1. Programkategori 21.1 administrasjon m.m.

1.1 Kap. 1300 Samferdselsdepartementet

Sammendrag

       På kapitlet blir det gjort forslag om å redusere post 01 Løn og godtgjersle med 2,5 mill. kroner og auke post 11 Varer og tenester med 4,5 mill. kroner som kompensasjon for tomgangsleige for Samferdselsdepartementets tidlegare lokale.

       I brev av 9. desember 1997 til Stortingets presidentskap opplyser Samferdselsdepartementet at etter beskjed fra Statsbygg er det endelige beløpet som departementet skal betale til dekning av leieutgifter for 1997, bli vel 3,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen finner å justere beløpet på post 11 fra 4,5 mill. kroner til 3,6 mill. kroner i samsvar med opplysninger i brev fra Samferdselsdepartementet av 9. desember 1997, og slutter seg ellers til forslag under kap. 1300.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil minne om at Høyre tidligere har kritisert den manglende planlegging som er årsaken til at man har pådratt seg slike ekstrautgifter.

       Disse medlemmer vil ellers generelt vise til at komiteen gjennom flere år har fått seg forelagt proposisjoner omhandlende betydelige bevilgningsendringer ved årets utgang. Disse medlemmer finner dette utilfredsstillende.

       Disse medlemmer vil understreke at Stortingets bevilgningsvedtak skal følges. Dette stiller klare krav til de faktiske opplysninger departementet fremlegger for Stortinget som grunnlag for Stortingets budsjettvedtak, hovedsakelig gjennom St.prp. nr. 1.

       Disse medlemmer vil i tillegg peke på at betydelige budsjettavvik ifølge nærværende proposisjon er pådratt ved årets begynnelse. Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke på at Stortinget burde ha fått seg forelagt et eventuelt forslag til budsjettendringer på de berørte poster på et tidligere tidspunkt.

1.2 Kap. 1301 Forskning og utvikling m.v.

Sammendrag

       Utgreiingsbehovet i 1997 har vore noko lågare enn venta, og det blir derfor gjort framlegg om å redusere løyvinga på post 21 og post 51 med høvesvis 2,6 mill. kroner og 3,0 mill. kroner. Departementet foreslår videre at løyvingane på post 51 og 52 blir gitt stikkordet « kan overførast ».

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

2. Programkategori 21.2 sivil luftfart

2.1 Kap. 1310 Flytransport (jf. kap. 4310)

Sammendrag

       Post 70 Tilskot til innanlandske flyruter blir foreslått auka med 18,1 mill. kroner.

       Av beløpet gjeld 2,5 mill. kroner godtgjersle til SAS for perioden 1. november til 31. desember 1997 til ruta Lakselv-Tromsø, som er gitt SAS etter anbod. Dette blir finansiert ved å omdisponere midlar under kap. 1311 post 60 Tilskot til ikkje statlege flyplassar.

       15,6 mill. kroner utgjer tilskotsendring som følgje av omlegginga av lufthamnavgiftene som blei sett i verk frå og med 1997. I tillegg har ein på vanleg måte innført lufthamnavgifter ved Værøy helikopterplass etter opninga av den permanente landingsplassen i 1997.

       Endringa på 15,6 mill. kroner svarer til ein auke i avgiftsinntektene for eigarane av dei regionale lufthamnene (Luftfartsverket og kommunane). Behovet for tilskot over kap. 1311 Tilskot til regionale flyplassar blir derfor tilsvarande redusert, jf. post 70 Overføring til Luftfartsverket.

