Innhold

       Til Stortinget.

1. Innleiing

Samandrag

       I proposisjonen er det redegjort for de endringer som er vedtatt eller foreslått på statsbudsjettet for 1997 etter at budsjettet ble vedtatt av Stortinget 21. desember 1996 (B.innst.S.nr.III 1997). I tillegg blir det fremmet nye forslag om endringer på statsbudsjettet.

       I tabell nedenfor gis en oversikt over statsbudsjettets og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter ekskl. lånetransaksjoner i 1997. Tabellen viser utviklingen i budsjettet fra Gul bok 1997 til anslag på regnskap i proposisjonen. Tabell 1.2 gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Tabell Statsbudsjettets inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner (i mill. 1997-kroner)

Kilde: Finansdepartentet

Tabell 1.2 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov 1997 (mill. kroner)

Kilde: S. Finansdepartementet

       Forslag til nysaldert budsjett i proposisjonen viser et oljekorrigert underskudd på 22,0 mrd. kroner som er 1,1 mrd. kroner lavere enn i vedtatt budsjett.

       Inklusiv forslag i proposisjonen er det foreslått eller vedtatt økt inntekter som samlet sett utgjør 5,3 mrd. kroner utenom inntekter fra petroleumsvirksomhet og lån. Av dette utgjør 4,3 mrd. kroner økte skatte- og avgiftsinntekter hovedsakelig som følge av økte anslag. Forslag om endrede avgiftssatser og avgiftsregler innebærer netto en økning i avgiftsinntektene på 150 mill. kroner. Andre inntekter er økt med 1,0 mrd. kroner. Av dette utgjør økte anslag for renteinntekter 156 mill. kroner.

       Utgifter eksklusive utgifter til petroleumsvirksomhet, lånetransaksjoner og overføringer til Statens petroleumsforsikringsfond er vedtatt eller foreslått økt med netto 4,2 mrd. kroner. Reserven for tilleggsbevilgninger er da redusert med 2,8 mrd. kroner i henhold til forslag i proposisjonen.

       Det foreslås i proposisjonen at anslagene for statsbudsjettets renteutgifter settes opp med 1,4 mrd. kroner. Andre tilleggsbevilgninger som er vedtatt eller foreslått i inneværende budsjettår utgjør dermed 2,8 mrd. kroner etter nedsettelsen av reservebevilgningen. Et redusert anslag for dagpenger til arbeidsledige på 0,6 mrd. kroner som følge av redusert arbeidsledighet er da inkludert. Deler av de økte utgiftene er dekket inn gjennom forslag om motsvarende økte inntekter bl.a. gjennom økt avgiftsproveny som følge av endrede avgiftsregler og høyere inntekter for departementene, jf. omtale av økte inntekter over. Bevilgninger til refusjon av dokumentavgift ved omorganisering av kraftverk og økt merverdiavgift på grunn av omorganiseringen av Jernbaneverket som samlet sett utgjør 0,4 mrd. kroner vil også gi et tilsvarende høyere avgiftsproveny. I tillegg er utgiftene økt med 0,2 mrd. kroner som følge av tilbakebetaling av for mye innbetalt rentegodtgjørelse fra Statkraft i 1996.

       Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd foreslås dekket ved overføringer fra Statens petroleumsfond. I tillegg foreslås at overføringen fra fondet dekker en forventet merutgift under forsvaret på 800 mill. kroner i forhold til nysaldert budsjett. Samlet sett foreslås det derfor tilbakeført 22,8 mrd. kroner fra Statens petroleumsfond for 1998. Budsjettet for 1997 foreslås dermed i proposisjonen gjort opp med et overskudd på 0,8 mrd. kroner for 1997.

       Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet anslås nå til 85,0 mrd. kroner som er 7,3 mrd. kroner høyere enn i vedtatt budsjett. Etter at det er overført 22,8 mrd. kroner til statsbudsjettet avsettes det netto 62,2 mrd. kroner i fondet. Inklusiv fondets renteinntekter anslås fondets overskudd i 1997 til 65,5 mrd. kroner.

       Forslag til budsjett i proposisjonen viser et brutto finansieringsbehov på 29,8 mrd. kroner som er 9,2 mrd. kroner lavere enn i vedtatt budsjett. Hovedforklaringen til det reduserte finansieringsbehovet er reduserte utlån både til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Den norske stats husbank og Lånekassen for utdanning. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 5999 Statslånemidler post 90, reduseres med 9,2 mrd. kroner.

       Fra B.innst.S.nr.III til forslag til budsjett for 1997 i proposisjonen er folketrygdens samlede utgifter økt med 2,6 mrd. kroner, mens inntektene er økt med 2,5 mrd. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed økt med 0,1 mrd. kroner til 38,8 mrd. kroner i nysaldert budsjett.

       Det er tidligere forutsatt at dette beløpet skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok og salderingsproposisjonen for 1997. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet om hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I proposisjonen foreslås derfor i forslaget til vedtak at folketrygdens regnskapsmessige finansieringsbehov for 1997 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp.

       Anslag på regnskap for 1997 gir en reell underliggende utgiftsvekst på 2 1/4  % fra 1996 til 1997. En har da korrigert for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter. Videre har en tatt hensyn til at enkelte bokføringsmessige endringer fra 1996 til 1997 påvirker utviklingen i statsbudsjettets utgifter uten at det underliggende utgiftsnivå blir endret. Regnskapet for 1997 forventes å gi en innstramming på om lag 1/2  % av BNP for Fastlands-Norge målt ved det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettunderskuddet.

Merknader frå komiteen

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen og fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen, slutter seg til forslag til vedtak II i denne innstilling om at folketrygdens regnskapsmessige finansieringsbehov for 1997 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp.

       Komiteen viser til sine respektive merknader nedenfor og vil be om at Stortingets presidentskap tar et initiativ med sikte på en gjennomdrøftelse av forholdet mellom nysaldering, rammevedtak og etterfølgende års budsjett, herunder bruk av overførbare bevilgninger.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til at regjeringen Bondevik i flere tilleggsproposisjoner fra enkeltdepartementer har fremmet forslag om tilleggsbevilgninger på 1997-budsjettet, der det er åpenbart at bevilgningen ikke vil bli benyttet i 1997, men i det kommende år. Dette er bl.a. tilfelle med forslagene om økte bevilgninger til flomskader, utstyrsinvesteringer i helsesektoren og regelendringer for rentestønad i Statens lånekasse for utdanning. Nysalderingen summerer bl.a. opp de økonomiske konsekvensene av de ulike tilleggsproposisjonene.

       Flertallet viser til at Regjeringen hadde hatt mulighet til å fremme disse forslagene under Stortingets behandling av 1998-budsjettet i høst. Da kunne en også vurdert eventuell inndekning. Alternativt kunne Regjeringen ha fremmet forslag om tilleggsbevilgninger på 1998-budsjettet med anvisning av inndekning.

       Flertallet understreker at bevilgningsreglementets § 4 forutsetter:

       Flertallet legger vekt på at Stortingets budsjettreform forutsetter at vedtatte ramme for 1998 ikke utvides ved at tilleggsbevilgninger for 1997 som åpenbart gjelder virksomhet i 1998, gjøres overførbare og vedtas etter Stortingets rammevedtak.

       Flertallet mener en del av Regjeringens endringsproposisjoner er i strid med denne intensjon og ber Regjeringen innskjerpe sin praksis.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil understreke at det er Stortinget som er den løyvande styresmakt, og som skal sjå til at løyvingsreglementet vert følgt. Desse medlemene viser til at budsjettreforma har auka merksemda mot § 4 i løyvingsreglementet om realistisk budsjettering. Desse medlemene vil peike på at det ved dei seinare års budsjetthandsamingar har vore gjort vedtak i samband med nysalderinga av budsjettet som har hatt konsekvensar for neste års budsjett.

       Desse medlemene meiner at den nye budsjettreforma vil styrkja omsynet til heilskap og langsiktig budsjettering. Desse medlemene legg til grunn at prinsippa som er nedfelt i reforma og løyvingsreglementet vert følgt opp, og at røynslene vert lagt til grunn ved evalueringa av reforma. Desse medlemene meiner at det på denne bakgrunn vil vere ønskjeleg at Presidentskapet tek initiativ for å få ei drøfting av tilhøve mellom nysaldering og bruken av stikkordet « kan overføres » sett i relasjon til rammevedtak som vert gjort i november.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at nysalderingen i all hovedsak skal inneholde nødvendige tekniske opprettinger og endringer som er i samsvar med det meningsinnhold Stortingets statsbudsjettvedtak har. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at reelle overforbruk bør fremkomme som avvik fra budsjettet til statsregnskapet, og således ikke tilleggsbevilges i desember. Disse medlemmer vil fremheve at budsjettet svekkes som styringsredskap dersom det blir en utglidning i retning av at ethvert beregnet eller konstatert overforbruk møtes med en tilleggsbevilgning helt mot slutten av budsjettåret.

