Det kan etter forslaget § 27-5 fortsatt kreves tilknytning til
fjernvarmeanlegg. Departementets forslag om dette viderefører Bygningslovutvalgets
forslag. Tilknytning kan kreves av kommunen, men beslutningen om
tilknytningsplikt skjer gjennom planvedtak i stedet for vedtekt.
Tilknytningsplikt kan som etter gjeldende lov, bare fastsettes for
konsesjonsbehandlede fjernvarmeanlegg. En eventuell utvidet adgang
til å kreve tilknytning, for eksempel slik at tilknytning kan kreves
utenfor konsesjonsområde, må etter departementets mening vurderes
bredere. Utvidet adgang må blant annet ta hensyn til reglene i energiloven
kapittel 5 om tilknytningsplikt til andre fjernvarmeanlegg, leveringsplikt,
regulering av pris og regler om nedleggelse av fjernvarmeanlegg.
Departementet foreslår imidlertid en ny forskriftshjemmel til bestemmelsen,
§ 27-6, som kan brukes for å presisere tilknytningsplikten. Departementet
innfører også en ny lovregel foreslått av Bygningslovutvalget, som
gir kommunen mulighet for å unnta fra tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg
hvis tiltakets energiløsning er mer miljøvennlig.
Komiteen slutter seg til departementets
forslag om å gi kommunene myndighet til å kunne kreve tilknytning
til fjernvarmeanlegg, samt å gi unntak fra kravet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, har registrert at norske bygg står for omtrent
40 prosent av energibruken i Norge. Å redusere energibruken i bygg
er derfor et viktig energi-, miljø- og klimapolitisk mål. Bruk av
fjernvarme i Norge er nesten fordoblet de siste ti årene, men utgjør
en relativt liten del av den totale oppvarmingen. Flertallet mener
at tilknytningskravet til fjernvarme gir mulighet for miljøvennlige alternativer
til blant annet bruk av fossile brensler. Bruk av fjernvarme er
et viktig satsingsområde i arbeidet med å redusere elektrisitetsbruken
i bygg. Flertallet understreker at tilknytningsplikten
vil bidra til å styrke infrastruktur for bruk av fjernvarme i nye
bygg.
Komiteen mener at kommunen kan velge
om et unntak fra tilknytningsplikten skal kunne gjelde hele tiltaket
eller deler av det. Komiteen viser til at i proposisjonens
forslag til lovtekst er adgangen til å gjøre unntak ikke spesifisert,
men kravet vil vanligvis rette seg mot det enkelte tiltak, vanligvis
et enkelt bygg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at kommunen også kan gjøre unntak for større
grupper bygg, for eksempel et boligfelt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at tiltakshaver skal kunne kreve seg unntatt fra tilknytningsplikt
der han kan vise til at dette medfører vesentlige merkostnader for ham
både investeringsmessig og ved daglig drift, uten at tilknytning
kan dokumenteres å være vesentlig mer miljøvennlig enn den alternative
oppvarmingskilden. Disse medlemmer mener at bevisbyrden
for at fjernvarme er vesentlig mer miljøvennlig til enhver tid må
påhvile den som pålegger tilknytning.
Disse medlemmer mener lønnsomhetsberegning skal
baseres på de reelle energiteknologiske alternativer utbygger står
overfor. Disse medlemmer viser til at man ved tilknytning
til fjernvarme blir knyttet til en monopolist og forutsetter at
brukerens kostnader på fjernvarme ikke overstiger kostnadene ved
elektrisk oppvarming.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, mener det er viktig at kommunene i vurderinger
rundt unntak fra tilknytningsplikten legger særlig vekt på om unntaket
kan få negative konsekvenser for muligheten til utbygging og drift
av fjernvarmeanlegg.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre, mener videre at unntak må gjøres konkret for hvert
enkelt tiltak, og ikke samlet for boligfelt eller andre større grupper
bygg, for å hindre at driftsgrunnlaget for fjernvarmeanlegg undergraves.
Komiteen mener at unntaket for en del
av et bygg kan sikre at andre deler kan bygges med større energieffektivitet.
Komiteen foreslår å endre ordlyden i § 27 andre
ledd slik at det kan gjøres unntak fra tilknytningsplikten der det
kan dokumenteres at alternative løsninger vil være bedre for miljøet
enn tilknytning. Kommunen må vurdere om forhold i det konkrete byggeprosjektet
tilsier unntak, f.eks. fordi bygget er oppført som passivhus. Også
forhold utenfor byggverket, som tilknytning til et nærvarmeanlegg
for nabolaget, vil kunne tas hensyn til.
Komiteen mener at det ved vurderingen av om en
løsning er miljømessig bedre også skal tas hensyn til kostnadene
for løsningen, selv om prosjektøkonomiske betraktninger ikke ligger
innenfor en språklig forståelse av bedre miljømessig løsning.
Komiteen viser til at konsekvensene av å ta hensyn
til prosjektøkonomien vil avhenge av hvordan man definerer "kostnadene
for løsningen". Hvis det siktes til kostnadene ved oppføringen av
byggverket – altså differansen mellom å bruke fjernvarme og andre
varmekilder – vil dette undergrave tilknytningsplikten, særlig hvis
det på noen måte skal forutsettes en plikt for kommunen til å bruke
unntaksbestemmelsen. Dette vil igjen kunne være svært negativt for
utbygging av fjernvarmeanlegg. Dette er ikke komiteens mening.
Når komiteen også ønsker å legge vekt på prosjektøkonomien,
bygger dette på:
Kommunen kan gjøre unntak fra tilknytningsplikten.
Utgangspunktet skal være at unntaket vil gi en miljømessig
bedre løsning for tiltaket.
Kommunen kan legge vekt på en vurdering av energiløsningens
økonomiske betydning i byggets livsløp.
På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:
"§ 27-5 andre ledd skal lyde:
Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten
der det kan dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket
vil være miljømessig bedre enn tilknytning."