Innhold

       Til Stortinget.

1. Innledning

     I samsvar med Grunnloven § 75 bokstav k har Riksrevisjonen i Dok.nr.1 (1997-1998) kunngjort utdrag av statsregnskapet for budsjettåret 1996. Dokumentet inneholder videre Riksrevisjonens konstitusjonelle antegnelser med svar og forslag til desisjon av statsregnskapet for 1996 samt av regnskapet vedkommende administrasjonen av Svalbard.

       I antegnelsene omtales også denne gangen flere virksomheters regnskaper som har så vesentlige feil og mangler at Riksrevisjonen ikke har kunnet godkjenne regnskapet. En del feil og mangler kan tilbakeføres til innføringen av nye edb-baserte regnskapssystemer, i andre tilfeller foreligger uavklarte saldi i regnskapet og manglende avstemming. Det er også et problem med sammenblanding av ulike regnskapsprinsipper i en del virksomheter, noe som bl.a. medfører at innrapporteringen til statsregnskapet ikke blir korrekt.

       Det er videre satt søkelys også på flere departementers manglende styring og kontroll med underliggende virksomheter i forhold til bl.a. regnskapssystemer, budsjettoppfølging og regnskaps- og avstemmingsrutiner.

       I 1997 er ordningen med at Riksrevisjonen gir brukstillatelse for økonomisystemer falt bort.

       Av bestemmelsene i nytt økonomireglement for staten følger at departementene er ansvarlig for at underliggende virksomheter utfører og organiserer sin økonomiforvaltning på en betryggende måte, noe som understreker viktigheten av at det etableres betryggende rutiner for kvalitetssikring av underliggende virksomheters økonomisystemer.

       I forbindelse med overgangen til nytt årtusen har Riksrevisjonen bedt Finansdepartementet og Planleggings- og samordningsdepartementet om å bli orientert om hvilke analyser, tiltak og planer som foreligger for å unngå problemer i IT-systemene som benyttes i forvaltningen. Departementene har redegjort for de tiltak og planer som foreligger og har gitt uttrykk for at de mener år 2000-problemet vil bli håndtert på en tilfredsstillende måte.

       Riksrevisjonens kontroll har vist at det på flere utgiftskapitler er til dels stort mindreforbruk. Riksrevisjonen er av den oppfatning at departementene bør ha en mer aktiv holdning til prinsippet om realistisk budsjettering, jf. St.prp. nr. 1 (1997-1998) Gul bok.

       Det fremkommer videre av flere enkeltsaker problemer med avstemming av lønnsinnberetninger mot regnskapet, og at virksomhetene ikke har fylt ut følgeskriv til lønns- og trekkoppgavene i samsvar med gjeldende regler. Det er særlig uheldig at statlig virksomhet ikke følger det regelverk som staten håndhever overfor privat virksomhet.

       Tre tidligere antegnelser desidert « Til observasjon » tas opp på nytt i årets antegnelser. Det vises for øvrig til at Riksrevisjonen har framlagt for Stortinget en gjennomgåelse og vurdering av antegnelsene til statsregnskapene for 1991-1995 desidert « Til observasjon » i Dok.nr.3:01 (1997-1998), oversendt Stortinget 22. oktober 1997, noe som etter Riksrevisjonens oppfatning har medført en langt bedre oppfølging i departementene.

1.1 Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, har merket seg at 3 tidligere antegnelser desidert « Til observasjon » tas opp på nytt i årets antegnelser. Det vises for øvrig til Stortingets behandling av Dok.nr.3:01 (1997-1998) om Riksrevisjonens gjennomgåelse og vurdering av antegnelsene til statsregnskapene for 1991-1995 desidert « Til observasjon », jf. Innst.S.nr.82 (1997-1998).

       Komiteen har merket seg de orienteringssaker som fremkommer under de ulike departementene.

       Komiteen vil i de følgende kapitler komme nærmere inn på enkelte av sakene vedrørende de ulike departementene hvis virksomhet er omhandlet i Dok.nr.1.

       Når det gjelder de andre sakene for de aktuelle departementene, slutter komiteen seg uten nærmere kommentarer til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

2. Barne - og familiedepartementet

2.1 Statens institutt for forbruksforskning - utvikling av SIFO-modellen

       Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) arbeider med forskning, forsøk og utredning ut fra hensyn til forbrukerne.

       SIFO utarbeidet i løpet av 1980-årene et standardbudsjett for forbruksutgifter, og startet i 1989 utviklingen av et edb-program for budsjettveiledning - SIFO-modellen - som ble stadig utvidet. Etter hvert ble kunder/brukere ikke bare begrenset til private, men også til profesjonelle brukere.

       Det ble utviklet flere versjoner av SIFO-modellen, og i 1996 var målet å utvikle en rådgivningsversjon for banker og kommuner som skulle være et hjelpemiddel bl.a. i forbindelse med kredittvurdering, skatterådgivning og budsjettveiledning.

       Riksrevisjonens kontroll av SIFOs virksomhet har avdekket en rekke brudd på sentrale bestemmelser i forbindelse med utvikling av SIFO-modellen.

       Satsingen på stadig nye versjoner av SIFO-modellen har krevd betydelige ressurser. Estimerte utviklingskostnader i perioden 1989-96 er 32,3 mill. kroner, mens inntektene er anslått til 26,3 mill. kroner. SIFO hadde i 1995 og 1996 uhjemlede budsjettoverskridelser på henholdsvis kr  1.981.000 og kr  1.670.000.

       Det er utbetalt betydelig overtidsgodtgjørelse til ansatte som arbeidet med SIFO-modellen. I 1996 ble det godtgjort nærmere 1.800 overtidstimer for enkelte. Dette tilsvarer nær fem overtidstimer hver ukedag hele året gjennom.

       Ved utløpet av 1996 hadde SIFO gått ut over den stillingsramme Stortinget hadde fastsatt for virksomheten med ti årsverk. Departementet har dessuten opplyst at det ikke foreligger arbeidsavtaler og tilsettingsbrev for alle tilsatte og av de tilsettingsbrev som foreligger, er mange svært mangelfulle.