       Disse medlemmer viser til at det synes å herske uklarhet om budsjettreformen når det gjelder håndtering av nysaldering og de såkalte overførbare bevilgninger. Disse medlemmer vil derfor henstille til Presidentskapet om å ta et initiativ for å klargjøre de ulike synspunkter som er fremkommet.

       For øvrig vil disse medlemmer vise til at Fremskrittspartiet har vært og er imot budsjettreformen, og mener derfor at ansvaret for å følge opp de eventuelle problemer som følger av denne påhviler de partier som stemte for reformen.

       Siden budsjettreformen ser ut til å ha flere utilsiktede effekter som blant annet svekker fagkomiteenes muligheter til å påvirke statsbudsjettets innretning, mener disse medlemmer det vil være nødvendig å evaluere budsjettreformen allerede forut for neste års statsbudsjettbehandling og vil i den forbindelse komme tilbake til spørsmålet om budsjettreformens effekt på Stortingets behandling.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at den nye regjeringa fortsetter en lang praksis fra ulike regjeringer, om å bevilge penger på foregående års budsjett, som i hovedsak skal benyttes året etter. Dette medlem klarer ikke å hisse seg opp over dette, men er enig i at dette er prinsipielt betenkelig.

2. Forslag om endringar av skattar og avgifter

2.1 Endringar i skattar og avgifter gjennom året

Samandrag

       Regjeringen Jagland fremmet i St.prp. nr. 63 forslag om å øke produksjonsavgiften på elektrisk kraft for 2. halvår 1997. Forslaget er forutsatt å gi 250 mill. kroner i økte avgiftsinntekter for 1997. Samtidig ble det foreslått i en egen proposisjon å redusere tollavgiften på informasjonsteknologiprodukter. I tillegg vedtok Stortinget å redusere vektårsavgiften på biler. Samlet sett er avgiftene netto økt med 150 mill. kroner i løpet av 1997. Anslagsendringer i løpet av året er da ikke inkludert, jf. avsnitt 2.2.

2.2 Framlegg i proposisjonen om endringar i skattar og avgifter

Samandrag

       Finansdepartementet foreslår i proposisjonen følgende endringer i bevilgningene for skatter og avgifter i 1997 (mill. kroner):

       Anslaget for samlede skatter og avgifter fra Fastlands-Norge foreslås netto satt opp med 4,2 mrd. kroner i denne proposisjonen. Oppjusteringen er basert på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter og avgifter til og med oktober måned, samt statistikken for utliknede skatter for inntektsåret 1996.

       Anslagene for direkte skatter medregnet trygdeavgiften til folketrygden er økt med 1,9 mrd. kroner siden vedtatt budsjett. Anslaget for arbeidsgiveravgiften til folketrygden er økt med 1,1 mrd. kroner. Oppjusteringen av anslagene for direkte skatter og arbeidsgiveravgift til folketrygden må ses på bakgrunn av at veksten i antall sysselsatte personer er blitt vesentlig høyere enn lagt til grunn ved salderingen av 1997-budsjettet. Avgiftsprovenyet foreslås økt med 1,1 mrd. kroner. Økningen gjelder bare i begrenset grad merverdi- og investeringsavgift som foreslås økt med 80 mill. kroner.

       Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten i 1997 anslås nå til 41,1  mrd. kroner (ekskl. CO₂-avgift). Anslaget er 1,5 mrd. kroner høyere enn i vedtatt budsjett. Anslaget for innbetalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt) er økt med 1,1 mrd. kroner mens anslaget for innbetalt produksjonsavgift er økt med 0,4 mrd. kroner. Anslagene for betalte skatter og avgifter er bl.a. basert på innbetalingene så langt i år, utlignet skatt for 1996 og pris- og produksjonsutviklingen hittil i år.

       Oppjusteringen av anslaget for betalte skatter og avgifter skyldes i første rekke en høyere oljepris for 1997 enn lagt til grunn i vedtatt budsjett. Virkningen av høyere priser motvirkes imidlertid delvis av valutatap på grunn av en høy kurs på US-dollar og lavere oljeproduksjon.

       Innbetalt avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen anslås til 3,0 mrd. kroner, det samme som i vedtatt budsjett.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om endringar i skattar og avgifter under dei postane som er nemnde ovanfor.

3. Framlegg om endringar i inntekter og utgifter under departementa

3.1 Utanriksdepartementet

3.1.1 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjonar

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Samandrag

       Det er et mindrebehov på 42 mill. kroner som i hovedsak har sammenheng med at FN i år har iverksatt færre fredsbevarende operasjoner enn tidligere anslått. I tråd med dette foreslås bevilgningen under kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner redusert med 42 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Post 71 Tilskudd til internasjonale økonomiske organisasjoner

Samandrag

       Det er et mindrebehov på 23 mill. kroner som har sammenheng med at kursen på SFR og ECU er svekket i forhold til norske kroner og en nedjustering i forhold til opprinnelige budsjettanslag under tilskudd til EFTA og EFTA-organer.

       Bevilgninger under kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner post 71 Tilskudd til internasjonale økonomiske organisasjoner foreslås redusert med 23 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.1.2 Kongeparets statsbesøk i Kina 23.-31. oktober 1997

Samandrag

       De samlede utgifter i forbindelse med kongeparets statsbesøk i Kina 23.-31. oktober 1997 er beregnet til kr 4.420.000.

       Regjeringen vil med dette orientere om at det ved kgl. res. av 3. oktober 1997 ble gitt samtykke til at ovennevnte utgifter ble pådratt og dekket over statsbudsjettet for 1997 under kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 11.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til dette.

3.2 Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet

3.2.1 Kap. 229 Andre formål i grunnskolen

Post 62 Kompensasjon for merutgifter i forbindelse med midlertidige lokaler, kan overføres

Samandrag

       Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1997, jf. Innst.S.nr.295 (1996-1997), å bevilge 100 mill. kroner til å kompensere kommuner for merutgifter til midlertidige skolelokaler i forbindelse med Reform 97. Tilskuddsordningen er omtalt i St.prp. nr. 1 (1997-1998) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. For å kunne få tilskudd, må kommunene dokumentere utgifter til midlertidige lokaler. Videre må de midlertidige lokalene erstattes av permanente i løpet av 1997-98. Tilskuddet vil bli utbetalt etterskuddsvis, dvs. at kommunen kan søke om kompensasjon til midlertidige lokaler når de midlertidige lokalene er erstattet av permanente lokaler. Det vil om kort tid bli sendt ut rundskriv om tilskuddsordningen til kommunene. Det vil på bakgrunn av dette trolig ikke bli utbetalt tilskudd i 1997, men bevilgningen vil bli overført til 1998, jf. stikkordsfullmakten « kan overføres » som er knyttet til posten.

Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

3.2.2 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning og post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning

Samandrag

       Statistikk for støtte til lærlinger viser lavere tildeling av stipend enn det som tidligere er lagt til grunn. Videre er reduksjonen i antall mottakere i videregående utdanning større enn forutsatt. I motsatt retning trekker at kostnadene ved å gi minstestipend til folkehøgskoleelever i fjerde år har vist seg langt høyere enn tidligere lagt til grunn. På grunn av sterk vekst i antall stipendmottakere er merkostnaden ved tiltaket anslått til om lag 80 mill. kroner på årsbasis, mot tidligere anslått om lag 25 mill. kroner. Rundt halvparten av merkostnadene påløper i 1997. Det foreslås at bevilgningen under kap. 2410 post 70 reduseres med 97 mill. kroner på statsbudsjettet for 1997.

       Antall gebyrstipend til studenter i utlandet under post 71 har økt mer enn tidligere lagt til grunn. Dette fører til et større bevilgningsbehov i 1997. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 2410 post 71 økes med 49 mill. kroner på statsbudsjettet for 1997.

Merknader frå komiteen

       Et fleirtal i komiteen, alle unntatt medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at norske studenter i utlandet er kommet i en vanskelig situasjon på grunn av urimelig store valutatap. Utbetalingene studentene har fått fra Lånekassen nå i høst er beregnet ut fra valutakursene rundt årsskiftet 1996/97. I mellomtiden er f.eks. pundkursen steget med 15 % og dollarkursen med 17,5 %.

       Disse medlemmer viser til at Lånekassen i brev av 1. august 1997 ba om å få foreta etterjustering av støtten på grunn av dette, men at dette ble avslått av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

       Disse medlemmer mener det er urimelig at utenlandsstudentene i høstsemesteret 1997 er blitt påført en utilsiktet økonomisk ekstrabelastning. Videre understreker disse medlemmer at dette gjelder en ekstraordinær kompensasjon for å avhjelpe studentenes vanskelige situasjon høsten 1997, og derfor ikke har konsekvenser utover et engangsbeløp på om lag 36,1 mill. kroner, fordelt på 28,1 mill. kroner på post 70 og 8 mill. kroner på post 71 under kap. 2410. Disse endringene foreslås i tillegg til endringene som er foreslått i St.prp. nr. 25 (1997-1998).

