1. Programkategori 21.2 Luftfartsformål

Sammendrag

       I proposisjonen blir det orientert om fullføringa av den statlege overtakinga av dei regionale lufthamnene.

       Den statlege overtaking av dei regionale lufthamnene er fullført pr. 1. februar 1998. Dei samla kompensasjonane utgjer om lag 202,5 mill. kroner. Med atterhald om eventuelle justeringar vil det etter løyvingane på kap. 1311 post 60 for 1997 og 1998 stå att å betale om lag 102 mill. kroner av den samla kompensasjonen, i tillegg til renter for utsett betaling.

       I samband med utgreiingar av alternative traséar for kyststamvegen i Nordfjord/søre Sunnmøre, har Samferdselsdepartementet bedt Luftfartsverket vurdere ein eventuell ny flyplass i Markane i Stryn som erstatning for flyplassane Ørsta-Volda og Sandane.

       På grunnlag av låg regularitet for flyplass i Markane og vurdering av terrengforholda på staden som lite gunstige reint anleggsteknisk, vil Samferdselsdepartementet ikkje gå vidare med planane om å byggje ny flyplass i Markane i Stryn.

       Samferdselsdepartementet orienterer om at det ikkje er grunnlag for at staten skal medverke økonomisk til ein flyplass ved Tolstadåsen, og har derfor i brev av 5. mars 1998 til Gudbrandsdal Lufthavn AS avslått søknad om konsesjon for bygging og drift av ny lufthamn på Tolstadåsen i Oppland.

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Sverre Myrli, Gunn Olsen, Ola Røtvei og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra Høyre, Ellen Gjerpe Hansen og lederen Oddvard Nilsen, fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Venstre, May Britt Vihovde, slutter seg til departementets vurderinger når det gjelder utredningene om ny flyplass i Markane i Stryn og statlig økonomisk medvirkning til flyplass ved Tolstadåsen i Oppland.

       Komiteen viser for øvrig til St.meld. nr. 38 (1996-1997) hvor det ble pekt på at Nord-Gudbrandsdalsregionen har behov for bedre kommunikasjoner, men at regionen er lite tjent med at ressursene blir brukt til flyplass på Tolstadåsen. Framtidig utbedring av vegsamband og tilbudet på Dovrebanen vil gi bedre effekt av investeringene. Komiteen slutter seg til dette.

2. Programkategori 21.3 Vegformål

Sammendrag

Kap. 4320 Statens vegvesen (jf. kap. 1320)

Post 02 Diverse gebyr

       Samferdselsdepartementet gjer framlegg om å auke kap. 4320 Statens vegvesen post 02 Diverse gebyr, med 6,3 mill. kroner på grunn av at gebyret for dagprøvekjennemerke blir auka frå 60 kroner til 100 kroner frå 1. juli 1998. Departementet gjer òg framlegg om å auke kap. 1320 Statens vegvesen post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehald av riksvegar m.v., med 6,3 mill. kroner.

Meirinntektfullmakt - endring som følgje av nytt budsjettsystem

       Frå og med 1998 er det innført eit nytt budsjettsystem for vegformål der kostnadene til administrasjon er knytt til konkrete oppgåver i staden for å bli ført på eit eige kapittel.

       Samferdselsdepartementet gjer framlegg om at meirinntektfullmakt i samband med kap. 4320 Statens vegvesen postane 01 Salsinntekter og 03 Inntekter ifølgje fullmakt (eksklusive husleigeinntekter), blir knytt til kap. 1320 post 23 Trafikktilsyn drift og vedlikehald av riksvegar m.v., i staden for tidlegare kap. 1320 Vegadministrasjon postane 01 Løn og godtgjersle og 11 Varer og tenester.

E18 Kristiansand - tilleggserstatning for Oddernesveien 3

       Samferdselsdepartementet foreslår at den førre eigaren av Oddernesveien 3 i Kristiansand, Alf Berger, får utbetalt eit vederlag på kr 100.000 i samband med det tidlegare salet av eigedomen, og at beløpet blir belasta Ev 18-prosjektet i Kristiansand.

Fv 427 Storhaugtunnelen i Stavanger kommune

       I proposisjon blir det orientert om at prosjektet Fv  427 Storhaugtunnelen i Stavanger kommune fyller krava til alternativ bruk av storbymidlar.

