Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips

Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv.

Dette dokument

Tilhører sak

Endringar i skatte- og avgiftslovgivninga mv.
Gå til saker

Alt om

Avgifter
Skatter
Toll
Gå til alle temaer

Innhold

Til Odelstinget

I proposisjonen inngår:

  • Forslag til endring i reiarlagsskatteordninga – lemping i forbodet mot å yte lån og stille sikkerheit

  • Forslag til skatterettsleg handsaming av ansvar for kostnader til disponering av innretningar i petroleumsverksemd

  • Forslag om oppheving av petroleumsskattelova § 9

  • Forslag til endring av reglane om konsernbidrag for særskattepliktig selskap

  • Forslag om skattefritak for Eksportutvalget for fisk AS

  • Forslag til endring av treprosentregelen i fritaksmetoden – nekting av frådrag (kredit) for utanlandsk skatt

  • Forslag til endring i dokumentavgiftslova

  • Forslag om oppheving av særlege regler om avrunding

  • Forslag til endring av reglane om frådrag for pengegåver til frivillige organisasjonar.

  • Forslag til oppretting av feil og klargjering av lovtekst

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar Sandal, Eirin Kristin Sund og Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Linda C. Hofstad Helleland og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at Regjeringens vurderinger og forslag er nærmere omtalt nedenfor i innstillingen og i Ot.prp. nr. 95 (2008–2009).

Det vart ved lov 14. desember 2007 nr. 107 vedteke endringar i den særskilte skatteordninga for reiarlagselskap, jf. Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) og Innst. O. nr. 1 (2007–2008). Endringane trådde i kraft med verknad frå og med inntektsåret 2007.

Endringane gjekk mellom anna ut på innføring av endeleg fritak for skatt på inntekter frå skipsfartsverksemd, samt ei utviding av kva slags verksemd selskapa kan drive.

Selskap med skattekredittar frå den tidlegare reiarlagsskatteordninga kan ikkje yte lån til eller stille sikkerheit til fordel for skattytarar utanfor ordninga med direkte eller indirekte eigarinteresser i selskapet, selskap som slik skattytar har direkte eller indirekte eigarinteresser i eller til skattytarens nærståande, jf. overgangsreglane til endringane i skattelova §§ 8-14, 8-15 og 8-17, vedteke ved lov 14. desember 2007 nr. 107.

Departementet foreslår ei lemping i forbodet mot å yte lån og stille sikkerheit. Forslaget inneber at reiarlagselskap med skattekredittar frå den tidlegare reiarlagsskatteordninga kan stille sikkerheit til fordel for selskap utanfor ordninga med direkte eller indirekte eigarinteresser i reiarlagselskapet, og selskap som slikt selskap har direkte eller indirekte eigarinteresser i. Sikkerheita må stillast til ein finansinstitusjon. Forslaget gir ikkje reiarlagselskapa høve til å stille sikkerheit til fordel for fysiske personar med direkte eller indirekte eigarinteresser i selskapet, eller til nærståande til slike fysiske personar, som til dømes foreldre, ektefelle og barn.

Forbodet mot å yte lån vidareførast uendra. Forbodet gjeld ikkje for regresskrav som skyldast at ei tidlegare stilt sikkerheit er blitt gjort gjeldande av ein kreditor.

Departementet foreslår å endre overgangsreglane til omlegginga av reiarlagsskatteordninga, slik at reiarlagselskap med skattekredittar frå den tidlegare reiarlagsskatteordninga kan stille sikkerheit til fordel for nærståande selskap utanfor ordninga, dersom sikkerheita stillast for eit lån ytt av ein kvalifiserande finansinstitusjon.

Reiarlagsskatteordninga inneber ein økonomisk fordel for selskapa i form av skattefritak for laupande skipsfartsinntekter og gevinstar ved sal av driftsmidlar o.a. Den økonomiske fordelen skattefritaket inneber er offentleg støtte, jf. EØS-avtalen artikkel 61. Som hovudregel må alle offentlege støttetiltak notifiserast til EFTAs overvakningsorgan (ESA), og kan ikkje setjast i verk før tiltaket er godkjend av ESA. Plikten til å notifisere gjeld både for nye støtteordningar og endringar i eksisterande støtteordningar.

Lempinga i forbodet mot å yte lån og stille sikkerheit vart notifisert til ESA 17. februar 2009, og ESA vedtok 31. mars 2009 å godkjenne endringane.

Departementet viser til forslag til endringar i tiande ledd i overgangsreglane til endringane i skattelova §§ 8-14, 8-15 og 8-17, vedteke ved lov 14. desember 2007 nr. 107.

Departementet legg til grunn at dei økonomiske og administrative følgjene av forslaget er små.

For selskap innanfor reiarlagsskatteordninga med skattekredittar frå den tidlegare ordninga vil forslaget gi økt fleksibilitet i finansieringa og likviditetsstyringa, ved at dei kan bruke ikkje skattlagt kapital som grunnlag for å stille sikkerheit til fordel for nærståande. Dette kan gje selskapa høve til å forhandle fram endringar i gjeldande låneavtalar og sikkerheiter, med sikte på å oppnå gunstigare vilkår og lågare lånekostnadar.

Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2009.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens forslag om lempninger i forbudet mot å stille sikkerhet i skattekreditter fra den tidligere rederiskatteordningen til fordel for skattytere utenfor rederiskatteordningen jf. overgangsreglene til endringene i skatteloven §§ 8-14, 8-15 og 8-17. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at de lempninger som nå foreslås har vært foreslått tidligere fra opposisjonspartiene, som senest i budsjettbehandlingen høsten 2008 gikk imot det forbudet mot slik sikkerhetsstillelse som Regjeringen nå ønsker å lempe på og som også ønsket å inkludere åpning for lån fra rederibeskattet selskap til nærstående selskap. Disse medlemmer vil understreke at med de vanskeligheter som nå eksisterer for finansiering av nye prosjekter innen shipping, er det særs viktig at tilgangen til egne midler kan bedres. For øvrig er det gjennom overgangsreglene fastsatt en nedbetalingsplan, uavhengig av selskapenes inntekter og det finnes betydelige midler i selskapene som det ikke er knyttet skatteforpliktelser til.

Disse medlemmer mener derfor at forbudet mot lån og sikkerhetsstillelser i sin helhet må oppheves og fremmer derfor følgende forslag:

"I

I lov 14. desember 2007 nr. 107 gjøres følgende endringer:

X Overgangsregler:

Tiende ledd oppheves.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009."

Disse medlemmer vil også gå imot endringsforslaget til lov om endringer i lov 14. desember 2007 nr. 107, kap. X tiende ledd, om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).

I Ot.prp. nr. 48 (2008–2009) foreslo Olje- og energidepartementet endringar i petroleumslova som inneber at deltakar som overdreg del i eit utvinningsløyve, blir subsidiært økonomisk ansvarleg for kostnader til å gjennomføre eit framtidig vedtak om disponering av innretning brukt i petroleumsverksemd. Det subsidiære ansvaret for den tidlegare eigaren er avgrensa til kostnader ved gjennomføringa av disponeringsvedtaket etter frådrag for skatteverdien av kostnadene. Olje- og energidepartementet sitt forslag byggjer på ein føresetnad om at tidlegare eigar ikkje skal ha rett til skattefrådrag for utbetaling knytt til det subsidiære ansvaret, og at det mottekne oppgjeret ikkje skal være skattepliktig inntekt for dei andre deltakarane. Det er fordi sjølve ansvarsbeløpet er rekna som ein "etter skatt-verdi", sidan verdien av frådrag for kostnaden ved inntektslikninga for deltakaren som har dekt kostnaden ikkje er med i kravet til den tidligare eigaren.