       Disse medlemmer viser til at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i Innst.S.nr.173 (1997-1998), jf. St.meld. nr. 19 (1997-1998), uttalte at:

       Ved Stortingets behandling av innstillingen ble følgende forslag fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vedtatt:

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       Disse medlemmer ser klart uheldige sider ved å gjøre bevilgningen overførbar og dermed utvide budsjettrammen for 1998, men understreker at dette gjelder et engangstilfelle, der regelverket er vedtatt rettet opp for å unngå lignende tilfeller i fremtiden. Disse medlemmer viser til at stikkordet « kan overføres » er tilføyd fordi det av rent administrative grunner kan være vanskelig å få foretatt den ekstraordinære utbetaling til utenlandsstudentene før årsskiftet 1997/98.

Post 72 Rentestøtte

Samandrag

       Lånetildelingen til lærlinger er betydelig mindre enn tidligere lagt til grunn. Videre viser oppdaterte anslag et mindrebehov til rentestøtte i forhold til vedtatt bevilgning. Det foreslås ut fra dette at bevilgningen under kap. 2410 post 72 reduseres med 63 mill. kroner på statsbudsjettet for 1997.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning

Samandrag

       Statistikk for støtte til lærlinger viser at lånetildelingen er mindre enn tidligere lagt til grunn, jf. post 72. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 2410 post 90 reduseres med 337 mill. kroner, fra 6.581 mill. kroner til 6.244 mill. kroner, på statsbudsjettet for 1997.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.2.3 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning

Post 72 Gebyrer

Samandrag

       Gebyrinntektene i Statens lånekasse for utdanning er større enn tidligere lagt til grunn. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 5310 post 72 økes med 16 mill. kroner på statsbudsjettet for 1997.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Post 90 Avdrag

Samandrag

       Lånekassens prognoser for avdragsinngangen er fortsatt usikre. Dette skyldes særlig de ekstraordinære innbetalingene. En atferdsendring vedrørende de ekstraordinære innbetalingene på slutten av året kan gi store utslag. Ut fra foreliggende anslag for totale avdrag i 1997 foreslår en at bevilgningen under kap. 5310 post 90 økes med 250  mill. kroner, fra 3.100 mill. kroner til 3.350 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.2.4 Kap. 5601 Renter frå statsbankane

Post 81 Statens lånekasse for utdanning

Samandrag

       Anslag på renter fra Statens lånekasse for utdanning viser en økning i forhold til vedtatt bevilgning. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 5601 post 81 økes med 16 mill. kroner, fra 4.845 mill. kroner til 4.861 mill. kroner, på statsbudsjettet for 1997.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.3. Kulturdepartementet

3.3.1 Kap. 322 Biletkunst, kunsthandverk og design

Økning av utgiftsrammen under post 11 Varer og tjenester som følge av økte inntekter under kap. 3322 post 01 Ymse inntekter

Samandrag

       På grunn av økt publikumstilstrømning vil Nasjonalgalleriet få en merinntekt i 1997 på 1,5 mill. kroner.

       Nasjonalgalleriet og Universitetet i Oslo har, av sikkerhetsmessige hensyn, inngått avtale om døgnkontinuerlig vakthold gjennom privat vaktselskap. Utgiftene knyttet til avtalen betales av Nasjonalgalleriet, og Universitetets andel av utgiftene blir refundert til Nasjonalgalleriet. Refusjonen på 1,0 mill. kroner er ikke inkludert i inntektsbevilgningen for 1997.

       Det er heller ikke regnet med inntekter ved Riksutstillinger i inntektsbevilgningen for 1997. Riksutstillinger vil i 1997 få inntekter på 0,8 mill. kroner.

       Nasjonalgalleriet og Riksutstillinger er avhengig av å kunne dekke utgiftene til innkjøp av ulike varer som selges til publikum, og utgifter til vakthold og ulike prosjekter med merinntektene.

       Det foreslås at bevilgningen under kap. 3322 post 01 økes med kr 3.350.000 til kr 5.062.000 og at bevilgningen under kap. 322 post 11 økes med tilsvarende beløp til kr 53.186.000.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.3.2 Kap. 323 Musikkformål

Økning av utgiftsrammen under post 11 Varer og tjenester som følge av økte inntekter under kap. 3323 post 01 Inntekter ved Rikskonsertene

Samandrag

       Rikskonsertene arrangerer skolekonserter i kommunene. Til dekning av utgifter ved disse konsertene betaler kommunene en egenandel til Rikskonsertene. Egenandelene blir sendt videre til fylkeskommunen, som står som lokal arrangør. Egenandelen er etter samråd med Riksrevisjonen ikke tidligere blitt inntektsført i statsbudsjettet. Strengere krav til inntektsføring som følge av nytt økonomireglement, innebærer at denne egenandelen, som beløper seg til 5,0 mill. kroner, nå bør inntektsføres.

       Rikskonsertene får også merinntekter i 1997 fra ulike prosjekter på til sammen 7,6 mill. kroner, hvorav 3,0 mill. kroner er fra NORAD til dekning av utgifter til gjennomføring av ulike kulturutvekslingsprosjekter i land som mottar bistand fra Norge.

       Rikskonsertene er avhengig av å kunne dekke videreformidlingen av egenandelene til skolekonserter og utgifter til ulike prosjekter med merinntektene.

       Det foreslås at bevilgningen under kap. 3323 post 01 økes med kr 12.600.000 til kr 17.798.000 og at bevilgningen under kap. 323 post 11 økes med tilsvarende beløp til kr 65.198.000.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.4 Kommunal- og arbeidsdepartementet

3.4.1 Kap. 520 Utlendingsdirektoratet

Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

Samandrag

       De faktiske ankomsttallene for asylsøkere i første halvår har vært noe lavere enn forutsatt i budsjettet for 1997. Dette har medført at det gjennomsnittlige behovet for mottaksplasser har blitt mindre enn forutsatt, og det er følgelig oppstått et mindrebehov på posten. På bakgrunn av forbruket pr. 31. oktober 1997, inngåtte kontrakter med driftsoperatører for statlig mottak og prognoser for kapasitet og belegg resten av året, er mindrebehovet beregnet å utgjøre ca 15 mill. kroner. Størrelsen på mindrebehovet må ses i sammenheng med at det er overført om lag 8 mill. kroner på denne posten fra 1996 til 1997. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 520 post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, nedsettes med 15 mill. kroner til 157 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.4.2 Kap. 3520 Utlendingsdirektoratet

Post 04 Diverse inntekter

Samandrag

       Visse innenlandske utgifter på flyktningfeltet kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Nærmere bestemt kan utgifter som er knyttet til personer som kommer fra ODA-land (utviklingsland) og som er påløpt innen ett år etter ankomst til Norge godkjennes. På bakgrunn av at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på kap. 520 post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak med 15 mill. kroner, reduseres inntekten på kap. 3520 post 04 Diverse inntekter med 4,125 mill. kroner til 57,150 mill. kroner. Det vises i den forbindelse også til regjeringens tidligere forslag om å nedsette utgiftene på kap. 195 post 21 Spesielle driftsutgifter på Utenriksdepartementets budsjett ( St.prp. nr. 9 (1997-1998)).

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.4.3 Kap. 521 Busetting av flyktningar og tiltak for innvandrarar

Post 72 Tilbakevending av flyktninger, kan overføres

Samandrag

       Bevilgningen til individuell tilbakevendingsstøtte for 1997 er basert på at 4.300 flyktninger vender tilbake til sitt hjemland i løpet av året. Av disse er det antatt at 4.000 ville være flyktninger fra Bosnia-Hercegovina. I St.prp. nr. 1 (1996-1997) ble det understreket at det er situasjonen i Bosnia-Hercegovina og den enkeltes motivasjon som er avgjørende for den faktiske utviklingen når det gjelder antall tilbakevendte. Tallet 4.300 tilbakevendte i løpet av 1997 må derfor betraktes som en svært usikker forutsetning.

       Pr. 1. november 1997 hadde totalt 488 flyktninger vendt tilbake til sitt hjemland med individuell tilbakevendingsstøtte. Av disse har 452 vendt tilbake til Bosnia-Hercegovina. Det relativt lave antall personer som har vendt tilbake til Bosnia-Hercegovina i 1997 har sammenheng med at det til nå ikke har vært mulig å vende tilbake til såkalte minoritetsområder. På bakgrunn av antall tilbakevendte hittil i år, samt prognosene for resten av året, anslås det et bevilgningsbehov i 1997 knyttet til de individuelle tilbakevendingsprogrammene på ca 22,5 mill. kroner.

       I tillegg til individuell tilbakevendingsstøtte omfatter bevilgningen også støtte til prosjekter som tilrettelegger for tilbakevending. På bakgrunn av utbetalt støtte pr. 31. oktober 1997, gitte tilsagn for 1997 som ikke er utbetalt, og anslag over utbetalinger i 1997 til nye prosjekter, kan bevilgningsbehov knyttet til tilbakevendingsprosjekter beregnes til ca 22 mill. kroner. Regjeringen vil imidlertid understreke at anslaget over tilsagn til nye prosjekter er beheftet med en viss usikkerhet.