       Etter at flere tilsatte sa opp sine stillinger i årsskiftet 1996/97 ble det klart at virksomheten ikke kunne føres videre på samme måte som tidligere. Et konsulentfirma fikk i oppdrag å vurdere SIFO-modellens framtid med hensyn til eierskap, administrasjon, drift m.m. I departementets brev til Riksrevisjonen heter det blant annet:

       Våren 1997 ble det inngått avtale om salg av vesentlige deler av SIFO-modellen til et privat firma for kr  400.000.

       Riksrevisjonen bemerker at SIFO har benyttet en stor og økende andel av sine ressurser på et prosjekt som utviklet seg til å ligge på grensen av, eller utenfor SIFOs hovedarbeidsområde. Staten synes å være påført et økonomisk tap som følge av denne virksomheten.

       Barne- og familiedepartementet har svart:

       Riksrevisjonen uttaler at utviklingen av SIFO-modellen, som for deler av prosjektet har ligget på grensen av instituttets vedtekter, har påført staten økonomisk tap. Riksrevisjonen har merket seg at Barne- og familiedepartementet nøye vil følge utviklingen i administrative og økonomiske forhold ved SIFO.

       Riksrevisjonen foreslår:« Kan passere ».

2.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen sier seg fornøyd med at brudd på avtaleverket for de ansatte påpekes, og at tiltak for å rydde opp i disse forholdene er igangsatt av departementet. Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonen bemerker at « staten synes å være påført et økonomisk tap som følge av denne virksomheten ». I St.prp. nr. 1 (1997-1998) BFD, side 181, heter det at økonomien i SIFO-modellen har vært skiftende, og det vises til utviklingskostnader av SIFO-modellen. Videre heter det at SIFO-modellen primært ikke ble utviklet som et kommersielt produkt, men at det i stor grad var integrert i forskningsaktivitetene ved instituttet og at SIFO hadde sterke faglige grunner til å bruke deler av instituttets ressurser på modellen. Komiteen merker seg at dette forholdet ikke avspeiles i den regnskapsmessige oversikten og er enige med departementet i at dette må tas med i en helhetlig vurdering av prosjektet.

       Komiteen har videre merket seg at SIFO-modellen har vært viktig for det offentliges innsats i forhold til privatpersoners gjeldsproblemer i Norge og har vært en viktig kunnskapsbase og pedagogisk instrument for skoleverket.

       Komiteen tar til etterretning at SIFO-modellens samfunnsmessige betydning ikke gjenspeiles i de tallmessige vurderingene som er gjort av departementet eller Riksrevisjonen. På denne bakgrunn slutter komiteen seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Kan passere ».

3. Finans- og tolldepartementet

3.1 Kredittilsynet - avvik mellom bevilgning og regnskap

       Utlikningen av Kredittilsynets utgifter på institusjoner under tilsyn foretas på etterskudd. Kap. 4602 Kredittilsynet post 01 Bidrag fra tilsynsenhetene, hadde i 1996 en mindreinntekt på 64,9 mill. kroner av 88 % av bevilgningen på posten. Avviket for 1996 skyldes at utsendelsen av fakturaer vedrørende tilsynsavgiften for 1995 ble sendt ut i november/desember 1996 med betalingsfrist i slutten av desember. Dette medførte at inntektene i det alt vesentlige ble regnskapsført i 1997. Årsaken er ifølge departementet at det oppsto datatekniske problemer i forbindelse med overgang til nytt datasystem for utlikning av Kredittilsynets utgifter, noe som medførte forsinkelser i utsendelse av fakturaer til tilsynsenhetene. Det er nå utarbeidet nye interne rutiner som skal sikre en raskere behandling av utlikningen i 1997.

       Det kan ikke ses at virksomheten har ivaretatt sin opplysningsplikt i forhold til Riksrevisjonen, jf. Finansdepartementets rundskriv R-525 Samling av retningslinjer og regler for den tekniske innretning av regnskapsarbeidet i statlige institusjoner, jf. rundskriv R-18/93 av 4. oktober 1993.

       Riksrevisjonen bemerker at Kredittilsynet, og Finansdepartementet som fagdepartement, har ansvar for at det er etablert rutiner for å utlikne Kredittilsynets utgifter så raskt som mulig i budsjetterminen. Ved overgangen til nytt beregningssystem burde det vært iverksatt tiltak for å motvirke forsinkelser i utlikningen av Kredittilsynets utgifter. Riksrevisjonen forutsetter at Finansdepartementet vil følge opp at utlikning og fakturering av tilsynsavgiften skjer på et tidligere tidspunkt enn hva som har vært vanlig i de senere år.

       Finansdepartementet uttaler i sitt svar til Riksrevisjonen:

       Riksrevisjonen har merket seg at Kredittilsynet har utarbeidet nye rutiner for å sikre en raskere utlikning og fakturering av tilsynsavgiften. Riksrevisjonen minner om viktigheten av Finansdepartementets oppfølgings- og kontrollansvar i forhold til underliggende virksomheter og forutsetter at departementet følger opp de nye rutiner som er etablert. De antegnede forhold vil bli fulgt opp i den løpende revisjon.

       Riksrevisjonen foreslår: « Passerer ».

3.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det er tatt opp en rekke saker under dette departementet der Riksrevisjonen har påpekt store mangler mellom bevilgning og regnskap, bl.a. avvik mellom bevilgning og regnskap i Kredittilsynet og en sak om feilfordeling av fylkesskatt hvor Sør-Trøndelag fylke har fått feilutbetalt 90,4 mill. kroner. Komiteen forutsetter at departementets rutiner bedres.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Passerer ».

4. Forsvarsdepartementet

4.1 Forsvarets bygningstjenestes regnskap for 1996

       Forsvarets bygningstjeneste (FBT) som forvaltningsorgan med utvidede fullmakter underlagt departementet kan bl.a. nettobudsjettere sin virksomhet.