       Departementet gjer vidare framlegg om å redusere løyvinga på kap. 1310 post 71 frå 150 mill. kroner til 0 kroner. Avgiftsordninga fell bort frå og med 1998.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

2.2 Kap. 1311 Tilskot til regionale flyplassar

Sammendrag

       Post 60 Tilskot til ikkje statlege flyplassar og post 70 Overføring til Luftfartsverket, blir foreslått redusert med høvesvis 2,4 mill. kroner og 14,6 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1310 post 70.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

2.3 Kap. 4310 Flytransport (jf. kap. 1310)

Sammendrag

       Post 70 Avgift til finansiering av kjøp av flytransporttenester vert foreslått redusert frå 150 mill. kroner til 0 kroner, jf. omtale under kap. 1310 post 71.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3. Programkategori 21.3 vegformål

3.1 Kap. 1320 Vegadministrasjon (jf. kap. 4320)

Sammendrag

       For å tilpasse aktivitetsnivået til løyvingane er det bl.a. innført tilnærma tilsettingsstopp.

       Post 01 Løn og godtgjersler blir foreslått auka med 19 mill. kroner, post 11 Varer og tenester blir foreslått auka med 3 mill. kroner og post 30 Investeringar i vegadministrasjon vert foreslått redusert med 7 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at bevilgningene til kap. 1320 Vegadministrasjon de senere årene er blitt redusert samtidig som oppgavene har økt for vegetaten. Dette har også ført til at muligheten for kompetanseoppbygging i etaten er blitt redusert.

       Flertallet vil peke på at dette kan få uheldige virkninger for etaten på kort og lengre sikt og ber departementet følge denne utviklingen nøye.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre finner det bemerkelsesverdig at budsjettendringer som Stortinget foretok så sent som i juni ikke er fulgt opp. På enkelte poster er det brukt flere midler enn det bevilgningsnivå Stortinget i juni mente det var riktig å redusere.

       Disse medlemmer vil understreke at Stortingets vedtak ikke kan defineres som en henstilling til det berørte departement eller den berørte etat. Disse medlemmer kan ikke se at det av nærværende proposisjon fremgår noen god begrunnelse for alle budsjettoverskridelsene.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser at vegetaten er blitt tilført nye oppgaver, og at det videre er viktig å styrke miljøkompetansen i etaten.

       Dette medlem vil imidlertid også understreke at det er viktig å vurdere kritisk tilstivnethet i organisasjonen og oppgaver som kan nedprioriteres.

3.2 Kap. 1321 Drift av statens vegar m.v. (jf. kap. 4321)

Sammendrag

       Post 23 Vedlikehald og drift blir foreslått auka med totalt 104,6 mill. kroner. Av dette utgjer ekstrakostnadene i samband med dei ekstreme vêrforholda i Troms og Nordland vinteren 1997 70 mill. kroner.

       For det resterande beløpet, 34,6 mill. kroner, blir det vist til at i samband med Revidert nasjonalbudsjett 1997, jf. Innst.S.nr.295 (1996-1997), reduserte Stortinget løyvinga på post 23 med 49,6 mill. kroner. Statens vegvesen kan redusere utgiftene på denne posten med 15,0 mill. kroner utan at det får alvorlege konsekvensar for vedlikehald og drift av vegnettet.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de store ekstrakostnadene som ble påført deler av vegnettet sist vinter, vår og høst og slutter seg til at bevilgningen på post 23 blir økt med 104,6  mill. kroner.

       Komiteen legger til grunn at midlene også kan brukes i forbindelse med ekstrakostnader som skyldes ødeleggelse av vegnettet i form av ras, f.eks. raset på rv  808, parsell Levang - Bardal i Nordland.

3.3 Kap. 1322 Statens veganlegg (jf. kap. 4322)

Sammendrag

       Samferdselsdepartementet foreslår å omdisponere 48,6 mill. kroner frå kap. 1322 post 30 Riksveganlegg, til delvis dekking av forslaga om auke under kap. 1320 Vegadministrasjon og kap. 1321 Drift av statens vegar m.v.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3.4 Overføring av unytta løyvingar til nytt budsjettsystem

Sammendrag

       Statens vegvesen har fått nytt budsjettsystem frå og med 1998. Det nye budsjettsystemet har ei anna inndeling i kapittel og postar enn noverande system. Samferdselsdepartementet foreslår at unytta løyvingar under vegformål for 1997, som blir godkjend overførte til 1998, kan overførast til nye kapittel og postar i 1998 i samsvar med det nye budsjettsystemet.

