Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om endringer i barnehageloven (om formålet med barnehagen)
Dette dokument
- Innst. O. nr. 18 (2008–2009)
- Kildedok: Ot.prp. nr. 47 (2007–2008)
- Dato: 20.11.2008
- Utgiver: familie- og kulturkomiteen
- Sidetall: 8
Tilhører sak
Alt om
Innhold
Kunnskapsdepartementet har lagt fram forslag om endring i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven). Det foreslås endringer i barnehageloven § 1 om formål. Lovforslaget fra departementet bygger på utredningen fra Bostadutvalget, NOU 2007:6 Formål for framtida, Formål for barnehagen og opplæringen. Utvalget har kommet fram til konsensus om forslag til nye formål for barnehagen og opplæringen og leverte en enstemmig innstilling. Innstillingen har vært gjenstand for en omfattende høringsrunde.
Formålsparagrafen i barnehagen gjelder for arbeidet i offentlige og private barnehager. I barnehagen har formålsparagrafen tradisjonelt hatt en viktig funksjon som uttrykk for samfunnets normer og verdier. Departementet mener at det nå er behov for å endre formålsbestemmelsen slik at den blir i takt med samfunnsutviklingen. Det er også viktig at den ligger godt innenfor Norges folkerettslige forpliktelser.
I Ot.prp. nr. 46 (2007–2008) Om endringer i opplæringslova foreslår departementet endringer i formålet for opplæringen. Departementet foreslår at formålet for barnehagen og formålet for opplæringen bygges opp på samme måte. Dette vil bidra til å tydeliggjøre både sammenhenger og ulikheter mellom barnehagen og opplæringen og øke institusjonenes forståelse for hverandre. Stor grad av samordning av formålene for barnehagen og opplæringen kan også bidra til større helhet og sammenheng i barns og unges utvikling og læring.
Adgangen private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke har etter barnehageloven til å fastsette særlige bestemmelser om formål, vil bli omtalt i en senere proposisjon. Proposisjonen vil også omhandle andre følgeendringer av ny formålsparagraf for barnehagene.
Utvalget la en rekke premisser for arbeidet med formålsparagrafene for barnehagen og opplæringen. Departementet er enig i at disse premissene bør danne grunnlaget for formålsbestemmelsene for barnehagen og opplæringen. Premissene er blant annet som følger:
Formålsbestemmelsen for barnehagen skal være bygd opp på samme måten som formålsbestemmelsen for opplæringen. Den skal inneholde mange av de samme elementene tilpasset barnehagens virksomhet og særpreg og uttrykke det samme verdigrunnlaget.
Formålsbestemmelsene skal være så korte at de skal kunne brukes som "plakat" i barnehager, skoler og lærebedrifter.
Formålsbestemmelsene skal på et overordnet nivå angi barnehagens, skolens og lærebedriftens verdigrunnlag og hva som skal være institusjonenes bidrag til individets og samfunnets funksjon og utvikling.
Språket må være enkelt og forståelig for de fleste.
Departementet er enig med utvalget i at formålsbestemmelsen for barnehagen bør være så enkel og forståelig som mulig.
Departementet er også enig med utvalget i at barnet og barnehagen skal kunne brukes som subjekt i formålet.
Nedenfor følger departementets vurderinger og forslag om formålet for barnehagen. Vurderingene og forslagene er knyttet til henholdsvis samfunnsperspektivet, individperspektivet og institusjonsperspektivet.
De fleste høringsinstansene har uttalt seg positivt om formuleringen om samarbeid med hjemmet. Departementet støtter med dette utvalgets forslag til formulering om samarbeid med hjemmet.
De fleste høringsinstansene støtter helt eller i det vesentligste utvalgets forslag om at barnehagen i samarbeid og forståelse med hjemmet skal ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
Begrepet oppdragelse er brukt i gjeldende formålsparagraf hvor det framgår at "barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier". At utvalget har valgt begrepet "danning" istedenfor "oppdragelse" begrunnes med at danning er et videre begrep enn oppdragelse. Utvalget har ønsket å fokusere både på utviklingen som skjer i barnets samspill med omgivelsene og på oppdragelsen som foregår i barnehagen. Departementet støtter utvalget i denne vurderingen og mener at begrepet "danning" også dekker "oppdragelse". Etter departementets mening er det derfor ikke nødvendig å presisere oppdragelse i tillegg til danning i formålsbestemmelsen.