       Bygningstjenesten har for årene 1995 og 1996 ikke hatt anledning til å trekke direkte på Statens likviditetsbeholdning da det fra og med budsjettåret 1995 ikke ble gitt egen tildeling til FBT over forsvarsbudsjettet. For å kunne finansiere virksomheten har FBT fått forskudd fra sine kunder, Forsvarets overkommando (FO) og FD.

       Etter to år med en friere stilling har FBT fremdeles ikke fått på plass hele instruksverket for økonomivirksomheten.

       Det er ikke inngått noen avtale mellom FBT og FO som regulerer faktureringen. FO har opplyst at de hverken har hatt kapasitet til stikkprøvekontroller av FBTs faktureringsgrunnlag eller har hatt mulighet til å kontrollere om det foreligger en eventuell dobbeltfakturering. Dette viser at kontrollen med utbetalinger og mottak av likvider har vært mangelfull.

       Pr. 31. desember 1996 framkommer det en overskuddslikviditet som følge av forskuddsinnbetalingen fra FO på 88 mill. kroner.

       Nytt regnskapssystem ble tatt bruk i januar 1996 uten at søknad om brukstillatelse var sendt Riksrevisjonen. Det nye regnskapssystemet har ikke noen modul for konvertering fra regnskapsprinsippet til kontantprinsippet.

       Riksrevisjonen har avdekket at regnskapsførselen har vært basert på en sammenblanding av kontant- og regnskapsprinsippet. Det har ikke vært mulig å foreta en avstemming.

       I statsregnskapet for 1996 framgår det av kap. 2463 at driftsinntekter og driftsutgifter balanserer. Revisjonen av 1996-regnskapet viser at de innrapporterte tallene ikke kan relateres til regnskapet, da føringen av regnskapet er basert på en sammenblanding av kontant- og regnskapsprinsippet. Riksrevisjonen kan ikke bekrefte riktigheten av det innrapporterte tallmaterialet.

       Det framgår for øvrig av St.meld. nr. 3 Statsregnskapet 1995 at FBTs driftsinntekter og driftsutgifter balanserer. Ifølge bygningstjenestens brev til Finansdepartementet av 6. mars 1996 framkommer det et negativt driftsresultat for 1995 på 2,9 mill. kroner. FBTs årsrapport for 1996 viser et negativt resultat på 12,6 mill. kroner for 1995. Det er svært uheldig at FBT opererer med tre forskjellige resultater basert på samme regnskapsprinsipp (kontantprinsippet).

       FD uttaler at regnskapene for 1995 og 1996 må ses i sammenheng. Dette er ikke i henhold til Bevilgningsreglementets § 14. Riksrevisjonen må således konstatere at innrapporteringen til statsregnskapet for 1996 ikke er korrekt.

       På grunn av de påpekte forhold kan ikke Riksrevisjonen godkjenne FBTs regnskap for 1996.

       Forsvarsdepartementet uttaler i sitt svar:

       Riksrevisjonen vil understreke at det er departementets ansvar å sørge for at regnskapet i den underliggende forvaltning innrettes på en slik måte at det sikrer riktig regnskapsavlegg.

       Riksrevisjonen konstaterer at FBT ikke har avsluttet og innrapportert regnskapet for 1996 etter kontantprinsippet, og Riksrevisjonen kan ikke godkjenne regnskapet. De påpekte feil i regnskapsføringen vil bli fulgt opp i den løpende revisjon.

       Riksrevisjonen foreslår:« Kan passere ».

4.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen ser alvorlig på mangler ved fakturering, mangler ved innrapportering til statsregnskapet og en sammenblanding av kontantprinsippet og regnskapsprinsippet.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Kan passere ».

5. Justisdepartementet

5.1 Materiellforvaltningen i det sivile beredskap

       Undersøkelse av materiellforvaltningen ved 9 av landets 40 sivile forsvarskretser var konsentrert om: Forsvarlig oversikt over beholdningene, betryggende oppbevaring, betryggende registrering, forsvarlig vedlikehold, kassasjonsrutiner, betryggende rutiner for utlån/utleie, at uttak skal skje på rettmessig måte, kontroll av beholdningene.

       Undersøkelsen avdekket følgende svakheter:

       På grunn av at Sivilforsvarets utrykningsstyrker ble redusert, noe som fordret justeringer i utrustningsplanene for styrkene, ble det satt i gang avhending av ukurant materiell og konvertering av utrustningsplanene (SAK-prosjektet), systemet for materiellberedskapskontroll (MBK) og arbeidet med ny materiellregnskapsinstruks. Det er fortsatt forhold som må forbedres i materiellforvaltningen uttaler Direktoratet og sier videre bl.a. dette:

       Justisdepartementet sier at det deler Riksrevisjonens bekymring når det gjelder de svakheter i materiellforvaltningen som revisjonen har avdekket. Det var allerede igangsatt tiltak for å bedre forholdene rundt materiellforvaltningen i direktoratet. Departementet har bedt om en tidsplan for når rutinene skal tilfredsstille gjeldende lover og instrukser, regelmessige rapporter om arbeidet og at direktoratet må prioritere dette høyt. Sivilforsvaret har vært gjennom en periode med store omstillinger. De svakhetene som påpekes i Riksrevisjonens rapport kan tilskrives dette.

       Riksrevisjonens undersøkelse av materiellforvaltningen i det sivile beredskap har avdekket forholdsvis omfattende svakheter og mangler både vedrørende kontroll, struktur, oversikter og ajourhold. Alvoret i saken markeres ved at undersøkelsen gjelder sentrale kriterier i regelverket som har eksistert i lang tid. Det har ikke vært mulig å foreta nærmere undersøkelser og opptellinger av materiellbeholdningene, siden det ikke forelå tilstrekkelige fortegnelser å kontrollere i forhold til. Det kan derfor ikke sier noe om hvorvidt Sivilforsvaret er påført konkrete tap.

       Justisdepartementet har svart:

       Riksrevisjonen foreslår: « Til observasjon ».