       Samferdselsdepartementet foreslår vidare at unytta beløp på 16 mill. kroner på post 71 Nord-Norsk Trafikksenter A/S i Lenvik kan bli overført til 1998. Teknisk blir beløpet her lagt på kap. 1320 post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehald av riksvegar m.v, men øyremerkt trafikksenteret.

Komiteens merknader

       Komiteen ingen merknader.

3.5 Hovudvegutbygginga i Trondheim-området

Sammendrag

Revidert bompengeordning

       I proposisjonen blir det orientert om forslag til ny revidert bompengeordning i Trondheim, jf. St.prp. nr. 129 (1988-1989) Om hovudvegnettet i Trondheim-området.

       Proposisjonen opna for ei utbygging av hovudvegnettet i Trondheim-området fram mot, og ut 2005, med ei økonomisk ramme på om lag 2,5 mrd. 1997-kroner. Utbygginga skulle finansierast ved ein kombinasjon av statlege løyvingar og trafikantbetaling, høvesvis 41 % og 54 %.

       Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune har gjeve ein samla lånegaranti på 522 mill. kroner. Det er etablert eit innkrevjingsystem med 13 kontrollsnitt for finansiering av hovudvegutbygginga i Trondheim.

       Inntjeninga har vore om lag 198 mill. kroner lågare enn føresetnaden.

       For å få ei hovudvegutbygging i tråd med vedteken transportplan for Trondheim kommune har Trondheim bystyre og Sør-Trøndelag fylkesutval sommaren 1996 gjort vedtak om endring av innkrevjingsystemet. Utrekningar syner at det reviderte innkrevjinsystemet vil gje om lag 130 mill. kroner i årlege inntekter, mot 80 mill. kroner i dag.

       I 1995 vedtok Trondheim bystyre ein ny revidert transportplan for Trondheim-området som no blir lagt til grunn for revidert forslag til utbyggingsprogram.

       Framdriftsplanen i St.meld. nr. 37 (1996-1997) Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007 er endra ein god del i forhold til St.prp. nr. 129 (1988-1989). Dei viktigaste endringane er at heile programmet er redusert frå 2.530 mill. 1997-kroner til 2.080 mill. 1997-kroner.

       For å betale ned gjeld med påløpte rentekostnader og dekkje bompengedelen innan utgangen av 2005, må gjennomsnittleg årleg bompengeinntekt vere om lag 130-140 mill. 1997-kroner.

       Innkrevjingsordninga skal vere basert på same betalingssystem som i dag. Den auka innteninga vil bli oppnådd ved at talet på kontrollsnitt blir utvida til 24. Det er føresett at det nye innkrevjingsystemet vil bli teke i bruk i løpet av januar 1998.

       Etter den reviderte finansieringsplanen vil den statlege løyvinga for heile perioden 1986-2007 utgjere 44 % av total investering, medan bompengebidraget utgjer 56 %

       Samferdselsdepartementet tek atterhald om at statlege løyvingar må vurderast i dei årlege budsjetta.

       Det vil bli inngått ny avtale mellom Samferdselsdepartementet, ved Vegdirektoratet, og Trøndelag Bomveiselskap A/S i tråd med revidert standardavtale.

Fylkesvegprosjektet Østre Rosten i Trondheim - Forskottering

       Prosjektet, kostnadsrekna til 34, mill. kroner, er ein del av revidert transportplan for Trondheim kommune. Planen er lagt til grunn for revidert forslag til hovudvegutbygging i Trondheim-området.

