1. Skattefrådrag for tilbakeføring av underskot

1.1 Samandrag

1.1.1 Innledning

Finansdepartementet foreslår å innføre en midlertidig adgang for aksjeselskaper og lignende innretninger til å tilbakeføre underskudd for inntektsårene 2008 og 2009 til fradrag i inntekten for de to foregående år. Underskudd for inntektsåret 2008 kan dermed tilbakeføres til fradrag i inntektsårene 2006 og 2007, mens underskudd for inntektsåret 2009 kan tilbakeføres til fradrag i inntektsårene 2007 og 2008. I praksis gjennomføres tilbakeføringen ved at selskapene får et skattefradrag ved ligningen for underskuddsåret.

Det skal gjelde en beløpsgrense for tilbakeførbart underskudd på 5 mill. kroner per selskap for hvert underskuddsår. Tilbakeføringsadgangen vil supplere gjeldende regler om fremføring av underskudd.

1.1.2 Departementets vurderinger

Tidsbegrensning

Departementet foreslår at det i forbindelse med ligningen for inntektsåret 2008 gis et skattefradrag for selskaper mv. som har gått med underskudd i 2008, men som har hatt overskudd i 2006 og/eller 2007. Tilsvarende gjelder selskaper mv. som har gått med underskudd i 2009, men som har hatt overskudd i 2007 og/eller 2008. Hensikten med forslaget er å styrke levedyktige selskaper som i den aktuelle konjunktursituasjonen midlertidig ikke er i stand til å gå med overskudd. For selskaper som ikke har hatt overskudd de siste to år gjør dette hensynet seg ikke gjeldende i like stor grad. Tidsbegrensningen er også administrativt begrunnet.

Samlet beløp for tilbakeføring i årene 2008 og 2009 kan ikke overstige samlet inntekt for perioden 2006 til 2008. Tilbakeføring fra inntektsåret 2008 skal først skje i inntekt for 2006, deretter eventuelt i inntekt for 2007. Det vises til forslag til ny skatteloven § 16-62 første ledd.

Beløpsgrense

En beløpsmessig ubegrenset adgang til tilbakeføring av underskudd gjør det vanskelig å overskue omfanget av ordningen, og incentivene til tilpasninger ved en midlertidig ordning kunne bli store. Kontrollhensynet tilsier derfor en beløpsmessig begrensning i tilbakeføringsadgangen. Departementet foreslår en beløpsgrense på 5 mill. kroner for underskudd som kan tilbakeføres. Beløpsgrensen skal gjelde isolert for hvert av inntektsårene 2008 og 2009. Ifølge inntektsstatistikk for selskaper fra 2006 hadde godt over 95 prosent av selskapene med underskudd et underskudd som var lavere enn 5 mill. kroner. For selskaper som har fisjonert i underskuddsåret, skal det skje en fordeling av beløpsgrensen mellom overdragende og overtakende selskaper i fisjonen, jf. avsnitt 1.3.7 i proposisjonen.

Det vises til forslag til ny skatteloven § 16-62 annet ledd.

Bare selskaper mv. (etterskuddspliktige) foreslås omfattet av ordningen

Innføring av en tilbakeføringsregel for personlig næringsdrivende ville medføre avgrensningsproblemer som både er ressurskrevende for skattemyndighetene og som kan åpne for tilpasningsmuligheter. Personlig næringsdrivende har også langt større muligheter enn selskaper til å utnytte næringsunderskuddene i annen alminnelig inntekt. Departementet foreslår på denne bakgrunn å begrense den midlertidige adgangen til å tilbakeføre underskudd til aksjeselskaper og andre selskaper og selskapslignende innretninger, jf. skatteloven § 2-2 første ledd.

Tilbakeføringsadgangen foreslås også å gjelde for selskaper mv. som ikke er hjemmehørende i riket, men som er skattepliktig hit etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b fordi selskapet utøver eller deltar i virksomhet her, eller etter petroleumsskatteloven § 2, jf. § 1.

Etter gjeldende regler er det ikke anledning til å tilbakeføre underskudd i selskaper som er stiftet i underskuddsåret etter reglene om skattefri omdanning. Slike selskaper skal heller ikke omfattes av den midlertidige adgangen til tilbakeføring av underskudd.

Det vises til forslag til ny skatteloven § 16-60.

Hvilke underskudd som kan tilbakeføres og hvilke inntekter det kan tilbakeføres mot

Ordningen gjelder underskudd oppstått i 2008 og 2009. Også underskudd knyttet til passiv kapitalforvaltning omfattes av forslaget. Tilbakeføringsadgangen skal gjelde tilbakeføring i all alminnelig inntekt i selskapet (med unntak for eventuell korreksjonsinntekt, jf. skatteloven § 10-15). Tilbakeføring kun i virksomhetsinntekt ville innebære en mer komplisert og ressurskrevende ordning. Tilbakeføringsadgangen gjelder ikke i særinntekter som for eksempel grunnrenteinntekt for kraftforetak, jf. skatteloven kapittel 18.

I tilfeller der skattyter i forbindelse med offentlig akkordforhandling eller underhåndsakkord får ettergitt gjeld, er det underskudd redusert med gjeldsettergivelsen som skal kunne tilbakeføres.

Etter skatteloven gjelder særskilte regler om skattlegging av eiere av norskkontrollerte selskaper mv. i lavskattland (NOKUS). Av administrative hensyn skal tilbakeføringsadgangen ikke gjelde for underskudd fra NOKUS-selskaper. Heller ikke inntekt av skogbruk som gjennomsnittslignes etter skatteloven § 14-81 skal omfattes av tilbakeføringsadgangen.

Det vises til forslag til nye skatteloven § 16-61 annet, tredje og femte ledd samt § 16-62 første ledd.

Gjennomføring av tilbakeføringsordningen og endring av ligning

Av tekniske og administrative grunner er det ikke mulig å etablere en generell adgang for tilbakeføring av underskudd i 2008 og 2009 basert på en ordning med endring av ligning. Det foreslås derfor å gjennomføre tilbakeføringsadgangen etter en modell med skattefradrag. Forslaget går ut på at det beregnes et skattefradrag på 28 prosent på grunnlag av årets underskudd, begrenset til inntekten for de to foregående årene. Fradraget gis automatisk, uten noe krav fra skattyter. Skattefradraget utbetales selskapet i forbindelse med avregningsoppgjøret etter skattebetalingsloven. Dette innebærer at det skal beregnes renter på beløpet etter ordinære satser.