5.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen påpeker omfattende svakheter i kontroll, struktur, oversikt og ajourhold ved materiellforvaltningen i Sivilforsvaret.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Til observasjon ».

5.2 Forvaltningen av motorkjøretøyer i politiet

       Målet for Riksrevisjonens undersøkelse og kontroll av forvaltningen av motorkjøretøyer i politiet har vært å kartlegge og vurdere om gjeldende regelverk er fulgt. Undersøkelsen er avgrenset til Politiets materielltjeneste (PMT), Oslo politikammer, Bergen politidistrikt og Utrykningspolitiet.

       Motorkjøretøyparken i politiet representerer store verdier, og regelverket når det gjelder forvaltningen av motorkjøretøyer i politiet er omfattende.

       PMT er ansvarlig for innkjøp av motorkjøretøyer til politiet og foretar sentral registrering av alle kjøretøyene, spesifisert på hvert enkelt politidistrikt/virksomhet. Oslo politikammer foretar selv enkelte innkjøp for egne budsjettmidler på bakgrunn av PMTs rammeavtaler.

       Undersøkelsen av motorkjøretøyforvaltningen har avdekket en rekke kritikkverdige forhold. Videre er det avdekket forhold som vanskeliggjør både den administrative og Riksrevisjonens kontroll, samt at bilinstruksen har bestemmelser som i dag ikke synes å være aktuelle.

       Det er ikke samsvar mellom de undersøkte virksomheters beholdningsoversikter og PMTs oversikt, noe som etter Riksrevisjonens vurdering er et resultat av at det ikke er etablert betryggende rutiner og kvalitetssikring ved PMT når det gjelder føring/ajourhold.

       Når det gjelder praktiseringen i forbindelse med kassasjon og salg viser Riksrevisjonen til Normalinstruksens bestemmelser om at salg skal foretas på den måte som gir størst økonomisk utbytte. Riksrevisjonen bemerker at instruksens tilråding om at de som forvalter materiell ikke bør ha kassasjonsfunksjon, ikke synes å være fulgt.

       Følgende forhold ble redegjort spesielt i brev til Justisdepartementet:

       Justisdepartementet beklager at dagens rutiner ikke er tilfredsstillende og arbeidet med å utarbeide en ny instruks vil bli prioritert. Departementet vil sende ut et rundskriv til politidistriktene og særorganene hvor enkelte rutiner innskjerpes i påvente av ny instruks. Instruks for PMT ble utarbeidet av Justisdepartementet i 1988, men er av ulike årsaker ikke formelt godkjent av departementet. Det vil bli iverksatt en gjennomgang av instruksen slik at den bl.a. fyller formelle krav til instruks for PMT.

       Betryggende rutiner og kvalitetssikring for føring og ajourhold av motorkjøretøyer vil bli gjennomført og ivaretatt. I forbindelse med at det anskaffes nytt økonomisystem for politidistriktene og særorganene, vil det bli arbeidet med anskaffelse av nytt materiellsystem til PMT. Oslo politikammer har nå opprettet et eget register for lagerføring av visse typer deler. Departementet vil følge opp Oslo politikammers rutiner på området.

       Når det gjelder regler og rutiner for salg/avhending av utrangert politimateriell, herunder kjøretøyer vil departementet be PMT utarbeide og fremme forslag.

       Riksrevisjonen har merket seg de tiltak departementet vil iverksette vedrørende motorkjøretøyforvaltningen i politiet, og vil understreke at departementet har et selvstendig ansvar både for å gi instrukser/pålegg og sørge for å kontrollere at disse blir fulgt. Verken PMT eller departementet har i de senere årene iverksatt mønstringer/inspeksjoner av kjøretøyene . For øvrig framgår det ikke om departementet har vurdert om salg av motorkjøretøyer for framtiden kan skje ved offentlig kunngjøring/auksjon.

       Justisdepartementet har bl.a. uttalt:

       Riksrevisjonen har merket seg at departementet prioriterer høyt å utvikle hensiktsmessige instrukser, rutiner og systemer for motorkjøretøyforvaltningen i politiet.

       Riksrevisjonen foreslår: « Til observasjon ».

5.2.1 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen påpeker omfattende mangler ved kjøretøyforvaltningen i politiet.

       Komiteen vil derfor understreke viktigheten av at arbeidet i departementet resulterer i en tilfredsstillende materiellforvaltning samt bedre systemer, instrukser og rutiner for motorkjøretøyforvaltningen.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Til observasjon ».

5.3 Økonomiforvaltningen ved Oslo kretsfengsel (Østre fengselsdistrikt)

       Ettersyn ved Østre fengselsdistrikt/Oslo kretsfengsel avdekket differanser i regnskapet, svakheter/mangler i den interne kontroll, brudd på sentrale bestemmelser, til dels mangelfull regnskapsføring og brudd på regelverket for statlig regnskapsføring.

       Justisdepartementet har uttalt at Riksrevisjonens ettersyn har avdekket en rekke mangler og uheldige/alvorlige forhold vedrørende økonomiforvaltningen ved Østre fengselsdistrikt, og at departementet ser alvorlig på situasjonen.

       Det ble konstatert kassedifferanser i tillegg til at fengselsdistriktet har ført betydelige differanser både på konto for kassedifferanser og konto for forskudd, noe som er i strid med økonomiinstruksens bestemmelse.

       Justisdepartementet har opplyst at problemet med kassedifferanser vedrørende innsattes midler skriver seg helt tilbake til 1986 og at saken ikke er tilstrekkelig fulgt opp fra departementets side. Østre fengselsdistrikt har søkt om å få avskrive kassedifferanser på totalt kr 255.314,52, men at søknaden ikke er tilstrekkelig dokumentet, samt at det er en større differanse enn Riksrevisjonen avdekket. Videre synes det å være overført et uriktig beløp til konto for kassadifferanser. Departementet har bedt Østre fengselsdistrikt framskaffe ytterligere dokumentasjon og forklaring og foreslå oppgjør av de enkelte differanser. Departementet vil komme med en anbefaling til løsning vedrørende de ulike kassedifferansene.