       Samferdselsdepartementet går inn for at Trondheim kommune får høve til å forskottere inntil 34 mill. kroner til fylkesvegprosjektet Østre Rosten i Trondheim mot refusjon med framtidige bompengeinntekter, utan renter, i perioden 2002-2007.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til revidert bompengeordning for hovedvegutbyggingen i Trondheim-området. For å få hovedvegutbygginga i tråd med vedtatt transportplan for Trondheim kommune har Trondheim bystyre og Sør-Trøndelag fylkesutvalg gjort vedtak om endring av innkrevingssystemet.

       Flertallet viser til at transportplanvedtaket inneholder både stamvegprosjekt, prosjekt på det ordinære riksvegnettet og kommunale prosjekt.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til opplegget med det nye innkrevingssystemet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til det misforhold det er mellom inntekter fra bil og biltrafikk og det bilistene får igjen i form av veger.

       Disse medlemmer er på denne bakgrunn ikke enig at tallet på kontrollavsnitt økes til 24.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har vært kritisk til målsettingen med Trondheimspakken og viser til følgende forslag fra Sosialistisk Venstreparti i Trondheim bystyre:

       Dette medlem vil ut fra at dette er forkastet, akseptere endringene i innkrevingssystem.

       Dette medlem forutsetter at det legges vekt på å sikre elevenes skoleveg ved utbygging av fylkesvegprosjektet Østre Rosten.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, vil peke på at et viktig element for en effektiv trafikkavlastning av Trondheim sentrum er realisering av Nordre Avlastningsveg. Dette prosjektet er også av stor betydning for at viktige miljø- og trafikksikkerhetstiltak kan gjennomføres i Trondheim sentrum, samt tilknytningen til Trondheim havn og ny godsterminal for jernbanen.

       Flertallet ber departementet følge opp at framdriften i planleggingen av prosjektet opprettholdes.

4. Programkategori 21.5 jernbaneformål

4.1 Kap. 1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350)

       Post 23 Drift og vedlikehald blir foreslått auka med 35 mill. kroner til framskunding av vedlikehaldsarbeid på strekninga Sjølyst-Hell på Nordlandsbanen.

       Arbeid skulle etter planen gjennomførast i 1998 og endringa gir isolert sett eit mindrebehov i 1998, jf. omtale i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998).

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

4.2 Kap. 5611 Renter av lån til NSB BA

Sammendrag

       Post 80 renter blir foreslått redusert med kr  164.145.000, til kr  55.855.000. Som det går fram av St.prp. nr. 1 (1997-1998) blei det langsiktige lånet til NSB  BA fastsett til 2.135 mill. kroner ved kgl. resolusjon av 22. august 1997.

       Dei samla rentekostnadene for 12 månader i 1997 er rekna til kr  88.304.772. NSB BA har gjort val om renteperiode på 6 månader. Dette fører til at renter for perioden 1. august 1997 til 31. desember 1997 først vil bli betalt inn 31. januar 1998.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

5. Programkategori 22.1 post

5.1 Kap. 1371 Etablering av Posten Norge BA

Sammendrag

Styrking av eigenkapitalen i Posten Norge BA

       Posten Norge BA blei etablert som særlovselskap 1. desember 1996. Ved etableringa fekk Posten ein eigenkapital på 1.720 mill. kroner og eit statleg ansvarleg lån på 400 mill. kroner, til saman 2.120 mill. kroner, som svarer til ein eigenkapitaldel på om lag 40 %.

       Resultatutviklinga for Posten i 1997 viser at Posten truleg vil få eit monaleg dårlegare driftsresultat enn tidlegare venta. Ei vesentleg årsak til resultatsvekkinga er utvidinga av AFP-ordninga ved lønsoppgjeret våren 1997.

       Regjeringa legg stor vekt på å unngå uheldige rasjonaliseringstiltak i Posten, med auka behov for nedlegging av postkontor og fare for dårlegare postservice. Det svekte driftsresultatet vil svekkje Postens soliditet. Regjeringa finn det derfor naudsynt med ei styrking av eigenkapitalen i Posten, og foreslår at det blir gitt ei løyving med 300 mill. kroner i 1997 på kap. 1371 Etablering i Posten Norge BA, ny post 90.

