12. Andre forslag og merknader fra komiteen
- 12.1 Utvidelse av Skattefunn-ordningen
- 12.2 Opphevelse av arveavgiftsloven
- 12.3 Eiendomsskatt
- 12.4 Økt saldoavskrivning
- 12.5 Startavskrivning for grønne investeringer
- 12.6 Økt minstefradrag for pensjonister
- 12.7 Formuesskatt og arveavgift
- 12.8 Fjerning av beløpsgrensen for skattefradrag for tilbakeført underskudd
- 12.9 Økt gavefradrag og økt beløpsgrense for arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner
- 12.10 Næringsfradrag for selvstendig næringsdrivende
- 12.11 Bedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende
- 12.12 Boligsparing med skattefradrag for ungdom (BSU)
- 12.13 Fradrag for fagforeningskontingent
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge bruker en vesentlig lavere andel av BNP til FoU enn gjennomsnittet i OECD og at det først og fremst er den private forskningen som er mindre i Norge enn i sammenlignbare land. Disse medlemmer ser på forskning og utvikling som en investering i fremtiden, og tror derfor at hver krone som blir investert i FoU vil gi merverdier tilbake i form av økt verdiskaping. Skattefunn-ordningen har vist seg som et treffsikkert og godt virkemiddel for å øke privat FoU. Det er derfor underlig at Regjeringen først i tiltakspakken vinteren 2009 skjønte at det er riktig å stimulere slik FoU, etter å ha svekket ordningen ved tidligere tilfeller.
Disse medlemmer mener det fortsatt er behov for å styrke ordningen, ikke minst i den nedgangstiden vi står oppe i og fremmer følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 16-40 annet ledd bokstav a første punktum skal lyde:
Skattyters kostnader til egenutførte forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 8 mill. kroner i inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:
"I
Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning som indeksregulerer beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert år.
II
Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved at regelen om maksimal timesats på 500 kroner fjernes.
III
Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved å fjerne regelen om at antall timer ved personal- og indirekte kostnader begrenses for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. år.
IV
Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre tilskuddsordningen for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn-ordningen med virkning fra og med arbeid som er utført i 2008. Ulønnet arbeid som har funnet sted i 2006–2007, gis tilskudd i form av bagatellmessig støtte på samme måte som for perioden 2002–2005.
V
Stortinget ber Regjeringen evaluere hvordan Skattefunn-ordningen kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter.
VI
Stortinget ber Regjeringen opprette et eget styringsorgan for Skattefunn, med flertall av brukerrepresentanter."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at arveavgiften har mange utilsiktede og urettferdige utslag, ikke minst har Regjeringens endringer i verdsettelsesrabattene ved generasjonsskifte skapt slike utslag. Disse medlemmer mener derfor at arveavgiften må fjernes og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"I
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om arveavgift oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med 1. juli 2009."
Komiteens medlem fra Venstre støtter forslaget om å oppheve arveavgiften, og viser til at Venstre foreslo en avvikling av hele arveavgiften i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader i Innst. S. nr. 355 (2008–2009) og fremmer følgende forslag:
"I
I lov 6. juni 1975 nr. 29 gjøres følgende endring:
Ny § 3 skal lyde:
Kommunestyret kan berre skriva ut eigedomsskatt i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis, eller der slik utbygging er i gang. Utan omsyn til om det i kommunen er område som nemnd i første punktum eller ikkje, kan kommunestyret velja å skrive ut eigedomsskatt berre på verk og bruk som nemnde i § 4 andre leden andre og tredje punktum. Vedtaket kan gjelda for heile kommunen når vilkåra etter første punktum er stetta.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med 1. januar 2010."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår økt avskrivningssats i saldogruppe e) skip, fartøyer, rigger mv. fra 14 pst. til 20 pst. Disse medlemmer viser ellers til merknader i Innst. S. nr. 355 (2008–2009) til St.prp. nr. 67 (2008–2009) om tilleggsbevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett for 2009.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 14-43 første ledd bokstav e skal lyde:
e. skip, fartøyer, rigger mv. – 20 prosent.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2009."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil understreke at vi står midt oppe i en alvorlig nedgangstid hvor stimulanser for bedrifter og arbeidsplasser er påkrevet. Forbedring av avskrivningssatser for maskiner vil kunne øke lønnsomheten og stimulere til investeringer som gir miljøgevinster og energieffektivitetsforbedringer. Disse medlemmer viser til at avskrivningssatsen i saldogruppe d (personbiler, traktorer, maskiner, redskap instrumenter, inventar, mv.) er lavere enn i de fleste land vi kan sammenligne oss med og slik sett også har betydning for bedriftenes lokaliseringsbeslutninger.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til endring i skatteloven:
"I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 prosent.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. juli 2009."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av at myndighetene legger til rette for at det skal lønne seg for næringslivet å gjøre bærekraftige investeringer som et virkemiddel mot klimakrisen. Disse medlemmer har tro på at norske bedrifter vil strekke seg enda lenger i miljøvennlig retning dersom myndighetene legger bedre til rette for at en slik utvikling i sterkere grad vil fremme bedriftenes konkurranseevne også på kort sikt. Slike tilretteleggende tiltak er særlig sentrale i dagens krevende konjunktursituasjon som følge av finanskrisen. Disse medlemmer vil derfor innføre rett til ekstra avskrivningssats på 7,5 pst. på investeringer i ny fornybar energi, i tråd med forslag fremmet i kap. 3.2.3 i Innst. O. nr. 43 (2008–2009) med virkning for inntektsåret 2009.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 18-6 nytt sjette ledd:
(6) Anskaffelsesverdi for driftsmiddel som benyttes til produksjon av fornybar energi kan i tillegg til å avskrives etter § 14-43 og § 18-6 første til femte ledd avskrives med inntil 7,5 prosent av grunnlaget årlig i de fire første inntektsårene etter at driftsmiddelet er ervervet. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av dette, herunder hvilke driftsmidler som omfattes.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at pensjonistene betaler alt for mye skatt og foreslår derfor at satsen i minstefradraget økes fra 26 pst. til 33 pst. fra 1. juli 2009. Dette innebærer at pensjonister får fradrag for 26 pst. av inntekten i minstefradrag i første halvår 2009, og 33 pst. av inntekten i andre halvår av 2009.
Disse medlemmer viser ellers til merknader i Innst. S. nr. 355 (2008–2009) til St.prp. nr. 67 (2008–2009) om tilleggsbevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett for 2009.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav b skal lyde:
b. Minstefradrag i pensjonsinntekt, jf. § 6-31 første ledd bokstav b, gis med 26 pst. av summen av slik inntekt. Fra 1. juli 2009 gis minstefradrag med 33 pst. av summen av slik inntekt.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning fra 1. juli 2009."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Regjeringen valgte å fremme flere forslag i St.prp. nr. 1 (2008–2009) som økte skattebyrdene for næringslivet nettopp idet landet gikk inn i den verste økonomiske krisen siden 1930-årene. I sin tiltakspakke i februar 2009 fastholdt Regjeringen forslagene om økt formuesskatt gjennom økte ligningsverdier på næringseiendom, avskaffelse av 80-prosentregelen og økt arveavgiftsgrunnlag ved generasjonsskifter. Disse medlemmer vil sterkt understreke at dette var feil virkemidler på galt tidspunkt, noe utviklingen i norsk næringsliv nå klart viser. Næringslivets betydelige utfordringer i en krisetid burde ikke vært møtt med skatteskjerpelser, noe som bare forsterker mange bedrifters problemer.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 4-10 tredje ledd med tilhørende overgangsregel oppheves.
§ 17-10 skal lyde:
§ 17-10 Begrensning i samlede skatter
1. Hvis skattyters samlede skatter ved endelig ligning overstiger 80 prosent av alminnelig inntekt fradratt tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42, skal formuesskatt til staten og dernest formuesskatt til kommunen nedsettes slik at nevnte grense ikke overskrides. Skatt av nettoformue over 1 000 000 kroner kan likevel ikke nedsettes inder 0,8 prosent av den overskytende formue.
2. Skatt som utlignes med hjemmel i petroleumsskatteloven kan ikke nedsettes.
3. Samlede skatter etter første ledd omfatter:
a) Inntekts- og formuesskatt til staten med unntak av toppskatt.
b) Inntekts- og formuesskatt til kommunen.
c) Inntektsskatt til fylkeskommunen.
4. Følgende beløp tas ikke i betraktning ved anvendelsen av §§ 17-10 og 17-11:
a) Inntekt som skattlegges med særskilt sats etter § 11-22 første ledd og skatt av slik inntekt.
b) Særskatt til staten etter petroleumsskatteloven § 5.
c) Tillegg etter ligningsloven kapittel 10.
5. Begrensning etter denne paragraf gis bare for skattyter med rett til personfradrag etter § 15-4 og for slik skattyters dødsbo.
§ 17-11 skal lyde:
§ 17-11 Særlig om begrensning i samlede skatter for ektefeller
Ved ligning etter §§ 2-10 til 2-16 gjelder bestemmelsene i § 17-10 første ledd for inntekt som lignes under ett, og for skatten av denne inntekten og felleslignet formue. Nedsettelsen av skatt skal beregnes før fordeling etter § 2-13 og fordeles mellom ektefellene etter størrelsen av den enkeltes nettoformue ved statsskatteligningen.
II
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endring:
§ 11A skal lyde:
§ 11A Verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlig selskap og kommandittselskap
Verdien av ikke-børsnoterte aksjer settes til 30 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi slik denne fastsettes etter skattelovens § 4-12 annet og fjerde ledd. Andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap verdsettes på tilsvarende måte. Ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til 30 prosent av aksjenes antatte omsetningsverdi, eller til 30 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi slik denne fastsettes etter skattelovens § 4-12 tredje og fjerde ledd når den avgiftspliktige krever dette.
Den avgiftspliktige kan likevel velge at verdien settes til aksjens eller andelens forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi.
Verdsettelsestidspunktet etter denne paragraf er 1. januar i det år rådigheten erverves.
III
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.
Endringen under II trer i kraft straks og med virkning for arv og gave hvor rådigheten erverves av arve- og gavemottaker 1. januar 2009 eller senere.
IV
Ved ikrafttreden av endringene under II oppheves overgangsregel A og B til § 11A i lov 12. desember 2008 nr. 87 om endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til den globale finanskrisen som også rammer mange norske bedrifter og arbeidstakere i form av en vanskeligere finansieringssituasjon, svekket lønnsomhet og økende arbeidsledighet. Dette medlem vil i hovedsak gi Regjeringen honnør for håndteringen av finanskrisen så langt, selv om den unnlot å stemme for Kristelig Folkepartis tiltakspakke mot arbeidsledighet som ble fremmet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2009 og i stedet ventet til ut på nyåret med å fremme en liknende pakke. Dette medlem mener imidlertid at det er behov for ytterligere tiltak for å styrke norske bedrifters konkurranseevne på kort sikt. Et slikt tiltak kan være å fjerne beløpsgrensen for skattefradrag for tilbakeført underskudd, noe som vil bedre likviditeten i bedriftene og bidra til å hindre konkurser og nedbemanning.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 16-62 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsårene 2008 og 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Innst. O. nr. 43 (2008–2009) hvor disse partier gikk inn for å utvide ordningen for skattefradrag for tilbakeført underskudd ved å oppheve det beløpsmessige taket i ordningen.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av arbeidet som utføres av de frivillige organisasjonene. Frivillig sektor er en sektor av stor samfunnsmessig verdi. Skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner har vært en positiv bidragsyter til en betydelig vekst i gavene til frivillige organisasjoner. Fradraget har fungert som en katalysator for mer frivillighet. Dette medlem finner det oppsiktsvekkende at Regjeringen siden den tiltrådte, ikke har funnet råd til å øke fradraget med en eneste krone. Dette medlem foreslår at dette fradraget skal økes fra 12 000 til 18 000 kroner.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 18 000 kroner årlig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Dette medlem vil videre gjøre det lettere for frivillige organisasjoner å rekruttere og beholde medarbeidere. Derfor vil dette medlem øke beløpsgrensene for betaling av arbeidsgiveravgift til hhv. 500 000 kroner pr. organisasjon og 50 000 kroner pr. ansatt.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000 kroner per ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntekståret 2009."
Komiteens medlem fra Venstre viser til skattereformens mål om et enklere og flatere skattesystem, med tilnærming av skattesatser mellom arbeid og kapital og færre fradrag. Dette medlem støtter helhjertet opp om disse hovedretningslinjer, og mener at antallet fradrag må begrenses og at fradrag som bare er knyttet til enkeltgrupper uten saklig begrunnelse må reduseres og etter hvert avskaffes. De mest målrettede fradragene vil være store bunnfradrag eller minstefradrag som tar høyde for at det av ulike årsaker finnes en rekke utgifter som kan betraktes som utgifter til inntekts ervervelse, og som dermed ikke skal skattlegges. Mens det for vanlige lønnsmottakere til dels er tatt høyde for dette, må selvstendig næringsdrivende dokumentere alle utgifter som går til fradrag på skattbar inntekt. For svært mange dreier dette seg om mange småutgifter som må dokumenteres, med den merbelastning det har i form av tid som går med til denne type unødvendig papirarbeid. Dette medlem foreslår derfor en rett til å gi selvstendig næringsdrivende mulighet til å velge et bunnfradrag på linje med, og i samme omfang som, vanlige arbeidstageres rett til minstefradrag. Dette medlem viser videre til Dokument nr. 8:52 (2007–2008) om å innføre rett til et næringsfradrag for selvstendig næringsdrivende for nærmere beskrivelse og argumentasjon for forslaget.
Dette medlem viser til at det ikke har vært mulig for Finansdepartementet å beregne de økonomiske konsekvensene av forslaget. Sjablonmessig foreslår Venstre derfor å øke bevilgninger med 50 mill. kroner for å innføre en rett til et slikt fradrag under kap. 5501 post 72.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-31 annet ledd skal lyde:
(2) Det gis minstefradrag i brutto virksomhetsinntekt til selvstendig næringsdrivende etter § 5-30.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Komiteens medlem fra Venstre viser til at selvstendige næringsdrivende fra og med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6 G), riktignok finansiert av økt trygdeavgift for den samme gruppen. Dette medlem viser til at Venstre gikk imot denne økte trygdepremien i sitt alternative statsbudsjett for 2008 og at Venstre videre foreslo en reversering av den økte trygdeavgiften i Revidert nasjonalbudsjett 2008.
Dette medlem ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Dette medlem vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis samme sosiale rettigheter som andre arbeidstakere. En rekke gründere og entreprenører starter i det små med egen virksomhet. Det er derfor behov for at denne gruppen likestilles med hensyn til trygderettigheter når det gjelder omsorg for egne barn og sykdom under svangerskap. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge og evne å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved sykdom under svangerskap og omsorg for små barn når det gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger. For å få full godtgjørelse i permisjonstiden i dag må selvstendig næringsdrivende tegne egne forsikringer, forsikringer som er forholdsvis kostbare og medfører en belastning som svekker rekrutteringen til slik virksomhet. Dette medlem mener at dagens trygdeordninger for denne gruppen ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet.
Dette medlem mener at selvstendig næringsdrivende i tillegg til de rettigheter som er gjeldende fra 1. juli 2009, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, skal gis rett til:
a) 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G).
b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G).
c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G).
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal trygden dekke sykepenger med 100 pst. fra første sykemeldingsdag.
Nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir fjerde, femte og sjette ledd.
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som har omsorg for barn ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet
a) på grunn av nødvendig tilsyn med og pleie av sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon,
b) fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk,
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon, eller
d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger en oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen.
§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:
For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger fra 1. dag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-16 nytt andre ledd skal lyde:
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil ikke få redusert prosent som ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli 2009."
Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 omsider har etterkommet et forslag som flere opposisjonspartier har foreslått i en rekke budsjettbehandlinger, nemlig å heve beløpsgrensene i BSU-ordningen for å stimulere til økt sparing blant unge i etableringsfasen. Dette er spesielt viktig i en tid hvor det synes som om det blir vanskeligere å få fullfinansiert egen bolig. Med fortsatt høye boligpriser og utrygghet i arbeidsmarkedet er det imidlertid nødvendig med ytterligere forbedringer av ordningen. En økning fra maksimalt 100 000 kroner til maksimalt 150 000 kroner er imidlertid en for liten økning. Dette medlem foreslår derfor å øke det samlede sparebeløpet fra 100 000 kroner til 200 000 kroner.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
16-10 tredje ledd første og andre punktum skal lyde:
Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 200 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Komiteens medlem fra Venstre viser til at skattefradraget for fagforeningskontingent under den rød-grønne regjeringen har økt betydelig mye mer enn andre fradrags- og beløpsgrenser i skatteloven. Dette innebærer en uakseptabel forskjellsbehandling av skattytere, og dette medlem vil derfor halvere fradraget fra maksimalt 3 600 kroner til 1 800 kroner per år. Etter dette medlems syn har den kraftige skatteletten til et utvalg "av sine egne" som Regjeringen har gjennomført i denne perioden, ikke bidratt til noe annet enn å holde fagforeningskontingenten kunstig høy.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Fradrag kan gis med inntil 1 800 kroner eller inntil 2 promille av samlet utbetalt lønn.
§ 6-20 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av året.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. juli 2009."