Departementet mener at "oppdragelse" er godt ivaretatt selv om det ikke framgår av ordlyden og støtter med dette utvalgets forslag.
Departementet har merket seg at mange som gir støtte til konsensusforslaget, gjør det fordi de mener at utvalgets forslag til samfunnsperspektiv er samlende og inkluderende.
Fra de av høringsinstansene som ikke støtter konsensusforslaget vedrørende lovutkastets første ledd andre punktum er det fremmet to typer ønsker; en formålsparagraf som tydeliggjør de kristne og humanistiske verdier og en formålsparagraf uten henvisning til religion eller livssyn. Med henvisning til det førstnevnte ønsket er departementet av den oppfatning at verdiene i formålsparagrafen ikke skal presenteres som eksklusivt kristne eller bare kristne og humanistiske. Det er et faktum at de grunnverdiene som er nevnt i konsensusforslaget, har bred tilslutning fra ulike religioner og livssyn. Norge er et mangfoldig samfunn i dag med en sterk oppslutning om fellesskolen. Det er viktig å inkludere en henvisning til ulike religioner og livssyn for å reflektere dette mangfoldet.
På den andre side vil en formålsparagraf uten henvisning til kristen og humanistisk tradisjon, som enkelte høringsinstanser ønsker, miste en viktig side ved den kulturelle forankring i det norske samfunnet. Departementet mener at forankring av verdiene i menneskerettighetene vil sikre at formålet for barnehagen og opplæringen er godt egnet for et moderne pluralistisk samfunn.
I likhet med utvalgets konsensusforslag legger departementet til grunn at formålene for henholdsvis barnehagen og opplæringen ikke bør være verdinøytrale, og at formålene skal være samlende.
Departementet mener at en henvisning i formålsparagrafen til verdienes tverrkulturelle og tverr-religiøse oppslutning vil kunne sikre en bred legitimitet for barnehagens og skolens verdiformidling. Departementet slutter seg derfor til forslag fra utvalget.
Noen høringsinstanser har tatt opp temaet om at private barnehager fremdeles bør ha en lovfestet rett til å unnta seg fra formålsbestemmelsen og vedta særskilte bestemmelser om livssynsformål. Departementet kan ikke på det nåværende tidspunkt se at det bør være grunnlag for å unnta seg fra formålsbestemmelsen. Det foreslåtte formålet er et konsensusforslag fra et bredt sammensatt utvalg av representanter fra ulike livssyn og institusjoner. Departementet vil imidlertid komme nærmere tilbake til dette og muligheten for å vedtektsfeste et særlig livssynsformål i høring av følgeendringer av ny formålsparagraf.
Flertallet av høringsinstansene har støttet eller har ikke hatt merknader til utvalgets forslag. Departementet er imidlertid enig med de høringsinstansene som har uttalt at det er gode argumenter for at fokuset i bestemmelsen skal gå fra menneskelige relasjoner til et samfunnsperspektiv.
Departementet foreslår å utvide bestemmelsen til at barna også skal lære å ta vare på seg selv. Dette er et videre perspektiv enn det som har kommet fram i høringen. Dersom barna skal lære å ta vare på seg selv, betyr dette indirekte at de også lærer å ta vare på helsen sin. Departementet mener at det å lære å ta vare på seg selv er like viktig i danningsprosessen som å lære å ta vare på hverandre og naturen. Departementet foreslår derfor at barna skal lære å ta vare på seg selv, samtidig som rekkefølgen på formuleringene endres slik at fokuset går fra individperspektiv til samfunnsperspektiv.
De fleste høringsinstansene har støttet eller har ikke hatt merknader til forslaget om at barns rett til medvirkning skal framgå av formålsbestemmelsen.
Departementet støtter utvalget i at barns rett til medvirkning bør framgå av formålsbestemmelsen. Departementet er enig i utvalgets begrunnelse for at barn skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger, men mener at det ikke er nødvendig å innta tilpasset alder og forutsetninger i formålsbestemmelsen. I utvalgets begrunnelse heter det at barn skal ha rett til innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen avhengig av alder og forutsetninger. Dette er i samsvar med barns rett til medvirkning som er nedfelt i FNs barnekonvensjon artikkel 12 nr. 1.
Barnekonvensjonen ble inkorporert gjennom menneskerettsloven 21. mai 1999 nr. 30 ved lov 1. august 2003 nr. 86. For å bidra til å oppfylle barnekonvensjonen har barns rett til medvirkning vært nedfelt i gjeldende barnehagelov § 3 siden 2005.
I forslaget til formålsbestemmelse for opplæringen heter det at elevene skal ha "rett til medverknad". "Tilpasset alder og forutsetninger" er ikke inntatt her. Departementet mener at prinsippet om barns rett til medvirkning i barnehagelovens formålsbestemmelse og opplæringslovens formålsbestemmelse bør være likt for å ikke skape tvil om at prinsippet skal forstås likt i barnehage og skole. Dette bidrar til å sikre en helhetlig tankegang i barnehage og skole. Barnehagen og skolen har et felles ansvar for å sikre god sammenheng og overgang fra barnehage til skole slik at det legges til rette for livslang læring. Formålsbestemmelsenes likhet vil bidra til dette.
Det nærmere innholdet i barns rett til medvirkning er presisert i gjeldende barnehagelov § 3. Bestemmelsen er etter departementets syn ikke en begrensning av barns rett til medvirkning, men en nærmere presisering av barnas rett til medvirkning, de voksnes ansvar og krav om kunnskaper om og respekt for barn slik at retten til medvirkning kan praktiseres på en måte som ikke pålegger barn et ansvar de ikke er rustet til å ta.
Flertallet av høringsinstansene støtter eller støtter i det vesentligste utvalgets forslag. Flere høringsinstanser har foreslått at barnehagen også må fremme demokrati. Departementet er enig i at det er gode argumenter for at demokrati er en viktig verdi som bør framgå av formålsbestemmelsen for barnehagen. Etter gjeldende barnehagelov § 2 skal barnehagen bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver og på den måten skape et godt grunnlag for blant annet aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Når flertallet av barna har barnehageerfaring før de begynner på skolen, er det viktig å sørge for helhet og sammenheng i omsorgs- og læringstilbudet for barn. Barnehage og skole har felles ansvar for å sikre god sammenheng og overgang fra barnehage til skole slik at det legges til rette for livslang læring.
Demokrati er en viktig verdi som barnehagen skal fremme. Departementet foreslår derfor at demokrati tas inn i formålsbestemmelsens tredje ledd som en verdi barnehagen skal fremme.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Synnøve Brenden Klemetrud og Tove Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Magnhild Eia, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til avtalen som ble inngått mellom partiene 6. november 2008 og mener det er naturlig at formålsbestemmelsene for barnehagen og opplæringen bygger på de samme premissene.
Komiteen mener forslaget til nytt formål er samlende og inkluderende og på en god måte ivaretar bredden i høringsinstansenes innspill.
Komiteen mener videre at det nye formålet for barnehagen vil gi barna en solid plattform for læring og danning i barnehagen. Forslaget tar utgangspunkt i at læringen og danningen skal være forankret i vår historiske, verdimessige kristne og humanistiske arv og kulturelle tradisjon. Ved samtidig å ta opp i seg verdiene i menneskerettighetene, vil formålet også være godt egnet for et moderne mangfoldig samfunn.
Komiteen vil understreke viktigheten av foreldremedvirkning og et godt samarbeid mellom hjem og barnehage. Komiteen vil også peke på at barndommens egenverdi og individperspektivet er godt ivaretatt gjennom bl.a. rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Komiteen viser til at Bostadutvalget i NOU 2007:6 Formål for framtida ikke tok stilling til om tredje og fjerde ledd skulle videreføres i ny formålsparagraf. Komiteen viser i den forbindelse til brev fra departementet v/kunnskapsministeren, datert 23. mai 2008, der statsråden opplyste at han planlegger å sende forslag til følgeendringer på høring høsten 2008 med behandling i Stortinget vårsesjonen 2009.
Komiteen har for øvrig ingen merknader og fremmer følgende forslag:
"I barnehageloven gjøres følgende endringer:
§ 1 Formål skal lyde:
§ 1 Formål
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering."
Komiteen viser til proposisjonen og til sine merknader og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i barnehageloven
I
I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres følgende endringer:§ 1 skal lyde:
§ 1 Formål
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Forslaget til ny formålsparagraf som vart fremma i Ot.prp. nr. 47 (2007-2008) Om lov om endringer i barnehageloven (Om formålet med barnehagen) inneheld ikkje ei vidareføring av gjeldande barnehagelov § 1 tredje og fjerde ledd. Dette grunnar i at Bostadutvalet i NOU 2007:6 Formål for framtida ikkje tok stilling til om tredje og fjerde ledd skulle vidareførast.
Departementet varsla i Ot. prp. nr. 47 (2007-2008) at vi vil kome tilbake til endringar som følgje av ny formålsparagraf.
Eg meiner at ein bør leggje til rette for at den enkelte barnehage skal ha moglegheit til å fastsette eigne reglar om tros- og livssyn i vedtektene som eit i tillegg til formålsparagrafen. Det er ei målsetting å oppretthalde og vidareutvikle mangfaldet i barnehagesektoren, jf. Ot. prp. nr. 72 (2004-2005). Rettstilstanden innafor skolesektoren der privatskoleloven opnar for drift av skoler oppretta på religiøst grunnlag er eit moment i retning av å legge til rette for dette også i barnehagesektoren.
Eg planlegger å sende forslag til følgjeendringar på høyring hausten 2008 med behandling i Stortinget vårsesjonen 2009.
Forslaget til formålsparagraf som vert fremma i ot.prp. nr. 47. vert ikkje satt i kraft før følgjeendringane av ny formålsparagraf for barnehagen er på plass. Det tas sikte på samla ikraftsetjing. Gjeldande barnehagelov § 1 vil såleis gjelde i si noverande form fram dette tidspunkt.
Eg viser til brev frå Familie- og kulturkomiteen av 23. mai d.å.
Ot.prp. nr. 47 (2007-2008) Om lov om endringer i barnehageloven (Om formålet med barnehagen) kapittel 4 viser til at opplysningane er henta frå NOU 2007:6 Formål for framtida, Formålet for barnehagen og opplæringen. Etter det tidspunktet NOU 2007:6 vart fremma er det gjort endringar i lovverket i Danmark. Den danske lova som det blir vist til i Ot.prp. nr. 47 (2007-2008) Om lov om endringer i barnehageloven (Om formålet med barnehagen) er den gamle medan det i Ot.prp. nr. 52 (2007-2008) Om lov om endringer i barnehageloven (rett til plass i barnehage) er vist til den nye lova. Eg ser at dette kunne vore framstilt på ein tydelegare måte i proposisjonane. Under blir det vist til dei gjeldande formålsparagrafane med referanse til lov og departement.
Formålsparagrafen for dagtilbod i Danmark ligg i Lov om dag-, fritids- og klubbtilbud m.v. til børn og unge (dagtilbudloven) av 6. juni 2007 nr. 501. Ministeriet for familie- og forbrugeranliggender har ansvar for lova. Paragrafen er ei delvis vidareføring av tidlegare formålsparagrafar i to lover (Børnemiljøloven og Serviceloven), men stk. 5 er ny.
Formål for dagtilbud
§ 7. Børn i dagtilbud skal have et fysisk, psykisk og æstetisk børnemiljø, som fremmer deres trivsel, sundhed, udvikling og læring.
Stk. 2. Dagtilbud skal i samarbejde med forældrene give børn omsorg og understøtte det enkelte barns alsidige udvikling og selwærd samt bidrage til, at børn får en god og tryg opvækst.
Stk. 3. Dagtilbud skal fremme børns læring og udvikling af kompetencer gennem oplevelser, leg og pædagogisk tilrettelagte aktiviteter, der giver børn mulighed for fordybelse, udforskning og erfaring.
Stk. 4. Dagtilbud skal give børn medbestemmelse, medansvar og forståelse for demokrati. Dagtilbud skal som led heri bidrage til at udvikle børns selvstændighed, evner til at indgå i forpligtende fællesskaber og samhørighed med og integration i det danske samfund.
Stk. 5. Dagtilbud skal i samarbejde med forældrene sikre en god overgang til skole ved at udvikle og understøtte grundlæggende kompetencer og lysten til at lære. Dagtilbud skal i samarbejde med skolerne skabe en sammenhængende overgang til skole og fritidstilbud.
Sverige har eit felles formål for förskoleverksamhet, förskoleklassen, grundskolan og gymnasieskolan. Skollag (1985:1100) regulerer formålet. Utbildningsdeparternentet har ansvar for lova.
2 § Alla barn och ungdomar skall, oberoende av kön, geografiskt hemvist samt sociala och ekonomiska förhållanden, ha lika tillgång till utbildning i det offentliga skolväsendet för barn och ungdom. Utbildningen skall inom varje skolform var likvärdig, varhelst den anordnas i landet.
Utbildningen skall ge eleverna kunskaper och färdigheter samt, i samarbete med hemmen, främja deras harmoniska utveckling till ansvarskannande människor och samhällsmedlemmar. I utbildningen skall hänsyn tas till elever i behov av särskilt stöd.
Verksamheten i skolan skall utformas i överensstämmelse med grundläggande demokratiska värderingar. Var och en som verkar inom skolan skall främja aktning för varje människas egenvärde och respekt för vår gemensamma miljö. Särskilt skall den som verkar inom skolan.
Formålsparagrafen for legeskoler (børnehaver) på Island ligg i Lov om legeskoler (børnehaver) nr. 78 af 1994. Ministeriet for Undervisning, Forskning og Kultur har ansvaret for lova.
Kapitel II
Målsætning
§ 2
I henhold til denne lov skal det primære mål med det pædagogiske arbejde i legeskolen være:
at sikre børnene pleje, et sundt opvækstmiljø og sikre forhold til leg,
at give børnene mulighed for at deltage i leg og aktiviteter og nyde de mangeartede opvækstvilkår i børnegruppen under legeskolepædagogernes vejledning,
at tilstræbe i samarbejde med hjemmene at styrke børnenes alsidige udvikling i overensstemmelse med hvert enkelt barns natur og behov og sigte mod at øge deres psykiske og fysiske velbefindende så de får mest muligt ud af deres barndom,
at tilstræbe at øge børnenes tolerance og vidsyn og i alle henseender at give dem lige vilkår til opvækst,
at styrke børnenes kristne moral og lægge grunden til at børnene bliver selvstændige og tænkende personer, der aktivt og ansvarligt deltager i et demokratisk samfund under hastig og stadig udvikling,
at udvikle børns dramatiske og kreative evner med henblik på at styrke deres identitet, selvsikkerhed og evne til at varetage deres forhold på fredsommelig vis.
Formålsparagrafen for dagvården i Finland ligg i Lag om barndagvård 19.1.1973/36. Social- och Hälsovårdsministeriet har ansvaret for lova.
2a§
Dagvården skall stöda dagvårdsbarnens hem i deras uppgift att fostra barnen samt tillsammans med hemmen främja en balanserad utveckling av barnets personlighet.
Dagvården skall for sin del erbjuda barnet fortgående, trygga och varma människorelationer, en verksamhet som på ett mångsidigt sätt stöder barnets utveckling samt en med tanke på barnets utgångssituation gynnsam uppväxtmiljö.
I enlighet med barnets ålder och individuella behov skall dagvården, med beaktande av det allmänna kulturarvet, främja barnets fysiska, sociala och emotionella utveckling samt stöda barnets estetiska, intellektuella, etiska och religiösa fostran. Då den religiösa fostran stöds skall barnets foräldrars eller förmyndares övertygelse respekteras.
Vid främjandet av barnets utveckling bör dagvården stöda barnets uppväxt när det gäller gemensamt ansvar, fred och värnande om livsmiljön.
Social- og Hälsovårdsministeriet har vidare gitt ut Statsrådets principbeslut om riksomfattande riktlinjer för förskoleverksamheten – publikasjon 2002:10 pkt. 4.
Eg viser til brev frå Familie- og kulturkomiteen av 4. juni 2008. Eg visar og til brev frå komiteen mottatt 22. mai og til svar datert 23. mai.
Om den nye formålsparagrafen vert vedtatt ser eg per i dag for meg eit behov for å vurdere endringar i gjeldande barnehagelov § 2 Barnehagens innhold og § 3 Barns rett til medvirkning. Enkeltheitar i desse paragrafene vert foreslått regulert i den nye formålsparagrafen. Departementet må såleis vurdere behovet for endringar i desse paragrafane. Det må utredast og vurderast om gjeldande § 1 tredje og fjerde ledd om reservasjonsretten og moglegheita til å fastsetje særlege reglar om livssynsformål skal vidareførast. Vidare kan det vere behov for justeringar i barnehageloven § 7 Barnehageeierens ansvar der det i fjerde ledd bokstav b vises til reservasjonsretten i § 1 tredje ledd.
Korleis det lovteknisk vil vere hensiktsmessig å eventuelt vidareføre gjeldande § 1 tredje og fjerde ledd, må ein kome tilbake til. Eksempelvis kan det tas inn som eit nytt ledd i formålsparagrafen eller det kan vidareførast i ein eigen paragraf.
På det noverande tidspunkt må det tas atterhald om dette da endringane må utredast og sendast på offentleg høyring før endeleg forslag kan fremmast.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 20. november 2008
| May-Helen Molvær Grimstad | Magnhild Eia |
| leder | ordfører |