Underskudd til fremføring fra 2008 og 2009 til senere år reduseres med et beløp tilsvarende det beløpet som ligger til grunn for skattefradraget.

Ordningen med skattefradrag for tilbakeføring av underskudd må baseres på skattyters opplysninger i selvangivelsen. Skattekontoret kan iht. skattebetalingsloven § 9-5 ta opp ethvert endringsspørsmål som gjelder avgjørelse under ligningen. Tekniske og administrative hensyn tilsier at endringsadgangen avskjæres i tilfeller der skattyter som følge av endring av ligning for tilbakeføringsårene får endret inntekt.

Det vises til forslag til nye skatteloven § 16-61 første ledd og § 16-63 første og tredje ledd.

Særlig om tilbakeføringen i fusjons- og fisjonstilfeller

Forslaget skal ikke komme til anvendelse for selskaper som i underskuddsåret oppløses ved fusjoner og fisjoner. I slike tilfeller kommer bestemmelsene om tilbakeføring av underskudd i skatteloven § 14-7 annet ledd til anvendelse dersom fusjonen eller fisjonen er skattepliktig. Er fusjonen eller fisjonen skattefri, vil en eventuell underskuddsposisjon videreføres i det overtakende/overdragende selskapet, og omfattes av den midlertidige adgangen til tilbakeføring for det selskapet.

De nærmere regler om tilbakeføring i fusjons- og fisjonstilfeller er omtalt i proposisjonen pkt. 1.3.7. Det vises til forslag til ny § 16-62 tredje til femte ledd.

Forholdet til andre bestemmelser

Departementet foreslår at den midlertidige tilbakeføringsadgangen ikke skal gjelde for selskaper mv. som er oppløst i underskuddsåret, eller for udekket underskudd som er oppstått året før opphør av næring, siden disse vil være omfattet av reglene om tilbakeføring av underskudd i skatteloven § 14-7. Dersom et slikt selskap har underskudd fra andre kilder i samme inntektsår, vil imidlertid dette underskuddet omfattes. Det vises til forslag til nye skatteloven § 16-60 fjerde ledd og § 16-61 fjerde ledd.

Underskudd som gir grunnlag for skattefradrag for tilbakeføring kan ikke gi grunnlag for fremføring i inntekt for et senere år. Det vises til forslag til ny skatteloven § 16-63 annet ledd.

Departementet legger til grunn at det tilbakeførte underskuddet ikke skal få konsekvenser for beregning av grunnlaget for kreditfradrag i tilbakeføringsåret iht. skatteloven kap. 16. Forslaget kan innebære at et selskap over tid får effektivt fradrag for en større del av skatt betalt til utlandet enn selskapet ellers ville fått, men administrative hensyn tilsier at den enkle løsningen velges. Departementet vil likevel vurdere om det er behov for en nærmere avgrensing av kreditfradraget i tilfeller som nevnt.

Fradrag for tilbakeføring av underskudd skal ikke påvirke beregningen av FoU-fradrag for tilbakeføringsåret.

Særskatteregimer

Den midlertidige tilbakeføringsadgangen skal også omfatte særskattepliktig petroleumsvirksomhet og inntekter fra kraftproduksjon.

For selskaper innenfor den særskilte rederiskatteordningen, jf. skatteloven §§ 8-10 flg., vil den midlertidige adgangen til å tilbakeføre underskudd bare få betydning for finansunderskudd og -inntekt. Underskudd på det skattefrie rederiområdet gir ingen fradragsrett.

Tilpasningsmuligheter

Med den foreslåtte midlertidige tilbakeføringsadgangen vil det oppstå en økt skattemotivasjon til å realisere latente tap. Også incentivene til å kjøpe opp og innfusjonere underskuddselskaper og andre former for skattetilpasninger vil øke. De nevnte forholdene vil innebære et større kontrollbehov. For øvrig vil departementet vurdere løpende om det er behov for særlige tiltak for å motvirke tilpasninger som nevnt.

Forskriftshjemmel

Det foreslås at departementet gis hjemmel til å gi forskrift til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene om skattefradrag for tilbakeføring av underskudd. Det vises til forslag til ny skatteloven § 16-64.

Økonomiske og administrative konsekvenser. Ikrafttredelse

Det er svært vanskelig å anslå utviklingen i underskuddene framover, men det er grunn til å anta at samlede underskudd vil bli minst i samme størrelsesorden i 2009 som i 2008. Samlet omfang av ordningen for næringslivet antas å beløpe seg til minst 7 mrd. kroner over de to årene.

Det foreslås at endringene trer i kraft straks, med virkningene for inntektsårene 2008 og 2009.

1.2 Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, leiaren Reidar Sandal, Eirin Kristin Sund og Marianne Aasen, frå Framstegspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, frå Høgre, Svein Flåtten, Linda C. Hofstad Helleland og Jan Tore Sanner, frå Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Ingunn Gjerstad, frå Kristeleg Folkeparti, Hans Olav Syversen, frå Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og frå Venstre, Lars Sponheim, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa om nye reglar i §§ 16-60 til 16-64 i skattelova med dei endringane som går fram av merknadene nedanfor.

1.2.1 Beløpsgrense mv.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, går inn for at beløpsgrensa for tilbakeføring blir sett til 20 mill. kroner årleg for underskot oppstått i høvesvis 2008 og 2009. Dette er berekna å auke det bokførte provenytapet i 2009 med 1 1/4 mrd. kroner samanlikna med Regjeringa sitt forslag. Ordninga vil dermed bli vesentleg styrkt, og vil kunne verke positivt for fleire mellomstore og nokre store selskap. Fleirtalet viser til den nærare grunngivinga for dette forslaget i Innst. S. nr. 139 (2008–2009) pkt. 4.1.

Fleirtalet foreslår endringar i forhold til proposisjonen i § 16-62 andre og fjerde ledd i skattelova i samsvar med forslaget om å auke beløpsgrensa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine merknader i Innst. S. nr. 139 (2008–2009), og går inn for at det ikke settes noen beløpsgrense for tilbakeføring av underskudd. Disse medlemmer viser til at ved ikke å sette noe tak for adgangen til underskuddstilbakeføring, så vil den virke for alle bedrifter med underskudd i 2008 og 2009 som samtidig har overskudd i de to siste år.

