Etter skatteloven § 6-20 kan arbeidstakere på nærmere vilkår
kreve fradrag for betalt fagforeningskontingent med inntil 3 150
kroner. Aktive yrkesutøvere og næringsdrivende kan få fradrag for
kontingent betalt til visse yrkes- og næringsorganisasjoner med
samme beløp, jf. skatteloven § 6-19.
Som et ledd i regjeringspartienes målsetting om å doble fradraget
fra nivået i 2005, foreslår Regjeringen å øke det maksimale fradraget
for fagforeningskontingent med ytterligere 450 kroner til 3 600
kroner. Forslaget er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2008–2009)
Skatte-, avgifts- og tollvedtak punkt 2.2.5.
Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 6-19 annet
ledd fjerde punktum og § 6-20 fjerde ledd annet punktum. Endringene
foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2009.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter
seg til Regjeringens forslag til endringer i skatteloven § 6-19
annet ledd fjerde punktum.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til endringer i skatteloven
§ 6-20 fjerde ledd annet punktum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen foreslår å øke fradraget for betalt fagforeningskontingent
fra 3 150 kroner til 3 600 kroner. Til tross for økningen utgjør
et slikt fradrag en svært begrenset skattelette for den enkelte,
samtidig som dette fradraget gir merarbeid både for skattyter, arbeidsgiver,
fagforening og ligningskontor. Disse medlemmer går
derfor inn for at dette fradraget fjernes.
Disse medlemmer foreslår følgende
endring om fjerning av fradragsreglene for fagforeningskontingent
i skatteloven:
"I
§ 6-20 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntekståret 2009."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at skattefradraget for fagforeningskontingent
under den rød-grønne regjeringen har økt betydelig mye mer enn andre
fradrags- og beløpsgrenser i skatteloven. Dette innebærer en uakseptabel
forskjellsbehandling av skattytere, og disse medlemmer vil
derfor gå imot forslaget.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag
til endring i skatteloven:
"I
§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Fradrag kan gis med inntil 1 800 kroner eller inntil 2 promille
av samlet utbetalt lønn.
§ 6-20 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig
del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt
for bare en del av året.
II
Endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2009."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at fradraget for fagforeningskontingent er kraftig økt de senere
årene. Dette medlem vil prioritere andre
lettelser innenfor skattesystemet, og går derfor inn for at grensen
for fradrag for fagforeningskontingent justeres med forventet lønnsvekst
fra 2008 til 2009.
Dette medlem fremmer følgende forslag
til endringer i skatteloven:
"I
§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Fradrag kan enten gis med inntil 3 300 kroner eller med inntil
to promille av samlet utbetalt lønn.
§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 3 300 kroner eller med en forholdsmessig
del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt
for bare en del av året.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2009."
Reisefradrag gis til yrkesaktive med reisekostnader som overstiger
en nedre grense, uavhengig av reisemåte. Normale reisekostnader
anses å være inkludert i minstefradraget. Reisefradraget er 1,40
kroner per km (0,70 kroner per km over 35 000 km) i 2008, uavhengig
av faktiske reisekostnader. Nedre grense for å få fradraget er 12 800
kroner. Det gis kun fradrag for den delen av reisekostnadene som
overstiger den nedre grensen.
Regjeringen foreslår å øke kilometersatsen for reiser inntil
35 000 km med 10 øre, til 1,50 kroner per km. Samtidig økes nedre
grense i reisefradraget fra 12 800 kroner til 13 700 kroner, slik
at om lag det samme antall yrkesaktive som tidligere får nyte godt av
reisefradraget. Forslaget er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2008–2009)
Skatte-, avgifts- og tollvedtak punkt 2.2.9.
Det vises til forslag til endring av beløpsgrensen i skatteloven
§ 6-44 første ledd annet punktum. Endringen foreslås å tre i kraft
straks med virkning fra og med inntekståret 2009.