       Totalt sett er det et mindrebehov på kap. 521 post 72 Tilbakevending av flyktninger på ca 75 mill. kroner. Det er da tatt høyde for at det på denne posten er overført ca 17,2 mill. kroner fra 1996 til 1997. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen å nedsette bevilgningen på kap. 521 post 72 med 75 mill. kroner fra 102,5 mill. kroner til 27,5 mill. kroner i 1997.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.4.4 Kap. 3521 Busetting av flyktningar og tiltak for innvandrarar

Post 01 Tilbakevending av flyktninger

Samandrag

       Utgifter knyttet til å tilrettelegge for at flyktninger kan vende tilbake til sine hjemland, kan i samsvar med OECD/DACs statistikkdirektiv godkjennes som offisiell utviklingshjelp. På bakgrunn av at Regjeringen foreslår å nedjustere bevilgningen på kap. 521 post 72 Tilbakevending av flyktninger med 75 mill. kroner, foreslås det at inntekten på kap. 3521 post 01 Tilbakevending av flyktninger reduseres med 75 mill. kroner til 27,5 mill. kroner i 1997. Det vises i den forbindelse også til Regjeringens tidligere forslag om å nedsette utgiftene på kap. 195 post 21 Spesielle driftsutgifter på Utenriksdepartementets budsjett ( ( St.prp. nr. 9 (1997-1998)).

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.4.5 Kap. 552 Nasjonale program og tiltak for regional utvikling

Post 53 Nasjonale programmer for regional utvikling, fond

Samandrag

       For å bidra til den ekstraordinære støtten som foreslås gitt til driftsenheter innen Nord-Trøndelag reinbeiteområde over kap. 1151 post 51 Til gjennomføring av reinbeiteavtalen, foreslås en innsparing på 1 mill. kroner under kap. 552 post 53. Bevilgningen under kap. 552 post 53 foreslås nedsatt med 1 mill. kroner fra 90,979  mill. kroner til 89,979 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.4.6 Kap. 2426 SIVA

Post 90 Lån til SIVA, overslagsbevilgning

Samandrag

       På grunn av større behov for nyinvesteringer i 1997 enn opprinnelig forutsatt, foreslås bevilgningen under kap. 2426 post 90 Lån til SIVA økt med 70 mill. kroner, fra 230 mill. kroner til 300 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.4.7 Kap. 4635 Låne- og garantiprovisjonar

Post 74 Låneprovisjoner - SIVA

Samandrag

       Anslaget for låneprovisjon fra SIVA er redusert med bakgrunn i at låneopptakene i 1996 skjedde noe senere enn forutsatt, slik at beregningsgrunnlaget for provisjonen er endret. Låneopptakene for 1997 er beregnet på grunnlag av gjennomsnittlig lånesaldo i 1996, hvilket innebærer at beløpet blir lavere desto senere låneopptakene finner sted (1996 var første år med nytt innlånssystem for SIVA). Det foreslås at bevilgningen under kap. 4635 post 74 Låneprovisjoner - SIVA nedsettes med 0,2 mill. kroner fra 1,95 mill. kroner til 1,75 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.4.8 Kap. 5601 Renter frå statsbankane

Post 78 Renter, SIVA

Samandrag

       Redusert anslag på renter fra SIVA skyldes i hovedsak at man i det opprinnelige budsjettforslaget ikke har tatt hensyn til over-/underkurs ved beregning av renteinnbetaling for 1997. Bevilgningen under kap. 5601 post 78 SIVA foreslås satt ned med 9,1 mill. kroner fra 40,5 mill. kroner til 31,4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.4.9 Kap. 3570 Overføringar frå skattefordelingsfondet

Post 50 Overføringer

Samandrag

       Skattefordelingsfondet ble avviklet 1.1.97. Som følge av dette skal fondets kapital pr. 31. desember 1996 inntektsføres på statsbudsjettet. I B.innst.S.nr.III (1996-1997) er denne inntekten anslått til 100 mill. kroner. Fondets balanse pr. 31. desember 1996 viser imidlertid at kapitalen da var om lag 145,5 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 3570 post 50 foreslås derfor økt med 45,457 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.4.10 Kap. 580 Bustøtte

Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Samandrag

       Anslag på den totale utbetalingen av bostøtte i 1997 indikerer et lite mindreforbruk av bevilgningen. Posten foreslås derfor nedjustert med 5 mill. kroner fra 1.314 mill. kroner til 1.309 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.4.11 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank

Post 11 Varer og tjenester

Samandrag

       Posten foreslås økt med 2,4 mill. kroner fra 80,9 mill. kroner til 83,3 mill. kroner, for å dekke Husbankens ekstrautgifter i forbindelse med overgangsordningen for bostøtten, jf. St.prp. nr. 80 (1996-1997) og Innst.S.nr.291 (1996-1997).

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Post 90 Lån til Husbanken

Samandrag

       På bakgrunn av lavere utbetalinger av lån enn forventet, foreslås posten nedjustert med 2 mrd. kroner fra 7,580 mrd. kroner til 5,580 mrd. kroner. Husbankens utlånsramme vil bli disponert fullt ut og har ikke direkte sammenheng med transaksjonene på denne posten.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.4.12 Kap. 5340 Lån til statsbankane

Post 91 Avdrag, Husbanken

Samandrag

       Avdragsinngangen er høyere enn tidligere budsjettert hovedsakelig som følge av høyere ekstraordinære innbetalinger. Posten foreslås derfor oppjustert med 700 mill. kroner fra 6,9 mrd. kroner til 7,6 mrd. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.4.13 Kap. 5601 Renter frå statsbankane

Post 83 Renter, Husbanken

Samandrag

       Grunnet høyere avdragsinngang i Husbanken, samt lavere utlånsrenter i 1997 enn tidligere anslått, foreslås posten nedjustert med 344 mill. kroner fra 3,755 mrd. kroner til 3,411 mrd. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.5 Fiskeridepartementet

3.5.1 Kap. 1020 Havforskingsinstituttet

Post 11 Varer og tjenester

Samandrag

       Havforskningsinstituttet har i løpet av 1997 gradvis tatt i bruk nybygget på Nordnes i Bergen etter hvert som lokaler og kontorer har blitt ferdigstilt. Havforskningsinstituttet og Statsbygg vest tegner i disse dager ny leieavtale som omfatter leie for både gamle og nye lokaler. Overtakelsestidspunktet for nybygget er satt til 15. juni 1997 og for ombyggingene i høyblokken er overtakelsestidspunktet satt til 1. november 1997. Den nye leieavtalen medfører økte utgifter til husleie under kap. 1020 post 11 på 3 mill. kroner i 1997.

       Det fremmes forslag om en tilleggsbevilgning på 3 mill. kroner i 1997 under kap. 1020 Havforskningsinstituttet post 11 Varer og tjenester til dekning av økte kostnader til husleie i inneværende år. Fiskeridepartementet vil i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998 komme tilbake til konsekvensene for neste års budsjett.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.5.2 Kap. 1021 Drift av forskingsfartøya

Post 11 Varer og tjenester

Samandrag

       Havforskningsinstituttet har i 1997 hatt betydelige utgifter i tilknytning til fartøydriften som følge av statlige pålegg og forordninger. Utgiftene har påløpt i forbindelse med omregistrering av fartøy ved instituttet fra fiskefartøy til handelsfartøy, kjøp og installasjon av sikkerhetsutstyr og iverksetting av sikkerhetstiltak og tiltak for å oppfylle kravene i GMDSS-reglementet (Global Maritime Dispress and Safety System).

       De økte utgiftene under kap. 1021 post 11 som følge av ovenfor omtalte statlige påbud er for inneværende år 2,6 mill. kroner. Innenfor gjeldende rammer har instituttet dekning for normalt vedlikehold. De utgiftene som det her foreslås å tilleggsbevilge er ekstraordinære utgifter.

       Det fremmes forslag om en tilleggsbevilgning på 2,6 mill. kroner i 1997 under kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene post 11 Varer og tjenester.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.5.3 Kap. 1064/4064 Havnetenesta

Post 30 Havnetjenesten, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 33 og 60

Samandrag

       Vinteren 1996-97 oppstod det skader på moloene i Hasvik, Finnmark og i Årviksand, Troms. Disse skadene er begge beregnet til ca 4 mill. kroner. Moloen i Hasvik er påført ytterligere betydelige skader høsten 1997. Det er nødvendig å utføre en del reparasjoner på begge moloene før vinteren for å hindre videre utvikling av skadene.

       Det fremmes forslag om at bevilgningen på kap. 1064 Havnetjenesten post 30 Fiskerihavneanlegg økes med 8,2 mill. kroner i 1997. Dette vil redusere bevilgningsbehovet i 1998 tilsvarende. En vil komme tilbake med forslag om nedsettelse av bevilgningen i 1998 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Post 33 Farleder, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 30 og 60

Samandrag

       Kap. 4064 post 07 Refusjoner er i statsbudsjettet for 1997 budsjettert til 10.000 kroner. Inntektene er budsjettert så lavt fordi refusjonene blant annet kommer fra ekstern oppdragsvirksomhet og avhending av utstyr som det er vanskelig å budsjettere inntekter fra ved utarbeidelsen av kommende års statsbudsjett.