Disse medlemmer vil understreke at tilbakeføringsordningen er å betrakte som en låneordning til bedriftene og en periodisering av statens inntekter for å bedre bedriftenes likviditet. Kostnaden for staten og virkningen for økonomien er derfor i det vesentlige begrenset til rentetapet, noe som gjør at den reelle kostnaden ved å fjerne taket ligger på 750 mill. kroner for 2009. Disse medlemmer viser til at denne ordningen, uansett tak på tilbakeføringsadgangen eller ikke, kan åpne for tilpasninger og forutsetter derfor at Regjeringen i den nærmere regelutforming sørger for at uønsket tilpasning ikke kan skje.

Disse medlemmer vil etter dette gå imot forslaget til maksimalt fradragsbeløp i skattelovens § 16-62 annet ledd og § 16-62 fjerde ledd tredje punktum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til forslaget om at selskaper som får underskudd skal få tilbakebetalt skattekreditten uten å måtte vente til selskapet igjen kommer i skatteposisjon.

Disse medlemmer er imidlertid negative til flere av de begrensningene som er foreslått. Dette gjelder blant annet begrensningen om at selskapet må ha hatt overskudd i minst ett av de to foregående årene før underskuddsåret, og begrensningen på 5 mill. kroner slik Regjeringen foreslår i proposisjonen. Disse medlemmer konstaterer at f.eks. nyoppstartede bedrifter dermed ikke får nyte godt av denne ordningen, til tross for at disse selskapene får minst like store utfordringer fremover på grunn av "finanskrisen" som etablerte selskaper får. Disse medlemmer ser heller ingen fornuftig grunn til at ikke også større bedrifter med større underskudd enn 5 mill. kroner, eller 20 mill. kroner slik flertallet nå foreslår, skal komme inn under denne ordningen. Disse medlemmer mener derfor at ordningen bør utvides slik at alle selskaper med underskudd i 2008 og/eller 2009 får nyte godt av ordningen uavhengig av om selskapet har hatt overskudd eller ikke de to foregående årene, og at ordningen også må omfatte underskudd over 20 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2009 legge frem forslag om å utvide skattefradragsordningen for tilbakeføring av underskudd slik at også selskaper som ikke har hatt overskudd de to foregående årene før underskuddsåret, samt bedrifter med større underskudd enn 20 mill. kroner, også blir omfattet av ordningen."

1.2.2 Kreditfrådrag etter skattelova §§ 16-20 flg.

Den auka beløpsgrensa for tilbakeføring, jf. pkt. 1.2.1, sett i samband med Regjeringa sitt forslag, gjer det etter komiteen si oppfatning nødvendig med ei avgrensing av kreditfrådraget i tilfelle der den mellombelse ordninga med tilbakeføring av underskot har vore nytta.

Komiteen viser til proposisjonen avsnitt 1.3.8.4 der det er gitt ei omtale av forslaget i forhold til reglane i skattelova §§ 16-20 flg. om kreditfrådrag for skatt betalt til utlandet. Finansdepartementet har i proposisjonen lagt til grunn at det tilbakeførte underskotet ikkje skal få konsekvensar for berekning av grunnlaget for kreditfrådrag i tilbakeføringsåret. Dermed kan den enklare metoden for gjennomføring av tilbakeføringa nyttast også i tilfelle der det er innvilga kreditfrådrag i tilbakeføringsåret/-åra. Men forslaget kan føre til at eit selskap over tid får effektivt frådrag for ein større del av skatt betalt til utlandet enn selskapet elles ville fått. Departementet varslar derfor ei vurdering av om det er behov for ei nærare avgrensing av kreditfrådraget i tilfellet som nemnt.

Som det går fram av proposisjonen avsnitt 1.3.8.4, bør det av administrative grunnar ikkje bli gitt høve til endring av likning for tilbakeføringsåret med verknad for innvilga kreditfrådrag. Komiteen går derfor inn for at det blir etablert ein eigen regel for underskot som kan framførast, og som skal nyttast ved berekning av maksimalt kreditfrådrag for seinare år, slik at ein ved berekning av maksimalt kreditfrådrag skal sjå bort frå reduksjon av underskot til framføring som følgje av tilbakeføring av underskot etter den mellombelse regelen.

Justering av framførbart underskot ved berekning av maksimalt kreditfrådrag bør etter komiteen sitt syn gjelde alle skattytarar som tilbakefører underskot, ikkje berre skattytarar som har fått kreditfrådrag i tilbakeføringsåret. Grunngivinga for slik justering er sterkare i tilfelle der skattytar har fått kreditfrådrag i tilbakeføringsåret. Men også skattytarar som ikkje har fått kreditfrådrag i tilbakeføringsåret, vil kunne få auka grunnlag for berekning av maksimalt kreditfrådrag som følgje av redusert framførbart underskot ved bruk av den mellombelse tilbakeføringsretten. Ein ser det dessutan som nødvendig at regelen omfattar alle skattytarar, dersom den skal kunne gjennomførast for inntektsåret 2008. Skattytarar som ikkje har fått kreditfrådrag i tilbakeføringsåret vil ikkje i noko tilfelle komme dårlegare ut med omsyn til maksimalt kreditfrådrag som følgje av tilbakeføringsordninga.

Administrative omsyn taler for at denne særlege justeringsregelen gjeld for ein avgrensa periode. Komiteen foreslår at regelen skal gjelde ved berekning av maksimalt kreditfrådrag for inntektsåra frå og med 2009 til og med 2012.

Komiteen viser til endra forslag til ny § 16-63 tredje ledd i skattelova i forhold til proposisjonen:

"(3) Ved beregning av maksimalt kreditfradrag, jf. § 16-21, for inntektsårene fra og med 2009 til og med 2012, skal det ses bort fra reduksjon av underskudd til fremføring etter annet ledd."

Tredje ledd slik det er foreslått i proposisjonen, blir nytt fjerde ledd.

2. Utviding av Skattefunn- ordninga

2.1 Samandrag

Skattefradrag for næringslivets kostnader til forskning og utvikling (Skattefunn) har som formål å stimulere næringslivets egen FoU-innsats. Alle prosjekter som tilfredsstiller kravene i lov og forskrift har rett til skattefradrag. Ved egenutført forskningsarbeid beregnes fradraget av en maksimal kostnadsramme på 4 mill. kroner pr. inntektsår. For godkjent forskningsprosjekt som innebærer samarbeid og innkjøp av forskningstjenester fra forskningsinstitusjon godkjent av Norges forskningsråd, er kostnadsrammen 8 mill. kroner pr. år.