Komiteen slutter seg til
Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 6-44 første ledd
annet punktum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
økningen på 10 øre er et skritt i riktig retning, men ikke mer enn
det. Disse medlemmer viser til at 1,50
kroner fortsatt er langt under kostnadene for bilhold. Disse medlemmer viser ellers til Representantforslag
nr. 136 (2008–2009) om bedre og forenklet firmabilbeskatning der disse medlemmer tar til orde for vesentlige
forbedringer når det gjelder firmabilbeskatning og kilometergodtgjørelse.
Etter skatteloven § 16-10 gis personlig skattyter fradrag i inntektsskatt
og trygdeavgift for innskudd på boligsparekonto når innskuddet skal
brukes til erverv av, eventuelt nedbetaling av gjeld på, egen bolig som
er anskaffet etter at kontrakt om sparing ble inngått. Slikt BSU-fradrag
gis med 20 prosent av innbetalt sparebeløp til og med det inntektsåret
vedkommende fyller 33 år. Innbetalt sparebeløp kan etter gjeldende
regler ikke overstige 15 000 kroner per inntektsår og samlet innbetalt
sparebeløp på kontoen (saldotaket) kan ikke overstige 100 000 kroner.
Regjeringen foreslår at denne ordningen utvides, slik at maksimalt
årlig sparebeløp settes til 20 000 kroner og maksimalt samlet innbetalt
sparebeløp settes til 150 000 kroner. Disse beløpsendringene vil gjelde
ikke bare nye BSU-avtaler, men også tidligere inngåtte avtaler.
Dette omfatter også tilfeller der det gamle saldotaket på 100 000
kroner var nådd og den gamle fradragsretten dermed var oppbrukt
og sparingen avsluttet.
Dersom fradragsretten etter en tidligere avtale er opphørt av
andre grunner, f.eks. alder eller disponering av kontoen, jf. skatteloven
§ 16-10 første ledd siste punktum, vil de nye beløpsgrensene være
uten betydning. Skattyteren har da heller ikke adgang til å inngå
ny BSU-avtale med fradragsrett. Det vises for øvrig til at den egne
boligen som sparemidlene til slutt lovlig kan brukes til, må være
ervervet etter inngåelse av BSU-avtalen. Sparing med fradragsrett
etter en inngått avtale kan imidlertid fortsette etter boligervervet,
med sikte på senere nedbetaling av gjeld på boligen. Disse etablerte
regler for BSU-sparing videreføres.
Forslaget er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak.
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 16-10 tredje
ledd. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2009. Departementet vil gjennomføre en tilsvarende
økning av beløpsgrensen i Finansdepartementets skattelovforskrift
§ 16-10-2.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter
seg til Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 16-10 tredje
ledd.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag til endring
i skatteloven:
"I
§ 16-10 tredje ledd første og andre punktum skal lyde:
Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kroner pr. inntektsår.
Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 200 000
kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre er tilfreds med at Regjeringen nå omsider har etterkommet
et forslag som flere opposisjonspartier har foreslått i en rekke
budsjettbehandlinger, nemlig å heve beløpsgrensene i BSU-ordningen
for å stimulere til økt sparing blant unge i etableringsfasen. Dette
er spesielt viktig i en tid hvor det synes som om det blir vanskeligere
å få fullfinansiert egen bolig. Med høy rente, fortsatt høye boligpriser
og utrygghet i arbeidsmarkedet er det imidlertid nødvendig med ytterligere
forbedringer av ordningen.
Disse medlemmer foreslår å øke det
samlede sparebeløpet fra 100 000 kroner til 200 000 kroner. Det
vises til forslaget ovenfor.
Disse medlemmer viser videre til
forslag og merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) om å
heve fradragsgrensen fra 20 til 28 prosent og fremmer følgende forslag
til endring i skatteloven:
"I
§ 16-10 annet ledd første punktum skal lyde:
Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent av innbetalt
sparebeløp.
II
Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2009."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er
tilfreds med at den rød-grønne regjeringen har fulgt opp forslaget
fra opposisjonspartiene i flere budsjetter på rad om å øke den øvre
grensen for det årlige sparebeløpet til 20 000 kroner. Dette medlem vil imidlertid fordoble
det maksimale årlige sparebeløpet fra 100 000 til 200 000 kroner,
jf. forslaget ovenfor.