Komiteen er ved brev fra
Finansdepartementet av 11. november 2008, jf. vedlegg 2, blitt gjort oppmerksom
på at beregningsgrunnlaget for den normerte risikofrie renten i
grunnrenteskatten for kraftverk er blitt endret fra "gjennomsnittlig
rente på statsobligasjoner med tre års løpetid, beregnet på grunnlag
av inntektsåret og de to foregående inntektsårene" til "årsgjennomsnittet
av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid
fra 2007".
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at fordi kapitaliseringsrenten
fastsettes med utgangspunkt i denne risikofrie renten, og kapitaliseringsrenten
benyttes ved fastsettelse av kraftanleggenes ligningsmessige formuesverdi,
som ligger til grunn for utskriving av eiendomsskatt, fører den
nye metoden også til endringer i eiendomsskattegrunnlaget. Den nye
metoden gir mer kortsiktige variasjoner i kapitaliseringsrenten fra
år til år, og dermed større kortsiktige variasjoner i eiendomsskatteinntektene
for kommunene. Over tid skal ikke den nye renteberegningsmetoden
ha betydning for kommunens inntekter fra eiendomsskatt på kraftverk.
Flertallet ønsker å forhindre en
nedgang i kommunenes eiendomsskatteinntekter fra kraftanlegg for
skatteåret 2009.
Flertallet foreslår å endre metoden
for beregning av kapitaliseringsrenten for å redusere de fremtidige
årlige svingningene i eiendomsskatteinntektene for kommunene. En
ny renteberegningsmetode kan få virkning for formuesverdsettelse
av kraftanlegg fra og med inntektsåret 2008 og for eiendomsskatten
fra og med skatteåret 2010.
Flertallet foreslår å gå tilbake
til en gjennomsnittlig rente over 3 år, men at en benytter samme rentegrunnlag
som ellers i grunnrenteskatten for kraftverk. Dette innebærer at
kapitaliseringsrenten tar utgangspunkt i gjennomsnittet av renten
på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid over tre
år. Rentene avrundes etter en tilsvarende metode som ble benyttet
forut for forskriftsendringen av 31. januar 2008.
En endring av renten med virkning for eiendomsskatteåret 2009
innebærer at formuesverdiene for inntektsåret 2007 må justeres.
Det er ikke mulig å vedta slike skatteskjerpende tiltak (økning
av formuesverdiene) med tilbakevirkende kraft for inntektsåret 2007.
For at en ny renteberegningsmetode skal få virkning for eiendomsskatteåret
2009, foreslår flertallet en midlertidig
tilleggslov til eigedomsskattelova for skatteåret 2009 som fraviker
prinsippet i eigedomsskattelova om at anleggenes fastsatte formuesverdi
skal legges til grunn ved eiendomsskatteutskrivingen.
Flertallet ber Finansdepartementet
endre forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven
av 26. mars 1999 nr. 14. §§ 18-8-4 og 18-8-5 i tråd med lovforslaget.
Flertallet viser til at gjennomsnittet
over tre år av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående
løpetid gir en rente på 4,9 prosent for inntektsåret 2007 som ligger
til grunn for eiendomsskatten i 2009. Til sammenligning ville tidligere
metode, der en benyttet gjennomsnittlig rente på statsobligasjoner
med tre års løpetid over en treårsperiode, gitt en kapitaliseringsrente
på 5,2 prosent. En kapitaliseringsrente på 4,9 prosent gir et anslag
på eiendomsskatten fra kraftverk i 2009 på om lag 1 890 mill. kroner.
Til sammenligning kan eiendomsskatten i 2009 med gjeldende grunnlag,
inkludert en kapitaliseringsrente på 7,1 prosent, anslås til om
lag 1 700 mill. kroner.
Flertallet fremmer på bakgrunn av
dette følgende forslag til lov:
"I
Mellombels lov om tillegg til lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt
til kommunane.
For skatteåret 2009 skal eigedomsskatten på anlegg som nemnd
i skatteloven § 18-5 første leden reknast ut etter verdet (taksten)
som vert sett ved likninga året før skatteåret, med følgjande korrigering:
Ved utskrivinga skal verdet endrast såleis at rentesatsen etter
skatteloven § 18-5 niande leden andre punktum skal vere gjennomsnittet
av renta på statskassevekslar med 12 månaders gjenståande løpetid, rekna
på grunnlag av inntektsåret og dei to førre inntektsåra pluss 3
prosentpoeng, korrigert for gjennomsnittet av årleg inflasjon for
dei same tre inntektsåra, målt etter endringa i den gjennomsnittlege
konsumprisindeksen frå året før.
Renta etter den føregåande leden skal avrundast til næraste tidels
prosentpoeng. Gjennomsnittet av renta over tre år på statskassevekslar
med 12 månaders gjenståande løpetid og gjennomsnittet over tre år av
årleg inflasjon skal avrundast til næraste hundredels prosentpoeng.
II
Reglane under I tek til å gjelde straks, og får verknad for skatteåret
2009. Lova fell bort 1. januar 2010 med verknad frå og med skatteåret
2010."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre støtter endringen i metoden for beregning
av kapitaliseringsrenten slik at de store svingninger i eiendomsskatteinntektene
for kommunen unngås, men vil bemerke at denne saken ble tatt opp
med finansministeren i skriftlig spørsmål nr. 89 av 15. oktober
2008. Svaret fra statsråden 23. oktober 2008 var negativt i forhold
til å gjøre endringer i den retning som nå vil få et flertall bak
seg i Stortinget. Disse medlemmer er
tilfreds med at finansministeren og regjeringspartiene nå er kommet
til et annet og bedre standpunkt i denne saken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
imot eiendomsskatt og har tidligere ved flere anledninger fremmet
forslag om at lov om eiendomsskatt blir opphevet i sin helhet. Disse medlemmer ser derfor ingen grunn
til å gå inn i vurderinger av om eiendomsskatteloven bør endres eller
ikke. Disse medlemmer stemmer derfor imot
den foreslåtte midlertidige lov om tillegg til eiendomsskatteloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til sine merknader og forslag under
kap. 5 i denne innstillingen. Disse medlemmer mener
at arveavgiften aldri kan bli rettferdig og foreslår derfor en fullstendig
fjerning av denne avgiften.
Disse medlemmer foreslår følgende:
"I
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om arveavgift oppheves.
II
Endring under I trer i kraft straks og med virkning fra og med
inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det i de nedgangstider vi står foran
er nødvendig med tiltak for å sikre eksisterende og stimulere til
etablering av nye arbeidsplasser. Forbedring av avskrivningssatsen
for maskiner vil kunne være et bidrag som slår raskt inn i økonomien
ved å øke lønnsomheten og samtidig gi bedrifter og samfunn miljøgevinster
og energieffektivitetsforbedringer.
Disse medlemmer viser til at etter
gjeldende regler kan saldo for driftsmidler i saldogruppe d (personbiler,
traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.) avskrives
med inntil 20 prosent. Dette er lavere enn i de fleste andre land,
og kan blant annet påvirke bedriftenes lokaliseringsbeslutninger. Disse medlemmer er opptatt av å legge best
mulig til rette for næringsvirksomhet i Norge. Forbedring av avskrivningssatser
er et viktig bidrag for at norsk næringsliv skal kunne hevde seg
i konkurransen. Disse medlemmer vil
derfor gå inn for at avskrivningssats for saldogruppe d økes til
25 prosent.
Disse medlemmer viser til merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007–2008) og foreslår følgende endring
i skatteloven:
"I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler, traktorer,
maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 prosent.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2009."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til begrunnelsen i Budsjett-innst. S. I (2008–2009) om særskilte
tiltak i nåværende økonomiske situasjon for å stimulere til investeringsvilje
i næringslivet. Oppdaterte prognoser peker alle på et betydelig
fall i investeringer i næringslivet i Fastlands-Norge i 2009. Dette medlem mener at økte avskrivningssatser
er et målrettet virkemiddel som kan motvirke dette i noen utstrekning,
og derfor også bidra til å dempe stigningen i ledigheten utover i
2009. Dette medlem mener at avskrivningssatsene
i gruppe c, d og e bør økes med 2 prosentpoeng, og videre at driftsbygninger
i landbruket må skilles ut som egen gruppe med en økt avskrivningssats
fra 4 til 6 prosentpoeng.
Dette medlem vil derfor fremsette
følgende forslag til endringer i skatteloven:
"I
§ 14-43 første ledd bokstavene c-e skal lyde:
c. vogntog, lastebiler, busser,
varebiler, drosjebiler og kjøretøyer for transport av funksjonshemmede –
22 pst.
d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter,
inventar, mv. – 22 pst.
e. skip, fartøyer, rigger mv. – 16 pst.
§ 14-43 annet ledd skal lyde:
(2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for saldo for
a. bygg med så enkel konstruksjon
at det må anses å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppføringen.
Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 8 prosent.
b. driftsmidler som omfattes av første ledd bokstav h og
som eies av næringsdrivende i jordbruk og skogbruk som med hjemmel
i lov 19. juni 1969 nr. 66 § 31 skal eller kan levere årsoppgave
for beregning av merverdiavgift, og for bortforpaktere som med hjemmel
i forskrift 6. juni 2001 nr. 117 kan registreres i merverdiavgiftsmanntallet. Saldo
for disse driftsmidlene kan avskrives med inntil 6 prosent.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2009."
Komiteens medlem fra Venstre støtter Regjeringens
forslag til omlegging og endringer i avskrivningsregelverket med
innføring av en egen saldogruppe for tekniske installasjoner, nærmere
omtalt i kapittel 13 i denne innstilling, men mener at dette bare
er et forsiktig første skritt. Dette medlem viser
til at det i Venstres alternative statsbudsjett fremmes forslag
om å øke avskrivingssatsene for saldogruppe d) til 23 prosent og
at fiskefartøy skilles ut av saldogruppe e) og får en egen sats
på 20 prosent, mot 14 prosent i dag.
Dette medlem mener videre at skattepolitikken
er et viktig redskap for å snu adferdsmønster i en mer miljø- og
helsemessig retning, og viser i den forbindelse til at Venstre foreslår
et skatteskifte i denne retning på om lag 3 mrd. kroner i sitt alternative
statsbudsjett for 2009. Dette medlem mener
at avskrivningsreglene også bør kunne benyttes mer aktivt i denne
retning. Spesielt i en tid der byggebransjen sliter, burde det være
mulig å stimulere til for eksempel endringer i eksisterende bygg
knyttet til universell utforming og miljøriktige løsninger.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag til endringer i skatteloven:
"I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d) personbiler, traktorer,
maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. ‑23 prosent.
§ 14-43 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Forhøyet avskrivingssats gjelder for fiskefartøyer. Saldo
for slikt fartøy kan avskrives med inntil 20 prosent.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at spesielt de med lav inntekt blir skattet uforholdsmessig hardt
i Norge. Disse medlemmer foreslår derfor
at grensen for skatteplikt gradvis heves til den definerte fattigdomsgrenen
på ca. 100 000 kroner er nådd. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det er dobbeltmoral når Regjeringen definerer
alle med inntekt under 100 000 kroner som fattige samtidig som Regjeringen
krever ca. 15 000 kroner i skatt fra en som tjener 100 000 kroner. Disse medlemmer foreslår derfor en økning
av frikortgrensen til 70 000 kroner i 2008-budsjettet. En økning
av denne grensen vil også gjøre det mer lønnsomt å ta deltidsarbeid
og sommerjobber for bl.a. studenter. Det er derfor grunn til å tro at
en slik oppregulering vil øke arbeidstilbudet innenfor de grupper
som i dag har svært liten eller ingen inntekt.
Disse medlemmer viser ellers til
merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007–2008) og foreslår følgende
endring i folketrygdloven:
"I
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 69 600 kroner.