Etter 2004 har bruken av Skattefunn gått noe tilbake. Næringslivet mottok om lag 950 mill. kroner i støtte for inntektsåret 2007. Foreløpige tall fra Norges forskningsråd tyder på at nedgangen i antall nye søknader har stanset opp i 2008.

Departementet foreslår å heve takene på beregningsgrunnlagene for støtte til Forskning og utvikling (FoU) gjennom Skattefunnordningen. Taket for egenutført FoU foreslås hevet fra 4 til 5,5 mill. kroner pr. år, mens taket for innkjøpt FoU foreslås hevet fra 8 til 11 mill. kroner pr. år. Hevingen av takene anslås å øke støtten til FoU gjennom Skattefunn med om lag 180 mill. kroner påløpt i 2009 og bokført i 2010.

Endringen foreslås å tre i kraft fra den tid departementet bestemmer med virkning fra og med inntektsåret 2009.

Departementet legger til grunn at det er hensiktsmessig å notifisere endringen i ordningen overfor EFTA Surveillance Authority (ESA).

Det vises til utkast til endring av skatteloven § 16-40 annet ledd.

2.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa om endring i skattelova § 16-40 andre ledd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar til etterretning at Regjeringen endelig har foreslått å styrke Skattefunn-ordningen på enkelte punkter. Tidligere har Regjeringen og regjeringspartiene dessverre svekket ordningen ved flere tilfeller. Disse medlemmer viser også til at Regjeringen og regjeringspartiene senest i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:102 (2007–2008) og St.prp. nr. 1 (2008–2009) i Stortinget 27. november 2008 gikk imot en tilsvarende styrking av Skattefunn-ordningen slik en samlet opposisjon da foreslo. I St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak argumenterer Regjeringen som følger

"Finansdepartementet viser til at fire av fem foretak som benytter Skattefunn, fortsatt har lavere prosjektkostnader enn maksimalt støttegrunnlag for egenutført FoU. Beløpsgrensen på 4 mill. kroner bør bl.a. derfor videreføres."

Disse medlemmer mener at kunnskapsutvikling, herunder forsknings- og teknologiutvikling, er blant de viktigste drivkreftene for økonomisk utvikling. Å styrke bedriftenes konkurransekraft er av stor betydning for å sikre fremtidig velferd gjennom økonomisk vekst, spesielt når vi er på vei inn i en tid med enda tydeligere kunnskaps- og tjenesteøkonomi. En slik utvikling understreker enda sterkere enn før at forskning må prioriteres høyere enn det den sittende regjering har gjort så langt. Avkastningen av økt forskningsinnsats er formidabel, og uten å være på høyden i ny kunnskap faller vi tilbake også som velferdssamfunn.

Disse medlemmer viser videre til at Stortinget 17. juni 2005 fattet vedtak om innføring av en ny tilskuddsordning for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn-ordningen. Ulønnet arbeidsinnsats vil typisk finnes i enkeltpersonforetak og noen gründerselskaper. Dette er også selskapstyper som ikke nyter godt av forslaget til skattefradrag for tilbakeføring av underskudd, nærmere omtalt i punkt 1 i denne innstilling. Det ble også bevilget samlet 70 mill. kroner til ordningen i forbindelse med prosjekter som oppfyller Skattefunns FoU-kriterier og som kunne dokumentere ulønnet arbeid utført i perioden 2002–2005. Den sittende regjering har imidlertid valgt å ikke videreføre denne ordningen med bakgrunn i at ESA i mars 2006 besluttet å åpne en formell undersøkelsesprosedyre. EFTAs overvåkingsorgan ESA har imidlertid nå fattet positivt vedtak om tilskuddsordningen for ulønnet arbeid i Skattefunn-prosjekter. ESAs vedtak åpner trolig ikke for at ordningen skal gis tilbakevirkende kraft for årene 2006 og 2007, men at den kan gjelde for inneværende år. Imidlertid er det fullt mulig å gi støtte til ulønnet forskningsinnsats i 2006 og 2007, slik mange småbedrifter har lagt til grunn, som bagatellmessig støtte på samme måte som for årene 2002–2005. Regjeringspartiene har imidlertid ikke benyttet denne muligheten, men tvert imot stemt ned forslag fra opposisjonen om å gjeninnføre ordningen så sent som i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.

Disse medlemmer mener at det vil være et viktig og riktig "krisetiltak" å styrke Skattefunn-ordningen på flere punkter enn det Regjeringen har foreslått og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 16-40 annet ledd bokstav a første punktum skal lyde:

Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 8 mill. kroner i inntekståret."

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

"I

Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning som indeksregulerer beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert år.

II

Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved at regelen om maksimal timesats på 500 kroner fjernes.

III

Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved å fjerne regelen om at ved personal- og indirekte kostnader, begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. år.

IV

Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre tilskuddsordningen for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn-ordningen med virkning fra og med arbeid som er utført i 2008. Ulønnet arbeid som har funnet sted i 2006–2007, gis tilskudd i form av bagatellmessig støtte på samme måte som for perioden 2002–2005.

V

Stortinget ber Regjeringen evaluere hvordan Skattefunn-ordningen kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter.

VI

Stortinget ber Regjeringen opprette et eget styringsorgan for Skattefunn, med flertall av brukerrepresentanter."

3. Andre forslag og merknader frå komiteen

3.1 Formuesskatt og arveavgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen valgte å fremme flere forslag i St.prp. nr. 1 (2008–2009) som betydde en økt skattebyrde for næringslivet. Mange bedrifter vil få økt formuesskatt som følge av de økte ligningsverdiene for næringseiendom og avskaffelse av 80-prosentregelen. Mange familieeide bedrifter vil måtte betale økt arveavgift ved generasjonsskifte på grunn av de isolerte avgiftsskjerpelsene som inngikk i Regjeringens samlede forslag om endringer i arveavgiftssystemet.

Disse medlemmer viser til de respektive partiers merknader om disse forslagene i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) og Innst. S. nr. 1 (2008–2009). Forslagene fra Regjeringen var feilaktige virkemidler, benyttet på et særdeles ugunstig tidspunkt for næringslivet. I en tid da næringslivet opplever betydelige utfordringer på grunn av finanskrisen, forsterker Regjeringen problemene gjennom disse skatte- og avgiftsskjerpelsene. Disse medlemmer mener at Regjeringen i tiltakspakken burde utsatt eller reversert disse delene av det vedtatte skatte- og avgiftsopplegget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 4-10 tredje ledd med tilhørende overgangsregel oppheves.