Bruk av restruktureringsmidlar i Posten Norge BA

       I St.prp. nr. 2 (1996-1997) Om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m, er det opplyst at særlovselskapet Postverket (Posten Norge) har ei restruktureringsforplikting rekna til 1.500 mill. kroner som følgje av vedtekne endringar i postnettet. Av St.prp. nr. 1 (1997-1998) Samferdselsdepartementet går det fram at den totale forpliktinga er redusert til 1.340 mill. kroner på bakgrunn av nye utrekningar som viser at kostnadene i samband med restruktureringa av ekspedisjonsnettet blir lågare enn det ein opphavleg rekna med.

       Ein del av dei overtallige frå postkontornettet får mellombels arbeid i sorteringsterminalane. Regjeringa legg derfor til grunn at Posten også kan nytte restruktureringsløyvingane til omstillingstiltak knytta til sorteringsterminalstrukturen. Dette vil styrkje Posten.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at det i Posten har vært gjennomført og fortsatt gjennomføres til dels store omstillinger for å ha et tjenestetilbud som er konkurransedyktig på pris og kvalitet. Det er viktig at det skapes forutsigbarhet for Posten og de ansatte i disse prosessene. Flertallet slutter seg derfor til at omstillingsmidlene også kan nyttes til omstillingstiltak knyttet til sorteringsterminalstrukturen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at departementet mener at Postens resultat er så svakt at det er behov for en ny statlig bevilgning på hele 300 mill. kroner bare ca ett år etter at selskapet ble etablert med en egenkapital på 1.720 mill. kroner og i tillegg et ansvarlig statlig lån på 400 mill. kroner, en egenkapitaldekning på hele 40 %.

       Disse medlemmer finner regjeringen Bondeviks forslag bemerkelsesverdig i lys av at det i St.prp. nr. 1 (1997-1998) fra regjeringen Jagland, fremlagt i oktober, ikke opplyses noe om et slikt mulig behov.

       Disse medlemmers synspunkt forsterkes i denne sammenheng av at det i nærværende forslag til bevilgningsendring fremheves at de ekstra utgiftene i det vesentlige skyldes lønnsoppgjøret våren 1997, og at disse opplysningene således måtte være kjent ved fremleggelsen av statsbudsjettet. Regjeringen Bondeviks forslag blir ytterligere bemerkelsesverdig ettersom regjeringen Bondevik i sin budsjettavtale med Høyre og Fremskrittspartiet selv tok til orde for å redusere bevilgningen til omstrukturering innen Posten for budsjettåret 1998 med 200 mill. kroner, noe som også ble vedtatt i Stortinget.

       På bakgrunn av det som fremgår ovenfor, og i respekt for den budsjettavtale som regjeringen Bondevik har inngått med Høyre og Fremskrittspartiet for budsjettåret 1998, finner disse medlemmer det ikke mulig å støtte forslaget om å styrke Postens egenkapital med 300 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil be departementet vurdere å legge fram den såkalte § 10-rapporten for Stortinget allerede våren 1998 på grunn av egenkapitalsituasjonen i Posten Norge BA.

5.2 Kap. 5612 Renter av lån til Posten Norge BA

Sammendrag

       Post 80 Renter blir foreslått redusert med 32 mill. kroner til 113 mill. kroner.

       Posten Norge BA er etablert med eit ordinært statslån og eit statleg ansvarleg lån. Det ordinære lånet til Posten blei redusert frå 2.284 mill. kroner til 2.164 mill. kroner ved kgl. resolusjon av 22. august 1997. Det blei også nytta andre rentesatsar i dei opphavlege overslaga enn i dei som seinare er avtalte. Dette får verknad for rentebetalinga.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

6. Komiteens tilråding

       Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1997 vert det gjort følgjande endringar:

I.

II.

       Stortinget samtykkjer i at: