1. Sammendrag
Kunnskapsdepartementet har lagt fram forslag om endring i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven). Det foreslås endringer i barnehageloven § 1 om formål. Lovforslaget fra departementet bygger på utredningen fra Bostadutvalget, NOU 2007:6 Formål for framtida, Formål for barnehagen og opplæringen. Utvalget har kommet fram til konsensus om forslag til nye formål for barnehagen og opplæringen og leverte en enstemmig innstilling. Innstillingen har vært gjenstand for en omfattende høringsrunde.
Formålsparagrafen i barnehagen gjelder for arbeidet i offentlige og private barnehager. I barnehagen har formålsparagrafen tradisjonelt hatt en viktig funksjon som uttrykk for samfunnets normer og verdier. Departementet mener at det nå er behov for å endre formålsbestemmelsen slik at den blir i takt med samfunnsutviklingen. Det er også viktig at den ligger godt innenfor Norges folkerettslige forpliktelser.
I Ot.prp. nr. 46 (2007–2008) Om endringer i opplæringslova foreslår departementet endringer i formålet for opplæringen. Departementet foreslår at formålet for barnehagen og formålet for opplæringen bygges opp på samme måte. Dette vil bidra til å tydeliggjøre både sammenhenger og ulikheter mellom barnehagen og opplæringen og øke institusjonenes forståelse for hverandre. Stor grad av samordning av formålene for barnehagen og opplæringen kan også bidra til større helhet og sammenheng i barns og unges utvikling og læring.
Adgangen private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke har etter barnehageloven til å fastsette særlige bestemmelser om formål, vil bli omtalt i en senere proposisjon. Proposisjonen vil også omhandle andre følgeendringer av ny formålsparagraf for barnehagene.
Utvalget la en rekke premisser for arbeidet med formålsparagrafene for barnehagen og opplæringen. Departementet er enig i at disse premissene bør danne grunnlaget for formålsbestemmelsene for barnehagen og opplæringen. Premissene er blant annet som følger:
Formålsbestemmelsen for barnehagen skal være bygd opp på samme måten som formålsbestemmelsen for opplæringen. Den skal inneholde mange av de samme elementene tilpasset barnehagens virksomhet og særpreg og uttrykke det samme verdigrunnlaget.
Formålsbestemmelsene skal være så korte at de skal kunne brukes som "plakat" i barnehager, skoler og lærebedrifter.
Formålsbestemmelsene skal på et overordnet nivå angi barnehagens, skolens og lærebedriftens verdigrunnlag og hva som skal være institusjonenes bidrag til individets og samfunnets funksjon og utvikling.
Språket må være enkelt og forståelig for de fleste.
Departementet er enig med utvalget i at formålsbestemmelsen for barnehagen bør være så enkel og forståelig som mulig.
Departementet er også enig med utvalget i at barnet og barnehagen skal kunne brukes som subjekt i formålet.
Nedenfor følger departementets vurderinger og forslag om formålet for barnehagen. Vurderingene og forslagene er knyttet til henholdsvis samfunnsperspektivet, individperspektivet og institusjonsperspektivet.
De fleste høringsinstansene har uttalt seg positivt om formuleringen om samarbeid med hjemmet. Departementet støtter med dette utvalgets forslag til formulering om samarbeid med hjemmet.
De fleste høringsinstansene støtter helt eller i det vesentligste utvalgets forslag om at barnehagen i samarbeid og forståelse med hjemmet skal ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
Begrepet oppdragelse er brukt i gjeldende formålsparagraf hvor det framgår at "barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier". At utvalget har valgt begrepet "danning" istedenfor "oppdragelse" begrunnes med at danning er et videre begrep enn oppdragelse. Utvalget har ønsket å fokusere både på utviklingen som skjer i barnets samspill med omgivelsene og på oppdragelsen som foregår i barnehagen. Departementet støtter utvalget i denne vurderingen og mener at begrepet "danning" også dekker "oppdragelse". Etter departementets mening er det derfor ikke nødvendig å presisere oppdragelse i tillegg til danning i formålsbestemmelsen.
Departementet mener at "oppdragelse" er godt ivaretatt selv om det ikke framgår av ordlyden og støtter med dette utvalgets forslag.
Departementet har merket seg at mange som gir støtte til konsensusforslaget, gjør det fordi de mener at utvalgets forslag til samfunnsperspektiv er samlende og inkluderende.
Fra de av høringsinstansene som ikke støtter konsensusforslaget vedrørende lovutkastets første ledd andre punktum er det fremmet to typer ønsker; en formålsparagraf som tydeliggjør de kristne og humanistiske verdier og en formålsparagraf uten henvisning til religion eller livssyn. Med henvisning til det førstnevnte ønsket er departementet av den oppfatning at verdiene i formålsparagrafen ikke skal presenteres som eksklusivt kristne eller bare kristne og humanistiske. Det er et faktum at de grunnverdiene som er nevnt i konsensusforslaget, har bred tilslutning fra ulike religioner og livssyn. Norge er et mangfoldig samfunn i dag med en sterk oppslutning om fellesskolen. Det er viktig å inkludere en henvisning til ulike religioner og livssyn for å reflektere dette mangfoldet.
På den andre side vil en formålsparagraf uten henvisning til kristen og humanistisk tradisjon, som enkelte høringsinstanser ønsker, miste en viktig side ved den kulturelle forankring i det norske samfunnet. Departementet mener at forankring av verdiene i menneskerettighetene vil sikre at formålet for barnehagen og opplæringen er godt egnet for et moderne pluralistisk samfunn.
I likhet med utvalgets konsensusforslag legger departementet til grunn at formålene for henholdsvis barnehagen og opplæringen ikke bør være verdinøytrale, og at formålene skal være samlende.
Departementet mener at en henvisning i formålsparagrafen til verdienes tverrkulturelle og tverr-religiøse oppslutning vil kunne sikre en bred legitimitet for barnehagens og skolens verdiformidling. Departementet slutter seg derfor til forslag fra utvalget.
Noen høringsinstanser har tatt opp temaet om at private barnehager fremdeles bør ha en lovfestet rett til å unnta seg fra formålsbestemmelsen og vedta særskilte bestemmelser om livssynsformål. Departementet kan ikke på det nåværende tidspunkt se at det bør være grunnlag for å unnta seg fra formålsbestemmelsen. Det foreslåtte formålet er et konsensusforslag fra et bredt sammensatt utvalg av representanter fra ulike livssyn og institusjoner. Departementet vil imidlertid komme nærmere tilbake til dette og muligheten for å vedtektsfeste et særlig livssynsformål i høring av følgeendringer av ny formålsparagraf.
Flertallet av høringsinstansene har støttet eller har ikke hatt merknader til utvalgets forslag. Departementet er imidlertid enig med de høringsinstansene som har uttalt at det er gode argumenter for at fokuset i bestemmelsen skal gå fra menneskelige relasjoner til et samfunnsperspektiv.
Departementet foreslår å utvide bestemmelsen til at barna også skal lære å ta vare på seg selv. Dette er et videre perspektiv enn det som har kommet fram i høringen. Dersom barna skal lære å ta vare på seg selv, betyr dette indirekte at de også lærer å ta vare på helsen sin. Departementet mener at det å lære å ta vare på seg selv er like viktig i danningsprosessen som å lære å ta vare på hverandre og naturen. Departementet foreslår derfor at barna skal lære å ta vare på seg selv, samtidig som rekkefølgen på formuleringene endres slik at fokuset går fra individperspektiv til samfunnsperspektiv.
De fleste høringsinstansene har støttet eller har ikke hatt merknader til forslaget om at barns rett til medvirkning skal framgå av formålsbestemmelsen.
Departementet støtter utvalget i at barns rett til medvirkning bør framgå av formålsbestemmelsen. Departementet er enig i utvalgets begrunnelse for at barn skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger, men mener at det ikke er nødvendig å innta tilpasset alder og forutsetninger i formålsbestemmelsen. I utvalgets begrunnelse heter det at barn skal ha rett til innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen avhengig av alder og forutsetninger. Dette er i samsvar med barns rett til medvirkning som er nedfelt i FNs barnekonvensjon artikkel 12 nr. 1.
Barnekonvensjonen ble inkorporert gjennom menneskerettsloven 21. mai 1999 nr. 30 ved lov 1. august 2003 nr. 86. For å bidra til å oppfylle barnekonvensjonen har barns rett til medvirkning vært nedfelt i gjeldende barnehagelov § 3 siden 2005.
I forslaget til formålsbestemmelse for opplæringen heter det at elevene skal ha "rett til medverknad". "Tilpasset alder og forutsetninger" er ikke inntatt her. Departementet mener at prinsippet om barns rett til medvirkning i barnehagelovens formålsbestemmelse og opplæringslovens formålsbestemmelse bør være likt for å ikke skape tvil om at prinsippet skal forstås likt i barnehage og skole. Dette bidrar til å sikre en helhetlig tankegang i barnehage og skole. Barnehagen og skolen har et felles ansvar for å sikre god sammenheng og overgang fra barnehage til skole slik at det legges til rette for livslang læring. Formålsbestemmelsenes likhet vil bidra til dette.
Det nærmere innholdet i barns rett til medvirkning er presisert i gjeldende barnehagelov § 3. Bestemmelsen er etter departementets syn ikke en begrensning av barns rett til medvirkning, men en nærmere presisering av barnas rett til medvirkning, de voksnes ansvar og krav om kunnskaper om og respekt for barn slik at retten til medvirkning kan praktiseres på en måte som ikke pålegger barn et ansvar de ikke er rustet til å ta.
Flertallet av høringsinstansene støtter eller støtter i det vesentligste utvalgets forslag. Flere høringsinstanser har foreslått at barnehagen også må fremme demokrati. Departementet er enig i at det er gode argumenter for at demokrati er en viktig verdi som bør framgå av formålsbestemmelsen for barnehagen. Etter gjeldende barnehagelov § 2 skal barnehagen bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver og på den måten skape et godt grunnlag for blant annet aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Når flertallet av barna har barnehageerfaring før de begynner på skolen, er det viktig å sørge for helhet og sammenheng i omsorgs- og læringstilbudet for barn. Barnehage og skole har felles ansvar for å sikre god sammenheng og overgang fra barnehage til skole slik at det legges til rette for livslang læring.
Demokrati er en viktig verdi som barnehagen skal fremme. Departementet foreslår derfor at demokrati tas inn i formålsbestemmelsens tredje ledd som en verdi barnehagen skal fremme.