2.1 Fradrag for fagforeningskontingent

2.1.1 Sammendrag

Etter skatteloven § 6-20 kan arbeidstakere på nærmere vilkår kreve fradrag for betalt fagforeningskontingent med inntil 3 150 kroner. Aktive yrkesutøvere og næringsdrivende kan få fradrag for kontingent betalt til visse yrkes- og næringsorganisasjoner med samme beløp, jf. skatteloven § 6-19.

Som et ledd i regjeringspartienes målsetting om å doble fradraget fra nivået i 2005, foreslår Regjeringen å øke det maksimale fradraget for fagforeningskontingent med ytterligere 450 kroner til 3 600 kroner. Forslaget er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak punkt 2.2.5.

Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 6-19 annet ledd fjerde punktum og § 6-20 fjerde ledd annet punktum. Endringene foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til endringer i skatteloven § 6-19 annet ledd fjerde punktum.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til endringer i skatteloven § 6-20 fjerde ledd annet punktum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår å øke fradraget for betalt fagforeningskontingent fra 3 150 kroner til 3 600 kroner. Til tross for økningen utgjør et slikt fradrag en svært begrenset skattelette for den enkelte, samtidig som dette fradraget gir merarbeid både for skattyter, arbeidsgiver, fagforening og ligningskontor. Disse medlemmer går derfor inn for at dette fradraget fjernes.

Disse medlemmer foreslår følgende endring om fjerning av fradragsreglene for fagforeningskontingent i skatteloven:

"I

§ 6-20 oppheves.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntekståret 2009."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at skattefradraget for fagforeningskontingent under den rød-grønne regjeringen har økt betydelig mye mer enn andre fradrags- og beløpsgrenser i skatteloven. Dette innebærer en uakseptabel forskjellsbehandling av skattytere, og disse medlemmer vil derfor gå imot forslaget.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag til endring i skatteloven:

"I

§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde:

Fradrag kan gis med inntil 1 800 kroner eller inntil 2 promille av samlet utbetalt lønn.

§ 6-20 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av året.

II

Endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at fradraget for fagforeningskontingent er kraftig økt de senere årene. Dette medlem vil prioritere andre lettelser innenfor skattesystemet, og går derfor inn for at grensen for fradrag for fagforeningskontingent justeres med forventet lønnsvekst fra 2008 til 2009.

Dette medlem fremmer følgende forslag til endringer i skatteloven:

"I

§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde:

Fradrag kan enten gis med inntil 3 300 kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn.

§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Fradrag kan samlet gis med inntil 3 300 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av året.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009."

2.2 Fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted

2.2.1 Sammendrag

Reisefradrag gis til yrkesaktive med reisekostnader som overstiger en nedre grense, uavhengig av reisemåte. Normale reisekostnader anses å være inkludert i minstefradraget. Reisefradraget er 1,40 kroner per km (0,70 kroner per km over 35 000 km) i 2008, uavhengig av faktiske reisekostnader. Nedre grense for å få fradraget er 12 800 kroner. Det gis kun fradrag for den delen av reisekostnadene som overstiger den nedre grensen.

Regjeringen foreslår å øke kilometersatsen for reiser inntil 35 000 km med 10 øre, til 1,50 kroner per km. Samtidig økes nedre grense i reisefradraget fra 12 800 kroner til 13 700 kroner, slik at om lag det samme antall yrkesaktive som tidligere får nyte godt av reisefradraget. Forslaget er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak punkt 2.2.9.

Det vises til forslag til endring av beløpsgrensen i skatteloven § 6-44 første ledd annet punktum. Endringen foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntekståret 2009.

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 6-44 første ledd annet punktum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener økningen på 10 øre er et skritt i riktig retning, men ikke mer enn det. Disse medlemmer viser til at 1,50 kroner fortsatt er langt under kostnadene for bilhold. Disse medlemmer viser ellers til Representantforslag nr. 136 (2008–2009) om bedre og forenklet firmabilbeskatning der disse medlemmer tar til orde for vesentlige forbedringer når det gjelder firmabilbeskatning og kilometergodtgjørelse.