§ 17-10 skal lyde:

§ 17-10 Begrensning i samlede skatter

• 1. Hvis skattyters samlede skatter ved endelig ligning overstiger 80 prosent av alminnelig inntekt fradratt tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42, skal formuesskatt til staten og dernest formuesskatt til kommunen nedsettes slik at nevnte grense ikke overskrides. Skatt av nettoformue over 1 000 000 kroner kan likevel ikke nedsettes under 0,8 prosent av den overskytende formue.

• 2. Skatt som utlignes med hjemmel i petroleumsskatteloven kan ikke nedsettes.

• 3. Samlede skatter etter første ledd omfatter:

  • a. Inntekts- og formuesskatt til staten med unntak av toppskatt

  • b. Inntekts- og formuesskatt til kommunen

  • c. Inntektsskatt til fylkeskommunen.

• 4 Følgende beløp tas ikke i betraktning ved anvendelsen av §§ 17-10 og 17-11:

  • a. Inntekt som skattlegges med særskilt sats etter § 11-22 første ledd og skatt av slik inntekt

  • b. Særskatt til staten etter petroleumsskatteloven § 5

  • c. Tillegg etter ligningsloven kapittel 10.

• 5. Begrensning etter denne paragraf gis bare for skattyter med rett til personfradrag etter § 15-4 og for slik skattyters dødsbo.

§ 17-11 skal lyde:

§ 17-11 Særlig om begrensning i samlede skatter for ektefeller

Ved ligning etter §§ 2-10 til 2-16 gjelder bestemmelsene i § 17-10 første ledd for inntekt som lignes under ett, og for skatten av denne inntekten og felleslignet formue. Nedsettelsen av skatt skal beregnes før fordeling etter § 2-13 og fordeles mellom ektefellene etter størrelsen av den enkeltes nettoformue ved statsskatteligningen.

II

I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endring:

§ 11A skal lyde:

§ 11A Verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlig selskap og kommandittselskap

Verdien av ikke-børsnoterte aksjer settes til 30 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi slik denne fastsettes etter skatteloven § 4-12 annet og fjerde ledd. Andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap verdsettes på tilsvarende måte. Ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til 30 prosent av aksjenes antatte omsetningsverdi, eller til 30 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi slik denne fastsettes etter skatteloven § 4-12 tredje og fjerde ledd når den avgiftspliktige krever dette.

Den avgiftspliktige kan likevel velge at verdien settes til aksjens eller andelens forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi.

Verdsettelsestidspunktet etter denne paragraf er 1. januar i det år rådigheten erverves.

III

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.

Endringen under II trer i kraft straks og med virkning for arv og gave hvor rådigheten erverves av arve- og gavemottaker 1. januar eller senere.

IV

Ved ikrafttreden av endringene under II oppheves overgangsregel A og B til § 11A i lov 12. desember 2008 nr. 87 om endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver."

3.2 Avskrivingssatsar

3.2.1 Avskrivingssats på personbilar, maskinar og inventar mv. (saldogruppe d)

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, foreslår at det blir innført ein rett til startavskrivingar for driftsmiddel i saldogruppe d erverva i 2009. Ein viser til Innst. S. nr. 139 (2008–2009) pkt. 4.2 for bakgrunnen for forslaget.

Etter fleirtalet si oppfatning bør startavskrivingane gjelde for driftsmiddel i saldogruppe d (personbilar, traktorar, maskinar, reiskap, instrument, inventar mv.) som blir erverva i 2009. Fleirtalet meiner at kostpris for slike driftsmiddel med eingongsverknad for inntektsåret 2009 bør kunne startavskrivast med inntil 10 prosent i tillegg til den ordinære avskrivingssatsen på 20 prosent. Det same gjeld påkosting på eldre driftsmiddel i saldogruppe d som blir gjort i 2009, og som etter dei alminnelege reglane skal førast på saldo (skattemessig påkosting).

Dei samla avskrivingane for 2009 vil på vanleg måte (og utan særskilde lovmessige tiltak) komme til frådrag i saldogrunnlaget for driftsmiddel i saldogruppe d for etterfølgjande inntektsår. Framtidige avskrivingar vil dermed bli redusert tilsvarande.

Fleirtalet legg til grunn at startavskrivingane vil medføre ein del meirarbeid for likningsvesenet, men at dette kan handterast for ein tidsperiode som er avgrensa til eitt inntektsår. Fleirtalet legg til grunn at det må gjerast visse tilpassingar til dei alminnelege rutinane og skjema mv. for avskrivingar.

Fleirtalet vil understreke at startavskrivingane berre skal gjelde for avskriving i saldogruppe d for inntektsåret 2009. Denne tidsmessige avgrensinga meiner fleirtalet bør komme til uttrykk i lovteksten ved at regelen berre omfattar driftsmiddel som blir erverva, eller som det blir gjort påkosting på, i 2009. Ervervs- og påkostingstidspunktet må ein forstå i samsvar med dei alminnelege avskrivings- og tidfestingsreglane i skattelova elles. Som hovudregel er dette ved levering av driftsmidlet, jf. skattelova § 14-30.

Fleirtalet peiker på at det blir fastsett i regelen om iverksetjing at endringa i skattelova § 14-43 tredje ledd berre gjeld for inntektsåret 2009, og at endringa blir oppheva frå og med inntektsåret 2010. Etter fleirtalet si vurdering vil det derfor ikkje vere nødvendig med ei formell oppheving av denne regelen.

Fleirtalet viser til følgjande forslag til § 14-43 nytt tredje ledd og regel om iverksetjing i skattelova:

"I

Skattelova § 14-43 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som er ervervet i 2009, kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første ledd, avskrives med inntil 10 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning på driftsmiddel i saldogruppe d foretatt i 2009, jf. § 14-40 tredje ledd.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2009, og oppheves med virkning fra og med inntektsåret 2010."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er viktig med tiltak for næringslivet som gjør at bedriftene kommer styrket ut av nedgangstidene. Forbedring av avskrivningssatsene for maskiner vil være et slikt bidrag som slår raskt inn i økonomien ved at det påvirker investeringsbeslutningene i bedriftene, øker lønnsomheten og gir miljøgevinster og energieffektivitetsforbedringer. Disse medlemmer viser til at uttalelsen fra Fellesforbundets leder Arve Bakke, om at "økte avskrivningssatser ville gitt bedriftene økte muligheter til å investere i nytt produksjonsutstyr i nedgangstidene", viser at det er en samstemt oppfatning om viktigheten av et slikt tiltak i industrien.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 139 (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:

• d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.: -25 prosent.

