Vedlegg 2
Jeg viser til brev 7. november 2008 fra stortingsrepresentant Marianne Aasen vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse:
"Hva kan gjøres for å bøte på konsekvensene for kommunenes eiendomsskatteinntekter som følge av at den normerte risikofrie renten som benyttes ved skattlegging av kraftforetak ble endret 31. januar 2008?
Ved forskrift av 31. januar 2008 nr. 90 endret Finansdepartementet beregningsgrunnlaget for den normerte risikofrie renten fra "gjennomsnittlig rente på statsobligasjoner med tre års løpetid, beregnet på grunnlag av inntektsåret og de to foregående inntektsårene" til "årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid fra 2007". Endringen vil medføre en nedgang i eiendomsskatten for flere kommuner med kraftverk for skatteåret 2009. Den nye metoden fører også til mer kortsiktige variasjoner i renten fra år til år, og dermed større kortsiktige variasjoner i eiendomsskatteinntektene for kommunene.
Det bes om lovteknisk bistand til utforming av nødvendige endringer i regelverket for å unngå slike variasjoner i kommunenes inntekter fra eiendomsskatt på kraftverk, med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2009."
Eiendomsskatt på kraftanlegg blir skrevet ut på grunnlag av anleggenes ligningsmessige formuesverdi. Formuesverdien på anleggene fastsettes etter særlige regler i skatteloven med tilhørende forskrift. For anlegg over 10 000 kVA beregnes formuesverdien som nåverdien over uendelig tid av et gjennomsnitt av de fem siste års normerte salgsinntekter fratrukket driftskostnader, eiendomsskatt og grunnrenteskatt. Det gis fradrag for nåverdien av fremtidig investeringsbehov beregnet etter en sjablonmetode. Formuesverdien beregnes på bakgrunn av en kapitaliseringsrente fastsatt i forskrift.
I St.prp. nr. 1 (2007-2008) ble det foreslått å endre beregningen av den normerte risikofrie renten i grunnrentebeskatningen fra gjennomsnittet av renten for statsobligasjoner med tre års løpetid over tre år, til årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders løpetid. Den nye renteberegningsmetoden, herunder kapitaliseringsrenten, ble endret med forskrift av 31. januar 2008.
Bakgrunnen for endringen var blant annet et ønske om forenkling og likebehandling ved fastsettelse av ulike rentestørrelser, herunder renten i petroleumsbeskatningen. Renten for beregning av formuesverdi av kraftanlegg (kapitaliseringsrenten) har siden de nye reglene ble innført, blitt beregnet på grunnlag av den risikofrie renten, jf. forskrift til skatteloven. Kapitaliseringsrenten for beregning av anleggenes formuesverdi, som også får betydning for fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget, fastsettes ved at den risikofrie renten i grunnrenteskatten tillegges et risikotillegg på 3 prosentpoeng og korrigeres for inflasjon. For inntektsåret 2007, som ligger til grunn for eiendomsskatten i 2009, er kapitaliseringsrenten fastsatt til 7,1 prosent.
Endringene i beregningen av den risikofrie renten, og dermed også kapitaliseringsrenten for eiendomsskatteformål, vil isolert sett gi en overgangseffekt med reduserte eiendomsskatteinntekter til kommunene i 2009 på grunn av høyere rente og lavere inflasjon i 2007 sammenlignet med de foregående årene. Over tid skal dette ikke ha særlig betydning for kommunenes inntekter fra eiendomsskatten. Ettersom en nå benytter et årsgjennomsnitt i stedet for et gjennomsnitt over tre år, vil imidlertid endringer i renten slå ut tilsvarende raskere i beregningen av grunnlaget for eiendomsskatten.
Det er lagt inn flere elementer i eiendomsskattereglene for kraftverk for å dempe effekten av endringer i blant annet kraftproduksjon og kraftpriser. Ved fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget beregnes verdien av inntektene som et rullerende gjennomsnitt over fem år av kraftpriser multiplisert med produksjon. Videre er det regler for hvor lav og høy eiendomsskatten kan bli (minimums- og maksimumsreglene). Kraftkommuner som får eiendomsskatten beregnet etter minimums- og maksimumsreglene vil ikke bli påvirket av endret beregningsmetode for kapitaliseringsrenten. Kraftkommunene mottar også naturressursskatt som sikrer disse kommunene en nedre, særskilt stabilitet i skatteinntektene. Kraftkommunene mottar videre inntekter fra konsesjonskraft og eiendomsskatt. Verdien av konsesjonskraften har økt fra om lag 530 mill. kroner i 2001 til et anslag på om lag 2590 mill. kroner i 2006. Det bør samtidig legges til at det har vært en betydelig økning i eiendomsskatten på kraftverk, fra om lag 900 mill. kroner i 2001 til i størrelsesorden 1,8 mrd. kroner i 2008.
Etter eigedomsskattelova § 8 skal eiendomsskatt på kraftanlegg "reknast ut etter verdet (taksten) som eigedomen vert sett i ved likninga året før skatteåret". Bestemmelsen bygger på et grunnleggende prinsipp om at eiendomsskatten skal beregnes på grunnlag av anleggenes ligningsmessige formuesverdi, som fastsettes etter særlige regler i skatteloven § 18-5.
Dersom en skal motvirke markerte, årlige endringer eiendomsskatten på kraftverk, bør en gå tilbake til en gjennomsnittlig rente over 3 år, men beholde samme rente som i grunnrenteskatten. Dette innebærer at kapitaliseringsrenten bør ta utgangspunkt i gjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid over tre år.
Gjennomsnittet over tre år av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid gir en rente på 4,9 prosent for inntektsåret 2007 som ligger til grunn for eiendomsskatten i 2009. Til sammenligning ville tidligere metode, der en benyttet gjennomsnittlig rente på statsobligasjoner med tre års løpetid over en treårsperiode, gitt en kapitaliseringsrente på 5,2 prosent. En kapitaliseringsrente på 4,9 prosent gir et anslag på eiendomsskatten fra kraftverk i 2009 på om lag 1890 mill. kroner. Til sammenligning kan eiendomsskatten i 2009 med gjeldende grunnlag, inkludert en kapitaliseringsrente på 7,1 prosent, anslås til om lag 1700 mill. kroner. Ved beregningene avrundes gjennomsnittet av renten over tre år på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid og gjennomsnittet over tre år av årlig inflasjon til nærmeste hundredels prosentpoeng. Kapitaliseringsrenten avrundes til nærmeste tidels prosentpoeng. En tilsvarende avrundingsmetode ble benyttet før forskriftsendringen av 31. januar 2008.
Eiendomsskattegrunnlaget for 2009 beregnes med utgangspunkt i anleggenes formuesverdi fastsatt i forbindelse med ligningen for inntektsåret 2007, som nå foreligger. En endring av renten med virkning for eiendomsskatteåret 2009 innebærer at formuesverdiene for inntektsåret 2007 må justeres. Det er ikke mulig å vedta slike skatteskjerpende tiltak (økning av formuesverdiene) med tilbakevirkende kraft for inntektsåret 2007. For at en ny renteberegningsmetode skal få virkning for eiendomsskatteåret 2009, er det nødvendig å vedta en midlertidig lov for dette skatteåret som fraviker prinsippet i eigedomsskattelova om at anleggenes fastsatte formuesverdi skal legges til grunn ved eiendomsskatteutskrivingen.
For at samme metode skal legges til grunn for senere skatteår (dvs. fra og med eiendomsskatteåret 2010), må forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 kapittel 18 endres. Forskriften endres av departementet i tråd med Stortingets vedtak i saken.
Lovteknisk kan en ny kapitaliseringsrente med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2009 innføres på følgende måte:
Lov om mellombels tillegg til lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
I
For skatteåret 2009 skal eigedomsskatten på anlegg som nemnd i skatteloven § 18-5 første leden reknast ut etter verdet (taksten) som vert sett ved likninga året før skatteåret, med føljande korrigering:
Ved utskrivinga skal verdet endrast såleis at rentesatsen etter skatteloven § 18-5 niande leden andre punktum skal vere gjennomsnittet av renta på statskassevekslar med 12 månaders gjenståande løpetid, berekna på grunnlag av inntektsåret og dei to førre inntektsåra pluss 3 prosentpoeng, korrigert for gjennomsnittet av årleg inflasjon for dei same tre inntektsåra, målt etter endringa i den gjennomsnittlege konsumprisindeksen frå året før.
Renta etter den føregåande leden skal avrundast til næraste tidels prosentpoeng. Gjennomsnittet av renta over tre år på statskassevekslar med 12 månaders gjenståande løpetid og gjennomsnittet over tre år av årleg inflasjon avrundast til næraste hundredels prosentpoeng.
II
Endringa under I tek til å gjelde straks, og får verknad for skatteåret 2009. Lova blir oppheva 1. januar 2010 med verknad frå og med skatteåret 2010.
En slik lov vil i tilfelle bli fulgt opp med følgende departementsvedtak om forskriftsendring:
I forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:
I
§ 18-8-4 skal lyde:
Rentesatsen etter skatteloven § 18-5 niende ledd annet punktum settes til gjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid, beregnet på grunnlag av inntektsåret og de to foregående inntektsårene tillagt 3 prosentpoeng, korrigert for gjennomsnittet av årlig inflasjon for de samme inntektsårene, målt etter endringen i den gjennomsnittlige konsumprisindeksen fra året før.
§ 18-8-5 skal lyde:
Rentene etter § 18-8-1 til § 18-8-4 avrundes til nærmeste tiendels prosentpoeng. Gjennomsnittet av renten over tre år på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid og gjennomsnittet over tre år av årlig inflasjon etter § 18-8-4 avrundes til nærmeste hundredels prosentpoeng.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008.