1. Sammendrag

Bakgrunn

       Anslagene for oljeinntektene var i det opprinnelige statsbudsjett for 1997 av Regjeringen anslått til 65,1 mrd. kroner og dette medførte et overskudd i statsbudsjettforslaget på 38 mrd. kroner. Statsøkonomien går altså med et meget betydelig overskudd og oljeinntektene må mer enn halveres før det nærmer seg underskudd. I Revidert nasjonalbudsjett som Stortinget behandlet 20. juni 1997, anslo Regjeringen oljeinntektene (statens netto kontantstrøm fra oljevirksomheten) til 77,6 mrd. kroner, altså en økning på 12,5 mrd. kroner. Senere har oljeprisen i kroner til dels vært høyere enn dette siste anslaget, men utviklingen er selvsagt meget usikker. Det er allikevel helt åpenbart at Norge uventet har fått betydelige inntekter som de ordinære budsjetter og derved utgifter ikke er basert på. De nye og udisponerte pengeinntekter som landet mottar, kan således enten spares for fremtiden eller benyttes til formål som er meget nødvendige i det norske samfunn.

       Hvis pengene i en viss grad brukes, må det særskilt skilles mellom investeringer som på en måte er engangsinvesteringer og driftsutgifter som må forventes å bli vedvarende. Det vil også være en såkalt makroøkonomisk forskjell på investeringer ettersom disse medfører et etterspørselspress innenlands eller om investeringen rettes mot innkjøp fra utlandet. De makroøkonomiske bekymringer for en eventuell virkning av investeringen vil bortfalle dersom innkjøpet skjer fra utlandet. Det er også slik at investeringer i utstyr vil kunne medføre reduserte driftsutgifter eller kapasitetsøkning i produksjonen som følge av mer avansert utstyr.

       Forslagsstilleren erkjenner altså de makroøkonomiske betenkeligheter ved i for stor grad ensidig å stimulere den innenlandske økonomi, men vil hevde at det er meget gode formål i det norske samfunn som nå kan imøtekommes gjennom å benytte en andel av de nye, uventede, ikke-disponerte og ikke-budsjetterte inntekter. Det tas derfor opp forslag om å benytte 2 mrd. kroner til kjøp av sykehusutstyr, 500 mill. kroner til kjøp av utstyr for politietaten og 1 mrd. kroner til innkjøp av EDB-utstyr, som f.eks. PCer til de norske skoler og utdanningsinstitusjoner. Disse investeringer dekkes inn ved å øke anslaget for oljeinntektene i statsbudsjettet for 1997 med det tilsvarende beløp på 3,5 mrd. kroner. Det foreslås opprettet egne fond for slike innkjøp slik at midlene kan benyttes selv om det går over til 1998.

Sykehusene

       I de norske sykehusene er det en prekær mangel på moderne utstyr. Samtaler med ledelsen på sykehusene i Stavanger, Narvik, Lillehammer, Kristiansund, Bodø, Bergen og Oslo gir et entydig resultat. Bedre og nytt utstyr vil bedre driftssituasjonen, bedre diagnosearbeidet, øke behandlingskapasiteten og bedre behandlingskvaliteten. Det opplyses også at ca 85 % av utstyrsanskaffelsene vil skje ved kjøp fra utlandet, slik at de ikke medfører noe etterspørselspress i Norge. Det vil muligens reduseres fordi reparasjonskostnader vil gå ned og behandlingskapasiteten og behandlingskvaliteten vil økes.

Politiet

       Det varierer selvsagt fra politistasjon til politistasjon og fra lensmannskontor til lensmannskontor, men det er åpenbart at mer og bedre EDB-utstyr, kommunikasjonsutstyr, transportmidler (biler), verneutstyr og generelt utstyr vil bedre politiets mulighet for å utføre sine lovpålagte oppgaver. Det meste av politiets utstyr er innkjøpt fra og produsert i utlandet, og vil således ikke medføre noe etterspørselspress i Norge. Resultatet av en ekstraordinær mulighet til å kjøpe inn utstyr, vil kun bli en bedret mulighet for bekjempelse av kriminaliteten.

Skoler og utdanningsinstitusjoner

       Statsminister Jagland har uttalt at han for fremtiden vil satse på utdanning, utdanning og utdanning. På dette området hjelper det ikke med ord, men det vil hjelpe med utstyr. Norske skoler trenger en skikkelig opprustning når det gjelder moderne PC-er slik at norske elever kan skaffe seg det beste grunnlag for videre studier. Dette gjelder både skoleverket og de høyere utdanningsinstitusjoner. Særlig EDB-utstyr blir produsert i utlandet, og de ekstraordinære oljeinntekter gir nå Norge en unik mulighet til et skikkelig omfattende anskaffelsesprogram av moderne utstyr.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       På statsbudsjettet for 1997 gjøres følgende endringer:

       Regjeringen gis fullmakt til å opprette fondene og tildele midlene under kap. 731, 441 og 227 slik at disse utnyttes på best mulig måte.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Berit Brørby Larsen, Helga Rullestad og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S Sørfonn, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen og fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen, viser til følgende svar fra finansministeren 3. november 1997:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget nå har statsbudsjettet for 1998 til behandling. Flertallet vil ikke foreslå ytterligere påplusninger på inneværende års budsjett. Når det gjelder spørsmålet om å etablere fond for ytterligere innkjøp av utstyr til det offentlige, viser flertallet til at denne problemstillingen er berørt i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 1998, St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) avsnitt 3.2.