Finansdepartementet foreslår her endringar i petroleumsskattelova § 3 ny bokstav j i samsvar med føresetnadene om skatterettslig handsaming i Ot.prp. nr. 48 (2008–2009).

Forslaget her forutset at Stortinget slutter seg til forslaget i Ot.prp. nr. 48 (2008-2009) om nytt tredje ledd i petroleumslova § 5-3.

Forslaget til nytt tredje ledd i petroleumslova § 5-3 skal gjelde for overføringar av utvinningsløyve som blir godkjend etter at lovendringane trer i kraft, jf. Ot.prp. nr. 48 (2008–2009) punkt 6.5. Endringane i petroleumslova § 5-3 trer i kraft frå den tid Kongen fastset.

Dei tilhørande skatteendringane bør gjerast verknad frå og med same tidspunkt. Departementet foreslår at endringa i petroleumsskattelova skal gjelde frå den tid departementet fastset.

Departementet foreslår at tidlegare deltakarar ikkje får rett til skattefrådrag for krav etter den nye regelen i petroleumslova. Deltakargruppa skal ikkje skattleggjast for slik inntekt. Endringane vil ikkje ha provenymessige konsekvensar for staten.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Petroleumsskattelova § 9 opnar for at departementet kan gje samtykke til at ein skattepliktig heilt eller delvis overfører eigne skatteposisjonar til ein annan skattytar, og at gevinst ved ei slik overføring heilt eller delvis er fritatt frå inntektsskatt. Etter gjeldande rett dekkjer petroleumsskattelova § 10 alle tilhøva som petroleumsskattelova § 9 omfattar. I tillegg ønskjer departementet at samtykker som blir gitt skal byggje på dei same prinsippa om skattemessig nøytralitet som ligg i botnen for samtykker etter petroleumsskattelova § 10. Difor er petroleumsskattelova § 9 overflødig, og departementet foreslår å fjerne føresegna.

Departementet viser til forslag om å oppheve petroleumsskattelova § 9.

Oppheving av petroleumsskattelova § 9 får truleg ikkje nokon økonomiske og praktiske følgjer.

Departementet foreslår at endringa skal gjelde straks.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Etter skatteloven § 10-3 første ledd andre punktum har mottakaren ikkje skatteplikt for den delen av konsernbidraget som givaren ikkje kan trekkje frå avdi det overstig den elles skattepliktige alminnelege inntekta. Dette gjeld ikkje konsernbidrag til eller frå særskattepliktige selskap der givar ikkje kan krevje frådrag etter reglane i skatteloven § 10-2. Slikt konsernbidrag blir dobbelt skattlagt, ved at det er skattepliktig for mottakaren sjølv om det ikkje gir rett til frådrag for givaren.

Omsyna bak reglane om konsernbidrag kan tale for at også konsernbidrag som ikkje gir rett til frådrag på grunn av særreglane for særskattepliktige selskap, burde vere skattefri hos mottakar. Skilnaden som er oppstått mellom særskattepliktige og andre selskap på dette området synest ugrunna og er neppe tilsikta.

I motsetning til utbytte, er konsernbidrag ikkje omfatta av regelen i skatteloven § 2-38 sjette ledd om inntektsføring av tre prosent av inntekt som er skattefri etter fritaksmetoden (treprosentregelen). Konsernbidrag kan til ein viss grad nyttast som alternativ til utdeling av utbytte, og konsern kan dermed bruke konsernbidrag til å redusere verknadene av treprosentregelen. Konsern med særskattepliktige selskap, som i praksis ikkje kan gi eller få konsernbidrag, blir dermed hardare ramma av treprosentregelen enn andre konsern.

Departementet foreslår derfor at også konsernbidrag som givaren ikkje får frådrag for på grunn av reglane i skatteloven § 10-2 andre ledd, blir skattefrie for mottakaren. Særskattepliktige selskap vil då kunne gi konsernbidrag i staden for utbytte. Ein viser til utkast til endring i skatteloven § 10-3 første ledd.

Ein foreslår at endringa gis verknad for konsernbidrag som vedtas frå og med 2009.

Sidan overskotet fram til innføringa av treprosentregelen har blitt overført som skattefritt utbytte, vil endringa ikkje ha verknader for provenyet. Etter departementet sine vurderingar vil endringa heller ikkje ha monalege administrative verknader.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Departementet foreslår ein eigen regel i skattelova § 2-30 som fritek Eksportutvalget for fisk AS (EFF AS) frå skattlegging.

EFF AS har som oppgave å drive felles marknadsføring av fisk og sjømat for den norske sjømatnæringa. Fiskeeksportørar skal svare ei årleg fast avgift og ei avgift basert på verdien av eksportert fisk. EFF AS si verksemd er finansiert gjennom denne avgifta.

Ved lov av 17. juni 2005 nr. 80 vart det lagt til rette for omdanning av EFF frå eit offentleg organ underlagt Fiskeri- og kystdepartementet til eit statleg eid aksjeselskap, jf. Ot.prp. nr. 88 (2004–2005). Omdanninga vart gjennomført 1. september 2005.

Før omdanninga til aksjeselskap var EFF omfatta av skattefritaket for statlege innretningar, jf. skattelova § 2-30 første ledd bokstav b. Ein føresetnad ved omdanninga til aksjeselskap var at EFF framleis skulle vere friteken frå skattlegging, jf. Innst. O. nr. 112 (2004–2005) side 5. For å oppfylle denne føresetnaden foreslår departementet at ein tar inn ein eigen regel i skattelova § 2-30 som fritek EFF AS frå skattlegging.

EFF AS er truleg ikkje omfatta av fritaksregelen i skattelova § 2-32 for selskap som ikkje har erverv til formål. Årsaka til dette er at hovedverksemda til EFF AS er å auke verdiskapinga innanfor fiskeri- og havbruksnæringa gjennom auke i etterspørselen av norsk sjømat.

For å ivareta føresetnaden om skattefritak for EFF AS er det derfor etablert ei ordning der utbetaling av avgiftsproveny til EFF AS er tilpassa selskapet sine kostnader. I samband med dette er det etablert eit særskilt utval for forvaltning av avgift på fiskeeksport. Finansdepartementet har likevel funne det tvilsamt om ordninga er eigna til å ivareta føresetnaden om skattefritak for EFF AS.

For å unngå tvil omkring EFF AS si skattemessige stilling har departementet derfor funne det tenleg å foreslå at ein tar inn ein eigen regel om skattefritak for EFF AS i skattelova § 2-30. Dette vil ivareta føresetnaden om skattefritak for EFF AS. Fritaket bør gjelde frå og med 2006.

Departementet viser til forslag til ny nr. 6 i skattelova § 2-30 første ledd bokstav g.

Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2006.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Fritaksmetoden inneber at aksjeinntekter mv. på visse vilkår er skattefrie for aksjonærar som sjølv er eit selskap. Verkeområdet for fritaksmetoden er nærare avgrensa i skattelova § 2-38. Departementet meiner at kostnader som er knytt til skattefrie inntekter prinsipielt ikkje bør kome til frådrag ved inntektsfastsetjinga. Samstundes er ein klar over at ein regel om å nekte aksjonæren løpande frådrag for kostnader som er knytt til eigarskapen av aksjar, vil gjere det vanskeleg å avgrense mot andre typar kostnader som skal kome til frådrag.

Dette er årsaka til at aksjonæren etter ei særskild føresegn i skattelova § 6-24 har rett til frådrag for kostnader som er knytt til inntekter som er skattefrie etter fritaksmetoden. Med verknad frå 7. oktober 2008 blei det og innført ei føresegn i skattelova § 2-38 sjette ledd om at tre prosent av alle aksjeinntekter som er skattefrie etter fritaksmetoden, likevel skal inntektsførast. Denne føresegna gjeld for dei skattytarane som er omfatta av skattelova § 2-38 første ledd bokstav a til h, men ikkje for dei som er omfatta av første ledd bokstav i. Det følgjer av forarbeida at inntektsføring med tre prosent av aksjeinntekta er å rekne som ei form for tilbakeføring av kostnader som aksjonæren har fått frådrag for ved den løpande skattleggjinga. Det visast til Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) kapittel 6.

Inntekter frå utanlandske aksjer kan vere skattlagde i utlandet i form av kjeldeskatter mv. Dette er vanleg for aksjeutbytte, men kan og hende for aksjegevinstar. Forarbeida omtalte ikkje særskilt om ein utanlandsk skatt på den delen av aksjeinntekta som blir skattlagd i Noreg (tre prosent) kan førast til frådrag i norsk skatt etter føresegna i skattelova §§ 16-20 flg.

Etter departementet si oppfatning vil ein slik utanlandsk skatt ikkje gi rett til frådrag (kredit) i norsk skatt etter skattelova §§ 16-20 flg. Ein viser til at føremålet med inntektsføringa berre er å tilbakeføre eit frådrag som tidlegare er gitt i den norske inntekta til aksjonæren. Ein kan derfor hevde at ei inntektsføring som tilbakefører desse frådraga har norsk kjelde, og såleis ikkje gir rett til frådrag i skatt etter skattelova §§ 16-20 flg. Etter departementet si oppfatning bør utanlandsk skatt på aksjeinntekta heller ikkje gå til frådrag i norsk skatt. Ein viser mellom anna til at det kunne innebere ein fare for at det i praksis blir gitt frådrag for all utanlandsk skatt på eit utbytte eller ein gevinst, sjølv om berre ein liten del (tre prosent) av aksjeinntekta blir skattlagd i Noreg. Etter det departementet kjenner til gir ein heller ikkje frådrag (kredit) for utanlandsk skatt i Tyskland og Frankrike, som har reglar som liknar den norske treprosentregelen.

Etter departementet si oppfatning bør løysinga gå direkte fram av skattelova. Ein legg derfor fram forslag om å ta inn ei føresegn i skattelova § 16-20 om at utanlandsk skatt ikkje skal gå til frådrag i norsk skatt på aksjeinntekter som blir skattlagd i Noreg etter skattelova § 2-38 sjette ledd (treprosentregelen). For dei som på anna grunnlag har rett til frådrag (kredit) for utanlandsk skatt etter skattelova §§ 16-20 flg., må følgja vere at inntekta etter skattelova § 2-38 sjette ledd heller ikkje blir teke med ved utrekninga av det maksmiale kreditfrådraget etter skattelova § 16-21. Dette krev etter departementet si vurdering ikkje nokon særskild regulering.

For selskap som oppfyller vilkåra i skattelova § 16-30 er det særskild heimel til å krevje frådrag (kredit) i norsk skatt for utanlandsk skatt på aksjeutbytte etter andre ledd i denne føresegna. Departementet foreslår å ta inn ei tilsvarande klargjering i skattelova § 16-30 som i § 16-20. Ein foreslår at endringane skal tre i kraft med verknad frå 1. januar 2009. Ein viser til forslag til endring i skattelova § 16-20 første ledd og til forslag til nytt åttande ledd i skattelova § 16-30.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Hovudregelen i dokumentavgiftslova er at dokumentavgifta skal reknast ut av salsverdien av fast eigedom, jf. dokumentavgiftslova § 7 fyrste ledd. Med "salsverdi" forstås den pris ein seljar vil kunne få for eigedommen ved sal på alminnelege forretningsmessige vilkår, mao. marknadsprisen. Unntak frå regelen om at salsverdien skal leggjast til grunn, følgjer av dokumentavgiftslova § 7 fjerde ledd. Unntaket inneber at dokumentavgifta skal reknast ut frå verdiar fastsett i samsvar med nærare nemnde lover. Det har vore vanleg å supplere bestemmelsen ved å vise til nye lover, seinast ved tilføying av tomtefestelova ved lov 16. juni 2006 nr. 26.

Tomtefesteinstruksen vart fastsett ved kgl.res. 14. september 2007, og er heimla i § 5 i lov 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond. Instruksen har til føremål å gi tomtefestarar som festar bustadtomt av staten eller statleg styrde fond, særleg gunstige vilkår ved innløysing og festeavgift. Instruksen inneber dermed at festarane vil kunne krevje lågare innløysingssummar enn kva som elles vil fylgje av regla i tomtefestelova. Dokumentavgiftslova inneheld i dag ikkje reglar om avgiftsgrunnlaget der innløysingssummen er fastsett etter tomtefesteinstruksen.

Departementet har rekna det for føremålstenleg at innløysingssummen som følgjer av tomtefesteinstruksen også vert nytta som avgiftsgrunnlag for dokumentavgifta. Å nytte eit anna avgiftsgrunnlag enn det som følgjer av instruksen, vil vere krevjande og stride mot omsynet til eit enkelt og effektivt regelverk. Departementet har derfor med heimel i dokumentavgiftslova § 3 og inntil dokumentavgiftslova vert endra, gjort vedtak om at innløysingssummen som følgjer av tomtefesteinstruksen vert nytta som avgiftsgrunnlag for dokumentavgifta, med verknad frå 1. januar 2009 da instruksen tok til å gjelde. Departementet foreslår at vedtaket kodifiserast, ved at det vert vist til lov om Opplysningsvesenets fond i dokumentavgiftslova § 7 fjerde ledd.

Endringa vert rekna til å gi eit provenytap på om lag 30 mill. kroner dersom alle festetomtene løysast inn.

Departementet foreslår at lovendringa trer i kraft med verknad frå 1. juli 2009.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Av omsyn til å gjere utrekninga av skatten enklare, var det tidlegare ei generell avrundingsordning til hele 100 eller 1 000 kroner for beløp som blir fastsett som ledd i berekning av skatten. Etter utviklinga av omfattande maskinelle løysingar er det ikkje lenger behov for slike avrundingar. I samsvar med forskrift 05.08.1984 nr. 1259 til likningslova er hovudregelen no for lengst at alle fastsetjinger skjer med eksakt kronebeløp. Denne forskrifta gjeld når ikkje anna følgjer av særskilde reglar i skattelovgjevinga.

Dei fleste reglane om avrunding til 100 eller 1 000 kronar er derfor oppheva, men det står igjen to reglar om dette i skattelova. Det gjeld skattelova § 6-32 første ledd bokstav c, om minstefrådrag, og § 17-1 tredje ledd om skatteavgrensing for pensjonistar mv.

Departementet foreslår å oppheve desse to særlege lovreglane. Dette vil gjere at alle beløp ved likninga handsamast likt etter forskrifta til likningslova. Reglane blir enklare, og det same gjeld praktiseringa. Endringane vil føre til marginale endringar for dei skattytarar som har vært omfatta av disse reglane. Samla provenytap er truleg om lag 4 mill. kronar. Ein visar til forslag til endringar i skattelova § 6-32 første ledd bokstav c til e og § 17-1 tredje ledd.

