Et oppdrettsanlegg har likhetstrekk med industrianlegg på land.
Et flertall av oppdrettsanleggene faller imidlertid utenfor eiendomsskattens
virkeområde i dag fordi anleggene er flyttbare og ofte forankres
et stykke ut fra land. Etter departementets vurdering er det uheldig
at avstand til land og måten anleggene forankres på skal være avgjørende
for om anlegget kan pålegges eiendomsskatt eller ikke. På denne
bakgrunn fremmes det forslag om å innføre hjemmel til å beskatte
oppdrettsanlegg uavhengig av om installasjonen er forankret til
land eller til sjøbunnen og er flyttbar.
Forslaget omfatter alle former for oppdrett av marine arter,
som fisk, skjell og skalldyr mv. hvor anlegget for dette ligger
i sjø. Skatteobjektet vil være selve de fysiske installasjonene
i oppdrettsanlegget. Dette inkluderer merder, flytemoduler, fôringsmaskiner
og andre tekniske innretninger, fôringslager, oppholdsrom med kjøkken
og sanitæranlegg, samt anker og lodd mv. til forankring av anlegget.
Som for verk og bruk skal ikke arbeidsmaskiner og tilbehør og ting
som kan settes i klasse med slikt medregnes, med mindre tingen er
en del av selve anlegget. Videre vil tilbehør som båter og annet
løsøre som brukes i driften av anlegget falle utenfor. Det samme
gjelder varelager, herunder fiskebestanden mv. i anlegget.
Ved takseringen av skatteobjektet er det omsetningsverdien på
de ovennevnte fysiske installasjonene som vil ligge til grunn for
verdsettelsen. Det må ses bort fra evt. merverdi på grunn av konsesjon
og varelager. Således er det ikke verdien av anlegget som "going
concern", eller selskapet som sådant som skal verdsettes, men kun
de deler som utgjør det tekniske anlegget.
Etter byskatteloven § 5 skal eiendomsskattetakseringen baseres
på eiendommens beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet. Dette
er momenter som har betydning ved verdsettelse av faste eiendommer, men
som også i en viss grad er anvendelige ved takseringen av oppdrettsanlegg.
Utgangspunktet her må bli den isolerte omsetningsverdien i markedet
for slike tekniske anlegg. Beskaffenheten og anvendeligheten av
selve anlegget vil være av betydning for en kjøper, og dermed påvirke
omsetningsverdien. Lokaliseringen vil også kunne være av betydning
pga. kostnader ved flytting mv., for eksempel ved at et fjerntliggende
anlegg har lavere omsetningsverdi enn et anlegg som ligger nær potensielle
kjøpere i et annenhåndsmarked.
Departementet legger til grunn at frittflytende oppdrettsanlegg
ikke kan anses som "verk og bruk" i eigedomsskattelovas forstand,
jf. punkt 12.1.2 i proposisjonen. Dette begrepet er knyttet til
stedbunden, fast eiendom på land. Etter forslaget vil oppdrettsanlegg
bli likestillet med verk og bruk. Dette forenkler innpassingen i
lovens utskrivingskategorier. Det foreslås at kommunene bare skal
ha adgang til å skrive ut eiendomsskatt på oppdrettsanlegg i den
utstrekning kommunen velger en utskrivingskategori som omfatter
verk og bruk. Dette vil forhindre at eiendomsskatten får karakter
av en særskatt på oppdrettsanlegg. Dersom kommunen utskriver eiendomsskatt, enten
bare på verk og bruk eller i hele kommunen, må den også skrive ut
eiendomsskatt på alle oppdrettsanlegg som kvalifiserer. Velger kommunen
utskriving bare på eiendom og anlegg i bymessig utbygget strøk,
vil verk, bruk og oppdrettsanlegg utenfor disse strøk også falle
utenfor utskrivingen. I kommuner uten verk og bruk, men med oppdrettsanlegg,
kan utskriving skje på disse anleggene alene, eller i hele kommunen,
eller i bymessig utbygget strøk (men da uten oppdrettsanlegg utenfor
disse strøkene). Adgang til utskriving kun på oppdrettsanlegg i
kommuner uten verk og bruk er nødvendig for å oppnå likebehandling.
Eigedomsskattelova fastsetter at "Eigedomsskatt vert skriven
ut på dei faste eigedomane ut frå tilhøva den 1. januar i skatteåret".
Oppdrettsanlegg reiser særskilte problemstillinger i forhold til
dette skjæringstidspunktet når anlegget er flyttbart. Departementet
foreslår at det stilles krav om at anlegget må ha vært lokalisert
i den aktuelle kommunen i mer enn seks måneder i året før skatteåret
for å gi adgang til utskriving av eiendomsskatt. Dette vil sikre
at anlegget har en ikke helt kortvarig tilknytning til den aktuelle
kommunen, og vil hindre at flere kommuner kan beskatte samme anlegg
ett og samme år. Videre vil et slikt krav gi den aktuelle kommunen
tid og anledning til gjennomføring av taksering av anlegget, og
sikkerhet for kostnadene ved dette. Til gjengjeld bør det ikke gjelde
noe krav om lokalisering i kommunen akkurat ved årsskiftet. Et slikt
krav kunne friste til tilpasninger. Verdsettelsen må imidlertid
skje ut fra forholdene ved årsskiftet, uansett anleggets lokalisering
da.
Flytting i løpet av skatteåret, både før og etter den konkrete
skatteutskrivingen for dette året, er uten betydning for årets skatteplikt.
Det samme gjelder for øvrig også skader (verdiforringelse) i løpet
av året, som får skattemessig betydning først fra neste skatteår,
jf. prinsippene i eigedomsskattelova § 9.
Takstene ligger som omtalt ovenfor normalt fast for en periode
på ti år. Departement legger til grunn at det må foretas ny taksering
ved flytting av anlegget til en annen kommune som også ønsker å
skrive ut eiendomsskatt på anlegget. Departementet viser til forslag
til eigedomsskattelova § 4 nytt tredje ledd.
Det er opp til den enkelte kommune å avgjøre om det skal utskrives
eiendomsskatt, og i så fall å fastsette satsen innenfor en øvre
grense og om omsetningsverdien fullt ut eller en andel av denne
skal ligge til grunn (reduksjonsfaktor). Det er derfor ikke mulig
å anslå hvor store kommunenes faktiske inntekter vil bli som følge
av forslaget. Videre er det usikkerhet knyttet til omsetningsverdien
på de ulike anleggene, blant annet ut fra alder og anvendelighet
i et annenhåndsmarked. Det er derfor ikke mulig å anslå hvor store
kommunenes faktiske inntektsøkninger vil bli som følge av forslaget.
Kommunene vil få kostnader til taksering av anleggene. Utgifter
til dette vil påløpe ved innføring av skatt på oppdrettsanlegg,
ved ny alminnelig taksering hvert tiende år, og i forbindelse med
at eksisterende anlegg utvides eller at det etableres nye anlegg
i kommunen. Kommuner som allerede skriver ut eiendomsskatt, vil
kunne gjøre bruk av sitt eksisterende administrative apparat for
taksering, beregning og innkreving av skatten. For kommuner som
innfører eiendomsskatt vil kostnadene til taksering, fastsettelse
og innkreving knyttet til oppdrettsanlegg inngå på lik linje med
de øvrige utgiftene knyttet til utskriving av eiendomsskatt.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks og med
virkning fra og med skatteåret 2009. Eigedomsskattelova § 14 annet
ledd fastsetter at skatten skal "så langt råd er, vera utskriven
før 1. mars i skatteåret". For sen iverksetting eller gjennomføring
av takseringen gir normalt ikke grunnlag for å oversitte fristen
til 1. mars.
Dersom kommunen ikke rekker å gjennomføre taksering og skatteutskriving
for oppdrettsanlegg for skatteåret 2009 i tide, kan utskrivingen
bli ugyldig. For å forhindre dette foreslår departementet en overgangsregel
om at kommuner som skriver ut eiendomsskatt på oppdrettsanlegg i
2009 gis frist for samlet utskriving til utgangen av juni 2009.
For senere år vil fristen i eigedomsskattelova § 14 gjelde.
Departementet vil parallelt med fremleggelsen av forslaget om
eiendomsskatt på oppdrettsanlegg, sende på høring et forslag om
innføring av en grense for hvor langt ut i sjøområdet kommunene
kan skrive ut eiendomsskatt. Det vil her bli foreslått at grensen fastsettes
til grunnlinjene, og at endringen gis virkning fra og med skatteåret
2009. Grunnlinjene trekkes som en rett linje mellom de ytterste
skjær ved lavvann, tvers over fjordmunninger. Grunnlinjene danner
utgangspunkt for å fastslå territorialgrensen og norsk økonomisk
sone.
Gartneri og planteskoler er ofte tilknyttet en landbruksvirksomhet.
Eiendom som er drevet som gårdsbruk eller skogbruk er i dag fritatt
fra eiendomskatt, jf. punkt 12.2.1 i proposisjonen. Departementet
foreslår at gartneri og planteskoler tilknyttet slike landbrukseiendommer
fritas for eiendomsskatt. Selvstendige gartnerier og planteskoler,
uten tilknytning til landbrukseiendom, omfattes ikke av forslaget.
Departementets forslag omfatter landbrukstilknyttet gartneri,
også om det drives kombinert plantedyrking på friland og under glasstak.
Fritaket inkluderer også enkle salgslokaler med lokalt detaljsalg
av gartneriets produkter, herunder salg av andre egenproduserte
landbruksvarer.
Av hensyn til likebehandling av næringsdrivende bør et fritak
for eiendomskatt på gartneri og planteskoler ikke omfatte eiendom
hvor det drives virksomhet som alternativt kan skje gjennom et ordinært butikklokale
eller næringsbygg mv. Ulik beskatning av tilnærmet lik virksomhet
er konkurransevridende, og bør begrenses. Utsalgslokaler tilknyttet
et fritatt gartneri hvor en større del av salgsinntektene stammer
fra salg av annet enn egenproduserte planter og grønnsaker mv. er
derfor ikke omfattet av departementets forslag.
Departementet viser til forslag til endring av eigedomsskattelova
§ 5 bokstav h. Departementet foreslår at endringen trer i kraft
med virkning for skatteåret 2009. Det vises til forslag til ikrafttredelsesbestemmelse.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg
til Regjeringens forslag til eigedomsskattelova § 4 nytt tredje
ledd og endring i eigedomsskattelova § 5 bokstav h.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at disse medlemmer var
sterkt imot å utvide adgangen til å skrive ut eiendomsskatt i hele
kommunen, noe som ble innført av den rød-grønne regjeringen i 2006,
og gjort gjeldende fra 2007. Disse medlemmer er imot
eiendomsskatt og alle forslag som utvider muligheten for kommuner
til å skrive ut eiendomsskatt. Disse medlemmer vil
etter dette stemme for forslaget om utvidet fritak for gartnerier
i loven § 5, men for øvrig imot endringen i § 4 i eigedomsskattelova.