2.3 Skattefradrag ved boligsparing for ungdom (BSU)

2.3.1 Sammendrag

Etter skatteloven § 16-10 gis personlig skattyter fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift for innskudd på boligsparekonto når innskuddet skal brukes til erverv av, eventuelt nedbetaling av gjeld på, egen bolig som er anskaffet etter at kontrakt om sparing ble inngått. Slikt BSU-fradrag gis med 20 prosent av innbetalt sparebeløp til og med det inntektsåret vedkommende fyller 33 år. Innbetalt sparebeløp kan etter gjeldende regler ikke overstige 15 000 kroner per inntektsår og samlet innbetalt sparebeløp på kontoen (saldotaket) kan ikke overstige 100 000 kroner.

Regjeringen foreslår at denne ordningen utvides, slik at maksimalt årlig sparebeløp settes til 20 000 kroner og maksimalt samlet innbetalt sparebeløp settes til 150 000 kroner. Disse beløpsendringene vil gjelde ikke bare nye BSU-avtaler, men også tidligere inngåtte avtaler. Dette omfatter også tilfeller der det gamle saldotaket på 100 000 kroner var nådd og den gamle fradragsretten dermed var oppbrukt og sparingen avsluttet.

Dersom fradragsretten etter en tidligere avtale er opphørt av andre grunner, f.eks. alder eller disponering av kontoen, jf. skatteloven § 16-10 første ledd siste punktum, vil de nye beløpsgrensene være uten betydning. Skattyteren har da heller ikke adgang til å inngå ny BSU-avtale med fradragsrett. Det vises for øvrig til at den egne boligen som sparemidlene til slutt lovlig kan brukes til, må være ervervet etter inngåelse av BSU-avtalen. Sparing med fradragsrett etter en inngått avtale kan imidlertid fortsette etter boligervervet, med sikte på senere nedbetaling av gjeld på boligen. Disse etablerte regler for BSU-sparing videreføres.

Forslaget er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Det vises til forslag til endring i skatteloven § 16-10 tredje ledd. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009. Departementet vil gjennomføre en tilsvarende økning av beløpsgrensen i Finansdepartementets skattelovforskrift § 16-10-2.

2.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 16-10 tredje ledd.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag til endring i skatteloven:

"I

§ 16-10 tredje ledd første og andre punktum skal lyde:

Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 200 000 kroner.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er tilfreds med at Regjeringen nå omsider har etterkommet et forslag som flere opposisjonspartier har foreslått i en rekke budsjettbehandlinger, nemlig å heve beløpsgrensene i BSU-ordningen for å stimulere til økt sparing blant unge i etableringsfasen. Dette er spesielt viktig i en tid hvor det synes som om det blir vanskeligere å få fullfinansiert egen bolig. Med høy rente, fortsatt høye boligpriser og utrygghet i arbeidsmarkedet er det imidlertid nødvendig med ytterligere forbedringer av ordningen.

Disse medlemmer foreslår å øke det samlede sparebeløpet fra 100 000 kroner til 200 000 kroner. Det vises til forslaget ovenfor.

Disse medlemmer viser videre til forslag og merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) om å heve fradragsgrensen fra 20 til 28 prosent og fremmer følgende forslag til endring i skatteloven:

"I

§ 16-10 annet ledd første punktum skal lyde:

Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent av innbetalt sparebeløp.

II

Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er tilfreds med at den rød-grønne regjeringen har fulgt opp forslaget fra opposisjonspartiene i flere budsjetter på rad om å øke den øvre grensen for det årlige sparebeløpet til 20 000 kroner. Dette medlem vil imidlertid fordoble det maksimale årlige sparebeløpet fra 100 000 til 200 000 kroner, jf. forslaget ovenfor.