Departementet foreslår at endringane blir gjort med verknad frå og med inntektsåret 2009. Det vil seie at reglane første gang vil bli brukt generelt under likninga neste år for inntektsåret 2009, og i enkelte høve ved tidlegare førehandslikningar for 2009.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Ein skattytar kan på nærmare vilkår innan visse beløpsgrenser få frådrag for pengegåve til frivillige organisasjonar, jf. skattelova § 6-50.

Det er ikkje ønskeleg at denne ordninga tilgodeser organisasjonar som aktivt støtter eller medverkar til visse handlingar som er eller kan være i strid med folkeretten, eventuelt i strid med liknande etiske normer. Finansdepartementet vil derfor, i samråd med Utenriksdepartementet, vurdere om det kan innførast ein mekanisme som kan luke ut slike organisasjonar frå ordninga i skattelova § 6-50.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det synes svært uklart hvordan Regjeringens skisserte utelukkelse av organisasjoner fra skattefradragsordningen skal foregå og hvilke kriterier man har tenkt å legge til grunn for utelukkelse. Begrep som "lignende etiske normer" som er benyttet i proposisjonen tilsier at dette kan bli skjønnsmessig og svært omtrentlig.

Disse medlemmer viser til at dette er en ordning som har fungert godt og gitt mange organisasjoner sårt tiltrengte ekstrainntekter og vil derfor understreke at endringer i regelverket som kan medføre utestengning av organisasjoner fra ordningen må undergis grundig behandling. Disse medlemmer forutsetter at slike endringer først gjennomføres etter brede høringsrunder med de frivillige organisasjoner.

I kapittel 11 i proposisjonen er det foreslått oppretting av feil og klargjering av lovtekst i skattelova § 5-2 tredje og fjerde ledd, § 5-10 bokstav e, § 12-11 anna ledd bokstav b, § 14-41 fjerde ledd, § 14-44 fjerde ledd, § 14-46, § 14-47 anna ledd, § 14-48 første ledd og § 14-70 fjerde ledd, eigedomsskattelova § 28, skattebetalingslova § 1-1 andre ledd bokstav i, § 10-51 første ledd bokstav f, § 11-4 femte ledd og § 11-7 tredje ledd, tollova § 12-12 fjerde og femte ledd og § 14-4 første ledd samt særavgiftslova § 7. Det visast til endringar av skattelova, eigedomsskattelova, skattebetalingslova, tollova og særavgiftslova.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge bruker en vesentlig lavere andel av BNP til FoU enn gjennomsnittet i OECD og at det først og fremst er den private forskningen som er mindre i Norge enn i sammenlignbare land. Disse medlemmer ser på forskning og utvikling som en investering i fremtiden, og tror derfor at hver krone som blir investert i FoU vil gi merverdier tilbake i form av økt verdiskaping. Skattefunn-ordningen har vist seg som et treffsikkert og godt virkemiddel for å øke privat FoU. Det er derfor underlig at Regjeringen først i tiltakspakken vinteren 2009 skjønte at det er riktig å stimulere slik FoU, etter å ha svekket ordningen ved tidligere tilfeller.

Disse medlemmer mener det fortsatt er behov for å styrke ordningen, ikke minst i den nedgangstiden vi står oppe i og fremmer følgende forslag:

"I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 16-40 annet ledd bokstav a første punktum skal lyde:

Skattyters kostnader til egenutførte forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 8 mill. kroner i inntektsåret.

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2009."

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

"I

Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning som indeksregulerer beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert år.

II

Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved at regelen om maksimal timesats på 500 kroner fjernes.

III

Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved å fjerne regelen om at antall timer ved personal- og indirekte kostnader begrenses for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. år.

IV

Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre tilskuddsordningen for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn-ordningen med virkning fra og med arbeid som er utført i 2008. Ulønnet arbeid som har funnet sted i 2006–2007, gis tilskudd i form av bagatellmessig støtte på samme måte som for perioden 2002–2005.

V

Stortinget ber Regjeringen evaluere hvordan Skattefunn-ordningen kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter.

VI

Stortinget ber Regjeringen opprette et eget styringsorgan for Skattefunn, med flertall av brukerrepresentanter."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at arveavgiften har mange utilsiktede og urettferdige utslag, ikke minst har Regjeringens endringer i verdsettelsesrabattene ved generasjonsskifte skapt slike utslag. Disse medlemmer mener derfor at arveavgiften må fjernes og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I

Lov 19. juni 1964 nr. 14 om arveavgift oppheves.

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med 1. juli 2009."

Komiteens medlem fra Venstre støtter forslaget om å oppheve arveavgiften, og viser til at Venstre foreslo en avvikling av hele arveavgiften i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader i Innst. S. nr. 355 (2008–2009) og fremmer følgende forslag:

"I

I lov 6. juni 1975 nr. 29 gjøres følgende endring:

Ny § 3 skal lyde:

Kommunestyret kan berre skriva ut eigedomsskatt i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis, eller der slik utbygging er i gang. Utan omsyn til om det i kommunen er område som nemnd i første punktum eller ikkje, kan kommunestyret velja å skrive ut eigedomsskatt berre på verk og bruk som nemnde i § 4 andre leden andre og tredje punktum. Vedtaket kan gjelda for heile kommunen når vilkåra etter første punktum er stetta.

II

Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med 1. januar 2010."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår økt avskrivningssats i saldogruppe e) skip, fartøyer, rigger mv. fra 14 pst. til 20 pst. Disse medlemmer viser ellers til merknader i Innst. S. nr. 355 (2008–2009) til St.prp. nr. 67 (2008–2009) om tilleggsbevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett for 2009.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 14-43 første ledd bokstav e skal lyde:

  • e. skip, fartøyer, rigger mv. – 20 prosent.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2009."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil understreke at vi står midt oppe i en alvorlig nedgangstid hvor stimulanser for bedrifter og arbeidsplasser er påkrevet. Forbedring av avskrivningssatser for maskiner vil kunne øke lønnsomheten og stimulere til investeringer som gir miljøgevinster og energieffektivitetsforbedringer. Disse medlemmer viser til at avskrivningssatsen i saldogruppe d (personbiler, traktorer, maskiner, redskap instrumenter, inventar, mv.) er lavere enn i de fleste land vi kan sammenligne oss med og slik sett også har betydning for bedriftenes lokaliseringsbeslutninger.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til endring i skatteloven:

"I

§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:

  • d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 prosent.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. juli 2009."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av at myndighetene legger til rette for at det skal lønne seg for næringslivet å gjøre bærekraftige investeringer som et virkemiddel mot klimakrisen. Disse medlemmer har tro på at norske bedrifter vil strekke seg enda lenger i miljøvennlig retning dersom myndighetene legger bedre til rette for at en slik utvikling i sterkere grad vil fremme bedriftenes konkurranseevne også på kort sikt. Slike tilretteleggende tiltak er særlig sentrale i dagens krevende konjunktursituasjon som følge av finanskrisen. Disse medlemmer vil derfor innføre rett til ekstra avskrivningssats på 7,5 pst. på investeringer i ny fornybar energi, i tråd med forslag fremmet i kap. 3.2.3 i Innst. O. nr. 43 (2008–2009) med virkning for inntektsåret 2009.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 18-6 nytt sjette ledd:

(6) Anskaffelsesverdi for driftsmiddel som benyttes til produksjon av fornybar energi kan i tillegg til å avskrives etter § 14-43 og § 18-6 første til femte ledd avskrives med inntil 7,5 prosent av grunnlaget årlig i de fire første inntektsårene etter at driftsmiddelet er ervervet. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av dette, herunder hvilke driftsmidler som omfattes.