       Flertallet vil komme tilbake til en prinsipiell drøfting av de problemstillinger som reises i Dok.nr.8:03 (1997-1998) på et senere tidspunkt. Det vises i den forbindelse til finansministerens brev. Flertallet mener derfor at forslaget bør vedlegges protokollen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det vil bli importert varer og tjenester for om lag 350 mrd. kroner i 1997. Det offentlige kjøper varer og tjenester for et beløp i størrelsesorden 150 mrd. kroner i løpet av et år. En betydelig del av dette er import. Disse medlemmer har sterke prinsipielle motforestillinger mot å åpne for at deler av den offentlige sektor skal få noen ekstra innkjøpsmilliarder utenom de ordinære postene på statsbudsjettet til import av spesielt utstyr.

       For det første vil disse medlemmer peke på at såkalte fondskonstruksjoner til innkjøp av utstyr i utlandet i tillegg til det ordinære statsbudsjettet, vil bidra til å trekke oppmerksomheten bort fra den helhetstenkning som utformingen av et statsbudsjett bør være preget av. Forslaget fra representanten Hagen bærer da også direkte preg av at dette er en fiks måte å bruke mer oljepenger på enn Stortinget tidligere har funnet forsvarlig.

       For det andre vil disse medlemmer vise til at kjøp av varer og tjenester, det være seg i Norge eller i utlandet, har realøkonomiske virkninger for Norge. Fondskonstruksjoner i tillegg til det ordinære statsbudsjettet vil ha nøyaktig de samme effekter. F.eks. har import av utstyr direkte etterspørselseffekter for norsk økonomi:

       Som et eksempel på aktivitetseffekten av kjøp av utstyr i utlandet, er det flere ganger vist til at import av en PC genererer innenlandsk aktivitet og representerer kostnader som overstiger de isolerte importkostnadene av en PC.

       Disse medlemmer vil også peke på at innkjøp av utstyr i utlandet gjennom såkalte fond i tillegg til det ordinære statsbudsjettet, har indirekte etterspørselseffekter for norsk økonomi som ikke er omtalt i forslaget. De virksomheter som får tilgang til ekstramidler på denne måten, vil kunne tilpasse aktiviteten over de ordinære budsjettene på en annen måte enn opprinnelig tenkt. Større deler av de ordinære budsjettmidlene vil kunne bli brukt på kjøp av varer og tjenester produsert i Norge. En annen effekt kan være at den bedrede budsjettsituasjonen for enkelte virksomheter vil kunne føre til økt lønnspress.

       Disse medlemmer vil peke på at ingen av de ovennevnte forhold er drøftet i forslaget.

       Disse medlemmer vil videre peke på at regjeringen Bondevik i sitt budsjettforslag ikke har fulgt opp sin regjeringserklæring på dette området på annen måte enn å si at « Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget når de ulike forholdene er tilstrekkelig belyst ». Disse medlemmer tolker dette dithen at heller ikke Regjeringen har funnet opprettelsen av såkalte fond utenom statsbudsjettet til innkjøp av utstyr i utlandet uproblematisk, hverken i forhold til den helhetlige budsjettbehandling eller innkjøpenes etterspørselseffekter.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er et stort behov for bedre og nytt utstyr ved flere norske sykehus, ved politiet og på skoler og utdanningsinstitusjoner. Disse medlemmer anser en slik investering som ikke-inflasjonsdrivende fordi denne type utstyr for det alt vesentligste produseres i utlandet. Disse medlemmer forutsetter selvsagt at vanlige offentlige regler, inkludert EØS-regler, som gjelder for offentlige innkjøp følges til punkt og prikke.

       Disse medlemmer viser til at Norge har fått betydelige merinntekter som det vedtatte budsjett for 1997 ikke er basert på. Det er således ikke snakk om å hente penger fra oljefondet til å dekke de foreslåtte ekstraordinære innkjøp, men kun å benytte de uforutsette, ubenyttede, ubudsjetterte og frie inntekter som nå foreligger til et meget nødvendig formål. I alle sektorer vil en utskifting av foreldet og gammeldags utstyr kun medføre fordeler. I mange sammenhenger vil utgifter til reparasjon og vedlikehold av gammelt utstyr bli sterkt redusert. Kvaliteten på arbeidet vil bli langt bedre med moderne utstyr, kapasiteten vil økes særlig i sykehusene og utdanningsinstitusjonene som følge av en langt høyere effektivitet med moderne utstyr. Arbeidsmoralen til de ansatte vil bedres radikalt fordi toppmoderne arbeidsredskap virker stimulerende.