       Det fremmes forslag om at kap. 1064 post 33 Farleder økes med 4 mill. kroner mot tilsvarende økning av inntektsbevilgningen under kap. 4064 post 07 Refusjoner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.5.4 Kap. 1065/4065 Fyrtenesta

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Samandrag

       Det har vært en økning i utenrikstrafikken med skip de senere årene, og i St.prp. nr. 1 (1997-1998) for Fiskeridepartementet er det fremmet forslag om å øke dekningsgraden for Alminnelig kystgebyr fra 20 til 30  % i 1998. Trafikkøkningen slår ut også i 1997 og gir en merinntekt. Fyr- og merketjenesten har i 1997 en anstrengt budsjettsituasjon, blant annet som følge av store vedlikeholdsutgifter. Samtidig viser prognosen for Alminnelig kystgebyr at det ligger an til merinntekter i størrelsesorden 10 mill. kroner i inneværende år.

       Det fremmes forslag om at kap. 1065 post 01 Lønn og godtgjørelser økes med 5 mill. kroner mot en økning av inntektsbevilgningen under kap. 4065 post 02 Alminnelig kystgebyr med 10 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.5.5 Kap. 1067 Drift av trafikksentralar

Post 11 Varer og tjenester

Samandrag

       Ved utarbeidelsen av statsbudsjettet for 1997 ble det overført 5,3 mill. kroner fra kap. 1060 Kystadministrasjon post 45 Store nyanskaffelser til kap. 1067 Drift av trafikksentraler post 11 Varer og tjenester. Dette er midler som skal dekke opplæringskostnader for de nye trafikklederne ved Oslofjorden trafikksentral. Oppstart av drift ved sentralen er utsatt til medio 1998, jf. omtale i St.prp. nr. 63 (1996-1997) Omprioriteringar og tilleggsløyvingar på statsbudsjettet 1997 og St.prp. nr. 1 (1997-1998) for Fiskeridepartementet. Midlene til opplæring ligger inne i rammen på post 11 i 1997, men vil som følge av utsettingen ikke kunne bli brukt til det anviste formålet før i 1998.

       Det fremmes forslag om at bevilgningen på kap. 1067 post 11 Varer og tjenester blir redusert med 5,3 mill. kroner i 1997. Fiskeridepartementet vil komme tilbake til saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998 med forslag om en tilsvarende økning på 5,3 mill. kroner under samme post i statsbudsjettet for 1998.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.5.6 Kap. 1070/4070 Elektroniske navigasjonshjelpemiddel

Post 30 Nyanlegg Loran-C, kan overføres, Post 70 Tilskudd til utbygging og drift av Loran-C, kan overføres

Samandrag

       I 1996 var det godkjente merinntekter på 0,9 mill. kroner under kap. 4070 post 02 Refusjon antenneutgifter og 2,6 mill. kroner på post 01 Refusjoner. Merinntektene motsvares av tilsvarende merutgifter under utgiftskapittel 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler postene 30 Nyanlegg Loran-C og 70 Tilskudd til utbygging og drift av Loran-C. Ved overføring av ubrukt bevilgning fra 1996 til 1997 under kap. 1070 ble godkjente merinntekter under kap. 4070 ikke regnet med i grunnlaget for overføring.

       Det fremmes forslag om en økning på 0,9 mill. kroner under kap. 1070 post 30 Nyanlegg Loran-C og 2,6 mill. kroner under kap. 1070 post 70 Tilskudd til utbygging og drift av Loran-C.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.6 Planleggings- og samordningsdepartementet

3.6.1 Kap. 11 Slottet, Bygdø kongsgard og Oscarshall

Samandrag

       Slottsforvaltningen har fått uforutsette utgifter i terminen pga pågående rehabiliteringsarbeider på Slottet. I forbindelse med rehabiliteringsarbeidene har det vært nødvendig å bekoste tekniske omlegginger av lys, telefon, data osv. til midlertidige kontorlokaler, og samtidig har det vært nødvendig å etablere lagringsplass med lås- og sikringssystemer for møbler og andre gjenstander i et større omfang enn tidligere antatt. Slottsforvaltningen har også hatt uforutsette utgifter ved ansettelse av en ny byggekontrollør som skal følge opp ombygningsarbeidene på Slottet, jf. om opprettelsen av en slik stilling i St.prp. nr. 63 (1996-1997). På denne bakgrunn foreslås kap. 11 styrket med 0,9 mill. kroner, hvorav 0,1 mill. kroner på post 01 og 0,8 mill. kroner på post 11.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.6.2 Kap. 1510 Fylkesmannsembeta

Utgifter ved flytting av fylkesmannen i Vest-Agder

Samandrag

       Som en del av en rokeringskabal blant statsetater i området, skal fylkesmannen i Vest-Agder flytte inn i Høgskolebygget i Kristiansand i november 1997. Dette innebærer at fylkesmannen får økte engangsutgifter samt økte utgifter til drift og husleie fra og med inneværende termin. Øvrige etater som omfattes av et nytt Statens hus i Vest-Agder får ikke slike økte utgifter før i år 2003.

       Det foreslås at fylkesmannen i Vest-Agder kompenseres for 75 % av merutgifter til engangsinvesteringer, husleie og driftsutgifter pga flytting. For foreslåtte økninger på kap. 1406, henvises det til omtale i proposisjonen under Miljøverndepartementet. Bevilgningen på kap. 1510 post 11 foreslås økt med 2,3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Statens hus i Sør-Trøndelag

Samandrag

       Planleggings- og samordningsdepartementet og berørte fagdepartementer er enige om at et privatfinansiert Statens hus i Sør-Trøndelag, nybygg i Prinsensgate/Bispegate, best vil kunne løse lokaliseringsproblemene for et antall statsetater i Trondheim. En stor andel av nåværende leiekontrakter for etater som ønsker å flytte inn i et nytt Statens hus, går ut 31. desember 1999. Bispen AS som skal realisere et nytt Statens hus i Prinsensgate/Bispegate, er avhengig av bindende samtykke fra oppdragsgiver for å ha mulighet til å ferdigstille nybygget til 31. desember 1999. På denne bakgrunn ber Planleggings- og samordningsdepartementet om Stortingets samtykke til å inngå avtale med privat utbygger om oppføring av et Statens hus i Sør-Trøndelag i inneværende termin, jf. forslag til romertallsvedtak i denne proposisjonen.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa, jf. framlegg til vedtak III.

3.6.3 Kap. 1522 Statens forvaltingsteneste

Samandrag

       Statens forvaltningstjeneste (Ft) er påført uforutsette trykningsutgifter i terminen på 10 mill. kroner. Dette i hovedsak pga utgifter ved felles stillingsannonser for departementene/statlige virksomheter i dagspressen der Ft fungerer som formidler og samordner av stillingsannonsene, og der Ft finansierer utgiftene for annonser opptil en fastsatt maksimalstørrelse. Ft kan ikke styre disse utgiftene som avhenger av antall ledige stillinger. Fra og med statsbudsjettet for 1998 er finansieringen av fellesannonsene lagt om slik at utgiftene skal dekkes av departementenes egne bevilgninger. Ft har i tillegg hatt uforutsette utgifter på 2,9 mill. kroner i terminen pga forskjellige rokeringer i Regjeringskvartalet knyttet til lokaler for hhv. Justisdepartementet og Statsministerens kontor, og en flytteoperasjon i Sosial- og helsedepartementet. På denne bakgrunn foreslås kap. 1522 post 11 styrket med 12,9 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.6.4 Kap. 1540 Statens Pensjonskasse

Samandrag

       Statens Pensjonskasses (SPKs) budsjettsituasjon i 1997 er vanskelig pga økt saksmengde, arbeid med forberedelser til nyordning med etterbetaling av renter på feilutbetalinger, et pågående og ressurskrevende Utviklingsprosjekt/TOPP samt stor utskiftning av personell. Forannevnte har bl.a. resultert i økte feilutbetalinger, et økende antall restanser samt økt bruk av overtid og vikartjenester. På denne bakgrunn foreslås en styrking av SPKs driftsbudsjett, kap. 1540 post 01 med 3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.6.5 Kap. 1544 Bustadlån til statstilsette

Samandrag

       Boliglånsordningen fungerer slik at innbetalinger på løpende lån trekkes fra nye utlån før kapitlet blir belastet. Statens Pensjonskasses (SPKs) siste prognoser tilsier at innbetalinger vil dekke store deler av behovet for utlån i 1997. Bevilgningen på kap. 1544 post 90 foreslås på denne bakgrunn nedsatt med 40 mill. kroner fra 50 mill. kroner til 10 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.6.6 Kap. 1545 Venteløn

Samandrag

       Bevilgningen på kapitlet er basert på til dels usikre anslag på tilgang av ventelønnsmottagere fra virksomheter som omfattes av ventelønnsordningen. SPKs siste prognoser viser at de anslag som ble lagt til grunn for oppjustering av bevilgningen på kapitlet i St.prp. nr. 63 (1996-1997) og senere St.prp. nr. 76 (1996-1997), er noe høye. Dette i hovedsak fordi tilgangen ser ut til å strekke seg over et lengre tidsrom enn tidligere antatt. Bevilgningen på kap. 1545 post 01 foreslås på denne bakgrunn nedsatt med 24,163 mill. kroner fra 152,163 mill. kroner til 128 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er uheldig at omorganiserte statlige virksomheter som opererer i konkurranse med private bedrifter har særordninger som kan gi konkurransefortrinn. Det er også uheldig dersom det etableres forskjellsbehandling av overtallige i statlige og private virksomheter. Samtidig er situasjonen på dagens arbeidsmarked så gunstig at det ikke er behov for ordningen med ventelønn. Tvert imot risikerer man at denne type ordninger fører til mindre fleksibilitet på arbeidsmarkedet. I fjor var det bare 1 av 22 personer på ventelønn som fikk arbeid. Dette er et oppsiktsvekkende lavt tall, og mye kan tyde på at det er ordningen med ventelønn i seg selv som ikke gir tilstrekkelige incentiver til å skaffe seg annet arbeid.