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2009."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at pensjonistene betaler alt for mye skatt og foreslår derfor at satsen i minstefradraget økes fra 26 pst. til 33 pst. fra 1. juli 2009. Dette innebærer at pensjonister får fradrag for 26 pst. av inntekten i minstefradrag i første halvår 2009, og 33 pst. av inntekten i andre halvår av 2009.

Disse medlemmer viser ellers til merknader i Innst. S. nr. 355 (2008–2009) til St.prp. nr. 67 (2008–2009) om tilleggsbevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett for 2009.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 6-32 første ledd bokstav b skal lyde:

  • b. Minstefradrag i pensjonsinntekt, jf. § 6-31 første ledd bokstav b, gis med 26 pst. av summen av slik inntekt. Fra 1. juli 2009 gis minstefradrag med 33 pst. av summen av slik inntekt.

II

Endringen under I trer i kraft med virkning fra 1. juli 2009."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Regjeringen valgte å fremme flere forslag i St.prp. nr. 1 (2008–2009) som økte skattebyrdene for næringslivet nettopp idet landet gikk inn i den verste økonomiske krisen siden 1930-årene. I sin tiltakspakke i februar 2009 fastholdt Regjeringen forslagene om økt formuesskatt gjennom økte ligningsverdier på næringseiendom, avskaffelse av 80-prosentregelen og økt arveavgiftsgrunnlag ved generasjonsskifter. Disse medlemmer vil sterkt understreke at dette var feil virkemidler på galt tidspunkt, noe utviklingen i norsk næringsliv nå klart viser. Næringslivets betydelige utfordringer i en krisetid burde ikke vært møtt med skatteskjerpelser, noe som bare forsterker mange bedrifters problemer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 4-10 tredje ledd med tilhørende overgangsregel oppheves.

§ 17-10 skal lyde:

§ 17-10 Begrensning i samlede skatter

  • 1. Hvis skattyters samlede skatter ved endelig ligning overstiger 80 prosent av alminnelig inntekt fradratt tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42, skal formuesskatt til staten og dernest formuesskatt til kommunen nedsettes slik at nevnte grense ikke overskrides. Skatt av nettoformue over 1 000 000 kroner kan likevel ikke nedsettes inder 0,8 prosent av den overskytende formue.

  • 2. Skatt som utlignes med hjemmel i petroleumsskatteloven kan ikke nedsettes.

  • 3. Samlede skatter etter første ledd omfatter:

    • a) Inntekts- og formuesskatt til staten med unntak av toppskatt.

    • b) Inntekts- og formuesskatt til kommunen.

    • c) Inntektsskatt til fylkeskommunen.

  • 4. Følgende beløp tas ikke i betraktning ved anvendelsen av §§ 17-10 og 17-11:

    • a) Inntekt som skattlegges med særskilt sats etter § 11-22 første ledd og skatt av slik inntekt.

    • b) Særskatt til staten etter petroleumsskatteloven § 5.

    • c) Tillegg etter ligningsloven kapittel 10.

  • 5. Begrensning etter denne paragraf gis bare for skattyter med rett til personfradrag etter § 15-4 og for slik skattyters dødsbo.

§ 17-11 skal lyde:

§ 17-11 Særlig om begrensning i samlede skatter for ektefeller

Ved ligning etter §§ 2-10 til 2-16 gjelder bestemmelsene i § 17-10 første ledd for inntekt som lignes under ett, og for skatten av denne inntekten og felleslignet formue. Nedsettelsen av skatt skal beregnes før fordeling etter § 2-13 og fordeles mellom ektefellene etter størrelsen av den enkeltes nettoformue ved statsskatteligningen.

II

I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endring:

§ 11A skal lyde:

§ 11A Verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlig selskap og kommandittselskap

Verdien av ikke-børsnoterte aksjer settes til 30 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi slik denne fastsettes etter skattelovens § 4-12 annet og fjerde ledd. Andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap verdsettes på tilsvarende måte. Ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til 30 prosent av aksjenes antatte omsetningsverdi, eller til 30 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi slik denne fastsettes etter skattelovens § 4-12 tredje og fjerde ledd når den avgiftspliktige krever dette.

Den avgiftspliktige kan likevel velge at verdien settes til aksjens eller andelens forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi.

Verdsettelsestidspunktet etter denne paragraf er 1. januar i det år rådigheten erverves.

III

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.

Endringen under II trer i kraft straks og med virkning for arv og gave hvor rådigheten erverves av arve- og gavemottaker 1. januar 2009 eller senere.

IV

Ved ikrafttreden av endringene under II oppheves overgangsregel A og B til § 11A i lov 12. desember 2008 nr. 87 om endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til den globale finanskrisen som også rammer mange norske bedrifter og arbeidstakere i form av en vanskeligere finansieringssituasjon, svekket lønnsomhet og økende arbeidsledighet. Dette medlem vil i hovedsak gi Regjeringen honnør for håndteringen av finanskrisen så langt, selv om den unnlot å stemme for Kristelig Folkepartis tiltakspakke mot arbeidsledighet som ble fremmet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2009 og i stedet ventet til ut på nyåret med å fremme en liknende pakke. Dette medlem mener imidlertid at det er behov for ytterligere tiltak for å styrke norske bedrifters konkurranseevne på kort sikt. Et slikt tiltak kan være å fjerne beløpsgrensen for skattefradrag for tilbakeført underskudd, noe som vil bedre likviditeten i bedriftene og bidra til å hindre konkurser og nedbemanning.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 16-62 oppheves.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsårene 2008 og 2009."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Innst. O. nr. 43 (2008–2009) hvor disse partier gikk inn for å utvide ordningen for skattefradrag for tilbakeført underskudd ved å oppheve det beløpsmessige taket i ordningen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av arbeidet som utføres av de frivillige organisasjonene. Frivillig sektor er en sektor av stor samfunnsmessig verdi. Skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner har vært en positiv bidragsyter til en betydelig vekst i gavene til frivillige organisasjoner. Fradraget har fungert som en katalysator for mer frivillighet. Dette medlem finner det oppsiktsvekkende at Regjeringen siden den tiltrådte, ikke har funnet råd til å øke fradraget med en eneste krone. Dette medlem foreslår at dette fradraget skal økes fra 12 000 til 18 000 kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 18 000 kroner årlig.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009."

Dette medlem vil videre gjøre det lettere for frivillige organisasjoner å rekruttere og beholde medarbeidere. Derfor vil dette medlem øke beløpsgrensene for betaling av arbeidsgiveravgift til hhv. 500 000 kroner pr. organisasjon og 50 000 kroner pr. ansatt.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:

§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:

Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000 kroner per ansatt.

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntekståret 2009."

