understreke viktigheten av at de enkelte krav overfor FN for fremtiden må kunne spesifiseres på balansekonto og at regnskapsførsel innrettes, slik at den kan kontrolleres. Komiteen er tilfreds med at departementet vil prioritere dette arbeidet. Dette må også gjelde arbeidet for å rette opp manglene ved enkelte av pengeregnskapene for underliggende virksomheter i Forsvaret.

       Komiteen viser for øvrig til at man i forbindelse med Riksrevisjonens antegnelse har fått en inngående redegjørelse av FN-delegasjonen i New York vedrørende refusjonsordninger i forbindelse med fredsbevarende styrker, herunder refusjonsutsikter.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Til observasjon ».

4. Komiteens tilråding

    Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Antegnelsene til statsregnskapet for 1997 vedkommende Forsvarsdepartementet, sak nr. 1, blir desidert i samsvar med Riksrevisjonens forslag til antegnelse « Til observasjon ».