3.6.7 Kap. 4550 Konkurransetilsynet

Samandrag

       Budsjetterte inntekter på 40.000 kroner fra abonnementssalg av tidsskriftet « K-kontakt », vil ikke bli oppfylt etter forutsetningene. Dette fordi Konkurransetilsynet ikke har tatt betaling for tidsskriftet i 1997. « K-kontakt » vil etter planen erstattes med et nytt tidsskrift beregnet for abonnementssalg. Det nye tidsskriftet er blitt forsinket og vil ikke bli utgitt i 1997. Inntektene under kap. 4550 post 01 foreslås på denne bakgrunn nedsatt med 40.000 kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at vedtak må bli fulgt opp. Beløpet det er tale om er beskjedent, men dette fritar ikke for at Stortingets budsjettvedtak skal følges opp. Dersom det foreligger gode grunner for at det ikke er tatt betaling for tidsskriftet K-kontakt i 1997, burde det som et minimum vært redegjort nærmere for dette i proposisjonen. Disse medlemmer finner det også unaturlig at dette spørsmålet ikke ble tatt opp i St.prp. nr. 1 (1997-1997) Planleggings- og samordningsdepartementet, der bevilgningen for 1998 ser ut til å være en ren videreføring av den vedtatte bevilgning for 1997, uten å nevne at den faktiske inntekt i 1997 blir 0.

3.6.8 Kap. 591 Arbeidsmarknadstiltak

Post 21 Forsøk, evalueringer m.v.

Samandrag

       Etter en nærmere gjennomgang av kap. 591 post 21 Forsøk, evalueringer m.v. har det vist seg at det under enkelte prosjekter har vært behov for mindre midler enn tidligere antatt. På bakgrunn av dette foreslås kap. 591 post 21 Forsøk, evalueringer m.v. satt ned med 1.105.000 kroner fra 12.319.000 kroner til 11.214.000 kroner i 1997.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.6.9 Kap. 592 Spesielle arbeidsmarknadstiltak for yrkeshemma

Post 21 Forsøk, evalueringer m.v.

Samandrag

       Etter en nærmere gjennomgang av kap. 592 post 21 Forsøk, evalueringer m.v. har det vist seg at det under enkelte prosjekter har vært behov for mindre midler enn tidligere antatt. På bakgrunn av dette foreslås kap. 592 post 21 Forsøk, evalueringer m.v. satt ned med 1.539.000 kroner fra 5.158.000 kroner til 3.619.000 kroner i 1997.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.6.10 Kap. 3590 Arbeidsmarknadsetaten

Post 80 Innfordret misbruk av dagpenger

Samandrag

       For kap. 3590 post 80 Innfordret misbruk av dagpenger er bevilgningen for 1997 på 20 mill. kroner. Månedlig innbetalt beløp har økt gjennom 1997, og basert på gjennomsnittlig innbetalt beløp pr. måned for siste del av 1996 og for 1. halvår i 1997 anslås økningen til 10 mill. kroner. På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen under kap. 3590 post 80 Innfordret misbruk av dagpenger økt med 10 mill. kroner til totalt 30 mill. kroner for 1997.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.6.11 Ledige midlar under kap. 592 Spesielle arbeidsmarknadstiltak for yrkeshemma og 2310 Ekstraordinære arbeidsmarknadstiltak

Samandrag

       I forbindelse med behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998) ble ramme 6 Kapitlene som er tildelt Kommunalkomiteen redusert med 1.210 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998). Nedsettelsen hadde i hovedsak sin bakgrunn i at arbeidsmarkedsetaten for inneværende år vil ha ledige midler tilsvarende 1.185 mill. kroner under tiltakskapitlene (kap. 591 Arbeidsmarkedstiltak, 2310 Ekstraordinære arbeidsmarkedstiltak og kap. 592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede). På denne bakgrunn legges det opp til at det overføres minst 1.185  mill. kroner under kap. 591, kap. 2310 og kap. 592 til 1998. Overføringene vil gi grunnlag for å opprettholde måltallene for 1998 både for de ordinære arbeidsmarkedstiltakene og for de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede.

       Hovedårsaken til at arbeidsmarkedsetaten har ledige midler i 1997 er at det er overført for mye midler inn i 1997. Overføringene knytter seg til tilsagn som er gitt og gjennomført i et år, men som kommer til utbetaling i neste budsjettår. Dette har vært nødvendig fordi tiltaksarrangører har en frist på 2 måneder etter tiltaksslutt med å komme med krav. Tilsagn gitt til tiltak som avsluttes mot slutten av året vil derfor først komme til utbetaling neste år. En har i tillegg overført midler til å dekke opp tilsagn som gis i et år, men hvor tiltaksaktiviteten finner sted det neste budsjettåret. Dette har vært gjort for å hindre fall i tiltaksaktiviteten over årsskiftene.

       Tilsagn som gir grunnlag for overføringene blir ikke alltid utbetalt fullt ut. Dette skyldes bl.a. frafall som følge av at tiltaksdeltakere går over i jobb. Omfanget av ledige midler som følge av frafall fremgår ikke klart i etatens regnskaper. Når en ved årets slutt har søkt om overføring av midler til kommende budsjettår, har en derfor ikke justert for frafall. Under tiltakskapitlene utgjør ledige midler til sammen 825 mill. kroner. Disse midlene har ikke inngått i anslått bevilgningsbehov knyttet til måltallene for arbeidsmarkedstiltakene i 1997 og overføring av disse midlene til neste budsjettår vil dermed isolert sett ikke påvirke tiltaksgjennomføringen i 1997.

       I tillegg til de nevnte ledige 825 mill. kroner har etaten hatt en svikt i tiltaksgjennomføringen så langt i år, noe som medfører at etaten anslås å ha ytterligere 360 mill. kroner i ledige midler mot slutten av året.

       Siden de ledige midlene forutsettes overført inn i 1998 og skal gi grunnlag for tiltaksgjennomføring dette året kan bevilgningen for inneværende år ikke settes ned.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.I (1997-1998) og B.innst.S.nr.5 frå kommunalkomiteen og seier seg samd i at det vert overført minst 1.185 mill. kroner frå 1997 til 1998 under kapitla 591, 592 og 2310.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i B.innst.S.nr.II (1996-1997) foreslo å sette ned bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 650 mill. kroner, men at dette forslaget ikke fikk støtte fra de andre partiene. Bakgrunnen for forslaget var at utviklingen på arbeidsmarkedet tilsa en lavere bevilgning enn foreslått. Disse medlemmer konstaterer nå at utviklingen har vært i samsvar med Høyres forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at det siden 1992 er akkumulert betydelige beløp som skulle ha vært benyttet til arbeidsmarkedstiltak og opplæring innenfor arbeidsmarkedsetaten. Disse midlene er akkumulert i en periode med betydelig arbeidsløshet og stort behov for en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. At betydelige oppsamlede midler har stått ubrukt har ikke kommet fram i budsjettbehandlingene og har således vært unndratt politisk kontroll. Denne praksisen er etter disse medlemmers oppfatning i strid med bevilgningsreglementets § 7 b, der det heter at bevilgninger ikke kan overføres mer enn over to budsjetterminer.

       Disse medlemmer viser til at midlene på dette området beløper seg til 825 mill. kroner fra tidligere år, og 360 mill. kroner fra 1997. Disse medlemmer mener disse pengene burde vært brukt til det de er bevilget for: kompetanseheving og kvalifisering av arbeidsledige. Alternativt burde underforbruket utvilsomt - og i tråd med gjeldende reglement - ha framgått av de ordinære budsjettframleggene i det aktuelle tidsrommet. Disse medlemmer viser for øvrig til behandlingen av B.innst.S.nr.5 (1997-1998).

3.7 Finans- og tolldepartementet

3.7.1 Kap. 1650 Innanlands statsgjeld, renter m.m.

Post 11 Varer og tjenester

Samandrag

       Det foreslås en reduksjon i bevilgningen til varer og tjenester i 1997 på 3 mill. kroner på bakgrunn av nye anslag.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Post 89 Renter og provisjon m.m. Overslagsbevilgning

Samandrag

       Bevilgningen foreslås økt med 421 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1997. Denne justeringen skyldes hovedsakelig nettovirkningen av en nedjustering av renteutgiftene på statens obligasjonsgjeld med om lag 240 mill. kroner, en oppjustering av renteutgiftene på statens sertifikatgjeld med knapt 340 mill. kroner og en oppjustering av renteutgiftene på kontolån til staten med 330 mill. kroner. Oppjusteringen av renteutgiftene på sertifikatgjelden skyldes i første rekke et høyere utestående volum enn lagt til grunn som følge av den betydelige meropplåningen som ble foretatt tidlig i 1997 for å nøytralisere virkningen på publikums likviditet av Norges Banks intervensjoner i valutamarkedet. Oppjusteringen av rentene på kontolån har bakgrunn i at Folketrygdfondet har dreid sammensetningen av sin kontolånsportefølje i retning av mer langsiktige kontolån.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under post 89 med 421 mill. kroner.

3.7.2 Kap. 1652 Statens grunnkjøpsobligasjonar

Post 90 Avdrag og innløsning

Samandrag

       Bevilgningen er forslått oppjustert med 10 mill. kroner som følge av nye anslag basert på ny informasjon om avdragsinngangen i år.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.7.3 Kap. 1660 Utanlandsk statsgjeld, renter m.m.

Post 11 Varer og tjenester

Samandrag

       Det foreslås en nedjustering av bevilgningen for varer og tjenester med 0,8 mill. kroner på bakgrunn av nye anslag.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Post 88 Renter og provisjon m.m., overslagsbevilgning

Samandrag

       Bevilgning til renter på utenlands statsgjeld foreslås økt med 1.000 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett. Dette skyldes i hovedsak at posten var anslått for lavt i Salderingsproposisjonen 1997 som følge av en beregningsfeil. Denne underbudsjetteringen har i prinsippet sin motpost i budsjetteringen av renteinntektene på statens valutainnskuddskonto i Norges Bank. Avkastningen på denne kontoen settes lik avkastningen på den delen av valutareservene som er avsatt til å nøytralisere rente- og valutakursrisikoen på statens utenlandsgjeld. Forskjeller i føringsprinsipp mellom statsregnskapet og Norges Bank kan likevel føre til at det i de enkelte regnskapsår oppstår et regnskapsmessig avvik mellom renteutgifter på utenlandsgjelden og renteinntekter på valutainnskuddskontoen.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under post 88 med 1 mrd. kroner.

3.7.4 Kap. 1661 Utanlandsk statsgjeld, avdrag

Post 92 Avdrag, overslagsbevilgning

Samandrag

       Avdrag på statens utenlandsgjeld foreslås redusert med knappe 686,3 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III 1997. Reduksjonen kommer som følge av at de valutaene staten har betalt avdrag i jevnt over har vært svakere på omvekslingstidspunktene enn på tidspunktet for utarbeidelse av anslag til B.innst.S.nr.III. Dette medfører mindre avdrag målt i norske kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.7.5 Kap. 5331 Statens grunnkjøpslån

Post 90 Avdrag fra Norges Kommunalbank

Samandrag

       Bevilgningen foreslås oppjustert med 18 mill. kroner som følge av førtidige avdrag fra Kommunalbanken.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.7.6 Kap. 5340 Lån til statsbankane

Post 92 Avdrag, Statens Fiskarbank

Samandrag

       Det endelige oppgjør mellom staten og Fiskarbanken i forbindelse med integreringen i SND er gjennomført i 1997. Det er betalt inn 1.523 mill. kroner i avdrag til staten, og dette tilsvarer saldoen for lån fra staten pr. 31. desember 1996. Bevilgningen på kap. 5340 post 92 foreslås derfor redusert med 115 mill. kroner, fra 1.638 mill. kroner til 1.523 mill. kroner i 1997.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.7.7 Kap. 5341 Avdrag på uteståande fordringar

Post 91 Alminnelige fordringer

Samandrag

       Bevilgningen på posten foreslås økt med 190 mill. kroner. Bakgrunnen for oppjusteringen er tilbakebetaling av lån gitt til Norsk forsvarsteknologi i forbindelse med modernisering av ubåter, Ula-prosjektet, på 226 mill. kroner. Tilbakebetaling av dette lånet var ikke innarbeidet i den opprinnelige bevilgningen. Rentegodtgjørelsen for dette lånet blir inntektsført på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, jf. nærmere omtale av denne bevilgningen.

Merknader frå komiteen

       I B.innst.S.nr.III 1997 ble det budsjettert med 1.140.000 kroner på denne posten på grunnlag av en betalingsplan med Slovenia. Imidlertid er ingen avdragsbetaling mottatt så langt i år og det synes nå heller ikke sannsynlig at noe slik betaling vil komme før årsskiftet. En foreslår derfor å nedjustere denne posten til null for 1997.

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.7.8 Kap. 5351 Overføring frå Noregs Bank

Post 70 Overføring

       Anslag på overføring fra Norges Bank foreslås nedjustert med 451.000 kroner til 4.236.000.000 kroner. Endringen er foretatt med utgangspunkt i anslag i brev av 7. juli 1997 fra Norges Bank.

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.7.9 Kap. 5606 Renter frå Norges Kommunalbank på grunnkjøpslån

Post 80 Renter

Samandrag

       Posten foreslås redusert med 3 mill. kroner. Reduksjonen i disse renteinntektene skyldes at Kommunalbanken har betalt betydelige førtidige avdrag, både mot slutten av 1996 og hittil i 1997, jf. kap. 5331 post 90.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.7.10 Kap. 2315 Lønsregulering for offentlege tenestemenn

Samandrag

       I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 76 (1996-1997), jf. Innst.S.nr.262 (1996-1997) ble bevilgningen under kap. 2315 økt med 549,9 mill. kroner til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for offentlige tjenestemenn m.fl. Nye og mer nøyaktige beregninger viser at de budsjettmessige virkningene av lønnsoppgjøret for 1997 er lavere enn antatt. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 2315 reduseres med 69,3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere post 01 med 69,3 mill. kroner.

3.7.11 Kap. 5605 Renter av statens kontantbehaldning

Samandrag

       Bevilgningen på kap. 5605 foreslås oppjustert med knapt 500 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1997. Dette kan i all hovedsak tilskrives en oppjustering av renteinntektene på statens foliokonto i Norges Bank. Oppjusteringen skyldes at store intervensjoner i begynnelsen av året har gitt en større gjennomsnittlig beholdning på foliokontoen og dermed større renteinntekter. En bedret budsjettbalanse for staten har også bidratt til høyere gjennomsnittlig innestående på foliokontoen ved at høyere petroleumsinntekter på statsbudsjettet først overføres til Statens petroleumsfond ved utgangen av året.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under post 86 med 466,5 mill. kroner og med 30 mill. kroner under post 87.

3.7.12 Kap. 5309 Ymse inntekter

Post 29 Ymse

Samandrag

       Bevilgningen foreslås økt med 200 mill. kroner i forhold til gjeldende bevilgning. Hovedforklaring til bevilgningsøkningen er økte inntekter under Forsvarsdepartementet på 106 mill. kroner. Økningen kan i stor grad tilskrives godtgjørelse for lån til Norsk forsvarsteknologi i forbindelse med Ula-prosjektet. I tillegg er tilbakeføringer fra tapsfond under SND blitt vesentlig høyere enn opprinnelig forutsatt.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.7.13 Kap. 2309 Ymse utgifter

Samandrag

       I vedtatt budsjett (B.innst.S.nr.III) for 1997 er det under kap. 2309 post 11, bevilget 3.493  mill. kroner. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger og overskridelse i løpet av terminen.

       Ved Stortingets saldering av budsjettet høsten 1996 ble det vedtatt tre bevilgningsreduksjoner som foreløpig ble foretatt under kap. 2309:

       Som redegjort for i St.prp. nr. 63 Omprioriteringar og tilleggsløyvingar på statsbudsjettet 1997 er disse endringene fordelt på de enkelte budsjettkapitlene. I denne sammenhengen ble kap. 2309 økt med 299,3 mill. kroner.

       I St.prp. nr. 63 ble reserven for tilleggsbevilgninger redusert med 878,4 mill. kroner som motpost for tilleggsbevilgninger som enten var gitt tidligere på året eller i denne proposisjonen. I tillegg er bevilgningen redusert med 39,4 mill. kroner som motpost til gjennomføring av EØS-avtalen på det veterinære området. Etter dette gjenstår 2.875 mill. kroner på kap. 2309.