II

Endringen under I trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2009."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at etter gjeldende regler kan saldo for driftsmidler i saldogruppe d (personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.) avskrives med inntil 20 prosent. Dette er lavere enn i de fleste andre land, og kan blant annet påvirke bedriftenes lokaliseringsbeslutninger. Disse medlemmer er opptatt av å legge best mulig til rette for næringsvirksomhet i Norge. Forbedring av avskrivningssatser er et viktig bidrag for at norsk næringsliv skal kunne hevde seg i konkurransen, og at arbeidsplasser kan beholdes i Norge.

Disse medlemmer vil derfor gå inn for at avskrivningssats for saldogruppe d økes til 30 prosent og fremmer følgende forslag:

"I

§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:

• d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.: -30 prosent.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009."

3.2.2 Avskrivingssats på skip, fartøy, riggar (saldogruppe e)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at etter gjeldende regler kan saldo for driftsmidler i saldogruppe e (skip, fartøyer, rigger mv.) avskrives med inntil 14 prosent. Disse medlemmer fremmer forslag om at avskrivning i denne gruppen økes til 20 prosent. Disse medlemmer mener en slik økning vil bedre rammevilkårene og dermed legge forholdene bedre til rette for at denne typen virksomhet fortsatt kan drives lønnsomt fra Norge.

Disse medlemmer foreslår følgende endringer i skatteloven:

"I

§ 14-43 første ledd bokstav e skal lyde:

• e. skip, fartøyer, rigger mv.: -20 prosent.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 14-43 første ledd bokstav e skal lyde:

• e. skip, fartøyer, rigger mv.: -16 prosent.

II

Endringen under I trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2009."

3.2.3 Grøne investeringar

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det som en del av tiltakspakken bør tas i bruk mer offensive virkemidler i skattesystemet for å få til en raskere overgang til en "grønn økonomi". Disse medlemmer viser til innspillet fra Energibedriftenes landsforening om å øke avskrivningssatsene for nye investeringer i fornybar energi med 7,5 prosent over en fireårsperiode. Ifølge EBL vil dette kunne utløse 4–6 TwH i ny, miljøvennlig energiproduksjon, og vil også ha en positiv sysselsettingseffekt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 18-6 nytt sjette ledd skal lyde:

(6) Anskaffelsesverdi for driftsmiddel som benyttes til produksjon av fornybar energi kan i tillegg til å avskrives etter § 14-43 og § 18-6 første til femte ledd avskrives med inntil 7,5 prosent av grunnlaget årlig i de fire første årene etter at driftsmiddelet er ervervet. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av disse, herunder hvilke driftsmidler som omfattes.

II

Endringene under I trer i kraft straks, og med virkning fra og med inntektsåret 2009."

3.2.4 Ny post – Auka avskrivingssats – tekniske installasjonar

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at avskrivningsreglene for tekniske installasjoner i bygg er av vesentlig betydning for at det velges de mest miljøriktige og mest energieffektive løsninger i forbindelse med nybygg og vedlikehold av bygg. For å stimulere til ytterligere investeringer mener derfor disse medlemmer at avskrivningssatsen i saldogruppe j bør økes.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 139 (2008–2009) og fremmer følgende forslag til endring i skatteloven:

"I

§ 14-43 første ledd bokstav j skal lyde:

• j. fast teknisk installasjon i bygninger: -12 prosent

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2009."

3.2.5 Auka avskrivingssats på driftsbygningar i landbruket

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 14-43 annet ledd skal lyde:

(2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for saldo for

• a. bygg med så enkel konstruksjon at det må anses å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 8 prosent

• b. driftsmidler som omfattes av første ledd bokstav h og som eies av næringsdrivende i jordbruk og skogbruk som med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 § 31 skal eller kan levere årsoppgave for beregning av merverdiavgift, og for bortforpaktere som med hjemmel i forskrift 6. juni 2001 nr. 117 kan registreres i merverdiavgiftsmanntallet. Saldo for disse driftsmidlene kan avskrives med inntil 6 prosent.

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2009."

3.2.6 Auka avskrivingssatsar for fiskefartøy

Komiteens medlem fra Venstre viser til at også fiskerisektoren er hardt rammet av finanskrise og nedgangskonjunktur. Dette medlem foreslår derfor at fiskefartøy skilles ut av saldogruppe e og får en egen sats på 20 prosent, mot 14 prosent i dag.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag i skatteloven:

"I

§ 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:

(4) Forhøyet avskrivingssats gjelder for fiskefartøyer. Saldo for slikt fartøy kan avskrives med inntil 20 prosent.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2009."

3.3 Utsettelse med innbetaling av utskrevet forskuddsskatt for selskaper

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at økt likviditet nå er helt sentralt for at næringslivet skal fungere bedre. I tillegg til det forslag om et "bedriftenes konjunkturfond" som disse medlemmer har fremmet i Innst. S. nr. 139 (2008–2009) pkt. 4.2, er det nødvendig med også andre raskt virkende tiltak.

Disse medlemmer viser til at en utsatt frist for innbetaling av selskapsskatt for inntektsåret 2008 fra våren 2009 og til 1. august 2009, vil kunne skape en betydelig økt likviditet og en redusert usikkerhet i den kritiske tiden vi går inn i.

Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. S. nr. 139 (2008–2009), og fremmer følgende forslag til endring i skattebetalingsloven:

"I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende endring:

I

§ 10-20 tredje ledd første punktum skal lyde:

Forskuddsskatt for upersonlige skattytere forfaller til betaling 1. august i året etter inntektsåret.

II

Endringen under I trer i kraft straks."

3.4 Arbeidsgivaravgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ledigheten er forventet å øke sterkt i år og at dette i mange tilfeller vil gå ut over de eldste og de yngste arbeidstakerne. Disse medlemmer mener derfor at arbeidsgiveravgiften må reduseres både for lærlinger og seniorer over 62 år.

Disse medlemmer viser til forslag i Innst. S. nr. 139 (2008–2009).