       Under ettersynet ble det avdekket flere uoppgjorte forskuddskonti med saldo av eldre dato.

       Departementet har gitt retningslinjer til fengselsdirektørene vedrørende håndtering av uavhentede arbeidspenger og beklager at det har tatt så lang tid å komme fram til en avklaring.

       Forskuddskonto vedrørende tyveri av håndkasse har en debetsaldo på kr  5.000 som skriver seg fra 1989/90. Saken ble ikke håndtert riktig i henhold til økonomiinstruksen da den ikke ble politianmeldt eller innrapportert til Justisdepartementet. Departementet har nå bedt fengselsdistriktet om en utredning og forslag til avslutning av saken.

       En såkalt Regnskapskonto viste på ettersynstidspunktet og i kasserapporten pr. 31. desember 1996 en kreditsaldo på kr  333.655. Fengselsdistriktet har opplyst at ved en grundig gjennomgang av kontoen viser det seg at utestående fakturaer for 1994 som er blitt betalt i 1995, ikke er blitt inntektsført med kr  323.035.

       Det synes som om både utgifter og inntekter vedrørende arbeidsdriften er henholdsvis belastet og godskrevet kontoen, noe som er i strid med bestemmelsene. Videre kan det se ut til at regnskapsføring av utsendte fakturaer har skjedd etter regnskapsprinsippet, mens regnskapet skal føres etter kontantprinsippet, jf. bevilgningsreglementet. På bakgrunn av dette finner Riksrevisjonen det vanskelig å ta stilling til hva som skulle vært postert i statsregnskapet m.h.t. inntekter og utgifter for regnskapsårene 1995 og 1996.

       Kasserapportene pr. 31. desember for årene 1995 og 1996 viser videre avvik mellom regnskapstallene vedrørende arbeidsdriftens utgifter og inntekter.

       Det er nå etablert nye og gode rutiner for økonomiforvaltningen som ledd i oppfølgingen av de feil og mangler Riksrevisjonen avdekket. Disse tiltakene er etter departementets vurdering nødvendige og tilstrekkelige når det gjelder organiseringen av økonomiforvaltningen ved Østre fengselsdistrikt. I forbindelse med tilpassing til nytt økonomireglement er det behov for å følge opp Østre fengselsdistrikt særskilt.

       Etter Riksrevisjonens vurdering har økonomiforvaltningen ved Østre fengselsdistrikt vært svært lite tilfredsstillende. Det er fortsatt mange uavklarte forhold, som det må ryddes opp i. Riksrevisjonen har spesielt merket seg at departementet har pålagt Østre fengselsdistrikt å sende inn ytterligere dokumentasjon og forklaring, før departementet viderebehandler saken. Riksrevisjonen vil understreke behovet for en snarlig avklaring av uoverensstemmelsene.

       Justisdepartementet svar:

       Riksrevisjonen har merket seg at departementet ser alvorlig på saken, og at det vil følge opp Østre fengselsdistrikt/Oslo kretsfengsel særskilt en tid framover.

       Riksrevisjonen avventer departementets tilbakemelding om de forhold det fortsatt arbeides med, og forutsetter at tiltakene som iverksettes vil resultere i en tilfredsstillende økonomiforvaltning ved fengselsdistriktet.

       Riksrevisjonen foreslår: « Til observasjon ».

5.3.1 Komiteens merknader

       Når det gjelder arbeidet med å bedre mangler ved økonomiforvaltningen ved Østre fengselsdistrikt tar komiteen det som en selvfølge at tiltakene som skal iverksettes vil rett opp manglende rutine ved økonomiforvaltningen.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Til observasjon ».

6. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

6.1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Eiendomsforvaltning - fullmakter - regnskapsføring

       Riksrevisjonen har ved flere anledninger påtalt at NTNU i strid med bevilgningsreglementets bestemmelser har benyttet tildelte midler på post 11 eller post 46 til finansiering og oppføring av nybygg.

       For regnskapsåret 1994 belastet NTNU post 11 for kjøp av eiendommen « Brygga » og delfinansiering av gjenreisningsprosjektet « Låven ». Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) har bekreftet at det ikke var innhentet fullmakt til kjøp av eiendommen, og at bruk av post 11 ikke var korrekt i noen av de omtalte saker.

       Riksrevisjonen tok opp spørsmål vedrørende regnskapsføringen av to nyere byggeprosjekter ved NTNU: - et nybygg til bruk for Instituttet for produktdesign, Gløshaugen, universitetets disponering av budsjettmidler for 1996 på post 46 til dette formålet har ikke vært forelagt departementet og et nytt byggeprosjekt på Dragvoll der universitetet fikk adgang til å omdisponere inntil 25 mill. kroner fra postene 01 og 11, til post 46. Riksrevisjonen har bedt om forklaring til at NTNU har benyttet de omdisponerte midlene til oppføring av nybygg.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler bl.a:

       Departementet har på nytt har bedt om en redegjørelse fra NTNU om byggeprosjektet på Dragvoll og utgiftsføringen av dette.

       Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at nybygg og eiendomskjøp gjennomføres uten nødvendige fullmakter og belastes feil post i statsregnskapet. Dette strider mot forutsetningene i budsjettvedtak og gjør at statsregnskapet ikke gir korrekt bilde av virksomheten.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har svart:

       Riksrevisjonen konstaterer at departementet overfor NTNU har innskjerpet at det ikke uten hjemmel er anledning til å finansiere eiendomskjøp og nye bygg ved å foreta omdisponering mellom postgrupper på budsjettet.

       Riksrevisjonen har videre merket seg at byggestart for prosjektet på Dragvoll er stilt i bero inntil saken er behandlet som byggesak.

       Riksrevisjonen foreslår: « Kan passere ».

