8. Investeringsområde – absolutte plasseringsregler
Høringsinstansene har gitt uttrykk for at spesialfond bør gis flere unntak fra verdipapirfondlovens (vpfl.) regler om krav til fondets investeringsområde og likviditet enn det Kredittilsynet har foreslått. I det følgende vil departementet drøfte dette nærmere i forhold til type investeringsobjekt. Innledningsvis drøftes plasseringsbegrensninger som følge av kravet til likvid plassering av fondets midler.
Verdipapirfondloven § 4-6 stiller krav til likvid plassering av fondets midler. Bestemmelsens første ledd er til hinder for at verdipapirfond kan plassere fondets midler i unoterte finansielle instrumenter. Adgang til å kunne investere i slike unoterte finansielle instrumenter, er sentralt i forhold til begrunnelsen for å åpne for en ny fondskategori, jf. kapittel 5 i proposisjonen. Departementet slutter seg derfor til Kredittilsynets forslag om at vpfl. § 4-6 første ledd ikke skal gjelde for spesialfond. Vpfl. § 4-6 annet ledd utvider adgangen til investering i pengemarkedsinstrumenter i forhold til bestemmelsens første ledd.
Når det foreslås å gjøre unntak for spesialfond fra § 4-6 første ledd, jf. ovenfor, vil bestemmelsene i annet ledd ikke lenger være aktuelle, jf. forslaget § 1-1 nytt annet ledd nr. 2. Vpfl. § 4-6 tredje ledd er til hinder for at verdipapirfond kan investere i unoterte eller ikke garanterte derivater. I likhet med Kredittilsynet legger departementet opp til at spesialfonds plassering i unoterte derivater og derivater med unoterte underliggende skal reguleres nærmere i forskrift om verdipapirfonds handel med derivater, jf. vpfl. § 4-5 første ledd nr. 6. På denne bakgrunn foreslås at § 4-6 ikke skal gjelde overfor spesialfond, jf. forslaget § 1-1 nytt annet ledd nr. 2.
Adgangen for verdipapirfond til å investere fondets midler i andeler i andre verdipapirfond, såkalt fond-i-fond, er regulert i vpfl. § 4-5 tredje ledd. En rekke høringsinstanser anser at spesialfond bør gis større mulighet til å investere i andeler i andre verdipapirfond. Flere av høringsinstansene tar spesielt til orde for at spesialfond skal kunne investere i andeler i andre verdipapirfond uavhengig av om det er opprettet betryggende tilsynsmessig samarbeid mellom Norge og det landet fondet befinner seg i, jf. § 4-5 tredje ledd nr. 1. Kravet til "betryggende tilsyn" innebærer at institusjonen må være underlagt tilsynsregler som tilsynsmyndighetene anser for å svare til EØS-reglene. Norge har, som Kredittilsynet nevner, tilsynssamarbeid med alle EØS-statene og USA. Så fremt det ikke opprettes tilsynssamarbeid med øvrige lands tilsynsmyndigheter, vil ikke spesialfond etter Kredittilsynets forslag kunne investere i fond som er registrert i andre stater enn USA og EØS-statene.
Etter departementets syn er det nødvendig å skille mellom tilsynsmessig samarbeid mellom hjemstaten for det aktuelle fondet og hjemstaten for fondets forvalter/forvaltningsselskap. Etter departementets vurdering bør det opprettholdes et krav om tilsynsmessig samarbeid mellom Norge og forvalters/forvaltningsselskapets hjemstat. De sentrale beslutninger knyttet til forvaltningen av fondet mv. vil utføres av forvalter/forvaltningsselskapet, og det er derfor avgjørende at norske myndigheter har et etablert samarbeid med forvalters tilsynsmyndigheter. Et krav om tilsynssamarbeid med fondets hjemstat, vil etter det opplyste avskjære en rekke fond-i-fond-strukturer fra det norske markedet. Etter departementets vurdering er heller ikke behovet for et slikt tilsynssamarbeid særlig stort, så lenge det er etablert tilsynssamarbeid med forvalters/forvaltningsselskapets hjemstat. Etter en helhetsvurdering vil departementet derfor ikke oppstille et slikt tilsynssamarbeid som vilkår for at fondet kan inngå i porteføljen til et norsk fond-i-fond. Det vises til forslaget § 1-1 annet ledd nr. 1.
Verdipapirfond har kun adgang til å investere i valutatermin- og valutaopsjoner til sikring av valutaeksponering i fondets øvrige plasseringer, jf. vpfl. § 4-5 første ledd nr. 5. Forslaget om å unnta spesialfond fra denne begrensningen, er ikke møtt med innvendinger i høringen. Departementet deler Kredittilsynets oppfatning om at det er behov for å innrømme spesialfond adgang til å investere i slike derivater også uten at formålet er å sikre seg mot valutaeksponering i fondets øvrige plasseringer. Departementet vil fastsette slike regler i forskrift, jf. vpfl. § 4-5 annet ledd.
Flere høringsinstanser foreslår at både spesialfond og verdipapirfond skal kunne investere i kredittderivater. Kredittderivater er finansielle kontrakter som overfører hele eller deler av kredittrisikoen knyttet til lån, obligasjoner eller andre engasjementer som en forsikringskontrakt. Kredittderivater kan benyttes av verdipapirfond både i form av posisjonstagning og ved risikostyring og avlastning av kredittrisiko forbundet med fondets investeringer. Den nye loven om verdipapirhandel, lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel, endrer definisjonen av finansielle instrumenter på visse punkter. Det følger av loven § 2-2 første ledd nr. 4, jf. femte ledd nr. 3, at kredittderivater er å anse som finansielle instrumenter. Forskrift 8. juli 2002 nr. 800 om verdipapirfonds handel med derivater (derivatforskriften) § 1 annet ledd annet punktum, stiller krav om at et derivat må ha et finansielt instrument som nevnt i verdipapirfondloven § 4-5, en finansiell indeks, rente, valuta eller vekslingskurs som underliggende. Spesialfond og verdipapirfond vil således ha adgang til å investere fondets midler i kredittderivater så fremt derivatavtalen har et finansielt instrument som underliggende.
Verdipapirfond kan bare investere i pengemarkedsinstrumenter som normalt handles på pengemarkedet, er likvide og kan verdifastsettes til enhver tid, jf. verdipapirfondloven § 4-5 femte ledd. Kredittilsynets forslag om å opprettholde disse kravene også i forhold til spesialfond, ble i høringen bare møtt med innvendinger fra Norges Bank, som foreslår at det gjøres unntak fra hele § 4-5 for spesialfond. Norges Bank viser til reguleringen av spesialfond i andre land, hvor det synes å være lagt opp til få eller ingen begrensninger i forhold til investeringsområdet for spesialfond. Begrunnelsen er således generell. Kredittilsynet ba særskilt om innspill på om det er behov for å kunne plassere midler i pengemarkedsinstrumenter med svak likviditet. Ingen av høringsinstansene har uttalt seg spesielt om dette spørsmålet.
Tilleggskravet i verdipapirfondloven § 4-5 femte ledd er begrunnet med hensynet til å sikre likviditeten i de investeringene verdipapirfond foretar i pengemarkedsinstrumenter. Departementet har sluttet seg til Kredittilsynets forslag om å unnta spesialfond fra lovens krav til likvid plassering av fondets midler, jf. omtale ovenfor. På denne bakgrunn er det etter departementets vurdering ikke grunn til å opprettholde kravet i vpfl. § 4-5 femte ledd overfor spesialfond, jf. forslaget til § 1-1 nytt annet ledd nr 1. Det innebærer at spesialfond vil kunne investere i øvrige pengemarkedsinstrumenter, jf. forslaget til § 1-1 nytt annet ledd nr. 1.
En rekke høringsinstanser har tatt opp spørsmålet om spesialfond bør kunne investere i andre formuesobjekter enn finansielle instrumenter, herunder fast eiendom. Det vises til at departementet i forskrift vil kunne fastsette at loven helt eller delvis skal gjelde forvaltning av fond som tar sikte på å anskaffe andre formuesobjekter enn finansielle instrumenter, jf. verdipapirfondloven § 1-5.
Flere av høringsinstansene har tatt opp Kredittilsynets omtale i høringsnotatet av verdipapirfonds adgang til å påta seg garantiforpliktelser i forbindelse med emisjoner. Dette spørsmålet er omtalt i proposisjonens kapittel 13.
Komiteen viser til sine merknader under pkt. 4.2.