       Disse medlemmer finner det komplett meningsløst og uforståelig at norske sykehus, norske utdanningsinstitusjoner og norsk politi skal ha mangel på moderne utstyr og derved redusere nytten av den menneskelige arbeidsinnsats i disse sektorer, når staten har mottatt nye og uventede inntekter som muliggjør en ekstraordinær løsning ved anskaffelse av nytt utstyr uten at det går ut over noe annet formål. Disse medlemmer anser nødvendigheten og omfanget av utstyrsbehovet for å være godt dokumentert og vil avvise at opplæring til bruk av nytt utstyr på noen måte er noen aktuell problemstilling. Nytt utstyr vil også i langt sterkere grad redusere krav til bemanning og tidsbruk for arbeidstagerne, slik at tid brukt til opplæring vil mer enn tilstrekkelig bli innspart ved bruk av nytt utstyr slik at totalen vil bli positiv uansett.

       Disse medlemmer erkjenner at det gjenstår få uker av 1997 og at det derfor vil være vanskelig å disponere midler til kjøp av utstyr i inneværende budsjettår, og foreslår derfor at bevilgningen gjøres overførbar. Dette gir også Regjeringen anledning til å organisere innkjøpene på en faglig forsvarlig måte basert på innhentede ønsker fra de berørte sektorer og slik at bevilgningene fordeles til de institusjoner og etatsledd som best kan dokumentere sine behov.

       Disse medlemmer vil påpeke at benevnelsen « fond » av enkelte er misforstått dithen at det skulle være avkastningen av et fond som skulle benyttes til innkjøp av utstyr og ikke selve kapitalen. Disse medlemmer tillater seg derfor å endre forslaget slik at det blir ordinære bevilgninger på 97-budsjettet som gjøres overførbare, og at disse disponeres av de respektive departementer på normal måte. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at det bevilges på 1997-budsjettet og ikke det ordinære statsbudsjett for 1998, for å holde formålet utenfor den ordinære budsjettbehandling, noe som understreker det ekstraordinære ved at bevilgningen dekkes av ekstraordinære og ubudsjetterte inntekter. Det er ikke mulig å behandle et ekstraordinært innkjøp med ekstraordinære inntekter i det ordinære budsjett fordi det i et normalt budsjett ikke er noen ekstraordinære inntekter, men kun ordinære påregnelige i henhold til bevilgningsreglementet.

       På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       Dok.nr.8:03 (1997-1998) forslag fra stortingsrepresentant Carl I Hagen om endringer i statsbudsjettet 1997 med tilleggsbevilgning til fond for engangsinnkjøp av nytt utstyr til norske sykehus, utdanningsinstitusjoner og politietat vedlegges protokollen.

       På statsbudsjettet for 1997 gjøres følgende endringer:

       Regjeringen gis fullmakt til å tildele midlene under kap. 731, 441 og 227 slik at disse utnyttes på best mulig måte.

       Komiteens medlemmer fra Høyre er positive til en prioritering av utstyrsanskaffelse innenfor budsjettet, og finner det formålstjenlig å ta standpunkt til størrelse og prioritering av utstyrsinvesteringer som et ledd i en samlet budsjettbehandling.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til tidligere forslag om å bruke deler av oljefondet til samfunnsnyttige investeringer som investeringer i jernbanemateriell, forskning, kunnskap, medisinsk utstyr, miljøtiltak og fond for å bidra til nasjonalt eierskap. Dette medlem mener det er fornuftig å investere deler av vår oljeformue i langsiktige investeringer innen disse feltene. Dette medlem er derfor sympatisk innstilt til deler av dette dokumentforslag. Imidlertid vil dette medlem komme tilbake til de ulike investeringer dette medlem ønsker å foreta i B.innst.S.nr.I (1997-1998).

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag

       Dok.nr.8:03 (1997-1998) forslag fra stortingsrepresentant Carl I Hagen om endringer i statsbudsjettet 1997 med tilleggsbevilgning til fond for engangsinnkjøp av nytt utstyr til norske sykehus, utdanningsinstitusjoner og politietat vedlegges protokollen.

       På statsbudsjettet for 1997 gjøres følgende endringer:

       Regjeringen gis fullmakt til å tildele midlene under kap. 731, 441 og 227 slik at disse utnyttes på best mulig måte.

4. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Dok.nr.8:03 (1997-1998) forslag fra stortingsrepresentant Carl I Hagen om endringer i statsbudsjettet 1997 med tilleggsbevilgning til fond for engangsinnkjøp av nytt utstyr til norske sykehus, utdanningsinstitusjoner og politietat - vedlegges protokollen.