3.5 Frådrag fra oppussing/ENØK-tiltak i heimen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at håndverkerne går usikre tider i møte. For å avhjelpe dette noe vil disse medlemmer foreslå at Regjeringen utreder og legger frem forslag om å innføre skattefradrag for opppussing/ENØK-tiltak i hjemmet. Dette vil medføre at færre blir gående ledig samt at fornuftige investeringer i de tusen hjem blir gjennomført.

Disse medlemmer viser til forslag i Innst. S. nr. 139 (2008–2009).

4. Forslag frå mindretal

Forslag frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre:

Forslag 1

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 16-40 annet ledd bokstav a første punktum skal lyde:

Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 8 mill. kroner i inntekståret.

Forslag 2

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 4-10 tredje ledd med tilhørende overgangsregel oppheves.

§ 17-10 skal lyde:

§ 17-10 Begrensning i samlede skatter

• 1. Hvis skattyters samlede skatter ved endelig ligning overstiger 80 prosent av alminnelig inntekt fradratt tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42, skal formuesskatt til staten og dernest formuesskatt til kommunen nedsettes slik at nevnte grense ikke overskrides. Skatt av nettoformue over 1 000 000 kroner kan likevel ikke nedsettes under 0,8 prosent av den overskytende formue.

• 2. Skatt som utlignes med hjemmel i petroleumsskatteloven kan ikke nedsettes.

• 3. Samlede skatter etter første ledd omfatter:

  • a. Inntekts- og formuesskatt til staten med unntak av toppskatt

  • b. Inntekts- og formuesskatt til kommunen

  • c. Inntektsskatt til fylkeskommunen.

• 4. Følgende beløp tas ikke i betraktning ved anvendelsen av §§ 17-10 og 17-11:

  • a. Inntekt som skattlegges med særskilt sats etter § 11-22 første ledd og skatt av slik inntekt

  • b. Særskatt til staten etter petroleumsskatteloven § 5

  • c. Tillegg etter ligningsloven kapittel 10.

• 5. Begrensning etter denne paragraf gis bare for skattyter med rett til personfradrag etter § 15-4 og for slik skattyters dødsbo.

§ 17-11 skal lyde:

§ 17-11 Særlig om begrensning i samlede skatter for ektefeller

Ved ligning etter §§ 2-10 til 2-16 gjelder bestemmelsene i § 17-10 første ledd for inntekt som lignes under ett, og for skatten av denne inntekten og felleslignet formue. Nedsettelsen av skatt skal beregnes før fordeling etter § 2-13 og fordeles mellom ektefellene etter størrelsen av den enkeltes nettoformue ved statsskatteligningen.

II

I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endring:

§ 11A skal lyde:

§ 11A Verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlig selskap og kommandittselskap

Verdien av ikke-børsnoterte aksjer settes til 30 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi slik denne fastsettes etter skatteloven § 4-12 annet og fjerde ledd. Andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap verdsettes på tilsvarende måte. Ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til 30 prosent av aksjenes antatte omsetningsverdi, eller til 30 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi slik denne fastsettes etter skatteloven § 4-12 tredje og fjerde ledd når den avgiftspliktige krever dette.

Den avgiftspliktige kan likevel velge at verdien settes til aksjens eller andelens forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi.

Verdsettelsestidspunktet etter denne paragraf er 1. januar i det år rådigheten erverves.

III

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.

Endringen under II trer i kraft straks og med virkning for arv og gave hvor rådigheten erverves av arve- og gavemottaker 1. januar eller senere.

IV

Ved ikrafttreden av endringene under II oppheves overgangsregel A og B til § 11A i lov 12. desember 2008 nr. 87 om endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver.

Forslag 3

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 18-6 nytt sjette ledd skal lyde:

(6) Anskaffelsesverdi for driftsmiddel som benyttes til produksjon av fornybar energi kan i tillegg til å avskrives etter § 14-43 og § 18-6 første til femte ledd avskrives med inntil 7,5 prosent av grunnlaget årlig i de fire første årene etter at driftsmiddelet er ervervet. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av disse, herunder hvilke driftsmidler som omfattes.

II

Endringen under I trer i kraft straks, og med virkning fra og med inntektsåret 2009.

Forslag 4

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende endring:

I

§ 10-20 tredje ledd første punktum skal lyde:

Forskuddsskatt for upersonlige skattytere forfaller til betaling 1. august i året etter inntektsåret.

II

Endringen under I trer i kraft straks.

Forslag 5

I

Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning som indeksregulerer beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert år.

II

Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved at regelen om maksimal timesats på 500 kroner fjernes.

III

Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved å fjerne regelen om at ved personal- og indirekte kostnader, begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. år.

IV

Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre tilskuddsordningen for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn-ordningen med virkning fra og med arbeid som er utført i 2008. Ulønnet arbeid som har funnet sted i 2006–2007, gis tilskudd i form av bagatellmessig støtte på samme måte som for perioden 2002–2005.

V

Stortinget ber Regjeringen evaluere hvordan Skattefunn-ordningen kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter.

VI

Stortinget ber Regjeringen opprette et eget styringsorgan for Skattefunn, med flertall av brukerrepresentanter.

Forslag frå Høgre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 6

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:

• d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.: -25 prosent.

II

Endringen under I trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2009.

Forslag frå Framstegspartiet:

Forslag 7

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:

• d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.: -30 prosent.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.

Forslag 8

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 14-43 første ledd bokstav e skal lyde:

• e. skip, fartøyer, rigger mv.: -20 prosent.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.

Forslag 9

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2009 legge frem forslag om å utvide skattefradragsordningen for tilbakeføring av underskudd slik at også selskaper som ikke har hatt overskudd de to foregående årene før underskuddsåret, samt bedrifter med større underskudd enn 20 mill. kroner, også blir omfattet av ordningen.

Forslag frå Høgre:

Forslag 10

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 14-43 første ledd bokstav j skal lyde:

• j. fast teknisk installasjon i bygninger: -12 prosent

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2009.

Forslag frå Kristeleg Folkeparti:

Forslag 11

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 14-43 første ledd bokstav e skal lyde:

• e. skip, fartøyer, rigger mv.: -16 prosent.

II

Endringen under I trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2009.

Forslag 12

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 14-43 annet ledd skal lyde:

(2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for saldo for

• a. bygg med så enkel konstruksjon at det må anses å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 8 prosent

• b. driftsmidler som omfattes av første ledd bokstav h og som eies av næringsdrivende i jordbruk og skogbruk som med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 § 31 skal eller kan levere årsoppgave for beregning av merverdiavgift, og for bortforpaktere som med hjemmel i forskrift 6. juni 2001 nr. 117 kan registreres i merverdiavgiftsmanntallet. Saldo for disse driftsmidlene kan avskrives med inntil 6 prosent.

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2009.

Forslag frå Venstre:

Forslag 13

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:

(4) Forhøyet avskrivingssats gjelder for fiskefartøyer. Saldo for slikt fartøy kan avskrives med inntil 20 prosent.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2009.

5. Tilråding frå komiteen

Komiteen viser til merknadene og til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjere slikt

vedtak til lov

om endringar i skattelova

I

§ 14-43 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som er ervervet i 2009, kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første ledd, avskrives med inntil 10 prosent av kostpris. TIlsvarende gjelder påkostning på driftsmiddel i saldogruppe d foretatt i 2009, jf. § 14-40 tredje ledd.

II

§ 16-40 annet ledd skal lyde:

(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:

a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 5,5 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.

b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd, begrenset til 11 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a og b skal ikke overstige 11 millioner kroner i inntektsåret.

III

Nye §§ 16-60 til 16-64 med deloverskrift skal lyde:

Fradrag i skatt for underskudd for inntektsårene 2008 og 2009

§ 16-60. Anvendelsesområde for bestemmelsene om skattefradrag for underskudd for inntektsårene 2008 og 2009

(1) Bestemmelsene i §§ 16-61 til 16-64 gjelder for selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd.

(2) Bestemmelsene gjelder også for selskap mv. som tilsvarer selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd, og som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav b eller etter petroleumsskatteloven § 2, jf. § 1.

(3) Bestemmelsene gjelder ikke for selskap som er stiftet i inntektsåret etter bestemmelsene om skattefri omdanning av virksomhet, jf. § 11-20.

(4) Bestemmelsene gjelder ikke for selskap mv. som er oppløst i inntektsåret.

§ 16-61. Skattefradrag for underskudd for inntektsårene 2008 og 2009

(1) Det gis fradrag i skatt for 28 prosent av udekket underskudd for inntektsårene 2008 og 2009 som omfattes av § 6-3 første ledd, dersom skattyter ikke krever unntak fra denne bestemmelsen.

(2) Hvis skattyter åpner offentlig akkordforhandling eller oppnår underhåndsakkord med en eller flere av sine kreditorer, skal skattefradrag som nevnt i første ledd bare gis for den del av underskuddet som overstiger det ettergitte gjeldsbeløpet.

(3) Det gis ikke fradrag i skatt som nevnt i første ledd for underskudd fastsatt etter bestemmelsene i § 10-65.

(4) Det gis ikke fradrag i skatt som nevnt i første ledd for udekket underskudd i virksomhet som er oppstått i året for opphør av denne virksomheten.

(5) Denne paragraf gjelder ikke for inntekt av skogbruk, jf. § 14-81.

§ 16-62. Maksimalt fradragsbeløp

(1) Det gis ikke fradrag i skatt for udekket underskudd som overstiger alminnelig inntekt for det forutgående året og det nest forutgående året. Ved beregning av maksimalt skattefradrag etter forrige punktum skal korreksjonsinntekt etter § 10-5 ikke inngå i alminnelig inntekt. Samlet underskudd som gir grunnlag for fradrag i skatt for inntektsårene 2008 og 2009 kan ikke overstige samlet inntekt for perioden 2006 til 2008.

(2) Det gis ikke fradrag i skatt for udekket underskudd som overstiger 20 millioner kroner. Beløpsgrensen gjelder for hvert av inntektsårene 2008 og 2009.

(3) Når fusjon er gjennomført i inntektsåret, skal det ved beregning av beløpsgrensen etter første ledd gjøres tillegg for det overdragende selskapets alminnelige inntekt for det forutgående året og det nest forutgående året. Når fusjon er gjennomført i året forut for inntektsåret, skal det ved beregning av beløpsgrensen etter første ledd gjøres tillegg for det overdragende selskapets alminnelige inntekt for det nest forutgående året.

(4) Når fisjon er gjennomført i inntektsåret, foretas en fordeling av det overdragende selskapets alminnelige inntekt for det forutgående året og det nest forutgående året ved beregning av beløpsgrensen etter første ledd. Inntekten fordeles i samme forhold som nominell og innbetalt selskapskapital er fordelt mellom selskapene. Beløpsgrensen for tilbakeføring på 20 millioner kroner per underskuddsår, jf. annet ledd, fordeles mellom selskapene i samme forhold.

(5) Når fisjon er gjennomført i året forut for inntektsåret, foretas en fordeling av det overdragende selskapets alminnelige inntekt for det nest forutgående året i samme forhold som nominell og innbetalt selskapskapital er fordelt mellom selskapene.

§ 16-63. Skatteavregning, endring av ligning mv.

(1) Fastsatt fradrag skal utbetales ved avregningsoppgjøret etter skattebetalingsloven. Fradraget likestilles med tilbakebetalt skatt etter skattebetalingsloven § 11-5 annet ledd.

(2) Underskudd til fremføring fra 2008 og 2009 til senere år, jf. § 14-6, reduseres med et beløp tilsvarende det beløpet som ligger til grunn for skattefradraget.

(3) Ved beregning av maksimalt kreditfradrag, jf. § 16-21, for inntektsårene fra og med 2009 til og med 2012, skal det ses bort fra reduksjon av underskudd til fremføring etter annet ledd.

(4) Det kan ikke tas opp spørsmål om endring av ligning, jf. ligningsloven kapittel 9, som gjelder skattefradrag for underskudd i 2008 og 2009, i tilfeller der skattyter som følge av endring av ligning for et år forut for inntektsåret får redusert eller økt grunnlag for skattefradrag, jf. § 16-62 første ledd.

§ 16-64. Forskrift

Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av §§ 16-60 til 16-63.

IV

Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2009, og oppheves med virkning fra og med inntektsåret 2010.

Endringen under II trer i kraft fra den tid departementet bestemmer.

Endringene under III trer i kraft straks med virkning for inntektsårene 2008 og 2009, likevel slik at bestemmelsen i § 16-63 tredje ledd skal gjelde ved beregning av maksimalt kreditfradrag for inntektsårene fra og med 2009 til og med 2012.

Oslo, i finanskomiteen, den 10. februar 2009