Departementet foreslår å oppheve skattefritakene i skatteloven
§ 2-30 første ledd bokstav h, som omfatter gjensidig brann- og husdyrforsikringsselskaper,
Norsk Hussopp-forsikring Gjensidig, Fiskernes Gjensidige Ulykkestrygdelag,
Sjøtrygdgruppen Gjensidig Skadeforsikringsselskap, Assuranseforeningen
Havfiske - Gjensidig, samt gjensidige sjøforsikringsselskaper
for så vidt og i den utstrekning virksomheten gjelder sjøforsikring
med tilknytning til fiske. Forslaget gis virkning fra inntektsåret
2009. Fra samme tidspunkt foreslås det å oppheve bokstav h nr. 5
om UNI forsikring i den utstrekning virksomheten gjelder brann-
og husdyrforsikring, fordi det i dag ikke er selskaper som omfattes
av bestemmelsen.
Når det gjelder selskaper som omfattes av bestemmelsens bokstav
h nr. 1 og som har levert selvangivelse for inntektsåret 2007, foreslås
skattefritaket opphevet med virkning fra og med 2008.
Bakgrunnen for forslaget er at skattefritakene innebærer en uheldig
konkurransevridning mellom de forsikringsselskaper som er omfattet
av skattefritaket, og de som ikke er det. I tillegg kan reglene være
problematiske på grunn av statsstøtteregelverket etter EØS-avtalen.
Bestemmelsene er dessuten til dels uklare og den opprinnelige begrunnelsen
for fritakene gjør seg ikke lenger gjeldende på samme måte.
En endelig lagmannsrettsdom fra 2001 kan innebære at noen gjensidige
forsikringsselskaper kan ha fritak for skatt for hele sin virksomhet
inklusive brann- og husdyrforsikringsvirksomheten, mens andre vil
bli skattepliktige for hele sin virksomhet inklusive brannforsikringsvirksomheten.
En slik regel skaper en uheldig konkurransevridning mellom foretak
etter om de faller innenfor eller utenfor fritaket. I tillegg vil
en slik lovregel kunne være i strid med statsstøtteregelverket etter
EØS-avtalen.
Departementet har vurdert om det som et alternativ til å oppheve
skattefritaket helt, kan presiseres i lovteksten at fritaket skal
gjelde gjensidige forsikringsselskap for den delen av virksomheten
som gjelder brann- og husdyrforsikring, dvs. slik at en fortolkning
departementet gav uttrykk for i 1987 blir lovfestet. En slik lovregel
vil være problematisk når det gjelder å avgrense inntekt og formue
knyttet til slik virksomhet mot annen forsikringsvirksomhet, som
ikke skal være omfattet av fritaket. Å skille ut inntekter og formue
knyttet til rene brann- og husdyrforsikringer, er komplisert og
kan ikke anses avklart i likningspraksis. Dessuten vil fritaket
fremdeles virke konkurransevridende mot andre forsikringsforetak.
En regel for gjensidige forsikringsselskap med konsesjon fra Kongen
alene kan dessuten være problematisk både ut ifra et alminnelig
krav om likebehandling av samme type virksomhet uavhengig av hvordan
virksomheten er organisert, og ut i fra EØS-avtalens krav om fri
etableringsrett og fri flyt av tjenester.
Det er i dag mange og ulike aktører som tilbyr brann- og/eller
husdyrforsikringer. Også norske aksjeselskap som ikke er omfattet
av fritaket i § 2-30, tilbyr brannforsikring. EØS-avtalen gjør det
dessuten mulig for forsikringsselskap i andre EØS-land, med konsesjon
til å drive slik virksomhet der, å tilby sine tjenester i Norge.
Dette kan gjøres gjennom norske datterselskap, gjennom filial av
det utenlandske selskapet eller som grenseoverskridende virksomhet
i Norge. Verken norsk filial av utenlandsk virksomhet eller grenseoverskridende
virksomhet trenger konsesjon i Norge, dersom selskapet har tilsvarende
konsesjon i hjemlandet (innenfor EØS). Heller ikke utenlandske selskap
som tilbyr sine tjenester her etter nevnte regler, er omfattet av
det aktuelle skattefritaket. Fritaket har følgelig elementer av
særbehandling som kan være vanskelige å forene med kravene etter EØS-avtalen.
Ved innføringen av fritaket for gjensidig brann- og husdyrforsikringsselskaper,
var det få aktører på dette markedet. Begrunnelsen for fritaket
var å gjøre det mulig for selskapene å bygge opp fond, og holde premiene
lave slik at flest mulig kunne forsikre seg. Disse hensynene gjør
seg ikke gjeldende på samme måte i dag. De aktuelle virksomhetene
har gjennom mange år bygd opp fond, slik at behovet for ytterligere
oppbygging av fond for å kunne holde gunstige vilkår for forsikringskundene
ikke lenger er til stede. Behovet for brannforsikring mv. er i dag
alminnelig akseptert og det er ikke nødvendig med skattetiltak for
å sikre at forsikringspremiene blir så lave som mulig. Dette gjelder
også spesialiserte selskaper rettet mot en avgrenset bransje, slik
som forsikringsskapet Skogbrand.
Departementet har vurdert konsekvensene av forslaget i forhold
til kundene og utdeling av overskudd i selskapene. Det er grunn
til å tro at kundene i liten grad vil bli berørt i form av økte
premier. Fjerning av skattefritaket for brann- og husdyrforsikringer
vil føre til økt konkurranse om å tilby denne typen forsikringer
i et marked som har vært dominert av de selskapene som har hatt
fordelen av skattefritaket fram til nå. Dette vil komme forsikringskundene
til gode.
Det eksisterende skattefritaket for brann- og husdyrforsikringsselskap
representerer et unntak fra hovedregelen om at all inntekt skal
beskattes, og bidrar til å redusere skattegrunnlaget. Bredest mulig
skattegrunnlag bidrar til å holde skattesatsene lave, slik at effektivitetstapet
ved skattlegging blir minst mulig. Selv om selskapene i dag deler
ut overskuddskapital til mange formål, bør fordelingen av den normale skattedelen
av selskapsinntekter som hovedregel gjøres etter en mer overordnet
offentlig avveining mellom ulike gode formål.
Departementet mener etter dette at fritaket i skatteloven § 2-30
første ledd bokstav h nr. 1 for gjensidig brann- og husdyrforsikringsselskap
bør oppheves med virkning fra og med inntektsåret 2009. For selskaper
som har levert selvangivelse for inntektsåret 2007, bør opphevelsen
av skattefritaket imidlertid skje allerede fra 2008, jf. Revidert
nasjonalbudsjett, Ot.prp. nr. 59 (2007–2008) kapittel 8. Det vises
til punkt 10.1.5 for en nærmere begrunnelse.
Departementet mener de samme hensynene som taler for en oppheving
av skattefritaket for gjensidige brann- og husdyrforsikringsselskaper,
i det vesentligste også gjør seg gjeldende når det gjelder skattefritakene
for Norsk Hussopp-forsikring Gjensidig, Fiskernes Gjensidige Ulykkestrygdelag,
Sjøtrygdgruppen Gjensidig Skadeforsikringsselskap, Assuranseforeningen
Havfiske Gjensidig og andre gjensidige sjøforsikringsselskaper.
Også disse fritakene kan virke konkurransevridende mellom ulike
forsikringsselskap og være problematiske i forhold til EØS-regelverket
om ulovlig statsstøtte. De opprinnelige hensynene som lå bak skattefritakene
for disse selskapene gjør seg heller ikke for disse selskapene gjeldende
på samme måte i dag. Departementet mener derfor at også skattefritakene
for disse selskapene bør oppheves.
På samme måte som når det gjelder brann- og husdyrforsikringer
er det grunn til å tro at kundene i liten grad vil bli berørt i
form av økte premier. Fjerning av skattefritaket vil føre til økt
konkurranse om å tilby denne typen forsikringer i et marked som
har vært dominert av de selskapene som har hatt glede av skattefritaket
fram til nå, og dette vil komme kundene til gode.
Fritaket i skatteloven § 2-30 første ledd bokstav h nr. 5 for
UNI forsikring i den utstrekning virksomheten gjelder brann- og
husdyrforsikring, er ikke i bruk lenger. Departementet foreslår
at denne bestemmelsen blir opphevet med virkning fra og med inntektsåret
2009.
Det vises til forslag om oppheving av skatteloven § 2-30 første
ledd bokstav h.
Beregning av skattepliktig inntekt, herunder gevinst og tap ved
realisasjon av driftsmidler og beregning av årlige avskrivninger
etter skattelovens alminnelige regler, er basert på eiendelenes
skattemessige verdier. For de fleste selskapene som er omfattet
av dette forslaget er det som følge av skattefriheten ikke etablert
slike skattemessige inngangsverdier. Ved overgang til skatteplikt
må det derfor fastsettes skattemessige inngangsverdier (åpningsbalanser)
for eiendeler som skal inngå ved beregning av inntekten. (Fastsetting
av skattemessige formuesverdier behandles nærmere under punkt 10.5
i proposisjonen.)
For skattepliktige eiere av driftsmidler mv. fastsettes skattemessige
inngangsverdier normalt i forbindelse med ervervet av de enkelte
driftsmidlene. Dette følger av skattelovens hovedprinsipp om at kostprisen
(anskaffelsesverdi) ved ervervet danner grunnlaget for fastsettelsen.
Departementet legger til grunn at det ved innføring av skatteplikt
for gjensidig brann- og husdyrforsikringsselskaper normalt vil være
mulig for selskapene å finne frem og dokumentere for likningsmyndighetene,
eiendelenes historiske kostpris. Alle disse selskapene er regnskapspliktige,
jf. regnskapsloven § 1-2 nr. 5. Skattemessig åpningsbalanse kan
dermed fastsettes på grunnlag av historisk kostpris for driftsmidlene
nedskrevet med de skattemessige avskrivningssatsene som gjelder
for de ulike driftsmidlene.
For enkelte eldre eiendeler kan det være problematisk for selskapene
å fremskaffe tilstrekkelig grunnlag for en fastsetting basert på
historisk kostpris. Det er derfor behov for å ha regler om alternative
grunnlag for åpningsbalansen for disse driftsmidlene der historiske
kostpriser ikke lar seg fremskaffe. Det kan også være tilfelle der
eiendelenes verdi har endret seg siden ervervet og der historisk
kostpris gir et misvisende bilde av hvilke økonomiske innsatsfaktorer
som går inn i det skattepliktige regimet. Dette kan tilsi at det
i stedet for historisk kostpris bør være driftsmidlenes markedsverdi
på overgangstidspunktet som bestemmer inngangsverdien. Departementet
foreslår på denne bakgrunn at skattemessige inngangsverdier som
utgangspunkt settes til historisk kostpris, nedskrevet med de avskrivningssatsene
som gjelder for de ulike driftsmidlene, men at skattyter kan velge
eiendelens markedsverdi på tidspunktet for overgangen til skatteplikt,
forutsatt at det kan føres tilstrekkelig dokumentasjon for dette
for likningsmyndighetene.
Inngangsverdi for aksjer, obligasjoner og andre finansielle eiendeler
settes til markedsverdi.
Det foreslås at departementet gis fullmakt til å gi nærmer regler
til utfylling og gjennomføring av denne overgangsregelen.
Når det gjelder Gjensidige Forsikring BA bemerkes at dette selskapet
hvert år leverer fullstendige likningspapirer. Selskapets skattefrie
andel av formue og inntekt beregnes blant annet som en prosentvis
andel av regnskapskonti hovedsakelig ved bruk av ulike fordelingsnøkler.
For Gjensidige Forsikring BA foreligger det dermed skattemessige
verdier fra tidligere år for alle selskapets eiendeler og forpliktelser,
som kan anvendes/videreføres direkte ved overgang til full skatteplikt.
Det er derfor ikke behov for at dette selskapet og andre selskaper
som har levert selvangivelse for inntektsåret 2007, omfattes av
den foreslåtte overgangsbestemmelsen om fastsetting av skattemessige
inngangsverdier.
Det vises til forslag til overgangsregel vedrørende oppheving
av skatteloven § 2-30 første ledd bokstav h.
Aksjeselskaper er i dag ikke formuesskattepliktig, jf. § 2-36
første ledd bokstav a. Andre selskaper og sammenslutninger, herunder
sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper mv. skal svare formuesskatt
etter de alminnelige reglene. Det særskilte skattefritaket i skatteloven
§ 2-20 første ledd bokstav h for gjensidige brann- og husdyrforsikringsselskaper mv.
omfatter imidlertid også formuesskatten. En opphevelse av skattefritaket
i bestemmelsen som foreslått, vil også medføre plikt til å svare
formuesskatt for selskapet etter de alminnelige regler. Det vil innebære
at det svares formuesskatt til staten, men ikke til kommune og fylkeskommune,
jf. skatteloven § 2-36 annet ledd.
Ved en overgang fra et skattefritt til et skattepliktig regime
må det fastsettes formuesverdier på eiendelene som selskapene eier.
Selskapene som er omfattet av forslaget har normalt flere typer
av eiendeler, herunder fast eiendom/driftsløsøre og finansielle eiendeler
som aksjer, obligasjoner, andre verdipapirer og fordringer.
Ved formuesfastsettelsen må de enkelte eiendelene verdsettes
etter de regler som gjelder for slike eiendeler. Det vises til skatteloven
§ 4-1, som angir at skattepliktig formue fastsettes til omsetningsverdien per
1. januar i likningsåret og takseringsreglenes kapittel 2-1.
Gjensidig forsikringsselskap kan utstede grunnfondsbevis. Verdien
av grunnfondsbevis vil være formueskattepliktig på grunnfondsbeviseierens
hånd. Etter skatteloven § 4-12 femte ledd verdsettes grunnfondsbevis
i sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper mv. til kursverdien
per 1. januar i likningsåret. For å unngå at grunnfondsbeviskapital
formuesbeskattes både hos selskapet og grunnfondsbeviseieren er
grunnfondsbeviskapital i slike selskaper unntatt fra selskapets
skattepliktige formue, jf. skatteloven § 4-2 første ledd bokstav
i.
I Ot.prp. nr. 59 (2007–2008) varslet Regjeringen at en frem mot
budsjettet for 2009 ville vurdere å oppheve skattefritaket i skatteloven
§ 2-30 første ledd bokstav h nr. 1 med virkning fra inntektsåret 2008.
Dette skattefritaket er i dag aktuelt for ca. 20 registrerte foretak
med konsesjon til å drive brann- og husdyrforsikring, herunder Gjensidige
Forsikring BA. Som nevnt over leverer Gjensidige Forsikring BA hvert
år fullstendige likningspapirer. Dette medfører at det vil være
mulig å benytte disse opplysninger, og som vil kunne anvendes/videreføres
direkte ved overgang til full skatteplikt. Selskapet ble dessuten
varslet om at departementet vurderte denne omleggingen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2008. Selv med en overgang fra et
skattefritt til et skattepliktig regime med virkning fra og med
inntektsåret 2008, skulle selskapet ha rimelig tid til å tilrettelegge
prosesser og systemer med hensyn til innrapportering, som skal foretas
i forbindelse med selvangivelsen for 2008. Dette gjelder tilsvarende
for andre gjensidige brann- og husdyrforsikringsselskaper som har
levert selvangivelse for inntektsåret 2007.
Når det gjelder de øvrige gjensidige brann- og husdyrforsikringsselskapene
som er omfattet av skattefritaket i nr. 1, samt selskapene som er
omfattet av bestemmelsens nr. 2 til nr. 4, nemlig Norsk Hussopp-forsikring
Gjensidig, Fiskernes Gjensidige Ulykkestrygdelag, Sjøtrygdgruppen
Gjensidig Skadeforsikringsselskap, Assuranseforeningen Havfiske
- Gjensidig, samt gjensidige sjøforsikringsselskaper i den utstrekning
virksomheten gjelder sjøforsikring med tilknytning til fiske, foreslås
skatteplikten innført med virkning fra og med inntektsåret 2009.
Det samme gjelder opphevelsen av nr. 5.
Forslaget om å innføre skatteplikt for om lag 40 gjensidige forsikringsselskaper
som til nå har vært skattefrie, vil innebære en del administrativt
merarbeid både for selskapene og likningsmyndighetene.
For Gjensidige Forsikring BA spesielt vil opphevingen av skattefritaket
også gi administrative besparelser ved at full skatteplikt medfører
at den kompliserte splittingen av inntekt og formue i en skattepliktig
og en skattefri del som gjøres i dag, opphører. Selskapet er i dag
avhengig av å foreta og rapportere en omfattende fordeling av den
enkelte post mellom skattepliktig og skattefri del. Dette antas
å være en krevende arbeidsoppgave for selskapet, samt at dette er
en kontrollmessig utfordring for likningsmyndigheten. En beregning
av skattepliktig inntekt og formue for hele selskapet under ett
antas dermed å være arbeidsbesparende for begge parter.
Forslaget berører i overkant av 40 selskaper med gjensidig selskapsform,
hvorav Gjensidige Forsikring BA er klart det største. Ca. 20 av
selskapene er mindre, lokale, brann- og husdyrforsikringsselskaper.
De berørte selskapene vil som følge av den foreslåtte lovendringen
betale skatt på overskudd og formuesskatt av hele sin virksomhet.
Den samlede provenyvirkningen av forslaget anslås på usikkert grunnlag
til om lag 360 mill. kroner påløpt i 2008 og 50 mill. kroner påløpt
i 2009. 360 mill. kroner bokføres i 2009 og 50 mill. kroner bokføres
i 2010.
En rekke mindre forsikringsselskaper vil bli berørt av forslaget,
og vil som nevnt måtte levere selvangivelse på linje med annen virksomhet.
De fleste av disse selskapene går med regnskapsmessig overskudd
og vil komme i skatteposisjon som følge av forslaget. Skatt på overskudd
vil ikke påvirke deres evne til å betale ut erstatning til forsikringstagerne, men
kan resultere i lavere avsetninger av et eventuelt overskudd til
for eksempel egenkapital. Egenkapitalandelen i samtlige av de små
selskapene er imidlertid høy, med et gjennomsnitt på nærmere 70
prosent. Til sammenlikning har Gjensidige Forsikring BA en egenkapitalandel
på om lag 35 prosent.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag til opphevelse av skatteloven § 2-30 første ledd bokstav
h, og forslag til overgangsregel XI.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at Regjeringen foreslår å oppheve skattefritaket for gjensidig brann-
og husdyrforsikringsselskap mv. Disse medlemmer mener
at denne endringen ikke er godt begrunnet. Disse
medlemmer ønsker derfor å beholde dagens ordning, og vil stemme
imot opphevelse av skatteloven § 2-30 første ledd bokstav h, og
forslag til overgangsregel XI.