6.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen ved flere anledninger overfor Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har påtalt at Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) i strid med bevilgningsreglementets bestemmelser har benyttet tildelte midler til finansiering og oppføring av nybygg fra poster som ikke var tiltenkt disse formål. Komiteen har videre merket seg at departementet har bekreftet overfor Riksrevisjonen at det heller ikke var innhentet fullmakt til kjøp av eiendommen « Låven » på Dragvoll i 1994. Komiteen viser også til de andre forhold som er omtalt i dokumentet. Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at det er kritikkverdig at nybygg og eiendomskjøp gjennomføres uten nødvendige fullmakter fra ansvarlig departement og at dette i tillegg belastes feil post i statsregnskapet. Komiteen vil i denne sammenheng understreke viktigheten og nødvendigheten av at forutsetningene i budsjettvedtakene som fattes av Stortinget følges for fremtiden. Komiteen konstaterer med tilfredshet at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ovenfor NTNU nå har innskjerpet disse forhold, og at det ikke uten hjemmel er anledning til å finansiere eiendomskjøp og nye bygg ved å foreta omdisponeringer mellom postgrupper på budsjettet. Komiteen har også merket seg at byggestart for prosjektet på Dragvoll er stilt i bero inntil saken er behandlet som byggesak.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Kan passere ».

6.2 Budsjettering av inntekter - forklaringer til statsregnskapet for 1996

       Med bakgrunn i Bevilgningsreglementets bestemmelse om realistisk budsjettering har Riksrevisjonen vurdert forholdet mellom bevilgning og regnskap for inntektskapitlene. Postene 01 Inntekter ved oppdrag og 02 Salgsinntekter m.v. er vurdert spesielt. Det framgår at merinntektene øker fra år til år.

       15 kapitler har over 1 million kroner i merinntekter, varierende fra kr  1.583.000 til kr  223.753.000, mens for 6 kapitler er den relative merinntekten 158 % eller mer.

       Det er registrert salgsinntekter m.v. (post 02) på 25 kapitler, hvorav mindreinntekter på to av kapitlene. 13 av kapitlene har merinntekter som varierer fra kr  1.147.000 til kr  110.911.000. Relativt regnet er det 11 kapitler med merinntekter utover 157 %

       For kapitlene under programkategori 07.60 Høgre utdanning, har departementet gitt en generell forklaring til merinntektene som med unntak for noen få kapitler synes lite opplysende, og bare unntaksvis foreligger spesielle forhold som har ført til de store merinntektene.

       Departementet har opplyst at hovedtyngden av merinntektene er opptjent under programkategori 07.60 Høgre utdanning, og merknadene vil særlig omfatte denne kategorien. De senere år er det fra departementets side lagt stor vekt på å stimulere institusjonene i universitets- og høgskolesektoren til å øke oppdragsvirksomheten og at det skal skje i institusjonenes egen regi framfor i stiftelser som faller utenfor institusjonenes regnskaper. Dette ser ut til å ha økt oppdragsvirksomheten for de fleste institusjonene i sektoren.

       Departementet vektlegger realistisk budsjettering, men med inntekter som varierer til dels kraftig over tid, kan det være vanskelig å forutsi hvor stor økningen vil være. Departementet har generelt lagt vekt på å budsjettere inntektene nøkternt, men departementet påpeker at fra 1997 er bevilgningsforslaget økt vesentlig for å øke graden av realistisk budsjettering.

       Departementet vil følge opp inntektsbevilgningene i forbindelse med proposisjonen om omgruppering høsten 1997. Det legges også opp til ytterligere oppfølging i 1998-budsjettet.

       Departementet opplyser at de forventer ytterligere økning i oppdragsvirksomheten og vil fortsette å følge utviklingen med sikte på å foreta nødvendige budsjettmessige tilpasninger.

       Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om departementet har lagt for stor vekt på å budsjettere inntektene lavt. De siste årenes budsjettforslag og regnskap viser at kravet om realistisk budsjettering ikke i tilstrekkelig grad synes ivaretatt når det gjelder departementets inntektskapitler.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har svart:

       Riksrevisjonen understreker at kravet om realistisk budsjettering også gjelder inntektskapitlene, og forventer at departementet i større grad tar hensyn til dette i framtidige budsjetter.

       Riksrevisjonen foreslår: « Passerer ».

6.2.1 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har lagt for stor vekt på å budsjettere inntektene for lavt. Komiteen viser videre til Riksrevisjonens bemerkning om at de siste årenes budsjettforslag og regnskap viser at kravet til realistisk budsjettering ikke i tilstrekkelig grad synes ivaretatt når det gjelder Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets inntektskapitler. Komiteen vil i denne sammenheng understreke at kravet om realistisk budsjettering også gjelder inntektskapitlene, og registrerer at departementet nå har lagt opp til nøkternhet med hensyn til budsjettering av inntekter. Komiteen er enig med departementet i at det er viktig at institusjonene unngår å komme i en situasjon med mindreinntekter som krever en tilsvarende utgiftsreduksjon som kan skape problemer for planlagt drift. Komiteen forutsetter på denne bakgrunn at departementet i større grad tar hensyn til dette i framtidige budsjetter.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Passerer ».

7. Kommunal- og arbeidsdepartementet

7.1 Statsregnskapet 1996 - Dagpenger - rutinene vedrørende avstemming og tilbakebetalingskrav ved misbruk

7.1.1 Avstemming av dagpenger

       Saken ble påpekt av Riksrevisjonen allerede i antegnelsene til statsregnskapet for 1990, jf. Dok.nr.1 (1991-1992), Innst.S.nr.134 (1991-1992) og Stortingets behandling 18. mai 1992. Det ble bl.a. vist til at manglende avstemming kunne føre til at uoverensstemmelser ikke oppdages eller oppklares, jf. også Dok.nr.3:05 (1994-1995), Innst.S.nr.131 (1994-1995) og Stortingets behandling 9. mai 1995 og Dok.nr.3:01 (1995-1996), Innst.S.nr.79 (1995-1996) og Stortingets behandling 14. desember 1995. Da den ordinære revisjon fortsatt har vist mangler ved avstemmingen av dagpenger, ba Riksrevisjonen om Kommunal- og arbeidsdepartementets redegjørelse.