       Det er pr. 30. september 1997 utgiftsført 20,1 mill. kroner. I tillegg er det ved Finansdepartementets samtykke eller ved kongelig resolusjon gitt adgang til netto overskridelser på diverse poster på knapt 20 mill. kroner hittil i år. Det er generelt vanskelig å anslå hvor mye som vil bli regnskapsført på dette kapitlet i de tre siste månedene i 1997. I 1996 ble det regnskapsført 14,9 mill. kroner i årets tre siste måneder. På denne bakgrunn og medregnet behovet for ytterligere overskridelser i resten av terminen, bør det under kap. 2309 gjenstå om lag 75 mill. kroner.

       Bevilgningen foreslås nå redusert med 2.800 mill. kroner fra 2.875 mill. kroner til 75 mill. kroner. Denne reduksjonen blir stående som motpost mot de utgiftsøkninger Stortinget allerede har vedtatt vedrørende lønnsoppgjør, trygdeoppgjør og andre tilleggsbevilgninger.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under post 11 med 2,8 mrd. kroner.

3.7.14 Kap. 2800 og 5800 Statens petroleumsfond

Samandrag

       I vedtatt budsjett (B.innst.S.nr.III) ble det under kap. 2800 post 50 bevilget 77.691 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet som ut fra bevilgningsforslagene i denne proposisjonen fastsettes til 84.971 mill. kroner. Overføringen til Statens petroleumsfond foreslås derfor økt med 7.280 mill. kroner tilsvarende økningen i den budsjetterte netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomhet.

       Overføringen til Statens petroleumsfond vil først bli endelig fastsatt i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 1997 basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomheten. Regnskapet pr. 30. september 1997 viser 78 mill. kroner i utgifter til fjerning av innretninger på norsk kontinentalsokkel som er 69 mill. kroner høyere enn bevilget for 1997. Denne merutgiften dekkes ved overførte bevilgninger fra 1996. Denne merutgiften vil i regnskapet isolert sett gi en tilsvarende redusert overføring til Statens petroleumsfond i forhold til bevilgningsforslaget i denne proposisjonen.

       Under kap. 5800 post 50 ble det som overføring fra Statens petroleumsfond bevilget 23.106 mill. kroner for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Nysaldert budsjett viser nå et oljekorrigert underskudd på 21.965 mill. kroner som er 1.141 mill. kroner lavere enn i vedtatt budsjett. Regnskapet forventes imidlertid å gi en merutgift for Forsvaret på om lag 800 mill. kroner i forhold til nysaldert budsjett. Det foreslås at det tilbakeføres nok midler fra Statens petroleumsfond for å dekke både det oljekorrigerte underskuddet og merutgiftene under Forsvaret. Samlet sett foreslås derfor overføringen fra Statens petroleumsfond redusert med 341 mill. kroner i denne proposisjonen.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til merknader under kap. 5 i denne innstillinga der det går fram at løyvinga under kap. 5800 post 50 vert redusert med 12,5 mill. kroner i høve til framlegget i proposisjonen, dvs. med 353,178 mill. kroner til 22.752,5 mill. kroner.

3.7.15 Statsbankane

Budsjetteringsprinsipper for statsbankene

Samandrag

       På bakgrunn av Riksrevisjonens antegnelser til gjennomføring av bruttoføring av statsbankenes lånetransaksjoner i statsregnskapet for 1996, jf. Dok.nr.1 (1997-1998), omtales her i grove trekk de budsjetteringsprinsippene som er lagt til grunn i 1997 for de statsbankene som låner fra staten. Finansdepartementet ser at omtalen i St.prp. nr. 21 (1994-1995) i forbindelse med omlegging til bruttoføring av statsbankenes lånetransaksjoner var noe upresist formulert.

       Husbanken, Landbruksbanken, Lånekassen for utdanning og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond låner fra staten for å finansiere sin utlånsvirksomhet. Bevilgningene til statsbankenes innlån bevilges over de respektive bankenes utgiftskapitler på 90-poster. Avdragene inntektsføres i 1997 på 90-poster på kapitlene 5340, 5341, 5311 og 5310. Slik bruttobudsjettering er gjennomført for alle statsbankene.

       Utover dette eksisterer det enkelte forskjeller i selve budsjetteringsmåten og tilsvarende føring i statsregnskapet mellom bankene. Dette gjelder i første rekke den budsjettmessige håndtering av konvertering av bankenes innlån fra staten. Dette er et av de forhold Riksrevisjonen har tatt opp i sine antegnelser. Departementet vil peke på at konvertering av innlånene først og fremst har betydning for renteberegning av lånene.

       SND låner fra staten til valgfri løpetid, og de faktiske lån fra staten og avdrag til staten avhenger av hvilken løpetid SND velger for sine innlån. Dette skyldes at både utlånssiden og avdragssiden øker tilsvarende lånets størrelse hver gang SND innløser og refinansierer et lån fra staten. Konverteringen av SNDs innlån gir informasjon om omløpshastigheten på lånene, og det er hovedårsaken til at en har valgt en slik budsjetteringsmåte for SNDs innlån.

       Innlånssystemet til Husbanken og Landbruksbanken ble lagt om gjeldende fra 1. januar 1997. Det nye systemet går i korthet ut på at bankene betaler inn til staten det de selv mottar i renter fra sine låntakere. Under dette systemet er ikke lenger konvertering av innlån fra staten en aktuell problemstilling.

       Lånekassen for utdanning har fortsatt et innlånssystem med avdragsfrie 5-års lån. Innlånssystemet er primært en hjelpestørrelse for å beregne hvilke renter Lånekassen skal betale til staten og behovet for rentestøtte. Konverteringstidspunktet er fastsatt på forhånd og gir derfor ikke tilsvarende informasjon som for SND. Lånekassens innløsing og refinansiering av 5-års lånene føres derfor ikke i statsregnskapet som lån og avdrag ved hver konvertering.

       Ovennevnte budsjetteringsprinsipper er også lagt til grunn i budsjettet for 1998.

Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

4. Feilpostering i statsrekneskapen

Samandrag

       I statsregnskapet for 1996 ble det foretatt en feilpostering av en innbetaling på statens foliokonto på 45 mill. kroner. Beløpet ble postert på kap. 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum, i stedet for på Oljedirektoratets regnskapsførerkonto. Dette medførte at grunnlaget for avsetning til petroleumsfondet ble 45 mill. kroner for høyt. Feilposteringen ble ikke oppdaget før regnskapet for 1996 var avsluttet, og korrigering må derfor foretas i 1997. Etter Finansdepartementets mening er det mest korrekt at feilposteringen korrigeres ved en kreditpostering på Oljedirektoratets regnskapsførerkonto og debetpostering på konto for forskyvning av balansen, jf. forslag til vedtak IV. Petroleumsfondet berøres ikke ved denne korrigeringen.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa, jf. framlegg til vedtak IV.

5. Ny saldering av statsbudsjettet medrekna folketrygda for 1997

       Komiteen viser til at oppstillinga nedanfor viser forslag til nysaldert budsjett for 1997 i St.prp. nr. 25 (1997-1998), endringar ved handsaminga i fagkomiteane i Stortinget i høve til framlegg i proposisjonar etter at St.prp. nr. 25 (1997-1998) vart lagt fram og forslag til nysaldert budsjett for 1997 i denne innstillinga.

Tabell 5.1 Statsbudsjettets inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner (i mill. 1997 kroner).

Kilde: Finansdepartentet

       Komiteen viser til at det ved handsaminga i fagkomiteane etter at nysalderingsproposisjonen vart lagt fram er gjort to framlegg til endringar i høve til dei føresetnadene som er lagt til grunn i nysalderingsproposisjonen.

       Næringskomiteen har ved handsaminga av St.prp. nr. 12 (1997-1998), jf. Innst.S.nr.37 (1997-1998) gjort framlegg om at det under inntektskapittel 3958 Norsk Jernverk A/S post 70 Tilbakebetaling av tilskudd til førtidspensjonering skal løyvast kr  71.600.000, dvs. kr  11.600.000 meir enn i framlegget i proposisjonen.

       Samferdselskomiteen har ved handsaminga av St.prp. nr. 15 (1997-1998) gjort framlegg om at utgiftene under kap. 1300 Samferdselsdepartementet post 11 Varer og tjenester skal aukast med kr  3.600.000. Dette er kr  900.000 mindre enn det vart gjort framlegg om i proposisjonen.

       Komiteen viser til at det ikkje frå noko fleirtal i komiteen er gjort framlegg til endringar i høve til proposisjonen i denne innstillinga.

6. Forslag frå mindretal

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte:

7. Tilråding frå komiteen

       Komiteen viser til proposisjonen og til det som står framføre og rår Stortinget til å gjere slikt

       På statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1997 gjøres følgende endringer:

I.

II.

       Stortinget samtykker i at folketrygdens finansieringsbehov for 1997 dekkes ved statstilskudd.

III.

       Stortinget samtykker i at Planleggings- og samordningsdepartementet i 1997 kan inngå forpliktelser om bygging av et privatfinansiert Statens hus i Sør-Trøndelag.

IV.

       Stortinget samtykker i at Finansdepartementet kan korrigere en feilpostering på 45 mill. kroner på Oljedirektoratets regnskapsførerkonto med postering på konto for forskyvninger i balansen.