Avgiften må ikke overstige mer enn 25 prosent av den del av inntekten
som overstiger 69 600 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2009."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
at økning av frikortgrensen fra 40 000 til 50 000 kroner er et godt
virkemiddel for å øke inntektene til lavinntektsgrupper, i særlig
grad skoleungdom og studenter som arbeider i ferien, og fremmer
følgende forslag til endring i folketrygdloven:
"I
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 49 600 kroner.
Avgiften må ikke overstige mer enn 25 prosent av den del av inntekten
som overstiger 49 600 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at pensjonistene betaler altfor mye skatt og foreslår derfor at
minstefradraget blir hevet til 72 000 kroner og at satsen økes til
36 prosent.
Disse medlemmer viser ellers til
merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007–2008) og foreslår følgende
endring i skatteloven:
"I
§ 6-32 første ledd bokstav b skal lyde:
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er glad for at Regjeringen
foreslår å fjerne taket for hvor mye den enkelte pensjonist mellom
67 og 69 år kan tjene før pensjonen blir redusert. Med dagens regler
kan pensjonister over 68 år bare tjene 2 G før pensjonen blir avkortet.
For hver krone den enkelte pensjonist tjener utover dette beløpet,
blir pensjonen avkortet med 40 øre. Dette betyr at den effektive
skatt på inntekter over 2 G kan bli opp mot 80–90 prosent. Det sier
seg selv at med slike skattesatser vil mange som i utgangspunktet
kunne tenkt seg å jobbe noen år til, likevel velge å tre ut av arbeidslivet
fordi man vil ha svært lite økonomisk utbytte av å jobbe noen år
ekstra. Disse medlemmer er imidlertid
forundret over at Regjeringen ikke samtidig fjerner avkortningen
for pensjonister mellom 69 og 70 år.
Disse medlemmer viser ellers til
merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) og foreslår følgende
endring i folketrygdloven:
"I
§ 19-6 skal lyde:
§ 19-6 Alderspensjon mellom 68 og 70 år
Før alderspensjonisten har fylt 68 år, ytes pensjonen på grunnlag
av rettigheter som vedkommende har opparbeidet til og med det året
han eller hun fylte 67 år. Rettigheter som vedkommende opparbeider deretter,
regnes med først når han eller hun fyller 70 år. Dersom ligningen
for det året pensjonisten fylte 67 år ikke foreligger når alderspensjonen
innvilges, settes poengtallet for dette året lik det poengtallet som
er fastsatt for det foregående året. Pensjonen omregnes etter det
poengtallet som er fastsatt for det året pensjonisten fylte 67 år
først når han eller hun fyller 70 år.
Alderspensjonen til person over 67 år skal ikke reduseres pga.
pensjonsgivende inntekt.
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene
i denne paragrafen, herunder regler om fastsetting av inntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2009."
Med dagens arbeidsmarked tror komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet at en fullstendig fjerning av taket
på 2 G vil bety at langt flere pensjonister over 68 år ønsker å
jobbe mer, slik at økte skatteinntekter vil overstige provenytapet som
oppstår på grunn av redusert trekk i pensjon. Disse
medlemmer legger likevel inn fjerningen av taket på 2 G med
det provenyanslaget som departementet har beregnet på 315 mill.
kroner i økte pensjonsutgifter, og 92 mill. kroner i økte skatteinntekter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007–2008)
kapittel 2, og foreslår følgende endring i skatteloven:
"I
§ 6-81 skal lyde:
§ 6-81 Særfradrag for alder og uførhet mv.
(1) Særfradrag for alder gis etter følgende regler:
a. Fra og med den måned skattyter
fyller 70 år, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 697 kroner
pr. påbegynt måned. Ektefeller har til sammen rett til samme særfradrag
som en enslig.
b. Bestemmelsen i a gjelder tilsvarende når skattyter etter
fylte 67 år tar ut alderspensjon etter § 19-6 i folketrygdloven.
Tar skattyteren bare ut en del av full alderspensjon, reduseres
særfradraget tilsvarende. Tar begge ektefeller ut deler av full
alderspensjon, er den høyeste pensjonsandelen avgjørende for denne
reduksjonen.
c. Dersom begge ektefeller har alderspensjon fra folketrygden,
fordeles særfradraget med en halvpart på hver.
(2) Fra og med den måned skattyter mottar foreløpig uførestønad
etter folketrygdloven § 12-16 eller uførepensjon fordi ervervsevnen
er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på
1 697 kroner pr. påbegynt måned.
(3) Andre skattytere enn nevnt i første og annet ledd som har
mottatt rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad eller attføringspenger
etter folketrygdloven eller uførepensjon etter nevnte lov eller
andre lover, skal for hver påbegynt måned slike ytelser er mottatt
ha et særfradrag lik halvparten av månedsfradraget etter første
ledd a første punktum.
(4) Reglene om ektefeller i denne paragraf gjelder tilsvarende
for samboere som omfattes av § 2-16.
(5) Departementet kan gi forskrift om fordelingen av særfradrag
etter denne paragraf.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å gjeninnføre standardfradraget for personer som har store sykdomsutgifter. Dette
fradraget ble fjernet i statsbudsjettet 2005 og medførte at kravet
til utgifter ble hevet fra 6 120 kroner til 9 180 kroner, samt at
alle utgifter måtte dokumenteres. Denne endringen har medført store
problemer spesielt for diabetikere som nå må dokumentere sine utgifter.
Et slikt dokumentasjonskrav skaper merarbeid for både skattyter
og ligningskontor.
Disse medlemmer går derfor inn for
at personer som kan sannsynliggjøre at sykdomsutgiftene overstiger
6 120 kroner, kan velge mellom et standardfradrag på 9 180 kroner
eller fradrag etter dokumenterte faktiske utgifter ved hjelp av
kvitteringer. En slik sjablonregel vil forenkle hverdagen spesielt for
diabetikere som kan sannsynliggjøre at sykdomsutgiftene overstiger
dette beløpet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag til endring i skatteloven:
"I
§ 6-83 første ledd skal lyde:
(1) Skattyter som i inntektsåret har hatt usedvanlig store kostnader
på grunn av egen eller forsørget persons sykdom eller annen varlig
svakhet, gis særfradrag i alminnelig inntekt på 9 180 kroner så
langt kostnadene kan dokumenteres og minst utgjør 6 120 kroner.
Skattytere som kan dokumentere å ha sykdommen diabetes I eller II,
gis særfradrag i alminnelig inntekt på 9 180 kroner, med mindre
skattyter dokumenterer høyere kostnader.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer gang på gang
har foreslått en økning av fradraget for gaver til frivillige organisasjoner
uten å få gjennomslag. Disse medlemmer viser
for øvrig til sin skattepakke, der disse medlemmer foreslår
ekstraordinære og betydelige lettelser i personbeskatningen. Disse medlemmer har i år valgt å konsentrere
skatteletteforslagene om inntektsbeskatningen, fremfor å smøre tynt
utover på en rekke tiltak. Dette betyr på ingen måte at disse medlemmer har endret standpunkt
i forhold til tidligere om fradragsordninger som bør styrkes og
avgifter som bør reduseres. Disse medlemmer vil
også vurdere den samfunnsøkonomiske situasjonen løpende, og forbeholder
seg rett til å komme med ytterligere forslag på skatte- og avgiftsområdet
dersom disse medlemmer vurderer dette
som nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre vil understreke betydningen av arbeidet som utføres
av de frivillige organisasjonene. Frivillig sektor er en stor samfunnsmessig
verdi. Skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner har
utvilsomt utløst vekst i gavene til disse organisasjonene, og denne
gode samfunnsånden bør stimuleres ytterligere.
Disse medlemmer mener fradraget bør
økes til 15 000 kroner pr. år og fremmer derfor følgende forslag
til endring i skatteloven:
"I
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med
til sammen 15 000 kroner årlig.
II
Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2009."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
understreke betydningen av arbeidet som utføres av de frivillige
organisasjonene. Frivillig sektor er en sektor av stor samfunnsmessig
verdi. Skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner har
vært en positiv bidragsyter til en betydelig vekst i gavene til
frivillige organisasjoner. Fradraget har fungert som en katalysator
for mer frivillighet. Dette medlem finner
det oppsiktsvekkende at Regjeringen nå fremmer sitt fjerde statsbudsjett
på rad uten å øke fradragsgrensen med en eneste krone. Dette medlem vil øke fradragsgrensen
med 50 prosent til 18 000 kroner per år, og fremmer følgende forslag
til endring i skatteloven:
"I
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med
til sammen 18 000 kroner årlig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at sparingen i Norge er svært lav sammenlignet
med andre europeiske land. Stimulering til sparing er viktig fordi
folk på den måten selv kan bidra til å ta ansvar for eget liv og
fremtid, og sikrer seg frihet til å gjøre flere egne valg. Disse medlemmer ønsker at det tidligere
regelverket for individuell livrentesparing gjeninnføres og fremmer derfor
følgende forslag til endringer i skatteloven:
"I
§ 4-2 annet ledd oppheves.
Tredje ledd blir annet ledd.
§ 4-3 annet ledd oppheves.
§ 4-16 overskriften skal lyde:
§ 4-16 Livsforsikringspolise
§ 4-16 første ledd første punktum skal lyde:
Verdien av livsforsikringspolise som ikke omfattes av § 4-2 første
ledd, jf. § 4-2 annet ledd, settes til gjenkjøpsverdien.
II
I lov 15. desember 2006 nr. 81, del VII oppheves overgangsregel
til skatteloven § 4-2 annet ledd.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at ordningen med individuell
pensjonssparing i denne perioden er redusert til et årlig sparebeløp
på 15 000 kroner. Disse medlemmer vil
øke beløpet tilbake til den ordning som var under regjeringen Bondevik
II, for slik å stimulere privat sparing til egen pensjon ved siden
av folketrygdens ordninger og pensjoner i arbeidsforhold. Disse medlemmer vil derfor øke det årlige
sparebeløp til 40 000 kroner, samtidig som det innføres en symmetrisk
beskatning av innskudd i sparingen og utbetalinger fra pensjonen.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I
I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning gjøres
følgende endring:
§ 1-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie og vederlag for
administrasjon av pensjonsavtalen, herunder vederlag for forvaltning
av årets innskudd og premie, kan for hver person ikke overstige
40 000 kroner.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 6-47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:
Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.
III
Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med 1. januar
2009.
Endringen under II trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret
2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer gang på gang
har foreslått en slik endring uten å få gjennomslag. Disse medlemmer viser for øvrig til sin
skattepakke, der disse medlemmer foreslår
ekstraordinære og betydelige lettelser i personbeskatningen. Disse medlemmer har i år valgt å konsentrere
skatteletteforslagene om inntektsbeskatningen, fremfor å smøre tynt
utover på en rekke tiltak. Dette betyr på ingen måte at disse medlemmer har endret standpunkt
i forhold til tidligere om fradragsordninger som bør styrkes og
avgifter som bør reduseres. Disse medlemmer vil
også vurdere den samfunnsøkonomiske situasjonen løpende, og forbeholder
seg rett til å komme med ytterligere forslag på skatte- og avgiftsområdet
dersom disse medlemmer vurderer dette
som nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen tidligere har
fjernet skattefritaket for arbeidsgivers dekning av behandlingsutgifter
under sykdom og av behandlingsforsikringer. I en tid med fortsatt
altfor høyt sykefravær og fortsatt mangel på medarbeidere i mange
bedrifter, fremtrer dette som lite vel fundert. Disse
medlemmer mener det uansett situasjon i arbeidsmarkedet må
være viktig å få ansatte hurtigst mulig tilbake i jobb.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag til endring i skatteloven:
"I
§ 5-15 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers
dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer gang på gang
har foreslått en slik endring uten å få gjennomslag. Disse medlemmer viser for øvrig til sin
skattepakke, der disse medlemmer foreslår
ekstraordinære og betydelige lettelser i personbeskatningen. Disse medlemmer har i år valgt å konsentrere
skatteletteforslagene om inntektsbeskatningen, fremfor å smøre tynt
utover på en rekke tiltak. Dette betyr på ingen måte at disse medlemmer har endret standpunkt
i forhold til tidligere om fradragsordninger som bør styrkes og
avgifter som bør reduseres. Disse medlemmer vil
også vurdere den samfunnsøkonomiske situasjonen løpende, og forbeholder
seg rett til å komme med ytterligere forslag på skatte- og avgiftsområdet
dersom disse medlemmer vurderer dette
som nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener det er viktig at flest mulige deltagere i
samfunnet skal kunne påvirke sin egen situasjon gjennom representasjon
og demokratisk deltagelse. Medbestemmelse er også viktig når det
gjelder eierskap i egen arbeidsplass, slik at man ikke bare er medarbeide,
men også medeier. Disse medlemmer viser
til at slike ordninger er svært utbredt i mange andre land, og at
resultatene der entydig viser økt produktivitet og dermed økt konkurransekraft. Disse medlemmer mener at et viktig incitament til
medeierskap vil være skattestimulans ved kjøp av aksjer i egen bedrift.
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer
derfor følgende forslag til endring i skatteloven:
"I
§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:
a) Fordelen settes til differansen
mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert
med 20 prosent, og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie
fordelen kan likevel ikke overstige 8 000 kroner pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2009."
Komiteens medlem fra Venstre fremmer
følgende forslag til endring i skatteloven:
"I
§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:
a) Fordelen settes til differansen
mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert
med 20 prosent, og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie
fordelen kan likevel ikke overstige 5 000 kroner pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at Regjeringen i dette budsjettet fortsetter
linjen med skatteskjerpelser på verdiskaping, arbeidsplasser og
eierskap. I en situasjon hvor vi står foran oppbremsing og nedgang
i den økonomiske veksten, er dette en politikk som vil gi svært negative
utslag i næringsliv og skape usikkerhet for mange arbeidsplasser. Disse medlemmer vil derfor gjeninnføre
aksjerabatt ved formuesverdsettelsen av de tilsvarende formuesobjekter
som det ble gitt rabatt for ved inntektsåret 2007.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
en rabatt på 10 prosent, og fremmer derfor følgende forslag til
endringer i skatteloven:
"I
§ 4-12 første, annet og tredje ledd skal lyde:
(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 90 prosent
av kursverdien 1. januar i ligningsåret.
(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 90 prosent av aksjens
forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets
samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret
fordelt etter pålydende.
(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til
90 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret.
Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette
og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.
§ 4-12 femte og sjette ledd skal lyde:
(5) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap,
kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes
til 90 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke
notert eller kjent, settes verdien til 90 prosent av den antatte
salgsverdi.
(6) Andel i aksjefond verdsettes til 90 prosent av aksjens andelsverdi
1. januar i ligningsåret. Andel i verdipapirfond som ikke er aksjefond,
verdsettes til andelsverdien 1. januar i ligningsåret. Med aksjefond menes
verdipapirfond der minst 50 prosent av forvaltningskapitalen per
31. desember i inntektsåret og i gjennomsnitt i løpet av inntektsåret,
regnet ved utgangen av hver måned, er plassert i aksjer og/eller grunnfondsbevis.
Likt med et verdipapirfonds direkte plasseringer i aksjer eller
grunnfondsbevis etter foregående punktum regnes indirekte plasseringer
i aksjer eller grunnfondsbevis via verdipapirfondsandeler, i ett
eller flere ledd. Andel i verdipapirfond som forvaltes av utenlandsk
selskap, anses som aksjefondsandel dersom skattyter krever dette
og kan godtgjøre at andelen er omfattet av definisjonen i tredje
og fjerde punktum. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjonskrav
etter femte punktum.
§ 4-13 første ledd første punktum skal lyde:
For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året
før ligningsåret, settes aksjeverdien til 90 prosent av summen av
aksjenes pålydende beløp og overkurs.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2009."
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre ønsker et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse
til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009)
hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i
skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte- og avgiftslette
på 876 mill. kroner.
Konsekvensen av Regjeringens skattepolitikk er at statlig og
utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig favorisert,
heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre ønsker.
Spesielt i en tid med finanskrise og utsikter til økning i konkurser
og arbeidsledighet, burde politikken vært lagt om i en retning som
belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser,
særlig innenfor områder som klima- og miljøteknologi, og ved å stimulere
til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.
Dette medlem vil på denne bakgrunn
foreslå en ordning med 5 prosent rabatt i formuesverdsettelsen av
aksjer mv., og fremmer følgende forslag til endring i skatteloven:
"I
§ 4-12 første, annet og tredje ledd skal lyde:
(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 95 prosent
av kursverdien 1. januar i ligningsåret.
(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 95 prosent av aksjens
forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets
samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret
fordelt etter pålydende.
(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til
95 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret.
Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette
og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.
§ 4-12 femte og sjette ledd skal lyde:
(5) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap,
kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes
til 95 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke
notert eller kjent, settes verdien til 95 prosent av den
antatte salgsverdi.
(6) Andel i aksjefond verdsettes til 95 prosent av aksjens andelsverdi
1. januar i ligningsåret. Andel i verdipapirfond som ikke er aksjefond,
verdsettes til andelsverdien 1. januar i ligningsåret. Med aksjefond menes
verdipapirfond der minst 50 prosent av forvaltningskapitalen per
31. desember i inntektsåret og i gjennomsnitt i løpet av inntektsåret,
regnet ved utgangen av hver måned, er plassert i aksjer og/eller grunnfondsbevis.
Likt med et verdipapirfonds direkte plasseringer i aksjer eller
grunnfondsbevis etter foregående punktum regnes indirekte plasseringer
i aksjer eller grunnfondsbevis via verdipapirfondsandeler, i ett
eller flere ledd. Andel i verdipapirfond som forvaltes av utenlandsk
selskap, anses som aksjefondsandel dersom skattyter krever dette
og kan godtgjøre at andelen er omfattet av definisjonen i tredje
og fjerde punktum. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjonskrav
etter femte punktum.
§ 4-13 første ledd første punktum skal lyde:
For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året
før ligningsåret, settes aksjeverdien til 95 prosent av summen av
aksjenes pålydende beløp og overkurs.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at altfor mange forsvinner
ut av arbeidslivet etter fylte 62 år, og at Regjeringen har gjort
svært lite for å stimulere disse aldersgruppene til å stå lenger
i arbeid. Disse medlemmer viser til
at dette ofte er høykompetent, erfaren arbeidskraft som bedriftene
trenger, og mener det er nødvendig med stimuleringstiltak for å
få disse til å stå i jobb. Disse medlemmer mener
at direkte skattefradrag vil være virkningsfullt, og understreker
at slikt fradrag vil forutsette at man ikke samtidig mottar pensjon
eller trygd i tillegg til lønnsinntekten.
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag til endring i skatteloven:
"I
Ny § 16-1 skal lyde:
§ 16-1 Fradrag i skatt for arbeidstakere
fra 62 til 67 år
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig etter § 5-10
gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 6 000 kroner fra
og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år til og med det
inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Det gis bare fradrag etter første
punktum for personlig skattyter som ikke mottar pensjon eller løpende
ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter
§ 12-2.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra inntektsåret
2009."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
fremme følgende forslag til endring i skatteloven:
"I
Ny § 16-1 skal lyde:
§ 16-1 Skattefradrag for arbeidstakere fra
62 til 67 år
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig etter § 5-10
gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 3 000 kroner fra
og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år og til og med det
inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Fradrag etter første punktum
gis bare dersom skattyter ikke mottar pensjon eller løpende ytelser
fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter § 12-2.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2009."
Komiteens medlem fra Venstre fremmer
følgende forslag til endring i skatteloven:
"I
Ny § 16-1 skal lyde:
§ 16-1 Skattefradrag for arbeidstakere fra
62 til 67 år
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig etter § 5-10
gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 5 000 kroner fra
og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år til og med det
inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Det gis bare fradrag etter første
punktum for personlig skattyter som ikke mottar pensjon eller løpende
ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter
§ 12-2.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra inntektsåret
2009."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil foreslå at utleie av batteri til
el-biler og batteriskifte fritas for merverdiavgift som et tiltak
for å øke attraktiviteten til disse bilene i forbruksmarkedet. På
denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende
endring:
I
§ 16 første ledd nr. 14 nytt annet punktum skal lyde:
Fritaket omfatter også batteriskifte i og leasing av kjøretøy
som nevnt i første punktum.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar
2009."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at foreldre
som i dag er avhengig av omsorgs- og pleiepenger over lengre tid
for å utøve omsorgsansvar for egne pleietrengende barn, opplever
at inntekten står nominelt stille. Dette er en forskjellsbehandling
sammenlignet med de aller fleste andre trygdeytelsene som indekseres
med endringen i folketrygdens grunnbeløp årlig. Dette
medlem vil avvikle denne diskrimineringen, jf. omtalen i Budsjett-innst.
S. I (2008–2009) kapittel 3.2.7.2.4, og fremmer følgende forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 9-16 nytt tredje ledd skal lyde:
Når pleiepenger er utbetalt sammenhengende i over 12 måneder,
skal grunnlaget for ytelsen økes prosentvis lik vedtatt endring
i folketrygdlovens grunnbeløp.
II
Endringen under I gjøres gjeldende umiddelbart, med virkning
fra 1. januar 2009."
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre ønsker et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse
til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009)
hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i
skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte- og avgiftslette
på 876 mill. kroner.
Konsekvensen av Regjeringens skattepolitikk er at statlig og
utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig favorisert,
heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre ønsker.
Spesielt i en tid med finanskrise og utsikter til økning i konkurser
og arbeidsledighet burde politikken vært lagt om i en retning som
belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser,
særlig innenfor områder som klima- og miljøteknologi, og ved å stimulere
til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.
En av de viktigste utfordringene for ny næringsvirksomhet og
gründere er å få på plass risikovillig kapital. Mange land, bl.a.
Storbritannia og USA, har egne skatteregler som gir skattemessig
stimulans for langsiktige investeringer i ny næringsvirksomhet,
såkalt "angel capital". Dette medlem vil
på denne bakgrunn foreslå at det innføres en tilsvarende ordning
i Norge kalt "KapitalFUNN" hvor det gis mulighet til 20 prosent
skattefradrag for investeringer i selskap gitt at investeringen
holdes i minimum 3 år, og at man ikke er tilknyttet selskapet. Maksimal
fradragssum er 500 000 kroner og maksimal ramme er 2,5 mrd kroner
pr. år. Samlet vil et slikt forslag ha en provenyeffekt på om lag
240 mill. kroner bokført, og 300 mill. kroner påløpt.
Dette medlem viser til at Regjeringen
oppgir at det vil kreve en omfattende utredning som det ikke er
mulig å gjennomføre innenfor den tidsrammen som er til rådighet
for å fremme nødvendige lovendringer knyttet til forslaget. Innhenting
av en detaljert oversikt over tilsvarende ordninger i andre land
vil også være en tidkrevende oppgave som det ikke er mulig å få
gjennomført nå.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme lovforslag om 20
prosent fradrag i skatt for personlige, varige investeringer i selskap
inntil 500 000 kroner."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til en rekke forslag om å styrke SkatteFUNN-ordningen
nærmere omtalt i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009), kapittel
4.4.2. Enkelte av disse forslagene krever endringer i skatteloven,
mens andre krever at forskrift under skatteloven endres.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag til endring i skatteloven:
"I
§ 16-40 annet ledd skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også
er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters kostnader til
egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 8 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet
må være godkjent av Norges forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt
utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd,
begrenset til 10 millioner kroner i inntektsåret.
Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag
etter bokstav a og b skal ikke overstige 10 millioner
kroner i inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2009."
Komiteens medlem fra
Kristelig Folkeparti mener at SkatteFUNN-ordningen
bør styrkes for å stimulere næringslivet til økt egeninitiert forskningsinnsats. Dette medlem mener at dette er særlig
viktig i lys av konjunktursituasjonen som finanskrisen har skapt. Dette medlem mener beløpsgrensene i ordningen
bør økes med 25 prosent, og fremmer derfor følgende forslag til
endring i skatteloven:
"I
§ 16-40 annet ledd skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også
er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters kostnader til
egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 5 mill.
kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt
utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd,
begrenset til 10 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være
godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter
bokstav a og b skal ikke overstige 10 millioner kroner i inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk
som virker. Disse medlemmer vil derfor
sikre at selvstendig næringsdrivende gis like sosiale rettigheter.
En rekke gründere og entreprenører starter i det små med egen virksomhet.
Det er derfor behov for at denne gruppen likestilles med hensyn
til trygderettigheter, spesielt knyttet til sykdom hos egne barn.
En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette
for at flere kvinner vil våge og evne å starte arbeidsplass for
seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes
trygderettigheter er i dag 65 prosent ved omsorg for små barn når
det gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger. For
å få full godtgjørelse i permisjonstiden i dag må selvstendig næringsdrivende
tegne egne forsikringer, forsikringer som er forholdsvis kostbare
og medfører en belastning som svekker rekrutteringen til slik virksomhet. Disse medlemmer mener at dagens trygdeordninger
for denne gruppen ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg
og yrkesaktivitet. Disse medlemmer viser
til at selvstendig næringsdrivende fra og med 1. juli 2008 har rett til
svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med 100 prosent
dekning (inntil 6 G), riktignok finansiert gjennom økt trygdeavgift
for den samme gruppen. Disse medlemmer viser
til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre gikk imot denne økte
trygdepremien i sitt alternative statsbudsjett for 2008.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår
økte bevilgninger med 23,4 mill kroner for å bedre sosiale rettigheter
under kap. 2650 postene 71 og 72 i Innst. S. I (2008–2009).
Disse medlemmer mener at selvstendig
næringsdrivende, i tillegg til de rettigheter som er gjeldende fra
1. januar 2009, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, skal
gis rett til:
a) 100 prosent dekning av sykepenger
under svangerskap (inntil 6 G)
b) 100 prosent dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil
6 G)
c) 100 prosent dekning av pleiepenger og opplæringspenger
(inntil 6 G)
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
I
§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt på grunn av
svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering
til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal trygden dekke
sykepenger med 100 prosent fra første sykmeldingsdag.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.
§ 9-5 første ledd, innledningen, skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som har
omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er
borte fra arbeidet.
§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:
For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger fra
første dag med 100 prosent av sykepengegrunnlaget.
§ 9-16 andre ledd skal lyde:
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder
ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil ikke få redusert
prosent ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene
i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar
2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at staten
hvert år får inntekter av at såkalt herreløs arv tilfaller statskassen. I
mange andre land finnes det ordninger med at denne typen arv tilfaller
frivillige og/eller ideelle organisasjoner.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres
følgende endring:
I
§ 4 femte ledd nytt annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder arv etter arveloven § 46.
Nåværende annet til fjerde punktum blir tredje til femte punktum.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning for arv og
gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over
1. januar 2009 eller senere."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre er glade for at de nåværende regjeringspartier
og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti har samlet seg om en felles
pensjonsreform som skal være bærekraftig og stå seg over tid. Et
av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være
lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende at vi lykkes
med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer dersom vi
skal løse den store arbeidskraftutfordringen vi står overfor. I
tråd med hovedlinjene i pensjonsreformen mener disse medlemmer at
det må være en målsetting å redusere antall nye AFP-pensjonister.
Disse medlemmer foreslår derfor i
sine alternative budsjetter en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget
for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år,
slik at det vil bli betydelig færre AFP-pensjonister, flere i arbeid
og en reduksjon av de statlige bidragene. Disse
medlemmer henviser til sine respektive merknader og forslag
i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) og fremmer følgende forslag
til endringer i folketrygdloven:
"I
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:
a) pensjon i og utenfor arbeidsforhold,
med unntak av avtalefestet pensjon som mottas før skattyter fyller
67 år, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold,
engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbetaling
fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling
fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av
departementet og støtte etter lov om supplerande stønad til personar
med kort butid i Noreg.
§ 23-3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde:
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for ytelser
utbetalt fra og med 1. januar 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at Høyesterett 23. mai 2006 avsa
endelig dom (til fordel for staten) i saken om statspensjoner hvor
en rekke tidligere høytstående embetsmenn anla sak mot staten. Bakgrunnen
for søksmålet var at Stortinget våren 2000 gjorde et vedtak om en
endring i lov om Statens Pensjonskasse som har ført til at en statspensjonist
som gikk av 30. april 2000, får 51 prosent pensjon av sluttinntekten,
mens en som gikk av dagen etter med samme inntekt og innbetaling,
får de lovbestemte 66 prosent. Disse medlemmer viser
videre til at denne saken har vært behandlet av flere ulike rettsinstanser
hvor bl.a. Oslo tingrett 25. oktober 2005 gav saksøkerne medhold
begrunnet ut fra at forskjellsbehandlingen av de to gruppene (før
eller etter 1. mai 2008) bygde på en lovteknisk feil.
Disse medlemmer påpeker at antallet
personer dette dreier seg om nå er anslagsvis under halvparten av
de opprinnelige 5 700 pensjonister, og at tallet vil være raskt
synkende på grunn av relativt høy alder på den gjenstående pensjonistgruppe.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
det ikke er grunnlag for å gi kompensasjon, eller endre vedtaket
med tilbakevirkende kraft, men at lov om Statens Pensjonskasse endres
slik at alle likebehandles uavhengig av pensjonsdato. Disse medlemmer viser til sitt forslag
i Budsjett-innst. S. I (2008–2009) kapittel 8.2.
Komiteens medlem fra Venstre mener ikke
at det er grunnlag for å gi kompensasjon, eller endre vedtaket med
tilbakevirkende kraft, men at lov om Statens Pensjonskasse endres
med virkning fra 1. januar 2009 slik at alle likebehandles uavhengig
av pensjonsdato. En slik lovendring vil ha en provenyeffekt i 2009
på 122 mill. kroner og gradvis reduseres ettersom tallet av gjenlevende
av denne gruppen statspensjonister blir mindre.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende
endring:
§ 14 nytt tredje ledd skal lyde:
For pensjoner som var løpende før 1. mai 2000, hvor inntekt som
overstiger åtte ganger grunnbeløpet i folketrygden ble regnet med
en tredel, gjelder første ledd med virkning fra 1. januar 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til tidligere vedtak i lov om endring
av lov om statens embets- og tjenestemenn av 17. juni 2005 hvor
ordningen med ventelønn i staten ble forutsatt avviklet fra 1. januar
2006.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"1. I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. gjøres
følgende endringer:
I
§ 13 overskriften skal lyde:
Fortrinnsrett til ny stilling
§ 13 nr. 6 oppheves.
Nåværende § 13 nr. 7 blir § 13 nr. 6.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar
2009.
III
Ved ikrafttredelse av I gjelder følgende overgangsregler:
1. Den som ved lovendringens ikrafttredelse
har rett til ventelønn, beholder retten til ventelønn etter de regler
som gjelder på tidspunktet for lovendringen.
2. For arbeidstakere i virksomheter som ved særlig lovgivning
er gitt rettigheter etter § 13 nr. 6, kan det i henhold til den
enkelte bestemmelse i slik særlig lovgivning tilstås ventelønn også
etter opphevelse av § 13 nr. 6.
3. Departementet kan bestemme at arbeidstakere i navngitte
statlige virksomheter kan tilstås ventelønn etter opphevelse av
§ 13 nr. 6, likevel ikke slik at ventelønn tilstås for ansatte med
fratredelse senere enn ett år etter endringslovens ikrafttredelse.
4. Tilståelse av ventelønn etter annet og tredje ledd kan
bare skje dersom vilkårene i § 13 nr. 6 er oppfylt.
5. Nærmere regler om ventelønn etter denne bestemmelse kan
fastsettes av Kongen i forskrift.
2. I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres
følgende endringer:
I
§ 20 første ledd bokstav f oppheves.
Nåværende bokstav g blir bokstav f.
§ 24 tredje ledd oppheves.
§ 27 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert medlem.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar
2009.
III
Ved ikrafttredelse av I gjelder følgende overgangsregler:
1. Medlemmer i Statens Pensjonskasse
som ved opphevelse av § 24 tredje ledd har rett til vartpenger etter
denne bestemmelsen, kan motta vartpenger etter de regler som gjelder
ved opphevelsen.
2. Paragraf 20 første ledd bokstav f skal fortsatt gjelde
for dem som har ventelønn etter den tidligere bestemmelsen i lov
4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 og for
dem som har vartpenger etter den tidligere bestemmelsen i 24 tredje
ledd også etter disse bestemmelsenes opphevelse."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke frivillig sektors
og frivillige organisasjoners store betydning for norsk samfunnsliv.
For å gjøre det lettere for disse organisasjoner å rekruttere og
beholde medarbeidere, vil disse medlemmer øke
beløpsgrensene for betaling av arbeidsgiveravgift til hhv. 500 000
kroner pr. organisasjon og 50 000 kroner pr. ansatt. Disse medlemmer fremmer derfor følgende
forslag:
"I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens
eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 500 000 kroner,
og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000 kroner per ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntekståret 2009."
Komiteens medlem fra Venstre viser til
skattereformens mål om et enklere og flatere skattesystem, med tilnærming
av skattesatser mellom arbeid og kapital, og færre fradrag. Dette medlem støtter helhjertet opp om
disse hovedretningslinjer. Antall fradrag bør generelt begrenses,
og fradrag som bare er knyttet til enkeltgrupper uten saklig begrunnelse
må reduseres og etter hvert avskaffes. De mest målrettede fradragene
vil være store bunn- eller minstefradrag som tar høyde for at det
av ulike årsaker finnes utgifter som kan betraktes som utgifter
til inntekts ervervelse, og som dermed ikke skal skattlegges. Mens
det for vanlige lønnsmottakere til dels er tatt høyde for dette,
må selvstendig næringsdrivende dokumentere alle utgifter som går
til fradrag på skattbar inntekt. For svært mange dreier dette seg
om mange småutgifter som må dokumenteres, med den merbelastning
det har i form av tid som går med til denne type unødvendig papirarbeid. Dette medlem foreslår derfor å gi selvstendig
næringsdrivende mulighet til å velge et bunnfradrag på linje med,
og i samme omfang som, vanlige arbeidstageres rett til minstefradrag. Dette medlem viser videre til Dokument
nr. 8:52 (2007–2008) om å innføre rett til et næringsfradrag for
selvstendig næringsdrivende for nærmere beskrivelse og argumentasjon
for forslaget.
Dette medlem viser til at det ikke
har vært mulig for Finansdepartementet å beregne de økonomiske konsekvensene
av forslaget. Sjablonmessig foreslår Venstre derfor å øke bevilgninger
med 50 mill. kroner for å innføre en rett til et slikt fradrag.
Dette medlem fremmer følgende forslag
til endring i skatteloven:
"I
§ 6-31 annet ledd skal lyde:
(2) Det gis minstefradrag i brutto virksomhetsinntekt til selvstendig
næringsdrivende etter § 5-30.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2009."