       Undersøkelsen Trygderevisjonen gjennomførte i 1996 på alle arbeids- og trygdekontor for å se om avstemmingsrutinene for dagpenger fungerer viste at rutinene fortsatt ikke fungerer tilfredsstillende. Undersøkelsen viste at 51 % av trygdekontorene avstemmer månedlig, og at kun 40 % sender avstemmingsrapport til arbeidskontoret. Mens kun 23 % av arbeidskontorene hadde etablert noen form for rutine for å kontrollere og følge opp avstemmingen, svarte 17 % at de kontrollerer avstemmingen og sørger for at eventuelle avvik blir rettet.

       Departementets vurdering er at resultatene fra 2. kvartalsrapporten viser at det fremdeles er behov for oppfølging av avstemmingsrutinen for dagpenger.

7.1.2 Tilbakebetalingskrav ved misbruk av dagpenger

       Arbeidskontorene fattet i 1995 vedtak om at det skulle innkreves ca 56 mill. kroner som følge av misbruk av dagpenger.

       Hjemmel til å kreve tilbake beløp dersom en trygdet har mottatt stønad i strid med redelighet og god tro, er nedfelt i sysselsettingsloven § 35. Bestemmelsen om at det kan gjøres fradrag i tilbakebetalingsbeløpet med et beløp som svarer til den merskatt som skyldes at den feilaktige trygdeytelse var tatt med til beskatning, ble tatt inn i folketrygdloven § 15-8 fra 1. januar 1985.

       Trygderevisjonens undersøkelser ved en del arbeidskontorer har vist at det er usikkerhet og enkelte problemer ved praktiseringen av rutinen ved beregning av feilutbetalingsbeløp.

       Med bakgrunn i usikkerheten som følge av kompliserte saksbehandlingsrutiner og det økende antall misbrukssaker som avdekkes, ba Riksrevisjonen om departementets redegjørelse.

       Etter departementets vurdering bør arbeidsmarkedsetaten fortsatt gjøre fradrag i tilbakebetalingsbeløpet, med et beløp tilsvarende den merskatt som skyldes at trygdeytelsen ble beskattet før utbetaling. Ifølge departementet er det først og fremst hensynet til ens rutiner i arbeidsmarkedsetaten og trygdeetaten for behandling av skatt i forbindelse med feilutbetalingssaker, som ligger til grunn for denne vurderingen.

       Videre er departementets syn at de endringer som er foretatt i kvalitetssikringsrutinene for innkreving av dagpenger, bidrar til at praktiseringen av regelverket skjer som forutsatt. Departementet vil be Arbeidsdirektoratet følge opp praktiseringen av rutinene etter at nye kvalitetssikringsrutiner er implementert i 1997, med sikte på å avdekke om det fremdeles er usikkerhet på dette området.

       Riksrevisjonen vil peke på det lite tilfredsstillende i at det har tatt så lang tid å etablere velfungerende rutiner for avstemming av dagpenger.

       Når det gjelder forholdet at departementet fortsatt vil legge til grunn å gjøre fradrag i tilbakebetalingsbeløpet hos den trygdede, må det være en forutsetning at regelverket utformes slik at usikkerhet som følge av kompliserte saksbehandlingsrutiner, unngås.

       Kommunal- og arbeidsdepartementet har svart:

       Riksrevisjonen har merket seg at det fortsatt gjenstår å utarbeide og iverksette flere tiltak som kan bidra til å sikre en tilfredsstillende avstemming av dagpenger. Departementet vil orientere Riksrevisjonen når Arbeidsdirektoratets rapportering foreligger. Det framgår videre av svaret på antegnelsen at departementet har bedt Arbeidsdirektoratet følge opp praktiseringen av rutinene for innkreving av dagpenger etter at nye kvalitetssikringsrutiner for misbrukssaker er implementert.

       Riksrevisjonen foreslår: « Til observasjon ».

7.1.3 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Riksrevisjonen allerede ved antegnelsene til statsregnskapet for 1990 påpekte mangler ved avstemmingen av anviste dagpenger mot regnskapsførte og utbetalte beløp.

       Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at det er lite tilfredsstillende at det har tatt så lang tid å etablere velfungerende rutiner på dette området.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Til observasjon ».

       Komiteen viser videre til Riksrevisjonens antegnelser når det gjelder kvalitetssikring av tilbakebetalingskrav av uriktige utbetalte dagpenger og fradrag for merskatt.

       Komiteen har merket seg at Departementet har bedt Arbeidsdirektoratet følge opp praktiseringen etter at nye kvalitetssikringsrutiner er implementert.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Til observasjon ».

8. Landbruksdepartementet

8.1 Feilutbetaling av produksjonstillegg

       Produksjonstilleggene i jordbruket er tilskudd som blir utbetalt til produsentene etter søknad.

       Riksrevisjonen foretok i 1989 en landsomfattende kontroll med og sammenligninger av de arealene som var oppgitt i produsentenes søknader mot de tilsvarende areal i Jordregisteret. Kontrollen viste betydelige differanser mellom arealene som var oppgitt i søknadene, og de tilsvarende arealene i Jordregisteret.

       Det vises til omtale av denne saken i de konstitusjonelle antegnelsene til statsregnskapene for 1989 og 1993.

       Før produksjonstilleggene utbetales, skal det foretas manuelle stikkprøver i ca 5 % av søknadsmassen. Kontrollen utføres ved inspeksjon.

       Riksrevisjonen viser til at saksbehandling og kontroll av søknad om produksjonstillegg ikke har vært tilfredsstillende. Inspeksjonsrapportene tyder på at det i årene 1994, 1995 og 1996 er feilutbetalt produksjonstillegg for flere titalls millioner kroner.

       Landbruksdepartementet har i brev 17. juni og 24. juli 1997 uttalt at de registrerte avvik etter departementets oppfatning har vært innenfor et akseptabelt nivå. Dette begrunnes med:

       Riksrevisjonen er ikke enig med departementet i at de registrerte avvik mellom søknadsdata og kontrolldata er innenfor et akseptabelt nivå.

       Riksrevisjonen vil spesielt peke på at de feil som avdekkes ved stikkprøvekontrollene er feil som avdekkes etter at søknadene er kontrollert og godkjent i kommunene.

       Saksbehandling og kontroll av søknadene har ikke vært tilfredsstillende.

       Departementet bør sørge for at kvaliteten på saksbehandlingen blir bedre.

       Landbruksdepartementet har svart at:

       Riksrevisjonen uttaler at Statens Kornforretning utgir hvert år en håndbok for saksbehandlere av produksjonstilskudd i jordbruket. Riksrevisjonen har i antegnelsen lagt til grunn at kontrollene er gjennomført som forutsatt i nevnte regler.

       Når det gjelder feilutbetalingenes størrelse, viser Riksrevisjonen til at Statens Kornforretning har beregnet at feilutbetalingene representerer betydelige beløp.

       Det synes lite tilfredsstillende at det år etter år ved stikkprøvekontroller påvises at det er vesentlige feil i søkermassen. Riksrevisjonen er innforstått med at tilskuddsforvaltningen bygger på prinsippet at det er søkers ansvar at de opplysningene som er gitt i søknadene er korrekte, men dette fratar ikke departementet ansvaret for å sikre at kvaliteten på landbruksmyndighetenes saksbehandling blir bedre.

       Riksrevisjonen foreslår: « Til observasjon ».

8.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen konstaterer at Riksrevisjonen ikke er enig med Landbruksdepartementet i at de registrerte avvik mellom søknadsdata og kontrolldata i forhold til produksjonstilleggene i jordbruket er innenfor et akseptabelt nivå. Komiteen har merket seg Riksrevisjonens henvisning til at inspeksjonsrapportene anslår feilutbetalingene til å beløpe seg til flere titalls millioner kroner hvert år. Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at brutto feilutbetalinger av en slik størrelsesorden som det fremgår av Statens kornforretnings tall, klart viser at Landbruksdepartementet må sørge for at kvaliteten på saksbehandlingen blir bedre. Komiteen anser det ikke som en tilfredsstillende situasjon at det påvises opptil 32-35 % feil i søkermassen i de søknadsgjennomgangene hvor både areal- og dyretallsoppgavene er med. Komiteen er videre enig med Riksrevisjonen i at det er lite tilfredsstillende at det år etter år ved stikkprøvekontroller påvises at det er vesentlige feil i søkermassen. Komiteen vil i denne sammenheng understreke at departementet har et klart ansvar for å sikre at kvaliteten på landbruksmyndighetenes saksbehandling er så tilfredsstillende som mulig, slik at feilutbetalinger unngås, uavhengig av prinsippet om at det er søkers ansvar at de opplysningene som er gitt i søknaden er korrekte.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Til observasjon ».

8.2 Differanser mellom landbruksregister og jordregister

       Det finnes to ulike registre med opplysninger om landbrukseiendommer.

       Jordregisteret er et offisielt arealregister over jord- og skogbrukseiendommer i de enkelte kommuner. Nytt jordregister blir produsert ved kobling av digitale markslagskart og digitale eiendomskart. Det er hittil produsert jordregister for 42 kommuner etter ny produksjonslinje.

       Landbruksregisteret er et landsdekkende register over landbrukseiendommer, driftsenheter i jordbruket, eiere og brukere, og gir en entydig identifikasjon av disse enhetene. Registeret utgjør kjernen i Landbruksdepartementets tilskuddsforvaltning.

       Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) har foretatt en sammenstilling av de to registrene. Resultatet viser at i de ovennevnte 42 kommuner er jordbruksarealet i Landbruksregisteret i gjennomsnitt 6,8 % høyere enn i Jordregisteret. I brev 9. juni 1997 forklarer departementet at avviket bl.a. kan skyldes en mangelfull oppdatering av jordregisteret.

       Riksrevisjonen bemerker at differansene mellom de to registrene er tidligere omtalt i Riksrevisjonens konstitusjonelle antegnelser til statsregnskapene for 1989 og 1993.

       Etter Riksrevisjonens mening er det, selv for de kommuner hvor det foreligger nytt jordregister, ikke utviklet rutiner for sikker kontroll av arealer.

       Riksrevisjonen mener at departementet må sørge for å få et register som kan benyttes som grunnlag for arealkontroll. Etter Riksrevisjonens oppfatning er det lite hensiktsmessig med to ulike registre hvor innslag av samme informasjon skal inngå, uten at disse helt blir samkjørt og løpende oppdatert på en betryggende måte.

       Landbruksdepartementet har svart:

       Riksrevisjonen uttaler at en er enig i at det er søkers oppgave å gi korrekte opplysninger om areal og fordeling av arealene på forskjellige vekster. Det må imidlertid være mulig å foreta kontroll av gitte opplysninger.

       Riksrevisjonen vil peke på at hverken Landbruksregisteret eller Jordregisteret inneholder pålitelige data som kan nyttes ved arealkontrollen.

       Riksrevisjonen foreslår: « Til observasjon ».

8.2.1 Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader i sak 1 med hensyn til at det er søkers oppgave å gi korrekte opplysninger. Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at det er departementets ansvar å sørge for at det er mulig å foreta kontroll av gitte opplysninger i søknadene. Komiteen har merket seg at departementet i 1998 vil prioritere en nærmere analyse av nytte og kostnader ved bruk av data fra jordregisteret ved kontroll av søknader om arealtilskudd for kommuner der nytt jordregister er etablert, og at departementet herunder vil vurdere om det innenfor realistiske økonomiske rammer kan etableres og vedlikeholdes registre som gradvis kan danne grunnlag for arealkontroll. Komiteen er av den oppfatning at en slik gjennomgang er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende kontrollrutiner fremover.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Til observasjon ».