       Prosjektet er omtalt i St.meld. nr. 37 (1996-1997) NVVP 1998-2007. Det er der vist til intensjonsavtale mellom Statens vegvesen Rogaland, Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune om alternativ bruk av riksvegmidlar til prosjektet. Då NVVP blei lagd fram, låg det ikkje føre fullgod dokumentasjon av at prosjektet fyller krava som er sette for alternativ bruk av riksvegmidlar. Prosjektet blei difor omtala slik: « Prosjektet kan gjennomføres i perioden 1998-2001. » Vegdirektoratet har no lagt fram slik dokumentasjon.

       Storhaugtunnelen er eit nytt fylkesvegsamband mellom Rv  44, Ev  39 og austre bydelar i Stavanger. Prosjektet omfattar bygging av 1,6 km ny veg, inkludert ein tunnel på om lag 1,3 km, tre rundkøyringar og ein gang- og sykkelvegundergang. Kostnadene (i 1997-kroner) er 95 mill. kroner.

       Etter intensjonsavtalen skal Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune kvar dekkje 25 % av kostnadene. Staten skal dekkje 50 % av kostnadene og auka budsjettkostnader som følgjer av nytt budsjettsystem frå 1. januar 1998.

       Storhaugtunnelen vil betre trafikkavviklinga på Rv  509, særleg for kollektivtrafikken.

       Prosjektet startar i 1998 med lokale midlar. Departementet vil kome tilbake med framlegg om løyving av statlege midlar i budsjetta for 1999 og 2000, innafor Rogalands ramme for øvrige riksvegar.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har ingen merknader.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet finner det ikke riktig å øke dagprøvekjennemerket fra kr  60 til kr  100 pr. dag.

       Disse medlemmer mener at bilistenes utgifter allerede er høye nok, og dagprøvekjennemerket skal ikke være en ny avgift.

       Disse medlemmer vil derfor stemme imot forslaget til økninger i bevilgninger under kap. 1320 post 23 og kap. 4320 post 02.

       Disse medlemmer har for øvrig ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Høyre går imot å øke gebyret for dagprøvekjennetegn fra kr  60 til kr  100. Ut fra en prinsipiell vurdering er det ikke ønskelig å endre på budsjettposter i løpet av budsjettperioden. Skal en slik endring likevel finne sted, må tungtveiende momenter foreligge. Det synes det ikke å gjøre i denne saken. Derfor bør gebyrjusteringen avvises.

       Disse medlemmer vil derfor stemme imot forslaget til økninger i bevilgninger under kap. 1320 post 23 og kap. 4320 post 02.

       Disse medlemmer har for øvrig ingen merknader.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at en begrunnelse for Storhaugtunnelen er at den vil representere en bedring for kollektivtrafikken.

       Dette medlem vil understreke at denne tunnelen ikke er et tilstrekkelig grunnlag for å utvikle kollektivtrafikken i Stavanger/Nord-Jæren. Dette medlem støtter arbeidet for å innføre et bompenge- eller veiprisingssystem som kan bidra til en helhetlig løsning for de trafikale problem, bl.a. ved å finansiere en økt kollektivsatsing.

       Dette medlem har for øvrig ingen merknader.

3. Programkategori 21.5 Jernbaneformål

Sammendrag

       Etter noverande ordning blir dagmulkt/konvensjonalbot og erstatning på grunn av misleghalden entreprise i samband med jernbaneanlegg postert som inntekt i statsrekneskapen på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse, og slik at inntektene ikkje blir godskrivne det einskilde anlegg ved nettopostering på utgiftskapitlet.

       Samferdselsdepartementet foreslår at innbetalt dagmulkt / konvensjonalbot og erstatning på grunn av misleghalden entreprise blir postert på det einskilde anlegg, det vil seie at innbetalinga blir postert på utgiftskapitlet som utgiftsreduksjon.

       Generelt vil postering av dagmulkt m.m. på det einskilde anlegg gi betre incitament til å sikre effektiv drift.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

4. Framlegging av samlet plan for transportsektorene

Sammendrag

       Arbeidet med ein samla plan for transportpolitikken er starta i Samferdselsdepartementet og Fiskeridepartementet, i samråd med Jernbaneverket, Luftfartsverket, Vegdirektoratet og Kystdirektoratet.