Komiteens medlem fra Venstre viser til skattereformens mål om et enklere og flatere skattesystem, med tilnærming av skattesatser mellom arbeid og kapital og færre fradrag. Dette medlem støtter helhjertet opp om disse hovedretningslinjer, og mener at antallet fradrag må begrenses og at fradrag som bare er knyttet til enkeltgrupper uten saklig begrunnelse må reduseres og etter hvert avskaffes. De mest målrettede fradragene vil være store bunnfradrag eller minstefradrag som tar høyde for at det av ulike årsaker finnes en rekke utgifter som kan betraktes som utgifter til inntekts ervervelse, og som dermed ikke skal skattlegges. Mens det for vanlige lønnsmottakere til dels er tatt høyde for dette, må selvstendig næringsdrivende dokumentere alle utgifter som går til fradrag på skattbar inntekt. For svært mange dreier dette seg om mange småutgifter som må dokumenteres, med den merbelastning det har i form av tid som går med til denne type unødvendig papirarbeid. Dette medlem foreslår derfor en rett til å gi selvstendig næringsdrivende mulighet til å velge et bunnfradrag på linje med, og i samme omfang som, vanlige arbeidstageres rett til minstefradrag. Dette medlem viser videre til Dokument nr. 8:52 (2007–2008) om å innføre rett til et næringsfradrag for selvstendig næringsdrivende for nærmere beskrivelse og argumentasjon for forslaget.

Dette medlem viser til at det ikke har vært mulig for Finansdepartementet å beregne de økonomiske konsekvensene av forslaget. Sjablonmessig foreslår Venstre derfor å øke bevilgninger med 50 mill. kroner for å innføre en rett til et slikt fradrag under kap. 5501 post 72.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 6-31 annet ledd skal lyde:

(2) Det gis minstefradrag i brutto virksomhetsinntekt til selvstendig næringsdrivende etter § 5-30.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009."

Komiteens medlem fra Venstre viser til at selvstendige næringsdrivende fra og med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6 G), riktignok finansiert av økt trygdeavgift for den samme gruppen. Dette medlem viser til at Venstre gikk imot denne økte trygdepremien i sitt alternative statsbudsjett for 2008 og at Venstre videre foreslo en reversering av den økte trygdeavgiften i Revidert nasjonalbudsjett 2008.

Dette medlem ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Dette medlem vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis samme sosiale rettigheter som andre arbeidstakere. En rekke gründere og entreprenører starter i det små med egen virksomhet. Det er derfor behov for at denne gruppen likestilles med hensyn til trygderettigheter når det gjelder omsorg for egne barn og sykdom under svangerskap. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge og evne å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved sykdom under svangerskap og omsorg for små barn når det gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger. For å få full godtgjørelse i permisjonstiden i dag må selvstendig næringsdrivende tegne egne forsikringer, forsikringer som er forholdsvis kostbare og medfører en belastning som svekker rekrutteringen til slik virksomhet. Dette medlem mener at dagens trygdeordninger for denne gruppen ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet.

Dette medlem mener at selvstendig næringsdrivende i tillegg til de rettigheter som er gjeldende fra 1. juli 2009, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, skal gis rett til:

  • a) 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G).

  • b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G).

  • c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G).

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) m.m. gjøres følgende endringer:

§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:

Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal trygden dekke sykepenger med 100 pst. fra første sykemeldingsdag.

Nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir fjerde, femte og sjette ledd.

§ 9-5 første ledd skal lyde:

Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som har omsorg for barn ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet

  • a) på grunn av nødvendig tilsyn med og pleie av sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon,

  • b) fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk,

  • c) fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon, eller

  • d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger en oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen.

§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:

For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger fra 1. dag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.

§ 9-16 nytt andre ledd skal lyde:

Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil ikke få redusert prosent som ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli 2009."

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 omsider har etterkommet et forslag som flere opposisjonspartier har foreslått i en rekke budsjettbehandlinger, nemlig å heve beløpsgrensene i BSU-ordningen for å stimulere til økt sparing blant unge i etableringsfasen. Dette er spesielt viktig i en tid hvor det synes som om det blir vanskeligere å få fullfinansiert egen bolig. Med fortsatt høye boligpriser og utrygghet i arbeidsmarkedet er det imidlertid nødvendig med ytterligere forbedringer av ordningen. En økning fra maksimalt 100 000 kroner til maksimalt 150 000 kroner er imidlertid en for liten økning. Dette medlem foreslår derfor å øke det samlede sparebeløpet fra 100 000 kroner til 200 000 kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

16-10 tredje ledd første og andre punktum skal lyde:

Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 200 000 kroner.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009."

Komiteens medlem fra Venstre viser til at skattefradraget for fagforeningskontingent under den rød-grønne regjeringen har økt betydelig mye mer enn andre fradrags- og beløpsgrenser i skatteloven. Dette innebærer en uakseptabel forskjellsbehandling av skattytere, og dette medlem vil derfor halvere fradraget fra maksimalt 3 600 kroner til 1 800 kroner per år. Etter dette medlems syn har den kraftige skatteletten til et utvalg "av sine egne" som Regjeringen har gjennomført i denne perioden, ikke bidratt til noe annet enn å holde fagforeningskontingenten kunstig høy.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde:

Fradrag kan gis med inntil 1 800 kroner eller inntil 2 promille av samlet utbetalt lønn.

§ 6-20 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av året.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. juli 2009."

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 1

I

I lov 14. desember 2007 nr.107 gjøres følgende endring:

X Overgangsregler:

Tiende ledd oppheves.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.

Forslag 2

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 16-40 annet ledd bokstav a første punktum skal lyde:

Skattyters kostnader til egenutførte forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 8 mill. kroner i inntektsåret.

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2009.

Forslag 3

I

Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning som indeksregulerer beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert år.

II

Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved at regelen om maksimal timesats på 500 kroner fjernes.

III

Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved å fjerne regelen om at antall timer ved personal- og indirekte kostnader begrenses for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. år.

IV

Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre tilskuddsordningen for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn-ordningen med virkning fra og med arbeid som er utført i 2008. Ulønnet arbeid som har funnet sted i 2006–2007, gis tilskudd i form av bagatellmessig støtte på samme måte som for perioden 2002–2005.

V

Stortinget ber Regjeringen evaluere hvordan Skattefunn-ordningen kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter.

VI

Stortinget ber Regjeringen opprette et eget styringsorgan for Skattefunn, med flertall av brukerrepresentanter.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 4

I

Lov 19. juni 1964 nr. 14 om arveavgift oppheves.

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med 1. juli 2009.

Forslag 5

I

I lov 6. juni 1975 nr. 29 gjøres følgende endring:

Ny § 3 skal lyde:

Kommunestyret kan berre skriva ut eigedomsskatt i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis, eller der slik utbygging er i gang. Utan omsyn til om det i kommunen er område som nemnd i første punktum eller ikkje, kan kommunestyret velja å skrive ut eigedomsskatt berre på verk og bruk som nemnde i § 4 andre leden andre og tredje punktum. Vedtaket kan gjelda for heile kommunen når vilkåra etter første punktum er stetta.

II

Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med 1. januar 2010.

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 6

I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 18-6 nytt sjette ledd:

(6) Anskaffelsesverdi for driftsmiddel som benyttes til produksjon av fornybar energi kan i tillegg til å avskrives etter § 14-43 og § 18-6 første til femte ledd avskrives med inntil 7,5 prosent av grunnlaget årlig i de fire første inntektsårene etter at driftsmiddelet er ervervet. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av dette, herunder hvilke driftsmidler som omfattes.

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2009.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 7

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 14-43 første ledd bokstav e skal lyde:

  • e. skip, fartøyer, rigger mv. – 20 prosent.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2009.

Forslag 8

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 6-32 første ledd bokstav b skal lyde:

  • b. Minstefradrag i pensjonsinntekt, jf. § 6-31 første ledd bokstav b, gis med 26 pst. av summen av slik inntekt. Fra 1. juli 2009 gis minstefradrag med 33 pst. av summen av slik inntekt.

II

Endringen under I trer i kraft med virkning fra 1. juli 2009.

Forslag fra Høyre og Venstre:

Forslag 9

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:

  • d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 prosent.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. juli 2009.

Forslag 10

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 4-10 tredje ledd med tilhørende overgangsregel oppheves.

§ 17-10 skal lyde:

§ 17-10 Begrensning i samlede skatter

  • 1. Hvis skattyters samlede skatter ved endelig ligning overstiger 80 prosent av alminnelig inntekt fradratt tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42, skal formuesskatt til staten og dernest formuesskatt til kommunen nedsettes slik at nevnte grense ikke overskrides. Skatt av nettoformue over 1 000 000 kroner kan likevel ikke nedsettes inder 0,8 prosent av den overskytende formue.

  • 2. Skatt som utlignes med hjemmel i petroleumsskatteloven kan ikke nedsettes.

  • 3. Samlede skatter etter første ledd omfatter:

    • a. Inntekts- og formuesskatt til staten med unntak av toppskatt.

    • b. Inntekts- og formuesskatt til kommunen.

    • c. Inntektsskatt til fylkeskommunen.

  • 4. Følgende beløp tas ikke i betraktning ved anvendelsen av §§ 17-10 og 17-11:

    • a. Inntekt som skattlegges med særskilt sats etter § 11-22 første ledd og skatt av slik inntekt.

    • b. Særskatt til staten etter petroleumsskatteloven § 5.

    • c. Tillegg etter ligningsloven kapittel 10.

  • 5. Begrensning etter denne paragraf gis bare for skattyter med rett til personfradrag etter § 15-4 og for slik skattyters dødsbo.

§ 17-11 skal lyde:

§ 17-11 Særlig om begrensning i samlede skatter for ektefeller

Ved ligning etter §§ 2-10 til 2-16 gjelder bestemmelsene i § 17-10 første ledd for inntekt som lignes under ett, og for skatten av denne inntekten og felleslignet formue. Nedsettelsen av skatt skal beregnes før fordeling etter § 2-13 og fordeles mellom ektefellene etter størrelsen av den enkeltes nettoformue ved statsskatteligningen.

II

I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endring:

§ 11A skal lyde:

§ 11A Verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlig selskap og kommandittselskap

Verdien av ikke-børsnoterte aksjer settes til 30 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi slik denne fastsettes etter skattelovens § 4-12 annet og fjerde ledd. Andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap verdsettes på tilsvarende måte. Ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til 30 prosent av aksjenes antatte omsetningsverdi, eller til 30 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi slik denne fastsettes etter skattelovens § 4-12 tredje og fjerde ledd når den avgiftspliktige krever dette.

Den avgiftspliktige kan likevel velge at verdien settes til aksjens eller andelens forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi.

Verdsettelsestidspunktet etter denne paragraf er 1. januar i det år rådigheten erverves.

III

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.

Endringen under II trer i kraft straks og med virkning for arv og gave hvor rådigheten erverves av arve- og gavemottaker 1. januar 2009 eller senere.

IV

Ved ikrafttreden av endringene under II oppheves overgangsregel A og B til § 11A i lov 12. desember 2008 nr. 87 om endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 11

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 16-62 oppheves.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsårene 2008 og 2009.

Forslag 12

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 18 000 kroner årlig.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.

Forslag 13

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:

§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:

Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000 kroner per ansatt.

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntekståret 2009.

Forslag fra Venstre:

Forslag 14

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 6-31 annet ledd skal lyde:

(2) Det gis minstefradrag i brutto virksomhetsinntekt til selvstendig næringsdrivende etter § 5-30.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.

Forslag 15

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) m.m. gjøres følgende endringer:

§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:

Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal trygden dekke sykepenger med 100 pst. fra første sykemeldingsdag.

Nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir fjerde, femte og sjette ledd.

§ 9-5 første ledd skal lyde:

Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som har omsorg for barn ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet

  • a) på grunn av nødvendig tilsyn med og pleie av sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon,

  • b) fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk,

  • c) fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon, eller

  • d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger en oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen.

§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:

For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger fra 1. dag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.

§ 9-16 nytt andre ledd skal lyde:

Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil ikke få redusert prosent som ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli 2009.

Forslag 16

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

16-10 tredje ledd første og andre punktum skal lyde:

Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 200 000 kroner.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.

Forslag 17

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde:

Fradrag kan gis med inntil 1 800 kroner eller inntil 2 promille av samlet utbetalt lønn.

§ 6-20 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av året.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. juli 2009.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende

vedtak til lover:

A.

Vedtak til lov

om endring i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter

I lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter gjer ein følgjande endring:

I

§ 7 skal lyde:

Reglene om taushetsplikt mv. i tolloven § 12-1 gjelder tilsvarende for tollmyndighetenes arbeid knyttet til denne lov.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks.

B.

Vedtak til lov

om endring i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane

I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjer ein følgjande endring:

I

§ 28 skal lyde:

Gjer særlege grunnar at det kom til å verta særs urimeleg om heile eigedomsskatten vart innkravd, kan skatten setjast ned eller ettergjevast av formannskapet.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks.

C.

Vedtak til lov

om endringar i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.

I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. gjer ein følgjande endringar:

I

§ 3 ny bokstav j skal lyde:

Det gis ikke fradrag for kostnader til å dekke et økonomisk ansvar etter petroleumsloven § 5-3 tredje ledd. Mottatt oppgjør etter petroleumsloven § 5-3 tredje ledd tas ikke til inntekt.

II

§ 9 blir oppheva.

III

Endringa under I tek til å gjelde frå den tid departementet bestemmer.

Endringa under II tek til å gjelde straks.

D.

Vedtak til lov

om endring i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift

I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift gjer ein følgjande endring:

I

§ 7 fjerde ledd skal lyde:

Er eiendoms- eller bruksrett til fast eiendom overtatt med hjemmel i lov til pris som er fastsatt med hjemmel i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker, i lov 11. juni 1993 nr. 66 om pristiltak, i lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste eller i lov 7. juni 1966 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond skal avgiften beregnes etter denne pris. Er retten overtatt med hjemmel i lov til åsetespris, gjelder bestemmelsene i lov 19. juni 1964 om arveavgift § 14 fjerde ledd tilsvarende.

II

Endringa under I trer i kraft 1. juli 2009.

E.

Vedtak til lov

om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein følgjande endringar:

I

§ 5-2 tredje og fjerde ledd blir oppheva.

§ 12-11 annet ledd bokstav b skal lyde:

særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk etter § 6-60, særskilt fradrag for sjøfolk etter § 6-61, jordbruksfradrag fastsatt etter § 8-1 femte ledd, reindriftsfradrag fastsatt etter § 8-1 sjette ledd og skiferfradrag fastsatt etter § 8-1 sjuende ledd.

II

§ 2-30 første ledd bokstav g ny nr. 6 skal lyde:

6.Eksportutvalget for fisk AS

III

§ 5-10 bokstav e skal lyde:

e. erstatning for ikke-økonomisk skade ved usaklig oppsigelse eller urettmessig avskjed, jf. arbeidsmiljøloven § 15-12 og § 15-14, så langt erstatningen overstiger 11/2 ganger folketrygdens grunnbeløp.

§ 6-32 første ledd bokstav c blir oppheva.

Noverande bokstav d til e blir bokstav c til d.

§ 6-32 første ledd bokstav d siste punktum skal lyde:

Bokstav c annet punktum gjelder tilsvarende.

§ 10-3 første ledd skal lyde:

(1) Konsernbidrag regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren i samme inntektsår som det er fradragsberettiget for giveren. Den del av konsernbidraget som giveren ikke får fradrag for på grunn av reglene i § 10-2 annet ledd eller fordi det overstiger den ellers skattepliktige alminnelige inntekt, er ikke skattepliktig for mottakeren.

§ 14-41 fjerde ledd skal lyde:

(4) Driftsmidler som inngår i gruppe a, b, c og d avskrives under ett. Grupperingen foretas for hver av skattyterens næringer, jf. § 14-42 første ledd, og for hver kommune når samme næring drives i flere kommuner, jf. § 14-45 første ledd. I gruppene e, f, g, h og i føres hvert enkelt driftsmiddel på egen saldo. Driftsmidler som inngår i gruppe j skal avskrives under ett for hver bygning.

§ 14-44 fjerde ledd skal lyde:

(4) For gevinst på driftsmiddel i saldogruppe e til i realisert ved brann eller annen ulykke eller ved ekspropriasjon m.v. gjelder § 14-70 så langt den passer. For driftsmidler i saldogruppe j gjelder reglene om betinget skattefritak så langt de passer for eventuell negativ saldo som oppstår som følge av nedskrivning av saldo for driftsmidlene. Hvis skattyteren ikke oppfyller vilkårene for gjenanskaffelse, skal 20 prosent av gevinsten (evt. negativ saldo i saldogruppe j), eller en forholdsmessig del av den, skattlegges i det inntektsåret fristen løper ut. Den resterende gevinsten (evt. negativ saldo i saldogruppe j) skal i samme inntektsår føres på gevinst- og tapskontoen, jf. § 14-45.

§ 14-46 skal lyde:

For inntektsår hvor saldo i gruppe a, c, d og j, fastsatt i henhold til § 14-42, er negativ, skal en andel minst tilsvarende gruppens maksimale avskrivningssats inntektsføres.

§ 14-47 andre ledd skal lyde:

(2) Negativ saldo i gruppe a, c, d og j og gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto som ved utløpet av inntektsåret, før årets inntektsføring, er mindre enn 15.000 kroner, skal i sin helhet inntektsføres dette året.

§ 14-48 første ledd første og andre punktum skal lyde:

(1) Ved skattyterens død skal negativ saldo i gruppe a, c, d og j, samt gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto, føres til inntekt i dødsåret. Tilsvarende skal tapssaldo på gevinst- og tapskonto og positiv saldo i gruppe a, c, d og j hvor tilhørende driftsmidler er realisert, føres til fradrag.

§ 14-70 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

For gevinst på driftsmiddel i saldogruppe e til h og negativ saldo i saldogruppe j gjelder § 14-44 fjerde ledd tredje og fjerde punktum.

§ 17-1 tredje ledd siste punktum blir oppheva.

IV

§ 16-20 første ledd skal lyde:

(1) Skattyter som nevnt i §§ 2-1 og 2-2 som her i riket må svare skatt av

a. inntekt med kilde i fremmed stat, eller

b. formue i fremmed stat,

kan kreve fradrag i norsk skatt for endelig fastsatt inntektsskatt eller formuesskatt eller tilsvarende skatt som godtgjøres å være ilagt skattyteren og betalt i vedkommende fremmede stat hvor inntekten har kilde eller formuen er. I norsk skatt ilagt virksomhet som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven §§ 3 og 5, kan det bare kreves fradrag for skatt ilagt og betalt i fremmed stat av inntekt som er skattepliktig i Norge etter de nevnte bestemmelsene. Det gis ikke fradrag for skatt betalt i fremmed stat av inntekt som er skattepliktig etter § 2-38 sjette ledd. Skattyter som etter skatteavtale skal anses som skattemessig bosatt eller hjemmehørende i fremmed stat, kan ikke kreve fradrag i norsk skatt etter bestemmelsene i denne paragraf.

§ 16-30 nytt åttende ledd skal lyde:

(8) Det gis ikke fradrag etter andre ledd bokstav a for skatt betalt til annen stat av inntekt som er skattepliktig etter § 2-38 sjette ledd.

Noverande niende og tiende ledd blir nye tiende og ellevte ledd.

V

Endringane under I tek til å gjelde straks.

Endringa under II tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2006.

Endringane under III tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2009.

Endringane under IV tek til å gjelde straks med verknad frå 1. januar 2009.

F.

Vedtak til lov

om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjer ein følgjande endringar:

I

§ 1-1 andre ledd bokstav i skal lyde:

Toll omfattet av tolloven.

§ 10-51 første ledd bokstav f skal lyde:

f) tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-2, tilleggsavgift etter folketrygdloven § 24-4 tredje ledd, lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift §§ 64 og 73, lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 44, lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 3, lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter § 3, og tilleggstoll etter tolloven § 16-10.

Ny § 11-4 femte ledd skal lyde:

(5) Ved utbetaling av for mye betalt petroleumsskatt etter ny avregning, jf. § 7-2, skal det beregnes renter fra 1. januar i året etter inntektsåret frem til forfallstidspunktet i § 10-60.

Ny § 11-7 tredje ledd skal lyde:

(3) Departementet kan i forskrift fastsette regler om renter når det på grunn av endringer i utskrevet terminskatt eller innbetalinger etter lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 7 nr. 4, er forskjell på innbetalingene av de tre første og de tre siste terminene.

II

Endringane under I tek til å gjelde straks.

G.

Vedtak til lov

om endringar i lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

I lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein følgjande endring:

I

X. Overgangsregler. Ved ikrafttredelse av endringene under V §§ 8-14, 8-15 og 8-17 gjelder følgende overgangsregler:

Tiende ledd skal lyde:

(10) Selskap som har gjenstående ubeskattet gevinst etter annet eller tredje ledd kan ikke yte lån til eller stille sikkerhet til fordel for skattytere utenfor ordningen med direkte eller indirekte eierinteresser i selskapet. Tilsvarende gjelder for lån til eller sikkerhetsstillelse til fordel for selskap som slik skattyter har direkte eller indirekte eierinteresser i, eller til skattyterens nærstående. Som nærstående regnes skattyterens foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, barnebarn, samboer eller samboers foreldre. Første og annet punktum gjelder ikke sikkerhetsstillelse til fordel for selskap utenfor ordningen, når sikkerheten stilles overfor en finansinstitusjon med konsesjon til å yte kreditt etter finansieringsvirksomhetsloven eller tilsvarende finansinstitusjon med konsesjon til å yte kreditt i annen stat.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2009.

H.

Vedtak til lov

om endringar i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)

I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) gjer ein følgjande endringar:

I

§ 12-12 fjerde ledd skal lyde:

(4) Spørsmål om endring til gunst må tas opp innen tre år etter fortollingen. Tollmyndighetene kan likevel av rimelighetsgrunner treffe vedtak om endring til gunst også i andre tilfeller der det er beregnet for meget toll på grunn av feil som skyldes tollmyndighetene.

§ 12-12 femte ledd blir oppheva.

§ 14-4 første ledd skal lyde:

(1) Tjenestepersonell som utøver annen stats tollmyndighet innen kontrollområder på norsk område, etter overenskomst med vedkommende stat, skal anses som offentlig tjenestepersonell etter straffeloven kapittel 12 og 34. Straffeloven kapittel 34 gjelder også for handlinger foretatt på annen stats territorium, overfor tjenestepersonell som utfører norsk tolltjeneste etter overenskomst med annen stat.

II

Endringane under I tek til å gjelde straks.

Oslo, i finanskomiteen, den 12. juni 2009

Reidar Sandal Marianne Aasen
leder ordfører
Første kapittel