17. Eksisterende byggverk
Årlige nybygg utgjør i underkant av 2 pst. av den totale bygningsmassen i landet. Det betyr at nye krav i utgangspunktet får liten virkning i forhold til den totale bygningsmassen. En stor del av byggesakene gjelder imidlertid utbedring, tilbygging, påbygging, ombygging av eksisterende byggverk.
"Byggverk" omfatter både bygninger, konstruksjoner og anlegg. Departementet foreslår å videreføre Bygningslovutvalgets forslag. Det betyr at gjeldende bestemmelser i hovedsak videreføres og at departementet utarbeider forskrift om utbedring etter ny § 31-4 (gjeldende lov § 89 andre ledd). Departementet følger opp utvalgets forslag om å systematisere gjeldende lov § 89, ved blant annet å dele bestemmelsene i to paragrafer. Departementet ønsker også å presisere at kommunene ikke får noen generell lovhjemmel til å gi pålegg om vedlikehold. Pålegg skal for det første avgrenses til avverging av fare eller vesentlig ulempe for person eller eiendom, og for det andre til den forskriften om utbedring som skal utarbeides av departementet (etter gjeldende § 89 andre ledd, ny § 31-4). Departementet ønsker samtidig å fremheve at bestemmelsen etter forslaget også gir hjemmel til å gi pålegg for å sikre materielle verdier, ikke bare personer. Dette gjøres ved å forsterke dette tilleggskriteriet og ta inn bevaringsverdi som selvstendig kriterium i et nytt andre ledd.
Departementet går også inn for å videreføre gjeldende lov § 87 i ny § 31-2 om tiltak på eksisterende byggverk, i tråd med utvalgets forslag. Departementet mener at det kan være behov for en særskilt unntakshjemmel for å sikre at gammel bebyggelse fortsatt kan brukes på en hensiktsmessig måte i stedet for å forfalle. Bestemmelsen i gjeldende § 88 foreslås videreført, men i noe begrenset omfang. Departementet foreslår også å videreføre gjeldende bestemmelse i § 91 om riving i forslag til ny § 31-5. Det samme gjelder § 92b om kontroll med bestående byggverk og arealer, der det er grunn til å anta at det forekommer ulovlig bruk eller andre ulovlige forhold som kan medføre fare eller vesentlig ulempe, se forslag til ny § 31-7. Også gjeldende lov § 91a om bruksendring og riving av bolig foreslås videreført i § 31-6.
Departementet er enig med utvalget i at gjeldende lov § 92a om endring eller fjerning av tiltak, må anses overflødig sett i forhold til de andre lovhjemlene som finnes. Forslaget om å oppheve bestemmelsen videreføres. Departementet er også enig med utvalget i forslaget om å oppheve gjeldende lov § 92 Andre bestemmelser. Det er i stedet synliggjort i de aktuelle bestemmelsene at de også gjelder for bestående byggverk.
Bygningslovutvalget foreslo å oppheve gjeldende lov § 89a om utbedringsprogram fordi den var lite i bruk. Departementet antar imidlertid at bestemmelsen fortsatt kan ha nytte og foreslår derfor å videreføre den i forslag til ny § 31-8.
Departementet ønsker å beholde og tydeliggjøre lovens spesialhjemler om drift og vedlikehold av tekniske installasjoner med videre i ny § 29-6, jf. gjeldende lov §§ 92b og 106. Departementet ønsker å presisere at disse hjemlene ikke skal begrenses til byggesaken, men også gjelde drift og vedlikehold. Departementet foreslår at bestemmelsen om undersøking på fast eiendom i gjeldende lov § 102, videreføres uendret.
Departementet viderefører Bygningslovutvalgets forslag til krav om dokumentasjon av byggenes egenskaper ved ferdigstillelse, som grunnlag for fremtidig drift og vedlikehold, men uten å stille direkte krav til drift og vedlikehold ut over det som følger av loven ellers. Dette kravet framgår av forslaget til § 21-10 om sluttkontroll og ferdigattest.
Komiteen viser til at en stor del av byggesakene gjelder utbedring, tilbygging, påbygging og ombygging av eksisterende bygg. Komiteen mener derfor at bygningsdelen også har stor betydning for utvikling og ivaretakelse av eksisterende bygninger. Komiteen slutter seg til hoveddelen av departementets forslag på dette området.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at lovforslaget § 31-3 gir et dårligere hjemmelsgrunnlag enn dagens § 89 for å ivareta eksisterende byggverk.
Flertallet mener at kommunene må kunne gi pålegg om sikring og vedlikehold av bygninger for å ivareta fellesskapets interesser.
Flertallet viser til at det i proposisjonen er brukt begrepene "sikring og istandsetting". Det fremkommer at med dette menes det at bygget ikke lenger skal kunne medføre fare. Dermed er det kun grunnlag for å pålegge sikring av bygg når faren i realiteten allerede har oppstått.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ønsker å videreføre dagens lovhjemmel om sikring og istandsetting, og foreslår derfor at ordet "sterkt" tas ut i proposisjonens lovforslag § 31-3 første ledd.
Dette flertallet fremmer følgende forslag:
"§ 31-3 første ledd skal lyde:
Eier eller den ansvarlige plikter å holde byggverk og installasjoner som omfattes av denne lov i en slik stand at det ikke oppstår fare for skade på, eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø, og slik at de ikke virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at enkelte eiere av bygg spekulerer i å la bevaringsverdige bygninger forfalle så mye at verneverdien opphører eller at bygget i realiteten ikke er mulig å redde. For å hindre dette mener flertallet at bevaringsverdi må inn som selvstendig hensyn og gi grunnlag for at kommunen kan pålegge istandsetting og vedlikehold. Det samme gjelder estetisk kvalitet ved fasaden på bygget. Flertallet viser til at dagens lov gir kommunene anledning til å gi pålegg som finnes nødvendig for å forebygge eller få brakt i orden de forholdene som er regulert.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er mest hensiktsmessig at det blir utarbeidet forskrifter basert på de nærmere vurderinger som normalt følger av en slik forskriftsprosess. Forskriften må baseres på en klar vurdering av hvilke typer bygg og tiltak som har særlig behov for beskyttelse.
Slike vurderinger skal også gjøres i forhold til bevaringsverdige bygninger som er sterkt skadet gjennom manglende vedlikehold eller brann, samt kost/nyttevurderinger knyttet til dette. Forskriften skal fortrinnsvis bli iverksatt samtidig med loven.
Dette flertallet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gi forskrift med hjemmel i plan- og bygningsloven § 31-4 om kommunenes adgang til å gi pålegg om sikring, istandsetting og vedlikehold av bevaringsverdige bygninger. Forskriften skal iverksettes samtidig med loven."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener imidlertid at dagens lov heller ikke er tilstrekkelig når det gjelder bygg som er sterkt skadet gjennom manglende vedlikehold over tid eller brann. Da kan skaden være så stor at istandsetting eller hovedombygging er nødvendig. Rivepålegg er ikke anvendelig på bevaringsverdig bygg. Disse medlemmer mener derfor det er behov for en hjemmel for at kommunen kan kreve istandsetting av verneverdige bygg til den stand bygget hadde da det ble godkjent, selv om det medfører hovedombygging.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer følgende:
"§ 31-3 første og andre ledd skal lyde:
Eier eller den ansvarlige plikter å holde byggverk og installasjoner som omfattes av denne lov i en slik stand at det ikke oppstår fare for skade på, eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø, herunder bevaringsverdi, slik at byggverkets arkitektoniske verdi ikke forringes, og at byggverket ikke virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene.
Blir plikten ikke overholdt, kan kommunen gi pålegg om sikring, istandsetting og eventuell utbedring til en slik stand at byggverket beholder sin funksjon og arkitektoniske verdi."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot å knesette som prinsipp at fellesskapet skal kunne pålegge sikring, istandsetting og eventuell utbedring av bygg der ikke hensyn til allmennhetens sikkerhet tilsier det. Disse medlemmer ser vernebestemmelser som et ekspropriativt inngrep og finner det urimelig at eierne også skal pålegges en utbedrings- og istandsettingsplikt når fellesskapet først har gått til en slik inngripen i deres eiendomsrett. Disse medlemmer går følgelig imot ovenstående endringsforslag.
Komiteen viser til at manglende frakobling og plugging av ubrukte stikkledninger kan ha uheldige konsekvenser, og mener at kommunen må gis hjemmel til å pålegge frakobling.
Komiteen fremmer følgende forslag:
"§ 31-3 overskriften skal lyde:
Sikring og istandsetting. Frakobling av vann- og avløpsledning."
"§ 31-3 nytt tredje ledd skal lyde:
Der vann- og avløpsledning tas ut av bruk permanent eller for et lengre tidsrom skal eieren koble ledningen fra felles ledningsanlegg, når hensynet til forsvarlig helse, miljø eller sikkerhet krever dette. Kommunen kan pålegge frakobling i tilfeller som nevnt i forrige punktum."
Komiteen viser til at når det gjelder områder for oppgradering til universell utforming, gir proposisjonen ikke føringer med henhold til sektorer og frister. Proposisjonen angir imidlertid at det i prioriteringen bør legges vekt på i hvilken grad tiltakene gagner mange mennesker, betydningen av aktiviteten i bygningen for den personlige utfoldelse og inkludering, og de antatte kostnadene. Videre påpekes at tiltak der det ytes obligatoriske eller grunnleggende offentlige tjenester bør prioriteres. Det er i lovforslaget valgt å gjøre prioriteringen etter ulike typer bygningskategorier, og ikke etter ulike typer av tiltak.
Komiteen mener at loven også bør utvides til å kunne gi forskrift om bestemte typer tiltak i bygg eller krav ved bestemte typer tiltak. Som eksempel kan dette dreie seg om at det ved installasjon av heis skal være krav om universell utforming av denne, selv om den eksisterende bygningen ikke har krav om universell utforming på det tidspunktet heisen skal installeres. Det kan også innføres kortere tidsfrist for krav til områder rundt og ved inngangsparti, krav om installering av teleslynge og merking av store glassflater i for eksempel alle publikumsbygg enn tidsfristen som gjelder universell utforming av hele bygget.
Komiteen viser i den forbindelse til forslaget til endring av § 31-4 under punkt 13.2.
Komiteen mener at det bør etableres en plan for når det skal innføres frister for ulike tiltak og at Regjeringen må fremme en slik plan i løpet av 2010.
På denne bakgrunn foreslår komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2010 utarbeide en plan for når det vil bli innført frister for universell utforming av eksisterende tiltak og bygg."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at når det gjennomgående i lovforslaget er brukt betegnelsen "kan" knyttet til muligheten til å innføre forskrift, så er det lovteknisk begrunnet. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen skal fremme forskrifter knyttet til oppfølging av reglene om universell utforming.