       I dette arbeidet er departementa etter ei nærare vurdering komne til at dei vil rå til at samla plan for transportsektorane blir lagd fram våren 2001, mot tidlegare varsla våren 2000. Dette vil vere i samsvar med tidlegare praksis.

       Til grunn for tilrådinga blir det vist til at det vil liggje ein særs krevjande planprosess bak ei planmelding der ein skal sjå alle dei fire transportformene i samanheng og med ei reell samordning mellom dei, og vidare at det er naudsynt å sjå planen i lys av breiare politiske og økonomiske vurderingar, jf. at nytt Langtidsprogram blir lagt fram våren 2001.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at departementet har hatt muligheten til å sette igang arbeidet med en samlet plan for transportpolitikken fra det tidspunktet Stortinget behandlet sektorplanene i juni 1997.

       Flertallet er klar over at en rullering av samferdselsplanen i år 2000 betyr en raskere faglig og lokalpolitisk behandling, men at dette vil være et engangstilfelle i forbindelse med omleggingen av rulleringstidspunktet.

       Flertallet finner grunn til å minne om at det nå er lagt opp til et tiårs økonomisk perspektiv innenfor samferdselssektoren, hvor de 4 første er mer forpliktende enn de neste 6 årene, og at dette vil ha betydning for Regjeringens langtidsprogram som legges fram våren år 2001.

       Flertallet vektlegger bl.a. hensynet til en større forutsigbarhet for den faglige og lokalpolitiske behandling av årsbudsjetter og handlingsprogram.

       Flertallet forutsetter derfor at Regjeringen legger opp til en rullering i år 2000 som forutsatt i Innst.S.nr.227 (1996-1997).

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til at en samlet plan for transportpolitikken må inneholde realistiske økonomiske rammer, prioriteringer mellom sektorene, tverrsektorielle virkningsberegninger og vurderinger, og langsiktige planer for utviklingen av transportinfrastrukturen. Bak en slik plan vil det nødvendigvis måtte ligge et omfattende plan- og utredningsarbeid regionalt og sentralt. Det vil være uheldig hvis det presses gjennom en tidsplan som kan svekke både de faglige utredningene, koordineringen mellom de ulike samferdselssektorene og kommunenes og fylkeskommunenes mulighet til en forsvarlig og god behandling.

       Disse medlemmer vil understreke at det bør gis samme fylkespolitiske behandling som har vært vanlig for Norsk veg- og vegtrafikkplan. Dette betyr at planforslag fra etatene bør legges fram til lokalpolitisk høring og fylkespolitisk behandling senest året før framleggingen for Stortinget. Med framlegging i år 2000 vil dette bety lokal-/fylkeskommunal behandling i 1999. Et bedre tverrsektorielt grep både på planen og planprosessen, forutsetter at etatene samarbeider nært. Den samordning som dette krever vil være tidkrevende. Framlegging for Stortinget i år 2000 vil på grunn av tidspress svekke det tverrsektorielle grepet, og redusere mulighetene for berørte parters (kommuner, fylkeskommuner, interesseorganisasjoner m.v.) medvirkning i planprosessen.

       Disse medlemmer viser til at en framlegging av planen i år 2000 vil måtte bli svært generell eller basert på langt mer usikre forutsetninger knyttet bl.a. til økonomiske planrammer. Dette vil vesentlig svekke forutsigbarheten for etatene, og fylkene, i gjennomføringen av planene.

       Disse medlemmer er derfor enig med Regjeringen om at samlet plan for transportsektorene blir lagt fram våren 2001.

       Disse medlemmer ser det imidlertid som viktig at en ved rullering av planen deretter legger opp til at Stortingets behandling kommer ett år tidligere enn hva gjeldende praksis legger opp til. Dette innebærer at det blir lagt fram en samlet plan for transportsektoren i år 2004. Disse medlemmer vil peke på at en i denne tidsplanen vil ha nødvendig tid til å innstille alle berørte parter på endringene og slik gitt mulighet til reell medvirkning i planprosessen.

5. Komiteens tilråding

     Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1998 gjøres følgende endringer:

       Stortinget samtykkjer i at: